Vegprosjektet Fv.17/ fv. 720 Steinkjer - Namsos - Malm

Transkript

1 Vegprosjektet Fv.17/ fv. 720 Steinkjer - Namsos - Malm Fylkeskommunens plan til prosjektinnhold og bompengesystem Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Dato: 8 oktober 2012

2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 2 Opprinnelig foreslåtte tiltak i prosjektet. 2 Presiseringer om usikkerhet i kostnadsanslag og opplysning om nye kostnadstall. 3 Oppsummering av forslag fra Namdalseids og Namsos, sammenlignet med Statens vegvesens reviderte forslag til prosjetinnhold fra april Kommentarer til noen av punktene i forslagene fra Namsos og Namdalseid 5 Oppsummering av fylkeskommunens plan for et bompengefinansiert vegprosjekt: Fv. 17/fv. 720 Steinkjer-Namsos-Malm 7 Beskrivelse av ny plan kommunevis fra sør til nord. 9 Prioritert liste over de tiltakene som inngår i fylkets prosjektplan 13 Finansiering og bompengesøknad 14 Utrykte vedlegg 16

3 Bakgrunn Det er tatt initiativ til et nytt helhetlig bompengeprosjekt for fv. 17 mellom Namsos og Steinkjer inkludert ny fv. 720 til Malm. Det opprinnelige Fv. 17- prosjektet strandet i styringsgruppemøte i mai Ordførerne i de seks samarbeidskommunene konkluderte med at det ikke var mulig å komme til enighet om prosjetkinnhold. Styringsgruppa kunne imidlertid enes om et bompengeprosjekt i sørdelen av det opprinnelige prosjektet, et prosjekt hvor ny fv. 17 mellom Kvarving og Sprova med bru over Beitstadsundet og ny fv. 720 til Malm inngikk. Kommunene Steinkjer og Verran har fulgt oppfordringen fra styringsgruppa, og fremmet en søknad om et bompengefinansiert vegprosjekt, Dyrstad- Sprova- Malm, til 1 milliard kroner. Fylkeskommunen ved fylkesrådet er bedt om å ta initiativ til en avklaring på om det er mulig få til en utbedring av hele fv. 17 mellom Steinkjer og Namsos gjennom et bompengeprosjekt. Det er ønskelig å få en avklaring til Fylkestinget i desember 2012, om hvordan det skal gå videre med Fv. 17- prosjektet. Fylkesrådet har vært i samtaler med ordførerne i Namdalseid og Namsos og med næringsforening og industriforening i Namsos. De to kommunene har i løpet av september hatt samtaler seg imellom og presentert hver si liste med forslag til prosjetkinnhold. (Se vedlegg 1 og 2) Statens vegvesen har fått i oppdrag å foreta en vegfaglig vurdering av forslagene fra Namsos og Namdalseid, og å utarbeide et nytt forslag til som bygger på disse. Fylkesrådet har gjennomgått forslaget, og dette foreligger nå som en plan for prosjetkinnhold og som et beslutningsgrunnlag for politisk behandling i kommunene i løpet av oktober og i Fylkestinget i desember. I dette dokumentet presenteres planen til innhold i et nytt Fv. 17 / fv prosjekt Steinkjer Namsos-Malm, der innspill fra kommunene i stor grad er innarbeidet. Dokumentet gir også et foreløpig forslag til plassering av bomsnitt og angir grovt størrelsesorden på bompengetakster. Opprinnelig foreslåtte tiltak i prosjektet. Statens vegvesens opprinnelige faglige anbefaling til prosjetkinnhold, innafor ei ramme på 1400 millioner kroner, var dokumentert i notatet «Fv. 17/fv. 720 Steinkjer- Namsos- Malm Statens vegvesens faglige anbefaling til prosjektinnhold» Dette ble presentert for styringsgruppa i Bompengesamarbeidet i januar Tiltakene var delt opp i følgende hovedbolker: Tiltak på punkt og korte strekninger for helhetlig utbedring Kurveutbedringer Flaskehalser Tiltak for gående og syklende Store delprosjekt Planlegging 180 millioner kroner 150 millioner kroner 75 millioner kroner 60 millioner kroner 885 millioner kroner 50 millioner kroner Forslaget ble gjennomgått i folkemøter og kommunestyremøter de påfølgende månedene. Med bakgrunn i innspill fra disse møtene, utarbeidet Statens vegvesen et revidert forslag til innhold i prosjektet i april. Fv prosjektet Side 2

4 Presiseringer om usikkerhet i kostnadsanslag og opplysning om nye kostnadstall. Alle kostnadene for delprosjekt der det ikke er gjort arealplanarbeid, har en usikkerhet på ± 40 %. Det gjelder alle delprosjekt som ikke kommenteres spesielt i det følgende: Kommunedelplanarbeidene for delprosjektet Kvarving Sprova Malm har gjort det mulig å beregne kostnader med en usikkerhet på ± 25 %. For Bangsundsvingene, ny Årgård bru og ny gangog sykkelveg mellom Sævik og Spillumshøgda er arealplanarbeidene på et detaljnivå som tilsier en usikkerhet på ± 10 %. Siste kostnadsanslag for Bangsundsvingene viser at omlegging av vegen vil koste 100 millioner kr. Dette er 5 millioner kroner mer enn antatt i Statens vegvesens revidert forslag fra april. Kostnadene for Årgård bru er fortsatt anslått til 40 millioner kroner, mens kostnadene for ny gang og sykkelveg mellom Sævik og Spillumshøgda er beregnet til 25 millioner, forutsatt at overskuddsmasser fra Bangsundsvingene benyttes til stabilisering av terrenget. Oppsummering av forslag fra Namdalseids og Namsos, sammenlignet med Statens vegvesens reviderte forslag til prosjetinnhold fra april 2012 I dette kapittelet sammenlignes foreslåtte tiltak fra Namsos og Namdalseid og tilhørende kostnader, med Statens vegvesens reviderte forslag til prosjektinnhold fra april. Forslag om økt ramme i prosjektet Både Namsos og Namdalseid foreslår tiltak i norddelen, det vil si nord for Sprova, innafor de samme økonomiske ramme som i Statens vegvesens reviderte forslag fra april, altså 575 millioner kroner. De foreslår å øke rammen til prosjektet til millioner kr. Begge kommunene viser med sine forslag, at økninga av totalrammen er forbeholdt det nye prosjektets sørdel. Det vil si at de støtter den søknaden som Steinkjer og Verran har sendt til Fylkestinget. For norddelen er de to kommunene samstemte i at de fleste av deltiltakene som opprinnelig ble foreslått av Statens vegvesen skal videreføres med opprinnelig ramme, og begge kommunene er enige om at de de endringene de foreslår skal utføres på bekostning av de 180 millioner kronene som Statens vegvesen foreslo brukt til punkt- og strekningsvise tiltak for helhetlig utbedring. Namdalseid ønsker å redusere denne potten til 50 millioner kroner mens Namsos ønsker å bruke 130 millioner kroner til slike tiltak. Forslag om nye tiltak og endrede rammer for noen av delprosjektene Namdalseid foreslår å bygge nye gang- og sykkelveger på fire strekninger i Namdalseid kommune til en kostnad på 79 millioner kroner utover det som lå inne i Statens vegvesens forslag. Både Namsos og Namdalseid ønsker å bruke 10 millioner mer enn Statens vegvesens forslag for å rette ut svingene fra Langenget («Evensvingen») i Namdalseid til Osenkrysset (fv. 715). Begge kommunene ønsker å bruke 30 millioner kroner for å få skjæring, isteden for 15 millioner, til utbedring av tunnelen i Gryta. Begge ønsker å bruke 30 millioner kroner isteden for 10 millioner kroner i Bangsund. De er enige om at vegen skal gå igjennom Namdalseid, men Namsos presiserer at hastigheten ikke må reguleres lavere enn 60 km/t. Namsos ønsker også en minimums hastighet på 60 km/t gjennom Bangsund. I dag er fartsgrensa i disse tettstedene 30km/t og 40 km/t. Fv prosjektet Side 3

5 Sammenlignet med Statens vegvesens sitt forslag, ønsker Namdalseid kommune å redusere budsjettet til utretting av kurver på Grøtmo med 5 millioner kroner, mens Namsos vil redusere foreslått budsjett til utretting av kurver ved Tørring med 5 millioner kroner. Figur 1 Sammenstilling av forslag fra Namdalseid og Namsos i forhold til Statens vegvesens reviderte forslag fra april. Fv prosjektet Side 4

6 Kommentarer til noen av punktene i forslagene fra Namsos og Namdalseid Breddeutvidelse, gang- og sykkelveger, avkjørselssanering og heving av fartsgrense Etter vegnormalene skulle fv. 17 hatt 75 cm asfaltert skulder utom kvitstripa fra krysset med fv.720 og nordover. På eksisterende veg er kvitstripa malt omtrent på asfaltkanten på store deler av strekninga. I Statens vegvesens opprinnelige forslag utgjorde breddeutvidelse over 50 % av de 180 millioner kroner som var foreslått brukt til punkt og strekningsvise tiltak. Dette gjaldt de fleste av strekningene der Namdalseid nå foreslår utbygd gang- og sykkelveg. Mellom Korsen og Namdalseid var det for eksempel planlagt brukt ca 10 millioner av de 180 millioner kronene til breddeutvidelse. Breddeutvidelse ville ikke gitt et fullgodt tilbud til gående og syklende, men en 75 cm langsgående skulder er et bedre tilbud enn hva gående og syklende har i dag. Effektberegninger fra Transportøkonomisk institutt, viser at vegstrekninger der skulderbredda er utvidet, får halvert antall ulykker. Breddeutvidelse er derfor et av de utbedringstiltakene som gir størst kost /nytte verdi. I følge vegnormalene bør det bygges gang- og sykkelveg langs hovedveger om strekningen er skoleveg eller trafikkmengden (ÅDT) er større enn 1000 kjøretøy i døgnet og potensialet for antall gående og syklende overstiger 50. Om alle m ny gang- og sykkelveg blir bygd i tråd med forslaget til Namdalseid, vil tilbudet til gående og syklende langs fv. 17 i Namdalseid bli betraktelig bedre enn kravene i vegnormalene. For hver km nybygd gang- og sykkelveg, ville det kunne blitt breddeutvidet 3-5 km tosidig vegskulder til samme pris. I Namdalseid sitt forslag er enhetsprisen for nye gang- og sykkelveger beregnet ut fra en løpemeterpris på 5000 kr. Det er grunn til å anta at denne enhetskostnaden er lavere enn behovet. En pris på 5000 kr kan man oppnå ved helt enkle utbygginger i enkelt terreng uten gatelys. Geotekniker gir imidlertid en generell tilbakemelding om at i Namdalseid er grunnforholdene så krevende at løpemeterprisen noen steder blir anslått til kroner for gang- og sykkelveg. For å anslå hva kostnadene på de gang- og sykkelvegstrekningene Namdalseid kommune foreslår utbygd vil bli, er det behov for detaljert planlegging, inkludert geotekniske undersøkelser. Statens vegvesen mener at det ikke er realistisk å forvente at 79 millioner kroner, som Namdalseid foreslår brukt til gang- og sykkelveger i kommunen, er tilstrekkelig til m med nye gang- og sykkelveger. Fartsgrenser ved gangfelt Der det legges til rette for at gående og syklende skal krysse i samme plan som biltrafikken, tilsier sikkerhetskravene som Statens vegvesen og fylkeskommunen jobber etter, at farten ikke skal være høyere enn 30km/t 40km/t. Selv om det etableres en undergang ved Tinglumvegen i Namdalseid sentrum, vil fortsatt mjuke trafikanter krysse fv. 17 i samme plan som bilene. Omvegen vil bli for langt til å være attraktiv for dem som for eksempel skal gå fra butikken til bensinstasjonen. Gjerder kan ikke hindre folk i å krysse utenom undergangen så lenge det er avkjørsler for biler som mjuke trafikanter kan benytte. I Namdalseid sentrum vil det fortsatt være behov for tilrettelagte krysningspunkt i plan selv om det bygges en undergang. Av sikkerhetshensyn til de som krysser vegen her, kan ikke ønsket om heving av fartsgrensa etterkommes. Tilsvarende vil en eventuell bygging av en planfri overgang ved «Doktorkorsen» i Bangsund kunne tilsi en heving av fartsgrensa forbi her. Det er meget vanskelig å finne teknisk gode løsninger for ei planfri krysning for gående og syklende til erstatning for gangfeltet sør for Bogna bru. Her kan ikke hastigheten heves i forhold til dagens regulering. Fv prosjektet Side 5

7 Utbedring av og ved tunnelen i Gryta Både Namsos og Namdalseid foreslår å bruke 30 millioner kroner, dvs 15 millioner kroner mer enn i Statens vegvesens forslag til å bedre forholdene ved tunnelen i Gryta. De to kommunene ønsker å bli kvitt dagens tunnel, og heller ha ei skjæring her. De ønsker også å bedre kurvaturen på Ansgarsodden. I Statens vegvesens opprinnelige forslag lå noe utbedring av fjellskjæringene rundt Ansgarsodden inne i de strekningsvise tiltakene. Om ikke høyspentledningene som går over tunneltaket eller andre forhold skaper uforutsette komplikasjoner, antar Statens vegvesen at det skal være godt mulig å få til skjæring istedenfor tunnel og sikring/ utbedring av Ansgarsodden for omlag 20 millioner kroner. Kurveutrettinger sør for Osenkrysset I Statens vegvesen sitt forslag var det satt opp 10 millioner kroner + 5 millioner kroner til to enkeltstående kurveutrettingstiltak mellom Osenkrysset og Langenget («Evensvingen»). Både Namsos og Namdalseid ønsker å se denne strekninga under ett, og legge til ytterligere 10 millioner kroner for å bygge veg i en helt ny trace langs denne strekninga. Statens vegvesen ser også muligheten til å kunne benytte overskuddsmasser fra enten utbedringer ved Grytatunnelen eller Bangsundsvingene til et slikt tiltak. Området mellom Øysterelva og fv. 17 har veldig dårlig grunn. Her må omfattende geotekniske undersøkelser til for å kunne fastslå om det er mulig å bygge vegen i ny trace innafor et budsjett på 25 millioner kroner. Statens vegvesen mener at de opprinnelig foreslåtte tiltakene inkludert breddeutvidelse vil gi fv. 17 en tilnærmet vegnormalstandard langs eksisterende trase. Grunnundersøkelser for å sjekke om en omlegging er realiserbar koster svært mye, og midlene til grunnundersøkelser og ombygging vurderes å gi større nytte andre steder. Fv prosjektet Side 6

8 Oppsummering av fylkeskommunens plan for et bompengefinansiert vegprosjekt: Fv. 17/fv. 720 Steinkjer-Namsos-Malm I fylkeskommunens plan ligger de samme forutsetningene om økt ramme som Namdalseid og Namsos har i sine forslag. Midler avsatt til tiltak nord for Sprova er 575 millioner kroner. Sør for Sprova settes en milliard kroner av til prosjektet, og i tillegg kommer 40 millioner kroner til planlegging. Om det skulle bli overskridelser i kostandene på tiltakene sør for Sprova, vil ikke dette gå ut over ramma for tiltakene i nord. Dette betyr at det vil være to separate kuttlister for norddelen og sørdelen av prosjektet. Steinkjer og Verrans søknad om et prosjekt sør for Sprova Som følge av anbefaling fra styringsgruppemøte i mai sendte Steinkjer og Verran en søknad om et begrenset bompengeprosjekt. Prosjektramma er på en milliard kroner, og består av opprusting av eksisterende veg fra Dyrstad gjennom Jådåren, ned Kvarvingdalen til Østvik, ny veg fra Østvik til Sprova med bru over Beitstadsundet, tunnel fra Holmvikbogen mot Sprova og ny fv. 720 fra Strømnestangen til Malm. Slik søknaden fra Verran og Steinkjer foreligger, vil også være Fylkesrådens forslag til prosjektinnhold i den sørligste delen av det nye Fv. 17- prosjektet. Første byggetrinn vil sannsynligvis bli bygging av ny veg mellom Østvik og Holmvikbogen via Strømnestangen med bru over Beitstadfjorden. Figur 2 Kart som viser omfanget av det prosjektet Verran og Steinkjer har søkt om å igangsette, og som i fylkeskommunens plan inngår i det nye helhetlige vegprosjektet mellom Steinkjer og Namsos Fv prosjektet Side 7

9 Planlagte tiltak mellom Sprova og Spillumshøgda Midlene i den nordligste delen av prosjektet er planlagt fordelt på delprosjekt som listet opp i geografisk rekkefølge nedenfor: Steinkjer Punkttiltak i Steinkjer; breddeutvidelse, sideterreng og forsterkning kurveutretting Tørring og Skeismoen Namdalseid kurveutretting Grøtmo - Hanemo - Elden GS-veg/ samleveg Elda til Korsen inkl avkjørsessanering økt lengde på 80 sone ca 1 km fra Elden punkttiltak Grense S - Korsen GS-veg Korsen - Hølbekken GS-veg/ samleveg Hølbekken - Åsvegen Utretting av svingene nord og sør for Namdalseid sentrum Undergang i Namdalseid sentrum punkttiltak Korsen - Namdalseid Gang og sykkelveg Fallet - Berrekorsen Utretting av kurven Langenget («Evensvingen») Utretting av motkurver sør for Osenkrysset punkttiltak (Namdalseid sentrum - grense N) Årgård bru med tilsluttende veg Gryta tunnelen inkludert rensk av fjell på Ansgarsodden Namsos Punkttiltak Namsos: breddeutvidelse, sideterreng (busslomme) kurveutrettinger Gryta- Olsbekken inkludert lavbrekk Middagsskaret Olsengelva ny bru Bangsundsvingene ny veg i tunnel Bangsund sentrum, sikring gangfelt og andre miljøtiltak Bangsund sentrum, planfri kryssing Dølbekken, kurveutretting Sævik Spillumshøgda ny gang- og sykkelveg Fv prosjektet Side 8

10 Beskrivelse av ny plan kommunevis fra sør til nord. Nedenfor er en beskrivelse av alle de tiltakene som Statens vegvesen foreslår kan utføres innafor ei ramme på 1615 millioner kroner. Steinkjer kommune Det bompengeprosjektet som Steinkjer og Verran har sendt søknad til fylkestinget om, går langs fv. 17 fra Dyrstad til Sprova. I tillegg til de tiltakene som beskrives i kommuneplanarbeidet for Kvarving Sprova Malm, vil også utbedring av vegen gjennom Jådåren med kurveutrettinger og avkjørselssaneringer samt noen punkttiltak for sikring av sideterrenget noe sør for Jådåren inngå i de 1000 millioner kronene som foreslås brukt i Steinkjer og Verran. Det foreslås avsatt 5 millioner kroner til breddeutvidelse videre i Steinkjer kommune, og da med prioritet i nærheten av butikken på Mellan/Floin, siden det hverken er eller foreslås bygd gang- og sykkelveg her. Videre foreslås det å bruke 5 millioner kroner for utbedring av sideterrenget ved to kryss og en uheldig utformet avkjørsel og forsterkning. 15 millioner kroner foreslås brukt til utretting av kurvene i Tørring og Skeismoen. Til sammen foreslås det brukt 25 millioner kroner til utbedringstiltak i Steinkjer kommune nord for Sprova av den økonomiske ramma for «norddelen» på 575 millioner kroner. Fv prosjektet Side 9

11 Verran kommune De foreslåtte tiltakene i Verran beskrives i sin helhet gjennom kommuneplanarbeidet for Kvarving Sprova Malm. I kommunedelplanen som per første oktober 2012 ligger ute til offentlig ettersyn, foreslås ny fv. 17 med bru over Beitstadsundet til Strømnestangen og videre derfra i tunnel til Sprova via Holmvikbukta. I kommunedelplanen legges det fram to alternative traceer for fv. 720 inn til Malm. Den ene er det alternativet som ifølge kommunedelplanarbeidene er samfunnsøkonomisk mest gunstig, dvs opprusting av eksisterende fv. 720 med påkobling med fv. 17 i rundkjøring i Holmvikbukta. Det andre som foreslås av Namsos og Namdalseid og som er søkt om fra Steinkjer og Verran, er en helt ny veg inn til Malm fra Strømnestangen, og kurvatur gjennom Holmvikbogen som tillater fartsgrense 80 km/t. Differansen i investeringskostnader for disse to alternativene er 60 millioner kroner. Om fv. 17 blir lagt lengre inn i Holmvikbogen med en kurvatur som krever fartsgrense redusert til 60 km/t ville differansen vært 30 millioner kroner. Namdalseid kommune Figur 3 Geografisk illustrasjon av de tiltakene som planlegges i Namdalseid I Namdalseid var det opprinnelig foreslått avsatt 295 millioner kr til utbedringstiltak. 95 millioner av disse var tenkt brukt til punkt- og strekningsvise utbedringstiltak, hovedsakelig breddeutvidelse. For å imøtekomme deler av Namdalseid sine foreslåtte tiltak, foreslår Statens vegvesen at det fortsatt settes av 295 millioner kroner til tiltak i Namdalseid, og at det omdisponeres fra de 95 millioner kronene til bygging av gang- og sykkelveger i Namdalseid. Disse midlene og midler som opprinnelig var tenk brukt til tiltak for gående og syklende i Namdalseid kommune, vil tilsammen utgjøre 80 millioner kroner. I vedtatte trafikksikkerhetsplaner har Namdalseid kommune prioriterer gang- og sykkelveg på strekninga Fallet Berrekorsen. Bygging av disse 250 meterne med gang- og sykkelveg vil gi flere elever en tryggere skoleveg og foreslås derfor høyt prioritert i fylkeskommunens plan. Det vurderes også hensiktsmessig å prioritere bygging av en parallell samleveg fra Elda til Korsen. Denne vil fange opp flere avkjørsler og gi et bedret tilbud til gående og syklende. Kombinert med utretting Fv prosjektet Side 10

12 av svingene på Elda og Hanemo, gir dette en mulighet til å forlenge strekninga med 80 km/t i underkant av en km fra Elden og nordover mot Korsen. Den planlagte gang- og sykkelvegen på strekningen mellom Korsen og Namdalseid, vil gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende på hele strekninga mellom Elda og Berrekorsen. Statens vegvesen vurderer potensialet til antall gående og syklende nord og sør for denne strekninga til å være for lav til at bygging av gang- og sykkelveger vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig. Det planlegges bygd en undergang for mjuke trafikanter under fv. 17 ved Tinglumvegen. Kurvene på nord og sørsida av Namdalseid planlegges utretta. Kurveutretting planlegges også for strekninga mellom Langenget («Evensvingen») og Osenkrysset, de krappeste kurvene rettes ut, men vegen vil fortsatt følge dagens trace. Brua på Årgård er i dårlig forfatning og må i løpet av relativt kort tid skiftes ut. Her planlegges det å bygge ny bru med tilstøtende veger. Osenkrysset og busslommene her tenkes få en oppstramming dekt av midler avsatt til punkttiltak. Videre vil en del skumle avkjørsler og sideterreng utbedres. Dette gjelder i særlig grad utvidet fjellgrøft rundt tunnelen på Gryta. Tunnelen på Gryta tenkes fjernet slik at framtidig veg går i skjæring i gjennom området. Men høyspentledningene som krysser fv. 17 over tunneltaket kan gjøre tiltaket så omfattende at det vil være mest kostnadseffektivt at vegen fortsatt går i tunnel. Denne tunnelen vil i såfall være både bredere og høyere enn dagens tunnel. Namsos kommune Figur 4 Geografisk illustrasjon av tiltakene planlagt i Namsos. Flere punkt og strekningsvise tiltak kommer i tillegg. I Namsos planlegges det å rette ut kurver både mellom Gryta og Olsbekken og ved Dølbekken. Brua over Olsengelva på Reitan er bygd under andre verdenskrig, samtidig som Årgårdbrua. Den er smal og har dårlig vertikalkurvatur. Brua planlegges derfor bytta ut med ei ny og bredere bru. Arealplanene for ny vegtrasé forbi Bangsundsvingene gjennom en ny Bangsundtunnel ligger nå ute til offentlig ettersyn. Overskuddsmasser herfra tenkes brukt til områdestabilisering for ny gang- og sykkel veg mellom Sævik og Spillumshøgda. Når denne er bygd, vil det være et sammenhengende gang- og sykkelvegtilbud fra Klinga til Namsos sentrum. Overskuddsmasser fra Bangsundsvingene vil også gjøre det mulig å få til bredere veg gjennom Middagsskaret. Samordning av massebehovet og i disse tre delprosjektene, vil gi en vesentlig økonomisk gevinst. I Bangsund vil 30 millioner kroner bli Fv prosjektet Side 11

13 avsatt til trafikksikkerhetstiltak. Bangsund velforening vil bli involvert i utarbeidelsen av handlingsplanen her, men sikring av gangfelt og bygging av planfri kryssing for gående og syklende ved «Doktorkorsen» er tiltak som i utgangspunktet tenkes utført. I blant de punkt- og strekningsvise tiltakene som planlegges utført i Namsos, er utbedring av ei busslomme på Klinga, en god del breddeutvidelse og sikring av sideterreng i hovedsak ved å utvide fjellgrøfter. 45 millioner kroner planlegges avsatt til slike tiltak. Marginalliste I det opprinnelige forslaget fra Statens vegvesen var 180 millioner kroner satt av til punkt- og strekningsvise tiltak. Dette er tiltak fagetaten mener er de viktigste for å få til en helhetlig utvikling av vegen. Breddeutvidelse, forsterkning av bærelaget ved masseutskifting eller asfaltering, drenering, avkjørselssaneringer og sikring av sideterrenget ved å fjerne påkjøringsfarlige element eller sette opp rekkverk, er tiltak som inngår i de punkt- og strekningsvise tiltakene. Selv med 180 millioner kroner, ville ikke alle behovene som ble funnet i prosessen fram mot Statens vegvesens faglig anbefaling bli dekt. Harde prioriteringer måtte vært gjort. Når dette beløpet nå er redusert til 130 millioner kroner, blir det behov for enda hardere prioriteringer mellom hvilke punkt- og strekningsvise utbedringstiltak som skal gjøres. Det ligger an til at forsterknings- og dreneringstiltak er de første som salderes. Om delprosjekt skulle bli billigere enn de beregnede kostnadene slik at kostnadene totalt blir lavere, anbefales det at alt overskudd kanaliseres til slike punkt- og strekningsvise tiltak. Fv prosjektet Side 12

14 Prioritert liste over de tiltakene som inngår i fylkets prosjektplan Innspillene fra kommunene Namsos og Namdalseid er gjennomgått og innarbeidet i en ny liste over tiltak som planlegges gjennomført gjennom et bompengefinansiert vegprosjekt mellom Steinkjer og Namsos og fra fv. 17 til Malm. Prosjektet deles i to med en prosjetkramme på 1 millioner kroner for sørdelen og en prosjektramme på 575 millioner kroner for norddelen. Prosjektet styres etter to kuttlister. Dette betyr i praksis at eventuelle overskridelser av prosjektet planlagt i sør ikke vil innvirke på ramma på prosjektet i nord. Figur 5 Prioritert liste over tiltak i Fv. 17- prosjektet. Den prioriterte lista over tiltak nord for Sprova kan ved å lese den nedenifra og opp betraktes som ei kuttliste. Dette betyr at overskridelser i delprosjektene med høyest prioritet fører at tiltak med lavest prioritet blir kuttet eller redusert i omfang. For den sørlige delen av prosjektet vil kuttlista foreslås som følger: 1. Utbedringer i Jådåren blir redusert i forhold til opprinnelig plan 2. Utbedringer nedover Kvarvingdalen blir redusert i forhold til opprinnelig plan 3. Fv. 17 følger eksisterende fv. 720 fra Holmvikbogen til Hjellbotn, og siste del av planlagt ny strekning Holmvikbogen - Sprova kuttes ut. 4. Fv. 17 bygges med krappere kurve lengre inne i Holmvikbogen 5. Fv. 720 bygges ikke i ny trase fra Strømnestangen og Malm langs Beitstadsundet, men følger eksisterende veg fra Holmvikbogen inn til Malm. Fv prosjektet Side 13

15 Finansiering og bompengesøknad Bompengesøknad Finansiering av offentlig veg med bompenger er hjemlet i veglovens 27. Bompenger på offentlig vei ses på som en skattelegging og må derfor godkjennes av Stortinget, selv om det er fylkestinget som eier vegen og er garantist i et fylkesvegprosjekt. Bompengesøknaden skal gjennomgås av vegdirektoratet før de sender den videre til politisk behandling i Stortinget. For å få en smidig behandling av søknaden er det derfor viktig at den utarbeides i nært samarbeid med vegdirektoratet. Hovedregelen hittil har vært at bompenger kun skal kreves inn etter at en ny veg er åpnet. Det er gitt en åpning for at parallellinkreving kan vurderes. Det vil si at når byggearbeidene starter, kan også innkreving av bompenger begynne. Dette gir prosjektet vesentlig lavere finanskostnader enn ved etterskuddsvis innkreving. De foreløpige beregningene som er utført på takstnivå i dette prosjektet, bygger på prinsippet om parallellinnkreving, og gir derfor et mer gunstig bilde av takstene enn hva prosjektet får om Stortinget krever etterskuddsvis innkreving. Økonomisk sett vil det lønne seg å bygge ut i samme takt som inntektene kommer. Fylkestinget kan velge å forskuttere offentlige andelen i bompengeprosjektet, slik at noen anleggsarbeider kan komme i gang før bompengesøknaden er innvilget. I dette prosjektet planlegges oppstart av bompengeinnkreving i Dette krever at bompengesøknaden må være vedtatt seinest våren Usikkerheten i kostnadene som presenteres i en bompengesøknad kan ikke være høyere enn ± 10 %. Det krever derfor fortsatt mye planlegging for å være på et detaljnivå som gir så stor sikkerhet i økonomien. Prinsipp for valg av bomsnittplassering, inntektspotensial og takstnivå Det er et ønske at bompengeordninga skal være mest mulig rettferdig. Jo flere bomsnitt som plasseres langs vegstrekninga, jo mer kan prinsippet om at du betaler for den nytten du får, følges. Men det koster å drive et bomsnitt, og i tillegg kommer investeringskostnadene for oppsetting av bomsnittene. I en innkrevingsperiode på 15 år vil det koste fra 20 til 35 millioner kr å sette opp og drive et bomsnitt. Det blir derfor en avveining mellom hvor rettferdig systemet skal være, og hvor mye det skal koste å drive det. Inntektspotensialet er størst der trafikkmengden er størst. Bomsnittene som er plassert der det er liten trafikk vi da nødvendigvis måtte ha en høyere takst for å gi samme inntjening som et punkt med stor trafikkmengde. Det er vurdert flere løsninger på hva som vil være mest mulig optimal plassering av bomsnittene, og det foreslås en løsning der det på sikt blir fem bomsnitt: Et snitt i starten og slutten av prosjektstrekninga og et på hver av de tre kommunegrensene. De som bor i Bangsund betaler allerede i dag for å komme inn til Namsos sentrum gjennom Namdalsprosjektet. Det er derfor sett på en løsning der det ikke kreves inn bompenger mellom Bangsund og Namsos før etter at Namdalsprosjektet er nedbetalt. Det vurderes mest rettferdig at folk skal slippe å betale bompenger for å komme til skole, butikk og andre fasiliteter som er i nærmeste tettsted i egen kommune. Derfor er prinsippet om bomsnitt på kommunegrensene valgt. De som kjører aksen Steinkjer - Malm har den største fordelen av veg prosjektet i form av spart kjøretid og lengde. Taksten foreslås derfor satt høyest for de som kjører på fv Fv prosjektet Side 14

16 Det er mye som er usikkert når inntektspotensialet skal beregnes: Lånerenten, innskuddsrenten, prisindekser, kostnad med etablering og drift av bomstasjonene, trafikkvekst og trafikkavvisning. Når bomstasjonene er etablert vil noen velge andre kjøremønster enn tidligere, eller lar være å kjøre. Dette kalles avvisning og utgjør et inntektstap det må tas hensyn til i beregningene. Illustrasjonen til høyre viser mulig bomsnittplassering og grovt beregnet takstnivå (2011-kroner) Illustrasjonen viser hva som kan forventes av takstnivå for å tjene inn 60 % av prosjektramma på 1,615 milliarder kroner. I forslaget følges prinsippet om at skal en stor bil skal betale 3 ganger så mye som en liten bil. Takstene er oppgitt som gjennomsnittstakster. Det betyr at med eventuelle rabattordninger, vil det generelle takstnivået måtte økes for å oppnå de nødvendige inntektene i bomsnittene. Inntjeningsperioden er satt til 15 år fra 2015 til Snittet på Spillumshøgda planlegges ikke satt opp før i Det vil si etter at Namdalsprosjektet er nedbetalt. Om det ikke settes opp et bomsnitt på Spillumshøgda, må taksten på bomsnittet sørom dobles (dvs. en takst på 50 kr) i alle 15 årene for å oppnå de samme inntektene nord for Namdalseid. Fram mot utarbeidelsen av en bompengesøknad vil det være tid til å vurdere prinsippene som ligger til grunn for beregningene på nytt. Med slike takster og bomsnitt, vil 35 % av inntjeningen skje i de to nordligste bomsnittene og 65 % i de tre sørligste. Fv prosjektet Side 15

17 Med en bompengeordning som illustrert ovenfor, vil turpriser mellom destinasjoner etter år 2020 være som følger: Strekning Liten bil Stor bil Namdalseid - Namsos Namdalseid - Steinkjer Namsos - Steinkjer Namsos Malm Malm - Steinkjer Bangsund - Namsos Veldemelen Steinkjer Utrykte vedlegg Forslag til prosjetkinnhold fra Namdalseids kommune Forslag til prosjetkinnhold fra Namsos kommune Fv. 17/fv. 720 Steinkjer- Namsos- Malm Statens vegvesens faglige anbefaling til prosjektinnhold, januar 2012 Statens vegvesens reviderte forslag til prosjekt innhold, april 2012 Fv prosjektet Side 16

18 Region midt Byavegen Steinkjer