ARBEIDSBESKRIVELSE...
|
|
- Ingvar Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 2 FORORD Høsten 2008 ble det gjennomført et forprosjekt finansiert av FHF etter et initiativ fra Teknologiforum v/norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes forbund. Prosjektet Fremtidens Autoliner - Teknologi for økt lønnsomhet i Autolineflåten, dokumentert i SINTEF-rapporten SFH80 A93003, hadde som mål å identifisere og initiere utviklingsprosjekter som først og fremst skal kunne bidra til forbedret arbeidsmiljø og økt lønnsomhet i autolineflåten. Det var gjennom samarbeid i prosjektets brukerkonsortium, med representanter fra fiskebåtredere, utstyrsleverandører, bransjeforbund og FoU-institusjon, at det ble utarbeidet en liste over prioriterte prosjekter som skal bidra til bedre arbeidsmiljø om bord og økt lønnsomhet. De 4 prioriterte prosjektene var: 1. Effektivisering av råstoff- og agnlogistikk 2. Kappe/sløyemaskin for lange og brosme 3. Retting/skifting av defekte krok fase 2 4. Dynamisk posisjonering og orientering under draging Prosjektene har en antatt samlet FoU-kostnad på i overkant av 8 mill NOK. Prosjektene er uavhengige og kan finansieres og utføres separat. Det tas sikte på å få prosjektene finansiert gjennom bedriftenes egeninnsats og med støttemidler fra FHF, Innovasjon Norge og/eller Norges forskningsråd. Prosjektet Effektivisering av råstoff- og agnlogistikk er startet og forventes gjennomført i løpet av Prosjektet Kappe/sløyemaskin for lange og brosme, som denne rapporten beskriver, er gjennomført som et forprosjekt finansiert av FHF og skal klargjøre mulighetene for å starte opp med et utviklingsprosjekt i De øvrige prosjektene i den prioriterte listen; Retting/skifting av defekte krok fase 2 og Dynamisk posisjonering og orientering under dragning forventes å starte opp i 2010.
3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MÅLSETNING Overordnet mål for utviklingsprosjektet Mål for innledende fase ARBEIDSBESKRIVELSE Møter og aktiviteter Situasjonsbeskrivelse Linesetting og haling Produksjon på fabrikkdekket Marked Helse, miljø og sikkerhet (HMS) KRAVSPESIFIKASJON HMS Lønnsomhet Hygiene Produktkvalitet Tekniske løsnings- og materialvalg VALG AV TEKNOLOGI Dagens teknologi og ny teknologi Utviklingsplan Finansieringsmodeller OPPSUMMERING ANBEFALING...18 LITTERATURLISTE...19 VEDLEGG...20
4 4 1 INNLEDNING Linefiske utøves på en måte som medfører at fangsten blir brakt om bord under haling hvor en og en fisk avangles lina. Dette gir muligheter for å behandle fangsten på beste mulige måte og medfører at flåtegruppa kan oppnå svært god kvalitet på råstoffet. Gjennom forskningsprosjektet Bunn til Munn er det så langt dokumentert at linefiske etter for eksempel sei er mer bærekraftig ved å være mer miljøvennlig, ressurseffektiv og gir bedre kvalitet enn andre fangstmetoder ( = 371). Autolineflåten har i de siste 10 år gjennomført en betydelig strukturering. Flåtegruppen er redusert fra ca 100 til 35 fartøy (F. dir., 2007). Det er investert mye i kvoter, men fornyelse av flåtegruppen henger etter og behovet for å bygge nye fremtidsretta fartøyer er betydelig. Omfanget av arbeidskrevende og ensformige operasjoner om bord er en trussel for rekrutteringen. Anslagsvis 75 % av de norske landingene av lange (Molva molva, L) og brosme (Brosme brosme, L) kommer fra autolineflåten og for flåten utgjør disse fiskeslagene rundt 25 % av volum og fangstverdi. Total førstehåndsverdi og volum, for disse to artene samlet, var for den norske autolineflåten i 2007 henholdsvis 285 MNOK og ca tonn (F. dir., 2008). I dette tallet inngår også arten blålange (Molva dypterygia, P). Linefisket er, i forhold til garn, juksa og snurrevad, det dominerende fiskeredskapet i fisket etter brosme og lange (Rindahl, 2006). Sløying og hodekapping av lange og brosme foregår i dag manuelt. Det finnes en rekke maskiner for sløying og hodekapping, men maskinene er ikke funksjonell for lange og brosme. Utfordringen er disse artenes variasjon i størrelse og kroppsform, i tillegg til at skinnet er relativt seigt og sterkt noe som gjør fisken tyngre å håndtere. Det manuelle arbeidet må utføres med en skarp kniv og det tar ofte 1 2 år før at en person har lært teknikken fullt ut med sløying og hodekapping (kommentar fra fisker og maskinist Audun Dyb, Loran AS). Når det i tillegg kan være vanskelige værforhold med mye slingring, er dette arbeidet fysisk belastende for mannskapet. Vanskelige arbeidsforhold og manglende teknikk fører ofte til feilkutt som kan redusere verdien på fisken og evt. nedprising av verdifullt biprodukt som for eksempel rogn. Ensformige gjentakende arbeidsoperasjoner med økende krav til effektivitet gir et arbeidsmiljø som få mestrer over lang tid.
5 5 2 MÅLSETNING 2.1 Overordnet mål for utviklingsprosjektet Det overordnede målet med utviklingsprosjektet er å utvikle ny teknologi som reduserer eller fjerner den manuelle håndteringen som utføres under hodekapping og sløying av lange og brosme om bord på autolinefartøyer. Denne teknologien skal; redusere den fysiske arbeidsbelastningen og gi reduksjon i antall slitasjeskader hos mannskapet føre til mer lønnsom og kostnadseffektiv produksjon om bord ved at kvantum produsert brosme og lange per mannskapstime økes bidra til høyere utbytte, reduserte prosesskader og bedret kvalitet på produkter av brosme og lange som gir mulighet for høyere pris i markedet legge til rette for bedre kvalitet på og utnyttelse av innmaten sørge for at produksjon av lange og brosme blir en del av et effektivt logistikksystem om bord for prosessering av råstoff for lager/lasterom. Ved benytte den nye teknologien til også å håndtere andre arter fra linefanget fisk, skal prosjektet bidra til enda mer effektiv produksjon om bord i autolinebåtene. 2.2 Mål for innledende fase Prosjektets mål var å utarbeide et grunnlag for å starte opp med prosjektets hovedfase som er å utvikle valgt teknologi til hodekapping og sløying av lange og brosme om bord på autolinefartøyer. Grunnlaget består i et valg av konseptidé blant flere ideer som er basert på en situasjonsbeskrivelse og definerte krav til teknologien. Det skal også beskrives en eller flere mulige finansieringsmodeller for videreføring av prosjektet til en endelig løsning.
6 6 3 ARBEIDSBESKRIVELSE 3.1 Møter og aktiviteter Det har vært gjennomført flere prosjektmøter i Ålesund og Trondheim som en del av arbeidet med å kartlegge dagen situasjon, utarbeide kravspesifikasjoner, generering av konseptideer og utarbeide prosjektplan for det videre arbeidet. Parallelt med dette har det vært gjennomført intervjuer og oppfølgende telefonsamtaler med fiskebåtredere, fiskere og utstyrsleverandøren for utfyllende informasjon samt søk i ulike faglige kilder og på internett. Det ble også gjennomført et møte med Innovasjon Norge i Ålesund for presentasjon av prosjektet og diskusjon om mulig finansiering av fase to. 3.2 Situasjonsbeskrivelse Linesetting og haling Linefiske etter lange og brosme utføres av båter med ulik størrelse, fra små kystlinebåter til store havgående autolinefartøy (Henriksen et al., 2009). Den norske autolineflåten består hovedsakelig av båter med lengde over 28 meter hvor de fleste er 40 meter og større (fartøygruppe 005, Flere linebåter driver også i kombinasjon med garnfiske etter annen fisk, men lange-/brosmefiske er fortsatt meget viktig for flåten. For tiden er det ingen kvotereguleringer for norske fiskere i norsk sone etter brosme og lange, men innenfor EUs soner er dette fisket kvoteregulert på samme måte som rundt Island og Færøyene (Havets ressurser og miljø, 2009). Autolinebåtene driver et meget effektivt fiske hvor langliner eller linestubber på til sammen ca angler settes med automatisk egning i løpet av 2-4 timer (Karlsen, 1997). Med en avstand på ca. en meter mellom krokene vil settet strekke seg over en lengde på bortimot 10 nautiske mil. Etter noe ventetid hales lina hvor haletiden kan strekke seg over en periode på timer. Line er et passivt fiskeredskap hvor fisken etter at den har gått på agnet og blitt kroket blir trukket om bord en for en under halingen. Haling av lina styres av kortmannen, den personen som står ved siden av linespillet. Når fisken kommer til overflaten er det en risiko for at den faller av lina og dersom det skjer må fisken berges ved at den fanges med høtten (langskaftet klepp). Dette krever god teknikk da klepping kan føre til sår i fiskekjøttet som reduserer kvaliteten. Fisken blir automatisk avanglet lina, bløgget og lagt i utblødningskaret av kortmannen etter hvert som den kommer ombord. Med en halehastighet på meter line per time så er dette en meget krevende, men også viktig jobb for å bevare fiskens kvalitet og ivareta båtens lønnsomhet Produksjon på fabrikkdekket Etter en utblødningstid i bløggekar på normalt mellom 20 og 30 minutter sløyes og hodekappes fisken. For små og mellomstor torsk, sei og hyse gjøres dette maskinelt. Felles for maskinene er at de ikke håndterer store fisker og heller ikke brosme og lange på grunn av størrelsesvariasjoner og kroppsform. Derfor sløyes og hodekappes disse for hånd. Manuell sløying gjøres ved at det skjæres et buksnitt fra kverken og bakover mot og (eventuelt) forbi gattet. Innmaten tas ut og deler av den (rogn og lever) blir enten tatt vare på eller alt blir kastet overbord. Hodet skjæres så av med kniven. Hodene blir ikke tatt vare på og går sammen med innmaten overbord. Det er ingen av dagens maskiner for hodekapping og sløying som er skånsomme nok for innmaten til at den kan ivaretas på en optimal måte (Rubinrapporter nr. 4305/145 og 4206/160). Etter at fisken er sløyd, hodekappet og vasket blir den arts- og størrelsessortert og frosset inn i 25 kg s blokker i
7 7 vertikale platefrysere. Normal innfrysningstid er ca. 3,5 timer og fiskeblokkene blir deretter tatt ut, pakket i gråposer, påsatt etikett og lagt inn i båtens fryserom. For å være i stand til å ta unna fangsten som kommer om bord under halingen (inkludert volumtopper som kan løses ved å bruke buffertanket) er det 2-3 personer som jobber på produksjonsdekket. Med skiftordning for døgnkontinuerlig drift hvor mannskapet arbeider på skift etter for eksempel et (arbeid hvile arbeid hvile osv.) timers system vil de kunne ta unna 8 9 tonn rund vekt av brosme og lange i løpet av timer. Dersom båten også har filetering, er det behov for en ekstra person på fabrikkdekket til dette arbeidet. Det er et fåtall av autolinebåtene som i dag fileterer fisken om bord og faktisk har det i de senere årene, i forhold til ombordprodusert filet, vært en relativ økning i andelen av fryst hel, sløyd og hodekappet fisk levert til landindustrien (Østvik, 2008) Marked Som nevnt leverer autolineflåten i all hovedsak brosme og lange frosset som sløyd og hodekappet i 25 kg s blokk. Prismessig kom lange (NOK 15,07/kg) bedre ut enn brosme (NOK 9,19/kg) i gjennomsnittlig førstehåndsverdi i Prisnivået og forskjellen mellom de to artene har vært noenlunde stabil, de siste 10 år (F. dir., 2008). 95 % av fangstene har norske kjøpere som produserer klippfisk og saltfisk. Forholdsvis høye priser betales for linefanget fisk på grunn av forutsigbarhet og høy kvalitet. Fiskeindustrien ønsker også større andel linefanget fisk (Henriksen et al., 2009), men det er usikkert om det er mulig å øke fangstvolumene i særlig stor grad. Fangstene av brosme og lange fra 1990-tallet og frem til i dag har vært relativt stabile. Imidlertid er nivået ca. 70 % av fangstene på 1970-tallet (Havets ressurser og miljø, 2009). Når det gjelder biprodukter så betales det gode priser for uskadet langerogn. Pris til fisker kan variere fra NOK 50 til 120 per kg og prisen på langelever ligger normalt mellom NOK 7 12 per kg. Lever av brosme er ikke attraktivt i dag og rogn selges som industrirogn til NOK per kilo (fisker og maskinist Audun Dyb, Loran AS). Det bør ligge et potensial i å utnytte en større andel av innmat med høy kvalitet (som råstoff til å produsere høyverdige marine ingredienser jfr. RUBIN-rapporten 4305/ ) fra linefanget lange og brosme. I RUBINS rapport nr 4206/160 (2008) pekes det på behovet for å få til et mer effektivt system for sløying om bord som tar vare på kvaliteten på hovedprodukt og biprodukter. Det ble også kommentert at lagring av store volum biprodukter kan være en utfordring Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I SINTEF-rapporten fra forprosjektet Fremtidens autoliner teknologi for økt lønnsomhet ( 837&gid=1) ble det pekt på behovet for å redusere belastende og ensidige arbeidsoperasjoner ombord. Næringen ønsker å prioritere prosjekter som skal bedre arbeidssituasjonen for mannskapet ombord på autolinebåter for å gjøre dette til en mer attraktiv arbeidsplass og, i konkurranse med andre jobber, sikre fremtidig rekruttering. Vi har ikke funnet offisielle statistikker som sier noe om omfanget av belastning ved de manuelle arbeidsoperasjonene som er knyttet til sløying og hodekapping av brosme og lange. Det finnes ikke data på dette nivået (avdelingsleder Webjørn Barstad, Fiskebåtredernes forbund, 2009, [pers. med.]). Det er gjennomført HMS-undersøkelser om bord på autolinebåter, for eksempel Aasjord et al. (2004 og 2005), som dokumenterer de fysiske arbeidsforholdene. Undersøkelsene går hovedsakelig på risikofaktorer for ulykker om bord, støy, lysforhold og sikkerhetstiltak i den forbindelse. Det blir samtidig hevdet fra næringen, også i forbindelse med det ovennevnte
8 forprosjekt, at mannskapet ofte sliter med belastningsskader i skuldre, albuer, håndledd, rygg og kne i tillegg til kroniske senebetennelser. 8
9 9 4 KRAVSPESIFIKASJON Beskrivelsen av dagens produksjon av brosme og lange viser at det er et betydelig manuelt arbeid. Det er fysisk krevende, tungt og fordrer gode teknikker for å greie å ta unna fangsten som kommer om bord i ujevnt tempo og gjerne opp i et antall på fisk i løpet av ett hal. For å utvikle ny teknologi som utfører mesteparten av det manuelle arbeidet med brosme og lange er det nødvendig å sette krav til denne teknologien på flere områder. 4.1 HMS Det er en forutsetning at ny teknologi som sløyer og hodekapper brosme og lange har tildekket alle bevegelige deler som kan forårsake personskade og at nødvendige nødstoppsbrytere og andre sikkerhetsinnretninger er installert. Det skal ikke være mulig for uautorisert personell å betjene utstyret når sikkerhetsinnretninger ikke er koblet inn eller er ute av drift. Den nye maskinen skal ha et ergonomisk design som ved betjening ikke gir mer fysisk belastning enn andre sammenliknbare maskiner som er på markedet i dag. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne statistikk over langtidsskade og tilhørende sykefravær som eventuelt skyldes og ved det sier noe om den fysiske belastningen det er å manuelt sløye og hodekappe brosme og lange. Det skal dokumenteres, etter installasjon av prototyp med fullskala kapasitet som har fjernet de manuelle operasjonene, i hvor stor grad denne fysiske belastningen er eliminert. Støynivået på utstyret skal tilfredsstille de krav som er definert på dette området. 4.2 Lønnsomhet Totallønnsomhet er påvirket av flere faktorer, men i denne sammenheng er det drifts, vedlikeholds- og arbeidskostnadenes påvirkning på lønnsomheten som det fokuseres på. Disse er; Vedlikeholdskostnader og levetid Maskinkapasitet, antall fisk per tidsenhet Antall personer for betjening av utstyret Utbytteprosent, andel av råstoffet som kan omsettes som fullverdig produkt Utstyrets vedlikeholdskostnader og levetid for utstyret skal være på et nivå som er minst like bra som det som leveres til markedet i dag. Generelt sett er det for denne type maskiner et krevende vedlikehold på grunn av et tøft miljø ombord noe som skyldes korrosivt sjøvann. Kniver og andre bevegelige deler slites på grunn av fisk som i perioder kan ha en del sand i innmaten, i tillegg til fiskekroker som sitter igjen i fisken. Det er et krav at maskinkapasitet er så høy at hele fangsten blir prosessert innen rimelig tid. Det vil under maksimal fangsting komme ombord ca. 40 fisk per minutt, men volumtopper må løses ved bruk av ulike buffere. Ut fra antall fisk som normalt hales ombord i løpet av ett døgn anses det som tilstrekkelig at maskinen tar unna minimum 20 fisk i minuttet. Det er omtrent samme kapasiteten som maskiner for andre fiskeslag har, med de samme arbeidsoppgavene (hodekapping og sløying) og som kan betjenes av en person. I dag utfører 2 3 personer det manuelle arbeidet for brosme og lange, som består i å sløye, hodekappe, vaske og fylle fisk i platefryseren, samtidig må andre fiskeslag som kommer om bord også håndteres. Det forutsettes at nytt utstyr som sløyer og hodekapper brosme og lange betjenes av en person. Derved skal den nye teknologien kunne frigjøre en person som kan bidra til å øke kapasiteten i antall kilo sløyd og hodekappet brosme og lange per arbeidstime med om lag 50 %.
10 10 I en situasjon hvor det blir knapphet på råstoff vil utbytteprosenten, det vil si andelen av råstoffet som kan selges til beste pris, ha betydning for lønnsomheten gitt at andre forhold er like. Figur 4.1 viser et eksempel på et hodekapp som etterlater minimalt med fiskekjøtt på hodet. Eksemplet viser at også ørebeina følger hodet, noe som er aktuelt ved egen filetproduksjon ombord. Figur 4.1; Eksempel på kappet torskehode med ørebein, minimale rester av fiskekjøtt fra filetdelen. ( ) I den grad det er mulig å øke utbyttet, uten at det går på bekostning av kapasitet og kvalitet, skal dette vektlegges under design og konstruksjon av ny teknologi. Kravet er at utstyret ikke skal gi dårligere utbytte enn det som tilsvarende teknologi for annen fisk gir. Det tas sikte på at ny teknologi skal gi muligheten til å velge om ørebeina skal kuttes av sammen med hodet eller ikke. 4.3 Hygiene Hygienisk design på produksjonsutstyr betyr at utstyret ikke forurenser produktene ved enten å tilføre uønskede og skadelige stoffer/kjemikalier fra utstyret eller at det oppstår rekontaminering fra biologiske rester som avsettes på utstyret under prosessering. Utstyret skal være designet slik at det skal være mulig, under rutinemessig renhold, å komme til på en effektiv måte på alle plasser hvor det er mulighet for at fiskerester kan samle seg og skape grobunn for bakterievekst. Dette skal bidra til at tilfredsstillende matvaretrygghet opprettholdes. Figur 4.2 viser et eksempel på utstyr som har vært i bruk ombord for hodekapping og sløying av fisk og viser hvor ille det kan være. Her er det stor sannsynlighet for at rester av smøreolje faller ned på fisken sammen med forurenset vann som har samlet seg opp etter vasking/spyling.
11 11 Figur 4.2; Del av en hodekapper- og sløyemaskin for produksjon ombord. (Foto: Leif Grimsmo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 2009) 4.4 Produktkvalitet Produktkvalitet i denne forbindelse menes den kvaliteten som oppnås på sluttproduktet av brosme og lange. Det vil si: Riktig sløyesnitt Skånsom håndtering for best mulig ivaretaking av innmat Optimalt hodekutt Lavt totaltinnhold av bakterier Ved dagens prosess hvor brosme og lange sløyes manuelt vil mannskapets dyktighet i bruk av kniv være avgjørende for om det blir feilskjær eller ikke. Riktig sløyesnitt på hver eneste fisk er et mål med den nye maskinen. Sammen med en skånsom håndtering av fisken før og under sløying skal det bidra til å legge til rette for optimal utnyttelse av hele innmaten. En viktig forutsetning for trygg mat og lengst mulig holdbarhet er gode hygieneforhold. 4.5 Tekniske løsnings- og materialvalg Det er en vesentlig fordel om teknologien som skal utvikles kan utføre sløying og hodekapping i en og samme enhet. Dette vil redusere utstyrets plassbehov og øker muligheten for installasjon i eksisterende produksjonslayout. I tillegg unngås å benytte en ekstra person til innmating. I det tøffe produksjonsmiljøet ombord, på grunn av et vått og korrosivt miljø, vil valg av materialer for det maskinelle utstyret bli viktig. Kunnskap om ulike materialers motstand mot korrosjon, spesielt i kombinasjon med andre metallegeringer, er nødvendig. Ved bruk av maskinsyn i forbindelse med sløying og hodekapping kan det være nødvendig å skjerme kameralinser og sensorer som er følsomme for søl av vann og partikler. Elektriske komponenter og koblinger må ha nødvendig kapslingsgrad/tetningsgrad (IP-grad - International Protection, IEC 60529). Materialvalg er også en viktig del av et godt hygienisk design på utstyret.
12 12 Figur 4.3 viser et eksempel på en del av en maskin som har stått i produksjon ombord på en fiskebåt. Det er tydelig at maskindelen (vist med hvit pil) som er laget i aluminium er kraftig angrepet. Skader av denne type kan etter hvert bidra til havari og produksjonsstopp. Figur 4.3; Maskindel i aluminium som har fått skade etter korrosjon. (Foto: Leif Grimsmo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 2009)
13 13 5 VALG AV TEKNOLOGI 5.1 Dagens teknologi og ny teknologi Det fins en rekke maskiner fra ulike leverandører som sløyer og hodekapper hvitfisk for bruk ombord på fiskefartøy. På autolinebåter er det i hovedsak maskiner fra Baader Food Processing Machinery, Tyskland ( som brukes til sløying og hodekapping av små og mellomstor torsk, sei og hyse. Men også maskiner fra KM Fish Machinery, Danmark (sløyemaskin, og Breivik Mekaniske Verksted (hodekapper, er i bruk. Prinsippene for de ulike maskinløsningene er gjennomgått og vurdert i prosjektet og i overveiende grad er det roterende knivblad som brukes til å lage sløyesnittet i buken på fisken. Deretter blir innmaten fjernet. Figur 5.1 viser prinsippet i en KM. Mark 5 sløyemaskin fra KM Fish Machinery, et prinsipp som flere utstyrsleverandører har. Fisken ligger på ryggen med sporden først i fartsretningen. Buken åpnes ovenifra med et roterende (dobbelt) knivsett. Knivene sørger samtidig for å dra ut innmaten og en nylonbørste børster til slutt bukhulen ren for slorester. Alternativt brukes vakuumsug eller ved hjelp av tyngdekraft etter at innmatens feste blir skåret over under sløying og hodekapping. Disse teknologiene gjør det umulig å bevare innmaten hel. Ødeleggelse/mosing av innmaten fører til at nedbrytende enzymer blir frigjort og forringelsen av råstoffet starter umiddelbart. Figur 5.1; KM. Mark 5 sløyemaskin ( ) Hodekapping varierer mellom kapping med eller uten ørebein og med ulike skjæresnitt ( japankutt, U- eller V-kutt) avhengig av kundekrav eller hva fisken skal brukes til etterpå, filet eller klipp-/saltfisk.
14 14 I prosessen med å generere ideer til løsninger på utfordringene med å sløye og hodekappe brosme og lange maskinelt, samt å legge forholdene til rette for en bedre håndtering av innmaten, ble alle de eksisterende teknologiske prinsippene gjennomgått og vurdert. Med dette som basis er det utviklet et sett med nye ideer over løsninger som skal utføre oppgavene. Oppgavene er kompliserte, men det skal utvikles en helt ny metode for sløying hvor hodekapping blir en integrert del av utstyret og fisken skal prosesseres på en slik måte at det muliggjør skånsom håndtering av innmaten. Det er en ambisjon at løsningen skal kunne brukes på også andre fiskeslag enn brosme og lange. Ideene er helt nye og på grunn av at det foreligger mulige patenterbare løsninger, kan ikke disse presenteres i denne rapporten da det vil føre til offentliggjøring av prinsippene og derved sperre for en eventuell patenteringsprosess. Men løsningene som velges og utvikles skal være i tråd med de spesifikasjoner, målsetninger og ambisjoner som er beskrevet i denne rapporten. 5.2 Utviklingsplan Under utvikling av helhetlige løsninger eller for elementer innen systemet, vil det bli benyttet systematisk PU-metodikk. Hovedtrekkene i metodikken er planlegging, konseptutvikling, systemdesign, detaljdesign, testing og justering, prototyping og tilvirkning (Ulrich og Eppinger, 2004). I prosjektets innledende fase har følgende aktiviteter vært gjennomført: 1. Beskrevet dagens situasjon og prosess for sløying og hodekapping av brosme og lange 2. Utarbeidet og dokumentert kravspesifikasjoner for ny teknologi 3. Konseptutvikling 4. Gjort et valg av konsept 5. Utarbeidet grovplan for hovedprosjekt med alternative finansieringsmodeller En utviklingsplan for realisering av teknologi ved uttestet prototyp skal inneholde følgende faser og steg; 1. Oppstartsfase med kick-off møte for prosjektorganisasjon, etablering av felles målformuleringer og avtaleverk, detaljplanlegging og budsjetteringsprosess. Raffinering av entydige behovs- og kravspesifikasjoner. 2. Videreutvikling av konsept- og eksperimentmodell for både sløying og hodekapping, gjøres i parallelle løp. 3. Igangsetting av prosess for patenteringssøknad. 4. Gjennomføring av tester og verifisering av resultater opp mot kravspesifikasjoner. 5. Eventuelle justeringer av kravspesifikasjoner og konseptmodeller. 6. Utvikling av laboratoriemodeller og gjennomføring av tester, verifisering av resultater. 7. Basert på testresultater og valg av justeringer, utvikle industriell prototyp for både sløyemaskin og hodekapper. 8. Testing og raffinering av industriell prototyp. 9. Implementere prototyp ombord i autolinebåt. 10. Gjennomføre testing under reelle produksjonsforhold, verifisering og justering. 11. Standardisering av prototyp. 12. Kommersialisering. Antatt utviklingstid er 18 måneder. Gjennom hele prosjektet skal enkeltforsøk og tester planlegges, gjennomføres og dokumenteres ved bruk av nødvendig kompetanse innen teknologisk spisskompetanse og næringsmiddelprosesskunnskap kombinert med kunnskap om materialegenskaper, fiskeri, ergonomi/arbeidsmiljø, fiskebiologi, -anatomi og -fysiologi. Dette er kunnskap, kompetanse og praktiske erfaringer som prosjektet har/skal videreutvikle representert ved fiskere/fiskebåtredere (kunde), personer fra utstyrsleverandøren (teknologibedrift), dens underleverandører og forskere (FoU-miljøer).
15 Finansieringsmodeller Det er allerede søkt om finansiering av forskningsarbeidet i neste fase av prosjektet hos Norges forskningsråd (NFR). Søknaden ble sendt 2. september 2009 til NFRs matprogram og en beslutning om finansiering vil foreligge medio desember i år. Med den prioriteringen som ligger i forslag til statsbudsjettet for 2010, hvor det er liten eller ingen økning av midler avsatt til Matprogrammet for nye prosjekter, er det usikkert om prosjektet blir prioritert i konkurranse med mange andre søknader. Dette betyr at det trolig blir nødvendig å søke om finansiering av utviklingsprosjektet hos også andre kilder. I vedlegg 1; Aktuelle støtteordninger i Norge, er detaljene rundt de ulike delene av det offentlige virkemiddelapparat beskrevet i forhold til dette prosjektet. Det vil i hovedsak være fire virkemidler; Innovasjon Norge (IN), Norges forskningsråd (NFR), Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og SkatteFunn, som kan gi støtte og da gjerne i kombinasjon mellom to eller flere. Det pågår diskusjoner om FHF-midler er en del av det offentlige virkemiddelapparat, men status er at per dags dato omfattes støtte fra FHF av de samme regler som de andre offentlige støtteordningene (Avdelingsdirektør Louis Nordstrand, Innovasjon Norge Ålesund, i møte ). Dette prosjektet vil bli drevet av SMB-bedrifter (små og mellomstore bedrifter). Bedriftsstørrelse og type prosjekt legger føringer for hvor mye av prosjektets kostnader som kan finansieres gjennom det offentlige virkemiddelapparat. Dette prosjektet kan inngå i Norges forskningsråds brukerstyrte prosjekter, definert normalt som Industriell forskning, og derfor bli støttet med inntil 50 %. SkatteFUNN definerer et slikt prosjekt som Eksperimentell (tidligere prekompetitiv) utvikling og støtter enkeltbedrifter i prosjektet med et skattefradrag på 20 % av bedriftens totale kostnad i prosjektet. Innovasjon Norge definerer prosjektet som Samarbeidsprosjekt eksperimentell utvikling/prototyping og kan i et IFU-prosjekt støtte utstyrsleverandøren med 45 % av bedriftens prosjektkostnad pluss 15 % samarbeidsbonus (utløses når alle bedriftene i prosjektkonsortiet har synliggjort egeninnsats i henhold til kontrakt), totalt 60 %. Detaljerte beskrivelser av hvilke kostnader i prosjektene som gir støtte er vist i vedlegg 1. Samlet offentlig støtteintensitet til prosjektet vil i henhold til ESAs reglementet uansett være maksimalt 60 % (Senior-rådgiver Christian Temte, Innovasjon Norge Ålesund, i møte ). Offentlig støtte er for øvrig skattepliktig, se vedlegg 1, kapittel V5. Ut fra disse mulighetene kan flere finansieringsmodeller skisseres. Det er mulig å kombinere finansieringskildene på flere ulike måter enn de tre modellene vist i tabellene 3.1, 3.2 og 3.3. Det er brukt en total prosjektkostnad på 5,8 MNOK i eksemplene, kostnadene vil bli nærmere definert i søknadsprosessene. Tabell 3.1; IFU-prosjekt med maksimal støtte fra Innovasjon Norge og SkatteFUNN, tall i NOK Modell (1) IFU-prosjekt, Prosjektkostnad Innovasjon Norge Norges Sum offentlig støtte* Egenfinansiering Sum maksimal støtte fra IN Beløp %-andel 45 % +15 % bonus forskningsråd SkatteFUNN Beløp Prosent finansiering Teknologibedrift (andel 70 %) % % Krevende kunde(r) (andel tils. 30 %) % % Totalt % % *verdi før skatt, antar 28 % skattesats jfr. vedlegg 1.
16 16 Tabell 3.2; IFU-prosjekt med kombinert støtte fra IN, NRF og SkatteFUNN, tall i NOK Tabell 3.3; FoU-prosjekt med støtte fra NFR og SkatteFUNN, tall i NOK Modell (2) IFU-prosjekt, Prosjektkostnad Innovasjon Norges Sum offentlig støtte* Egenfinansiering Sum kombinert støtte Beløp %-andel Norge forskningsråd** SkatteFUNN Beløp Prosent finansiering Teknologibedrift (andel 70 %) % % Krevende kunde(r) (andel tils. 30 %) % % Totalt % % * verdi før skatt, antar 28 % skattesats jfr. vedlegg 1.** til innkjøp av FoU fra NFR-godkjent forskningsinstitutt. Prosjektkostnad Innovasjon Norges Sum offentlig støtte* Egenfinansiering Sum Modell (3) FoU-prosjekt Beløp %-andel Norge forskningsråd** SkatteFUNN Beløp Prosent finansiering Teknologibedrift % % Andre deltakende bedrifter og kunder % % Totalt % % * verdi før skatt, antar 28 % skattesats jfr. vedlegg 1.** til innkjøp av FoU fra NFR-godkjent forskningsinstitutt. Det presiseres at prosjektet må søke om støtte og rådet fra Innovasjon Norge er at alle muligheter for finansiering bør søkes. For en krevende kunde som deltar i et IFU/FoU-prosjekt vil fordelene være at kunden: er først med tilgang til et nytt teknologisk produkt får mulighet til å påvirke resultatet under veis ut fra egne behov får mulighet til å erverve prototyp til kostpris (må kontraktsfestes ved prosjektstart) kan gjennom aktiv deltakelse i prosjektet få nye ideer til egne prosjekter
17 17 6 OPPSUMMERING Gjennom et forprosjekt, finansiert av FHF og utført i 2008, med fokus på lønnsomhet i fremtidens autolinebåter ble det synliggjort behov for ny teknologi innen effektivisering av råstoff- og agnlogistikk, sløying og hodekapping av brosme og lange, retting/skifting av defekte kroker samt dynamisk posisjonering og orientering av linefartøy under linedraging. For fiske etter brosme og lange er line det dominerende redskapet. Norsk autolineflåte, som besto av 35 båter i 2007, står for 75 % av de norske landingene av disse to fiskeslagene med en førstehåndsverdi samme år på 285 MNOK og for flåten utgjør dette fisket 25 % av den totale fangstverdien. De siste 10 årene har prisene for frosset, sløyd og hodekappet brosme og lange vært noenlunde stabil og ønske fra fiskeindustrien er at den, på grunn av forutsigbarhet og god kvalitet, ønsker en større andel linefanget fisk. Deler av innmaten, spesielt for langerogn, kan i perioder gi gode priser for riktig kvalitet. Linefiske med autolinebåter har blitt meget en meget effektivt driftsform hvor rundt angler egnes automatisk og settes i sjøen i løpet av 2 4 timer. Deretter hales linene med en hastighet på meter i timen. Dette kan i perioder gi rundt 40 fisk i minuttet og for brosme og lange må disse sløyes og hodekappes for hånd. Dette krever et høyt tempo hos mannskapet hvor det fort kan bli feilkutt som reduserer kvaliteten på råstoffet og det blir liten tid til å ta hånd om innmaten. Ikke alle mestrer dette arbeidstempoet over lengre tid. Sammenhengen kan ikke dokumenteres i offentlige statistikker, men det hevdes fra næringen at resultatet blir senebetennelser og belastningsskader i skuldre, albuer, håndledd, rygg og kne med påfølgende sykefravær. Dette er forhold som gjør yrket mindre attraktivt og i konkurranse med andre jobber, en trussel for rekruttering. Det står en samlet næring bak ønske om å utvikle teknologi som skal eliminere det manuelle arbeidet med hodekapping og sløying av brosme og lange ombord i autolinebåter. I tillegg til krav til HMS og hygiene, produktkvalitet og kostnader knyttet til drift og vedlikehold av utstyret er målene for ny teknologi først og fremst å; 1. redusere den fysiske arbeidsbelastningen som det manuelle arbeidet representerer 2. øke produktiviteten og lønnsomheten 3. legge forholdene til rette for bedre utnyttelse av innmaten Det er relativt omfattende og kompliserte oppgaver som skal løses maskinelt for å sløye og hodekappe brosme og lange, i tillegg er det en ambisjon om at teknologien skal prosessere også andre fiskeslag som torsk, hyse og sei. I denne innledende fasen av et utviklingsprosjekt er det ikke mulig å avdekke alle utfordringer og detaljer som et hovedprosjekt vil stå over. Det blir viktig at alle deltakende parter i prosjektet, som fiskere/redere, utstyrsleverandør med samarbeidspartnere og FoU-miljøer, går sammen for å definere hovedutfordringer og fordele ansvar og oppgaver i starten av hovedprosjektet. Det antas at prosjektet vil ha en varighet på 18 måneder og få en totalkostnad på mellom 5 og 6 MNOK. Utviklingsprosjektet vil bestå av små og mellomstore bedrifter (SMB) og en finansiering fra det offentlige virkemiddelapparat er en forutsetning for å gjennomføre prosjektet, både på grunn av prosjektets risiko og dets størrelse.
18 18 7 ANBEFALING Linefiske er en driftsform som, spesielt i lys av dagens diskusjoner om bærekraftighet, har gode fremtidsmuligheter. Med innføring av autolinefiske har dette fisket blitt betydelig effektivisert, men dette gjelder først og fremst på redskapssiden. I fabrikken ombord på autolinebåter har ikke utviklingen gått like raskt. Derfor har det blitt synliggjort behov for å automatisere hodekapping og sløying av brosme og lange. For å bedre arbeidsforholdene ombord med hensyn til å fjerne fysisk belastende og ensidig gjentakende arbeidsoperasjoner, øke lønnsomheten ved å øke kapasiteten, bedre kvaliteten på råstoffet og å ta bedre vare på innmaten, må ny teknologi utvikles. Det foreligger ideer som er tenkt å løse de utfordringer som automatisk prosessering av brosme og lange gir. Det er en risiko for at løsningene ikke oppnår alle de krav som er satt til den nye teknologien, men med utsiktene til også å håndtere andre fiskeslag som torsk, hyse og sei, er prosjektgruppen i denne innledende fasen klar på at dette er en mulighet som bør utnyttes snarest mulig. Utviklingsprosjektet vil bli utfordrende og med den risiko og størrelse prosjektet vil få, er det vesentlig at det offentlige virkemiddelapparat finansierer så mye av prosjektet som regelverket tillater. Det er allerede søkt om midler til FoU-arbeidet hos Norges forskningsråds matprogram. Resultatet av søknadsbehandlingen vil etter planen foreligge medio desember. Utfallet er usikkert, men rådet som prosjektet har fått er at alle finansieringskilder må aktivt søkes av de ulike prosjektdeltakerne. Det vil, når det gjelder det offentlige virkemiddelapparat, i første rekke si Innovasjon Norge og SkatteFUNN i tillegg til NFR.
19 19 LITTERATURLISTE Fiskeridirektoratet (2007) Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten. Helårsdrevne fartøy i størrelsen 8 meter største lengde og over. Fiskeridirektoratet (2008) Økonomiske og biologiske nøkkeltall frå dei norske fiskeria. Havets ressurser og miljø (2009). kapittel 2 - økosystem norskehavet i Fisken og havet, særnummet Havforskningsinstituttet Henriksen E., Dreyer B. og Bendiksen B.I. (2009) Linefiske: En sammenlikning mellom Island og Norge. Rapport 6/2009 Nofima Marked, Tromsø Karlsen L. (1997) Redskapslære og fangstteknologi. Trondheim, Landbruksforlaget Rindahl L. (2006) Fiskerikandidatoppgave- Kvalitetsfremmende kystlineteknologi - Viktig bidrag til økt verdiskapning og leveringsstabilitet i fiskeriavhengige kystsamfunn? Universitetet i Tromsø, Institutt for akvatisk biologi, Studieretning Fiskeriteknologi RUBIN rapport nr. 4305/145 (2007) Oppsummering av erfaringer ved bruk av Baader sløyemaskin 444 om bord i havflåten Håndtering av biproduktene. RUBIN rapport nr. 4206/160 (2008) Kystflåtens sløyemønster med fokus på økt utnyttelse av biprodukter. Status og fremtidsutsikter. Ulrich K.T. og Eppinger S.D. (2004) Product Design and Development. Third Edition, McGraw- Hill, New York, Østvik S.O. (2008) Produkter og foredlingsprosess i havfiskeflåten. Teknologiske muligheter og driftsøkonomiske virkninger. SINTEF rapport SFH80 A Oppdragsgiver: Norges forskningsråd (NFR). Aasjord H. L., Okstad E. H. og Geving I. H. (2004) HMS om bord på banklinebåten MS Leinebris. Rapport fra tur på linefiske november SINTEF rapport STF 80 F Oppdragsgivere: Norges forskningsråd (NFR) og Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF). Aasjord H. L., Okstad E. H., Geving I. H., Færevik H., Guttormsen G., Lamvik G. og Myhre T. (2005) Fiskebåten som fremtidig arbeidsplass - Sluttrapport fra 3-årig tverrfaglig forskningsprosjekt rettet mot sikkerhet og arbeidsforholdene i ulike fartøy- og flåtegrupper. SINTEF rapport SFH80 A Oppdragsgivere: Norges forskningsråd (NFR) og Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF).
20 20 VEDLEGG Vedlegg 1; Aktuelle støtteordninger i Norge
21 1 Vedlegg 1, side 1 av 4 Vedlegg 1; Aktuelle støtteordninger i Norge V1 Innovasjon Norge V1.1 Bedriftsutvikling - foretak ( =58404&tradeId=58400). Dette er prosjekter som bidrar til styrking av bedriftens kompetanse og eksterne samarbeidsrelasjoner. Produkt- og prosessutvikling samt markedsutvikling omfattes også av denne typen prosjekter. Tilskudd fra Innovasjon Norge kan brukes til en rekke ulike formål for å bidra til å gjennomføre gode prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Ingen bedrifter har i utgangspunktet krav på tilskudd. Tilskudd er et meget sterkt virkemiddel som lett kan skape konkurransevridning, og derfor finnes det retningslinjer i EØS-avtalen som angir maksimale støttesatser avhengig av formål, bedriftsstørrelse og geografisk lokalisering. Tilskudd kan i henhold til dette gis til følgende formål: - SMB-støtte til konsulentbistand og andre tjenester og aktiviteter - Støtte til opplæring - Støtte til FoUoI (forskning, utvikling og innovasjon) - Støtte til investeringer - Regional støtte til små nyetablerte bedrifter med stort vekstpotensial (driftsstøtte) Det er i tillegg krav om at et tilskudd må være utløsende for et prosjekt for at det skal kunne gis. Innovasjon Norges tilskuddsrammer er størst i distriktene. For alle tilskuddsordninger er det i første rekke innovative bedrifter og bedrifter med et internasjonalt vekstpotensial som prioriteres. V1.2 IFU - Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter ( Industrielle-forsknings--og-utviklingskontrakter/) Forsknings- og utviklingskontrakter innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet. Samarbeidet skjer mellom en kundepartner som har konkrete behov for f.eks. et nytt produkt eller tjeneste og en leverandørpartner med kompetanse og potensial innenfor det feltet varen etterspørres. IFU-ordningen er en målrettet tilskuddsordning for utvikling av små og mellomstore norske bedrifter, som leverandører til større bedrifter lokalisert i Norge eller i utlandet. Ordningen skal stimulere til et nært utviklingssamarbeid mellom en krevende kundebedrift og en eller flere leverandørbedrifter. Fordelen med et slikt samarbeid for leverandørbedriften kan være økt kompetanse, tilgang til et større marked og nettverk, samt en solid referanse. For kundebedriften kan tilgang til spesialkompetanse og lavere utviklingskostnader være noen av fordelene. V1.2.1 Hva er en IFU-kontrakt En IFU-kontrakt er en forpliktende avtale mellom to bedrifter om å utvikle et nytt produkt, prosess eller tjeneste som den ene eller begge bedriftene har behov for. En forutsetning er at leverandørbedriften(e) er i gruppen små og mellomstore bedrifter, dvs. at de bl.a. har mindre enn 250 ansatte. Samarbeidet skal for øvrig være basert på en ny forretningsmessig relasjon mellom partene. Videre må det som skal utvikles representere et vesentlig løft innen sitt område, og det skal sannsynliggjøres et marked utover pilotkunden.
22 2 Vedlegg 1, side 2 av 4 V1.2.2 Fokus på internasjonalisering Innovasjon Norge er særlig opptatt av at et IFU-prosjekt skal gi muligheter for internasjonalisering, som økt eksport eller utvikling av internasjonale samarbeidsrelasjoner. Innovasjon Norge bistår sine kunder med å finne aktuelle IFU-kundebedrifter/samarbeidspartnere. Innovasjon Norges hovedbidrag er å avlaste risiko og legge til rette for igangsetting av et utviklingsprosjekt. V1.2.3 Søknadsinformasjon IFU virkemiddelet forutsetter at det foreligger en kontrakt mellom leverandørbedrift og kundebedrift. Ved søknad må det minimum foreligge en intensjonsavtale mellom partene. V1.2.4 Finansieringstørrelse Når ulike forhold ligger til rette slik som utviklingsprosjektets potensial og forskningshøyde, søkerbedriftens tilholdssted i Norge og at det er inngått en intensjonsavtale med en eller flere krevende kunder, kan Innovasjon Norge gjennom IFU virkemiddelet finansiere 45 % av bedriftens andel av prosjektets totale kostnader. Det forutsetter at i intensjonsavtalen er det en fordeling mellom søkerbedrift og en eller flere krevende kunder som tilsvarer henholdsvis 70/30 % av totale prosjektkostnader. Ved eventuell frafall i prosjektet vil det kunne gjennomføres et debitorskifte slik at prosjektet kan fortsette. V1.2.5 Prosjektkostnader som gir rett til støtte Følgende kostnader gir rett til støtte i prosjekter som er innvilget av Innovasjon Norge: Prosjektadministrative kostnader Patentkostnader inkludert konsulenthonorar Egeninnsats i form av ansattes timer bruk t i prosjektet (timesats = 1 av årslønn) Utgifter til kjøp av FoU-tjenester Kostnader ved innkjøp av materiell som brukes i prosjektet V2 Norges forskningsråd ( Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) For de prosjekttyper Forskningsrådet har hvor næringslivet er søker er støttegraden begrenset oppad til 50 % for innovasjonsprosjekter, nærings-ph.d. og prosjektetableringsstøtte (PES). Hvis bedriften i tillegg søker SkatteFUNN er det en øvre grense for hvor mye offentlig støtte et prosjekt og/eller en bedrift samlet kan motta, det varierer etter type prosjekt og størrelse på bedrift. Hovedregelen er at en bedrift som kombinerer flere offentlig støtteordninger, ikke kan oppnå høyere samlet støtte enn det som er mulig i den gunstigste av de valgte ordninger. Forskningsrådet beregner kostnadene til brukerstyrte FoU-prosjekter fordelt på følgende kategorier (avgifter som blir refundert eller avregnet, inngår ikke i prosjektkostnadene): Personal- og indirekte kostnader (timesats = 1,2 av årslønn, maksimalt NOK 1000,-) Innkjøp av FoU-tjenester Vitenskapelig utstyr Andre driftskostnader
23 3 Vedlegg 1, side 3 av 4 V3 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ( FHF er en finansieringsordning for forskning og utvikling (FoU) i fiskeri- og havbruksnæringen. Ordningen trådte i kraft 1. januar Inntektsgrunnlaget er en forskningsavgift på 3 promille på eksport av fisk og fiskevarer. Fondet forvaltes av et styre med representanter fra næringen. Næringens egne behov og interesser skal ligge til grunn for prioriteringer som blir gjort. Fondets primære oppgave vil være å identifisere forskningsoppgaver som næringen har interesse av å få løst og vurdere hvordan dette best kan gjøres. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge er viktige samarbeidspartnere. Prioritering av forskningsinnsats for det enkelte år nedfelles i årlige handlingsplaner som også kan innbefatte aktiviteter over en lengre periode. Det er et nært samarbeid mellom fondet og næringens organisasjoner i plan- og informasjonsprosesser. En annen sentral del av virksomheten er å evaluere aktivitetene, både for å lære av erfaringer og for å vurdere kvaliteten på forskningsinnsatsen. FHF behandler ikke søknader om støtte til enkeltprosjekter, men vil betrakte disse som innspill i fondets løpende strategiarbeid. FHF rapporterer til Fiskeri- og kystdepartementet gjennom årsmeldinger. V4 SkatteFUNN ( funn%2fhovedsidemal) SkatteFUNN ble lansert i 2002 og er Norges største satsing på FoU i næringslivet. Ordningen gjelder for alle skattepliktige bedrifter i Norge. Den er hjemlet i skatteloven og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten. Ordningen er rettighetsbasert. Det vil si at ved godkjent prosjekt har bedriften krav på inntil 20 prosent fradrag i skatt for kostnader knyttet til FoU-aktiviteter i prosjektet (av maksimalt 11 millioner kroner pr. år) etter visse kriterier. (T.o.m. regnskapsåret 2008 var rammen 8 millioner kroner). Maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget: Taket for personal- og indirekte kostnader er satt til kr. 500,-/time. Inntil 1850 timer årlig kan godkjennes per person som er knyttet til prosjektet. Prosjektene må ha som formål å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. 1. september er satt som en preliminær søknadsfrist. Søknad innsendt før denne datoen gir garantert saksbehandling innenfor søknadsåret. Søker man etter 1. september er man ikke garantert saksbehandling innen utgangen av året. Man risikerer da å miste fradragsretten for kostnader påløpt i søknadsåret. Store bedrifter får 18 % fradrag på skatten. Små og mellomstore bedrifter (SMB) får 20 % fradrag. For å bli kategorisert som SMB må følgende kriterier være oppfylt: Færre enn 250 ansatte Salgsinntekt inntil 40 mill. Euro eller balansesum inntil 27 mill. Euro Eies med mindre enn 25 % av en stor bedrift
24 4 Vedlegg 1, side 4 av 4 Foretak som er skattepliktig, men ikke i skatteposisjon kan også benytte SkatteFUNN-ordningen. Ved samarbeid mellom flere foretak i samme prosjekt der alle forventer skattefradrag, må hvert foretak sende egen prosjektsøknad. V4.1 Prosjektkriterier SkatteFUNN-prosjekter skal ha som mål å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye produkter, tjenester eller produksjonsmetoder, omfattes av ordningen. Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg godkjennes ikke. Herunder prosjekter som: har karakter av løpende drift, omfatter modifikasjon av bedriftens produksjon, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter, hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring, i det vesentligste er kunde- eller markedsundersøkelser, består i installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr, går ut på å kopiere eller konstruere produkter andre har skapt, kan karakteriseres som kunstneriske, musikalske, filmatiske, litterære eller lignende, består i å lage anlegg for produksjon, går ut på å erverve, oppføre eller utbedre fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly, har til formål å lete etter eller å påvise mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye avanserte teknikker som kan patenteres, utgjør bedriftens kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert. V5 Beregning av støtteintensitet Støtteintensiteten er lik [ samlet offentlig støtte før skatt / godkjente kostnader ] x 100 %. Tilskudd fra f. eks. Forskningsrådet er skattepliktig, mens skattefradraget i SkatteFUNN er fritatt for skatt. Skattefradraget må derfor omregnes til verdi før skatt før det summeres inn i ovenstående formel. Normalt betales 28 % skatt og skattefradraget må divideres på 0,72 for å få verdi før skatt. Se forøvrig veiledning til post 207 i RF Støtteintensiteten kontrolleres for hver av støtteordningene basert på ordningens regler for beregning av godkjente kostnader. Som regel er timesatsene for SkatteFUNN lavere enn timesatsene for Forskningsrådets ordinære prosjekter. Derfor blir sum godkjente kostnader lavere for SkatteFUNN enn for Forskningsrådets ordinære prosjekter. Dette kan føre til at støtteintensiteten blir for høy for SkatteFUNN når prosjektet samtidig mottar annen offentlig støtte. Ved overskridelse av maksimal støtteintensitet for SkatteFUNN, må skattefradraget reduseres slik at samlet offentlig støtte faller innenfor grensen. Ved utfylling av skjema RF 1053 skal revisor kontrollere at samlet offentlig støtte til prosjektet er innenfor tillatt støtteintensitet. Hvordan denne kontrollen skal foregå framgår av veiledningen til skjemaet. Dersom skattefradraget fører til at tillatt støtteintensitet overstiges, må skattefradraget reduseres slik at samlet offentlig støtte faller innenfor grensen. Før støtteintensiteten for de andre offentlige støtteordningene kontrolleres, bør RF 1053 fylles ut i tilfelle forventet skattefradrag må reduseres. Deretter kontrolleres støtteintensiteten i de andre ordningene basert på de totale kostnader i henhold til de respektive ordningers regler og det aktuelle skattefradraget (husk korreksjon p.g.a. skattefritak for skattefradrag).
Det lønner seg å tenke. nytt
Det lønner seg å tenke. nytt Hva er SkatteFUNN? SkatteFUNN er en offentlig støtteordning som skal bidra til økt nyskaping og innovasjon i norsk næringsliv. Formålet er at prosjekter som godkjennes skal
DetaljerSkatteFunn. Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge. Levanger 11. juni 2008
SkatteFunn Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge Levanger 11. juni 2008 Åpent næringslivsmøte 11.06.08, Næringsutvikling Levanger næringsselskap AS Levanger rådhus SkatteFUNN for hvem? Rettighetsbasert ordning
DetaljerULS prosjektleder-samling
ULS prosjektleder-samling Krav til SkatteFUNN-prosjekter og finansiering Arnljot Skogvang 20.3.2004 Agenda SkatteFUNN ordningen generelt Hva må søknaden inneholde? Finansiering noen fallgruver På næringslivets
DetaljerProsjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda
Prosjekt rapport TIL: FHF RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FRA SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda 10.01.2013 1 1. Sammendrag fra testperioden på Stø Utviklingen
DetaljerSkatteFUNN presentasjon for LMI
SkatteFUNN presentasjon for LMI Holbergs Terasse, 15. oktober 2009 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt Litt generelt om SkatteFUNN-ordningen LMI-bedrifter i SkatteFUNN Om prosjektsøknad, krav til innhold
DetaljerVelkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com
Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger
DetaljerForsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.
Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning
DetaljerSkattefunn åpen dag. Tromsø, 23. mars 2017
Skattefunn åpen dag Tromsø, 23. mars 2017 Hvem er vi? BILDE Torill Fossheim EY Manager Statsautorisert revisor Mobile: 905 45 739 Email: torill.fossheim@no.ey.com BILDE Kurt-Egil Henriksen EY Tax & Law
DetaljerIntroduksjon til SkatteFUNN
Introduksjon til SkatteFUNN Gjeldende fra 6. juli 2011 Målgruppe: Bedrifter Utarbeidet av: Norges forskningsråd v/ SkatteFUNN Innledning Dette er en kort introduksjon til SkatteFUNN-ordningen, søknadsprosessen,
DetaljerRåstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering
Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering Sjúrður Joensen, Leif Akse og Karsten Heia 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 1 Status for råstoffkvaliteten. Ikke alt som landes
DetaljerVirkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS)
Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) November 2009 Virkemidler for støtte til produktutvikling SkatteFunn
DetaljerFoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå
FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge
DetaljerNår jeg er ferdig med presentasjonen, vil du få se eksempler på prosjekter som har hatt godkjenning gjennom SkatteFUNN.
Dette er en introduksjon til SkatteFUNN. Hensikten er å gi deg grunnleggende informasjon om SkatteFUNN-ordningen, slik at du enklere kan lete videre selv. SkatteFUNN-ordningen er et samarbeid mellom Innovasjon
DetaljerAutomatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse
FishTech 16. januar 2014 Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse Hanne Digre, John Reidar Mathiassen, Ekrem Misimi 1 Fremtidens prosessering av hvitfisk
Detaljer1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) lyser ut inntil 12 mill. kr gjennom en strategisk satsing for utvikling av fullautomatisert råstoffbehandling og filetproduksjon i hvitfisknæringen. Fiskeri-
DetaljerFersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017
Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017 Utvikle og implementere fullautomatiserte linjer for produksjon av hvitfiskfilét. Utvikle tekniske systemer for mottak og innveiing av fisk som gir økt effektivitet
DetaljerMS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT
MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT FABRIKK OG RSW I FISKEBÅT ET SKATTEFUNNPROSJEKT? FULLVERDIG
DetaljerFinansieringsmuligheter for FoU-prosjekt
Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.
DetaljerAgenda. I dag: SkatteFUNN som virkemiddel Søknaden Prosjekteksempler Gjennomføring og rapportering Muligheter og begrensninger
SkatteFUNN Agenda I dag: SkatteFUNN som virkemiddel Søknaden Prosjekteksempler Gjennomføring og rapportering Muligheter og begrensninger 2 SkatteFUNN som virkemiddel 3 Hva er SkatteFUNN? SkatteFUNN som
DetaljerOFU Kontrakter - Mulighetens marked? Trondheim, 9. oktober 2012 Marianne von Krogh, spesialrådgiver VEKST I BEDRIFTER. Foto: CC by DVIDSHUB
OFU Kontrakter - Mulighetens marked? Trondheim, 9. oktober 2012 Marianne von Krogh, spesialrådgiver VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over
DetaljerRagnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006
Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5
DetaljerMarin FoU satsning - Sidsel Lauvås
Marin FoU satsning - Sidsel Lauvås 31.08.2011 Innovasjon Norges mål for sjømatnæringen Innovasjon Norge har som mål å bidra til økt verdiskaping og lønnsomhet i sjømatnæringen Derfor gir vi støtte til
DetaljerErling Bergsaker NORSKOG
Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har
DetaljerOFU/IFU, LÅN SKATTEFUNN LILLEHAMMER 16.04.2013
OFU/IFU, LÅN SKATTEFUNN LILLEHAMMER 16.04.2013 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon Norges rolle Fremme bedrifts og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet Utløse ulike distrikters
DetaljerSamarbeid og støtteordninger
Samarbeid og støtteordninger Leif Bakløkk Vegdirektoratet Tek-T Hvor kan pengene hentes? Norges Forskningsråd Innovasjon Norge Nordisk InnovationsCenter Interreg NordFOU EU s rammeprogram (EU 7FP) Etatsprosjekter
DetaljerVeiledning til Prosjektregnskapsrapport
Veiledning til Prosjektregnskapsrapport Prosjektregnskapsrapport skal, hvis ikke annet er nevnt i kontrakt, utarbeides årlig per 31.12 og være sendt Forskningsrådet senest 20. januar påfølgende år. Manglende
DetaljerSamarbeid og støtteordninger
Samarbeid og støtteordninger Leif Bakløkk Vegdirektoratet Tek-T Hvor kan pengene hentes? Norges Forskningsråd Innovasjon Norge Nordisk InnovationsCenter Interreg NordFOU EU s rammeprogram (EU 7FP) Etatsprosjekter
DetaljerVIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER
VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest
DetaljerFoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler
FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler Fiskeri og havbruksnæringas forskningsfond Rita Naustvik Maråk, fagsjef Forum - Marine Næringer 2017 Bærekraftig utvikling i hele verdikjeden 1 Viktig
DetaljerTilskudd til fremtidens løsninger
Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale
DetaljerDet kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning.
Seleksjonskriterier Er bedriften en SMB? (Ja/Uavklart/Nei) Er bedriften tilknyttet regionen det søkes støtte fra? (Ja/Delvis/Nei) Er krav til egenandel fra næringslivet oppfylt? (Ja/Nei) Er prosjektet
DetaljerOversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet
Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn
DetaljerAgenda. SkatteFUNN-ordningen: Eksempler fra Innlandet. Hvem kan søke? Hva kan man søke om? Retningslinjer og økonomi Søknad Rapportering
1 Agenda SkatteFUNN-ordningen: Hvem kan søke? Hva kan man søke om? Retningslinjer og økonomi Søknad Rapportering Eksempler fra Innlandet 2 Hva er SkatteFUNN? En skattefradragsordning for kostnader til
DetaljerRelevante virkemidler for FoU
Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal
DetaljerSkatteFUNN. SkatteFunn-lønnsomme muligheter og hva som kreves. Trondheim 11 september 2018 Oddvar Grim Seniorrådgiver Norges Forskningsråd
SkatteFunn-lønnsomme muligheter og hva som kreves. Trondheim 11 september 2018 Oddvar Grim Seniorrådgiver Norges Forskningsråd SkatteFUNN Det lønner seg å tenke nytt Hva skal du gjøre? Hvorfor skal du
DetaljerElisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd
Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd 1 Løp & søk! «Virkemiddelkameratene» Forskningsrådet råd, finansering, nettverk KD eierdepartement, finansiering fra 15 departementer
DetaljerRelevante virkemidler for FoU
Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv
DetaljerMulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk
Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten
DetaljerMustad Autoline. Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy. - A better way to fish
Mustad Autoline Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy - A better way to fish overskrift tekst Mustad Autoline utvikler og leverer teknologi til verdens linefiskeflåte. Agning og bruk av lineutstyr
DetaljerFinansieringskilder - utstyrsutvikling
Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm
DetaljerDriver bedriften med FoU?
1 Driver bedriften med FoU? 1. Skal bedriften utvikle en ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess? 2. Er målet med prosjektet å gi forbedret funksjonalitet og opplevelse for brukerne
DetaljerRETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt
DetaljerSkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet
SkatteFUNN Åpen dag 2017 SkatteFUNN Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet I dag:g Hva er SkatteFUNN? Og for hvem? I dag:g Skattefradrag for dokumenterte FoU-utgifter Hensikt: Øke verdiskaping
DetaljerInnovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe
Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok
DetaljerSkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet
SkatteFUNN Åpen dag 2017 SkatteFUNN Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet I dag:g Hva er SkatteFUNN? Og for hvem? I dag:g Skattefradrag for dokumenterte FoU-utgifter Hensikt: Øke verdiskaping
DetaljerSkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet
SkatteFUNN Åpen dag 2017 SkatteFUNN Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet Hvordan foregår egentlig innovasjon? Vi har altså beveget oss fra et mer eller mindre reguleringsteknisk bilde av innovasjon
DetaljerVeiledning til Prosjektregnskapsrapport
Veiledning til Prosjektregnskapsrapport Prosjektregnskapsrapport skal, hvis ikke annet er nevnt i kontrakt, utarbeides årlig per 31.12 og være sendt Forskningsrådet senest 20. januar påfølgende år. Manglende
DetaljerUtviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge
Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge IFU/OFU, Miljøteknologiordningen nopparit/istock/thinkstock Program 1. Forsknings- og utviklingskontrakter v/ivar Skjerve, Innovasjon Norge 2. Miljøteknologiordningen
DetaljerRundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011
Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011 Rundskriv nr 8/2010 utgår Til fiskere og registrerte kjøpere FØRINGS OG PAKKETILSKUDD FOR FISK I 2011 Norges Råfisklag har fått Fiskeri- og Kystdepartementets godkjenning
DetaljerSkatteFUNN. Hallingdal næringshage 28 januar 2016
SkatteFUNN Hallingdal næringshage 28 januar 2016 Agenda: Hva er SkatteFUNN? Noen tall Viktige momenter for deg som søker Rettigheter og plikter Verdt å vite i forkant av skriveprosessen Hva er avgjørende
DetaljerElisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd
Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd 1 Løp & søk! «Virkemiddelkameratene» Forskningsrådet råd, finansering, nettverk KD eierdepartement, finansiering fra 15 departementer
DetaljerFra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND
Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND 31.01.2019 Lerøy Seafood Group: 4 200 ansatte 3 300 i Norge 5 millioner sjømatmåltider
DetaljerRetningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler
, Revidert 5.juni 2015 Retningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler Utdrag fra Vedtekter for Skogtiltaksfondet 1 1. Fondets formål Skogtiltaksfondets formål er å bidra til finansiering av
DetaljerHva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?
FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerAutomatisering av foredlingsprosesser
FishTech 14.-15.januar 2015 Automatisering av foredlingsprosesser Hanne Digre og John Reidar Mathiassen, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Innhold Kort om utfordringer for norsk sjømatproduksjon Teknologiutvikling
DetaljerInnovasjonsrammen Norwegian Innovation Clusters
Innovasjonsrammen 2019 Norwegian Innovation Clusters Søknadsprossen for Innovasjonsrammen 1 Klyngeprogrammet informerer om utlysningen. 1.mars 2 3 Klyngene informerer sine bedrifter om tilbudet om støtte
DetaljerOffentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet
Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3
SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2
DetaljerStøtteordninger fra Innovasjon Norge
Støtteordninger fra Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Bjørn Aage Seem Holmen, 18.11.2014 Hva har jeg tenkt å snakke om? IFU/OFU-ordningen Miljøteknologiordningen Bedriftsnettverk Pluss litt til
DetaljerFinansiering fra Innovasjon Norge. Sveinung Dukstad 6.april
Finansiering fra Innovasjon Norge Sveinung Dukstad 6.april 2016 www.innovasjonnorge.no Innovasjon Norge Vi gir lokale ideer globale muligheter Kontor i mer enn 30 land http://www.innovasjonnorge.no/contact-us/
DetaljerSkatteFUNN Ditt springbrett til innovasjon
SkatteFUNN Ditt springbrett til innovasjon Få publikasjonen ved å ta kontakt med oss på www.skattefunn.no. Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N0-0131 Oslo Telefon: +47 22
DetaljerKompetansemeglersamling SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet
Kompetansemeglersamling 13.06.17 SkatteFUNN Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet Lyn-quiz Sånn omtrent Hva var størrelsen på budsjetterte kostnader i den aktive porteføljen i SkatteFUNN ved
DetaljerUtprøving av pilotanlegg for mottak av fisk. Silje Kristoffersen Tatiana Ageeva Heidi Nilsen
Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk Silje Kristoffersen Tatiana Ageeva Heidi Nilsen Mål med forsøket Undersøke om nye sløye- og innveiingssystemer kan brukes for å registrere og dokumentere ressursuttak
DetaljerLevendefangst og mellomlagring
Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle
DetaljerHva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst
Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerFoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn
FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn Akvakulturseminar i NMBU Vitenparken, 17. desember 2015. v/ Svein Hallbjørn Steien, DVM, Spesialrådgiver En rettighet Skattepliktige
DetaljerMiljøteknologi og IFU
Miljøteknologi og IFU Støtte til utvikling og demonstrasjon av miljøteknologi VEKST I BEDRIFTER Innovasjon Norge realiserer verdiskapende næringsutvikling i hele landet ca. 6 000 000 000 kroner årlig Flere
DetaljerElisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd
Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd 1 «Virkemiddelkameratene» Forskningsrådets hovedroller Rådgiver, forskningspolitikk regjering og Storting. Forskningsveiledning
DetaljerFiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, (FHF) lyser
DetaljerVi gjør norsk næringsliv bedre
Vi gjør norsk næringsliv bedre Lean Forum Innlandet 8.September 2011 v/direktør Torunn Aass Taralrud Innovasjon Norge Oppland Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
DetaljerWorkshop Innovasjon Norge
nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar
DetaljerRapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter
Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter RAPPORT-TITTEL Kystflåten Effektiv sløying og sortering i kystflåten Utstyr i eksisterende
DetaljerVeiledning til utfylling av framdriftsplan/prosjektplan
Veiledning til utfylling av framdriftsplan/prosjektplan Framdriftsplanen i søknadsskjemaet vil både bli å finne i kontraktsdokumentet og i framdriftsrapporten, og det er derfor svært viktig at den er utfylt
DetaljerNotat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen
Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens
DetaljerSkatteFUNN, - Troms 2017 v/regionansvarlig Elisabeth Blix Bakkelund. SkatteFUNN. Det lønner seg å tenke nytt
SkatteFUNN, - Troms 2017 v/regionansvarlig Elisabeth Blix Bakkelund SkatteFUNN Det lønner seg å tenke nytt I dag:g I dag: Hva er SkatteFUNN? Hvorfor forske? Hva kan støttes? I dag:g Skattefradrag for forskning
DetaljerUtviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken
Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017
Detaljer#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon
#SkatteFUNN - ditt springbrett til innovasjon I dag Hva er SkatteFUNN? Gjennomføring av et prosjekt Erfaringer fra bedrifter Dine finansieringsmuligheter 2 Kommune: Antall SkatteFUNN-prosjekter på kommunenivå,
DetaljerProsjektbeskrivelse forprosjekt
DISTRIKTFORSK FORREGIONEN Prosjektbeskrivelse forprosjekt Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 5 sider. OBS! Siste side er veiledning. Slett denne og hjelpespørsmål før du leverer prosjektbeskrivelsen.
DetaljerRapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN
Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN RAPPORT-TITTEL Fiskeindustrien Effektiv sløying og rasjonell håndtering av biprodukter i fiskeindustrien
DetaljerHVORDAN FÅ «bett» HOS VIRKEMIDDELAPPARATET TIL FOU? Polybait Patent Pending
HVORDAN FÅ «bett» HOS VIRKEMIDDELAPPARATET TIL FOU? Polybait Patent Pending HVORDAN FÅ «bett» HOS VIRKEMIDDELAPPARATET TIL FOU? Utfordringer Min oppskrift Case Polybait AS UTFORDRINGER FOR EN GRÜNDER Hva
DetaljerOfte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA
Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med
DetaljerSmått er godt kvalitet kontra kvantitet!
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Styringsgruppemøte i Tromsø 5.2.2013 Edgar Henriksen og Morten Heide Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig
DetaljerTendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn
1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import
DetaljerVurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap
Kompetansemål Karakteren 5 og 6 mykje god/framifrå kompetanse Planlegge, gjennomføre og Planlegge og vurdere fangsting med vurdere fangsting med rett de enkleste fangstteknikkene: garn, bruk av maskiner,
DetaljerHøy risiko stort potensial
Høy risiko stort potensial Miljøteknologiordningen Innovasjonskontrakter Innovasjonslån SkatteFunn EU Finansiering Naypong/iStock/Thinkstock Utvikling i samarbeid med markedet Tilbud: Nytt/forbedret produkt/løsning
DetaljerWORKSHOP 3. februar 2014
WORKSHOP 3. februar 2014 Næringsrettet energiforskning VEKST I BEDRIFTER Roger Hatling, seniorrådgiver Innovasjon Norges oppdrag Å fremme bedrifts-og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerMarint restråstoff Satsingsområde i FHF
Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Stein Ove Østvik Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Maring Fagdag, Gardermoen 29. nov. 2012 Behov, muligheter og arbeidsmåte Prosjektområder for næringen
DetaljerElisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd PARK 11. januar 2019
Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd PARK 11. januar 2019 1 Agenda Kort orientering om Norges forskningsråd SkatteFUNN: Bra og enkel støtteordning for FoUprosjekter!
DetaljerElisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd
Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd 1 - ditt springbrett til innovasjon 2 Snakk med bedrifter om SkatteFUNN! Spør alle relevante bedrifter om de bruker ordningen
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerAvdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø
Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger
DetaljerPerspektiver på utnyttelse av restråstoff
Perspektiver på utnyttelse av restråstoff Tormund Grimstad og Asgeir Angelsen NORDNESGRUPPEN NordnesGruppen Omsetning ca 120 mill. i 2014 Ca 100 årsverk Drifter MS Nordstar og MS Nordørn Mekaniske tjenester
DetaljerSkatteFUNN Stavanger 28. mars Erik Furseth Senior Rådgiver. SkatteFUNN. Det lønner seg å tenke nytt
SkatteFUNN 2017 - Stavanger 28. mars Erik Furseth Senior Rådgiver SkatteFUNN Det lønner seg å tenke nytt I dag:g I dag: Hva er SkatteFUNN? Hvorfor forske? Hva kan støttes? Hva må du få frem i søknaden
DetaljerDEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen
DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet Tall og fakta Forskningsrådets virkemidler Åpne (tematisk
DetaljerInnovasjon Norges virkemidler til FoUoI
Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing
DetaljerKortere gjennomføringstid i prosjekter
Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å
DetaljerSluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere
- Åpen Sluttrapport Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy Oppsummering av resultater Forfattere Leif Grimsmo, Frode Håkon Kjølås og Hanne Digre SINTEF Fiskeri og havbruk
Detaljer