Avgjørelse i klagesak - Klage på vedtak om dispensasjon for nedgraving av strømledning innenfor Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde.

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks Molde Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/11327 Saksbehandler: Marte Eliasson Avgjørelse i klagesak - Klage på vedtak om dispensasjon for nedgraving av strømledning innenfor Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde Klagen tas ikke til følge. Nasjonalparkstyret for Reinheimen sitt vedtak av 26. juni 2018 stadfestes Det vises til klage av 10. oktober 2018 på vedtak truffet av nasjonalparkstyret for Reinheimen i møte 18. september 2018 vedrørende søknad om nedgraving av strømkabel på Reindalseter innenfor Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Det vises i tillegg til merknader til klagen i e-post av 19. oktober Bakgrunn for saken I søknad av 13. januar 2017 søkte grunneier Jan Erik Dale i samarbeid med Tafjord Kraft om dispensasjon til nedgraving av strømledning på en strekning på ca meter fra Reindalseter og frem til grunneier og Tafjord kraft sine hytter. Gravearbeidet skal skje på en skånsom måte slik at terrenget ikke skades, enten ved håndgraving eller bruk av lett maskin; trolig en kombinasjon. Kabel og maskin fraktes inn i området med helikopter, og søkes samordnet med Ålesund og Sunnmøre Turistforenings varetransport. Det vises til at tilførsel av strøm til hyttene vil gjøre hyttene mer praktisk og sikrere i bruk da en unngår gass og åpen ild. Primære bruksområder vil være til lys, varme og kokemuligheter. Det vises for øvrig til at det i 2004 ble ført frem strøm til Reindalseter. Dette var et tiltak i samarbeid mellom grunneierne og Tafjord Kraft. Primær årsak var Ålesund og Sunnmøres Turistforenings behov for å avvikle bruken av strømaggregat, og dermed kunne drive mer rasjonell hyttedrift for sine gjester. Nasjonalparkstyret avslo søknaden i møte 18.september 2017 i medhold av naturmangfoldloven 48. Det ble pekt på at forvaltningsplanen for Reinheimen ikke tar opp spørsmålet om fremføring av strøm til hytter eller nødvendig motorferdsel i forbindelse med slike tiltak, og at det ikke er praksis for å føre frem strøm til private Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 hytter i de seks landskapsvernområdene i Reinheimen. Strøm til turisthytten på Reindalseter ble etablert i 2004, og før Tafjorden- Reindalen landskapsvernområde ble etablert i Det pekes videre på at det er vanlig å benytte solcelle og gass for oppvarming, lys m.m. på hytter med tilsvarende standard i landskapsvernområdene. Det er i søknaden pekt på at det primære bruksområde vil være til lys, varme og kokemuligheter. Søker har pr. i dag solcelle på hytten, noe som bør dekke dette behovet. Tafjord Kraft har i telefonsamtale uttrykt at deres behov i stor grad gjelder kaffekoking og at behovet kan dekkes av solcelle. Styret viste i sin vurdering av søknaden til at nedgraving av strømkabel er et relativt stort inngrep i naturen. Tiltaket omfatter graving i terrenget og inngrep i elven. Terrenget på nordsiden av elven er preget av berg med fraværende eller tynn overflatemasse der inngrep i bakken vil være utfordrende. Styret pekte på at tiltaket ikke er i tråd med verneforskriften og at å åpne for fremføring av strøm til private hytter i Reinheimen kan føre til uheldig presedens som kan uthule vernebestemmelsene. Omfanget, miljøpåvirkningen og nødvendigheten av tiltaket tilsier at nytten av tiltaket ikke er større enn ulempene. Avslaget ble påklaget av Jan Erik Dale i brev av 10. oktober Her pekes det på at konklusjonen er truffet på et grunnlag som ikke er fullt ut dekkende. Det innrømmes at søknaden ikke er god nok, idet en oppfattet problemstillingen som ukomplisert og begrenset i forhold til både det omsøkte og tidligere praksis. Deltakelse på befaring og felles dialog ville kunne avdekket mange av uklarhetene som har gitt konsekvens for saken. Det pekes på at saken trenger en ny vurdering hvor følgende blir tatt hensyn til: Hytten er i bruk i næring gjennom utleie både til norske og utenlandske gjester. Turisme er også en viktig regional satsning for kommunen og regionen. Sikkerhetsmessig er det en stor fordel i det å kunne ha elektrisitet og ikke bruk av brensel og åpen flamme. Dette gjelder både varme, lys, kokemulighet, kjøleskap og el-utstyr. Det pekes på at det er stor forskjell med tanke på sikkerhet, men også i bruk i det å kunne ha elektrisitet og ikke bruk av brensel og åpen flamme. Uten strøm hindres grunneier i muligheten for å drive næringsaktivitet. Solceller ble montert som en nødløsning i 2016 sammen med et bensinaggregat i påvente av permanent strøm. Solceller hjelper kun for helt marginal strømtilgang. Hytten ble ved oppussing i 2016 tilrettelagt med rør og brytere for 220 V strøm. Solceller og 12 V strøm er uegnet til strøm for kjøleskap, komfyr, varmtvann etc. Det er også inne en søknad som omhandler et fremtidig dyrehold på setra, og strøm kan være en forutsetning for effektiv drift også av et slikt næringsforhold. Tafjord Krafts bygg, som også er en del av denne søknaden, er også i bruk i næring. Bygningen er en damvokterbolig som er knutepunkt for mange av de installasjoner som krever tilsyn sommer og vinter. Det er minst 6 timers reise inn til mange av anleggene i perioder en ikke kan benytte helikopter. Anleggene har ikke overnatting og Reindalseter er da spesielt viktig. Strømtilgang er viktig, og en naturlig tilpasning til dagens forhold. Det pekes også på at søknaden da Ålesund- Sunnmøre Turistforening, via Tafjord Kraft som tiltakshaver søkte om å fremføre felles strømledning i 2003, ble vurdert fra fylkesmannen i henhold til de vernereglene som skulle tre i kraft noen år senere. Tiltaket ble sett på som uproblematisk selv om tiltaket den gang var langt mer omfattende. I henhold til avtaler 2

3 skulle ledningene egentlig vært ført lenger i 2004 og da til klagers hytte, men dette ble dessverre ikke gjort umiddelbart. Det anføres derfor at tilkoblingen nå kan ses på som en videreføring av en allerede vurdert sak i henhold til vernereglene. Klager peker videre på at han kan ha forståelse for argumentet om presedens, men viser likevel til at forholdene innenfor forvaltningsområdet er så forskjellige med tanke på sårbarhet i natur, synlighet, konsekvens av tiltak, og øvrige bruksforhold. Reindalsetra er preget av gjengroing, og fornuftig brukstilpasning i forhold til lokale behov. Det er grusveier, broer, klopper, vannledning, brygge, div. lager etc. Det har sin funksjon, og det er synlig. Reindalssetra er ikke spesielt utfordret med tanke på naturmangfoldet. Tvert imot er det rikt, og det gror igjen. En strømledning vil være usynlig og det finnes gode traseer og tilnærminger for å ivareta dette med både dypt nok jordsmonn og god tilvekst. En kan også la være å grave om det foretrekkes, men en tildekking er trolig å foretrekke. Legges ledningen oppe på bakken, vil det i så fall være samme tilnærming som Ålesund og Sunnmøre Turistforening har valgt for sin 1 km lange vannledning. Sett opp mot de synlige brukstilpasningene som er i samme nærområde, så fremstår problemstillingen med usynlig strømledning svært så begrenset. Å forvalte Reindalen og fjellheimen på best mulig måte er en viktig felles sak, og det fremheves at å beholde Reindalen attraktiv på alle måter er svært viktig for grunneier. I dialog med klager ble det bestemt at behandling av klagen skulle utsettes til sommeren 2018 slik at nasjonalparkstyret for Reinheimen etter en befaring skulle få et bedre grunnlag for å treffe en avgjørelse i saken. I møte 26. juni 2018 tok nasjonalparkstyret klagen til følge og ga enstemmig tillatelse til nedgraving av strømledning ved Reindalsetra i medhold av naturmangfoldloven 48 på følgende vilkår: - Traseen skal avklares mellom tiltakshaver og forvalter. Viser til alternativene i saksfremstillingen. - Kabelen skal graves ned eller dekkes til så den er mest mulig usynlig i terrenget. - Tiltaket må avklares med grunneier og kommunen før tiltaket blir igangsatt. - Søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med prosjektet skal fremsettes i egen søknad, og kan saksbehandles av forvalter. - Frist for gjennomføring av tiltaket er satt til Det blir gjort oppmerksom på at Statens naturoppsyn (SNO-Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. Nasjonalparkstyret la avgjørende vekt på at det fra før er lagt strømledning til Ålesund og Sunnmøre turistforening sitt anlegg på Reindalsetra. Dette tiltaket vil derfor ikke medføre vesentlig mer slitasje og skade på terrenget i området. Omfanget, miljøpåvirkningen og nytten av tiltaket tilsier at nytten er større enn ulempene. Klagen I brev av 13. juli 2018 ble tillatelsen gitt av nasjonalparkstyret av 26. juni 2018 påklaget av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fylkesmannen anfører at det vil være svært krevende å 3

4 føre frem strøm fra Reindalseter og til hyttene uten at dette vil medføre markerte inngrep. Tiltaket vil medføre legging av grøft/overdekking av strømledning i inntil 300 meters lengde. Det er grunnlent med mye fjell, og det er heller ikke satt vilkår om trasevalg. Elven må i tillegg krysses på et vis, og Fylkesmannen mener at tiltaket vil kunne stride mot verneformålet og påvirke verneverdiene. Fylkesmannen påpeker videre at spørsmålet om private hytter har krav på å få nettstrøm under slike vilkår er prinsipielt viktig. Fylkesmannen mener det finnes gode alternative miljømessige løsninger som solcelleanlegg, gass, ved og lite aggregat. En bør ikke sammenligne aggregat til en liten hytte med de store motorene som forsynte Reindalseter tidligere. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger store samfunns- eller sikkerhetshensyn som krever dispensasjon. Fylkesmannen anmoder derfor om at vedtaket oppheves. Nasjonalparkstyret vurderte klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal i møte 19. september 2018 og vedtok enstemmig at Fylkesmannens klage ikke skulle tas til følge. Nasjonalparkstyret fremhevet i behandlingen av klagen at styret 25. juni 2018 var på befaring ved Reindalseter der tiltakshaver orienterte om tiltaket og at vedtaket således er basert på et godt vurderingsgrunnlag. Supplerende merknader til saken I e-post av 19. oktober har tiltakshaver kommet med supplerende kommentarer til saken, samt lagt ved brev av 10. oktober 2017 og brev sendt til Fylkesmannen i Møre- og Romsdal av 12. august 2018 hvor det bes om at fylkesmannen trekker klagen. I e-posten bemerkes det at Miljødirektoratet i oversendelsen av klagen ikke er gjort kjent med den korrespondansen som har vært opp mot Fylkesmannen i Møre og Romsdal, og at denne derfor følger vedlagt. Det vises til at dialogen med Fylkesmannen har vært ryddig og at Fylkesmannen har fått ny informasjon, billedmaterialer og avklaringer på bekymringer og misforståelser som forelå. Tiltakshaver tolker signalene fra Fylkesmannen slik at det godt kan tenkes at saken ikke ville blitt påklaget dersom denne informasjonen hadde vært kjent i forkant. Det er avslutningsvis foretatt en oppsummering av de argumenter tiltakshaver mener er avgjørende for saken. Miljødirektoratet vurdering Klageinstansen kan etter forvaltningsloven 34 prøve alle sider av saken ved klagebehandlingen, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstansen kan videre selv treffe vedtak i saken, eller oppheve vedtak og sende saken tilbake til underinstansen for helt eller delvis ny behandling. Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde ble etablert ved kgl.res av 24. november Formålet med landskapsvernområdet går frem av verneforskriften 2: "Formålet med opprettinga av Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er å: 4

5 - ta vare på eit særprega og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande område varierande frå høgfjellet med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til rike lauvskoglier langs Tafjorden - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Spørsmålet i saken er hvorvidt det skal gis tillatelse til nedgraving av strømledning i en strekning på ca meter fra Reindalseter og frem til Tafjord Kraft AS hytte og til Jan Erik Dale sin hytte. Området er i medhold av verneforskriften 3 pkt. 1.1 vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapet sin art eller karakter. Med de unntakene som følger av forskriftens punkt 1.2. og 1.3. er det forbud mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretninger, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemminger, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftledninger, bergverksdrift og annen form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bobiler, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstier, forurensing og forsøpling. Kulturminner skal vernes mot skade og ødelegging. Opplistinga er ikke uttømmende. Verneforskriften har ingen spesifisert dispensasjonsbestemmelse som åpner for å gi tillatelse til omsøkte tiltak og søknaden må derfor vurderes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 hvor det kan gis tillatelse til tiltak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Av forarbeidene til naturmangfoldloven følger det at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Selv om vilkårene for en eventuell dispensasjon er oppfylt, må forvaltningsmyndigheten foreta en selvstendig vurdering av om dispensasjon skal gis. Bestemmelsen i naturmangfoldloven 48 åpner for at det kan gis dispensasjon, men ingen har krav på å få dispensasjon. 5

6 Det er i saksfremstillingen vist til at kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilfredsstillende, og at det gjennom Naturbase og befaring er god oversikt over eventuell påvirkning på landskap, økosystem, naturtyper og arter. Miljødirektoratet er enig med Fylkesmannen i at spørsmålet om fremføring av strøm til private hytter er prinsipielt viktig, og at det i mange tilfeller finnes alternative miljømessige løsninger for å dekke slike behov. Direktoratet mener likevel at omstendighetene i denne saken er noe spesielle i det det allerede er fremført strøm til Reindalseter ikke langt unna. Tiltaket vil i tillegg slik det er beskrevet innebære at strømkabelen blir nedgravd, og inngrepet vil derfor etter en periode ikke være synlig i terrenget. Direktoratet er på bakgrunn av saksfremstillingen enig i nasjonalparkstyrets vurdering i at omfanget, miljøpåvirkningen og nytten av tiltaket tilsier at nytten av inngrepet er større enn ulempene for verneverdiene. Direktoratet mener i tillegg at presedensvirkningen ut fra omstendighetene i saken er liten. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nasjonalparkstyret for Reinheimen sitt vedtak av 26. juni 2018 stadfestes. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre etter forvaltningsloven jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Knut Fossum seksjonsleder Marte Eliasson seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på 6

7 Kopi til: Nasjonalparkstyret for Reinheimen Postboks LILLEHAMMER Norddal kommune Postboks VALLDAL Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tafjord Kraftvarme AS Avd Produksjon Postboks ÅLESUND Alesund og Sunnmøre turistforeingne postboks ÅLESUND Jan Erik Dale Åsemulveien ÅLESUND 7