Møtedato: 14. desember 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Arnborg Ramsvik, tlf Dato:

Transkript

1 Møtedato: 14. desember 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Arnborg Ramsvik, tlf Dato: Styresak Laboratorieprosjekt i Helse Nord Formål/sammendrag God kvalitet i laboratorievirksomheten er nødvendig for å undertøtte og sikre trygg klinisk virksomhet av høy kvalitet. Dette fordi analysesvar i stor grad er styrende for pasientbehandlingen. Etter anbefaling av Regionalt råd for laboratoriemedisin besluttet derfor Helse Nord RHF i 2007 å iverksette et prosjekt om organisering av de medisinske laboratorietjenestene i Helse Nord med henblikk på ressursforbruk, fordeling av oppgaver, kvalitet og service til primærhelsetjenesten. Målet var å gjøre en gjennomgang av hele laboratorievirksomheten i Helse Nord. På grunn av uforutsette utfordringer ble arbeidet konsentrert om medisinsk biokjemi. De viktigste funn i prosjektet er: I perioden har Helse Nord hatt en økning på 6,5 % i totalt antall utførte analyser, fra 7,1 mill analyser i 2006 til 7,6 mill analyser i Helse Finnmark HF har en større andel analyser på innlagte pasienter og markert mindre analyser på intern poliklinikk enn de andre laboratoriene. Helse Finnmark HF utfører det laveste antall analyser pr. innbygger i Helse Nord. Nordlandssykehuset HF (NSLH) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø er relativt like. Bortsett fra medikamentanalyser er profilen for NLSH Bodø og UNN Tromsø i stor grad sammenfallende. Tross sammenfallende analytisk profil er det forskjeller i analyser pr. bioingeniør årsverk og kostnader pr. analyse. Her er tall for NLSH Bodø ikke sammenlignbare med de øvrige på grunn av ulik rapportering. Bakgrunn/fakta Laboratoriemedisin i Norge er tradisjonelt organisert ved at sykehusene har sine egne laboratorier for analyse av prøver fra innlagte og polikliniske pasienter. Ledig kapasitet har vært utnyttet til å analysere tilsendte prøver fra primærhelsetjenesten i det geografiske opptaksområdet. Laboratoriene ved de største universitets- og sentralsykehusene er i praksis 100 % selvforsynte fra sitt eget analyserepertoar. Bare et fåtall prøver sendes til spesiallaboratorier andre steder i landet. Lokalsykehuslaboratoriene har et analyserepertoar som dekker behovet for akutt medisinsk behandling og i tillegg et varierende antall analyser som avhenger av lokal fagekspertise, instrumentutrustning og behov for service i primærhelsetjenesten. På grunn av metodekompleksitet, har analyserepertoaret historisk sett blitt inndelt i rutineanalyser og spesialanalyser. Spesialanalyser ble tidligere kun utført ved de større sykehuslaboratoriene eller et fåtall spesiallaboratorier. Den teknologiske utvikling, automatisering og moderne IKT-kommunikasjon har visket ut denne forskjellen. Også de minste lokalsykehuslaboratoriene har moderne instrumenter som kan utføre spesielle analyser,

2 for eksempel allergianalyser, analyse av legemidler og spesielle biokjemiske analyser som folat 1, homocystein 2 og en rekke andre. Med moderne instrumenter og en bioingeniørbemanning som må være stor nok til å dekke en lovlig vaktturnus, har lokalsykehuslaboratoriene en overkapasitet som kan utnyttes til å gi service til primærhelsetjenesten. Før omlegging av takstsystemet var prøver fra primærhelsetjenesten en viktig inntektskilde for sykehuset. I dagens system må også service til primærhelsetjenesten i større eller mindre grad finansieres over rammebudsjettet. Dette kan styrke argumentet for sentralisering for å oppnå økonomiske stordriftsfordeler. Vurdering Det er mange økonomiske og faglige grunner til at et regionalt helseforetak bør etablere en mest mulig komplett laboratorieservice ved egne sykehus. Nærhet til klinikk med korte svartider og mulighet for fleksibel kommunikasjon i det daglige arbeidet mellom behandlende avdeling/poliklinikk og laboratoriet, er faktorer som effektiviserer og øker kvaliteten i pasientbehandlingen. Laboratoriet er også en viktig aktør i forskning og utvikling som er en av sykehusets pålagte oppgaver. Oppgaven er å sørge for at regionen har et nærmest komplett analyserepertoar. Hovedspørsmålet om hvordan denne servicen skal organiseres, kan konkretiseres til to spørsmål: Hva skal være basisrepertoar ved det enkelte sykehus? Det er viktig at laboratorievirksomheten er tilpasset de oppgaver sykehuset skal utføre. Her er blant annet øyeblikkelig hjelp funksjoner et nøkkelord. Laboratorievirksomheten må understøtte den kliniske virksomheten ved at analyserepertoaret er tilpasset sykehusets primæroppgaver. Gjennom kort svartid samt gode og pålitelige analyser kan laboratoriene sikre en trygg og effektiv klinisk virksomhet av god kvalitet. Hva kan sentraliseres til ett eller noen få laboratorier som dekker behovet i hele regionen? Det er naturlig å sentralisere visse spesialanalyser eller analyser som utføres sjeldent. Når det gjelder sentralisering av prøver fra primærhelsetjenesten er dette et vanskelig spørsmål. Svartid, kvalitet, samarbeid mellom kommunene og lokalsykehusene samt økonomiske forhold vil her være faktorer som må vurderes. Virksomhetsanalyse Vurdering av virksomheten ved et laboratorium bygger på pålitelige data vedrørende analyserepertoar, analysestatistikk, personell, driftsutgifter og driftsinntekter. For å kunne sammenligne virksomheten ved ulike laboratorier innen en region, og virksomheten innen en region med andre regioner, må rådataene være sammenlignbare, det vil si hentet fra samme kilde og representere samme type aktivitet. 1 vannløselig B-vitamin (B9) som har en viktig rolle i cellenes biokjemi 2 Homocystein er en aminosyre, det vil si en av byggesteinene i proteiner

3 En pålitelig virksomhetsanalyse er en forutsetning for planlegging, organisering og eventuelt omstilling av aktiviteten innen det enkelte laboratorium og innen en region med flere laboratorier. Prøver kan sendes over lange avstander. Sentralisering-desentralisering av laboratorieaktivitet innen en region er derfor et sentralt spørsmål. Produksjonsenheten i et laboratorium utgjøres av det enkelte analysesvar. Analytisk profil og nettokostnad pr. analyse er derfor grunnleggende indikatorer for vurdering av virksomheten i et laboratorium. Sammenligning av virksomhet forutsetter at laboratoriene befinner seg på samme organisasjonsnivå. En må derfor skille mellom lokalsykehuslaboratorier, laboratorier ved større sentralsykehus og universitetssykehuslaboratorier. Sammenligning av lokalsykehuslaboratoriene i denne rapporten forutsetter at lokalsykehusene fungerer som generelle øyeblikkelig hjelpsykehus innen indremedisin og kirurgi. Det er ikke tatt hensyn til spesielle forhold, som for eksempel at enkelte lokalsykehus har større aktivitet innen spesielle sykdomsgrupper enn andre. UNN Tromsø kan til en viss grad sammenlignes med NLSH Bodø. UNN Tromsø har likevel, som universitetsklinikk, en større og mer omfattende aktivitet enn NLSH Bodø, noe som virker inn på kostnadsnivå, personellsammensetning og utstyr. De viktigste funn i rapporten Siden 2006 har det i Helse Nord vært en økning på 6,5 % i totalt antall utførte analyser, fra 7,1 mill analyser i 2006 til 7,6 mill analyser i Økningen var størst i Helse Finnmark HF (11,1 %), og minst i Helgelandssykehuset HF (1,3 %). Helse Finnmark HF har en større andel analyser på innlagte pasienter og markert mindre analyser på intern poliklinikk enn de andre laboratoriene. Helseforetaket utførte flere analyser pr. innlagt pasient og færre pr. poliklinisk pasient enn Helgelandssykehuset HF. Helse Finnmark HF utfører det laveste antall analyser pr innbygger i Helse Nord. NLSH og UNN Tromsø er relativt like for de samme variablene. Bortsett fra medikamentanalyser som har et større antall i Tromsø, er profilen for NLSH Bodø og UNN Tromsø relativt sammenfallende. Det samme kan stort sett sies om lokalsykehuslaboratoriene, selv om enkelte laboratorier skiller seg ut innen enkelte kategorier som for eksempel lipider 3, infeksjonsanalyser og hormonanalyser. Tross sammenfallende analytisk profil er det forskjeller i virksomhetsindikatorene mellom laboratoriene. Bodø har i rapporten et høyere antall analyser pr. bioingeniør årsverk enn de andre laboratoriene, men dette skyldes i stor grad ulik rapportering fra NLSH Bodø i forhold til de øvrige sykehusene. UNN har det laveste antall analyser pr. bioingeniør årsverk. Lønnsnivået uttrykt som årslønn pr. bioingeniør årsverk viser betydelige forskjeller. Det høyeste nivået påvises i Helse Finnmark HF. Helse Finnmark HF har en høyere lønnskostnad pr. analyse enn Helgelandssykehuset HF. UNN har høyest lønnskostnader pr. analyse. 3 Lipider er en klasse upolare organiske forbindelser som hovedsakelig består av karbon og hydrogen.

4 Harstad ligger høyest i nettokostnad pr. analyse med en pris på kr. 45,40 pr. analyse. Gjennomsnittlig kostnad pr. analyse i Helse Nord er kr. 30,31. Konklusjon Adm. direktør slutter seg i all hovedsak til konklusjonene i rapporten Laboratorieprosjektet i Helse Nord. Denne rapport har først og fremst sin verdi i beskrivelse av virksomheten ved laboratoriene. Dette gir grunnlag for sammenligning av aktivitet, effektivitet og ressursforbruk, noe som igjen er viktig for å kunne ta stilling til tiltak for å effektivisere driften. Rapporten gir et godt grunnlang for sammenligning mellom lokalsykehusene. Helse Finnmark HF har en høyere lønnskostnad pr. analyse enn Helgelandssykehuset HF. En del av dette skyldes høyere lønnskostnader i Finnmark. Datagrunnlaget er beheftet med usikkerhet, spesielt i forhold til effektivitetsmål fra NLSH Bodø. Bortsett fra dette gir den et tilfredsstillende inntrykk av det store bildet og kan således benyttes til sammenlikning mellom spesielt lokalsykehusene. Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret viser til saksutredningen og den vedlagte rapporten Laboratorieprosjekt i Helse Nord. Styret tar rapporten til orientering. 2. Styret ber om at rapporten distribueres til alle helseforetak i regionen, og at den brukes i arbeidet med å effektivisere laboratoriedriften. Bodø, den 3. desember 2010 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Rapport av 30. november 2010 Laboratorieprosjekt i Helse Nord et prosjekt med fokus på medisinsk biokjemi Vedlegget er lagt ut på våre hjemmesider se:

5 Laboratorieprosjektet i Helse Nord Et prosjekt med fokus på medisinsk biokjemi. Bodø,

6 FORORD Laboratoriemedisinen i Norge er organisert ved at sykehusene har sine egne laboratorier. Her analyseres prøver fra innlagte og polikliniske pasienter. I tillegg har ledig kapasitet blitt tilbudt primærhelsetjenesten. De største laboratoriene ved universitets- og sentralsykehusene er i praksis selvforsynte. Et fåtall prøver sendes til spesiallaboratorier. En god organisering og arbeidsfordeling er nødvendig for en god og kostnadseffektiv laboratorietjeneste. Laboratorieprosjektet til Helse Nord omhandlet opprinnelig medisinsk biokjemi, blodbank, immunologi, medisinsk mikrobiologi og patologi. Underveis ble prosjektet begrenset til medisinsk biokjemi. Prosjektet ble startet i oktober Arbeidet har, av ulike årsaker, blitt forsinket. Dette har dog ikke hindret en utvikling i fagområdet parallelt med arbeidet med rapporten. Laboratorievirksomheten må være preget av høy kvalitet og trygghet. Den er gjennom sine analyser en meget viktig premissleverandør for den kliniske virksomheten. Sikre og gode laboratorietjenester skaper et godt grunnlag for god pasientbehandling gjennom understøtting av det kliniske tilbudet i sykehusene. Virksomheten har i perioden hatt en varierende vekst. Analyseprofilen er relativt lik mellom lokalsykehusene. Legemiddelanalyser er naturlig nok i hovedsak knyttet til Universitetssykehuset Tromsø. Studier av ressursbruk viser forskjeller mellom laboratoriene. Disse studiene er forbundet med usikkerhet fordi enkelte foretak har rapport for hele analyseprosessen, mens andre kun har rapport ressursbruken for deler av prosessen. Rapporten gir oversikt over data, men i begrenset grad analyseres funnene. Mange av de funn som påpekes er det allerede grepet fatt i gjennom tiltak i helseforetakene. Fordi det er forskjeller i hva som er inkludert i rapporteringen må det gjøres nærmere analyser av spesifikke problemstillinger knyttet til effektivitet og ressursbruk før det eventuelt kan gis klare anbefalinger. Stikkord her kan være fordeling av spesialanalyser, desentralisering og sentralisering samt organisering av tjenesten overfor primærhelsetjenesten. Samhandlingsreformen vil trolig skape økt behov for veiledning og samarbeid overfor primærhelsetjenesten. Bodø 9.oktober 2010 Jan Norum fagdirektør 2

7 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN Historisk bakgrunn Mandat og organisering av prosjektet Sentrale organisatoriske spørsmål Sentralisering av prøver fra primærhelsetjenesten Innskrenkning av mandatet og utfordringer KARTLEGGING OG SAMMENLIGNING AV LABORATORIENE Indikatorer for vurdering av effektivitet og ressursbruk 19 2,2 Forutsetninger for virksomhetsanalyse og usikkerhet i datagrunnlaget DISKUSJON OPPSUMMERING OG FORSLAG TIL EVENTUELLE VIDERE ARBEID 28 3

8 SAMMENDRAG Siden 2006 har det i Helse Nord vært en økning på 6,5 % i totalt antall utførte analyser innen medisinsk biokjemi, fra 7,1 mill analyser i 2006 til 7,6 mill analyser i Økningen var størst i Helse Finnmark (11,1 %), og minst i Helgelandssykehuset (1,3 %). Helse Finnmark har en større andel analyser for innlagte pasienter og markert færre analyser for intern poliklinikk enn de andre laboratoriene. Foretaket utførte flere analyser pr innlagt pasient og færre pr poliklinisk pasient enn Helgelandssykehuset. Helse Finnmark utførte det laveste antall analyser pr innbygger i Helse Nord. NLSH Bodø og UNN Tromsø er relativt like for de samme variablene. Bortsett fra medikamentanalyser, som har et større antall i Tromsø, er profilen for NLSH Bodø og UNN Tromsø relativt sammenfallende. Det samme kan stort sett sies om lokalsykehuslaboratoriene selv om enkelte laboratorier skiller seg ut innen enkelte kategorier som for eksempel lipid-, infeksjons-, og hormonanalyser. Lønnsnivået uttrykt som årslønn pr bioingeniør- årsverk viser forskjeller. Det høyeste nivået påvises i Helse Finnmark. Helse Finnmark har høyere lønnskostnad pr analyse enn Helgelands- og Nordlandssykehuset. NLSH Bodø har tilsynelatende en betydelig lavere nettokostnad pr analyse enn de andre laboratoriene, med en kostnad på kr. 10,77 pr analyse. UNN Harstad ligger høyest med en pris på kr. 45,40 pr analyse. Gjennomsnittlig kostnad pr analyse i Helse Nord er kr. 30,31 pr analyse. Den høye kostnaden ved UNN Tromsø skyldes at foretaket har rapportert alt personell brukt til preanalyse, analyse og postanalyse (også kvalitetsledere og IT personell) i sin rapportering. UNN Narvik og UNN Harstad er organisert som laboratorier hvor også blodbankvirksomheten er inkludert og personalet jobber med begge områdene. Ved rapporteringen er det ikke gjort noen fordeling av andelen av personalet som jobber med medisinsk biokjemi og blodbank. Prisnivået blir derved høyere sammenlignet med de laboratoriene som har laget en slik fordeling. 4

9 1.0 INNLEDNING OG BAKGRUNN Etter anbefaling fra Regionalt råd for laboratoriemedisin besluttet Helse Nord RHF å iverksette et prosjekt om organisering av de medisinske laboratorietjenestene i Helse Nord med henblikk på ressursforbruk, fordeling av oppgaver, kvalitet, og service til primærhelsetjenesten. Bakgrunnen for prosjektet er organisatoriske og faglige utviklingstrekk i senere år som har påvirket laboratorienes virksomhet. Disse kan kort oppsummeres: 1. Endring av takstsystemet har ført til at prøver fra primærhelsetjenesten ikke lenger er en inntektskilde. 2. Etablering av nye og kostbare analyser for diagnostikk av utbredte folkesykdommer som hjertesykdom, kreft og stoffskiftesykdommer. 3. Effekt og konsekvenser av analytisk-teknologisk utvikling koplet til avanserte elektroniske informasjonssystemer. 4. Innføring av formelle kvalitetsstandarder og akkreditering. 5. Arbeidsfordeling mellom legespesialister og annet fagpersonell innen laboratoriemedisin. 6. Samorganisering av ulike laboratoriespesialiteter med felles ledelse. 7. Lokalsykehusenes rolle som akuttmedisinske sykehus. Disse endringene har spesielt betydning for virksomheten ved lokalsykehuslaboratoriene. Det har og betydning for hvilken rolle disse skal ha i et helsevesen hvor omstrukturering med funksjonsfordeling og lokalsykehusenes rolle som akuttmedisinske institusjoner diskuteres. Lokalsykehuslaboratorienes funksjon må primært vurderes i relasjon til sykehusets medisinske status innen akuttmedisin og elektiv virksomhet. Dette kan føre til variasjon i virksomheten mellom lokalsykehuslaboratoriene innen en og samme helseregion. Lokalsykehuslaboratoriene har også tradisjon for å etablere og yte service til primærhelsetjenesten i sitt nærområde. På dette punkt vil virksomheten ved de ulike laboratorier stort sett være den samme. Dette fordi primærhelsetjenestens ønsker om service er de samme over alt. Utviklingen på 2000-tallet har forsterket kravene om kostnadseffektive løsninger. Endring av det økonomiske grunnlaget med reduksjon av takster og større vekt på rammefinansiering krever nytenkning. Den tradisjonelle måten å organisere laboratoriene på er blitt utfordret. Et eksempel er reorganisering av laboratoriene ved Nordlandssykehuset til Avdeling for laboratoriemedisin i

10 Helse Nord ønsker en beskrivelse av status i laboratorievirksomheten som grunnlag for vurdering av muligheter for omstilling og tiltak som kan gi bedre faglige og økonomiske løsninger tilpasset den generelle omstrukturering som foregår i norsk helsevesen. Tilsvarende prosjekt har tidligere vært gjennomført for medisinsk biokjemi i Helse Øst i 2005 og er planlagt som del av den strategiske handlingsplanen for Helse Vest i 2010 (Strategi for helseregionen, Helse Vest, 2007). 1.1 Historisk bakgrunn Laboratoriemedisin i Norge er tradisjonelt organisert ved at sykehusene har sine egne laboratorier for analyse av prøver fra innlagte og polikliniske pasienter. Ledig kapasitet har vært benyttet til å analysere prøver tilsendt fra primærhelsetjenesten i nærområdet. Laboratoriene ved de største universitets- og sentralsykehusene er i praksis selvforsynte gjennom sitt eget analyserepertoar. Bare et fåtall prøver sendes til spesiallaboratorier andre steder i landet. Lokalsykehuslaboratoriene har et analyserepertoar som dekker behovet ved akuttmedisinsk behandling og i tillegg et varierende antall analyser som avhenger av lokal fagekspertise, instrumentutrustning og behov for service i primærhelsetjenesten. På grunn av metodekompleksitet har analyserepertoaret historisk sett blitt inndelt i rutineanalyser og spesialanalyser. Spesialanalyser ble tidligere kun utført ved de større sykehuslaboratoriene eller ved et fåtall spesiallaboratorier. Den teknologiske utvikling, automatisering av analyser, og moderne IKTkommunikasjon har visket ut denne forskjellen. Også de minste lokalsykehuslaboratoriene har moderne instrumenter som kan utføre spesielle analyser, for eksempel allergianalyser, analyse av legemidler og spesielle biokjemiske analyser som folat, homocystein og en rekke andre. Med moderne instrumenter og en bioingeniørbemanning som må være stor nok til å dekke en lovlig vaktturnus, har lokalsykehuslaboratoriene en overkapasitet som kan utnyttes til å gi service til primærhelsetjenesten. Før omlegging av takstsystemet var prøver fra primærhelsetjenesten en viktig inntektskilde for sykehuset. I dagens system må også service til primærhelsetjenesten i større eller mindre grad finansieres over rammebudsjettet. Dette har styrket argumentet for sentralisering for å oppnå økonomiske stordriftsfordeler. 1.2 Mandat og organisering av prosjektet Laboratorieprosjektet skulle omhandle medisinsk biokjemi, blodbanktjenesten, immunologi, medisinsk mikrobiologi og patologi i Helse Nord. Prosjektet ble startet i oktober 2007, og hadde en tidsramme på ett år. Prosjektet ble ledet av ekstern prosjektleder, spesialist i klinisk kjemi, dr.med. 6

11 Rune J. Ulvik, Haukeland universitetssykehus HF, Bergen. Prosjektet ble organisert med en styringsgruppe bestående av RHF direktørmøte og en referansegruppe bestående av Regionalt råd for laboratoriemedisin. Prosjektgruppen ble sammensatt av representanter fra helseforetakene, tillitsvalgte og praksiskoordinator ved NLSH. Følgende har deltatt: Helse Finnmark: UNN: NLSH: Helgeland: Praksiskonsulent NLSH: Konserntillitsvalgt SAN: Helse Nord RHF, øko.seksjonen: Helse Nord RHF, fagseksjonen: bioing. Tove Sørlie avd.overlege Jan Brox bioing. Randi Heiberg avd.sjef. med. avd. Dag Stefansen allmennpraktiker Kai Brynjar Hagen Bjørn Arne Erntsen. (Fra mai 2008 erstattet av konserntillitsvalgt YS, HN RHF Ann-Mari Jenssen, Vesterålen med foretakstillitsvalgt Raymond Bertheussen, Nordlandssykehuset som stedfortreder). rådgiver Irene Skiri rådgiver Arnborg Ramsvik Oppgaven til prosjektgruppen var: 1. Beskrive dagens virksomhet ut fra aktivitet, organisering, ressursbruk, logistikk (rutiner), faglig basis og kompetanse, kvalitetssikring og opplæring/utdanning. 2. Definere felles faglige standarder for laboratoriefagene. 3. Definere minstekrav til faglig og organisatorisk systemansvar. 4. Beskrive hvordan en best ivaretar laboratorievirksomheten i henhold til. nasjonale krav til organisering av sykehus- og primærhelsetjenesten. 5. Beskrive nødvendige tiltak for opprettelse av regional blodbank og optimal ressursutnyttelse. 6. Beskrive hvordan en sikrer at mest mulig av laboratorievirksomheten kan bli utført innenfor helseregionen. 7. Det skal vurderes alternative løsninger vedrørende sentralisering/desentralisering av analysering av prøver fra primærhelsetjenesten. Dette skal være basert på prinsippene a. analyserepertoar tilpasset klinisk virksomhet ved lokalsykehusene b. kapasitet vedrørende instrumentering og personell ved lokalsykehuslaboratoriene 7

12 c. behov for nærhet til kompetanse d. logistikk 8. Beskrive hvordan regionfunksjonene kan styrkes med utgangspunkt i at Nordlandssykehuset HF og UNN HF skal utfylle hverandre og gi et tilbud som er optimalt mht. bruk av faglige og økonomiske ressurser. a. UNN er et universitetssykehuslaboratorium med separate forpliktelser når det gjelder FoU, undervisning og etablering av spesialanalyse. 1.3 Sentrale organisatoriske spørsmål Det er mange faglige og økonomiske grunner til at et regionalt helseforetak bør etablere en mest mulig komplett laboratorieservice ved egne sykehus. Nærhet til klinikk, med korte svartider og mulighet for daglig og fleksibel kommunikasjon mellom behandlende avdeling/poliklinikk og laboratoriet, er faktorer som øker kvaliteten og effektiviteten i pasientbehandlingen. Laboratoriet er en viktig aktør i forskning og utvikling, som også er av sykehusets pålagte oppgaver. Den overordnede oppgaven er å sørge for at regionen er selvforsynt med et tilnærmet komplett analyserepertoar. Hvordan denne service skal organiseres, kan konkretiseres i tre spørsmål: 1. Hvilket analyserepertoar skal foreligge ved det enkelte sykehus? 2. Hvilke analyser kan sentraliseres til ett eller noen få laboratorier? 3. Sentralisering eller desentralisering av prøver fra primærhelsetjenesten? 1.4 Sentralisering av prøver fra primærhelsetjenesten Analysering av prøver fra primærhelsetjenesten utgjør en stor andel av den totale laboratorievirksomheten både ved det enkelte laboratorium og innen regionen. Sentralisert eller desentralisert service til primærhelsetjenesten er derfor et viktig organisatorisk og ressursmessig spørsmål. Hovedtyngden av prøver er innen medisinsk biokjemi. Det er enkelt å gjennomføre, faglig forsvarlig og økonomisk gunstig å sende laboratorieprøver over store avstander til et sentralt laboratorium. At sentralisering av prøver fra primærhelsetjenesten til ett laboratorium er et faglig tilfredsstillende alternativ, har en lang erfaring for ved den landsdekkende service som Fürst laboratorium i Oslo har gitt til blant annet primærhelsetjenesten i Nord-Norge gjennom mange tiår. Sentralisering har viktige faglige og økonomiske fordeler. Konsentrasjon av faglig kompetanse og materielle ressurser gir stordriftsfordeler som sikrer analytisk kvalitet og senker kostnad pr. prøve. Analytisk virksomhet kan ikke foregå isolert, men må være nært knyttet til medisinskfaglig ekspertise 8

13 innen de ulike laboratoriespesialitetene. Legespesialister har ansvar for at laboratoriene har et tidsmessig riktig analyserepertoar med riktig kvalitet, og de kan kommentere prøvesvar og gi råd og veiledning til rekvirerende leger. Den økende betydning av avansert laboratoriediagnostikk i rutinemessig pasientbehandling, øker kravet til medisinskfaglig og analytisk kompetanse som ikke kan forventes å bli etablert ved lokalsykehuslaboratoriene. I tillegg er det en utvikling med økende vekt på medisinskfaglig validering av hormonanalyser, legemiddel- og rusanalyser, allergianalyser, tumormarkører, koagulasjonsanalyser og andre mer sjeldne analyser. Omlegging av takstsystemet har ført til bortfall av inntekter for prøver fra primærhelsetjenesten. Dette har gjort laboratoriene mer økonomisk avhengige av de rammevilkår som tildeles av sykehuseier. Sykehuseier har derfor fått større styringskraft til å påvirke aktivitetsnivå og organisering av laboratorietjenestene. Muligheten for å vurdere omorganisering av laboratorieservicen til primærhelsetjenesten er derfor større nå enn tidligere. 1.5 Innskrenkning av mandatet og utfordringer Utgangspunkt for laboratorieprosjektet var en gjennomgang av organisering, ressursforbruk og kvalitet på de medisinske laboratorietjenestene i hele Helse Nord området. Dette var et meget omfattende mandat i forhold til de ressurser (personell og økonomi) prosjektet hadde. Etter dialog med fagdirektør ble rapporten derfor begrenset til laboratoriespesialiteten medisinsk biokjemi. Denne spesialiteten praktiseres på alle sykehus, og avspeiler best laboratorievirksomheten i regionen. En gjennomgang av medisinsk biokjemi vil derfor synliggjøre grunnleggende trekk vedrørende organisering, effektivitet og ressursforbruk innen regionen. Blodbankvirksomhet er også i stor grad en desentralisert funksjon, men det har ikke vært kapasitet til å beskrive denne tjenesten. Ved de mindre lokalsykehusene (som f.eks UNN Narvik og UNN Harstad) er blodbank og medisinsk biokjemi tett samorganisert, og det er kunstig å skille ressursbruken ift personell mellom disse områdene. Laboratoriespesialitetene immunologi, medisinsk mikrobiologi og patologi er kun lokalisert ved sykehuslaboratorier i Bodø og Tromsø. Organiseringen av disse sentraliserte spesialitetene skiller seg klart fra den desentraliserte organiseringen av medisinsk biokjemi. Det har ikke vært kapasitet til å vurdere disse laboratoriefagene. Oppgaven ble således innskrenket til beskrivelse av medisinsk biokjemi i henhold til. pkt. 1 i mandatet. Pkt. 1 i mandatet (beskrivelse av dagens virksomhet) er en forutsetning for å kunne oppfylle mandatets øvrige punkter. Laboratoriene ble bedt om å sende inn virksomhetsdata for 2008 (i noen grad også for 9

14 2006 og 2007) i form av analysestatistikk, oversikt over utstyr og stillinger for bioingeniører. Dette arbeidet medførte betydelige og uforutsette problemer. Det var tvil om DIPS (rapportkategori, utvalgskriterier med mer) ville kunne gi sammenlignbare data. Det ble derfor forsøkt å innhente virksomhetsdata sentralt fra DIPS/IT-personell. Det viste seg dessverre ikke mulig å ta ut analysestatistikk sentralt for de enkelte laboratorier. Statistikken måtte tas ut lokalt for hvert HF. Innslag i statistikken for medisinsk biokjemi av analyser relatert til blodbankvirksomhet varierer. Den nye organisering av laboratoriene i Nordlandssykehuset påvirker analysestatistikken for medisinsk biokjemi. Ulik forståelse i bruk av DIPS og ulike praksis mht. uttrekk av data kan ha påvirket kvaliteten på statistikken. I februar 2009 ble det etter et møte med Åshild Halvorsen, Laboratoriemedisin, UNN Tromsø avklart at en på visse betingelser kunne bruke DIPS-rapport D Det ble derfor laget en veiledning som i april 2009 ble sendt til laboratoriene sammen med et nytt og forenklet skjema for innsamling av virksomhetsdata. Dette medførte at innsamling av virksomhetsdata ble avsluttet i juni Tidsperioden for innsamlede data ble ikke forlenget. 2.0 KARTLEGGING OG SAMMENLIGNING MELLOM LABORATORIENE Alle de 11 laboratoriene i Helse Nord inngår i prosjektet. En oversikt over disse er vist i Tabell 1. For hvert av de 11 laboratorier foreligger følgende kategorier av virksomhetsdata: Analysestatistikk for antall analyser i fordelt på innlagte pasienter, intern poliklinikk (INPOL) og ekstern poliklinikk (EXPOL). (Sistnevnte er prøver fra primærhelsetjenesten.). Hålogalandssykehuset ble nedlagt Stokmarknes sykehus ble innlemmet i NLSH HF og Harstad og Narvik i UNN HF. Virksomhetsdata for 2006 er fordelt til UNN HF og NLSH HF i samsvar med laboratorienes nye foretakstilhørighet. Analyseprofil basert på et nærmere spesifisert utvalg av analyser (2008) innen hematologi, klinisk kjemi, allergi, hormon, legemiddel, urin og spinalvæske. Stillingshjemler og årsverk for bioingeniører pr Driftsutgifter 2007 og 2008 i form av fast lønn og overtid til bioingeniører, totale faste lønnskostnader og overtid samt varekostnader. Refusjon for poliklinikk i 2007 og Netto driftsutgifter = (lønn + varekostnader) minus driftsinntekter 10

15 Tabell 1. Tabellen viser alle 11 sykehuslaboratorier inkludert i prosjektet. Helseforetak Sykehuslaboratorium Status Univ.sykehuset Nord Norge HF UNN Tromsø Universitetssykehus lab. Harstad Lokalsykehus lab. Narvik Lokalsykehus lab. Nordlandssykehuset HF Bodø Sentralsykehus lab. Vesterålen, Stokmarknes Lokalsykehus lab. Lofoten, Gravdal Lokalsykehus lab. Helgelandssykehuset HF Mo i Rana Lokalsykehus lab. Sandnessjøen Lokalsykehus lab. Mosjøen Lokalsykehus lab. Helse Finnmark HF Hammerfest Kirkenes Lokalsykehus lab. Lokalsykehus lab. Vir kso mheten ved sykehuslaboratoriene må sees i sammenheng med innbyggertallet i sykehusets geografiske opptaksområde og pasientstatistikk for somatiske sykdommer. En oversikt over innbyggertall pr helseforetak (2008 tall) er vist i Tabell 2. UNN utgjør omkring 40 % av populasjonen, NLSH 30 % og de to minste foretakene resten. Tabell 2. Tabellen viser innbyggere innenfor de ulike helseforetak. Helseforetak Innbyggere 2008 % HF % av Helse Nord Helgelandssykehuset HF (100 %) 16,6 % Sandnessjøen ,2 % Mosjøen ,6 % Mo i Rana ,7 % Nordlandssykehuset HF (100 %) 28,1 % Bodø (lokal s.h.f.) ,3 % Stokmarknes ,2 % Lofoten ,2 % UNN HF (100 %) 39,5 % Tromsø (lokal s.h.f.) ,3 % Harstad ,1 % Narvik ,7 % Helse Finnmark HF (100 %) 15,7% Hammerfest ,4 % Kirkenes ,9 % 11

16 Tabell 3. Pasientstatistikk for somatiske sykdommer i Helseforetak Innlagte Polikliniske Merknad pasienter konsultasjoner UNN a Tromsø, Harstad og Narvik årsmelding 2007 NLSH Bodø, Lofoten, Vesterålen årsmelding 2008 Helse Finnmark, Hammerfest og årsmelding 2008 Kirkenes HLSH Mo, Mosjøen, Sandnessjøen årsmelding 2008 Sum b Helse Nord samlet c Helse Nord samlet a : Statistikk fra årsmelding Har ikke funnet årsmelding for 2008 b : Innlagte pasienter eksklusive dagkirurgi og elektive dagopphold c : Innlagte pasienter inklusive dagkirurgi og elektive dagopphold årsmelding 2008 årsmelding 2008 Fra virksomhetsdata er det beregnet et sett av indikatorer som danner grunnlag for sammenligning av aktivitet og ressursbruk mellom laboratoriene. Figur 1 viser totalt antall analyser utført i 2006 og 2008 ved hvert av de 11 laboratoriene. I 2008 utførte Tromsø og Bodø hhv og analyser totalt. Lokalsykehusene utførte mellom (Harstad) og (Mo i Rana) analyser, med et gjennomsnitt på analyser. Det er små forskjeller mellom 2006 og Fig. 1. Totalt antall analyser i 2006 og Fig 1a pr sykehuslaboratorium. Fig 1b pr helseforetak Fig.1 a. Sammenligning totalt antall analyser i 2006 og 2008 Totalt antall analyser Tromsø Harstad Narvik Bodø Vesterålen, Stokmarknes Lofoten, Gravdal Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Hammerfest Kirkenes

17 Total antall analyser Fig 1 b. Sammenligning totalt antall analyser i 2006 og UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Finnmark Tabell 4 viser totalt utførte analyser pr helseforetak i 2006 og 2008 med %-vis endring. Det var økning i analysetallet i alle helseforetakene fra 1,3 % i Helgelandssykehuset til 11.1 % økning i Helse Finnmark. Den gjennomsnittlige økning i totalt antall analyser fra 2006 til 2008 var på 6,5 %. Tabell 4. Totalt antall utførte analyser i 2006 og 2008 med %-vis økning pr helseforetak Helseforetak total 2006 total 2008 % endring UNN ,1 Nordlandssykehuset ,8 Helgelandssykehuset ,3 Helse Finnmark ,1 Helse Nord ,5 Helse Finnmark har en større andel analyser for innlagte pasienter og markert færre analyser for intern poliklinikk enn de andre laboratoriene. Dette er fremstilt i Tabell 5 samt i Figur 2a og 2b. Helse Finnmark utførte flere analyser pr innlagt pasient og færre pr poliklinisk pasient enn Helgelandssykehuset. De to foretak er sammenlignet siden begge kun består av lokalsykehus. Helse Finnmark utfører det laveste antall analyser pr innbygger i Helse Nord (Tabell 6). Nordlandssykehuset Bodø og UNN Tromsø er relativt like for de samme variablene. Basert på et utvalg analyser (Tabell 7) som utgjør % av repertoaret (Tabell 8) er det laget en analyseprofil for hvert enkelt laboratorium. 13

18 Fig 2 a-d viser fordeling av analyser for innlagte pasienter, intern poliklinikk (INPOL) og ekstern poliklinikk (EXPOL) i Fig. 2 a Fordeling av analyser på innlagte og polikliniske pasienter, 2008 Antall analyser Innlagte pas INPOL EXPOL Totalt 0 Tromsø Harstad Narvik Bodø Vesterålen, Stokmarknes Lofoten, Gravdal Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Hammerfest Kirkenes Fig. 2 b Fordeling av analyser på innlagte og polikliniske pasienter, 2008 Antall analyser Innlagte pas INPOL EXPOL Totalt UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Finnmark Helse Nord 14

19 Fig. 2 c Prosentvis fordeling av analyser på innlagte pas., intern og extern poliklinikk % Tromsø Harstad Narvik Bodø Vesterålen, Stokmarknes Lofoten, Gravdal Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Hammerfest Kirkenes Innlagte pas INPOL EXPOL Fig 2 d Prosentvis fordeling av analyser på innlagte pasienter, intern og extern poliklinikk % UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Finnmark Helse NORD Innlagte pas INPOL EXPOL 15

20 Tabell 5. Viser %-vis fordeling av analyser i 2008 innen helseforetakene og for Helse Nord samlet Helseforetak INNLAGTE INPOL EXPOL UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Finnmark Helse NORD Tabell 6. Viser antall analyser pr innlagt pasient, antall analyser pr intern poliklinisk pasient og antall analyser pr innbygger i opptaksområdet for 2008 Helseforetak Analyser / innlagt pas Analyser / INPOL konsult Analyser / innbygger i 2008 UNN ,3 UNN ,5 UNN ex. dagkir/elektiv 29,2 dagopph.2007 Nordlandssykehuset 30,5 3,5 19,7 Helgelandssykehuset 21,2 3,5 14,7 Helse Finnmark 27,9 2,1 10,4 Helse Nord, gjennomsnitt 27,2 3,2 16,8 Laboratorienes analyseprofil er sammenlignet på grunnlag av et utvalg analyser (Tabell 7) som utgjør mellom 79,4 og 89,5 % av det totale antall utførte analyser i 2008 (Tabell 8). Tabell 7 a. Et utvalg av analysekategorier for sammenligning av analyseprofil mellom laboratoriene Analysekategori Hematologi Enzymer Elektrolytter Nyresykdom Infeksjon Lipider Jernstoffskiftet Glukosestoffskiftet Diverse klinisk kjemi Hormonanalyser Hjerte Protein / immunologi Koagulasjon Tumormarkører Medikamentanalyser Allergianalyser Blodgass Urinanalyser Spinalvæske 16

21 Tabell 7 b. Oversikt over analyser som inngår i analysekategorier i tabell 7a HEMATOLOGI KLINISK KJEMI Hemoglobin Blodgass MCV Blodgass EVF (Hct, Hematokrit) vb-hco3 Erytrocytter (EPK, røde blodlegemer) Retikulocytter Nyresykdom Leukocytter (LPK, hvite blodlegemer) s - Kreatinin Differensialtelling av Leukocytter s Karbamid Trombocytter (TPK, blodplater) s - GFR Estimert Blodutstryk Hjerte Beinmargutstryk (beinmarg) s - Troponin T (ctnt ) KOAGULASJON s - Kreatinkinase isoenzym CKMB Protrombintid-INR Protein og immunologi Cephotest s Proteinelektroforese D-dimer s - Albumin kapillær - Blødningstid s IgG KLINISK KJEMI s IgA Infeksjon s IgM Senkningsreaksjon (SR) Kuldeagglutininer s - C-reaktivt protein Enzymer s - Mononukleosetest s - Alanin-aminotransferase (ALAT) Blodkultur s - Aspartat-aminotransferase (ASAT) Hepatittt serologi ( spesifiser) s - Alkalisk fosfatase (ALP) Elektrolytter s - Gamma-glutamyltransferase (GT) s - Natrium s - Laktatdehydrogenase LD s - Klorid s - Kreatinkinase CK s - Kalium s Lipase s - Kalsium Jernstoffskiftet s - Kalsium, ionisert s Ferritin s Fosfat s - Jern s - Magnesium s - Jernbindingskapasitet ( TIBC ) B-Laktat Transferrinmetning S-Osmolalitet s Transferrin U-Osmolalitet pasient Jernbelastning Lipider Allergianalyser s - Kolesterol, total Spormetaller s - LDL-Kolesterol Spinalvæske s - HDL-Kolesterol sp - Glukose s - Triglyserid sp - Leukocytter Glukosestoffskiftet sp - Protein s Glukose Urin s Glukosebelastning eb - Hemoglobin A1c Tumormarkører s - Prostataspesifikt antigen Diverse klinisk kjemi s - Bilirubin, total eb Ammonium s Etanol s - Kobalaminer s - Folat s - Urat HORMONANALYSER s - TSH (Tyreotropt hormon) s - Tyroksin, fritt, FT4 s - Tyroksin, total, T4 s - Trijodtyronin, fritt, FT3 Andre hormonanalyser u - Albumin (mikro) u - Kreatinin u - Mikroskopi u - Protein i døgnurin u - Protein u- Urinstrimmel LEGEMIDDELANALYSER 17

22 Tabell 8. Analyseutvalg for sammenligning mellom laboratoriene Sykehus Analyseutvalg Totalt ant analyser Utvalg i % av Total Tromsø ,4 Harstad ,4 Narvik ,5 Bodø ,1 Vesterålen ,5 Lofoten ,4 Mo i Rana ,0 Sandnessjøen ,0 Mosjøen ,4 Hammerfest ,5 Kirkenes ,0 Helse Nord, gj.sn ,8 For hvert laboratorium er det laget en analyseprofil basert på utvalg av analyser oppgitt i Tabell 7. Figur 3 viser analyseprofil for UNN Tromsø og NLSH Bodø. Bortsett fra medikamentanalyser som har et større antall i Tromsø, er profilen for disse to store laboratoriene relativt sammenfallende. Det samme kan sies om lokalsykehuslaboratoriene selv om noen laboratorier skiller seg ut innen enkelte kategorier som for eksempel lipid-, infeksjons- og hormonanalyser (Figur 4). Figur 3. Figuren viser analyseprofil for laboratoriene i Bodø og Tromsø. Fig. 3 Analyseprofil 2008 for Tromsø og Bodø Tromsø Bodø % analyser Nyresykdom Infeksjon Lipider Jernstoffskiftet Glukosestoffskiftet Diverse klinisk kjemi Hormonanalyser Hjerte Protein / immunologi Koagulasjon Tumormarkører Medikamentanalyser Allergianalyser Blodgass Hematologi Enzymer Elektrolytter Urinanalyser Spinalvæske 18

23 Figur 4. Figuren viser analyseprofil for lokalsykehusene i Helse Nord. % analyser Fig. 4 Analyseprofil 2008 for lokalsykehuslaboratoriene i Helse Nord 5 0 Nyresykdom Infeksjon Lipider Jernstoffskiftet Glukosestoffskiftet Diverse klinisk kjemi Hormonanalyser Hjerte Protein / immunologi Koagulasjon Tumormarkører Medikamentanalyser Allergianalyser Blodgass Urinanalyser Harstad Narvik Vesterålen Lofoten Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Hammerfest Kirkenes Hematologi Enzymer Elektrolytter Spinalvæske 2. 1 Indikatorer for vurdering av effektivitet og ressursbruk Tabell 9 (neste side) viser indikatorer for effektivitet og ressursbruk beregnet ut fra virksomhetsdata Totalt antall analyser pr bioingeniørårsverk for hvert laboratorium og for helseforetakene er vist i Fig. 5 a og b. Tross relativt sammenfallende analyseprofil, er det interessante forskjeller i virksomhetsindikatorene mellom laboratoriene (Tabell 9). Bodø har et mye høyere antall analyser pr bioingeniør-årsverk enn de andre laboratoriene (Figur 5a). Blant helseforetakene har UNN det laveste antall analyser pr bioingeniør-årsverk (Figur 5b). Dette forklares i rapporteringen hvor UNN har rapportert for alle bioingeniørene (ikke kun et uttrekk). Lønnsnivået uttrykt som årslønn (fast lønn + overtid) pr bioingenør-årsverk, viser betydelige forskjeller, med høyest nivå i Helse Finnmark (Figur 6 a og b). Helse Finnmark har en høyere lønnskostnad pr analyse enn Helgelands- og Nordlandssykehuset. UNN har de høyeste lønnskostnadene pr analyse. 19

24 Tabell 9. Volumindikatorer for laboratoriene Indikatorer Tromsø Harstad Narvik Bodø Vesterålen Lofoten Bioing. lønn pr. analyse 13,10 24,30 20,88 4,43 15,35 12,13 Tot.lønn pr. analyse 26,84 30,00 25,90 7,62 15,35 12,13 % bioing lønn pr. analyse Varekostn. pr. analyse 15,35 11,90 13,47 9,68 12,38 11,13 Tot.lønn+ varekostn pr. analyse 42,19 42,00 39,37 17,30 27,78 23,26 Netto kostnad pr. analyse 33,67 45,42 35,10 10,77 30,27 26,60 Antall analyser pr. bioing årsverk Lønn pr. bioing årsverk For Harstad og Narvik er blodbankpersonell inkludert i tallene Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Hammerfest Kirkenes Helse Nord, gj.snitt Bioing. lønn pr. analyse 10,82 10,54 10,99 14,10 19,53 15,03 Tot.ønn pr. analyse 13,33 14,78 16,84 16,00 20,48 19,64 % bioing lønn pr. analyse ,17 Varekostn. pr. analyse 10,78 9,98 7,90 10,52 10,36 12,32 Tot.lønn+ Varekostn pr. analyse 24,11 24,76 24,63 26,52 30,84 31,98 Netto kostnad pr. analyse 21,28 24,95 21,82 26,84 32,98 30,31 Antall analyser pr. bioing årsverk Lønn pr. bioing årsverk

25 Figur 5 a og b. Figurene viser totalt antall analyser pr bioingeniør. På grunn av ulikheter i rapporteringen må tall fra Bodø forstås separat. Fig. 5 a. Totalt antall analyser pr bioingeniør årsverk, 2008 Antall analyser Tromsø Harstad Narvik Bodø Vesterålen Lofoten Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Hammerfest Kirkenes Fig. 5 b. Totalt antall analyser pr bioingeniør årsverk Antall analyser UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Finnmark 21

26 Lønnskostnader pr. bioingeniør-årsverk pr. laboratorium og pr helseforetak, er vist i Fig. 6, a og b. Figur 6 a og b. Figurene viser lønnsnivå for bioingeniørene. Fig 6 a. Lønn pr bioingeniør årsverk Kr Tromsø Harstad Narvik Bodø Vesterålen Lofoten Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Hammerfest Kirkenes Fig 6 b. Gj.sn. lønn pr bioingeniør årsverk Kr UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Finnmark 22

27 Fig. 7 a. Figuren viser bioingeniørlønn og totale lønnskostnader pr analyse pr helseforetak. Ulik rapportering gjør at NLSH ikke er direkte sammenlignbar med de øvrige HF. Fig. 7 a Bioingeniør lønn og totale lønnskostnader pr analyse 30,00 25,00 20,00 kr. 15,00 10,00 5,00 0,00 UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Finnmark Bioingeniør lønnskostnader Totale lønnskostnader Fig. 7 b viser varekostnad og samlet varekostnad pluss totale lønnsutgifter pr analyse i helseforetakene. Fig. 7 b 45,00 40,00 35,00 30,00 kr. 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Varekostnad og total lønn + varekostnad pr analyse Varekostnad pr analyse Total lønn + varekostnad pr analyse UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Finnmark 23

28 Nettokostnad pr analyse beregnet som brutto driftsutgifter minus brutto driftsinntekter/totalt antall analyser i Figur 8 a pr sykehuslaboratorium. Figur 8 b pr helseforetak. Den ultimate effektivitetsindikator: nettokostnad pr analyse, er beregnet som brutto driftsutgifter minus brutto driftsinntekter dividert på totalt antall analyser i 2008 (Figur 8 a og b). Det er dog som beskrevet en stor usikkerhet i analysene fordi det er rapportert ulikt. Gjennomsnittlig kostnad pr analyse i Helse Nord er kr. 30,31 pr analyse Figur 8a og b. Figuren viser nettokostnad per analyse. Data for Bodø må tolkes separat. Fig. 8 a Nettokostnad pr analyse ( br.driftsutg.- br.driftsinntekt / tot ant analyser) Kostnad (kr) 50,00 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Tromsø Harstad Narvik Bodø Vesterålen Lofoten Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Hammerfest Kirkenes Fig. 8 b Nettokostnad pr analyse kr. 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 ( br.driftsutgifter minus br. driftsinntekter / total antall analyser) UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Finnmark 24

29 2.2 Forutsetninger for virksomhetsanalyse og usikkerhet i datagrunnlaget Vurdering av virksomheten ved et laboratorium bygger på data vedrørende analyserepertoar, analysestatistikk, personell, driftsutgifter, driftsinntekter, mv. For å kunne sammenligne virksomheten ved ulike laboratorier, må rådataene være sammenlignbare, dvs. hentet fra samme kilde og representere samme type aktivitet. En pålitelig virksomhetsanalyse er en forutsetning for planlegging, organisering og omstilling av aktiviteten innen det enkelte laboratorium og innen en region med flere laboratorier. Analyseprofil og nettokostnad pr analyse er grunnleggende indikatorer for vurdering av virksomheten i et laboratorium. Sammenligning av virksomhet forutsetter at laboratoriene befinner seg på samme organisasjonsnivå. En må derfor skille mellom lokalsykehuslaboratorier og laboratorier ved større sentralsykehus og universitetssykehuslaboratorier. Videre må sammenligning av lokalsykehuslaboratorier ta hensyn til funksjonsnivå i hovedsak mht. akuttfunksjon innen indremedisin og kirurgi. Det er stor usikkerhet knyttet til datainnsamlingen. For hvert laboratorium er det foretatt en kartlegging av virksomheten basert på analysestatistikk for , analyseutstyr, lønns- og varekostnader og polikliniske inntekter for 2007 og Som beskrevet har datainnsamlingen vært problematisk. Det er derfor grunn til å tro at det utilsiktet er usikkerhet i datagrunnlaget. For eksempel har noen laboratorier meldt at lønnskostnader til bioingeniører er likt totale lønnskostnader. Dette er antagelig ikke riktig, idet et laboratorium som regel også vil ha andre ansatte enn bare bioingeniører. Likeledes hefter det usikkerhet ved innmeldte lønnskostnader mht. arbeidsgiveravgift, mm. Det kan også stilles spørsmål om hva som er inkludert i analysestatistikk og hvordan en registrerer fordeling på intern poliklinikk og innlagte pasienter. Blir analyser relatert til blodbank registeret separat? Noen sykehus bruker betegnelsen pasientopphold som antagelig betyr innlagte pasienter, men det kan også inkludere dagpasienter. Det er et generelt inntrykk av variasjon mellom laboratoriene i begrepsbruk og registreringsrutiner. 3.0 DISKUSJON Datagrunnlaget for beskrivelse av dagens virksomhet er beheftet med usikkerhet. Dersom en ønsker større sikkerhet for at de data som er presentert er sammenlignbare, må det gjøres en ny datainnsamling fra laboratoriene på grunnlag av spesifiserte datakilder og kriterier. 25

30 Rapporten gir et grunnlag for å gå nærmere inn på kvalitet, faglig standard og minstekrav til lokalsykehuslaboratoriene i relasjon til lokalsykehusenes funksjon i pasientbehandlingen. Lokalsykehusenes rolle i pasientbehandlingen er under endring, noe som også påvirker lokalsykehuslaboratoriene. Et lokalsykehus med medisinsk akuttfunksjon innen indremedisin og kirurgi har andre krav til sitt laboratorium enn et sykehus med hovedsaklig elektiv medisinsk funksjon. Et viktig poeng i denne rapport er avdekking av variasjon i datagrunnlaget for variabler som beskriver virksomheten i det enkelte laboratorium (analysestatistikk, driftskostnader). Det er også variasjon i fremstilling av pasientstatistikk (innlagte pasienter, dagpasienter, poliklinikk) i årsmeldingene for de enkelte sykehus/helseforetak. Et viktig resultat av denne rapporten blir derfor å utarbeide retningslinjer som sørger for registrering av sammenlignbare data for pasientstatistikk, analysestatistikk og andre virksomhetsindikatorer. Kartleggingen viser at lokalsykehuslaboratoriene har relativt lik analyseprofil. Enkelte laboratorier skiller seg ut innen hematologi, infeksjons-, lipid- og hormonanalyser (Fig 4). De store laboratoriene i Tromsø og Bodø har praktisk talt sammenfallende analyseprofil, med unntak av legemiddelanalyser som utgjør en større prosentandel i Tromsø enn i Bodø. Fordeling av analyser for innlagte pasienter, intern og ekstern poliklinikk viser store forskjeller, med lav andel ekstern poliklinikk i Harstad og Lofoten, og størst andel i Bodø, Mo i Rana, Mosjøen og Kirkenes (Tabell 5, Fig 2 c og 2 d ). Helse Finnmark har lavest andel intern poliklinikk. Laboratoriene på samme funksjonsnivå (større universitets/sentralsykehus lab., og lokalsykehuslab.) har stort sett det samme analysetilbudet. Innen visse analysekategorier er det forskjeller. Det gjelder først og fremst ikke-øyeblikkelig hjelp (ikke-øh) -analyser som lipidanalyser, medikamentanalyser, jernstoffskiftet, hormoner. I disse kategoriene finnes de analysene hvor en eventuelt kan vurdere å sentralisere hovedtilbudet. Men også her må en ha enkelte analyser ved hvert enkelt laboratorium for å dekke behovet for ØH-prøvesvar. Forskjeller i fordeling av analyser for innlagte pasienter, intern og ekstern poliklinikk sier noe om drift ved det respektive sykehus. At UNN Tromsø har høy andel for innlagte pasienter kan forklares ved at det er et universitetssykehus med en større andel pasienter med kompliserte sykdommer enn det en ser på lokalsykehusene. At Helse Finnmark har den høyeste andel analyser for innlagte pasienter kan 26