ÅRSBERETNING.

Transkript

1 ÅRSBERETNING 09

2 Foto: Patrick Wittmann Forsidefoto: Bjørn-Owe Holmberg Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere 2

3 Det nytter Utdanning er selve grunnsteinen for vekst og utvikling innen alle deler av et samfunn. Ettersom utdanning skaper jobbmuligheter og bidrar til en meningsfylt tilværelse for det enkelte individ, er et godt skoletilbud en av de beste former for bistand vi kan gi til unge mennesker. Mange av elevene ved SOS-skolene kommer fra fattige familier i SOS-barnebyenes nærmiljø. Målet er å sikre at de unge får en utdanning og dermed en bedre forutsetning for å hjelpe seg selv og sin familie til et bedre liv. På SOS-skolen i Arusha, Tanzania, får over 100 elever stipend gjennom SOSbarnebyer. Det innebærer at de får dekket alle kostnader ved å gå på skolen, som for eksempel bøker og skoleuniformer. De får også et fast måltid hver dag. George (14) tar imot oss på SOS-skolen i Arusha. På vegne av elevene forteller han: De fleste av oss passet kyr. Foreldrene våre hadde ikke andre ambisjoner for oss enn at vi skulle passe på kyrne. Våre yngre og eldre søstre ble behandlet dårlig. Umiddelbart etter at en Masai-mor hadde født ei jente, ble det betalt medgift. Den fremtidige ektemannen var allerede der, klar til å gifte seg med den unge jenta. Når hun fylte ni år, ble jenta tatt til den kommende ektemannen. Våre søstre led ikke minst på grunn av tvangsekteskap i ung alder. Men takket være muligheten til å gå på skole har vår skjebne med et slag forandret seg. Vi har fått mulighet til å bryte ut av dette livet og forme vår egen fremtid. George har selv en tøff bakgrunn, men er nå blant de fem beste elevene på sitt alderstrinn på skolen. Han tar godt vare på muligheten han har fått gjennom solid utdanning på SOS-skolen. SOS-barnebyer takker alle våre givere for at de også i 2009 har stilt opp slik at George og titusener som han har fått muligheten til å bryte ut av håpløsheten og skape seg en ny fremtid. SOS-barnebyer Svein Grønnern generalsekretær Foto: Seger Erken 3

4 ÅRSREGNSKAP 2009 Aktivitetsregnskap pr alle tall i hele Anskaffelse av midler Tilskudd Offentlig støtte og andre tilskudd Sum tilskudd Innsamlede midler og gaver 4 Fadderbidrag og gaver til fadderbarn Aksjonsinntekter Øremerkede prosjektbidrag Vennebidrag Arv og donasjoner Andre bidrag Sum innsamlede midler og gaver Inntektskapende aktiviteter Salgs- og sponsorinntekter Inntekter til barnebyen i Bergen Sum inntektskapende aktiviteter Finans- og investeringsinntekter Sum anskaffelse av midler Forbruk av midler 2009 TNOK 2008 TNOK Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til formål Til prosjekter Driftskostnader internasjonale og nasjonale program Sum kostnader til formål Administrasjonskostnader Sum forbrukte midler Årets aktivitetsresultat Overført til annen formålskapital Administrasjonsprosent (av forbrukte midler) 1,8 % 2,1 % 7 Formålsprosent (av forbrukte midler) 81,7 % 78,0 % 7 Innsamlingsprosent 82,1 % 77,9 % 7 Note Balanse pr alle tall i hele EIENDELER: Anleggsmidler Inventar. utstyr og eiendommer IT-utstyr Barneby Bergen Leilighet Bergen Sum inventar. utstyr og eiendommer Finansielle anleggsmidler Pensjonsforpliktelser Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler 2009 TNOK Fordringer Andre fordringer Sum kortsiktige fordringer Investeringer Markedsbaserte aksjer/aksjefond Andre plasseringer Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l. Innskudd av fadder-, gaveog prosjektmidler , 13 Sum bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER FORMÅLSKAPITAL, FORPLIKTELSER OG GJELD: 2008 TNOK Note Formålskapital Stiftelseskapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum formålskapital Avsetning til forpliktelser Fadder- og andre bundne midler Avsatt til norskfinansierte prosjekter Prosjektmidler SOS-barnebyer Sum avsetning til forpliktelser Foto: Kaia Means Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld offentlig støtte Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM FORMÅLSKAPITAL. FORPLIKTELSER OG GJELD

5 Styrets beretning 2009 Fortsatt sterk vekst i SOS-barnebyer SOS-barnebyer har også i 2009 kunnet glede seg over en kraftig økning i innsamlede midler. Inntektene var på kr 451,3 mill., en økning fra 2008 på kr 74,6 mill. eller 20 prosent. Med unntak av TV-aksjonsåret 2000, var inntektsøkningen fra 2008 til 2009 den største som SOS-barnebyer noen gang har opplevd. Inngangen til 2009 var preget av stor grad av usikkerhet på grunn av den internasjonale finanskrisen. Den norske kronen var ved forrige årsskifte sterkt svekket mot dollar og euro, som SOS-barnebyers programkostnader blir betalt med. Utover året styrket kronen seg slik at veksten i programkostnadene ble noe mindre enn fryktet. Finanskrisen rammet ulikt i de europeiske landene. I løpet av året har SOS-Norge bidratt ekstraordinært til andre SOS-lands programmer for å sikre den daglige driften av disse. Dette gjelder programmer opprinnelig finansiert av SOS-barnebyer i Sverige og Tyskland. Den økonomiske krisen i Baltikum gjorde det også nødvendig med et ekstraordinært bidrag til SOS-barnebyer Latvia. er det også klare utfordringer på personalsiden, samt når det gjelder å heve kompetanse og kapasitet blant de ansatte. SOS-barnebyers styre mener at dette kan føre til behov for økt støtte til driften av eksisterende programmer i årene som kommer, og at veksten i programmer som innebærer nybygging ikke vil bli like stor som tidligere. En SOS-barneby anno 2009 er ikke det samme som for 10 eller 20 år siden. Selve barnebykonseptet er det samme. Over lang tidsperiode har det imidlertid skjedd en vesentlig styrking av SOS-barnebyers virksomhet i lokalsamfunnet utenfor selve barnebyen. Ikke minst gjelder dette en sterk satsing på familieprogrammer for familier som trenger hjelp til selvhjelp. Denne videreutviklingen ble senest bekreftet på den internasjonale generalforsamlingen til SOS-barnebyer i Alle disse tilleggs- De økonomiske resultatene til SOSbarnebyer Norge i 2009 hadde ikke vært mulig uten bidrag fra faddere og enkeltgivere. Deres støtte har ført til at SOS-Norge har kunnet stå ved sine internasjonale programforpliktelser. Gjennom en mangeårig vekstperiode i SOSbarnebyer Norge har stiftelsen påtatt seg omfattende internasjonale programforpliktelser. I mange av de eksisterende programmene melder seg det nå tilleggsbehov i form av utvidelser og nybygging. I mange prosjektland Foto: Bjørn-Owe Holmberg 5

6 programmene som nå er standard i de fleste barnebyene på verdensbasis, må også ha finansiering. På bakgrunn av dette vedtok styret i 2009 at 30 prosent av fadderbidragene skal benyttes til å finansiere slike programmer internasjonalt. I 2009 ble det rekruttert nye fadderskap, slik at vi ved årsskiftet 2009/2010 hadde fadderskap. Ved forrige årsskifte var tallet fadderskap. Fadderinntektene økte i løpet av 2009 med ca. 10 prosent. I tillegg til inntektene fra det store antall faddere, har SOS-barnebyer Norge givere som bidrar på periodisk basis gjennom alle våre aksjoner. Inntektene fra disse aksjonene var kr 57,8 mill. i 2009, en økning på 8 prosent sammenlignet med Styret har ikke kjennskap til inntrådte forhold i bedømmelsen av regnskapet for Regnskapet for 2009 er avgitt under forutsetning om fortsatt drift. Nøkkeltall for ideelle organisasjoner SOS-barnebyer har i mange år fulgt Innsamlingskontrollen (IK) sine retningslinjer for regnskapsavleggelse ved å utarbeide et aktivitetsregnskap. Fra og med 2007 presenteres regnskapet i henhold til God Regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Den nye standarden stiller blant annet krav til beregning og presentasjon av hvor mye av inntektene som går til formålet og hvor mye som går til administrasjon, både på forbrukte midler og på totale inntekter. Det viser seg imidlertid at det er store forskjeller i hvordan organisasjoner definerer og bokfører inntektene og kostnadene som inngår i beregningene. Offentlige tilskudd har inngått i beregningene, og dette slår ut i et høyere nøkkeltall for de organisasjoner som har en høy andel offentlige inntekter. Et eksempel fra kostnadssiden er bokføring av produksjon og utgivelse av medlemsblad eller tilsvarende. I SOSbarnebyer bokfører vi kostnader knyttet til SOS-magasinet som en kostnad til anskaffelse av midler, mens mange organisasjoner bokfører dette som en formålskostnad. Det er derfor svært vanskelig, om ikke umulig, å sammenligne organisasjonene ved hjelp av slike nøkkeltall. I henhold til den nye regnskapsstandarden bør man i stedet sammenligne hver enkelt organisasjon over tid. SOS-barnebyer er tilhenger av åpenhet og mener det er viktig å synliggjøre både inntekter og kostnader på en god måte. Det er vårt håp at organisasjonene samler seg om en felles forståelse og praktisering av regnskapsstandarden. Nulltoleranse for korrupsjon SOS-barnebyer Norge, så vel som SOS-barnebyer internasjonalt, har nulltoleranse for korrupsjon og arbeider aktivt for å bekjempe dette. SOS-barnebyer Norge har vært en pådriver for utviklingen av nye retningslinjer mot korrupsjon for hele organisasjonen. Arbeid med varslingsplakat, antikorrupsjonsmanual og nye etiske retningslinjer er godt i gang og ferdigstilles våren Bakgrunnen for arbeidet er bevisstheten om at utviklingsprosjekter er spesielt utsatt for korrupsjon. Kvalitetssikring av pengestrømmer er et sentralt oppfølgingspunkt fra SOS-barnebyer Norge sin side. Det ble i 2008 avdekket korrupsjon ved SOS-barnebyers familieprogrammer i Mosambik. SOS-Norge ble gjort kjent med denne saken på bakgrunn av et varsel mottatt på prosjektreise til landet. Saken har blitt håndtert profesjonelt, og de involverte personer er fjernet fra sine stillinger. Midlene som ble misligholdt, er tilbakebetalt til Norad. Denne erfaringen viser at det er svært viktig å følge pengestrømmene. Internasjonal programvirksomhet SOS-barnebyer Norge inngikk en ny femårig rammeavtale med Norad i 2009 og mottok 12 millioner kroner gjennom avtalen det året. En utviklingsstrategi for SOS-barnebyer Norge ble utarbeidet i En sentral aktivitet for organisasjonen har vært å bidra internasjonalt til å heve kvalitet og relevans i SOS-familieprogrammer. Dialog med søsterorganisasjoner om forhold som er viktige for at sårbare familier skal få mest mulig ut av tjenestene SOS-barnebyer leverer, har derfor vært en prioritert oppgave. Kompetansebygging internt på feltene barns rettigheter, kvinner og likestilling, utdanning og helse har også vært sentralt i SOS-barnebyer Norge har lagt vekt på større synlighet i utviklingsdebatten og tilstedeværelse i viktige møter og seminarer i Norad og UD, samt i andre faglige forum. 6

7 Fra Organisasjon for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE) har SOS-barnebyer fått en bevilgning på 1,2 millioner kroner over tre år til et program for enslige mødre i Almaty, Kasakhstan, og på 3 millioner kroner over tre år til SOS-familieprogrammet i Ganja, Aserbajdsjan. Til SOS-barnebyers kompetansesenter for familiebasert omsorg i Murmansk, Russland, fikk vi bevilgning fra Helse- og omsorgsdepartementet på til sammen kroner til to prosjekter; Integrering av funksjonshemmede barn og arbeid for å forebygge rusmisbruk blant barn og unge. På verdensbasis er det nå ca. 200 SOS-barnebyer som har vært i virksomhet i år. De har oppnådd meget gode resultater med barna som er vokst opp her, men disse barnebyene trenger nå en omfattende rehabilitering for å kunne gjøre tilsvarende jobb i år til. SOS-barnebyer Norge har engasjert seg i et rehabiliteringsprogram som foreløpig omfatter seks barnebyer. Programvirksomhet i Norge I 2009 gikk Norges første SOS-barneby inn i sitt andre driftsår. Barnebyen ble offisielt åpnet 24. september Oppmerksomheten rundt åpningen førte til flere søknader fra barnevernet for barn som trengte nye hjem. To foreldrepar flyttet inn i hvert sitt familiehus, og fem av åtte hus er nå åpnet. Ved utgangen av året var det barn i alle de fem hjemmene. PROGRAMOVERSIKT Støtte fra givere, faddere og andre har ført til at SOS-barnebyer Norge i løpet av 2009 kunne igangsette/åpne følgende nye norskfinansierte programmer: Jos, Nigeria SOS-barneby og SOS-familieprogram Bataan, Filippinene SOS-barneby Sylhet, Bangladesh SOS-barneby Pleiku, Vietnam SOS-barneby Fort Portal, Uganda SOS-familieprogram Entebbe, Uganda SOS-medisinsk senter og SOSfamilieprogram Rehabilitering av barnebyer: Mekelle, Etiopia Bucuresti, Romania Bhersaf, Libanon Porto Alegre, Brasil Cali, Colombia 2 familiehus i ny SOS-barneby Medellin, Colombia SOS-familieprogram Almaty, Kazaksthan SOS-familieprogram Ganja, Aserbajdsjan SOS-familieprogram Sidi Moumen (Casablanca), Marokko Utvidelse av SOSfamilieprogram Samarbeid med Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) har blitt styrket gjennom året, og ledelsen i etaten besøkte barnebyen for å bli bedre kjent med omsorgsmodellen. Barneombud Reidar Hjermann var også på besøk og ble svært imponert over tilbudet til Norges første barneby. Næringsliv og organisasjoner I 2009 ble det inngått tre nye avtaler med husbyggere, og flere har besluttet å utvide sitt engasjement. I et år hvor store deler av norsk næringsliv har erfart sviktende resultater, har våre store støttespillere opprettholdt og utvidet sin støtte. SKAGEN, som har vært hovedsamarbeidspartner for SOS-barnebyer Norge siden 2006, ble hovedsamarbeidspartner også for SOS-barnebyer Sverige i Totalt har SOS-barnebyer fem hovedsamarbeidspartnere og 25 husbyggere. Foto: Bjørn-Owe Holmberg 7

8 SOS-barnebyer lanserte SOS-bedriftsfadderskap i 2008, rettet mot små og mellomstore bedrifter. I 2009 fikk vi 41 nye bedriftsfadderskap. En privat stiftelse bidro i 2009 med et meget stort beløp til realisering av flere prosjekter. Hovedsamarbeidspartnere for SOS-barnebyer er: Orkla, Grieg Foundation, Höegh Autoliners, SKAGEN Fondene, Ulstein Group og Wilh. Wilhelmsen. Skoler og barnehager I 2009 samlet rundt 1200 skoler og barnehager over hele landet inn over åtte millioner kroner til SOSbarnebyer. Det er produsert nytt undervisningsmateriell, blant annet film. Antall skoler som har deltatt på Omvendt julekalender, har økt betydelig. Her oppfordres elevene til å gi istedenfor å få. Om lag 4000 russ har i løpet av de tre siste årene samlet inn over fire millioner kroner gjennom Russens humanitæraksjon, og i 2009 ble formålet, SOS-skolen i Livingstone i Zambia, fullfinansiert. Frivillige for SOS-barnebyer I 2009 ble de frivillige for SOS-barnebyer organisert som en formell landsforening, bestående av 17 fylkesforeninger. Disse deltar i den nye ordningen fra Norsk Tipping, Grasrotandelen. Denne ordning ga i 2009 nesten 1 million kroner i tilskudd til fylkesforeningene. De frivillige finansierer til sammen byggingen av 10 familiehus og mange andre SOS-program, og skaper stor synlighet i lokalpressen over hele landet. SOS-barnebyers administrasjon Per var det 48 faste stillinger ved SOSbarnebyers sekretariat i Oslo. Ved forrige årsskifte var det 44 ansatte. i tillegg er det 4 ansatte ved barnebyen i Bergen. Sekretariatet ledes av generalsekretær Svein Grønnern. I henhold til lover og forskrifter fører stiftelsen oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. Sykefraværet for 2009 var 7,92 prosent som tilsvarer dagsverk. SOS-barnebyer er tilsluttet avtalen om et inkluderende arbeidsliv. SOS-barnebyers administrative ledelse består av én mann og fire kvinner. I 2009 opplevde stiftelsen ingen skader eller ulykker. Stiftelsens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Tusen takk Styret ble endret i november Etter at styrets leder Sigbjørn Johnsen ble utnevnt til finansminister og styremedlem Lisbeth Berg-Hansen ble utnevnt til fiskeriminister, trakk de to seg fra styret i SOS-barnebyer. Halvor Stenstadvold ble ny styreleder og Kari Nordheim- Larsen nytt styremedlem. Styret vil uttrykke en stor takk til avtroppende styremedlemmer for deres innsats for SOS-barnebyer ble et helt spesielt og godt år for SOS-barnebyer Norge. Styret vil rette en stor takk til de ansatte for en fremragende innsats. Styret vil takke alle givere, faddere og venner av SOSbarnebyer som sammen med de ansatte har gjort resultatet mulig. Takk også til de frivillige for solid innsats. Oslo, 31. desember 2009 Oslo, 12. april 2010 Halvor Stenstadvold Brit Opjordsmoen Elisabeth Grieg Sissel Berit Hoell Kari Nordheim-Larsen Kari Torske Foto: Bjørn-Owe Holmberg Svein Grønnern generalsekretær 8

9 Norges første SOS-barneby Barnebyen i Bergen tilbyr nye og trygge hjem til barn som ikke kan bo sammen med sin opprinnelige familie. I et nabofellesskap bestående av åtte familiehus og et felleshus, tilbys en trygg oppvekst til barn. Familien er en oppvekstarena som gir barn de beste forutsetningene for god tilpasning og utvikling, og derfor består barnebyen av familiehus med offentlig godkjente fosterforeldre SOS-foreldre. SOS-foreldrene får kontinuerlig veiledning og har et støtteapparat tilgjengelig hver dag. Barnebyen har et unikt tilbud til søsken som gjør at de kan vokse opp sammen eller i nabofamilier. Både hjemmenes fysiske utforming og kapasiteten til SOS-foreldre med sine faste assistenter, gjør det mulig å ta imot søskengrupper. Husene i barnebyen leies av SOSforeldrene, og intensjonen er at barna skal bli boende dersom fosterforeldrene sier opp. Slik kan barna beholde venner, skole, søsken og nærmiljø. Fellesskapet i barnebyen gir mange muligheter for læring og relasjonsbygging for barn og voksne. I felleshuset finnes det gymsal, musikkrom, hobbyrom, kontorer, møterom, kjøkken og samtalerom. Tre leiligheter er tilgjengelige for besøkende. Barnas egen familie ønskes velkommen, og barnebyens støtteapparat og fagpersonell kan bidra til at samværene blir enklere for alle parter. Ettervern viktig Barnebyens intensjon er å kunne tilby hvert enkelt barn gode relasjoner, stabilitet og god omsorg i en familie, og målet er at barna skal utvikle seg og bli selvstendige voksne. All erfaring viser at unge trenger støtte i overgangen til et selvstendig liv. Dette gjelder selvsagt også for barn som har vokst opp utenfor egen familie. Derfor er ettervern en sentral del av tilbudet i barnebyen og gis på individuelt grunnlag så lenge det er behov, også utover barnevernlovens aldersgrense på 23 år. Foto: Bjørn-Owe Holmberg 9

10 Retten til et trygt hjem SOS-barnebyer 60 år Foto: Bjørn-Owe Holmberg 10 hj SOS-barnebyen i Bergen barn le SO arneb y S-b gt Offisiell åpning Samme året som SOS-barnebyer markerte 60 års internasjonal erfaring innen barneomsorg, ble den første barnebyen i Norge offisielt åpnet. Det var en stor milepæl og en minnerik dag for SOS-barnebyer Norge. Seremonien ble til i godt samarbeid med nærmiljøet og andre venner og støttespillere. Åpningen hadde Et trygt hjem for alle barn som hovedbudskap. I Norge ble 60-årsjubileet markert med den offisielle åpningen av SOS-barnebyen i Bergen 24. september. Et try Det er barnevernstjenesten i kommunene som søker SOS-barnebyer om plass til barn som trenger et nytt hjem. I tillegg er det viktig at vårt omsorgstilbud også blir tatt i betraktning når statlige myndigheter hos Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) trenger fosterhjem til barn i Norge. I 2009 markerte SOS-barnebyer 60 års internasjonal erfaring innen barneomsorg. Arbeidet for å gi barn et trygt hjem startet i Østerrike etter andre verdenskrig og drives nå i 132 land. er Så lenge det finnes barn med ulike omsorgsbehov, vil det alltid være plass til ulike tilbud. Barnebyen er først og fremst et supplerende tilbud til andre omsorgstilbud for barn i Norge, spesielt for søskengrupper og barn i alderen fire til ti år. Søsken utover denne alderen får også plass. I hovedsak er tilbudet for barn fra Bergen kommune og Region Vest, men barn fra hele landet tas imot ved behov og kapasitet. l em for a Et tilbud til barn som trenger et nytt hjem, en ny familie og en trygg og stabil oppvekst. Søsken kan fortsette å bo sammen når de må flytte fra sin egen familie. En omsorgsmodell som gir barn og søsken mulighet til å vokse opp sammen og beholde venner, skole og nærmiljø, selv om fosterforeldrene sier opp. En åpen og integrert del av lokalsamfunnet. Ble offisielt åpnet 24. september Ligger i Olsvik, 20 minutter fra Bergen sentrum. Tilbyr et trygt oppvekstmiljø til 32 barn ved full kapasitet.

11 Arbeid med barns rettigheter FNs konvensjon for barns rettigheter legger grunnlaget for alt arbeid SOS-barnebyer gjør. Barns spesielle rett til beskyttelse er uttrykt i konvensjonen, og gir alle barn de samme grunnleggende rettigheter uansett hvem de er og hvor de bor. Konvensjonen bygger på prinsippet om at alle tiltak som angår barn skal være til barnets beste. Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989 og er den FN-konvensjonen som er ratifisert av flest land. SOS-barnebyer er involvert i en rekke nettverk, kampanjer og lobbyarbeid for å kjempe for barns rettigheter. Vi føler et spesielt ansvar for barn som har mistet eller står i fare for å miste sin familie. Nye FN-retningslinjer for barneomsorg utenfor hjemmet I 2004 etterlyste FNs komité for barns rettigheter nye retningslinjer tilpasset barn uten omsorg. Derfor har SOS-barnebyer Internasjonalt ledet et samarbeid med flere internasjonale humanitære organisasjoner og FN-land. Forslaget til nye retningslinjer ble lagt frem og ønsket velkommen av FNs Generalforsamling 20. november, samme dag som Barnekonvensjonen fylte 20 år. FNs retningslinjer for alternativ omsorg vil være et tillegg til dagens Barnekonvensjon og et verktøy for FNs medlemsland for å fokusere mer på verdens mest sårbare barn. Noen eksempler fra retningslinjene er: Å flytte et barn vekk fra biologisk familie er siste utvei. Først skal det settes inn tiltak som gjør familien bedre i stand til å ta vare på barna sine. Dersom flytting er eneste utvei, skal det enkeltes barns behov og situasjon være førende for hva slags hjelp som tilbys. Hvis det er til fordel for barnet, skal det vokse opp i nærheten av biologisk familie slik at kontakt kan opprettholdes. Personer over 18 år skal få tilbud om videre oppfølging (ettervern) ved behov. I alle SOS-barnebyers programmer står rettighetsperspektivet sentralt. Kunnskap om barns rettigheter er ofte begrenset i utviklingsland, og kompetansebygging på feltet prioriteres derfor i programmene. I Uganda arbeides det for eksempel målrettet i SOSfamilieprogrammene med rettighetsopplæring av mødre og andre omsorgspersoner. Økt bevissthet og kunnskap er essensielt for inkludering av marginaliserte grupper av barn og familier i lokalsamfunnene. Et annet eksempel finnes ved SOS-skolene i Nigeria hvor SOS-barnebyer sørger for rettighetsopplæring av lærerne slik at disse kan lære elevene om sine rettigheter. Foto: Patrick Wittmann 11

12 NOTER til aktivitetsregnskap per Note 1. Regnskapsprinsipper Fra og med regnskapsåret 2007 følger SOS-barnebyer god regnskapskikk for ideelle organisasjoner. Dette betyr at årsregnskapet presenteres i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Årsregnskapet består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Note 2. Tilskudd Tilskudd inntektsføres i den periode de er bevilget til. Tilskudd som må tilbakebetales dersom de ikke er brukt, føres fra og med 2007 opp som tilskuddsgjeld, og inntektsføres først når midlene blir brukt. Det er inngått en femårig programavtale med Norad med en ramme på NOK pr. år for perioden Norad, inntektsført gjennom året UD, tilbakebetalt støtte Helse- og omsorgsdepartementet Nordisk Ministerråd Husbanken Norske Kvinners Sanitetsforbund Sum tilskudd: Note 3: Finansposter og avkastning SOS-barnebyers finansforvaltning baserer seg på trygge plasseringer med begrenset risiko. Status for Stiftelsens finansplasseringer pr vises under. Samlet nettoavkastning på finansplasseringer i 2009 er TNOK Resterende beløp er hovedsakelig avkastning på bankinnskudd. Verdi Verdi Aksjefond Banco Humanfond * Pengemarkedsfond Andre plasseringer Sum: * SOS-barnebyer har siden oppstart fått tildelt til sammen TNOK fra dette fondet. Note 4: Anskaffelse av midler Over 90 % av inntektene kommer fra privatmarkedet. Dette inkluderer gaver og bidrag fra næringslivet. Note 5: Kostnader knyttet til anskaffelse av midler Kostnader pr. kostnadsart Endring i % Personalkostnader % Kontor- og felleskostnader (andel husleie. IT etc)* % Markedsføringskostnader % Sum kostnader knyttet til anskaffelse av midler: % * Fordelte felleskostnader Alle felleskostnader er fordelt forholdsmessig basert på antall ansatte i de enkelte ansvarsområder/avdelinger. De kostnader som inngår her er felles kostnader for husleie, IKT, kontorutstyr og rekvisita. Personalkostnader for generalsekretær og avdelinger for økonomi, IT og giverservice er fordelt på samme måte. Note 6: Administrasjonskostnader Endring i % Personalkostnader % Fordelte felleskostnader* % Sum administrasjonskostnader: % 12

13 Note 7: Administrasjonsprosent / formålsprosent / innsamlingsprosent Administrasjonskostnader er direkte kostnader knyttet til avdelinger som ikke driver med inntektsskapende aktiviteter eller aktiviteter for å oppfylle formålet, samt disse avdelingers andel av felleskostnader. Administrasjonsprosent er beregnet som administrasjonskostnader delt på sum forbrukte midler. Formålsprosent er beregnet som kostnader til formål delt på sum forbrukte midler. Innsamlingsprosent er sum innsamlede midler minus kostnader knyttet til innsamling delt på sum innsamlede midler. Note 8: Anleggsmidler IT-utstyr 2009 Anskaffelseskost pr Tilgang pågående delprosjekter 907 Avgang 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger -639 Bokført verdi pr Årets avskrivninger 588 Økonomisk levetid: 5 år Avskrivningsplan: Lineær Investeringen gjelder et omfattende IT-prosjekt (Octopus) bestående av til sammen 8 delprosjekter. I prosjektet inngår bl.a. nye løsninger for Internett, intranett, dokumenstyring, samt programportal. Samtlige delprosjekter er avsluttet i løpet av Eiendom Barneby i Bergen * Leilighet i Bergen Investeringen er vurdert til kostpris redusert for innsamlede midler og offentlig støtte fra Husbanken. Barnebyen avskrives ikke. Kostpris investering Refusjon Husbanken Innsamlede midler til bygging Bokført verdi pr : * Barnebyen ble ferdigstilt i løpet av april 2008 og innflytting startet i 2.kvartal Note 9: Andre fordringer Styret i SOS-barnebyer Norge har vedtatt å yte lån til SOS-barnebyer (SOS Children s Villages) i Canada og USA som et ledd i en internasjonal beslutning om en felles finansieringspool. Pr er det til sammen utlånt TNOK til disse to organisasjoner. Lånene skal tilbakebetales i sin helhet ved at SOS-barnebyer i Canada og USA overtar investerings- og/eller driftsforpliktelser for norskfinansierte prosjekter. Lånene er rentefrie. Note 10: Sperrete/bundne beløp i bank Til dekning av husleie er et beløp på TNOK sperret i bank. Beløp til dekning av skattetrekk står bundet på egen bankkonto. Note 11: Formålskapital Saldo pr. Tilført fra Saldo pr frie midler Stiftelseskapital / Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital (tidl. driftsfond) Sum formålskapital

14 Note 12: Avsetning til forpliktelser Saldo pr. Tilført Brukt Saldo pr i 2009 i Faddermidler Avsatt til norskfinansierte prosjekter Spesielle prosjektbidrag Sum fadder- og prosjektmidler Spesielle prosjekter Stiftelsen har forpliktelser om å dekke årlige driftskostnader for prosjekter som er finansiert i sin helhet av SOSbarnebyer i Norge. I tillegg har man påtatt seg drift av et antall sosialsentere hvorav de fleste er i Afrika. For år 2010 er denne driftsforpliktelse beregnet til ca. 110 mill. kroner. Dette beløpet dekker driften av 176 ulike prosjekter/ programmer. SOS-barnebyers forpliktelser til prosjekter i utlandet er normalt i USD eller EUR. Note 13: Fadderbarnkonti SOS-barnebyer forvalter midler avsatt på egne konti til fordel for navngitte fadderbarn. Samlet beløp innestående på fadderbarnkonti pr var TNOK % Aksjonsinntekter Inntekter % Fadderbidrag Revisors beretning: 5 % Arv og testamentariske gaver 3 % Tilskudd (Offentlig støtte) 15 % Øremerkede prosjektbidrag 3 % Finansinntekter 7 % Andre inntekter Hva inntektene brukes til: 80 % Til prosjekter 2 % Annen formålskapital 16 % Inntektsfremmende tiltak 2 % Administrasjon 14

15 SOS-barnebyers organer Styret Rådgiver Halvor Stenstadvold (leder) Bedriftsrådgiver Brit Opjordsmoen Adm. direktør Elisabeth Grieg Fylkesmann Kari Nordheim-Larsen Rektor Sissel Berit Hoell (frivilliges representant) IT-rådgiver Kari Torske (ansattes representant) Generalsekretær Svein Grønnern Rådet Konsulent Kaci Kullmann Five (leder) Fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl (nestleder) Kommunikasjonsdirektør Cecilie Ditlev-Simonsen SOS-KDI representant Beate Goetzl Stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap) Nestleder for frivillige for SOS-barnebyer Ingrid Steen Malt Adm. direktør Martin Mæland Seniorrådgiver Svein-Erik Rastad Direktør Barbara Thoralfsson Eiendomssjef Torill J. Østrem Sevild Konsulent Anders Krystad Eier i Skagen og styremedlem Tor Dagfinn Veen Valgkomitéen Advokat Ivar Jakobsen Tidl. ekspedisjonssjef Fridtjov Clemet Seniorrådgiver Ingrid Steen Malt Revisor BDO v/statsautorisert revisor Kjetil Rivelsrud Styrets leder Halvor Stenstadvold er medlem av senatet i SOS-barnebyer Internationalt. Han er også et av fem senatsvalgte medlemmer av The Executive Committee (det internasjonale styret). Foto: Kaia Means 15

16 Fakta om SOS-barnebyer SOS-barnebyer har i dag over 2000 prosjekter i 132 land over hele verden. Over én million barn og deres familier får hjelp gjennom SOS-barnebyers arbeid. På verdensbasis består SOS-barnebyer av følgende pr. årsskiftet 2009/2010: SOS-barnebyer for foreldreløse barn: Antall SOS-barnebyer: 508 Antall barn i barnebyene: Antall ungdommer i SOS-ungdomshusene: Prosjekter som forebygger foreldreløshet: Antall SOS-sosialsentre: 566 Antall barn og voksne i familieprogrammene: Utdanningsprosjekter: Antall barn i SOS-barnehagene: Antall elever ved SOS-skolene: Antall elever ved SOS-yrkesskolene: Medisinsk hjelp/nødhjelp: Antall behandlede pasienter ved SOS-medisinske sentre: Antall personer som får hjelp gjennom SOS-nødhjelpsprosjekter: Tallene baserer seg på ferdigstilte prosjekter. Besøksadresse: Mariboesgate 13 Postadresse: Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: sos@sos-barnebyer.no Internett: Kontonr.: Givertelefon: