Ny Ungdomsklinikk ABUP. Konseptrapport Iris Anette Olsen / Helge Havåg

Transkript

1 Ny Ungdomsklinikk ABUP Konseptrapport Iris Anette Olsen / Helge Havåg

2 1 BAKGRUNN 7 2 RAMMEBETINGELSER Idéfasen Mandat Relevante dokumenter Oppbygging av rapporten 10 3 BEGRUNNELSE FOR NY ABUP UNGDOMSKLINIKK Utviklingsplan 2030 og konsekvenser for ABUP - Ungdomsklinikken Vurdering av nærhetsbehov til andre virksomheter i sykehuset Fremtidig virksomhetsutvikling 13 4 MÅLSETTINGER Prosjektets samfunnsmål Prosjektets effektmål Prosjektets resultatmål 15 5 ORGANISERING AV ARBEIDET Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Referansegruppe 18 6 METODE FOR TIDLIGFASEPLANLEGGING Definisjoner og begrepsavklaringer Metode for tidligfaseplanlegging Identifisering av driftsøkonomiske drivere Kostnadsberegning av utstyr Øvrige beregninger og analyser 22 Sørlandet sykehus HF 2

3 7 STATUS DAGENS VIRKSOMHET OG BYGG Dagens organisering av døgnvirksomheten Pasientforløp Forhold til Avdeling for rus og avhengighetsbehandling - ARA Forhold til PSA Forhold til somatikk Bygningsmessige vurderinger Atkomst og tilgjengelighet Byggteknisk tilstand Funksjonell egnethet Samlet vurdering av dagens bygg Aktivitet og kapasitet 30 8 FREMSKRIVING AV AKTIVITET OG KAPASITETSBEHOV Endringsfaktorer Befolkningsutvikling Epidemiologi og økt kompleksitet Levekår Geografi Økt samhandling Behov for døgnbaserte familietilbud Behov for døgnbasert tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling Kapasitetsbehov GENERELLE DIMENSJONERENDE FORUTSETNINGER OG PROGRAMKRAV SPESIELLE DIMENSJONERENDE FORUTSETNINGER OG PROGRAMKRAV Hovedfunksjonsprogram Virksomhetsmodeller for ABUP Delfunksjonsprogram Behandling og faglig tenkning - nærhetsbehov mellom funksjoner Fagutvikling - nærhetsbehov mellom funksjoner Service og tilgjengelighet - nærhetsbehov mellom funksjoner Arealbenyttelsesprinsipper Romprogram Overordnet utstyrsprogram BYGGALTERNATIVER Sammenheng mellom virksomhetsmodellene og byggalternativene Nullalternativet Konsekvenser av nullalternativet for fremtidig døgndrift Driftsøkonomiske konsekvenser 49 Sørlandet sykehus HF 3

4 11.3 Alternativ 2 - sammen med PSA Arendal i Dydens vei Konsekvenser av alternativ 2 for fremtidig døgndrift Alternativ 3 - sammen med PSA Kristiansand på Eg Konsekvenser av alternativ 3 for fremtidig døgndrift Driftsøkonomiske konsekvenser KRITERIER FOR VALG AV VIRKSOMHETSMODELL MED BYGGALTERNATIV Faglig kvalitet Helhetlige pasientforløp Samfunnsmessig bærekraft Tilgjengelighet Økonomi Fleksibilitet Vurdering av byggalternativ i Kristiansand ANBEFALT KONSEPT FOR NY ABUP UNGDOMSKLINIKK OG PSA 57 PLAN FOR VIDERE ARBEID 57 VEDLEGG 57 Sørlandet sykehus HF 4

5 SAMMENDRAG Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). Avdelingen har hovedansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud innenfor psykisk helsevern for barnebefolkningen 0 til 18 år i Agderfylkene. Dette omfatter 30 kommuner og rundt barn og unge (folketall ca ). Avdelingen har polikliniske og ambulante tjenester samt døgntilbud i Ungdomsklinikken. Ungdomsklinikken har 6 døgnplasser og en skjermingsenhet, og ligger på sykehusområdet i Sykehusveien 2 (bygg 162) i Arendal. Målgruppen er i hovedsak ungdom mellom 13 og 18 år. Innleggelsesårsak er mistanke om, eller påvist, alvorlig sinnslidelse med påfølgende funksjonsnedsettelse. Dagens ungdomsklinikk klarer ikke imøtekomme kapasitetsbehovet for døgnbehandling grunnet begrensninger knyttet til lokalisering og bygningsmasse. ABUP er innordnet felles vaktordning for leger i Psykiatrisk avdeling for voksne (PSA) på kvelder og helger/helligdager. Disse periodene må ungdommer legges inn i PSA fordi avstanden mellom avdelingene medfører at lege ikke kan forlate PSA for å ta seg til Ungdomsklinikken. Bygg 162 og tilhørende tomt har lav eller ingen elastisitet og svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på funksjonelle krav til egnethet. Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet i bygget til å ivareta mottak og behandling på en tilfredsstillende måte. Innkommende pasienter, pårørende og andre besøkende må oppholde seg i samme rom som pasienter under behandling. Bygget er i tillegg svært dårlig tilpasset funksjonshemmede. Konsekvens av dette er at ungdommer i stadig økende grad legges inn i ulike voksenpsykiatriske døgnposter. For å sikre et godt og helhetlig tilbud er det behov for å etablere ny ungdomsklinikk med tilstrekkelig kapasitet og egnede lokaler. Arbeidet med konseptrapport for ABUP Ungdomsklinikk er gjennomført parallelt med konseptutredning for ny PSA. Det har vært helt nødvendig for ABUP å sikre en tydelig tilknytning mellom disse. I styremøte gjorde styret for Sørlandet sykehus HF følgende vedtak i sak , Konseptutredning nye arealer for PSA; pkt 2: Konseptutredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid. pkt 4: Styret ber om at konseptutredning for ABUPs ungdomsklinikk og mandat for forprosjektfasen legges frem for styret etter at Utviklingsplan 2030 er styrebehandlet. I konseptrapport for ny Ungdomsklinikk i ABUP er det ikke utarbeidet skisseprosjekt (SPR). Dette forutsettes gjennomført i det videre arbeidet med Nybygg for psykiatri SSK sammen med PSA. Denne rapporten beskriver og drøfter fremtidig virksomhet og organisering med to virksomhetsmodeller; drift alene og sammen med PSA. Nærhet til voksenpsykiatrisk døgnpost begrunnes faglig og driftsmessig i at dette er nødvendig for å kunne gjennomføre felles vaktordning for leger, felles fagutvikling, tilrettelegge Sørlandet sykehus HF 5

6 for sømløse behandlingsforløp på en effektiv måte, utvikle fremtidig felles behandlingstilbud for familier og fleksibel bruk av ressurser. I tillegg peker rapporten på ulike bygningsmessige løsninger, og drøfter disse i lys av funksjonelle og virksomhetsmessige krav for en fremtidig døgnpost. Herunder vurderes videreføring av drift i bygg 162 (nullalternativet), videreføring i nytt bygg i tilknytning til PSA i Dydens vei i Arendal, og videreføring i nytt bygg i tilknytning til ny PSA i Kristiansand. Videreføring av drift i bygg 162, eller nytt bygg i Dydens vei i Arendal svarer ikke til de virksomhetsmessige krav som legges til grunn for en fremtidig døgnpost. For bygg 162 er dette begrunnet i byggets utforming, utvidelsesmuligheter på tomten og avstand til PSA. For Dydens vei er det først og fremst begrunnet i for lite tomteareal, mangel på uteområder og de bygningsmessige begrensninger som Luftambulansens virksomhet gir. Virksomhet samlokalisert sammen med PSA på Eg i Kristiansand vurderes som det foretrukne alternativ. Denne modellen vurderes gjennomgående positivt på alle definerte kriterier og er i tråd med anbefalt konsept i rapport for ny PSA. Dette bidrar til å nå målsetningene om tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på fremtidige døgnplasser. Det muliggjør felles utnyttelse av behandlingsressurser mellom avdelingene, det tilrettelegger for sømløse behandlingsforløp og sikrer god arealutnyttelse og sambruk av fellesfunksjoner. Samtidig har tomtevalget i Kristiansand nødvendig fleksibilitet til å imøtekomme et eventuelt fremtidig behov for kapasitetsøkning. Etter slik vurdering anbefales det at ny døgnpost lokaliseres til Kristiansand og videreutvikles i samsvar med SSHF styrets vedtak i sak , pkt. 2; - utredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid. Sørlandet sykehus HF 6

7 Del I: BAKGRUNN 1 Bakgrunn I Opptrappingsplanen for psykisk helse ble det lagt til grunn en helhetlig tenkning for behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Tjenesteområdet ble styrket kompetanse- og ressursmessig, med krav om utvikling av sammenhengende tjenester, økt tilgjengelighet, fleksibilitet, kvalitet og brukermedvirkning i behandling og oppfølging. Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) i Sørlandet sykehus HF (SSHF) har ansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud innenfor psykisk helsevern til barn og unge i Aust- og Vest-Agder. Avdelingen har en behandlingsmodell som følger opp de helsepolitiske føringene, med differensierte og desentraliserte polikliniske og ambulante tjenester samt døgnbaserte tjenester sentralisert til Ungdomsklinikken i Arendal. Dagens ungdomsklinikk makter imidlertid ikke å imøtekomme kapasitetsbehovet for døgnbehandling på grunn av begrensninger knyttet til lokalisering og bygningsmasse. Konsekvens av dette er at ungdom i stadig økende grad må legges inn i ulike voksenpsykiatriske døgnposter. En annen konsekvens er at helseforetaket må konsentrere tilbudet om akutt bistand og ikke klarer å opprettholde et utrednings- og behandlingstilbud. For å sikre et godt og helhetlig tilbud er det behov for å etablere ny ungdomsklinikk med tilstrekkelig kapasitet og egnede lokaler. 2 Rammebetingelser Konseptfasen er gjennomført i henhold til Helsedirektoratets veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 1, og bygger på tidligere utredningsarbeid i ABUP, Konseptrapport ny PSA 2 og forslag til Utviklingsplan for SSHF. Denne rapporten har til hensikt å utfylle Konseptrapport ny PSA med konsept for ny ungdomsklinikk i ABUP, herunder beskrive dagens virksomhet og alternativer for fremtidige virksomhetsmodeller. Konseptrapporten skal også beskrive alternativer for lokalisering som svarer til virksomhetsmodellene. De alternativer som utredes rangeres i henhold til et sett av kriterier og legges til grunn for vurderinger og anbefalinger som gjøres i forhold til det prioriterte alternativet. Det er et mål at konseptrapportene for ny ABUP Ungdomsklinikk og ny PSA danner en felles plattform for videre planlegging og prosjektering av virksomhet og bygg. Utredningen skal derfor gi et godt grunnlag for en mer detaljert programmering og prosjektering i forprosjektfase til ny ungdomsklinikk. Det vil bli utarbeidet en felles plan for det videre arbeidet. Konseptutredningen legges frem for styret i SSHF etter at Utviklingsplan 2030 er styrebehandlet. Utviklingsplanen skal behandles første gang i styremøte Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (2011). 2 Konseptrapport Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), Sørlandet sykehus HF, Sørlandet sykehus HF 7

8 2.1 Idéfasen Det er ikke gjennomført idéfase for ny ungdomsklinikk i ABUP. Behovet for bygningsmessige tiltak er forankret i strategiplanen til Klinikk for psykisk helse (KPH) i tilknytning til strategiplanen for Sørlandet sykehus HF I strategiplanen for SSHF er det presisert at: Det er fremdeles betydelige behov for bygningsmessige forbedringer i psykiatrien ved sykehuset i Kristiansand. Tiltak for samling av ABUP på Eg er under planlegging, og gjennomføring av dette har høy prioritet i planperioden. I tillegg vil SSHF starte planlegging av nye lokaler for voksenpsykiatrien på Eg. Samlet forventes dette å gi en arealreduksjon. Det er gjennomført en omfattende utredning av bygningsmessige tiltak i Arendal, med spesielt fokus på lokalene for Ungdomsklinikken i bygg 162 (se kap.7.2). Det har i lang tid vært diskutert bygningsmessige tiltak for å sikre at innleggelse og behandling blir gjennomført på en forsvarlig (sikker) måte. Et av tiltakene som ble grundig vurdert, var mulighetene for at Ungdomsklinikken og Familieklinikken i Arendal byttet bygg. Konklusjonen ble at de løsninger som var mulig å få til innenfor eksisterende bygningsmasse ikke sto i forhold til kostnader, hverken bygningsmessig eller personellmessig. De ville heller ikke innfri fremtidige krav til ungdomsklinikkens virksomhet. 2.2 Mandat Mandatet er gitt av administrerende direktør og forankret i styre for Sørlandet sykehus HF. På bakgrunn av at bygget til ABUP Ungdomsklinikken er vurdert som svært dårlig anbefalte styringsgruppe for PSAprosjektet å legge frem forslag om å utvide prosjektet til også å inkludere ABUP 4. Deres konseptutredning ble levert 5. mai 2014 og omfattet utredning av løsninger både med og uten døgnplasser for barn og unge. I de alternativene som beskriver en samling av døgnplasser for KPH i Kristiansand er det skissert hvordan en bygningsmessig kan se for seg innplassering av døgnplasser for ny ungdomsklinikk i Kristiansand, og ny ungdomsklinikk er beskrevet i skisseprosjektet. Styret gjorde på bakgrunn av saksfremlegget 5 følgende vedtak: 1. Styret tar fremlagt konseptutredning for nye arealer til PSA til orientering. 2. Konseptutredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid. 3. Styret forutsetter at de momenter som er påpekt gjennom ekstern kvalitetssikring, følges opp i forberedelsene til og i forprosjektfasen. 4. Styret ber om at konseptutredning for ABUPs ungdomsklinikk og mandat for forprosjektfasen legges frem for styret etter at Utviklingsplan 2030 er styrebehandlet. 5. Det valgte konseptet legger ikke føringer for fremtidig sykehusstruktur eller omlegginger i DPSene. 6. Styret ber direktøren sende saken til HSØ RHF for videre oppfølging 6. 4 Styresak 2/12 og 3/ Saksfremlegg, sak: Konseptutredning nye arealer for PSA. 6 Styremøte SSHF 11. desember Sak Nytt bygg PSA, konseptutredning. Sørlandet sykehus HF 8

9 Det har vært helt nødvendig å sikre en tydelig tilknytning for ABUP Ungdomsklinikken til konseptutredning PSA da avdelingene sammen rommer døgntilbudet til barn og unge. Det legges til grunn at konseptrapportene utfyller hverandre og behandles i sammenheng når mandat for forprosjektfase skal behandles i styret for SSHF. Utredning av ny ABUP ungdomsklinikk skal beskrive fremtidig virksomhet og organisering med to virksomhetsmodeller; drift alene eller sammen med PSA. I tillegg skal det utredes fire ulike bygningsmessige løsninger; 1. videreføring av virksomheten i dagens bygg i Arendal 2. videreføring av virksomheten i nytt bygg for seg selv 3. videreføring av virksomheten i nytt bygg i tilknytning til PSA Arendal 4. videreføring av virksomheten i nytt bygg i tilknytning til nytt bygg for PSA Kristiansand Når det gjelder videreføring av Ungdomsklinikken i dagens bygg, er det vurdert at dette ikke er i samsvar med forsvarlig drift. Konseptrapport for ny Ungdomsklinikk skal omfatte hovedfunksjonsprogram (HFP), delfunksjonsprogram (DFP) og et hovedprogram for utstyr (HPU). Når det gjelder HPU, vises det til konseptfase PSA. HPU som beskrives her, vil i hovedsak være det som er spesielt for Ungdomsklinikken. I rapporten vil det også inngå beskrivelser knyttet til person og vareflyt og samfunnsmessige konsekvenser. Videre skal konseptrapporten ikke omfatte bygningsmessige vurderinger, hverken overordnet teknisk program (OTP) eller skisseprosjekt (SPR). Dette gjelder både for alternativene i Arendal og Kristiansand. For OTP og SPR vises det til Utviklingsplan 2030 og konseptrapport ny PSA. 2.3 Relevante dokumenter Konseptrapport Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Sørlandet sykehus HF, , versjon 2.0. Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF, 2014: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur - Sørlandet sykehus. Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF, 2014: Delrapport Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. "Veien videre i ABUP", Strategi- og handlingsplan , ABUP, Sørlandet sykehus HF. Strategiplan for Klinikk psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Tiltaksplan for unge år i KPH, delrapport til Strategiplan for KPH Sørlandet sykehus HF. Områdeplan for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Delplan til Områdeplan Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet på Agder Nasjonal Helse- og omsorgsplan ( ). Meld St 16 ( ), Helse- og omsorgsdepartement. Nasjonal Strategigruppe II, rapporter og anbefalinger fra de fem arbeidsgruppene (30. sep.2010). Sørlandet sykehus HF 9

10 HSØ styresak Regionale utviklingsområder i psykisk helsevern, 9. sep Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.1 desember Veileder IS Helsedirektoratet. Rundskriv IS-5/2010. "Barn som pårørende". Helsedirektoratet. Strategiplan for barn og unges psykiske helse, "...sammen om psykisk helse...", Helsedepartementet, St.prp. nr. 63 ( ). "Om opptrappingsplan for psykisk helse ". Endringer i statsbudsjettet for Lov om psykisk helsevern Lov om pasientrettigheter. Forskrift om barns opphold i institusjon 2.4 Oppbygging av rapporten Rapporten følger oppbyggingen av selve planprosessen med kapitler som svarer til veileder for tidligfaseplanleggingskrav til konseptrapport. Det presiseres at de bygningsmessige alternativene for ny ABUP ungdomsklinikk er beskrevet i Utviklingsplan 2030 og i konseptfaserapport for ny PSA. Det utarbeides derfor ikke nytt skisseprosjekt for alternativene, men det vises til disse rapportene. Konseptrapport for ny ungdomsklinikk vil derfor i hovedsak beskrive hovedfunksjonsprogram (HFP) og delfunksjonsprogram (DFP). Disse integreres i rapporten for å lette fremstillingen av utredningen. Romprogram følger som vedlegg. Det gjør også tegninger av Ungdomsklinikkens lokaler, bygg Begrunnelse for ny ABUP Ungdomsklinikk ABUPs døgntilbud til barn og unge er i dag begrenset ut fra både virksomhetsmodell og bygg. ABUP er eksempelvis avhengig av samarbeid med Psykiatrisk sykehusavdeling for voksne (PSA) om både vaktordning for leger og ressursdeling. Avstand mellom avdelingene gjør imidlertid at legene ikke kan forlate PSA for å ta imot innkommende pasienter i Ungdomsklinikkens lokaler. Avstanden bidrar også til økt forbruk av overtid og ekstravakter fordi en må bemanne for ressurskrevende situasjoner selv om de er sjeldent forekommende. Andre negative konsekvenser er fragmentering av tilbudet, brudd i pasientforløp og at ulike psykiatriske døgnposter for voksne i økende grad må benyttes til akuttinnleggelser og skjerming av ungdommer. Dette medfører redusert pasienttilfredshet og pasientsikkerhet, hindrer effektive og sammenhengende behandlingsforløp og gir vanskelige behandlingsforhold. Ungdomsklinikkens bygg er for lite i forhold til aktivitetsbehov. Det er lite funksjonelt, og er i svært liten grad tilpasset kravene til behandling og arbeidsmiljø. Alle pasienter omfattes av særskilte pasientrettigheter. Barn opp til 18 år har særskilte juridiske rettigheter knyttet til innleggelse i sykehus, som blant annet rett til å ha med pårørende under innleggelse 7. Barn har rett til å bli aktivisert og 7 Jmf Forskrift om barns opphold i institusjon, kapittel 2 Samværsrett med foreldre m.m. 6, ledd. Sørlandet sykehus HF 10

11 stimulert 8, og de har rett til undervisning under oppholdet i henhold til opplæringslova 9. Bygget er ikke tilrettelagt for å ivareta disse rettighetene, og mangler tilstrekkelig store pasientrom til å ha med pårørende, oppholdsrom til de foreldre/omsorgspersoner som er med, lokaler for fysisk utfoldelse/lek og muligheter for ulike aktiviteter samtidig. Det er et betydelig aldersspenn på de innlagte, fra år, og det er ikke fleksibilitet i bygget til å differensiere lokalene ut fra aldersgruppe. Hovedproblemstillingen er at ABUP Ungdomsklinikken ikke kan drive sin fremtidige virksomhet i eksisterende lokaler. Det er gjennomført sikringstiltak innenfor de rammer som bygget gir. Slike tiltak er på langt nær tilstrekkelige, og bidrar ikke til å innfri k ene l be n l ng og be s lj. y kunnsk nye be n l ngs eto e og kt be o o gn l sse k e e en ng b e kso et st else og bygg. e o ene u e es so s o en e t en elt ny gn ost e n en g. 3.1 Utviklingsplan 2030 og konsekvenser for ABUP - Ungdomsklinikken Utviklingsplan 2030 for Sørlandet sykehus HF skal danne grunnlaget for prioritering av virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, fremtidsrettet og sett i forhold til en helhetlig utvikling. Høringsdokument for Utviklingsplan 2030 er sendt ut til relevante høringsinstanser og skal behandles i styret i SSHF ultimo Planen skal videre avstemmes med nasjonal helse- og sykehusplan som skal være ferdig høsten Konseptrapport for ny ungdomsklinikk i ABUP er koordinert med utviklingsplanarbeidet, slik at det anbefalte alternativ bidrar til en fremtidsrettet utvikling for spesialisthelsetjenesten ved SSHF. For byggutvikling beskriver utviklingsplanen tre hovedalternativer: 1. Videreføring av dagens struktur med tre somatiske sykehus 2. Ett hovedsykehus og et eller flere mindre sykehus 3. Ett sykehus I alle tre alternativene forutsettes en fortsatt desentralisert struktur for psykiatri og avhengighetsbehandling med Distriktspsykiatriske sentre (DPS e ). Alte n t 3 k n e l se es e utvikling av dagens anlegg på Eg eller med nybygg et annet sted. Bærekraftsanalyser viser at bygging av ett nytt sykehus er usannsynlig i overskuelig fremtid. Følgelig vil det uansett valg av alternativ 1, 2 eller 3 være et relativt stort somatisk sykehus på Eg i flere tiår fremover, og ny ABUP Ungdomsklinikk kan derfor bygges sammen med PSA på Eg med minimal risiko for at somatikk og psykiatri blir geografisk splittet. For nærmere drøfting av tomtevalg på Eg vises til utviklingsplanen og Konseptrapport ny PSA. 8 Jmf Pasientrettighetsloven Jmf Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 13-13a. Sørlandet sykehus HF 11

12 3.2 Vurdering av nærhetsbehov til andre virksomheter i sykehuset ABUP Ungdomsklinikk har behov for nærhet til både PSA og somatiske avdelinger. Nærhet til PSA begrunnes faglig og driftsmessig i at dette er nødvendig for å kunne gjennomføre felles vaktordning for leger. I tillegg er nærhet en viktig premiss for å få til felles fagutvikling, sømløse behandlingsforløp, fremtidig felles behandlingstilbud for familier og fleksibel bruk av ressurser. Økonomisk begrunnelse er innsparing knyttet til fleksibel bruk av kompetanse og ressurser, herunder felles vaktordning for leger og nattevakter i turnus samt arealer. Nærhet vil også gi en sannsynlig innsparing på ekstravakter og overtid. Både ABUP og Barnesenteret har ansvar for barn og unge frem til de fyller 18 år. Barnesenteret har ansvar for den somatiske spesialisthelsetjenesten i Agderfylkene. Behovet for nærhet mellom disse tilbudene begrunnes faglig i at mange situasjoner og tilstander krever et nært samarbeid og samtidighet i utredning og behandling. Lov om psykisk helsevern forutsetter også dette: "Opphold på somatisk avdeling i forbindelse med tvangsernæring forutsetter et nært samarbeid med den psykiatriske avdelingen. Avdelingene bør derfor ligge i geografisk nærhet til hverandre, og aller helst innenfor samme sykehusområde. Videre må den nærmere gjennomføringen av samarbeidet tilpasses den enkelte pasients tilstand og behov, og det må settes klare rammer for samarbeidet i forhold til den enkelte pasient." 10 I tillegg til alvorlige og akutte tilstander (jmf rapportens kapittel 7.1.4) er samarbeid med Barnesenteret særlig påkrevet ved følgende situasjoner/tilstander: Når barn innlagt i barneavdeling eller i somatisk akuttmottak har behov for psykiatrisk tilsyn eller oppfølging/behandling knyttet til utredning av psykosomatisk tilstand, mistanke om alvorlig psykisk lidelse, ved akutt forvirring, selvskading, mistanke om vold og overgrepsproblematikk. Når innlagte barn og unge med kjent somatisk sykdom trenger tilsyn/oppfølging fra lege i barneavdeling eller annen somatisk avdeling under innleggelsen. Ved behov for drøfting og veiledning. Ved tilstander som krever samarbeid med habiliteringstjenesten. En samlet vurdering av disse nærhetsbehovenes innvirkning på organisering av ABUPs virksomhet tilsier at ABUP må være organisert i Klinikk for psykisk helse og samtidig ha nærhet og faglig samarbeid med Barnesenteret. 10 Forskrift om endring i forskrift om undersøkelse og behandling uten eget samtykke mfl i psykisk helsevernloven,, Merknad VIII til 9 (2006). Sørlandet sykehus HF 12

13 3.3 Fremtidig virksomhetsutvikling En arbeidsgruppe har i delrapport til Utviklingsplan 2030; "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030", kommet med anbefalinger til hvordan virksomheten bør utvikles fram mot Sammendrag av anbefalinger som har innvirkning på døgntilbudet følger punktvis under: Tjenester for barn og unge Videreutvikle spesialisert utredning og behandling av det enkelte barn. Samtidig skal avdelingen implementere tiltak som sikrer systematisk arbeid med hele familiens bistandsbehov i saker. Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene. Sikre nytt døgntilbud for ungdom. Ungdomsklinikkens bygningsmessige utforming bidrar til re use t s kke et og e kke l e el gt o kunne et e ens e te lbu l sset ul ke behov. Etablere et døgntilbud for unge som har både psykiske vansker og rus- og atferdsproblematikk. Det trengs akuttplasser til ungdom som i en periode har behov for beskyttelse mot eget rusbruk, og det trengs behandlingsplasser. ABUP må som konsekvens av utredningene ta høyde for en fremskrevet økning i antall døgnopphold på 63 % fra 2011 til 2030 (se kap 8). Døgntilbudet til disse er per nå ikke godt nok utbygd og må styrkes for å tilpasses utviklingen. Døgninnleggelser vil primært brukes ved behov for beskyttelse, ved utredning som krever døgnobservasjon og ved behandling som krever spesialisert miljøterapeutisk tilnærming. Døgntilbudet er generelt blitt mer spesialisert. Dette er en utvikling som vil fortsette og som krever lokaler med tilstrekkelig fleksibilitet og elastisitet til å differensiere i forhold til aldersgrupper og ulike tilbud. Døgnpostens funksjon og kapasitet vil fortsatt kreve nært samarbeid med ambulante tjenester og poliklinikkene. En vil også fortsatt ha tilbud om avgiftning poliklinisk i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA). Samtidig er det behov for å tilby forsterket avgiftningstilbud i døgnpost for ungdom. Dette er en endringsfaktor når en skal dimensjonere kapasitetsbehov for ny ungdomsklinikk i ABUP. 4 Målsettinger I det videre beskrives overordnede mål, føringer og sammenhenger som påvirker utviklingen av ungdomsklinikk i ABUP, og organisering av behandlingstilbudet til barn og unge i Sørlandet sykehus HF. Målene med et offentlig investeringsprosjekt kan organiseres i et hierarki hvor overordnede, prinsipielle samfunnsmål er avhengig av oppnåelse av underliggende effektmål og resultatmål for tiltaket. Sørlandet sykehus HF 13

14 Målhierarkiet og hvordan dette kan utnyttes til ulike perspektiver for prosjektet er vist i figur 1: teieres perspektiv Samfunnsmål ters- og ansattes perspektiv Effektmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål Figur 1 Målhierarki for utbygging av ny ABUP Ungdomsklinikk t perspektiv Ressurser Ressurser Ressurser Hovedmålsettingene for prosjekt ny Ungdomsklinikk er å; 1. sikre ungdom som trenger innleggelse i psykisk helsevern god og forsvarlig behandling i trygge omgivelser 2. sikre ansatte et godt og sikkert arbeidsmiljø i trygge omgivelser Målet for konseptfasen er å etablere et beslutningsgrunnlag for det best egnede konseptet. Videre å utvikle dette til et nivå hvor prosjekteier med akseptabel sikkerhet kan gjøre en realitetsvurdering av prosjektet, og fatte vedtak om igangsetting av forprosjekt Prosjektets samfunnsmål Det er utarbeidet følgende samfunnsmål for prosjektet: Forbedre barn og unges psykiske helse og velvære gjennom beskyttelse, behandling og oppfølging i døgnpost, og gjennom kunnskapsformidling og forskning på egen praksis. Oppfylle befolkningen i Aust- og Vest-Agders behov for døgntilbud i psykisk helsevern for barn og unge. Bidra til å oppfylle spesialisthelsetjenestens lovpålagte krav om døgnbaserte tjenester for barn og unge. Ivareta Helse Sør-Øst RHFs utvikling av helsetjenester for barn og unge i et langsiktig perspektiv. Være tilpasset lover og forskrifter og nasjonale helseplaner. 4.2 Prosjektets effektmål Effektmålene for ny Ungdomsklinikk skal støtte opp under samfunnsmålene. Spesifikt skal de bidra til å måle kapasitet, kvalitet, sikkerhet, brukertilfredshet og driftseffektivitet i en fremtidsorientert døgnbasert behandling av barn og unge i psykisk helsevern. 11 Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 2011, kap. 5. Sørlandet sykehus HF 14

15 Dette skal måles gjennom følgende effekter: Lokalenes og omgivelsenes utforming oppleves moderne, trygge, stimulerende og helsefremmende av tilbudets brukere. Innlagte barn og unge og deres pårørende/omsorgspersoner opplever tilfredshet med behandlingstilbudet. Behandlingsnettverk/samarbeidspartnere opplever gode overganger til/fra døgnbehandling. De ansatte arbeider kunnskapsbasert 12 og det drives kontinuerlig forbedringsarbeid basert på forskning på egen praksis. Barn og unge med behov for døgnopphold legges inn i døgnåpen ungdomsklinikk. Innleggelser av barn og unge i voksenpsykiatrisk døgnpost forekommer ikke, med mindre dette er begrunnet i individuell vurdering av at dette er beste døgntilbud for vedkommende. Ved overgang til døgnopphold for voksne opplever ungdom og pårørende å ha innflytelse på overgangsprosessen. Ved overgang til døgnopphold for voksne legger ansatte i ABUP Ungdomsklinikk og i PSA til rette for et smidig og effektivt forløp og opplever godt samarbeid i prosessen. Ungdomsklinikken bidrar til å utvikle tilbud om familiebehandling og ivaretakelse av barn som pårørende når voksne som har barn er innlagt i PSA. Ansatte i ABUP og PSA opplever tilgjengelighet på, og nytte av, hverandres spisskompetanse. Samlokalisering med PSA bidrar til en effektivisering av bemanning på natt. Samlokalisering med PSA bidrar til en arealeffektivitet med sambruk av fellesfunksjoner. Bygget er energieffektivt og miljøvennlig, og gir dermed økonomisk gevinst for drift og vedlikehold. Det må etableres gode indikatorer og verktøy for å måle effektene ovenfor før og etter utbygging. I forbindelse med utviklingen av disse indikatorene må det også lages en plan for hvordan og når målingene skal skje. 4.3 Prosjektets resultatmål De viktigste resultatmålene som skal følge prosjektet gjennom alle faser er avklaring av sentrale rammebetingelser, planlegging og prosjektering. Dette skal sikre at bygg for ny Ungdomsklinikk ferdigstilles; innenfor de økonomiske rammer som er besluttet innenfor den tidsfristen som er besluttet i henhold til programmet som er besluttet 1212 Sosial- og helsedirektoratet har sammen med helseforetakene og i samarbeid med Kunnskapssenteret utviklet en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling; IS1162, 2005, Kunskapssenteret, rapport nr 16, 2011.Kunnskapsbasert praksis er her basert på tre likeverdige kunnskapsområder; forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap samt brukerkunnnskap og medvirkning. Dette må ses i sammenheng med kontekst. Sørlandet sykehus HF 15

16 Etter at konseptrapporten er behandlet skal det utarbeides mandat for forprosjektet og byggefasen, med hovedvekt på forprosjektet. Det er her nødvendig å identifisere noen mål som vil være sentrale videre i forprosjektfasen. Et sentralt punkt i arbeidet i forprosjektet er at det legges en plan for hvordan kontrahering av leverandører inn i prosjektet skal være (se kriterier i veileder for tidligfaseplanlegging). Videre må det identifiseres hvilke resultatmål som er mest relevante når bygget er ferdig og skal settes i drift. 5 Organisering av arbeidet Administrerende direktør for Sørlandet sykehus HF er prosjekteier. Prosjektet er gjennomført med involvering av egne fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Prosjektorganiseringen illustreres i Figur 2 Prosjektorganisasjon: Figur 2: Prosjektorganisasjon Sørlandet sykehus HF 16

17 5.1 Styringsgruppe Styringsgruppen er oppnevnt av styret for helseforetaket, og utgjøres av foretakets ledergruppe, foretakstillitsvalgte, hovedverneombud, brukerrepresentant og representanter fra Helse Sør- Øst RHF: Navn Funksjon Organisasjon Jan Roger Olsen Adm. direktør SSHF Nina Hope Iversen Klinikksjef Medisinsk klinikk SSHF Oddvar Sæther Klinikksjef KPH SSHF Anders Wahlstedt Seniorrådgiver SSHF Gun-Elise Gustafsson Klinikksjef Medisinsk service klinikk SSHF Geir Bøhler Klinikksjef Kirurgisk klinikk SSHF Per Qvarnstrøm Økonomidirektør SSHF Nina Føreland Organisasjonsdirektør SSHF Per Engstrand Fagdirektør SSHF Anne Aasen HSØ representant HSØ RHF Bjørg S. Nikolaisen Foretakstillitsvalgt SSHF Randi Torjussen Hovedverneombud SSHF Lise Kristiansen Brukerrepresentant SSHF Per W. Torgersen Driftsdirektør SSHF 5.2 Prosjektgruppe Prosjektgruppen består av prosjektleder/driftsdirektør Per W. Torgersen, klinikksjef Oddvar Sæther, avdelingsleder Karl Erik Karlsen, hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. Prosjektleder har det formelle og operative ansvar for gjennomføring av konseptfasen. Han får mandat fra, og rapporterer til, styringsgruppen. 5.3 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen består av: Navn Iris A. Olsen Liv Mari Høgseth Kristin Stokke Liv Gyda Axelsen Helge Havåg Knut-Kristian Aas Bjørnstad Lene Gundersen Peersen/Mona Blix Merethe Krogstad Hoel Randi Torjussen Adrian Jensen Lise Kristiansen Funksjon/organisasjon Assisterende avdelingsleder ABUP, leder av gruppen/redaktør Enhetsleder Ungdomsklinikk ABUP - i redaksjonen Enhetsleder Akuttambulant enhet ABUP SSK - i redaksjonen Spesialrådgiver ABUP - i redaksjonen Spesialrådgiver, Eiendomsavdelingen - medredaktør Prosjektleder/miljøansvarlig SSHF HTV Norsk sykepleierforbund SSHF HTV Fagforbundet SSHF Hovedverneombud SSHF Brukerrepresentant, Ungdomsrådet SSHF Brukerrepresentant, KPH SSHF Sørlandet sykehus HF 17

18 Adrian Jensen og Lise Kristiansen har ikke deltatt i arbeidsmøtene, men har bidratt med innspill. Ungdomsrådet har i tillegg gitt en egen tilbakemelding på hva de som ungdom opplever er viktig med tanke på ny Ungdomsklinikk. Dette er integrert i rapporten. 5.4 Referansegruppe ABUPs ledergruppe bestående av enhetsledere og stab er referansegruppe for arbeidet. Rapporten har vært drøftet underveis og har vært til behandling i ledermøte. 6 Metode for tidligfaseplanlegging 6.1 Definisjoner og begrepsavklaringer Sentrale begreper som benyttes i konseptrapporten er definert i følgende tabell: Tabell 1 Definisjoner og begrepsavklaringer Forkortelse Betydning Forklaring HFP Hovedfunksjons-program Beskriver driftsmodeller for virksomheten og gir grunnlag for å beskrive organisering og bemanning samt beregning av driftsøkonomiske konsekvenser. Er integrert i rapporten. DFP Delfunksjons- program Konkretiserer kravene i HFP. Rombehov og beregning av arealbehov utarbeides. Spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og nærhetsbehovet mellom funksjoner og rom utdypes. Er integrert i rapporten. HPU Hovedprogram utstyr Beskriver de overordnede retningslinjene for planlegging og anskaffelse av utstyr. Disse vil i hovedsak være like for alle alternativene. Er vedlegg til rapporten. OTP Overordnet teknisk program Skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. Det skal også vises forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget. Her vises til konseptrapport PSA. SPR Skisseprosjekt Illustrasjon og beskrivelse av alternative løsninger. Viser hovedidéene for bygget med form, fasader, tomteplassering, utendørsplaner osv. Her vises til konseptrapport PSA. Sørlandet sykehus HF 18

19 6.2 Metode for tidligfaseplanlegging Konseptfasen har fulgt Helsedirektoratets anbefalinger om hvordan planprosessen for investeringsprosjekter i helseforetakene bør gjennomføres: T I D L I G F A S E G J E N N O M F Ø R I N G S F A S E B1 B2 B3 B4 Idéfase Konseptfase Kvalitets Sikring Konseptfase (KSK) Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Testing, idriftsetting HFP DFP RFP Programmering funksjon HPU BUP NUP Programmering utstyr OTP Programmering teknikk SPR FP Prosjektering Figur 3 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp Identifisering av driftsøkonomiske drivere PricewaterhouseCoopers AS (PwC) har evaluert forskjeller i driftsøkonomiske konsekvenser knyttet til bygningsmessige alternativer utredet i PSA rapporten. Det er beskrevet 6 bygningsmessige alternativer, hvor to omfatter samlokalisering av ABUP Ungdomsklinikk og PSA 14 : Figur 4 Oversikt over de foreslåtte bygningsmessige alternativer i "Konseptrapport ny PSA" PwC har gjennomført workshops i samarbeid med økonomidirektør og ledelsen i PSA og ABUP for å 13 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (2011). 14 For nærmere beskrivelser vises til Driftsøkonomiske konsekvenser, PWC. Vedlegg til Konseptrapport ny PSA. Sørlandet sykehus HF 19

20 identifisere de viktigste økonomiske driverne som vil medføre den største forskjellen mellom de bygningsmessige alternativene. Det er da tatt hensyn til at det skal leveres lik kvalitet og kapasitet i alle alternativer: Tabell 2 Økonomiske drivere D1: Nattbemanning PSA D2: Subakutt enhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet D7: Nattbemanning ABUP D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg D10: Økt behov for leger i vakt i ABUP ved alternativ drift alene D10B: Økte kostnader ved videreføring av dagens ABUP-lokaler og begrenset antall døgnplasser D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader For å beregne forventede besparelser er det tatt utgangspunkt i situasjonen i dag. Det er beregnet forventede besparelser ut i fra nøkkeltall identifisert i de økonomiske analysene av grunnlagsdata og erfaringstall fra dagens drift. Forventede besparelser er estimater og det vil således være knyttet risiko til utfallet. Ved beregninger knyttet til samlokalisering av ABUP ungdomsklinikk med PSA er det tatt hensyn til at man for fremtiden estimerer et behov for 10 døgnplasser uavhengig av alternativ. Dagens kapasitet er 6 plasser og dagens lokasjon påregnes ikke å kunne inneholde flere døgnplasser. D7-D10B viser de økonomiske driverne identifisert for virksomhetsmodell ABUP og PSA sammen, med bygningsmessig samlokalisering. Nedenfor vises hvilke besparelser som er identifisert sammen med PwC og som kan forventes på disse driverne 15 : D7 Nattbemanning ABUP: Samlokalisering av ABUP med PSA medfører at det er mulig å redusere antall personer på nattskift fra 4 til 3. Estimert besparelse er på 2,0 MNOK per nattskift. For alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP gir dette en estimert besparelse på 2,0 MNOK 16. D8 Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA: Samlokalisering av PSA og ABUP muliggjør samhandling som vil redusere behov for ekstravakter og overtid. Dette gir en estimert besparelse på 0,5 MNOK i alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP. 15 For fullstendig evaluering vises til Driftsøkonomiske konsekvenser, vedlegg til i Konseptfaserapport ny PSA, s Ungdomsklinikken har 2 nattevakter i dag, men for en akuttenhet med 10 plasser anses 4 som nødvendig av forsvarlighetshensyn. Sørlandet sykehus HF 20

21 D9 Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg: Det er gode muligheter for samordning og samhandling ved samlokalisering og nybygg. Dette forventes å gi en redusert pleiefaktor/bemanningsnorm med 0,5 pr døgnplass (vil gjelde for 10 døgnplasser). Dette gir for alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP en estimert besparelse på 3,7 MNOK. D10 Økt vaktbehov for leger ved ABUP ved drift alene (alternativ 3 i PSA rapporten): I dag er Ungdomsklinikken integrert i vaktordningen som KPH har for sin virksomhet i Arendal. Dersom denne vaktordningen avvikles fordi at alt døgntilbud i det psykiske helsevern for voksne samles i Kristiansand (alternativ 3), må det etableres en egen vaktordning knyttet til Ungdomsklinikken i Arendal. Dette gir en total estimert økt kostnad i alternativ 3 på 6,3 MNOK. D10B Økte kostnader ved videreføring av dagens ABUP-lokaler og begrenset antall døgnplasser: Det forventes et behov for 10 døgnplasser fremover for barn og unge. Dagens lokaler har ikke mulighet til å romme flere døgnplasser enn 6. Det resterende behov på 4 plasser vil måtte følges opp i PSA enten i Arendal eller i Kristiansand (avhengig blant annet av valgt byggalternativ). Det vil være mer ressurskrevende for ABUP, egentlig KPH, å drifte disse 4 plassene enn å ha alle plassene samlokalisert. Vi har ikke godt tallgrunnlag for å beregne dette og legger det ikke inn i videre beregninger. For usikkerhetsvurdering knyttet til identifisering og vurdering av økonomiske konsekvenser vises til PwC rapport vedlagt Konseptrapport PSA. 6.4 Kostnadsberegning av utstyr Hovedprogram utstyr er utarbeidet og følger som vedlegg nr 5 til Konseptrapport PSA. På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet. Erfaringsmessig er det minst å hente på overflyttbart inventar i forhold til andre utstyrskategorier i nye prosjekter. Dette på grunn av at inventar i mange tilfeller er av eldre dato, og at det særlig i pasient-/publikumsarealer er ønskelig å gi et tiltalende uttrykk i nye/rehabiliterte lokaler. Det er derfor lagt til grunn en relativt lav gjenbruksprosent for inventar. Erfaringstall som er benyttet er fra Nytt Østfoldsykehus, bygg for psykisk helsevern, samt BUPA Stavanger. I kalkylen for PSA er det lagt til grunn en utstyrskostnad (dvs. uten administrasjonskostnader, men med overflyttbart utstyr) på kr ,- inkludert mva. pr brutto kvm. Dette er 15 % høyere enn nytt Østfoldsykehus og 25 % lavere enn BUPA Stavanger. Det forutsettes at dette grunnlaget for utstyrsbehov i ny ungdomsklinikk utredes ytterligere i forprosjektfase. Ved beregning av utstyrsbehov for ny Ungdomsklinikk har vi lagt til grunn et bruttoareal på ca m 2 BTA. Det er foreløpig ikke gjennomført en systematisk vurdering av hvilket inventar og utstyr fra bygg 162 som kan overføres til nytt bygg. I denne fasen er det naturlig å peke på løst inventar som PCer, skrivere etc. I Sørlandet sykehus HF 21

22 tillegg spesialutstyr direkte knyttet til undersøkelse og behandling. Møbler til kontor og møterom må vurderes i forhold til den faktiske utformingen av bygget i senere fase. 6.5 Øvrige beregninger og analyser Beregninger for usikkerhetsanalyser og økonomisk bærekraft samt skisser er utarbeidet for konseptrapport ny PSA. Slike analyser er ikke utarbeidet i denne rapporten. 7 Status dagens virksomhet og bygg Beskrivelse av dagens virksomhet omfatter kort redegjørelse av ABUPs behandlingstilbud, herunder ulike forhold knyttet til døgnbehandling, samt bygningsmessige vurderinger, aktivitets- og kapasitetstall. ABUP inngår i Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). Avdelingen har hovedansvar for psykisk helsevern for barnebefolkningen 0-18 år i Agderfylkene. Dette omfatter 30 kommuner og rundt barn og unge (folketall ca ). ABUP har i tråd med helsepolitiske føringer prioritert tidlig innsats og forebyggende tiltak i samarbeid med kommunale helsetjenester. Et synlig virkemiddel er oppbygging av ambulante og polikliniske tjenester. Avdelingen har prioritert kompetanse på familiebehandling og foreldreveiledning for å styrke familiers muligheter for helsefremmende utvikling. Det er etablert fokusområder for spesialisering og utvikling av spisskompetanse for å enda bedre hjelpe de med akutte, sjeldne, komplekse og alvorlige tilstander. Eksempler på dette er spesialiserte team på tvers av Aust- og Vest-Agder. Poliklinisk tilbud omfatter behandling og oppfølging både i egne lokaler og i stor grad i barns nærmiljø. Ambulant tjeneste kobles på når problematikken krever mer intensiv oppfølging, eller observasjoner for å kunne gi rett behandling. Døgnbehandling benyttes når ikke poliklinisk eller ambulant tilnærming er tilstrekkelig. Følgende figur illustrerer modell for behandlingstilbudet: Sørlandet sykehus HF 22

23 Figur 5 Behandlingstilbud Sørlandet sykehus HF 23

24 Det ses en klar utvikling i nedgang i oppholdstid (jmf kapittel 7.3). Noe av årsaken er sannsynligvis at pasienter skrives raskere ut enn tidligere fordi en nå også tilbyr nærhetsbasert behandling og oppfølging gjennom akutte og ambulante team. De som legges inn har et klart behov for døgnbasert beskyttelse, akutt oppfølging, observasjon og utredning, eller behandling. Det er fremdeles behov for å samordne tjenestene for unge med behov for omfattende og koordinert innsats fra psykisk helsevern og kommunale tjenester. Det må etableres gode pasientforløp for de med en kombinasjon av psykiske vansker, atferdsvansker og/eller rus- og avhengighetsproblemer. Særlig fokus må være på de som en fortsatt ikke i tilstrekkelig grad lykkes i å hjelpe poliklinisk og ambulant. For å få til dette er det en forutsetning at en kan tilby et tilpasset døgntilbud med kompetanse på de mest alvorlige og kompliserte tilstandene. Et døgntilbud gir også gode rammer for en samordnet intervensjon og samarbeid om behandling gjennom ro og trygge omgivelser. For mange vil dette kunne bidra til vesentlig bedring. 7.1 Dagens organisering av døgnvirksomheten Ungdomsklinikken i ABUPer eneste døgnpost for de under 18 år. Dette betyr at ABUP så langt som mulig tilstreber alternative løsninger til innleggelse for de yngste. Eksempelvis vil dagbehandling eller ambulant hjemmebasert bistand forsøkes først. Valget om å ikke ha egen døgnpost for barn innebærer at ungdomsklinikken, unntaksvis, tar imot barn ned i 11 års alder. Pasienter kan etter vurdering gis rett til helsehjelp i ABUP til de er 23 år. Da i form av poliklinisk behandling. Ved behov for innleggelse etter fylte 18 år, skjer det i voksenpsykiatrisk døgnpost. Ungdomsklinikken har 6 døgnplasser og er tilknyttet sosialmedisinsk institusjonsskole (SMI). Enheten har i tillegg et akutt-ambulant team for Aust-Agder. Døgnposten er underlagt Lov om psykisk helsevern og er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Målgruppe er i hovedsak ungdom mellom 13 og 18 år som har, eller hvor det er mistanke om, alvorlig sinnslidelse med påfølgende funksjonsfall. Enhetens behandlingstilbud omfatter akuttbehandling og stabilisering ved uro/forvirringstilstander og en tidsbegrenset utredning og behandling ved alvorlige og sammensatte tilstander. Oppholdstiden vil i de fleste tilfeller være under tre uker, men opphold kan etter vurdering vare utover dette. Enheten tilbyr miljøterapi, individualterapi, familiearbeid og støttesamtaler. De som har den daglige omsorgen vil være med som viktige deltakere i behandlingen. Døgnposten ligger i et gammelt hus som tidligere var et behandlingshjem. Huset er ikke tilrettelagt for å ivareta barns særlige rettigheter under innleggelse (jmf kap 2). Lokalene tilfredsstiller heller ikke krav satt til forsvarlighet for pasienter og ansatte. Døgnposten er uoversiktlig og gir ikke tilstrekkelig plass til å regulere nærhet og avstand. Dette er ofte en forutsetning for å oppnå stabilisering og trygghet. Videre har døgnposten ikke en egnet skjermingsenhet. Det er ikke tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede. Sørlandet sykehus HF 24

25 7.1.1 Pasientforløp På grunn av de bygningsmessige begrensningene i Ungdomsklinikken har ikke ABUP mulighet for å dekke døgnplassbehovet for sin målgruppe. Det øvrige behovet dekkes i dag av psykiatriske døgnposter for voksne i PSA, hovedsakelig av akuttpostene i Kristiansand og i Arendal. Avstanden til PSA gjør det vanskelig å få til godt samarbeid og er en direkte årsak til at leger i vakt ikke har mottak av pasienter i Ungdomsklinikkens lokaler. Fordi legen ikke kan forlate PSA må barn og unge via voksenpsykiatrisk døgnpost for undersøkelse og inntak før de kan komme til Ungdomsklinikken. Innleggelse for barn og unge i KPH har i dag fire ulike veier inn, to til ABUP Ungdomsklinikken og to til døgnpost i PSA: hverdager: Innleggelse i ABUP Ungdomsklinikk. Vurdering gjøres av behandler i akutt-ambulant team (AAT) i ABUP i Arendal og i Kristiansand eller av behandler i poliklinikk i ABUP hverdager: Innleggelse i ABUP Ungdomsklinikk. Vurdering gjøres av behandler i akutt-ambulant team for voksne (AAT) i Distriktspsykiatriske sentere (DPS`er) i Aust- og Vest- Agder hverdager: Innleggelse i PSA i Arendal eller Kristiansand. Vurdering gjøres av AAT i DPS`er hverdager samt hele døgnet helg/helligdager: Innleggelse i PSA i Arendal eller Kristiansand. Vurdering gjøres av vakt/bakvakt i PSA. Videre forløp etter innleggelse: 1. Etter innleggelse i Ungdomsklinikk kan videre forløp ivaretas her med mindre det oppstår behov for skjerming ut over det lokalene kan håndtere. I så fall overføres pasienten til PSA. 2. Etter innleggelse i PSA vurderes pasienten første virkedag av behandler i ABUP. Da avtales videre forløp, som kan være: a. Utskrivelse b. Videreføring av opphold i PSA, alternativt overføring fra PSA Kristiansand til PSA Arendal, ved behov for forlenget opphold c. Overføring fra PSA til Ungdomsklinikken Dette viser hvordan lokaler og beliggenhet resulterer i et svært fragmentert tilbud. Dette påvirker igjen både logistikk, helhetlig behandling og pasientsikkerhet. Sørlandet sykehus HF 25

26 7.1.2 Forhold til Avdeling for rus og avhengighetsbehandling - ARA Sykehuset har i dag ikke døgnbasert avgiftningstilbud til ungdom da hverken ABUP eller Avdeling for rus og avhengighetsbehandling har døgnposter med tilstrekkelig størrelse og fleksibilitet for denne behandlingen. ARA tilbyr ungdom poliklinisk rusbehandling gjennom Psykiatrisk ungdomsteam (PUT). De har også tidvis tatt inn ungdom til døgnbasert avgiftning når dette har vært et sterkt behov Forhold til PSA PSA har ansvar for øyeblikkelig hjelp og akutte innleggelser for hele den voksne befolkningen i Agderfylkene. Avdelingens vaktordning for leger har også ansvar for ABUP (jmf kap ovenfor). Barneog ungdomspsykiatri er en egen spesialisering for leger. Denne spesialiseringen innehar ikke vaktansvarlige i PSA, men et for lavt antall leger gjør at ABUP ikke selv har mulighet for egen vaktordning. Det er derfor behov for å videreføre denne ordningen. Videre kompenserer PSA for ABUPs mangelfulle kapasitet på døgnplasser for barn og unge. Dette er nødvendig for å opprettholde et akutt-tilbud til barn og unge, men det representerer ikke de nødvendige spesialfaglige og trygge rammene som de unge og deres familier trenger. Døgnpostene for voksne er ikke tilrettelagt for barn og unge, hverken i utforming eller i behandlingstilnærming. Det er derfor et stort behov for en ungdomsklinikk som kan møte alle med et barnefaglig perspektiv i barnevennlige omgivelser. En ungdomsklinikk påregnes å skulle håndtere barn og unge i alle aldre med alle problemstillinger som krever døgntilbud. Periodevis kan dette være utfordrende å håndtere i samme døgnpost. Særlig alvorlige atferdsproblemer hos ungdommer kan være vanskelig å håndtere. Da kan unntaksvis kortvarig innleggelse i voksenpsykiatrisk døgnpost med skjerming være det beste tilbudet. På grunn av Ungdomsklinikkens bygningsmasse og lokalisering brukes imidlertid voksenpsykiatriske døgnposter langt mer enn ønskelig. En større nærhet mellom døgnpostene ville tilrettelegge for å utvikle et samarbeid som i større grad skjer på barns premisser Forhold til somatikk Nærhet til somatikk har stor betydning for å kunne gi effektiv helsehjelp til pasienter som befinner seg i skjæringsfeltet somatikk/psykisk helsevern. Det er også en forutsetning for god pasient- og personellflyt, for å ha tilgjengelighet på kompetanse og for videreutvikling av samarbeidsformer og forløpslinjer. Nærhet til somatikk er helt avgjørende ved alvorlige tilstander som: Intox, alvorlig selvskading og/eller stranguleringsforsøk i ABUPs ungdomsklinikk. Da vil det være behov for legevurdering i akuttmottak og eventuell videre oppfølging i barneavdeling, intensiv avdeling/kirurgisk avdeling. Sørlandet sykehus HF 26

27 Alvorlig spiseforstyrrelse, anoreksi/bulimi med somatiske komplikasjoner som hjerterytme forstyrrelse, elektrolyttforstyrrelse og/eller oppfølging ved fare for re-ernæringssyndrom. Da vil det være behov for tilsyn og oppfølging fra lege i Barneavdeling, eventuelt også innleggelse der. 7.2 Bygningsmessige vurderinger I dette kapittelet beskrives og vurderes Ungdomsklinikkens bygg (bygg 162) i forhold til både beliggenhet, byggteknisk tilstand og funksjonell egnethet Atkomst og tilgjengelighet Ungdomsklinikken ligger på sykehusområdet i Arendal med atkomst fra Sykehusveien. Det er begrenset antall parkeringsplasser på utsiden av bygget, forbeholdt av- og påstigning og akuttbiler. Ansatte, besøkende, pasienter og pårørende er henvist til sykehusets hovedparkeringsplasser. Det er mulig å komme til bygget med bil fra to sider. Atkomst fra somatikkbygget er svært bratt og benyttes lite vinterstid. Hovedinngang og vestibyleområde er lite, og alle henvendelser skjer umiddelbart ved inngangspartiet. Alle innganger til bygget har atkomstbegrensninger. Bygget ligger i lang avstand til PSA, noe som bidrar til svekket sikkerhet i akutte situasjoner hvor døgnposten har behov for legebistand eller behov for ressursforsterkning. Denne usikkerheten medfører derfor ekstra driftsutgifter i form av ekstravakter og overtid for å opprettholde tryggheten hos pasientene og i personalgruppa Byggteknisk tilstand For kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst 17. Teknisk tilstand for grunn, fundamenter, yttervegger og yttertak er beregnet som god (tilstandsgrad 1) 18. Det er ikke tilfredsstillende svakstrømsanlegg i bygget (tilstandsgrad 3), bygget har ikke tilfredsstillende anlegg for vann og sanitær eller varme og kjøling (tilstandsgrad 2-3). Variablene sammenhengende arealmengde per etasje, netto etasjehøyde (overkant gulv til underkant dekke), mulighet for fri flate (ikke kommunikasjonsveier) og bredde på kommunikasjonsveier (korridorer innenfor funksjonsområde) har alle tilstandsgrad 3. Bygget har ikke heis, og bæring i korridorvegg (søyler eller bærende vegg) og bygningsbredde (dybde) samt vertikale sjakter / installasjonsplass er vurdert til tilstandsgrad Multiconsult Rapport: Kartlegging av bygningsmasse ifm. strategisk og taktisk planlegging, Sørlandet Sykehus HF 14. desember Kartlegging av teknisk tilstand Multimap /Kartlegging av bygningsmasse i forbindelse med strategisk og taktisk planlegging, Multiconsult, Sørlandet sykehus HF 27

28 7.2.3 Funksjonell egnethet Ungdomsklinikken består dels av en gammel villa i 3 etasjer og et tilbygg som stod ferdig i Bygget og tomten har lav eller ingen elastisitet og svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på funksjonelle krav til egnethet. Innvendige ombygginger vil ha begrenset verdi fordi rommene fortsatt vil være små og beliggende over tre etasjer. Bygget kan ikke utvides i noen retning uten at det går på bekostning av vitale funksjonsområder som av- og påstigningsområde og skjermet uteområde. Den nyeste delen rommer døgnplasser og skjermingsenhet. Bygget har ikke heis, og etasjene forbindes med en smal trapp og korridorer. Det er påvist dårlig isolering mellom flere rom i bygget, noe som i gitte situasjoner kan føre til brudd på taushetsplikten. Dette er også påpekt av Fylkesmannen. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet i bygget til å ivareta mottak og behandling på en tilfredsstillende måte (jmf kap 7.1). Ungdomsrådet i Sørlandet sykehus HF har gjennom Adrian Jensen gitt en Ungdomsklinikkens nåværende arealer. Her står blant annet: vurdering av Lokalene som klinikken i dag bruker derimot, er en stor begrensningsfaktor for kvaliteten i behandlingen som tilbys. Lokalene er gammeldagse, enkelte steder nedslitte og i sin helhet dårlig egnet til å behandle ungdommer som ofte står i en særdeles vanskelig situasjon... Konkrete grunner til at lokalene egner seg dårlig er først og fremst begrensningene i forhold til aktivitetstilbud, mangel på plass (bygget er ganske trangt enkelte steder) og at det er umoderne. Noe annet som er viktig er byggets atmosfære. I behandling vil atmosfæren enten supplere eller begrense kvaliteten på behandlingen som tilbys. Av grunnene nevnt ovenfor kan behandlingsatmosfæren virke negativt på ungdommer som er innlagt. Dette burde vurderes i planlegging av ny klinikk. En bygning som skal tilby behandling til ungdommer i en sårbar situasjon burde virke åpent og innbydende. Ungdommen burde ikke seg føle seg innlagt, men hjulpet, noe som en bygning kan hjelpe med. I perioden gjennomgikk Ungdomsklinikken en evaluering av blant annet enhetens lokaler. Personalgruppa ble bedt om å vurdere lokalene på 8 påstander knyttet til egnethet og opplevd sikkerhet ut fra en 7 punkts Likert skala - fra svært uenig (1) til svært enig (7). Resultatene vises i tabell 3 nedenfor. Ansatte vurderte sikkerheten for både dem selv og pasienter som svært dårlig, og de tilbakemeldte muntlig om at de ofte følte seg utrygge på jobb. Undersøkelsen viser at denne opplevelsen økte fra 2012 til 2013, med unntak av uteområdene (punkt 7 og 8) 19. I denne perioden hadde Ungdomsklinikken hyppig bruk av både vektertjenesten og PSA til å håndtere utageringsproblematikk. Dette kunne vanskelig forebygges eller håndteres i de begrensede lokalene 19 Intern evaluering i perioden Sørlandet sykehus HF 28

29 Tabell 3 Intern evaluering av lokalenes egnethet og opplevd sikkerhet i Ungdomsklinikken Påstander Gruppe Deltakere Gj.snitt Standardavvik 1. Lokalene oppleves som gode å være i Sommer Vår Lokalene bidrar til at pasientene kan føle seg trygge Sommer Vår Lokalene ivaretar de ansattes sikkerhet Sommer Vår Lokalene er tilrettelagt for at pasientene kan utfolde seg 5. Lokalene er tilrettelagt for at pasientene kan ha med pårørende under innleggelsen Sommer Vår Sommer Vår Lokalene er tilrettelagt for å drive godt helsearbeid Sommer Vår Uteområdet er tilrettelagt for fysisk aktivitet Sommer Vår Uteområdet stimulerer sansene Sommer Vår Fylkesmannen i Aust-Agder har også synliggjort behovet for nye lokaler gjennom tilsyn, senest dokumentert i brev datert : Klinikk for psykisk helse har i notat fra budsjettmøtet varslet at det er igangsatt arbeid med å finne andre lokaler, og det uttales: Det er enighet mellom klinikksjef og ABUP at bygget ikke er egnet til håndtering av pasientgruppen ungdom med spesielle behov. Fylkesmannen er enig i denne vurderingen, men er inneforstått med at det vil ta tid å finne egnede lokaler Samlet vurdering av dagens bygg Dagens bygg vurderes som uegnet for en fremtidsrettet døgnbehandling innenfor psykisk helsevern. I denne vurderingen sammenholdes areal, funksjonell egnethet og bygningsmessig standard. Virksomheten kan ikke gjennomføres innenfor forsvarlige og sikkerhetsmessige rammer. Begrensningene bidrar til redusert aktivitet, hindrer effektive pasientforløp og gir vanskelige forhold for behandling, miljøterapi og samarbeid med pårørende og nettverk. Bygget har ikke potensiale til å møte fremtidige behov for økt kapasitet, som for eksempel tilbud om avgiftning, eller til å gi et differensiert tilbud til de Sørlandet sykehus HF 29

30 under 13 år. Ungdomsklinikken kan på grunn av vaktordning ikke ligge alene, men må samlokaliseres med PSA for å kunne ta imot innleggelser på døgnbasis. 7.3 Aktivitet og kapasitet Sørlandet sykehus har i mange år hatt strategi for å tilby spesialisthelsetjenester innenfor psykisk helsevern for barn og unge i form av dag- og poliklinisk behandling. Antall døgnplasser ble halvert i Ambulante tjenester ble bygget opp med den hensikt å forebygge innleggelser, redusere varighet av opphold ved innleggelse og til en viss grad utgjøre et alternativ til innleggelse. Sykehuset har av denne grunn svært få døgnplasser. Samdatarapport 2013 viser at Sørlandet sykehus har 1 døgnplass per innbyggere i alderen 0-17 år. Dette utgjør 37 % av landsgjennomsnittet 20. Samtidig benytter ABUP i stadig større grad døgnplasser i voksenpsykiatriske døgnposter til akutte innleggelser av ungdom, og i perioder har kapasitetsutfordringer medført inntaksstopp for planlagte innleggelser. Tabellen og figuren under viser at innbyggere i Sørlandet sykehusområde har det laveste forbruket av liggedager av alle i Helse Sør-Øst, og antall døgnopphold per 1000 innbygger < 18 år er like lavt som OsloSO. Tabell 4 Forbruksrater psykiske helsevern for barn og unge i sykehusområdene i Helse Sør-Øst, 2013 Forbruksrater for PHBU, år 2013 Sykehusområde Innbygger tall (0-19 år) Døgnopphold pr 1000 innbyggere PHBU Oppholdsdøgn pr 1000 innbyggere PHBU Dag-behandling og poliklinikk pr 1000 innbyggere PHBU Sørlandet SO ,0 16,9 949,0 Østfold SO ,3 102,3 709,8 Innlandet SO ,8 115,1 1068,5 Telemark/Vestfold SO ,3 48,5 926,9 Akershus SO ,6 87,6 804,6 Vestre Viken SO ,3 41,4 682,3 Oslo SO ,0 62,5 918,3 Helse Sør -Øst ,7 67,3 858,2 20 Samdatarapport 2013, s Sørlandet sykehus HF 30

31 Figur 6 Døgnopphold og liggedager for barn og unge i sykehusområdene i Helse Sør-Øst, 2013 Både Aust- og Vest-Agder har 15 kommuner. Barne- og ungdomspopulasjonen er på rundt i Aust- Agder og rundt i Vest-Agder. Mange av brukerne har lang reisevei. Agderfylkene dekker km2, hvor de som bor vest i Listerområdet og nord i Setesdalen har mer enn 2 timers reise til Arendal. Tabell 5 viser en relativt jevn fylkesvis fordeling av innleggelser i 2014, tatt høyde for befolkningstall: Tabell 5 Innleggelser og utskrivninger pr. fylke/kommune ved Ungdomsklinikken perioden Aust-Agder Kommune Antall innleggelser Antall utskrivninger Risør Grimstad Arendal Gjerstad Tvedestrand Froland Lillesand Iveland Valle Bykle Sum Aust-Agder Liggedøgn perioden i Sørlandet sykehus HF 31

32 Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Marnardal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sum Vest-Agder Fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov Aktivitetsdata for pasienter under 18 år innlagt i ABUP og PSA 21 viser at det er store variasjoner gjennom året. Det gjelder både for 2012, 2013 og I dag legges en del unge under 18 år inn i voksenpsykiatrisk avdeling. Det er også, unntaksvis, pasienter under 18 år som mottar døgnbehandling i ARA, da for avhengighetsproblematikk. De under 18 år bør generelt sikres opphold i ABUP. Dersom man legger sammen aktiviteten for ABUP og PSA viser tabellen og figuren under at antall liggedager varierer fra 91 til 277 liggedager per måned, noe som gir et kapasitetsbehov mellom 4 og i overkant av 10 senger (med 73 % utnyttelsesgrad som er den samme som er benyttet i utviklingsplanen og i aktivitets- og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst). Tabell 6 Aktivitet døgnopphold barn og unge 0-18 år, ABUP og PSA 2013 Aktivitet døgnopphold barn og unge 0-18 år i UK ABUP og PSA, 2013 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt Antall innleggelser Antall liggedager Behov døgnplasser i gjennomsnitt 7,4 5,8 8,9 8,8 6,8 9,5 10,4 4,2 5,1 6,0 7,3 5,2 7,0 21 Innhentet fra ABUP og PSA, Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF 32

33 Figur 7 Antall liggedager for pasienter < 18 år innenfor psykiske helsevern i SSHF i Endringsfaktorer Her pekes det på faktorer som kan påvirke det fremtidige kapasitetsbehovet for døgnplasser til barn og unge i Agderfylkene. Det understrekes at dette er utviklingstrender. Det er således knyttet mye usikkerhet til hvordan disse vil påvirke tjenestebehovet på ulike nivå. En bør derfor bygge for en viss fleksibilitet. Ved beregning av fremtidig kapasitetsbehov (2030) for Ungdomsklinikken har vi vektlagt følgende endringsfaktorer: 1. Befolkningsutvikling (demografi) 2. Epidemiologi og økt kompleksitet 3. Levekår 4. Geografi 5. Endrede behandlingsformer og økt samhandling med kommunale tjenester 6. Behov for døgnbasert familietilbud 7. Behov for tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling Sørlandet sykehus HF 33

34 8.1.1 Befolkningsutvikling Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 %, gitt SSBs befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM): Tabell 7: Fremskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB alternativ Middel Nasjonal Vekst Prosentvis endring Aust-Agder 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år , år , år ,0 100 år og eldre , ,4 Vest-Agder 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år , år , år ,9 100 år og eldre , ,0 Den yngre del av befolkningen øker relativt sett mindre enn den eldre, men konsekvensen er likevel et økt behov for døgnplasser Epidemiologi og økt kompleksitet Betydelig flere barn og unge mottar behandlingstilbud fra psykisk helsevern i dag enn tidligere. Selv om det er lavere terskel for å få hjelp enn før er det fortsatt slik at % av barn under 18 år har nedsatt funksjon grunnet symptom på psykisk lidelse, og omtrent halvparten (8 %) av disse har psykisk lidelse som krever behandling 22. Fagmiljøet i ABUP rapporterer om en generell økning av henvisninger med kompleks og alvorlig problematikk, og en kan anta at dette også vil påvirke målgruppe og behandlingsforløp i døgnposten. Vi vet ikke hvorvidt dette er en utvikling som vil fortsette. 22 Folkehelseinstituttet, Psykiske lidelser hos barn g unge. Sørlandet sykehus HF 34

35 Høyest forekomst har angst- og depresjonslidelser, som ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er de lidelsene som antas å øke mest i årene fremover. Levekårsundersøkelser for Agder viser en større forekomst av angst- og depresjonssymptomer her enn i resten av landet 23. Videre meldes om en økning av rusproblematikk hos ungdom som legges inn i ABUP og PSA. Rusmidler mer potente enn før og farligere for unges uferdige hjerne. Vi kjenner ennå ikke senvirkningene av disse, men vet at utsatt og sårbar ungdom også er i risikosone for å utvikle rusavhengighet Levekår Generelt er det særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi, og i perioden levde 7,7 % av alle barn under EU`s grense for fattigdom. Det har samme periode vært en økning i antall barn som får hjelp av barnevernet og en økning i plasseringer utenfor hjemmet 24. Siste året har (37 %) barn i Norge levd sammen med foreldre der én eller begge har en psykisk lidelse ( 8 % ) av disse, hadde minst én forelder som i tillegg misbrukte alkohol. Totalt hadde barn ( 40 %) foreldre i en eller begge gruppene. Av disse barna har ( 27 %) foreldre med psykiske lidelser eller alkoholforbruk som går ut over daglig fungering (12 %) har foreldre med klart alvorlige psykiske lidelser og alkoholmisbruk. Barn som lever under slike forhold har en dobling av risiko for å oppleve negative hendelser som mishandling, overgrep og omsorgssvikt, tidlig død og psykiske lidelser i barndom og ungdom 25. Det er i dag belegg for å si at omtrent 1 av 10 barn vil oppleve familievold i løpet av barndommen. Diverse undersøkelser viser også at prosent av den kvinnelige befolkningen, og 5-10 prosent av den mannlige befolkningen har opplevd seksuell overgrep før fylte 18 år 26. Dette er opplevelser som virker svært negativt inn på unges helse og fungering, og det er et område hvor en forventer at det fortsatt er mørketall. Agderfylkene har gjennom generasjoner skåret lavt på levekårsdata, 27 og en del barn og unge lever under marginale omsorgsforhold. En stor andel av den voksne befolkningen sliter i forhold til arbeid, økonomi og helse. Et stort antall har lav tilknytning til arbeidslivet. Fylkene har høy andel uføretrygdede (2-3 % over landsgjennomsnittet), mange av disse er unge i alderen år. Videre har fylkene flere langvarige sykemeldinger enn gjennomsnittet i landet, og det å være utenfor arbeidslivet har stor betydning og øker sjansene for fattigdom, dårlig helse og ensomhet. Mange av disse er foreldre. En problemfylt hverdag for familien påvirker de voksnes omsorgskapasitet og utgjør en risiko for barn og unges psykiske helse. Mangel på trygge voksne i hverdagen er en av de største truslene for en usunn utvikling og utvikling av psykiske lidelser hos barn. Risiko for å få psykiske plager senere i livet øker også betraktelig når belastningene barn utsettes for blir store, rammer flere områder i livet og varer over lang tid. 23 Agderforskning, Regional Monitor, FoU rapport 2/ Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFetat) Regjeringen.no/Helsedirektoratet Agderforskning, Regional Monitor, FoU rapport 2/2011. Barns levekår og hverdagsliv i Agder, publ 3/2012 og 8/2012. Sørlandet sykehus HF 35

36 Uten å kunne si noe nærmere om effekt på døgnplasser, er det naturlig å anta av levekårene i Agderfylkene påvirker befolkningens behov for helsetjenester generelt Geografi ABUP dekker et relativt stort geografisk område på km2. Psykisk helse tjenester for barn og unge og barnevern er ujevnt utbygd, og det er fortsatt mangler i tilbudet i de fleste kommuner. På grunn av lange avstander klarer ikke ABUP i alle tilfeller å opprettholde et tilstrekkelig omfattende tilbud. Dette kan være ved tilstander som en av ulike grunner ikke lykkes i å behandle hjemme/på bostedet, og det kan være alvorlige og komplekse tilstander som krever større grad av oppfølging enn det som kan gis poliklinisk eller ambulant. I denne type situasjoner trenger ofte nettverket rundt pasienten tid til å finne gode og virksomme tiltak. Da kan innleggelse tilføre nødvendig kompetanse og tid til å utforme dette, og omsorgspersonene kan gis tilstrekkelig støtte til å hente frem ressurser som kan bedre situasjonen. Dette er en mulighet som ville vært benyttet i større grad om det hadde vært tilstrekkelig kapasitet på døgnplasser Økt samhandling ABUP deltar sammen med barnevernet i Kristiansand i et nasjonalt nyvinningsprosjekt hvor målsetningen er å utvikle nye samarbeidsformer som skal bidra til raskere og bedre koordinert hjelp for barn, ungdom og familier. Det samarbeides også med barnevern og politi om team for tidlig intervensjon ved vold. Behovet for å utvikle samhandling og behandlingsformer som faktisk imøtekommer de med størst hjelpebehov vil sannsynligvis øke i fremtiden. Det antas at økt samarbeid med skoler, barnevern, kommunal helsetjeneste og politi i større grad enn tidligere vil bidra til å avdekke psykiske lidelser og sykdomsfremkallende hjemmemiljø. Dette er en ønsket utvikling og kan påvirke kapasitetsbehovet for døgnplasser i psykisk helsevern Behov for døgnbaserte familietilbud Barn som lever under vanskelige forhold, som skissert ovenfor i kapittel og 8.1.3, står i fare for å utvikle alvorlig psykisk lidelse og atferdsproblemer. Mange som lever i skjøre og utrygge omsorgsbaser kan også i liten grad nyttiggjøre seg behandling. For å gi helsehjelp som har effekt er det avgjørende med foreldrestøtte og -veiledning, samt koordinerte og samtidige tjenester fra flere instanser. Den faglige tilnærmingen er derfor i større grad enn før fokusert på å se barnet i sin kontekst. Nettverkstilnærmingen har også utvidet fagfeltets syn på den henviste. Nå blir den henviste (indexpasienten) sjeldent behandlet uten å involvere omgivelsene i en eller annen grad. Blant barn og unge henvist til psykisk helsevern ses en overrepresentasjon av foreldre med psykososiale utfordringer. Derfor har ABUP satset på utvikling av familiebehandling og -veiledning. Samtidig er mange av pasientene som er innlagt voksenpsykiatriske døgnposter i PSA også foreldre. KPH har utviklet retningslinjer for å ivareta barn som pårørende og det har vært prosjekter hvor ABUP har bidratt i familiesamtaler i PSA. Her er det imidlertid fortsatt et stort behov for å både å samordne og utvikle nye Sørlandet sykehus HF 36

37 behandlingstilbud som ivaretar familieperspektivet. Gjennom samlokalisering vil det være mulig og ønskelig å utvikle døgnbasert familiebehandling i samarbeid mellom avdelingene. Nærhet og målrettet samarbeid mellom personalgruppene innen voksenpsykiatriske døgnposter og ABUP vil også generelt bidra til gjensidig kompetanseoverføring og styrking av tjenestene. Utforming og sambruk av enkeltfunksjoner må vurderes sammen med PSA i forhold til arealbehov Behov for døgnbasert tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling ABUP vil styrke sin kompetanse på rus og rusbehandling gjennom kompetanseheving og øremerking av dette området i enhetenes kompetanseplaner. ABUP må også samarbeide med Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) om behandlings-/forløpslinjer for medisinsk avgiftning og kortvarig rusbehandling. Medisinsk avgiftning vil kunne ha to fremtidige forløp når en tar hensyn til ungdommens alder og en helhetlig vurdering av problematikk: 1. Innleggelse i ABUP. I hovedsak ungdom tom 16 år. Behandlingsplan utarbeides i samarbeid med ARA. ABUP har behandlingsansvar og skal konsultere ARA. 2. Innleggelse i ARA. I hovedsak ungdom år. Behandlingsplan utarbeides i samarbeid med ABUP. ARA har behandlingsansvar og skal konsultere ABUP. Sambruk av enkeltfunksjoner knyttet til disse tilbudene må generelt vurderes i forhold til arealbehov Kapasitetsbehov 2030 Oppsummert er det mye usikkerhet knyttet til effekter som de ulike endringsfaktorene kan ha på et fremtidig behov for døgntilbud. Derfor vektlegges særlig faktorene Demografi og Behov for døgnbasert tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling som en med sikkerhet kan si at gir et økt behov. Dersom man regner et gjennomsnitt over året er det behov for 7 senger i Ved et tillegg for befolkningsutviklingen vil det være behov for en ytterligere økning av kapasitetsbehov, tilsvarende ca. 20 % e SS s e sk ngs lte n t MMMM ( els ekst). De so n legge t l 20 % gjennomsnittet av liggedager over året vil kapasitetsbehovet være 8,4 senger. Skal man dekke en andel av variasjonsbehovet, vil imidlertid 10 senger være et mer rimelig anslag for fremtidig behov. Det vil også bidra til forutsigbarhet for at pasienter skal sikres et likeverdig og behovstilpasset døgntilbud uavhengig av variasjoner i akutte saker. To skjermingsenheter vil komme i tillegg. Dette estimatet har usikkerheter som avhenger av mange variabler. Det bør derfor legges til rette for å kunne øke eller redusere med 2-3 døgnplasser ved behov. Dette kan gjennomføres med å legge arealer for behandlerkontorer i tilknytning til sengeområdet. Sørlandet sykehus HF 37

38 9 Generelle dimensjonerende forutsetninger og programkrav Ungdomsklinikken har høye krav til terapeutisk miljø, funksjonalitet og sikkerhet. Mens postene i PSA er programmert med samme arealstandard for å ta hensyn til generalitet, er Ungdomsklinikken i tillegg programmert med tanke på å ivareta barn og unges rettigheter under innleggelse. Da spesielt gjennom tilrettelegging for å ha med omsorgspersoner under innleggelse, mulighet for skoletilbud og et aktivitetstilbud. Døgnposten skal kunne håndtere akutte innleggelser, tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling, observasjon og utredning, samt behandling av ulike tilstander og problemstillinger for ulike aldersgrupper. Det forutsettes derfor at lokalene tilrettelegges for et svært variert behandlingstilbud, fleksibilitet og flere skjermingsmuligheter. Kravene dette stiller til bygg beskrives i delfunksjonsprogrammet og spesifiseres i romprogrammet i neste kapittel. 10 Spesielle dimensjonerende forutsetninger og programkrav Dette kapittelet omhandler driftsmodeller for virksomheten. Driftsmodellene ses i sammenheng med funksjonsprogram, og gir grunnlag for å beskrive organisering, bemanning og beregning av driftsøkonomiske konsekvenser Hovedfunksjonsprogram I konseptrapport PSA er det beskrevet syv alternative modeller for å organisere virksomheten i PSA og ABUP Ungdomsklinikken, presentert i følgende tabell: 28 Tabell 8 Samlet oversikt over kapasitetsbehov i de ulike virksomhetsmodellene Kapasiteter i alternative virksomhetsmodeller, PSA og ABUP 2030 Ny PSA ABUP i Ny PSA Kapasitet ABUP i Arendal Døgnplasser i DPS Ny PSA PSA Arendal Nullalternativet Ja Alternativ A Nei Alternativ B Nei Alternativ C Ja Alternativ D Ja Alternativ E Nei Alternativ F Nei Alle alternativene legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene. Alternativ B, D og F legger til grunn at ABUPs døgnplasser flyttes fra Arendal til Kristiansand, og etableres i tilknytning til PSA. Alternativ 0, A, C og F 28 Tabell 13 kopiert fra Konseptrapport ny PSA Sørlandet sykehus HF 38

39 legger til grunn at ABUPs ungdomsklinikk videreføres i Arendal. Alle alternativene legger til grunn at ABUPs fremtidige døgntilbud er 10 døgnplasser. Når fremtidige virksomhetsmodeller for ABUP skal vurderes er det en grunnleggende forutsetning at vurderingene også bygger på de anbefalinger som beskrives i konseptrapport for ny PSA Virksomhetsmodeller for ABUP I det videre beskrives to virksomhetsmodeller for ABUP Ungdomsklinikken (alternativ A og B), hvor hver av virksomhetsmodellene har to alternative bygningsmessige løsninger (hhv nullalternativet, alternativ 1, 2 og 3): Figur 8 Virksomhetsmodeller og byggalternativer I og med at det ikke skal utarbeides skisseprosjekt for alternativene i Arendal er det heller ikke mulig å si noe om tekniske program eller utstyrsprogram. Det er heller ikke mulig å gjennomføre driftsmessige og andre økonomiske beregninger og analyser. Av denne grunn blir også sammenligning av alternativene ufullstendige. Slike sammenligninger gjennomføres derfor kun i forhold til funksjonsprogram. Sørlandet sykehus HF 39