Jødedommen 45. Presentasjon av kapitlet. Mål. Noen viktige historiske hendelser. Hebraisk skrift. Jente som tenner hanukkastake.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jødedommen 45. Presentasjon av kapitlet. Mål. Noen viktige historiske hendelser. Hebraisk skrift. Jente som tenner hanukkastake."

Transkript

1 Jødedommen for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen I Vivo 3 4 har vi brutt ned læreplanens mål til mer konkrete mål. Disse målene er beskrevet i veiledningen på de oppslagene de hører til. Pyramide Moses Sinaifjellet Torarull Hebraisk skrift Davidsstjerne Jente som tenner hanukkastake Synagoge i Oslo Presentasjon av kapitlet Kollasjen viser elementer som kommer igjen senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd om de har noen tanker om det de ser på kollasjen. Noter ned alt elevene nevner. Dette kan du ta vare på og hente frem igjen når kapitlet skal oppsummeres. Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjenner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer detaljerte spørsmål. Eksempler kan være: Hva slags bygning ser dere nederst til venstre? Hva gjør personen vi ser silhuetten av? Hvem tror dere det er? Hva gjør gutten nederst til høyre? Jenta øverst til høyre? Hva gjør familien på et av fotografiene? Hva står på skriftrullen? Hva slags bygning ser dere på det ene fotografiet? Hvorfor er det en frosk på kollasjen? Moses og Aron Gutt som ber ved Klagemuren Moses og den brennende tornebusken Dronning Ester og kong Xerxes Familie som feirer pesach Moses i sivkurven Frosk (en av de ti landeplagene Gud sendte over Egypt) Noen viktige historiske hendelser Ca fvt. Abrahams vandringer. Abraham, Isak og Jakob bosetter seg i Kanaan (Israel). 900-tallet fvt. Kong David erobrer Jerusalem. Sønnen hans, kong Salomo, bygger det første tempelet der fvt. Tempelet i Jerusalem blir bygget opp igjen Jødisk opprør mot romerne. Den romerske hæren vinner tilbake Jerusalem og ødelegger tempelet i år 70. Når jødene feirer bryllup, skal brudgommen tråkke på et vinglass og knuse det. Slik blir alle minnet om at tempelet er ødelagt. Ca I år 711 erobrer muslimene en stor del av Spania. Det blir gode forhold for jøder i landet, særlig i den muslimske delen, etter hvert også i kristne områder. Fra 1200-tallet Det blir stadig vanskeligere å være jøde i Europa. De som nekter å gå over til kristendommen, står i fare for å bli drept. Jødene får skylden for ulykker og pest. De blir utvist i land etter land. Fra 1880-årene Jødeforfølgelser i Russland og andre land i Øst-Europa. Mange jøder flykter til Vest-Europa, USA og Sør-Amerika. Noen velger å dra til Palestina Theodor Herzl utgir boka Jødestaten. Han og noen andre lager en organisasjon som skal arbeide for å opprette en jødisk stat i Palestina. Denne bevegelsen blir kalt sionismen. Sion er et gammelt jødisk navn på Jerusalem Under den andre verdenskrigen myrder nazistene seks millioner av Europas jøder. et er å utrydde jødene tallet fvt. Moses leder folket ut av Egypt og får Toraen på Sinaifjellet. Ørkenvandring i 40 år. Innvandringen i Kanaan. 586 fvt. Tempelet i Jerusalem blir ødelagt av babylonerne. Mange av jødene blir tvunget til å flytte til Babylon. De som vil, får vende hjem i 538 fvt. 164 fvt. Grekerne hersker i Jerusalem, og de har brukt tempelet til å dyrke greske guder. Men et jødisk opprør lykkes, slik at tempelet kan bli innviet på nytt. Høytiden hanukka er til minne om denne hendelsen. 500-tallet Talmud blir skrevet ferdig. Talmud er jødenes største skriftsamling, der Toraen blir tolket, forklart og diskutert på mange måter De kristne herskerne får full kontroll over hele Spania, og muslimene må flykte. Alle jøder som bor i landet, blir nå utvist tallet Opplysningstiden og den amerikanske og franske revolusjon fører til at jødene i noen land får de samme rettighetene som andre innbyggere. Det skjer blant annet i USA, Frankrike og Nederland Krystallnatten i Tyskland. Fra 9. til 10. november plyndrer nazistene mange tusen jødiske butikker og knuser vinduene. Synagogene blir satt i brann Etter et vedtak i FN blir den jødiske staten Israel grunnlagt. Mange palestinere må flykte. I årene etter strømmer jøder fra ulike steder i verden til den nye staten. 44 Jødedommen Jødedommen 45

2 Barnet i sivkurven for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om liv og virke til moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen. Elevene skal kunne fortelle om da Moses ble funnet av faraos datter. Klassen kan lage et ritual når fortellingene om Moses tas opp: Klassen sitter rundt noen kubbelys på gulvet. (Eller ute i naturen rundt et bål.) Lysene forestiller israelittenes leirbål. For hver historie om Moses legges det frem en gjenstand, og ut fra den fortelles historiene om Moses. Nå: en kurv. Elevene dramatiserer historien om Moses i sivkurven. (Dukke innhyllet i et teppe som ligger i en kurv, antyde en elv osv.) Brett sammen papir og stift det sammen til en bok. Stivere «permer» rundt. Lag en dekorert forside med tittel til boka. Elevene skriver nøkkelord fra teksten og skriver historien i arbeidsboka ut fra disse. Elevene lager fem spørsmål hver som de stiller de andre elevene. Kopiperm: Oppgave der elevene skal gjøre ferdig og fargelegge en tegning av barnet i sivkurven. Dette er en oppgave som kan utløse fritak. Jødedommen er den eldste av de tre monoteistiske verdensreligionene, som er jødedom, kristendom og islam. De monoteistiske religionene kjennetegnes ved troen på én Gud. Både i jødisk, kristen og islamsk tradisjon regnes Abraham som den første monoteist. Men historisk bibelforskning har kommet frem til at jødene ble et monoteistisk folk først på 500-tallet. Abraham og andre ledere av israelsfolket sa ikke at det fantes bare én gud, men at Jahve er vår eneste gud (se f.eks. Dommerne 11,24). Jødenes historie begynner med patriarkene Abraham, Isak og Jakob. Det jødiske folk opplever seg som etterkommere av Abraham. Fortellingene om Moses foregår i det 13. århundre fvt. Med Moses og åpenbaringen av Toraen på Sinaifjellet begynner jødedommen. Ifølge jødedommen har Gud opprettet en pakt med det jødiske folk som går ut på at de skal være Guds utvalgte folk. Barnet i sivkurven Vi leser om Moses i Mosebøkene, som er de fem første bøkene i Den hebraiske bibel. I 1. Mosebok fortelles det om skapelsen og menneskenes urhistorie. Det fortelles om Abraham, jødenes stamfar, og hvordan hans etterkommere, Jakob og hans sønner, måtte søke tilflukt i Egypt. Fortellingene om Moses i Bibelen er jødenes religiøse tolkning av sin egen historie. De skisserer et dramatisk bakteppe for fødselen hans: Farao (sannsynligvis Ramses 2.) hadde kommandert at alle nyfødte guttebarn av israelittisk slekt skulle drepes. Tiden er ca fvt. Israelittene var slaver i Egypt og hadde ikke noe de skulle ha sagt i samfunnslivet. De ble også diskriminert på grunn av religion. Ifølge jødenes egen religiøse historiefortelling og deres mytiske tolkning av de religiøse beretningene, kommanderte farao at alle nyfødte guttebarn av israelittisk slekt skulle drepes. Det fortelles videre at Moses ble lagt i en kurv av sivrør, og i den drev han nedover Nilen. Religionshistorikere peker på at dette har preg av å være en mytisk fortelling om heltens fødsel, antagelig med en velkjent egyptisk myte som mal. I Mosebøkene står det at faraos datter så kurven og tok Moses til seg. Moses vokste opp ved faraos hoff og fikk god kjennskap til egyptisk samfunnsliv og politikk. Samtidig er det hans biologiske mor som er hans amme, og som følger ham og oppdrar ham som et av Israels barn. Elevene studerer oppslaget. Studer tegningen, les overskrift og ordforklaring. Hva kan elevene fortelle om hva stykket handler om? Fortellerstoff/litteratur: Marikken i junibakken av Astrid Lindgren. Lærer kan også være Mirjam, og fortelle historien om livet i Egypt og om farao og hans befaling og den ulykken som da rammet familien. Så kan lærer være faraos datter, som lever beskyttet ved slottet, og som ser Moses komme mot seg i en sivkurv. Læreren forteller om Moses, utdyper tekstene i grunnboka med bl.a. bakgrunnsstoff fra Lærerens bok. Hvordan tror du Mirjam hadde det da hun så at faraos datter og tjenestepikene hennes løftet kurven med moses opp fra elven? Går det an å være både glad og lei seg samtidig? Hvordan gikk det til at Mirjam og familien hennes fikk holde kontakt med Moses? På hvilken måte tror du Mirjam og Moses levde forskjellige liv? Elevene gjenforteller historien ved å spørre: Hvem handler stykket om? Hva skjer? Hvor utspiller handlingen seg? Se på tegningen på s Studer ansiktsuttrykkene til kvinnene: Hva tenker de i denne situasjonen? Hvordan har Moses det i sivkurven? Filosofisk Samtale om makt og antall: Hva er «makt»? Hvem har makt? Hva kan man ha makt til? Er det alltid en fin ting å ha makt? Hvorfor kan noen være redd for å miste makt? Kan en slave ha makt? I tilfelle: Hvordan? Er det alltid slik at mange mennesker har makt, bare fordi de er mange? Samtale om medlidenhet: Prinsessen syntes synd på Moses. Hva er det som gjør at man synes synd på noen? Er det lettere å synes synd på et lite barn enn et voksent menneske? I tilfelle: Hvorfor? Betyr dette at det er mindre synd på voksne enn på barn? Samtale om familie: Er det alltid riktig at et barn får vokse opp hos moren og/eller faren sin? 46 Jødedommen Del A: fortellingen om Josef 47

3 Moses og den brennende tornebusken for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om liv og virke til moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen. Filosofisk Refleksjon: Moses slo en egypter i hjel fordi han plaget andre. Er dette en god grunn til å slå noen i hjel? Kan det noen ganger være riktig å slå noen i hjel? Logisk øvelse: a) Hvis Gud sa at han ville være med Moses også når han talte, betyr dette at Moses ikke snakket før? b) Hvis Gud sa at han ville være med Moses når han talte, kunne Moses vite om Gud ville være med ham hvis han (Moses) sang? Elevene skal kunne gjenfortelle historien om Moses og den brennende tornebusken. Det står i Toraen at Moses forlot farao og hans hoff etter at han hadde slått i hjel en egyptisk soldat som mishandlet en israelitt. Han flyktet til den andre siden av Rødehavet, til Sinaifjellene. Der arbeidet han som gjeter hos en prest ved navn Jetro. Han giftet seg med Jetros datter Sippora. Han var landflyktig, og var nok ikke forberedt på den oppgaven Gud la på ham: Å føre sitt folk ut av Egypt og slaveriet. Men han fikk god kjennskap til området israelittene la sin fluktrute gjennom. Vi kan lese i Toraen (Mosebøkene) at Gud grep inn. En dag Moses var ute på gjetertur, fikk han se en brennende tornebusk som ikke brant ned. Han forsto at det var Gud som talte til ham. Moses fikk en oppgave han vegret seg svært for å ta på seg. (2. Mosebok, 3. kap.) Gud sa: «Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.» Det fortelles videre at Moses kom med mange unnskyldninger i sin med Gud for å slippe å være den som bar dette budskapet frem for farao. Det føltes nok ikke ærerikt, men som en stor belastning. Til slutt ga Moses likevel etter. Han fikk slippe inn til farao, sannsynligvis pga. hans posisjon ved hoffet før han flyktet. Elevene studerer overskrifter og bilder på oppslaget. Hva tror dere disse sidene handler om? Minner tegningen deg om noe du selv har opplevd? Lærer leser utdrag fra litteratur som handler om det å stå overfor noe hellig, f. eks. Løven, heksa og klesskapet av C.S. Lewis: Møtet med løven Aslan. Film: Prinsen av Egypt. Lærer forteller historien for elevene. Hvorfor ble Moses rasende? Hvordan tror dere det var for Moses å komme tilbake til sitt eget folk, på den andre siden av Rødehavet? Hva tror dere Moses tenkte da han sto foran en tornebusk som ikke ville brenne opp? Har du noen gang fått en oppgave som du synes er for stor, og som du har grudd deg veldig til? Klassen kan lage et ritual når fortellingene om Moses tas opp: Klassen sitter rundt noen kubbelys på gulvet. (Eller ute i naturen rundt et bål.) Lysene forestiller israelittenes leirbål. For hver historie om Moses legges det frem en gjenstand, og ut fra den fortelles historiene om Moses. Nå: en kniv. Elevene forteller historien om Moses og egypteren som slo en israelitt. Så tennes et nytt, stort kubbelys, gjenstand to. Historien om den brennende tornebusken fortelles. (Elevene kan også samles ute rundt et bål.) Elevene skriver videre i boka si om Moses (se side 46). Tegn/riv i silkepapir, lag et bilde av den brennende tornebusken. Fortell hva som skjer på tegningen på side 48. Se på bildet på side 49. Hvordan har kunstneren fått tornebusken til å skinne? Se på ansiktsuttrykket til Moses. Hva tror du Moses tenker idet han hører Guds stemme? 48 Jødedommen Del A: fortellingen om Josef 49

4 Israelsfolket flykter fra Egypt Lysene forestiller israelittenes leirbål. For hver historie om Moses legges det frem en gjenstand, og ut fra den fortelles historiene om Moses. Nå: en ryggsekk. Elevene forteller historien. Lag et gruppebilde som henges på veggen: Ørkenen, Sinaifjellet, gullkalven, steintavlene og menneskene. Arbeidsbok side 14 og 15 oppsummerer sidene om Moses i grunnboka. Kopiperm: Oppgave om israelittenes vandring samt quiz som oppsummerer tekstene om Moses. Sanger: Go down, Moses, La mitt folk få dra! (begge i kopiperm) for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om liv og virke til moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen. Elevene skal kunne fortelle om israelsfolket som flykter fra Egypt fortelle om reisen gjennom Egypt fortelle om åpenbaringen av Toraen Hva ser du på bildet side 50? Hvordan har kunstneren fått frem at overrekkelsen av tavlene er en stor og hellig handling? Landeplagene Et nytt dramatisk høydepunkt i den bibelske fortellingen er de mange beretningene som fortelles om landeplagene Gud sendte over Egypt for å få farao til å løslate israelittene. En landeplage brukes i Toraen/Bibelen (2. Mosebok, 7, 11 14) om plager som Gud sender over mennesker, dyr og avlinger. Egypts ti landeplager er mest kjent. Den siste av de ti landeplagene Gud sendte, var utslagsgivende for at farao ga etter. Blodet fra lammet som israelittene hadde strøket på dørstolpene, var tegnet på at de skulle spares for Guds straff, og Herren skulle gå forbi. Utferden fra Egypt Utferden fra Egypt er så viktig for jødene at den er årsak til den jødiske pesachfeiringen. Pesach betyr «å gå forbi». Ritualer og måltider symboliserer hendelser rundt utferden. Påskelammet spiller en viktig rolle. Farao ombestemte seg og satte etter med en stor hær. Han valgte den vanlige handelsveien langs Middelhavet. Moses hadde valgt en annen vei, mot fjellene på den andre siden av Rødehavet. Det tok tre dager før farao tok israelittene igjen. Da sto de ved det som sannsynligvis var en grunn innsjø, Sivsjøen. I Mosebøkene står det at Moses rakte staven sin over sjøen, og den delte seg så israelittene kunne gå igjennom. Da faraos hær kom, druknet alle. Mosebøkene forteller at israelittene møtte mange utfordringer på sin vandring i ørkenen, og de klaget til Moses. De var misfornøyde med den situasjonen han hadde ført dem opp i. Videre fortelles det hvordan Gud grep inn og reddet dem fra sult og tørst (2. Mosebok 16): «Da det så ble kveld, kom det en slik mengde med vaktler at de dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt omkring leiren. Da duggen gikk bort, fikk de se et fint, kornet lag bortover ørkenen. Det var som fint rim på marken. Da israelittene så det, sa de til hverandre: «Hva er det?» For de visste ikke hva det var. Da sa Moses til dem: «Det er det brødet Herren har gitt dere til mat.»» Uttrykket «manna i ørkenen» kommer fra denne fortellingen. I Mosebøkene står det at Moses og folket i ørkenen laget en kiste til å ha de to steintavlene i. Det står at Gud talte til Moses: «Kle kisten med rent gull både innvendig og utvendig, og sett en gullkant omkring den!» (2. Mosebok, 25, 11) Denne kisten, paktkisten, bar de med seg under sin vandring i ørkenen. De bar den på stenger av tre kledd med gull. På lokket satt to kjeruber, engler, også de av gull. På de to steintavlene var risset inn «De ti bud», innskrevet av Gud selv. De ti budene er grunnlaget for både kristen og jødisk etikk, men inndelingen av budene er forskjellig. Forbudet i andre bud mot å lage bilder er sløyfet i den protestantiske og katolske tradisjon. I stedet har de, for å få ti bud, delt det tiende budet i to. Det fortelles i Andre Samuelsbok (kapittel 6) at paktkisten kom til Jerusalem. Det var kong David som førte den dit. Sønnen Salomo bygde tempelet der paktkisten ble plassert i det innerste tempelrommet, Det aller helligste. (1. Kongebok, Kap. 6 8) Fagstoff om hellige skrifter på Elevene studerer oppslaget ved å se på overskrifter, bilder og faktaboks. Læreren forteller om Moses og utdyper teksten i grunnboka ved hjelp av bakgrunnsstoff. Læreren kan være Moses som kommer tilbake til svigerfaren, Jetro, og forteller om n han hadde med farao, og hva han følte da han ba om å la folket gå. Hvorfor var det ikke lenger godt for israelittene å bo i Egypt? Hva gjør et land godt å bo i? Moses gikk til farao og ba for folket sitt. Hva er det å være modig? Hvordan tror du det må være å reise fra et land du har vokst opp i? Har du vært veldig sulten og tørst noen gang? Elevene gjenforteller historien ved hjelp av nøkkelord. Elevene skriver nøkkelord og leser opp. De andre elevene forteller det de forbinder med ordet. Elevene arbeider videre med boka si om Moses. Klassen kan lage et ritual når fortellingene om Moses tas opp: Klassen sitter rundt noen kubbelys på gulvet. (Eller ute i naturen rundt et bål.) Filosofisk Øvelse i å begrunne: Alle skriver et svar på spørsmålet: «Burde farao gjøre det Moses bad ham om?» i skriveboka si. Svarene skal ha formen «Ja, fordi» eller «Nei, fordi» Sammenlign svarene og begrunnelsene i klassen. Hvis alle har det samme svaret: prøv å finne noen grunner til å svare annerledes. Samtale om å bli passet på: Hvordan kunne israelsfolket vite at Gud passet på dem? Er det en fin ting å bli passet på? Er det noen ganger det er best ikke å bli passet på? Hvem trenger å bli passet på, og når? Hva om vi hadde snudd det på hodet: at det var israelsfolket som passet på Gud. Hadde det gått an? Hvorfor/hvorfor ikke? Øvelse i sortering/rangering: Be elevene gå sammen i grupper. Gi dem i oppgave å lage en liste over de ti plagene over Egypt slik at den verste plagen kommer først, så den nest verste osv. Hver gruppe presenterer sin liste i klassen og forklarer hvorfor de har valgt akkurat den rekkefølgen. 50 Jødedommen Del A: fortellingen om Josef 51

5 Pesach for opplæringen er at elevene skal kunne om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider. Elevene skal kunne fortelle og snakke sammen om hvordan og hvorfor pesach feires. Hva husker dere om Moses? Det kan være lurt å ha en med elevene om hvor mye de husker fra fortellingene om Moses. Høytiden er nært knyttet til disse fortellingene. Dersom fortellingene ikke er arbeidet med på en stund, bør de leses eller fortelles for elevene. Hva er en høytid? Hvilke høytider feirer elevene i klassen? Hva er det som er fint med høytider? Hva tror dere jødiske barn gleder seg til under pesach-feiringen? Er pesach en glad eller en trist høytid? Elevene vil sikkert komme med gode argumenter for og imot. Den er trist, for mange av tingene en gjør, minner om hvor trist det var å være i fangenskap. Dessuten ble egyptere og egyptiske barn drept. Den er glad, fordi den feires til minne om at det endte godt. Jødene ble et fritt folkeslag. På ligger det en mer utfyllende fagtekst om pesach i «Lærerrommet». Pesach er en av de viktigste høytidsfeiringene i jødedommen. Alle de andre høytidene har elementer som henviser til denne. Pesach feires fra solnedgang den 15. dagen i måneden nisan ifølge den jødiske kalenderen (les mer om jødisk festkalender f.eks. på snl.no (Store Norske Leksikon på nett). Feiringen varer i sju dager i Israel, åtte dager dersom en bor i andre deler av verden. Feiringen faller omtrent sammen med den kristne påskefeiringen. Pesach betyr «å gå forbi». Dette peker på fortellingen om Moses og utferden fra Egypt (exodus) som en finner i Toraen. Der står det at Herren gikk forbi hjemmene der israelsfolket hadde ofret et lam og malt merke i blod på dørkarmene, slik Herren hadde bedt dem. Livet til de førstefødte guttene i disse husene ble spart. Fortellingen kan leses i 2 Mos Pesach har også flere navn, for eksempel frihetsfesten og vårfesten. Pesach er en høytidsfeiring som ikke bare har en historisk bakgrunn, men som også har et opphav knyttet til jordbruk. Det usyrede brøds høytid Pesach kalles også for «det usyrede brøds» høytid. Usyret brød er brød som ikke er gjæret. Før i tiden var surdeig en vanlig måte å få brødet til å heve på. Surdeig er deig som er laget av varmt vann og mel. Deigen har fått lov til å ligge og syrne. Da utvikles det melkesyrebakterier og gjærsopp som får brødet til å heve. En bit av surdeigen blandes i ny deig for å lage brød som kan heves. Det usyrede brødet, matzah, er et viktig element i feiringen av pesach. Derfor har vi valgt å fokusere på dette i elevboken. Matzah er laget av mel og vann og stekt kort tid etter baking. Matzahbrødet er flatt og kan minne om «Kapteinkjeks» i smaken. Meningen med matzahbrødet er at det skal ligne det brødet jødene laget da de flyktet fra Egypt. De hadde ikke tid til å la brødet heve, siden avreisen skjedde så brått. I tiden før pesach gjøres hele huset grundig rent. En skal forsikre seg om at det ikke er en eneste brødsmule igjen. Alt servise og kjøkkenutstyr som det serveres eller lages mat med, skal også byttes ut til høytiden. Kvelden før pesach har mange familier en «brødsmulejakt». Lyset blir slått av, og med bare brennende stearinlys, en treskje og en fjær leter barna i familien etter smuler. De aller siste brødsmulene, som regel er de lagt igjen med vilje, brennes. I noen familier leter man etter chametz morgenen før pesach starter. Fra nå av er det bare lov å spise matzah så lenge feiringen varer. Forbudet mot gjæret mat gjelder ikke bare brød, men all gjæret mat og pasta. Slik mat kalles chametz og er tillatt å spise ellers i året. Den første og den siste dagen i pesach er «helligdager». Dersom en er utenfor Israel, er det de to siste og de to første. Da skal det ikke utføres noe arbeid. Dagene imellom er fortsatt en del av høytiden, men det er lov å gå på jobb og å utføre arbeid. Den første kvelden i pesach (de to første kveldene dersom en bor utenfor Israel) har man et måltid i hjemmet. Denne kvelden kalles seder aften. Seder betyr orden eller rekkefølge. Det er fordi måltidet er fullt av ritualer som utføres i en bestemt rekkefølge. Hensikten med måltidet er å leve seg inn i fortellingen om utferden fra Egypt. Alle skal ha en følelsesmessig tilknytning til hendelsene i fortellingen som om det er noe de personlig har opplevd. I tillegg er det viktig å formidle historien videre til kommende generasjoner. Bruk overhead eller projektor til å vise bilde av familien som spiser pesachmåltid sammen (fra bildebasen i «Lærerrommet» på La elevene komme inn i klasserommet. Dekk et bord med duk og tente lys, og sett frem persille og en skål med saltvann i. Dypp persillen i saltvannet og la elevene se at det ligner tårer. Se på bildene og les overskriftene i grunnboka sammen i klassen. Hva tror elevene at de vil lære om på disse sidene? Lag tankekart om pesach. Tankekartet kan benyttes til å lage faktasetninger. Faktasetningene kan med fordel presenteres for andre. Lag usyret brød. Det er viktig å poengtere for elevene at brødet ikke er laget på «riktig» jødisk måte. Fortelling. På er det en fortelling som kan brukes i undervisningen hvis ønskelig. Elevene kan dramatisere historien om utferden fra Egypt og samtidig fortelle litt om jødedommen for foresatte/andre klasser. Kopiperm: Fire oppgavealternativer om pesach. Se på bildene sammen i klassen. Se spesielt på bildet av familien som spiser pesachmåltid. Still gjerne spørsmål som vekker elevenes interesse og får dem til å reflektere. Hva ser de på bildet? Hva slags stemning er det på bildet? Når sitter ofte så mange sammen og spiser? 52 Jødedommen Del B: høytider og leveregler 53

6 Historisk oversikt: Tempelet Snakk sammen om spørsmålene på oppslaget. Snakk sammen om hva bønn er. for opplæringen er at eleven skal kunne om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider. Elevene skal kunne forklare hvorfor Klagemuren er så viktig for jødene om hva bønn er Lag en faktaplakat om Klagemuren. Skriv for eksempel ut et bilde av muren fra Internett, eller tegn og mal. Lag små bønnelapper. Brett dem og lim dem på bildet. Lag en stor tegneserie om tempelets historie. Gå eventuelt sammen i grupper. Del tidsperiodene på elevgruppene. Lag faktabokser til hver tegning. Sett tegningene sammen og heng dem opp. Lag spørrekort om Klagemuren og tempelet. Skriv svar på baksiden. opp grunnarealet for tempelet ute, 30 m x 27 m. Lytt til Slavekoret på CD. Arbeidsbok side 16. Kopiperm: Oppgave der elevene skal skrive bønner på bønnelapper, samt et alternativ til arbeidsbokas oppgave om tempelet. 990 fvt. Kong David foreslo å bygge tempelet. 954 fvt. Kong Salomo bygde tempelet på høyden Moria. Det var 30 meter langt, 27 meter bredt og 13,5 meter høyt. Han brukte 7 år på å bygge det. Han kledde det med gull. Det var delt inn i to store saler, Det hellige og Det aller helligste. I Det aller helligste var det to store engler av gull. Mellom dem sto paktkisten med budene i. Ypperstepresten gikk inn dit en gang i året for å gjøre soning for folkets synder. Tempelet sto i nesten 400 år. 586 fvt. Kong Nebukadnesar fra Babylon inntok landet med en hær. Hæren brente og ødela tempelet. Alle skattene ble ført bort. Folket ble tatt med som fanger til Babylon. 539 fvt. Perserkongen Kyros tar hele det babylonske riket. Han lar israelittene vende tilbake til sitt land etter nesten 50 år i Babylon. Noen ble likevel igjen og bosatte seg rundt om i det store Perserriket. Jødene som vendte tilbake, bygger opp igjen tempelet. Da grunnmuren var lagt, jublet folket, men de gamle gråt. Det nye tempelet var mye enklere. Alt gullet og paktkisten var borte. Dette tempelet sto i 500 år. 167 fvt. Grekerne tok Jerusalem. De vanhelliget tempelet og begynte å dyrke den olympiske guden Zevs der. Presten Mattatias og sønnene reiste seg til kamp. Den 3. sønnen hans, Judas, ledet opprøret og fikk tilnavnet makkabeeren (hammeren) fordi han var så sterk. Etter tre og et halvt år kunne de rense tempelet og innvie det på nytt. Hanukka feires til minne om dette. 63 fvt. Romerne tok Jerusalem. 20 fvt. Herodes den store utvidet og fornyet tempelet. 66 Jødene gjorde opprør. 70 Romerne vant tilbake Jerusalem. De brente ned tempelet og ødela byen. Siden har det ikke vært noe tempel der. 132 Et nytt opprør ga byen tilbake til jødene. Men den romerske keiser Hadrian knuste opprøret året etter. Han plyndret byen og bygde en ny by på ruinene til ære for Zevs. 638 Islam kom til byen seks år etter Muhammads død. Klippedomen ble bygget i 692 og al-aqsa-moskeen i Byen kom under korsfarernes styre Landet kom under ottomansk (tyrkisk) styre Israel erklæres som egen stat. I kampene som fulgte, tok Israel halvparten av Jerusalem. Jordan tok den andre halvparten og gjennomførte muslimsk styre der Under 6-dagerskrigen inntok Israel Øst-Jerusalem og fikk dermed fri adgang til Klagemuren, som antagelig er en av støttemurene for det gamle tempelet. Motivasjon: Lag en tidslinje og fortell om tempelet. Se også bakgrunnsstoff. La tidslinjen gå over 3000 år. Marker årene 1000 fvt., 0, 1000 og 2000 (pass på at linjen går litt lenger). Vis hvilket år vi har nå. Marker også hvert hundreår mellom tusenårene med svakere strek. Mens du forteller, markerer du sterkt år 954 fvt. (tempelet bygges), 586 fvt. (babylonerne ødelegger tempelet), 539 fvt. (tempelet bygges opp igjen), 70 (tempelet ødelegges for godt av romerne),1967 (Israel inntar østlige deler av Jerusalem, og dermed får jødene fri adgang til det som er igjen av tempelet, Klagemuren). Førlesing: Les alle overskriftene på opp slaget sammen. Se på bildene og les bildeteksten. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. Hva symboliserer bildene i skjemaet? Se på fotoet fra Klagemuren. Hva ser du? Hva tror du de skriver på bønnelappene sine? Filosofisk Samtale om templer: Hva er et tempel? Må et tempel se ut på en bestemt måte for å være et tempel? Kan man bo i et tempel? Hvorfor bygger vi templer? Hvorfor skulle noen ville ødelegge et tempel? Har vi noen «templer» i Norge i dag? Refleksjon: Det første israelsfolket gjorde da de kom tilbake til landet sitt, var å bygge opp tempelet igjen. Hva hadde vært det første vi hadde bygget opp i Norge? Hva ville du ha bygget først? «Filosofen»: Elevene foreslår grunner til å være opptatt av noe. Undersøk om noen av disse grunnene kan være et svar på spørsmålet. 54 Jødedommen Del B: høytider og leveregler 55

7 Purim Tegn Ester, Hanuman, Mordekai og kongen. Fargelegg og klipp ut figurene. Lim en grillpinne e.l. på baksiden. Lag dukketeater av fortellingen. Kopiperm: Oppgaveark om purim, samt kart over kong Xerxes rike som elevene skal skrive inn dagens land på. for opplæringen er at eleven skal kunne om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider. Elevene skal kunne fortelle om dronning Ester om hvordan og hvorfor jødene feirer purim Se på maleriet av dronning Ester og kongen på side 16. Hva ser elevene på bildet? Bildet er fra en utgave av Esters bok. På bildet ber Ester kongen om nåde for det jødiske folk. Se på fotografiet side 57. Hvem har barna kledd seg ut som? Jenta har kledd seg ut som Ester, gutten som Haman. Fortellingen om Ester står i Esters bok. Strengt tatt er ingen av personene i Esters bok kjent fra andre kilder, heller ikke hendelsene. I den hebraiske teksten står det om kong Ahasverus, og mange har gjettet at det er en jødisk skrivemåte av Xerxes. Dette er den eneste forbindelsen til en historisk kontekst. Men Esters bok har fra gammelt av spilt en stor rolle og hatt en enorm appell i jødedommen. Perserkongen Kong Xerxes 1 var barnebarn av kong Kyros. Han satt på tronen i perioden fvt. Kongens slott var i borgen Susa. Slottshagen var stor og meget vakker. Fordi dronning Vasti fornærmet ham, ble kongen anbefalt å velge ny dronning. Det ble lett i alle provinsene i riket etter vakre unge piker. Valget falt på Ester. Les hele historien på www. bibelen.no. Trykk på Esters bok. Esters gjestebud Absolutt ingen hadde lov til å gå inn i den innerste slottsgården uten å være tilkalt av kongen. Da måtte de dø. Men hvis kongen rakte ut sitt gullsepter mot dem, kunne de gå inn. Ester skulle ikke innkalles dit på 30 dager da Mordekai fortalte henne om Hamans planer. Dette kunne bli farlig, men hun måtte snakke med kongen nå. Ester fastet først i 3 dager. For å få oppmerksomhet kledde hun seg i fullt dronningskrud og stilte seg ved slottsgården. Kongen fikk se henne og fikk godvilje for henne. Han rettet sitt septer mot henne. Hun fikk komme inn og fikk dermed invitert kongen på gjestebud. Vakter vil drepe kongen En tilleggshistorie til det som står i grunnboka: Like etter at Ester er blitt dronning, overhører Mordekai noen vakter som snakker om å drepe kongen. Han får sagt det til Ester, som igjen sier det til kongen. Noe senere oppdager kongen at det var Mordekai som varslet om dette, og at kongen ikke hadde fått gitt ham noen ære for dette. Akkurat da kommer Haman inn fra den ytre slottsgården for å be kongen om å få mordekai hengt. Men før Haman får spurt, spør kongen Haman om hva man bør gjøre for en mann som skal æres. Haman legger ut, for han tror det gjelder ham selv. Etter at han har talt ferdig, sier kongen: Skynd deg og gjør dette mot jøden Mordekai. Og glem ikke noe av det du har sagt. Så kommer historien om Esters andre gjestebud der Ester forteller om Hamans planer. Motivasjon: Ta med et gullsepter (kle en pinne med sølvpapir/gullpapir) og ta på «kongekrone». Ha et fint teppe over skuldrene. Fortell om deg selv: «Jeg er kong Xerxes 1 av Persia. Min morfar Kyros den store tok hele Babylon. Perserriket strekker seg nå fra India i øst til Hellas i vest og Nubia (eller Sudan) i sør. Som min morfar har jeg sagt at alle i mitt rike skal få ha sin tro og kultur i fred. Jeg bor i et stort slott med fine hager rundt. Jeg har det siste året sett etter en ny dronning. Nå har jeg valgt Ester. Da jeg giftet meg, visste jeg ikke at hun var jøde.» Fortell eller les videre fra grunnboka. Førlesing: Les alle overskriftene. Se på bildene og les bildeteksten. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. Snakk sammen om spørsmålene på oppslaget. Hva tenker elevene etter å ha hørt historien? Snakk om tanker og følelser de sitter igjen med. Dramatiser historien. Lag dukketeater. Lag små tegninger av personene i fortellingen, fargelegg, klipp ut, lim en liten grillpinne på baksiden. Spill stykket med dukkene. Lag skrangleinstrumenter. Lag og skriv en fortelling om en som er modig og redder andre. Bruk læringsstrategien hvem hvor hva. Øv på å fortelle til hverandre. Skriv punktene. Mal eller tegn slottet med fine hager rundt. Mal kongen eller dronning Ester i hele sin skrud. Filosofisk Samtale om å minnes noe som har hendt: Jødiske feiringer handler ofte om å minnes noe som har hendt for lenge siden. Kan vi lære noe av historien? I tilfelle: hva? Kan det være andre grunner til å minnes noe som har hendt? Når er det en god ting å minnes noe, og når er det ikke? Er det noen ting det er vanskelig å glemme? «Filosofen»: Alle skriver et svar på spørsmålet. Sammenlign svarene i klassen. 56 Jødedommen Del B: høytider og leveregler 57

8 Leveregler for opplæringen er at elevene skal kunne om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider. Elevene skal kunne fortelle hvor de jødiske levereglene står forklare og presentere noen av de matreglene som gjelder ifølge jødisk tro Elevene kan skrive viktige ord, bud og regler de ønsker seg, på små, fine lapper. Disse kan rulles sammen. Lag en eske som pyntes fint. Bruk en tom fyrstikkeske. Klipp ut farget papir eller stoff, og lim oppå. Tell sidene. Hvor mange sider har en eske? Er noen like store? Elevene kan legge sine egne lapper oppi esken. Planlegging av måltid. Se arbeidsoppgaver i elevboken. Denne oppgaven kan med fordel utvides. Meny kan lages, og kanskje kan dere lage noe av maten også? Maten, enten det er meny eller niste, presenteres for andre, og eleven forklarer hvordan han/hun har tenkt for å komme frem til dette. Elevene kan lage en plakat med tegninger som viser hva slags dyr som kan spises og ikke spises dersom en er jøde. Elevene kan arbeide i grupper med å lage kollasjer. Finn bilder, for eksempel ved å gjøre et bildesøk på Internett. Det kan være bilder av mat som kan spises ifølge de jødiske mat reglene. Kopiperm: Oppgave om å lage en kipa. Jødiske leveregler Det å være jøde ses ikke kun på som et valg av tro. Det er også en måte å leve på. Selv personer av jødisk opprinnelse som anser seg selv som ikke-religiøse, kan velge å følge alle eller enkelte leveregler og påbud. Jødene anser seg selv som et utvalgt folk. Gud har gitt dem lover og regler å leve etter. I Toraen finnes det 613 lover. 248, like mange som det er bein i menneskekroppen, handler om hva man skal gjøre. 365, like mange som det er dager i året, handler om hva man ikke skal gjøre. Det er store forskjeller på hvor strengt lovene og reglene etterfølges fra person til person med jødisk tro og bakgrunn. Det er også store forskjeller mellom de ulike jødiske trossamfunnene. Siden tempelet i Jerusalem ble ødelagt for siste gang i år 70, ble mange av feiringene og ritualene knyttet til jødedommen flyttet til hjemmet. tidet har derfor en sentral plass i jødedommen. Mange av høytidene, slik som pesach og sabbat, innebærer å samles til et måltid som en sentral del av markeringen. Jødiske matregler Siden reglene for mat er en del av Toraen, ble spisereglene ifølge tradisjonen gitt til Moses på Sinai samtidig med Moseloven. De jødiske matreglene gjelder hva slags mat som kan spises, hvordan dyrene skal slaktes, og hvordan maten skal spises. Mat som er lov å spise, kalles kosher. Kosher er hebraisk og betyr tillatt. I Toraen finnes reglene for hva som er tillatt å spise (3 Mos 11). Jøder spiser ikke kjøtt og mat laget av melk i samme måltid. De som overholder spisereglene strengest, venter opptil seks timer mellom hver gang de spiser mat laget av melk og mat laget av kjøtt. Det er vanlig blant ortodokse jøder å ha ulikt servise til mat laget av melk og mat laget av kjøtt. Mange har delt inn kjøkkenet i to ulike deler, med eget servise og med egne redskap til henholdsvis kjøtt- og melkemat. Bakgrunnen er at det på tre ulike steder i Mosebøkene står: «Du skal ikke koke et kje i melken fra dets egen mor» (5 Mos 14, 21, 2 Mos 23, 19 og 2 Mos 34, 26). Det finnes også regler for hva slags kjøtt det er lov å spise. Det er tillatt å spise kjøtt fra dyr som er drøvtyggere, og som har spaltede klover. Kjøtt fra gris, hare og hest er ikke tillatt. Fisk som har skjell og finner, kan spises, men ikke skalldyr (inkludert skjell). Kjøtt fra rovfugler, insekter og småkryp er heller ikke tillatt. Dyrene man spiser, skal dessuten være slaktet på rituelt vis av en jødisk slakter. Det vil si at dyrene blir slaktet ved at de skjæres i halsen slik at alt blod renner ut. Dette kalles sjekting. I Norge er dette ikke tillatt, og slikt kjøtt må derfor importeres. Jøder skal ikke spise mat som har blod i seg eller er laget av blod. Kjøttet saltes og vannes slik at en kan være sikker på at alle rester av blod er borte (jf. 5 Mos 12, 23: «Kun må du avholde deg fra å ete blodet. Blodet er sjelen, og du må ikke ete sjelen med kjøttet.»). Mer fagstoff på Se på overskriftene sammen. Hva tror elevene sidene handler om? Ta med et smykkeskrin, og fortell at i et slikt skrin legges smykker som er dyrebare for den som eier disse smykkene. Fortell at jødene har fine bokser/ holdere som de legger verdifulle og dyrebare ord i. Finnes det regler for mat i noen andre religioner elevene kjenner til? Er det ting som spises i Norge, som ikke er vanlig å spise andre steder? Vet elevene om noe som spises andre steder i verden, men som ikke så mange spiser i Norge? Hvorfor spiser vi ikke disse tingene her? Hva husker elevene? Dilemma: Når kan det være vanskelig å følge sin tro dersom den har regler for hva slags mat som kan spises? Drøft med elevene om hvordan det kan være på SFO, i bursdager og å være på besøk hos noen. Få med en positiv vinkling på det hele hvordan kan en gjøre det lettere dersom en selv følger spiseregler, eller man er venn/har noen i klassen som følger spiseregler? Elevene kan holde et foredrag, skrive tankereferat, logg, om tanker til noen av problemstillingene nevnt ovenfor. Side 58: Under morgenbønnen har mange jødiske menn på seg 2 små, sorte bokser som de fester med sorte skinnremmer til pannen og armen. Oppi boksene ligger 4 håndskrevne bud, blant annet 5 Mos 6, 4 9. Der står det om budene at de skal bindes om hånden som et merke og festes på pannen som en minneseddel. Den første forpliktelsen en gutt har etter bar mitzva (jødisk konfirmasjon), er å ha boksene på seg under morgenbønnen. Filosofisk Øvelse i å lage spørsmål: Elevene leser teksten i grunnboka sammen, og får i oppgave å lage spørsmål som dere kan om. Ha en avstemning over forslagene, og gjennomfør. Den som har foreslått det valgte spørsmålet, begynner n med å fortelle hvorfor han/hun har lyst til å finne ut av dette spørsmålet. 58 Jødedommen Del B: høytider og leveregler 59

9 Hanukka er en lysfest for opplæringen er at eleven skal kunne om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider. Elevene skal kunne fortelle historien om lysunderet forklare hva en hanukkastake er Fasit til faktaspørsmål 10 Mirjam. 11 Sinaifjellene, på den andre siden av Rødehavet. 12 Han ville bruke dem til slavearbeid. 13 De druknet. 14 Matzah. 15 Kong Salomo. 16 Kongen av Persia Åtte. Filosofisk Samtale om å minnes noe som har hendt: Jødiske feiringer handler ofte om å minnes noe som har hendt for lenge siden. Kan vi lære noe av historien? I tilfelle: hva? Kan det være andre grunner til å minnes noe som har hendt? Når er det en god ting å minnes noe, og når er det ikke? Er det noen ting det er vanskelig å glemme? Fasit til faktaspørsmål 1 Mirjam. 2 Sinaifjellene, på den andre siden av Rødehavet. 3 Han ville bruke dem til slavearbeid. 4 De druknet. 5 Matzah. 6 Kong Salomo. 7 Kongen av Persia Åtte. Grekerne tar Jerusalem Året er 167 fvt. Antiokius Epifanes innfører kampleker rett nedenfor tempelet. Han vanhelliger tempelet og begynner å dyrke den olympiske guden Zevs der. Presten Mattatias og sønnene reiste seg til kamp. Den 3. sønnen hans, Judas, ledet opprøret og fikk tilnavnet makkabeeren (hammeren) fordi han var så sterk. Etter 3,5 år kunne de rense tempelet og innvie det på nytt. (Hanukka) Hanukkastaken Hanukkastaken har ofte et hjelpelys i midten som man tenner først, og som man tenner alle de andre fra. Staken omtales som både 8-armet og 9-armet lysestake. Hanukkafeiring Hanukka feires på nesten samme tid som den kristne jul. De spiser god mat, sender hanukkakort til hverandre og gir hverandre gaver. Ofte spiser de mat som er stekt i olje. Smultringer er en favoritt. Ellers leker barn mye med en dreidel, som er en slags snurrebass. Men for jødene har denne festen selvsagt ingenting med den kristne julen å gjøre. Det er ikke «en slags jul», det er hanukka. Motivasjon: Tenn et stearinlys eller ta med en oljelampe. Fortell hvordan veken før måtte ligge i olje for å brenne og lyse. Gjenfortell historien om underet i tempelet. Se grunnboka. Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildeteksten. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. Snakk sammen om teksten og spørsmålene på oppslaget. Hva husker elevene? Hva tenker elevene etter å ha hørt historien? Snakk om tanker og følelser de sitter igjen med. Syng Hevenu shalom a leychem (kopiperm). Skriv nøkkelord til fortellingen om lysunderet. Gjenfortell for en i klassen ved å bruke disse nøkkelordene. Lag et tankekart om hanukka. Tegn en hanukkastake. Lag hanukkakort. Lag en hanukkastake ved å brette et ark i to, tegn så en stake med halvparten av lysene, klipp ut og brett ut. Hvor mange lys blir det nå? Aktiviteten finnes også som kopiark. Lag en hanukkastake der du lager prikker der det skal tegnes streker. Skriv f.eks. svarene i 3-gangen ved prikkene som skal følges. La en annen løse oppgaven ved å tegne streker mellom svarene i 3-gangen. Søk etter bilder på Internett fra hanukkafeiring. Arbeidsbok side 17. Her presenteres historien om oljelampen i tempelet, med oppgaver. Kopiperm: Oppgave om å lage og dekorere hanukkastake. Studer bildet. Hva ser dere? Hva forteller ansiktsuttrykket hennes? 60 Jødedommen Jødedommen 61

10 Sammendrag og kunst for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen. Utstyr I tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil det være utvalgte kunstbilder i en egen bildebase i «Lærerrommet» på Sammendrag/ oppsummering Bruk sammendraget som en del av oppsummeringen av kapitlet. Kan elevene fortelle mer om punktene enn det som står i selve sammendraget? Følgende sider i arbeidsboka kan benyttes som en del av oppsummeringen av kapitlet: 18 og 19. Oppgaver i kopiperm som egner seg som en del av oppsummeringen: Kryssord om jødedommen, quiz om jødedommen samt kapittelprøver til del a og b. Se gjennom alle sidene om jødedommen. Les overskriftene og se på bildene. Elevene oppsummerer litt på egen hånd. Les så sammendraget høyt sammen. Gå sammen tre og tre. Den ene lager spørsmål til punktene i sammendraget. De andre to svarer så godt de kan. Hjelp hverandre med å huske viktige ting. Bytt på hvem som lager spørsmål. Oppsummeringsring: Elevene stiller seg i en stor ring. Hver elev sier en faktasetning om jødedommen. La det gå på omgang rundt i ringen. Fortsett med nye omganger. Den som ikke vet mer, setter seg ned. Så går faktasetningene videre med dem som er igjen. Læreren er dommer som sier fra hvis noe er galt eller noe har vært sagt før. Etter hvert setter flere og flere elever seg ned. Hvem blir igjen til slutt? Hvor mange faktating klarte klassen å huske om jødedommen? Noen må telle. Gi ros til klassen. Lag en time om jødedommen for en annen klasse. La alle plakatene dere har laget, henge oppe. Noen elever kan dramatisere, og noen kan fortelle fra livet til Moses. Noen kan også guide elevene gjennom utstillingen av plakatene. Kunst i jødedommen av Geir Winje I det følgende gis en oversikt over noen sentrale kunstuttrykk knyttet til det rituelle livet i synagogen. Avgrensningene er gjort i lys av hva elever på årstrinn skal arbeide med i RLE. Kunstens hensikt Til forskjell fra religioner der statuer og bilder kan representere Gud, er kunst mindre sentral i jødisk (og muslimsk) kult. I stedet viser jødedommens kunst til jødenes historie, som handler om hvordan Gud gang på gang har frelst dette folket fra fiender og farer. Vi kan derfor si at kunstens funksjon er å tydeliggjøre og dermed aktualisere den pakten som er opprettet mellom Gud og israelsfolket. Når elever arbeider med religioner i RLE, er det viktig at hver religion får stå frem på egne premisser og ikke ukritisk formidles som tilnærmet parallelle størrelser. En forståelse av kunstens status i jødedommen som annerledes enn kunstens status i mange andre religioner, kan bidra til at elevene forstår hvor forskjellige religionene faktisk er. Objekt og symbol De ti bud omfatter et forbud mot religiøs bruk av skulpturer og bilder (2. Mos. 20,4f), så jødisk bildekunst omfatter i hovedsak symboler som smykker rituelle objekter. De smykkes i tillegg gjerne med hebraiske bokstaver (se Winje: Guddommelig skjønnhet, Universitetsforlaget 2001, for en grundigere oversikt). De viktigste objektene i synagogen er torarullene, de fem mosebøkene håndskrevet på pergament. De oppbevares i arken eller skapet fremst i gudstjenesterommet. På toppen av stengene som rullene er viklet rundt, er det vanlig å ha kongekroner, som et uttrykk for Toraens kongelige status. Toraen er nemlig det nærmeste vi i jødedommen kommer noe som representerer Gud selv. Synagogen ved St. Hanshaugen i Oslo er askenasisk (tysk), det vil si preget av jødedommen slik den har utviklet seg i den kristne kulturkrets. Her er torarullene gjerne svøpt i et klede som er smykket med bilder av steintavler (de ti bud), menora (sjuarmet lysestake, se 2. Mos. 25), davidsstjerne (heksagram) eller andre tradisjonelle jødiske symboler. I sefardiske (spanske) synagoger, det vil si synagoger preget av muslimsk kultur, er det vanligere å oppbevare torarullene i utsmykkede beholdere. I synagogene finnes også andre betydningsfulle gjenstander, f.eks. lysestaker. De kan være utformet på måter som gir assosiasjoner til menoraen i jødenes tempel, lysestaken som ble ødelagt av romerne i år 70. De kan også assosieres med den åttearmede lysestaken, som brukes rituelt ved høytiden hanukka. Nevnes kan også mizrahen, en dekorert plate plassert på veggen som vender mot Jerusalem eller mot øst. Her finner vi mange av de samme symbolene som på andre gjenstander. Vegger, vinduer og annet kan også være smykket med tekster og symboler. I tillegg til eksemplene ovenfor kan nevnes hender (Guds virksomhet), tallerkener (påske- og sabbatsmåltidet), planter og i noen tilfeller fugler (liv skapt av Gud), samt byen Jerusalem og tempelet som sto der. Når jødiske menn ifører seg tallit (bønnesjal) og tefillin (lærbeholdere for nedskrevne tekster fra Toraen som knyttes på armen og pannen, se 2. Mos. 13,16), gjelder symbolikken budene som skal overholdes. Musikk I synagogegudstjenesten spilles det ikke på instrumenter. Det eneste unntaket er lyden av sjofaren (bukkehornet) ved høytidene rosh hashana (nyttår) og jom kippur (botsdagen). Sjofaren kan bl.a. forstås i lys av fortellingen om Abraham og Isak (1. Mos. 22). Det synges imidlertid bønner og andre sanger, og det musikalske uttrykket kan ha sine røtter i gammel arabisk musikk. I askenasiske synagoger har mange melodier også fellestrekk med kristen, europeisk sang. Den viktigste formen for musikalsk aktivitet er imidlertid resitasjonen eller «syngelesingen» som finner sted under den viktigste delen av gudstjenesten, når det leses fra torarullen som er båret frem. En oversikt, samt eksempler på både synagogesang og jødisk musikk i andre settinger, finnes på nettstedet Religionenes musikk på Internett (www.rlnett.no). Synagoge En askenasisk synagoge kan minne om en kirke, mens en sefardisk synagoge ligner mer på en moské blant annet har kun førstnevnte benker til å sitte på. En synagoge kan tas i bruk som en slags pedagogisk tekst, som elevene kan knytte sine kunnskaper om jødedommen til. Bygningen tydeliggjør Toraens sentrale plass i religionen både når den oppbevares i arken, og når den bæres frem til bimaen (bordet eller plattformen midt i rommet) når det skal leses fra den. Foran toraskapet brenner et evig lys som tegn på det helliges nærvær. Synagogen er også et hus for bønn. Gudstjenesten ledes av kantoren (forsangeren) som en representant for menigheten, mens rabbineren har en mer tilbaketrukket rolle i det kultiske livet. Se for øvrig Winje: Synagogen (Aschehoug 2003). 62 Jødedommen Sammendrag og kunst 63

Pesach en jødisk høytid

Pesach en jødisk høytid Jødedommen Del A Å leve som jøde Pesach en jødisk høytid Jødene feirer pesach til minne om at Gud ledet israelsfolket ut av Egypt. Sedermåltidet er en fast del av feiringen, og en viktig del av måltidet

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod,

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod, 1 UTGANGEN AV EGYPT TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Guds folks redning (2. Mos. 11,1 15,21) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet: Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks eller

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE År:2012/13 Trinn og gruppe: 4. trinn, klasse 4a/b Lærer: Line Amundsen Grunnleggende ferdigheter i faget arbeides det med kontinuerlig gjennom

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

OPPGAVER 3. runde. 8. 10. klasse

OPPGAVER 3. runde. 8. 10. klasse OPPGAVER 8. 10. klasse Våren 2013 8. 10. klasse Oppgave 1 Svar på spørsmål Oppgaven er hentet fra den utdelte teksten fra 2. Mosebok. Svar på spørsmålene. Tillatt tid på denne oppgavene er 5 minutter.

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE Trinn og gruppe: 3.trinn År:2012-2013 Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-35 Etikk og

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

Kap. 11 Helligdomstjenesten

Kap. 11 Helligdomstjenesten Helligdomstjenesten Kap. 11 Helligdomstjenesten Da Gud ba Moses om å lede Abrahams etterkommere ut av Egypt, talte Han til ham fra en brennende busk. Dette skjedde i landet Midian (dagens Saudi- Arabia),

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Du og jeg. Arbeidshefter til elevene og lærerveiledning. Forfattere: Hans Hodne og Helje Kringlebotn Sødal 1.og

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

Fagplan i RLE 1. trinn

Fagplan i RLE 1. trinn Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Uttrykke tanker om godt og ondt og gi respons på andres tanker. Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis sentrale

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 33 Venner Samtale om respekt og

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 33 Venner Samtale om respekt og ÅRSPLAN I RLE FOR 2. TRINN 2014/15 Læreverk: Hovedbok: Vi i verden 2, utdrag fra VIVO 1-2.kl. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 33 Venner om respekt og toleranse og motvirke mobbing

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014

ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Du og jeg. Arbeidshefter til elevene og lærerveiledning. Forfattere: Hans Hodne og Helje Kringlebotn Sødal 1.og

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 33 34 35 36 37 38 39 40 42 ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Vi i verden UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kristendom: Lære hvem Jesus var. Vi i verden

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Kap. 13 Den rette ordningen

Kap. 13 Den rette ordningen Kap. 13 Den rette ordningen En stor del av Hebreerbrevet handler om den rette ordningen som helligdomstjenesten fra Sinai-fjellet skulle illustrere. Vi har sett hvordan dyreofringene var et symbol på Guds

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Høsttakkefest med en ekstra dimensjon

Høsttakkefest med en ekstra dimensjon FOR FAMILIER HØYTIDSFEIRING I HJEMMET Løvhyttefest på norsk Høsttakkefest med en ekstra dimensjon Visste du at Jesus feiret høsttakkefest på en helt spesiell måte? At hver høst, fra han var bitteliten,

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

Årsplan Kristendom 2014 2015

Årsplan Kristendom 2014 2015 Årsplan Kristendom 2014 2015 Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn:5. årstrinn Lærer: Hanna Guldhaug og Anlaug Laugerud Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket

Detaljer

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15. Det som står med grønt gjelder skoleåret

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15. Det som står med grønt gjelder skoleåret Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15 Det som står med grønt gjelder skoleåret 2013-14 Det som står med rødt gjelder skoleåret 2014-15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

OPPGAVER 3. runde. 5. 7. klasse

OPPGAVER 3. runde. 5. 7. klasse OPPGAVER 5. 7. klasse Våren 2013 Oppgave 1 A Sett en strek Denne oppgaven er hentet fra den utdelte teksten fra 2 Mosebok. Sett en strek mellom personen/ene og setningen som passer sammen. Tillatt tid

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer.

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. 12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. Oversikt 1. Innledning 2. Både Kain og Abel bar fram offer for Gud. (1. Mos 4:3-4; 3. Mos 17:11; Hebr 9:22) 3. Gud aksepterte

Detaljer

Fagplan i RLE 2. trinn

Fagplan i RLE 2. trinn Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne t il å gjøre bruk av den i praksis Vi lager et godt skolemiljø Vi arbeider sammen Vi tar vare på hverandre

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Kap. 54 Løvhyttefesten

Kap. 54 Løvhyttefesten Kap. 54 Løvhyttefesten Avstå fra vrede, og la harmen fare! Bli ikke opprørt, så du ikke gjør det onde. For de som gjør ondt, skal utryddes. Men de som venter på Herren, de skal arve landet. Det er bare

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Menigheten feirer! 40 LEKSE FIRE. Månedens tema Bibelen forteller om Guds kjærlighet til oss.

Menigheten feirer! 40 LEKSE FIRE. Månedens tema Bibelen forteller om Guds kjærlighet til oss. LEKSE FIRE Menigheten feirer! Henvisninger 2. Kongebok 23,21-25; 2. Krønikebok 35; Alfa og Omega, bind 3, side 191-198. Minnevers: «Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

Høsttakkefest med en ekstra dimensjon

Høsttakkefest med en ekstra dimensjon Løvhyttefest på norsk Høsttakkefest med en ekstra dimensjon Det er stadig en utfordring å markere høsttakkefesten slik at det har appell til barna og menigheten som sådan. Her kommer et forslag som fornyer

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008 Herrens måltid ImF-Bryne Mai 2008 Bakgrunn Hvorfor Herrens måltid?! Fordi Jesus innstiftet Herrens måltid som et paktsmåltid mellom seg og sine disipler. Matt. 26,26-29; Mark. 14, 22-25; Luk. 22,15-20!

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse?

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse? Tale Akkerhaugen kirke - 7. juni 2015 Gjennom hele Bibelen kan vi se hvordan Gud velsigner mennesker, og hvordan det får konkret positiv innflytelse på alle livets områder. Familie, åndsliv, tro.. Helt

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

FORFATTER? Paulus. Barnabas. Lukas. Apollos. Silvanus. Priskilla

FORFATTER? Paulus. Barnabas. Lukas. Apollos. Silvanus. Priskilla HEBREERNE FORFATTER? Paulus Barnabas Lukas Apollos Silvanus Priskilla PAULUS? Eldste kopi + andre viktige manuskripter (tidl. 200- til 400-tallet): Blant Paulusbrevene Allerede i 2. årh. sa noen det ikke

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Liv! Sei Hval Ravn Revebjelle Rev Laks. Gran Nøkkerose Måke Sild Oter Rype. Planter Fugler Fisker Pattedyr. Etikk og filosofi VIVO 3 4

Liv! Sei Hval Ravn Revebjelle Rev Laks. Gran Nøkkerose Måke Sild Oter Rype. Planter Fugler Fisker Pattedyr. Etikk og filosofi VIVO 3 4 Etikk og filosofi 1 Liv! Under står det navn på noen planter, fugler, fisker og pattedyr. Plasser dem riktig i tabellen under. Det skal være tre i hver kolonne. Skriv inn navn på flere også. Sei Hval Ravn

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) - Forelesning og notater i skriveboka.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) - Forelesning og notater i skriveboka. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 4. og 5. trinn 2015/16 Siden faget har byttet navn til KRLE og kristendommen skal vektlegges mest, skal vi i løpet av skoleåret lese fortellinger fra

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Kristendommen

Innledning Kapittel 1 Kristendommen Innhold Innledning... 15 KRLE et spesielt fag?... 16 Mål og innhold... 18 Kjennskap til kristendommen... 18 Kjennskap til andre verdensreligioner og livssyn... 19 Forståelse, respekt og evne til dialog...

Detaljer

DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf

DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf Bok Tid Forfatter Adressat Josva 400 f.kr Ukjent Jødane Dommarane Ukjent Rut 800 f.kr Ukjent 1. Samuelsbok 400 f.kr Ukjent 2. Samuelsbok 400 f.kr Ukjent 1.

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert

Detaljer

Kap. 9 Påskelammet og de usyrede brød

Kap. 9 Påskelammet og de usyrede brød Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 9 Påskelammet og de usyrede brød På den tiende i denne måneden skal hver mann ta seg ut et lam for sin fars hus, et lam for hver husstand.... Lammet skal være

Detaljer

Parasha 16 Torah. Andre Mosebok /Exodus / Shmot. Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 13

Parasha 16 Torah. Andre Mosebok /Exodus / Shmot. Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 13 Parasha 16 Torah Andre Mosebok /Exodus / Shmot Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 13 17 Da farao lot folket fare, skjedde det at Gud ikke ledet dem langs veien til filistrenes

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Kap. 7 Offerdyret. Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen lov, den rettferdighet som er bevitnet av loven og profetene. (Rom.

Kap. 7 Offerdyret. Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen lov, den rettferdighet som er bevitnet av loven og profetene. (Rom. Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 7 Offerdyret Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen lov, den rettferdighet som er bevitnet av loven og profetene. (Rom. 3, 21) Både loven og profetene

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Post 1. Inne i kirken, evt i matsalen, eller annet passende sted.. Her blir det gitt info om opplegget, hvor en skal gå, og om hva de kan møte osv.

Post 1. Inne i kirken, evt i matsalen, eller annet passende sted.. Her blir det gitt info om opplegget, hvor en skal gå, og om hva de kan møte osv. Bibelvandring/nattverd, fortellingene om nattverden. Post 1. Ole Post 2. Mathias og Ingrid Post 3: Karen og IngerMarie Post 4: Lise og Michael N Post 5: Kristin Sofie og Fredrik Post 6: Elin og Bjørn Post

Detaljer