Nettregulering hva vil drive utviklingen i årene som kommer og hvilke modellkonsept er aktuelle?

Transkript

1 Nettregulering hva vil drive utviklingen i årene som kommer og hvilke modellkonsept er aktuelle? Kjell Sand Sintef Energi Nettkonferansen

2 Innhold Smart Grids vil få stor innflytelse på fremtidig utvikling av energisystemet Glimt fra et forprosjekt om Smart Grids sett i et norsk perspektiv Arbeidsgruppe fremtidig nettregulering i regi av bransjen med NVE som observatør Resultater fra arbeidet Vurderingskriterier Modellkonsept Vurderinger Oppsummering - konklusjoner 2

3 Smart Grids vil få stor innflytelse på fremtidig utvikling av energisystemet fordi det er et navn på det fremtidige elektriske energisystemet anno

4

5 Styringsgruppe Trond Svartsund Ole Haugen Per Edvard Lund Jens Skår Energi Norge Energi Norge Hafslund Nett BKK Nett 5

6 Fire enkle bilder på Smart Grids Et navn på fremtidens elektriske energisystem (anno 2020/2050) Et kvantesprang i integrasjon av IKT på alle nivåer i det elektriske kraftsystemet En fusjon av kraftnett og internett Et system hvor alle anlegg- og apparater har en IP-adresse (Internet Protocol address) slik at de kan aksesseres via internett 6

7 Smart Grids: En merkelapp på fremtidens kraftsystem (2020/2050) hvor avanserte måle- og styresystemer (AMS, smarte målere) og kommunikasjon til alle nettkunder og anlegg spiller en sentral rolle. 7

8 Drivkrefter internasjonalt Bidra til et mer klimavennlig energisystem (mer fornybar energi, øket energieffektivitet) Bedre forsyningssikkerheten (spesielt med hensyn til redusert import av energi) Bedre leveringskvalitet (avbrudd og spenningskvalitet) Gjøre kraftsystemet mer robust overfor terror, hærverk o.l. Bedre forvaltning og fornying av en aldrende infrastruktur 8

9 Utviklingen på teknologiområdet fremmer Smart Grids Nye og billigere løsninger innen kommunikasjon og IKT generelt 90 % av alle husstander i Norge har tilgang til internett 71% har det i følge SSB Bruk av Smart phones øker Økt bruk av trådløse teknologier Smarte energimålere med funksjoner for måling av effekt, energi, fjernavlesing, prisinformasjon, kommunikasjon med kundedisplay, kommunikasjon med smart hus funksjoner, muligheter for laststyring, struping og stenging, etc. Ny sensor og styreteknologi (bl. a. PMU phasor measurement units, GPS, smarte termostater..) Nye teknologier for energilagring (f.eks. superkondensatorer) Nye nettkomponenter og løsninger (DC-løsninger for lavspenningsnett, FACTS-teknologi, spenningsboostere osv) 9

10 Utviklingen av nettreguleringen kan fremme eller hemme Smart Grids Reguleringsregimet er en meget viktig drivkraft for nettselskapene. Selskapene viser en betydelig grad av tilpasning til rammevilkårene. Dagens reguleringsregime har vært kritisert for ikke i god nok grad å motivere for investeringer, reinvestering og innovasjon Smart grids er en stor investering AMS-investeringene er estimert til milliarder NOK 10

11 Eksempel på problemstillinger/sg funksjonalitet Håndtering av småkraft/distribuert produksjon Integrering av vindkraft Automatisering/effektivisering av manuelle arbeidsprosesser Håndtering av leveringspålitelighet Redusere antall og varighet av avbrudd Håndtering av lading av elbiler/hybridbiler Bedre oversikt over kraftnettet/kraftsystemet For beslutningsunderlag som gir riktige investeringer og driftsavgjørelser Dokumentasjon av nett og drift Styring av spenningskvalitet Håndtering av landstrøm til båter Bedre overvåking av tilstanden til nettkomponentene bedre levetidsutnyttelse Bedre beslutningsgrunnlag for vedlikehold og reinvesteringer Bedre kundeservice Varsling av kunder ved planlagte utkoblinger Reduksjon av nett-tap Bedre håndtering av gatelys Laststyring for å avlaste nettet i flaskehalssituasjoner og som alternativ til nettinvesteringer 11

12 Siden nettselskapene vil være den sentrale aktør mht investeringer i Smart grid teknologier, vil reguleringsregimet være en avgjørende faktor i implementeringen av Smart grids Det ligger store utfordringer her fordi smart grids berører så mange aktører: nettselskapet, kraftprodusenter, omsettere, sluttbrukere (husholdning, næringsliv, transport m.m.), slik at fordelingen av kostnader, gevinster og risiko blir mer kompleks enn tidligere. 12

13 13

14 Deltakere i arbeidsgruppe Fremtidig nettregulering Kjetil Storset Skagerak Energi Svein O Sørensen BKK Kristin Lind KS Bedrift Energi Svein Eriksen KS Bedrift Energi Tore Nilsen Hammerfest energi Tore Gagnat Tafjord Kraft Arne Nybråten VOKKS Johannes Kristoffersen Hålogaland kraft Lisbet Vingås Hafslund Nett Ketil Røn Grasto Hafslund Nett Harald Sandrud Indre Hardanger Kraftlag Truls Paulsen Dragefossen Energi Trond Svartsund Energi Norge Kjell Sand, SINTEF Energi Mette Bjørndal NHH Observatører: Elena Bråten NVE Geir Røsand NVE Silje C. Syvertsen NVE

15 Mandat De viktigste kriteriene for vurdering av en fremtidig reguleringsmodell. Utvikle og beskrive prinsippene for en budsjettbasert reguleringsmodell ( forhandlingsmodell ) basert på økonomiske insentiver i forhold til de valgte kriterier. Vurdere modellegenskapene til noen ulike modellkonsepter En anbefaling til konkret reguleringsmodell, herunder prosessen mellom selskapene og NVE. Lage forslag til innhold i et hovedprosjekt.

16 De viktigste trender Investeringer knyttet til tilknytning av mer fornybar energiproduksjon bl.a. i lys av Fornybardirektivet ( i Norge spesielt vindparker, små og mellomstore vannkraftverk) Investeringer knyttet til elektrifisering av transport (ladestasjoner, forsterkning av spesielt distribusjonsnett) Reinvesteringer - fornying av nettanlegg som har nådd sin tekniske og økonomiske levetid Forsterkning av - reinvesteringer i nett for å motstå økte/endrede klimapåkjenninger Investeringer/innovasjon i ny teknologi (smart grid, smart metering/ams) for å nå de overordnede mål Å løse oppgavene over listen over innebærer et mulig taktskifte i nettvirksomheten på nivået til investeringer og reinvesteringer.

17 Det viktigste kriterium for vurdering av fremtidige reguleringsmodeller blir ut fra dette: En nettregulering som i rimelig grad gir incentiver til investeringer og reinvesteringer og samtidig stimulerer til effektiv drift (minimering av driftskostnader) Dette innebærer bl.a.: Rimelig grad av transparens, langsiktighet og forutsigbarhet i reguleringen fordi dette fremmer sikkerhet for investeringer og reinvesteringer At samfunnsøkonomisk (in)effektive prosjekter er bedriftsøkonomiske (u)lønnsomme At tiltak som følger av krav og pålegg er bedriftsøkonomisk sett lønnsomme dersom de gjennomføres effektivt Dersom man har valget mellom en regulering som kan fremme (moderate) overinvesteringer og en som kan fremme (moderate) underinvesteringer, er den førstnevnte å foretrekke

18 Samlede nettkostnader Samfunns økonomisk optimum Investeringsnivå

19 Øvrige (sekundære) kriterier Bidra til høy leveringspålitelighet Stimulere til fortsatt kundefokus Legge til rette for innovasjon Fornuftig/rettferdig likebehandling mellom selskap Være egnet for sammenlignende benchmarking dersom dette inngår i reguleringen Robust i forhold til datafeil Gi nøytrale signaler/incentiver overfor alternative energiformer Hensiktsmessig håndtering av delingen sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett Fornuftig/rettferdig totalregulering dvs kombinasjonen av incentivregulering og direkteregulering Fornuftig/rettferdig håndtering av påvirkbare og ikke-påvirkbare faktorer Rimelig/ fordeling av effektivitetsgevinster mellom netteier og nettkunder - Fornuftig/rettferdig fordeling av utgifter og inntekter mellom smart grid aktørene Fornuftig/rettferdig håndtering sunk cost når energisystemet er i omlegging relativt nye anlegg kan bli overflødige eller måtte kasseres Være nøytral i forhold til strukturendringer (fusjoner/fisjoner) Minimere reguleringskostnader/dataomfang rapportering (myndigheter/nettselskap) Være rimelig harmonisert med nettreguleringen i Europa/EU.

20 Arbeidsgruppen har diskutert fire alternative reguleringsprinsipper: Dagens inntektsrammeregulering basert på DEA-analyser Avkastningsregulering Oppgavebasert normmodell Insentivbasert budsjettmodell

21

22 Incentiv basert budsjettmodell - planer legger grunnlaget for rammen Langtidsplaner Tidshorisont år Detaljplaner Tidshorisont 5 år Nettselskapets plan og budsjettprosesser Budsjett Tidshorisont 1 år Regnskap Tidshorisont 1 år Ytre faktorer (rente, priser, konjunkturer,..) Inntektsramme Tidshorisont 5 år Inntektsramme Tidshorisont 1 år Nettregulering 22

23 IBM Diskuterte fordeler og ulemper Ulemper Mange selskap som kan gjøre modellen resursskrevende for regulator Kan gi incentiver til overinvesteringer NVE vil kunne ha et kompetanseproblem i forhold til de store selskapene, mens man kan være sterke overfor mindre selskap Hvis NVE skal kunne overstyre planer så kan det bli en form for ansvarsfraskrivelse fra selskapene Fordeler Kan i prinsippet bruke eksisterende nettdokumentasjon, FASIT, plan- og budsjettunderlag Et prè at man er fremoverskuende og ser ting i sammenheng Økt forutsigbarhet er kun offer for egen adferd Bedre investerings- og reinvesteringsincentiver Øket grad av dialog med regulator/mer individuell vurderinger Vil kunne bidra til kompetanseøkning hos partene (myndigheter, nettselskap)

24 Resultat av en evalueringsøvelse - jo lavere score jo bedre Reguleringsmodell Score Avkastningsregulering 74 Dagens inntektsrammeregulering basert på DEA-analyser 132 Oppgavebasert normmodell 81 Insentivbasert budsjettmodell 62 Basert på en vekting av de vurderingskriterier som er gitt foran

25 Rangering av kriterier Rang Kriterium 1 Sikre nødvendige investeringer 1 Gi rimelig avkastning på investert nettkapital 3 Sikre samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet 4 Være nøytral i forhold til bransjestruktur 5 Fornuftig/rettferdig totalregulering 6 Legge til rette for fornybar energi 6 Sikre riktig leveringskvalitet på nettvirksomhetens produkter (målt i samfunnets betalingsvilje for leveringskvalitet) 6 Være transparent og forutsigbar

26 Konklusjon Siden dagens nettregulering kommer betydelig dårligere ut enn de tre andre vurderte alternativene, bør dagens nettregulering revideres for at den skal møte fremtidens behov.

27 Regulators Public Consultation on Smart Grids, Ref. E09-EQS-30-04, December 2009 Tight benchmarking of cost/performance might however become a drawback, as it could favour the postponement by grid operators of innovative solutions in favour of traditional solutions

28 Look to UK? Kilde: Rachel Fletcher, Director of Electricity Distribution, OFGEM 28

29 Hovedkonklusjon: Vi vet ikke helt hvor vi skal, men vi vet at vi er på vei 29