Først når vi har troen på at barn vil utdanne seg selv når de har frihet, har vi virkelig forstått montessorifilosofien

Transkript

1

2 Velkommen til Villa Snøringsmoen Montessoribarnehage. Barnehagen vår startet opp i august 2002 og vi har siden den gang utviklet oss mye. Dette håper vi gjenspeiler seg i den praksisen vi har i dag. Vi har holdt fast på vårt pedagogiske grunnsyn samtidig som vi hele tiden jobber videre med å utvikle oss som personalgruppe. Gjennom denne årskalenderen, månedsbrev og annen dokumentasjon skal personalet, foreldre, tilsynsmyndigheter og andre interesserte se hva vi står for og hvordan vi jobber. Planene skal si noe om hva vi tenker oss at vi ønsker å legge vekt på, mens dokumentasjonen skal gjenspeile praksisen og hva vi har erfart. Vi ønsker her å si noe om hvordan vi ønsker å jobbe med oppdragelse, omsorg, lek og læring og hvordan vi jobber med de syv fagområdene. Vårt pedagogiske grunnsyn I vårt veksthus skal alle frø spire Ikke så lenge etter at vi startet opp barnehagen samlet vi oss sammen som personalgruppe og jobbet oss fram til en enkel setning som skulle si noe om hva vi ønsket å jobbe for. Gjennom denne korte setningen ser vi for oss at alle, både barn, personalet og foresatte skal være en del av vårt arbeid, vårt veksthus. Vår oppgave som bedrift og enkeltindivider er å gi næring til den enkeltes muligheter og ressurser på en slik måte at det fremmer vekst og utvikling. Vi ønsker at dere som foreldre skal ta del i denne veksten til beste for oss alle, og ikke minst barna deres. Gjennom filosofien til Dr. Maria Montessori og gjennom en løsningsfokusert tilnærming i hverdagen jobber vi med å nå dette målet hver eneste dag. Vår barnehage bygger på Maria Montessori sin pedagogikk og livsfilosofi. Hun startet sin første casa dei Bambini, barnas hus, for over 100 år siden og har utviklet sin pedagogiske tankemåte gjennom arbeid med og observasjon av barn. Gjennom sitt arbeid kom hun fram til noen prinsipper som hun så var viktige for barn og barns læring. Disse er like gjeldende i dag: Selvstendighet og ansvar: alle barn har en rett til å vokse og bli selvstendige, og for at dette skal skje må vi som er rundt barnet gi det mulighet til det, ved at vi kan trekke oss tilbake og la utforskingen og utprøvingen skje. Vår oppgave blir å tilby veiledning og legge til rette for at barna skal klare mest mulig selv. Vi må la barnet få lov til å være med på å ta ansvar for sitt eget liv. Dette må de få lære gjennom egne erfaringer. Maria Montessori mente at målet er selvstendighet. Når barna har oppnådd dette kommer annen læring etter. Frihet: Frihet handler om å kunne velge, velge hva man vil holde på med. Men din egen friheten skal ikke gå ut over andres frihet. Vi må derfor finne balanse mellom vår egen frihet og det å ta hensyn til andres frihet. De rammene vi har i miljøet skal være med å hjelpe til med det. For at barna skal ha en reel frihet og reelle valg tenker vi at de må vite hva de kan velge mellom. Det blir vår oppgave som voksen å presentere det materiellet som finnes i miljøet, så de vet hva det enkelte materiellet er ment til og hvordan det kan brukes. Hva de blir presentert avhenger av barnets alder og utvikling og ikke minst interesse. Tilrettelagt miljø: At miljøet er tilrettelagt er en viktig faktor i barnas læringsprosess. Barn lærer gjennom direkte erfaringer, og dette skal miljøet stimulere til. Tilretteleggingen gjøres i første omgang av den voksne ved at miljøet gåes nøye gjennom for å sjekke at alt er komplett og at det ser innbydende ut. Når barna kommer inn i miljøet må fremdeles den voksne være aktiv i å holde miljøet i orden, men da sammen med barna. Pedagogen må se når nytt materiell skal tilføres, og når noe skal tas ut av miljøet. Tilrettelegging er en evigvarende prosess som følger barnas interesser og utvikling. Miljøet i vår barnehage er fysisk tilrettelagt for barna bl.a ved at vi har stoler og bord i barnas høyde, og at alt materiell ligger i hyller som barna kan komme til. Respekt for barnet: Vi som jobber i barnehagen skal ha en absolutt respekt for barnet, og en tro på barnets iboende muligheter og kompetanse. Vi skal vise respekt for barnas valg, og ha en tro på at barnet vil lære gjennom egne valg og erfaringer. Gjennom at barna får være med å påvirke temaer og innhold, samtidig som vi evaluerer det vi har gjort sammen med de, viser vi en respekt for at barna har kompetanse. Konsentrasjon: Dette var en egenskap Maria Montessori mente var viktigst for barn. Konsentrasjon bygges opp gjennom erfaring og trening. Barna må bli gitt muligheten for å konsentrere seg. Konsentrasjon handler om hele mennesket som er involvert i en aktivitet med tanker, kropp og følelser. I barnehagen har vi dette som et mål i hverdagen, og da hovedsakelig på formiddagen, fra barnet kommer og fram til samling (ca ) I denne tiden foregår det masse godt arbeid, og barn får jobbe og være konsentrert med ulike aktiviteter. Dette er en viktig tid der barna har mulighet for å oppøve seg konsentrasjon, og denne tiden verner vi om. Den voksne må sørge for å bevege seg med rolige bevegelser i miljøet og være der for å hjelpe til når det trengs. Dere foreldre må gjerne ta hensyn til det som skjer inne på avdelingen når dere leverer barna deres eller skal inn for å gi en beskjed. Barns konsentrasjon blir lett brutt, og det kan kreve tid og energi å komme tilbake til samme konsentrasjonsnivå. Først når vi har troen på at barn vil utdanne seg selv når de har frihet, har vi virkelig forstått montessorifilosofien (Clare Healey) meogdu.no // illustrasjon: Fru Steens Bedrifter

3 Barnehagens fokusområder Barnehagen har noen områder som vi har større fokus på enn andre. Det vil si at vi jobber med dette som spesielle temaer. Natur, miljø og markens grøde Ifølge rammeplanen er det et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I det inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen. Barnehagen har de siste årene hatt fokus på avfallssortering, resirkulering og markens grøde. Dette vil vi fortsette å ha som satsingsområde. Barnehagen ønsker å bli mer miljøbevisste, og i samarbeid med foreldre ønsker vi å oppdra barna til å bli miljøbevisste. Vi satser blant annet på: Kildesortering i barnehagen Kompostering av matavfall En egen grønnsakshage som vi kan følge fra tidlig vår og fram til innhøsting. En sommerfuglrestaurant, en hage som tiltrekker seg sommerfugler Så forskjellige blomster til hagen. Vi skal jobbe med miljøvern i et langtidsperspektiv. Det er viktig å huske på at vi må gjenta aktivitetene, da det stadig begynner nye barn, samtidig som vi skal utvikle oss videre. Når vi skal lage ting, for eksempel til jul og påske, er vi opptatt av gjenbrukt og ting vi finner i naturen når vi er på turer. Det kan være blikkbokser, gamle ukeblader og aviser, glass, pappesker, samt kongler, pinner, blader og lignende. Pedagogisk dokumentasjon og vurderingsarbeid Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføring av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. (rammeplanen) Planlegging: I begynnelsen av et barnehageår gjør vi oss noen tanker om hva som skal være hovedtemaet for året som kommer. Vi tar utgangspunkt i de erfaringer vi har gjort oss i tidligere år og de langsiktige planene vi eventuelt har laget oss. Vi lager overordna skisser med hva som er målet, samtidig som vi gir rom for å spesifisere dette når det nærmer seg. Før vi setter i gang med en aktivitet snakker vi i personalet og barnegruppa om hva vi allerede vet om det spesifikke temaet. Med utgangspunkt i dette legges det opp en didaktisk plan for målet med prosjektet/aktiviteten, hva vi skal vektlegge, hvordan det skal gjennomføres, hvilke rammefaktorer /forutsetninger vi skal ta utgangspunkt i og si noe om hva vi ønsker å legge vekt på når vi skal evaluere. I denne fasen av prosjektet skal vi også bestemme oss for hvordan vi skal synliggjøre det som skjer. Gjennom en strukturert arbeidsprosess dokumenterer vi det arbeidet vi gjør og evaluerer underveis og på slutten av et prosjekt. Vi ønsker å ha en kritisk og reflekterende praksis. Barna blir involvert i evalueringen slik at vi kan få deres innspill på hva de har erfart og lært. Det vil selvsagt variere med barnas alder hvor mye de kan være med og gi innspill, og på hvilken måte. Barns erfaringer og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens mål. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldre, kommunen som tilsynsmyndighet og andre interesserte informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen. Det er viktig at vi som barnehage får utarbeidet gode verktøy som brukes systematisk for at dette skal bli synlig. Solsikkebarnehage Vi har vært solsikkebarnehage i flere år. Det vil si at vi er faddere for barn som bor i SOS-barnebyer. Hver avdeling har sitt eget fadderbarn. Villaen har ei jente som heter Ahlam som kommer fra Marokko. Låven har en jente som heter Pendo fra Tanzania og Bambini har en gutt fra Malawi som heter Steven. Hver måned samler vi inn 10 kroner til fadderbarna våre. I forbindelse med FN-dagen 24 oktober, arrangerer vi en fest hvor vi selger lapskaus, kaker, kaffe og saft. Vi selger lodd, hvor dere som foreldre bidrar med gevinster. Alle inntektene går til våre fadderbarn. Som solsikkebarn ønsker vi at barna våre får innblikk i hvordan noen barn lever. Det skal være en glede å hjelpe og vi skal få se at det nytter. For mer informasjon kan dere gå inn på: Helhetlig læringssyn Rammeplanen sier at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Medvirkning handler om at barnets interesser, ønsker, behov og uttrykk skal bli sett, forstått og ivaretatt. Personalet skal være lyttende til det barna formidler, enten det er gjennom det verbale språket, kroppsspråket eller andre uttrykksformer. Vi voksne skal ta imot dette budskapet på en slik måte at barnets integritet blir respektert. Dette gjøres ved å gi barnet oppmerksomhet og bekreftelse på at vi lytter, forstår og handler deretter. Barna skal få konkrete valg og muligheter til å ta stilling til hva de ønsker å holde på med. De skal fritt kunne velge hvilken aktivitet de vil gjøre. Det er derfor viktig at personalet hele tiden viser barna nytt materiell og nye metoder. For hvert nye materiell barnet blir vist utvider de sitt valggrunnlag. Omsorg handler om å dekke barnas behov og gi dem det de trenger for å være trygge, oppleve anerkjennelse, vokse og utvikle seg på alle områder. Personalet skal være lydhøre for det barna formidler og vise en genuin interesse for å forstå og vise at en er der. Vi tror at hvis de voksne er omsorgsfulle ovenfor barna, vil også barna bli omsorgsfulle ovenfor hverandre, noe som igjen er viktig for utviklingen av sosial kompetanse. Vi legger vekt på å legge merke til omsorgsfull adferd hos barn. Vi mener at det du gir oppmerksomhet får du mer av. Vi ønsker derfor å gi mest oppmerksomhet på det barna gjør som er bra for seg selv og gruppen. Oppdragelse handler om hvilke verdier, normer og holdninger vi vil formidle til barna. Vår arbeidssetning i vårt veksthus skal alle frø spire sier noe om hva vi mener er viktig. For å kunne få en god vekst, kreves riktig næring. Hvert enkelt barn trenger særskilt næring. Det er vår oppgave sammen med foreldre å passe på at hvert enkelt barn får det de trenger til å bli trygge, selvstendige mennesker som kan gi omsorg videre til andre i samfunnet. Lek og læring går hånd i hånd. Lek er barnets måte å bearbeide inntrykk og erfaringer på. Gjennom leken bygger barnet sin personlighet. Dette er et stort arbeid og setter i gang store kognitive prosesser. Av den grunn kalte Maria Montessori lek for arbeid. Hun mente at å kalle dette lek, var å undervurdere det arbeidet barnet faktisk gjorde. Når barna bruker materiellet vi har i barnehagen, kaller vi det derfor for å jobbe/arbeide med, istedenfor å leke. Barna har tilbud om ulike typer lek og læringsmuligheter ute og inne. Konsentrasjon er en viktig forutsetning for læring. Ved å arbeide med materiell og aktiviteter de er opptatt av, opparbeider barnet sin konsentrasjonsevne. I barnehagen skal barna få lære det de har lyst til å lære, det skal skje på deres premisser og som aktive deltagere med konkret materiell. De skal få mange erfaringer med det de er opptatt av der og da.

4 De syv fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst. For at barnet skal få utvikle et variert og riktig språk, er det viktig at de voksne er gode samtalepartnere i relasjon med barn. Gjennom vårt kroppsspråk og vår fremtreden, skal barna oppleve at de blir ivaretatt, forstått og respektert. Det er også viktig at vi som voksen tolker barnas kroppsspråk, dette gjelder spesielt de yngste barn som enda ikke har utviklet et talespråk. Vår oppgave er å skape interesse for skriving og lesing. Dette gjøres ved å la barna få positive erfaringer med det skrevne språket, gjennom pekebøker, billedkort, lesebøker, bokstavkort, navnlapper og ting i miljøet. Kropp, bevegelse og helse. Vi tilrettelegger det fysiske miljøet ut fra barna, deres fysiske størrelse, behov for bevegelse og motoriske utvikling. Møblene og materiellet er tilpasset barna. Frihet og plass til bevegelse er spesielt viktig i småbarnsalderen, da det skjer mye med den grovmotoriske utviklingen. Barna trenger plass til å løfte, løpe, hoppe og få kontroll på kroppen. Småbarnsavdelingen et puterom hvor barna kan bære, stable og klatre. Når de skal sove har vi madrasser på gulvet, og til måltid og bordaktiviteter har vi stoler de kan komme seg opp på og ned av ved egen hjelp. På denne måten opplever de mestring, kroppsbeherskelse og selvstendighet i møte med omgivelsene. Vi legger vekt på at barna skal få bruke kroppen og sansene aktivt i møte med aktiviteter og materiell. Dagsrytmen og ukerytmen på avdelingene er lagt opp slik at det veksles mellom aktiviteter inne og ute. Det er rom for hviling og satt av god tid til måltid, hvor vi legger vekt på et sunt kosthold med hjemmelaget mat. Natur, miljø og teknikk. Hver uke hele året og uansett vær, har vi en turdag hvor vi går tur i nærområdet. Vi går tur i skogen, til Vardåsen, ved vannet, til sjøen og i byen. Personalet er gode rollemodeller når det gjelder å ta vare på naturen vi ferdes i. Vi etterlater oss ikke søppel i naturen, men lærer om søppelsortering og vi respekterer planter, dyr og innsekter vi oppdager i naturen. Barna lærer at frukttrær er vare for slitasje på barken og gir oss gode frukter dersom vi tar vare på dem og er forsiktige med dem. Gjennom konkret materiell får barna kunnskaper om ulike årstider, dyr, planter og innsekter med mer. Barna blir kjent med universet, planeter, jordkloden, verdensdeler og land. De får også erfaringer med ulike eksperimenter som magnetsime, ting som flyter og synker og lignende. På turer og i hverdagen tar vi bilder med digitalkamera. Vi bruker bildene i samtaler med barna om det vi har gjort, og de får være med på prosessen med å velge og printe ut bilder. Etikk, religion og filosofi. Etikk er læren om rett og galt. For at denne læringen skal foregå i barnehagen må vi begynne med oss voksne som gode rollemodeller. Hvordan vi tilnærmer oss hverandre, barna og andre som kommer på besøk i miljøet vårt, smitter over på barna. I barnehagen er det barn fra ulike kulturer og med ulik bakgrunn. Alle har krav på å bli møtt på lik linje. Barn har forskjellige interesser på tvers av kjønn. Dette er viktig at vi har fokus på, slik at vi ikke legger føringer på hva slags adferd barn skal ha ut fra kjønn eller kultur. Det skal være en gjensidig respekt og positiv holdning til alle barn og voksne i barnehagen. I hverdagen har vi anledning til å ta tak i konkrete episoder mellom barna om hva som er rett og galt, og konsekvenser av handlinger. Vi bruker også samlingsstunder til tema som vennskap, nestekjærlighet og respekt. Norge har i lange tider vært preget av kristendommen, og dette har også kommet fram i barnehagene. Vi har lange tradisjoner for feiring av jul og påske, og historien bak disse hendelsene ut fra et kristent ståsted. Vi bruker tiden før høytidsdagene på å høre om tradisjonene, og vi har Lucia feiring, grøtfest og er på julegudstjeneste før jul. Filosofi er et av de siste punktene som kom inn i rammeplanen, og skal være del av barnehagehverdagen. I barnehagen skal det være arena der det gis tid og rom for undring og filosofering. Dette kan være i en samlingsstund, men oftest skjer det spontant når barna har noe de lurer på og undrer seg over. Det er ikke slik at vi voksne vet svaret hele tiden, og kanskje finnes det ikke noe fasitsvar, men vi voksne skal likevel møte barnas spørsmål og undring med respekt og interesse. Vi skal også gjøre barna nysgjerrige og vitebegjærlige ved å være inspirerende og gi næring til deres tanker og undring i hverdagen. Kunst, kultur og kreativitet. For å kunne jobbe med sin kreativitet må man først lære seg grunnleggende. Vi legger vekt på at barna skal tilegne seg ferdigheter med ulike redskaper og formingsmateriell før de kan bruke dem til egne utrykk. På Bambini, legger vi stor vekt på at barna har tid og mulighet til å utforske materiell og redskaper som brukes til dette formålet. Det er prosessen som er det viktigste, ikke det ferdige produktet. Barnehagen legger til rette for at barna skal få utrykke seg estetisk. Noe av arbeidet blir hengt opp på veggen, vi har en egen perm til hvert barn hvor vi tar vare på noe av arbeidet, mens resten blir sortert og sendt med hjem. Nærmiljø og samfunn. Barns medvirkning er første steg i forståelse av demokrati i samfunnet. Etter hvert skal barna bli mer kjent med ulike deler av nærmiljøet. Vi har flotte områder som kan benyttes til utflukter, de skal få erfaring med å handle i nærbutikken, låne bøker på biblioteket, eller dra på kino og teaterforestillinger. Barnehagen får hvert år besøk fra tannpleier, og yrkesgrupper som tømrer, rørlegger og elektriker er stadig innom barnehagen på oppdrag. Dette skaper stor nysgjerrighet hos mange av barna. Innen samfunnsmandatet ligger også læring om den norske kulturen. Vi legger vekt på tradisjoner som lucia, jul, påske og 17 mai. I tillegg har vi tradisjon for å markere FN-dagen hvor vi i den forbindelse gir barna innblikk i hvordan mennesker lever i andre land og hvilke rettigheter alle barn har gjennom barnekonvensjonen. Antall, rom og form. Gjennom varierte aktiviteter i barnehagen skal barna få erfare ulike matematiske fenomener. Dette danner grunnlaget for utviklingen av deres matematiske kompetanse. De får erfaring med blant annet volum, sortering, former, tallforståelse og rekkefølge. Antall, rom og form kommer også fram gjennom eventyr, sanger, rim og regler, hverdagsaktiviteter som dekking av bord og andre praktiske aktiviteter. Den voksnes oppgave blir å oppmuntre barnas egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Overgang fra barnehage til skole Alle barnehagene i kommunen deltar i felles kommunale rutiner for førskolebarnas overgang til skolen. Dette inkluderer deltagelse på felles turer for barn som skal på samme skole og skolebesøk på den enkelte skole. Videre er det utarbeidet felles rutiner for videreformidling av opplysninger om barnet til skolen. Disse skrives av barnehagen og gjennomgås med foreldrene på en foreldresamtale på våren. Foreldrene skal godkjenne det som skal sendes videre til skolen Det siste året barna går i barnehage er de med i førskoleklubben. Det rulleres annenhver uke med dramalek på teateret og aktiviteter i barnehagen (evt. utflukter). Her er målet å skape tettere bånd mellom førskolebarna. Samtidig som det er stas for de eldste at de har noe eget, noe å se ekstra frem til. Villa Snøringsmoen på nett: snoringsmoen.squarespace.com

5 søndag 01 AUGUST 2010 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag Planleggingsdag Iver 4 år (låven) Nora 3 år (låven) Den første tiden i barnehagen legger vi vekt på at barna skal bli trygge på hverandre og de voksne som jobber her. Det er mye nytt både i rutiner og materiell. Det blir avholdt foreldremøte denne måneden Eirik 5 år (villa) Sarea 4 år (låven) Vilde 5 år Leo J. (låven) 4 år (villa) Foreldremøte Låven Foreldremøte Bambini Fredrik 1 år (bambini) Foreldremøte Villaen Teodor 3 år (låven) Michael 2 år (bambini) Jorden nærer lite frø Sola modner korn til brød Kjære jord og kjære sol Takk for maten på vårt bord

6 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag 01 Innsamling fadderbarn Daniel 2 år (bambini) Mathilde 5 år (låven) Ella 4 år (låven) Dugnad Dugnad Brannvernsuke Brannøvelse på Villaen Foreldresamtale Bambini Dugnad Elias Peter 5 år (villa) Brannøvelse på Låven og Bambini Brann vernsdag Dugnad SEPTEMBER 2010 Vi har allerede fra august benyttet oss av det naturen har å by oss, og det fortsetter vi med. Vi starter opp med å bli kjent med fadderbarnet vårt som vi har på avdelingen. I begynnelsen av måneden tar barna med seg 10 kroner hver som går til fadderbarnet vårt og landsbyen de bor i. Brannvern i uke Foreldresamtale Bambini Fotografering i Planleggingsdag barnehagen Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen. Han blir så doven og så lat og veldig tjukk i magen. Men den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær, kålrot og persille. Han blir sånn passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille.

7 fredag lørdag søndag OKTOBER 2010 Oktober forbinder vi med høst og FN-dagen. Dette ønsker vi å kombinere med en fest på Sangereid Grendehus. Der selger vi mat, kaker, ting vi har laget og lodd! Alle inntektene går til våre fadderbarn. mandag tirsdag onsdag torsdag Foreldresamtale Villaen Innsamling fadderbarn Foreldresamtale Villaen Foreldresamtale Låven Brannvernskurs for Kristian 5 år (låven) FN-dagen personalet Foreldresamtale Låven Henny 2 år (bambini) Markering FN-dagen på Sangereid Som søsken av jorden, Bror Sol, Søster Vind, står du og jeg sammen med kinn imot kinn. Jeg tar dine hender som rekkes mot meg, du ser mine øyne som smiler mot deg. Mange barn rundt samme bord, mange barn på samme jord, det er vi, det er vi, morgendagens søsken. Mange øyne som kan se, mange munner som kan le, det er vi, det er vi, morgendagens søsken. Mange føtter som kan gå, dit hvor hjelpen trenges nå, det er vi, det er vi, morgendagens søsken. Mange hender vendt mot dem som har mistet sine hjem, det er vi, det er vi, morgendagens søsken. Mange tunger som kan si ord som gjør deg glad og fri, det er vi, det er vi, morgendagens søsken.

8 En er en og to er to Vi hopper i vann, vi triller i sand Zikk zakk, det drypper fra tak Tikk takk, det regner i dag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Innsamling fadderbarn Henrik 4 år (låven) Linnea 4 år (låven) Sara Sofie 3 år (villa) Eirik 3 år (villa) Silke+Stella 6 år (villa) Idun 5 år (låven) NOVEMBER 2010 Vi snakker om trafikksikkerhet og bruk av refleks. Vi blir kjent med Tarkus, et beltedyr. Vi ønsker å ha god tid til juleforberedelser, så vi starter denne måneden. Vi sender julekort og tegninger til fadderbarna.

9 onsdag torsdag fredag lørdag søndag DESEMBER 2010 mandag tirsdag Røykvarslerens dag. Husk Grøtfest for alle barna å bytte batteri hjemme! Tema: Lucia Innsamling fadderbarn Nå handler det om å telle ned og forberede seg til jul. Gjennom julekalender og forskjellige innfallsvinkler får barna vite hvorfor vi feirer jul og forskjellige tradisjoner vi har i forbindelse med jul. Eldar og Vanja oppfordrer alle barna til å sjekke om batteriene i brannvarsleren virker hjemme Luciafest på eteateret Julaften 1. juledag 2. juledag Nyttårsaften Kristoffer 4 år (villa) Svart senker natten seg, i stall og stue. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus, stiger med tente lys, Santa Lucia, Santa Lucia. Natten er mørk og stum, med ett det suser. I alle tyste rom, som vinger bruser. Se, på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Santa Lucia, Santa Lucia. Mørke skal flykte snart, fra fjordens daler. Slik hun et underfullt, ord til oss taler. Dagen skal atter ny, stige av røde sky, Santa Lucia, Santa Lucia.

10 lørdag søndag Nyttårsdag JANUAR 2011 Et kalenderår er over og et nytt er på gang. Vi bruker litt av den første måneden i året på brannvernsopplæring. Vi har lært og lærer fortsatt mye av Eldar og Vanja om det som skjer rundt dem. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag Innsamling fadderbarn Theo 2 år (bambini) Tema: Eldar og Vanja Leon 4 år (villa) Nora 5 år (låven) Planleggingsdag Ane 3 år (bambini) 31 Det snør, det snør, tiddeli bom. Det er det det gjør, tiddeli bom. Nå snør det mye mer enn før, tiddeli bom og huttemei tu. Så kaldt det er, tiddeli bom. Jeg kjenner det her, tiddeli bom. Jeg kjenner det på mine tær, tiddeli bom og huttemei tu.

11 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Alva 6 år (villa) Sigrid Liora 2 år (bambini) 28 Skolens vinterferie Foreldresamtaler Villaen Innsamling fadderbarn Samefolkets Tema: Samer dag. Lilly P. 6 år (villa) Snøkrystaller Snø som faller Snø på trærne Snø på knærne Snø på bakken Au! Snøball midt i nakken FEBRUAR 2011 I februar markeres samenes dag. I den forbindelse skal vi prøve å bli litt bedre kjent med hvordan og hvor samene lever. Vi skal sende bursdagskort til våre fadderbarn Ahlam og Pendo som har bursdag i mars, slik at det kommer frem til Marocco og Tanzania i tide!

12 tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag MARS 2011 Karneval og fastelavn kommer i begynnelsen av mars. Dette forbereder vi oss på og markerer i barnehagen. Det blir satt opp foreldresamtaler og foreldremøte denne måneden. Tidspunkt for foreldremøte kommer senere. mandag Innsamling fadderbarn Pendo - Låvens Karneval Fastelavn fadderbarn har bursdag Fritjof 5 år (låven) Foreldresamtaler Villaen Foreldresamtaler Bambini Barnehagedagen Planleggingsdag Foreldresamtaler Bambini Selma 4 år (låven) Ahlam - Villaens fadderbarn har bursdag Lars 4 år (låven) Foreldresamtaler Låven Hokus og pokus, hei filiokus Troll nedi esken, sover du? Nå skal vi trolle, kaffe og bolle Hei filiokus, kom frem, tjo hei!

13 fredag lørdag søndag APRIL 2011 Det spirer og gror og våren er kommet. Vi forbereder oss til å stelle i hagen og grønnsakshagen. Alle skal så hvert sitt solsikkefrø. I april skal Bambimi sende bursdagskort til Steven, vårt fadderbarn fra Malawi. Han har bursdag i mai. mandag tirsdag onsdag torsdag Innsamling fadderbarn Mira 4 år (villa) Christian Foreldresamtaler Låven 4 år (villa) Kristoffer 2 år (bambini) Eldar og Vanja Eirik 4 år (låven) Brannøvelse på Villaen Palmesøndag - forberedelse til Brannøvelse på Låven Nå er det slutt på bålbrenning brannøvelse og på Bambini på tur! Barnehagen stenger Skjærtorsdag Langfredag 1. påskedag påskedag Mina 5 år (villa) Tobias 6 år (villa) Dugnad Tiril Sofie 3 år (bambini) Dugnad Hysj, kan du høre gresset gro? Hysj, kan du høre en meitemark som lo? Hysj, kan du høre en maur gå forbi? Da skal du vinke med hånden og si: Hei alle insekter, alle små dyr. Dere som kryper og kravler og kryr. Jeg er et menneske og jeg er snill. Bli i min hage så lenge du vil!

14 søndag MAI 2011 I mai har vi den norske najonaldagen som vi lader opp til med fest i barnehagen for alle barna. Vi fortsetter med temaet det spirer og gror. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag Fest og leker i barnehagen Grunnlovsdag Martine 3 år for alle barna Viktoria 2 år (bambini) 01 Arbeidernes dag Innsamling fadderbarn Lasse 2 år (bambini) Dugnad Steven - Dugnad Frigjøringsdag Bambini sitt fadderbarne Saga 2 år har bursdag i morgen (bambini) Uanmeldt brannøvelse denne uken Hvorhen du går i li og fjell, en vinterdag en sommerkveld ved fjord og fossevell. Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær. Møter du landet i trefarvet drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt. Se en hvitstammet bjørk oppi heien, rammer stripen av blåklokker inn mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind. Ja så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått, og det blå ga sin farve til breen, det er Norge i rødt hvitt og blått.

15 onsdag torsdag fredag lørdag søndag Innsamling fadderbarn Kr. Himmelfart Planleggingsdag JUNI 2011 Nå nærmer ferien seg og det blir avslutning for førskolebarn og sommerfest med familie. Vi starter måneden med planleggingsdag i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag. mandag tirsdag Sommerfest i barnehagen Overnatting i barnahagen 1. pinsedag (førskolebarn) pinsedag Filip 3 år (bambini) Olli-August 4 år (villa) Ole 6 år (låven) Sebastian John 4 år (villa) Sebastian 6 år (villa) Sigrid 3 år (bambini) Julie 5 år (villa) Sommer kommer, sommer kommer, sol og regn og latter og sang. Sol og regn og latter hahaha, latter, sol og sang!

16 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Siste barnehagedag Eliza 4 år før ferien (låven) Emilie 4 år (villa) JULI 2011 Barnehagen holder stengt fra juli. Vi starter opp igjen tirsdag 2. august, da vi har planleggingsdag på mandagen. God sommer! Sola er god, sola er toppen. Sola er varm og den bruner på kroppen. Sola som skinner hver morgen for meg. Sola i Lillesand er best syntes jeg!