Videre går vi nedover til Dagsverket for orientering før møtet settes kl

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Helsestasjonen Rus fra kl for befaring videre til Dagsverket, hvor møtet holdes fra kl Dato: Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 16/12 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 17/12 Kompetanse og utviklingsplan for felles helse I Levanger kommune PS 18/12 Kompetanseplan for barnehage og skole PS 19/12 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Levanger 2011 PS 20/12 Statusrapport /årsrapport barnehager 2011 PS 21/12 Statusrapport om arbeidet med læringsmiljø/sosial kompetanse i barnehage og skole - våren 2012 PS 22/12 Innmelding av nye anlegg til Idrettspolitisk handlingsprogram anlegg Driftskomiteen møter opp på Helsestasjon Rus til kl for en kort orientering og omvisning. Adresse: Meierigården, Håkon den godes gate 2, (sideinngang) Videre går vi nedover til Dagsverket for orientering før møtet settes kl Tema: "Lavterskeltilbudene på rusområdet i Levanger - erfaring og videre drift " v/prosjektleder Heidi Hammer. Etter driftskomiteens møte, kl , blir det dialogmøte med FAUene, jfr. egen innkalling. Mellom dk-møtet og dialogmøtet vil det bli matservering. Levanger, den 3. mai 2012 Per Anker Johansen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 16/12 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll... 2 Kompetanse og utviklingsplan for felles helse i Levanger kommune... 3 Kompetanseplan for barnehage og skole Tilstandsrapport for Grunnskolen i Levanger Statusrapport /årsrapport barnehager Statusrapport om arbeidet med læringsmiljø/sosial kompetanse i barnehage og skole - våren Rullering av Idrettspolitisk handlingsprogram anlegg , våren PS 16/12 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll Side 2 av 67

3 Levanger kommune Sakspapir Kompetanse og utviklingsplan for felles helse i Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven jon.ketil.vongraven@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/ /G00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /12 Levanger administrasjonsutvalg Rådmannens forslag til innstilling: Kompetanse og utviklingsplan for felles helse tas til etterretning Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Revidert utkast til kompetanse og utviklingsplan for felles helse Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Saken er behandlet i Forum for tillitsvalgte Den første opplæringsplanen for felles helse i Levanger kommune ble vedtatt av Administrasjonsutvalget i møtet , under PS sak nr. 06/07. Det ble da besluttet at opplæringsplanen skulle rulleres årlig. Det har vært en målsetting for kommunen å arbeide fram en felles plan for kompetanse og utvikling. Det kan imidlertid synes vanskelig med en felles avtale da ansvaret for denne må ligge til et annet nivå enn felles helse. Utarbeidelsen av denne planen og de enkelte tiltakene er i dag en oppgave som utføres i sin helhet av felles helse. Ved en utarbeidelse av en felles kompetanseplan for hele kommunen, så vil dette ansvaret måtte overføres for koordinering av Orgenheten ISK. Felles helse vil fortsette med å revidere kompetanseplanen for felles helse inntil et slikt koordinerende ansvar er operativt. Det er ofte nedfelt som krav for å kunne søke støttemidler eksternt til opplæringstiltak at slike opplæringsplaner er vedtatt politisk. Det er naturlig at slike planer som involverer ansatte vedtas av Administrasjonsutvalget. Imidlertid har det vært et ønske fra politiske utvalg om å få planer til behandling og/eller orientering. Fagforeningene skal involveres Side 3 av 67

4 i virksomhetens kompetanseplanlegging. Vedlagte utkast til plan er tidligere sendt ut til høring til alle berørte fagforeninger i kommunen i forb. med revideringen og har vært oppe i Forum for tillitsvalgte. Det er i 2011 ved revideringen forsøkt å foreta forbedringer fra det vedtatte forrige utkastet til kompetanseplan for felles helse i Levanger kommune. Dette ved bedre å målrette innholdet i opplæringstiltakene inn mot pågående tjenesteutvikling, bedre avklare målgruppen, og bedre fastlegge ansvar for selve gjennomføringen av tiltakene. Fylkesmannen har hele tiden gitt gode tilbakemeldinger på den vedtatte opplæringsplan i for perioden Støttemidlene ble betydelig økt, og det er krav om rapportering tilbake på bruken av midlene. Ettersom kommunen selv har begrenset med midler å avsette for å gjennomføre slike opplæringstiltak, så er det avgjørende at kommunen fyller kriteriene ved selve søknadsbehandlingen. Det er også muligheter for en viss bruk av de kommunale fondsmidlene avsatt til kompetansebyggende tiltak. Ut over dette så må enhetene i hovedsak selv finne rom for sine tiltak, og dette handlingsrommet for felles helse er i det vesentlige ikke tilstede for I forhold til pleie- og omsorgsplanen, så er det også tydeliggjort hvilke områder som må styrkes med mer kompetanse for å holde tritt med utviklingen. Disse analysene er i de senere årene oppdatert med tanke på å kunne dekke behovet for kompetanse inn mot samhandlingsrefomen. Selv om planen berører kommuneovergripende-/enhetsovergripende tiltak, så vil tiltakene i hovedsak ha fokus være rettet inn mot enhetene under felles helse. Vurdering: Kompetanse gir bedre kvalitet, og kvalitet fører til utvikling og forbedringer. Kompetanse gir også trygghet og en mer effektiv arbeidsform hos ledere og medarbeidere. Kompetansebygging handler også om å skape interesse for stillinger og å beholde ansatte i stillingene. Uten å styrke opplæringen av ledere og ansatte i Levanger kommune, så vil kommunen ikke kunne makte å endre seg raskt nok til å møte behovet for flere tjenester med en høyere kvalitet. Dette er også økonomisk nødvendig å ta ut mer i effektivisering og omstilling i organisasjonen som helhet. Kompetanse er en nøkkel for å nå dette målet. Revidert kompetanseplanen for felles helse gir uttrykk for klare prioriteringer, faglig innhold, og et tildelt ansvar for å følge opp. Det er de økonomiske rammene som avgjør hva som kan gjennomføres av tiltak hvert år. Disse endelige rammene er ikke kjent for kommunen før Fylkesmannen etter forutgående søknad, har fordelt sine midler til hver kommune. Dette skjer i april/mai hvert år. Side 4 av 67

5 Levanger kommune Sakspapir Kompetanseplan for barnehage og skole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone Volden Rostad/Berit Sunnset Voldseth Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /12 Levanger Administrasjonsutvalg Rådmannens forslag til innstilling: Kompetanseplan for barnehage og skole vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Kompetanseplan for barnehage og skole i Levanger kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kompetansesatsing for barnehage 2012 Vennskap og deltakelse Strategi Kompetanse for kvalitet Saksopplysninger: Dette er første plan som lages i fellesskap for barnehage og skole. Kommunedelplan oppvekst har skapt et behov for å samordne tiltakene i barnehage og skole bedre. Målet er å få bedre utnyttelse av ressursene ved samordning av tiltak. Planen følger prioriteringene i kommunedelplan oppvekst og er et resultat av en samarbeidsprosess gjennom året i styrer- og rektormøter samt fortløpende drøftinger med fagforeningene. Planen peker på strategiske satsingsområder for kompetanseutvikling av alle ansatte i barnehage og skole. Barnehage Statlige føringer Kunnskapsdepartementet vedtok en strategi for kompetanseutvikling i barnehagene Denne ble forlenget og gjaldt også for Prioriterte områder var: Pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språkmiljø og språkstimulering og samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet har i 2012 delegert dette feltet til Utdanningsdirektoratet. Kompetansestrategien som egentlig ble avsluttet i 2011 er utvidet til I 2013 skal Kunnskapsdepartementet legge fram en ny helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagene. Kompetansestrategi 2012 har følgende Side 5 av 67

6 satsingsområder: Mangfold, medvirkning og deltakelse, læring og danning, vennskap og tilhørighet. Fylkesmannen er satt til å forvalte midlene og de har signalisert at de i tillegg fortsatt støtter nettverksarbeid, utviklingsarbeid og prosjekt som allerede er igangsatt. Etter- og videreutdanning Levanger kommune søker å tilpasse seg de statlige føringene i de årlige søknadene i tillegg til å vurdere egne behov. Det søkes å gi et tilbud både til pedagoger og andre ansatte i barnehagen. Lokal organisering Kommunens planarbeid er en del av ordinær drift og prioriteringsarbeidet tas i drøftingsmøter med fagforeningene og i rektormøtene. Midler til kompetanseutvikling Kommunen søker Fylkesmannen spesifikt på fag- og tiltaksområde hver vår. Levanger kommune søker i henhold til de viktigste satsingsområdene i kommunedelplan oppvekst. I år søkes det om støtte til områdene dannelse, tidlig innsats gjennom De Utrolige Årene, grunnleggende ferdigheter med vekt på antall, rom og form i kombinasjon med digital kompetanse og kulturell barnehagesekk. Endelig budsjett for perioden settes sammen når kommunen har fått svar på søknader fra Fylkesmannen i løpet av sommeren. Normalt har vi fått kr. Skole Statlige føringer Kunnskapsdepartementet bistår skoleeierne i deres arbeid med kompetanseutvikling gjennom ulike nasjonale strategier og satsinger. Innsatsen er i hovedsak rettet mot etterog videreutdanning og veiledning av lærere og andre ansatte i skolen, skoler og skoleeiere. Det tildeles årlig midler til skoleeiere, etter søknad, for å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak for lærere og andre ansatte i grunnopplæringen. Etterutdanning Da Stortinget evaluerte Kunnskapsløftet, ble det besluttet å innføre et system for videreutdanning av lærere. Det ble signalisert at bevilgningen til etterutdanning skulle reduseres over år, noe som også har blitt fulgt opp i de årlige statsbudsjettene. Staten har prioritert følgende områder for etterutdanning i 2012/13: Vurdering, leseopplæring, regneopplæring, klasseledelse, spesialpedagogikk, andrespråkspedagogikk og fag- og yrkesopplæring. Levanger kommune søker å tilpasse seg de statlige føringene i de årlige søknadene i tillegg til å vurdere egne behov. De prioriterte områdene passer også godt med de kommunale føringene i Kommunedelplan oppvekst. Videreutdanning Stortinget har vedtatt en egen strategi for videreutdanning av lærere. Prioriterte områder i : Norsk/samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, yrkesfaglige programfag, andrespråkspedagogikk, rådgivning, mat og helse, kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, tilbud for lærere på VGS. Studiene finansieres på følgende måte fra høsten 2012: 50 % av vikartimene dekker staten, 25% kommunen og 25% må dekkes av læreren selv. Studieavgiften er dekket av staten. Side 6 av 67

7 Lokal organisering Kommunens planarbeid er en del av ordinær drift og prioriteringsarbeidet tas i drøftingsmøter med fagforeningene og i rektormøtene. Det søkes å etablere tilbud til pedagoger og til andre ansatte i skolen. Midler til kompetanseutvikling Kommunen søker Fylkesmannen spesifikt på fag- og tiltaksområde hver vår. Levanger kommune søker i henhold til de viktigste satsingsområdene i kommunedelplan oppvekst. I år er det søkt om støtte til lesesatsingen, etterutdanning i spesialpedagogikk og læringsmiljøsatsingen. Endelig budsjett for perioden settes sammen når kommunen har fått svar på søknader fra Fylkesmannen i løpet av sommeren. De senere årene har vi fått ca kr. Planen for ligger vedlagt. Vurdering: Plan for kompetanseutvikling av personalet i barnehager og grunnskole er første generasjons plan hvor vi har samordnet barnehage og skole i en felles plan. Det er et ønske fra barnehagene og skolene at vi samordner tiltakene i større grad enn vi gjorde før vi fikk kommunedelplan oppvekst. Rådmannen støtter dette synet. Det vil gi bedre faglig utbytte for de ansatte men også for barnehagebarn og elever å samordne satsingene. Planen er basert på de prioriteringer som er gjort i Kommunedelplan oppvekst. Kommunedelplanen ble til i nært samarbeid mellom ansatte i barnehage og skole, skoleledelsen og politisk nivå. Prioriteringer av utviklingsområder for det enkelte år framkommer gjennom månedlige drøftingsmøter med fagforeningene og prioritering i styrer- og rektormøtene. Planen for kompetanseutvikling skal vedtas politisk. Side 7 av 67

8 Levanger kommune PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING BARNEHAGE OG SKOLE MÅLGRUPPE PERSONALET I BARNEHAGE OG GRUNNSKOLE Visjon: Livskvalitet og vekst SAMMENHENG I SATSING I BARNEHAGE OG SKOLE Side 8 av 67

9 Kompetanseplanen er en temaplan under kommunedelplan oppvekst avsnitt 7.3 Organisasjon, som dekker kommunedelplanens tiltak Utarbeide kompetansehevingsplaner innenfor innsatsområdene i samfunnsdelen for barnehage og skole. I arbeidet med tidlig innsats og samhandling mellom strategiske kompetanseplaner for barnehage og skole, har kommunen i revidert utgave i 2012, slått sammen planene for første gang. Det er behov for å samordne planene for å få felles trykk på viktige utviklingsområder. Sentralt har man også samordnet barnehage og skole vet at utdanningsdirektoratet fra 1. januar 2012 har fått ansvar for kompetanseutvikling i barnehagesektoren i tillegg til grunnopplæringen. Kommunens flerårige kompetansesatsing er samordnet, med tanke på et oppvekstløp i barnehage og grunnskole, når det gjelder tre grunnleggende ferdigheter: Sosial kompetanse/læringsmiljø, begrepsutvikling/leseferdigheter og antall, rom og form/matematikkforståelse. Samordningen av planens viktigste læringsområder gir mulighet til å bygge felles kunnskap om begrep og læringstrapper i oppveksten. Det vil bidra til å lette overgangen mellom barnehage og skole. BARNEHAGE Innledning Plan for kompetanseutvikling omfatter prioriterte satsingsområder med enkelte tiltak for ansatte i barnehagene i Levanger kommune. Med bakgrunn kommunedelplan oppvekst, formes plan for kompetanseutvikling Tiltakene i planen dekker følgende vedtatte tiltak i Kommunedelplan oppvekst: : Utrede etablering av kulturell barnehagesekk : Utarbeide plan for sosial kompetanse/handlingsdyktighet : Utarbeide kompetanseplan for antall, rom og form : Utarbeide kompetansehevingsplan for digital kompetanse. Hovedsatsingsområder og mål Tidlig innsats for å fremme barnas sosiale kompetanse og grunnleggende ferdigheter. I barnehagen er det viktig at opplevelser gjennom læring, lek og omsorg skjer i samspill med andre. Sosial kompetanse. For å styrke de ansattes kompetanse i forhold til å fremme de emosjonelle og sosiale ferdighetene til barna samt å skape gode relasjoner, får alle barnehagene i Levanger kommune tilbud om en omfattende kompetanseheving. De utrolige årene sitt Skole- og barnehageprogrammet fokuserer på å styrke personalets kompetanse i klasseledelse/gruppeledelse, positiv relasjonsbygging, proaktiv tilnærming, belønningssystemer, atferdsplaner og problemløsningsstrategier De utrolige årene. Side 9 av 67

10 Digital kompetanse. Gjennom satsing på kompetanseheving er det ønskelig at ansatte i barnehagene kan ta i bruk IKT på en kreativ måte. Opplæring på arbeidsplassen i tråd med IKT-planen. 20 pedagoger tar 15 studiepoeng ved HINT ( ) med tema: Hvordan bruke digitale verktøy kreativt med barn. IKT-plan barnehage Antall rom og form Barnehagene skal legge til rette for å utvikle barnas matematiske kompetanse gjennom lek, hverdagsaktiviteter, eksperimentering og læring. Bevisste og kompetente voksne tar ansvar for å oppmuntre og delta i barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering, er avgjørende for barns utvikling. Det må være strukturert planlegging, gjennomføring, evaluering og pedagogisk dokumentasjon der hver enkelt barnehage setter mål og utarbeider egne planer, i forhold til fagområder/progresjon o.a. Det utarbeides til bud både til pedagoger og andre ansatte. Lokale satsningsområder barnehage Kommunikasjon og språk Barnehagene skal gi barna tidlig lese og skriveerfaring, gjennom bevisst bruk av språket i det daglige. Det er viktig at det blir tilrettelagt godt gjennom strukturert planlegging, gjennomføring, evaluering og pedagogisk dokumentasjon. Hver enkelt barnehage skal sette egne mål og utarbeide egne planer, i forhold til fagområder/progresjon o.a. TRAS er innført som språkverktøy i barnehagene.her har pedagogiske ledere blitt kurset, og nytilsatte i målgruppen vil få opplæring i verktøyet. Den lokale rammeplan fra vil bli videreført. Lokal rammeplan-kommunikasjon og språk Kulturell barnehagesekk. I forhold til de estetiske fagene, kunst og kultur er det tenkt å komme i gang med en kompetanseheving og prosjekt i samarbeid med DMMH. Oppstart høsten -12 over flere år, der en vil ha et tverrfaglig opplegg med IKT og antall, rom og form sammen med kunst og kultur. Side 10 av 67

11 Oversikt Forberedelser Innføring oppfølging Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste PEDAGOGISK ARBEID Barnehagene Læringsstrategier Språk/ kommunika Sjon De utrolige årene DUÅ etter status IKT Antall, rom og form 31 % av barnehagene 62 % av barnehagene 91 % av barnehagene Foreldresamarbeid Kulturell barnehagesekk FAGLIG PÅFYLL Opplærings/skolering i barnehagen Kontinuerlig prosess, vurderes løpende. Frivillig for barnehagene, styrers ansvar. Barnehagene melder behov. DUÅ, Dinosaurskole i barnehage, utvalgte barnehager Sertifisering av gruppeledere, De utrolige årene Pedagogisk ledere, nettverksgrupper Styrere, nettverksgrupper Livredningskurs, for ansatte som bistår førskolebarn i basseng REDSKAPSKURS Spesifikke kurs/opplærings kan også etterspørre spesifikke kurs. ephorte Opplæring alle styrere, kommunalt ansatt Foreldreskole Det utvikles konsept som barnehagene kan bruke. Økonomistyring LOSEN Opptaksprogram Kurs, innmeldt behov fra styrere Nedsatt gruppe som oppdaterer og legger inn dokumenter Opplæring styrere/eiere Side 11 av 67

12 Barnehage ASQ-SE TRAS Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Kartleggingsverktøy til bruk i foreldresamtale og bekymring rundt førskolebarn Tidlig registrering av språk SKOLE 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak for grunnskolepersonale i Levanger. Levanger kommune fortsetter arbeidet som startet med Kunnskapsløftet. Med bakgrunn i kommunedelplan oppvekst formes plan for kompetanseutvikling Tiltakene i planen dekker delvis følgende vedtatte tiltak i Kommunedelplan oppvekst: Videreutvikle tiltak innenfor læringsmiljø Utarbeide plan for sosial kompetanse Videreføre arbeidet med læringsstrategier Gjennomføre kompetanseutviklingsplan for lesing Utarbeide kompetanseutviklingsplan for regning Samordne 2. fremmedspråk Videreutvikle informasjonsvirksomhet overfor skolene om regionens kompetansebehov Videreutvikle elevsamtalen Videreutvikle It s learning 2. Hovedsatsingsområder og mål Målet er å sette elever bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Dette skal gjøres gjennom å gi pedagogisk personale økt faglig kompetanse, sette dem i stand til å gi alle elever en bedre tilpasset opplæring og gjøre de ansatte best mulig forberedt til å gjennomføre endringer og mål som Kunnskapsløftet medfører. Følgende tiltak gjennomføres som fellestiltak for alle skolene i kommunen: Lese- og skriveopplæring Lese og skriveopplæring. I planperioden gjennomføres en felles kommunal satsing på leseopplæring på alle skolene i kommunen. Lesing er en helt grunnleggende ferdighet for å mestre skolen og arbeidslivet og for å være et fullverdig medlem av dagens samfunn. Denne lesesatsingen skal omfatte alle trinn og alle fag i grunnskolen. Det skal innføres et systematisk arbeid med kartlegging og oppfølging av den enkelte elevs leseferdighet som baserer seg på systemet systematisk observasjon av lesing (SOL). Lesesatsingen innebærer kursrekker for lærere, for assistenter og for skoleledere. Det blir utdannet egne leseveiledere ved hver skole. Lesesatsingen kommer i forlengelsen av etterutdanning i lesing og skriving i Mål: Å sette skolene bedre i stand til å kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen i Levangerskolen. Alle skolene skal i løpet av planperioden ha deltatt på kurs og gjennomført minimum et års satsing innen fagområdet. Side 12 av 67

13 Læringsmiljø og Læringsstrategier Økt kompetanse om læringsstrategiene og bedre vurderingspraksis, styrker tilpasset opplæring. Elevene får oversikt over egen læring og hvilke forventninger skolen har. Det bidrar til bedre læring og et bedre læringsmiljø for eleven. Bedre læringsmiljø i alle skolene. Hensikt: Bidra til å forsterke det enkelte barns opplevelse av et trygt, stabilt og forutsigbart læringsmiljø sammen med tydelige voksenpersoner. Alle ansatte i skolen er målgruppe for tiltakene. Mål: Alle skolene skal ha gjennomført konkrete og gjennomgripende kurs/tiltak som styrker læringsmiljøet med spesiell fokus på voksenrollen og klasseromsledelse innen Læringsstrategier, tilpasset opplæring Hensikt: Gi lærere og elever gode læringsverktøy som systematiserer kunnskap og gir god oversikt og gode verktøy for læring tilpasset den enkelte. Mål: Oppfølging av tidligere satsing i skolene og en gjennomgang innen utgangen av Bedre vurderingspraksis Hensikt: Gi lærere og elever gode vurderingsverktøy som tydeliggjør forventninger og bidrar til bedre oversikt over egen læring, gir forutsigbarhet og motivasjon. Mål: Påbegynt arbeid med vurdering for læring videreføres spesielt med fokus på underveisvurdering, elev og foreldresamtale og sluttvurdering. Annet I tillegg satses det fortsatt på redskapskurs og faglig påfyll innen sentrale pedagogiske tema som skjemaet viser. Dette initieres av skolene selv og kostnadene fordeles. Skolene velger også egne utviklingstiltak ut fra lokale behov. Gjennomføringen av disse tiltakene skal ikke være til hinder for gjennomføring av fellestiltakene. Side 13 av 67

14 3. Oversikt Forberedelse Innføring Oppfølging Vedlikehold OBLIGATORISK E HOVEDSATSING S OMRÅDER Alle skoler og ansatte ved skolene Lesesatsing etter status Læringsmiljø Læringsstrategier, Tilpasset opplæring Bedre vurderingspraksis FAGLIG PÅFYLL Kontinuerlig prosess og vurderes løpende med utgangspunkt i kartlegginger og nasjonale prøver. Frivillig for skolene, rektors ansvar, skolene melder behov og kommunen tilrettelegger. Grunnleggende norsk for lærere med minoritetsspråklige elever Fremmedspråk. Prioritert: Spansk og fremmedspråknettverk etablert mellom grunnskolene og vgs Svømmekurs med livredning Utvikling av egen læreplan svømming. Etter- og videreutdanning i spesialpedagogikk med spesielt fokus på atferdsvansker Regnekurs, fagdidaktiske over 1 år for trinn OBS: Ekstratildeling av statlige midler sommeren 2010 tas i bruk til dette kurset trinn trinn Fordyping REDSKAPSKURS Oppstår ved behov. Skolene kan etterspørre spesifikke kurs. Kostnadene kan fordeles. Målgruppe: egendefinert med utgangspunkt i kartlegginger og nasjonale prøver. Digital kompetanse I henhold til vedtatt IKT-plan. Aksjonslæring Benyttes som metode for kompetanseheving og refleksjon Muntlig eksamen Kurs og veileder for gjennomføring Foreldrenettverk Det utvikles konsept som skolene kan bruke. Side 14 av 67

15 Økonomistyring LOSEN Ståstedsanalyse Psykisk helse TPO praktisk 4. Pedagogisk utviklingsarbeid Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Kurs, innmeldt behov fra rektorene. Kurs for ulike målgrupper av ansatte. Kurs for skolene planlegges i perioden. Kurs for ulike målgrupper av ansatte i tilrettelegging for barn med psykiske vansker. For u-trinn. Kurs i praktisk innretning på opplæringen Lese - og skriveopplæring Kommunen innfører et verktøy som hjelper til med en systematisk oppfølging av elevens lesing. Det innføres felles kommunale retningslinjer for daglig arbeid med språklig bevisstgjøring i 1. og 2. klasse. Det innføres fast lesekurstilbud ved alle skoler som er likt for skolene og som er del av ordinær tilpasset opplæring. Det blir satt i gang flere kursrekker for lærere og kurs for assistenter, så de kan bli leseassistenter. Det velges ut og utdannes 2-4 leseveiledere ved hver skole. Disse får tydelig mandat og tidsressurs til oppgavene. Videre legges det en plan for foreldreskole med tema lesing. Læringsmiljøsatsing Barnetrinnet: Satsing for å utvikle lokal kompetanse gjennom sertifisering av veiledere innen De Utrolige Årene (program av Webster Stratton for barnehage og barneskolen) i grunnskolen i samarbeid med Tromsø Universitet. Klasseledelse og konstruktiv løsning på uønsket atferd er sentrale tema. Modellen for implementering er gjennom aksjonslæring. Det skal arbeides med læringsmiljø slik at alle skolene skal har jobbet systematisk med temaet innen utgangen av Frol os, Åsen os og Ytterøy os har gjennomført opplæringen. De Utrolige Årene tilbys alle barneskolene i perioden. Ungdomstrinnet: Det er gjennomført og prøvd ut et aksjonsorientert program for ungdomstrinnet i samarbeid med 2 ungdomsskoler i Verdal, Frol os i Levanger og Midt Norsk Kompetansesenter for Atferd i 2009/10 med godt resultat. Det vil på bakgrunn av erfaringer arbeides videre med programmet sammen med Frol os, Åsen os, Skogn os og Nesset u samt 2 ungdomsskoler i Verdal skoleårene Kommunen har fått statlige prosjektmidler gjennom et prosjekt sammen med Utdanningsdirektoratet. Målet er å fokusere på klasseledelse og konstruktiv løsning på uønsket atferd. Ungdomsprogrammet tilbys alle ungdomsskolene. Forskning på u-trinn: Det arbeides med et forskningsprosjekt sammen med Utdanningsdirektoratet og HINT der prosjektskolene i Levanger og Verdal deltar. Oppstart blir høsten Øvrig satsing på læringsmiljø: Det satses på arbeid med læringsmiljø for alle skolene i kommunen gjennom dagskurs ved Inger Bergkastet om klassemiljø. Alle skolelederne og en del personalgrupper har i tillegg deltatt på dagskurs med skoleforsker Thomas Nordahl, som snakker om betydningen av godt læringsmiljø. Dagene følges opp med samlinger på skolene i to økter i løpet av Innen utgangen av 2015 skal alle skoler i Levanger ha hatt minimum et år der læringsmiljø er hovedsatsingsområde i tillegg til lese- og skrivesatsingen. Side 15 av 67

16 Læringsstrategier De tre siste år er det arbeidet systematisk med implementering og øvelse i Carol Santas læringsstrategier, CRISS, i grunnskolen ved kurs på den enkelte skole med jevne mellomrom. I tillegg har det vært oppfriskingskurs for skolene i ettertid. Arbeidet videreføres arbeidet slik planen viser med vedlikehold i og oppfølging i Bedre vurderingspraksis Arbeidet med en bedre vurderingspraksis videreføres med fokus på underveisvurdering, utvikling av elev og foreldresamtalene og sluttvurdering Spesialpedagogikk med fokus på atferdsvansker Økende andel elever med behov for spesiell oppfølging og tilrettelegging på grunn av det som beskrives som atferdsvansker skaper behov for å tilby etter- og videreutdanning innen dette feltet. Det utarbeides et etterutdanningstilbud i samarbeid med HiNT som også skal gi mulighet til å ta eksamen dersom det er ønskelig. 5. Videreutdanning Levanger kommune ønsker å prioritere videreutdanning av lærere i den statlige ordningen. Det er satt av ressurs til ca. 6 studieplasser a 30 studiepoeng. Lærerne søker om plass og kommunalsjef prioriterer sammen med hovedtillitsvalgt hvem som skal få plass ut fra sentrale føringer og skolenes meldte behov. Rektor gir tilrådning. Bindingstid: I henhold til hovedtariffavtalenes 14.3, kan kommunen avtale bindingstid dersom det ytes vesentlig økonomisk støtte til videreutdanning. 6. Nettverk Utdanningsvalg Videreføres i perioden mellom rådgivere i Levanger og Verdal kommuner. IKT Nettverk for skolenes supportbrukerne for IKT ledes av IKT-rådgiver. Felles for Levanger og Verdal kommuner. Videreføres. Fremmedspråk: Nettverk mellom grunnskolen i Levanger og Levanger VGS videreføres. Rullering av plan og evaluering av resultater Planen rulleres neste gang i Det kan bli aktuelt å endre planen dersom det kommer nye signaler fra Utdanningsdirektoratet eller andre sentrale samarbeidsparter i perioden. Resultatene evalueres årlig i tilstandsrapporten og i rapport til fylkesmannen. Levanger 30. april 2011 Side 16 av 67

17 Levanger kommune Sakspapir Tilstandsrapport for Grunnskolen i Levanger 2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørg Tørresdal bjto@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Tilstandsrapporten tas til etterretning og legges til grunn i videre arbeid. Hjemmel/bakgrunn for saken: Opplæringslovens 13-10, andre ledd. Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger kommune 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Det har de siste årene fram til 2011 lagt fram en kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger. Fra 2011 har administrasjonen valg å bruke Utdanningsdirektoratets anbefalte mal for tilstandsrapport. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det er fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene er det stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Side 17 av 67

18 Levanger kommune har fulgt den nasjonale malen for Tilsynsrapport. I tillegg har en lagt til to indikatorer; 1. Netto driftsutgift til skole pr. innbygger 6-15 for å kunne se sammenhengen mellom resultater og ressursbruk. 2. Spesialundervisning. Levanger kommune har en høy andel elever som får spesialundervisning og en høy andel av det totale timetallet i grunnskolen går til spesialundervisning. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld.nr 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, inneholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Levanger kommune har brukt tall fra KOSTRA 2011 Skole. Årets tilstandsrapport viser at Levanger kommune ligger på nasjonalt nivå når det gjelder standpunkt og eksamenskarakter er i norsk, matematikk og engelsk. Kommunen ligger noe lavere når det gjelder resultater på nasjonale prøver og når det gjelder grunnskolepoeng. Levanger kommune har som mål å snu utviklingen når det gjelder resultater på nasjonale prøver og grunnskolepoeng. Dette skal skje gjennom en videreføring av arbeidet med en bedre vurderingspraksis. Det handler om å ha fokus på underveisvurdering eller vurdering for læring gjennom elevsamtaler, foreldresamtaler, muntlige og skriftlige tilbakemeldinger og halvårsrapporter. Videre har Levanger kommune satt i gang en stor lesesatsing for alle skolene. Lesesatsingen er for alle trinn og fag i grunnskolen. Den involverer elever, foreldre, lærere, assistenter og ledelse. SOL (systematisk observasjon av lesing) er et kartleggingsverktøy med tiltakspakker og et kompetansehevingsprogram for lærere. Dette kommer i tillegg til allerede igangsatte kursrekker for lærere innen lesing i alle fag. Det er også utviklet og igangsatt et etterutdanningstilbud innen regning finansiert med statlige midler. Et godt læringsmiljø er avgjørende både for elevenes læring og trivsel. Alle skoler i Levanger skal arbeide systematisk med et bedre læringsmiljø. Innen utgangen av 2015 skal alle skoler i Levanger ha hatt minimum et år der læringsmiljø er hovedsatsingsområde. Arbeidet med å skape et godt læringsmiljø, forebygge og avdekke mobbing og med å ha gode prosedyrer når mobbing er avdekket, skal intensiveres. Det er laget en Statusrapport om arbeidet med læringsmiljø/sosial kompetanse i barnehage og skole - våren Side 18 av 67

19 Lærertetthet i Levangerskolen videreføres på samme nivå som i dag. Levanger kommune ønsker å gi flere elever tilpasset opplæring gjennom ordinær undervisning. Dette innebærer på sikt en vridning av ressursene til mer styrking av ordinær undervisning og mindre til spesialundervisning for enkeltelever. En av de viktigste årsakene til økning i omfanget av spesialundervisningen de siste årene, er utfordrende atferd. Levanger kommune og HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) planlegger et etterutdanningstilbud for lærere som har som mål å redusere antall elever som får spesialundervisning på grunn av utfordrende adferd gjennom å øke kompetansen hos lærere. Levanger kommune har laget en Kompetanseplan for barnehage og skole som følger opp disse satsingene. Vurdering: Rådmannen anbefaler at mål og tiltak for arbeidet følges opp slik det er beskrevet i Tilstandsrapporten. Side 19 av 67

20 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Side 20 av 67

21 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete Side 21 av 67

22 målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 22 av 67

23 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Netto driftsutgift til skole pr innbygger Spesialundervisning Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 23 av 67

24 Sammendrag Elevtallet og lærertettheten i Levanger er stabil. Det er et mål å videreføre lærertettheten og driftsutgiftene i grunnskolen på samme nivå som i dag. Levanger kommune har fortsatt en høy andel elever som får spesialundervisning og et større antall timer til spesialundervisning enn gjennomsnittet regionalt og nasjonalt. Arbeidet med å vri mer av ressursene fra spesialundervisning og over på styrking av den ordinære undervisningen, videreføres blant annet med kompetansehevingstiltak for lærere og gjennom tidlig innsats. Det innbærer en økt innsats for de yngste elevene og en rask innsats når det avdekkes behov for ekstra tilrettlegging eller tiltak for den enkelt elev. En slik vridning av ressursene vil føre til en omfordeling der en øker ressursbruken på de laveste trinnene i grunnskolen. Et godt læringsmiljø er avgjørende både for elevens trivsel og for elevens læring. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det må arbeides videre med å bedre elevens læringsmiljø. Levanger kommune har en nullvisjon når det gjelder mobbing. Det ble våren 2011 utarbeidet en handlingsplan for et positivt læringsmiljø og mot mobbing i Levangerskolen. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at Levangerskolen må arbeide mer med faglig veiledning. Lesing er en helt grunnleggende ferdighet for å mestre skolen. Dette gjelder i alle fag og på alle trinn. Levanger kommune har startet en stor systematisk lesesatsing. Kommunen har satt i gang innføringen av SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) som er et elektronisk leseverktøy som kartlegger alle elever og som kommer med tiltak i forhold til elevens leseutvikling. Det er også et kompetansehevingsprogram for lærere. Det utdannes SOLveiledere ved alle skoler. Disse skal være veiledee og følge opp lesearbeidet på egen skole. Det er i tillegg satt i gang egne kursrekker for lærere i lesing og skriving. Lesesatsingen i Levanger skal starte for fullt ved alle skoler høsten 2012 og skal omfatte alle elever, lærere, assistenter, ledelse ved skolene og foreldrene. Levanger kommune har som mål å være på eller over landsgjennomsnittet når det gjelder resultater på nasjonale prøver og når det gjelder karakter og grunnskolepoeng. I dag ligger Levangerskolen under snittet på nasjonale prøver. Levangerskolen skal ha lesing som hovedfokus i årene som kommer. I tillegg skal det arbeides videre i forhold til bedre vurderingspraksis og et godt læringsmiljø. Side 24 av 67

25 Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Det er et mål for Levanger kommune å videreføre den lærertettheten som en har i dag. Levanger kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 199,6 194,1 198,4 197,9 211,2 216,2 209,1 215,3 Levanger kommune skoleeier, Grunnskole Side 25 av 67

26 Vurdering Tallene viser at Levanger kommune har et relativt stabilt elevtall. Antall lærer i skolen er også stabilt. Det vil si at lærertettheten i skolen har en svak økning når en ser lærertettheten over en femårsperiode. Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Levanger kommune ønsker å videreføre lærertettheten på det nivå som er i dag. Samtidig er det er klart ønske å gi flere elever tilpasset opplæring gjennom ordinær undervisning. Dette innbærer en vridning av en del av dagens ressurser fra spesialundervisning og over på styrking i leseopplæringen for alle elever og til styrking i fag. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Lærertettheten i Levanger er stabil. Tallene viser en høyere lærertetthet i Levanger sammmenlignet med Nord-Trøndelag fylke. Lærertettheten ligger lavere enn på nasjonalt nivå. Levanger kommune ønsker å bli bedre på "tidlig innsats", det vil si å gi ekstra hjelp og ressurser til elever som har Side 26 av 67

27 behov for ekstra tilrettelegging, så raskt som mulig. Det betyr både å gi mer ressurser til de laveste klassetrinnen og til å gi rask hjelp når behovet avdekkes uavhengig av elevens klassetrinn. Levanger kommune har som ambisjon at en, gjennom styrket innsats på de lavesete trinnene, vil få et mindre behov for spesialundervisning til de eldste elevene. Lykkes vi med en slik vridning ressursbruken, vil vi få en høyere lærertetthet på barnetrinnet og til lavere lærertetthet på ungdomstrinnet på sikt. Netto driftsutgift til skole pr innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år Levanger Verdal Steinkjer Stjørdal Landet (eks Oslo) Lokale mål Levanger kommune ønsker å videreføre nivået på driftsutgifter pr elev. Vurdering Tallene viser at Levanger har høyere driftsutgifter pr elev enn landsgjennomsnittet. Levanger har lavere driftsutgifter enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag, noe som delvis kan forklares med at det er mange distrikskommuner i fylket som har skoler med lavt elevtall. Når vi sammenligner oss med nabokommuene i fylket; finner vi at vi ligger høyere i driftsutgifter pr elev enn Stjørdal og vi ligger lavere enn Verdal og Steinkjer. Spesialundervisning Lokale mål Levanger ønsker gjennom tidlig innsats å øke antall elever som får tilpasset opplæring gjennom ordinær undervisning. Side 27 av 67

28 18 Andel elever som får spesialundervisning Verdal Levanger Steinkjer Stjørdal Landet, eks Oslo 30 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Verdal Levanger Steinkjer Stjørdal Landet (eks Oslo) Vurdering Tallene viser at Levanger kommune har en høy andel elever som får spesialundervisning og at en høy andel av totaltimetallet går til spesialundervisning. Skoleier ønsker å satse på tidlig innsats i forhold til elever som har behov for ekstra tilrettelegging. Det betyr både at elever får hjelp så raskt som mulig når behovet avdekkes. Det betyr også at elever får hjelp tidlig i skoleløpet. Det er ønske om å bygge opp en tiltakdsberedskap på skolene i forhold til lese og skrivevansker og i forhold til konsentrasjons og atferdsvansker. Side 28 av 67

29 Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål En av forutsetningen for at eleven skal ha utbytte av undervisningen, er et godt læringsmiljø. Relasjonen mellom lærer og elev er en viktig faktor når det gjelder læringsmiljøet. Dårlig relasjon mellom lærer og elev virker negativt på elevens trivsel og er en viktig grunn til fravær og frafall i skolen. I tillegg har relasjonen mellom lærer og elev stor innvirkning på elevens muligheter til å tilegne seg kunnskap. Levanger kommune har som mål å øke elevenes trivsel og å styre den positive relasjonen mellom elever og lærere gjennom et systamtisk arbeid med læringsmiljø på alle skoler. Side 29 av 67

30 Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole lustrasjonen er hentet fra Skoleporten Il Vurdering Tall fra elevundersøkelsen viser at at vi har hatt en positiv utvikling det siste året når når det gjelder elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. For få år siden lå Levanger over gjennomsnittet på landsplan. Nedgangen de to siste årene er snudd. Det er satt i gang et målrettet arbeid med Læringsmiljøet i Levangerskolen. På barnetrinnet arbeides det med å utvikle lokal kompetanse gjennom sertifisering av veiledere innen De Utrolige Årene (program av Webster Stratton for barnehage og småtrinnene) i grunnskolen i samarbeid med Tromsø Universitet og noen barneskoler. Det skal arbeides systematisk videre med læringsmiljøet slik at alle skolene skal ha gjennomført et valgt program innen utgangen av For ungdomstrinnet gjennomføres et aksjonsorientert program i samarbeid med Midt Norsk Kompetansesenter for Atferd. Innen utgangen av 2015 skal alle skoler i Levanger ha hatt minimum et år der læringsmiljø er hovedsatsingsområde. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Levanger kommune har en nullvisjon når det gjeder mobbing. Side 30 av 67

31 Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tallene fra elevundersøkelsen viser at Levangerskolen samlet ligger over landsgjennomsnittet i forhold til mobbing. Kommunen har skrevet under på "Manifest mot mobbing" og kommunen vil arbeide for nulltoleranse mot mobbing. Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. En forutsetning for at skolen skal kunne skape et godt miljø, er planmessig, forebyggende arbeid. Det betyr at arbeidet mot mobbing ikke kan foregå isolert, men som en del av et helhetlig arbeid for å skape et godt læringsmiljø. Levangerskolen utarbeidet i 2011 "Handlingsplan for et godt læringsmiljø og mot mobbing" som legger opp til at alle skolene skal, gjennom et systematisk arbeid med læringsmiljøet, arbeide for en kultur som hindrer mobbing. I et slikt arbeide vil det fokuseres på avdekking av mobbing, og en kan se at både lærere og elever blir mer besvisste og mer aktive når det gjelder å rapportee om mobbing. Det kan føre til at vi får høyere tall når det gjelder mobbing på kommende elevundersøkelser. Handlingsplanen har klare prosedyrer for det som skal skje når mobbing er avdekket.. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Levanger kommune har som sastingsområde å bli bedre på systemastisk underveisvurdering. Det vil si at elevene får klar veildning i forhold til hvordan de bør arbeide videre gjennom elevsamtaler, foreldresamtaler, skriftlige tilbakemeldinger og Side 31 av 67

32 halvårsvurdering. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tallene viser i hvor stor grad eleven føler at de får veiledning fra lærer om hvordan de kan forbedre seg og om hvilke krav som stilles i det faglige arbeidet. Forskning viser at det er avgjørende viktig for læringsutbytte at eleven får klare tilbakemelding på hvordan eleven skal forbedre seg. Levanger ligger på landsgjennomsnittet for 7. trinn og under gjennomsnittet for 10. trinn. Levanger startet for tre år siden et målrettet arbeid i forhold til vurdering og vurderingspraksis. Høsten 2011 har Fagansvarlig grunnskole og Kommunalsjef oppvekst Side 32 av 67

33 gjennomført skolebesøk på alle skoler for å følge opp arbeidet med underveisvurdering; elev og foreldresamtaler, skriftlige tilbakemeldinger og halvårsrapporter. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Levanger kommune ønsker at alle elever skal oppleve høy grad av mestring og trivsel med med skolearbeidet. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tallene viser at elevene i Levanger på 7. trinn samlet sett ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser Side 33 av 67

34 og arbeid på skolen. Tallene viser også at guttene opplever litt lavere grad av mestring enn jentene på trinnet. på 10 trinn ligger elevenes opplevelse av mestring godt over landsgjennomsnittet for begge kjønn.. Elevene i Levanger har motivasjon for og tro på egen mestring, noe som er et godt utgangspunkt for læring. Det er verd å merke seg at tro på egen mestring øker for guttene fra 7. til 10. trinn. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål For Levanger kommune betyr tilpasset opplæring blant annet at alle elever skal oppleve at de får faglige utfordringer. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 34 av 67

35 Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tallene viser at Levanger ligger under nasjonalt og Nord-Trøndersk nivå når det gjelder elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Det er en nær sammenheng mellom faglige utfordringer og faglige resultat. Elever som ikke opplever at de får store nok faglige utfordringer, kan miste motivasjon og drivkraft for læring. Det å gi elevene faglige utfordringer handler om å gi god underveisvurdering og tilbakemeldinger om hva eleven skal gjøre for å strekke seg faglig. Levangerskolen har fokus på vurdering for læring. Dette arbeidet følges opp av skoleeier over for alle skolene. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske:nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning; standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk og grunnskolepoeng. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten:nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn. Det er tatt utgangspunkt i diagram som sammenligner resultatene fra nasjonale prøver i Levanger med resultatene i kommunegruppe 8, i Nord-Trøndelag og resultatene nasjonalt. Videre viser diagrammene utviklingen over tid. Lokale mål: Levanger kommune har ikke satt egen mål for hvert fagområde og trinn når det gjelder nasjonale prøver. Vi har en samlet målsetting om å snu en negativ utvikling når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Levanger har som målsetting å komme opp på nasjonalt nivå når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Egen vurdering : Dette skal først og fremst skje gjennom satsing på lesing for elever på alle trinn og i alle fag.lesing er en helt grunnleggende ferdighet for å mestre skolen. Levanger kommune Side 35 av 67

36 legger opp til en lesesatsing som innebærer valg av et kartleggingsverktøy som gir hjelp til en systemastik leseopplæring for elevene. Det skal gjennomføres intensive lesekurs fra og med første klassetrinn. Det legges opp til leseveiledere ved hver skole. Lesesastingen innbærer kursing for lærere, assistenter og ledelse og lesesatsingen skal involvere foreldrene. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: Finne informasjon, forstå og tolke og reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 36 av 67

37 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Talene viser en positiv utvikling gjennom at Levanger har færre elever på mestringsnivå 1 og flere elever på mestringsnivå 3. Fortsatt ligger gjennomsnittet lavere enn nasjonalt nivå. Side 37 av 67

38 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 38 av 67

39 Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tallene viser at Levanger har en høy, men synkende andel elever på mestringsnivå 1 og en lav, men økende andel elever på mestringsnivå 3. Side 39 av 67

40 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 40 av 67

41 Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tallene viser at Levanger har en synkende andel elever på mestringsnivå 1 og 2 og et svak økning i andel elever på mestringsnivå 4. Det er en ønsket utvikling. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i Side 41 av 67

42 kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 42 av 67

43 Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole fra Skoleporten Vurdering Illustrasjonen er hentet Side 43 av 67

44 Tallene viser at Levanger fortsatt har en større andel av elevene på mestringsnivå 1 og 2 enn i fylket og i landet forøvrig. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Levanger kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 34,4 33,8 21,3 34,4 Mestringsnivå 2 48,8 42,6 50,5 50,7 Mestringsnivå 3 16,7 23,5 28,2 15,0 Levanger kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Tallene viser at Levanger har en større andel av elevene på mestringsnivå 1 og 2 enn i fylket og i landet forøvrig. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i Side 44 av 67

45 kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 45 av 67

46 Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole hentet fra Skoleporten Illustrasjonen er Vurdering Tallene viser at Levanger har en større andel av elevene på mestringsnivå 1 og 2 og færre på mestringsnivå 5 enn gjennomsnittet for landet. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Side 46 av 67

47 Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Levanger kommune skal minst ligge på eller over nasjonalt nivå når det gjelder karakterer i matematikk, norsk og engelsk Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole strasjonen er hentet fra Skoleporten Illu Vurdering Levanger kommune ligger på eller over nasjonalt nivå når det gjelder karakterer i norsk, matematikk og engelsk, Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Side 47 av 67

48 Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Levanger kommune skal ligge på eller over najonalt nivå når det gjelder grunnskolepoeng. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole lustrasjonen er hentet fra Skoleporten Il Vurdering Levanger kommune har hatt en nedgang i grunnskolepoeng og ligger nå under nasjonalt nivå. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Levanger kommune ønskerå øke andelen elever fra grunnskolen som går over i videregående opplæring. Levanger kommune har også som mål å bidra til at flere Side 48 av 67

49 fullfører videregående opplæring. Levanger kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang fra grunnskole til videregående opplæring (prosent) Levanger kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Nord- Trøndelag fylke 97,2 97,2 96,2 96,6 Nasjonalt Levanger kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Levanger kommune ligger over gjennomsnittet når det gjelder overgang til videregående skole. Kommunen har inngått en sammarbeidsavtale med den videregående skolen i kommunen. Målet for samarbeidet er å lette overgangen fra grunnskole til videregående skole for den enkelte elev, å øke kvaliteten på undervisningen gjennom faglig samarbeid, og å bidra til at flere av våre grunnskolelever fullfører videregående opplæring. Levanger kommune er med på "Ny GiV " prosjektet som handler om å få flere elever til å fullføre videregående skole. Side 49 av 67

50 System for oppfølging (internkontroll) Levanger kommune har et system for virksomhetsbasert vurdering som ivaretar intensjonen i opplæringslovens Et kvalitetssystem for skolene i Levanger kommune kan presenteres som et årshjul: Det er to områder vi har spesielt fokus på i utviklingsarbeidet i skolene i Levanger: 1. Elevens læringsutbytte. 2. Skolen som lærende organisasjon. Den virksomhetsbaserte vurderingen er bygd opp omkring disse to grunnleggende kvalitetene. Hovedkvaliteten som skal måles er elevens læringsutbytte. Skoler som klarer å realisere intensjonen om å være lærende, velfungerende organisasjoner lykkes bedre med å nå målet om å øke elevenes læringsutbytte. Virksomhetsbasert vurdering gjennomføres i Levanger kommune etter følgende modell: 1. Planarbeid 2. Gjennomføring ute på den enkelte skole 3. Evaluering/vurdering 4. Korrigering ved justering av plandokumentene Side 50 av 67