Del 1 Ernæringsomsorg i Lister

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 1 Ernæringsomsorg i Lister"

Transkript

1 Del 1 Ernæringsomsorg i Lister Definisjon av ernæringsomsorg Lister ernæringsperm Ansvar og forankring Presentasjon av grunnlagsdokumenter Litteratur og referanser Lista fyr Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 1

2 Innhold Forord Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg i Lister Ernæringsperm Lister Ernæringsperm Ansvar for ernæringsomsorg Ledelsesforankring Helsepersonale Kostkontakter/kostombud Postvert/matvert Kjøkkenfaglig leder kjøkkensjef Ernæringskomité Grunnlagsdokumenter: lover, forskrifter og retningslinjer Helsepersonelloven Ernæring i helsetjenesten Retningslinjer for kosthold i institusjoner Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for forebygging og behandling av diabetes Kosthåndboken Etterord Litteratur og referanser Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 2

3 Forord Mat og drikke er både kultur og helse. Fysisk helse, psykisk helse og sosial helse. Et riktig tilpasset kosthold har stor betydning for den enkeltes faktiske og opplevde livskvalitet. Alle er vi heller ikke like. Mens noen sliter med overvekt og feilernæring, er problemet for andre underernæring og uttørking. Det er ingen selvfølge å ha mulighet til å velge bort under- eller feilernæring. Det er langt fra opplagt at de nødvendige økonomiske ressursene eller praktiske forutsetningene er til stede. I Norge har vi denne muligheten, og med det også ansvaret som følger med. Ansvaret er både personlig og samfunnsmessig. Kommunenes samfunnsmessige ansvar for ernæring omfatter først og fremst informasjonsformidling og kompetent omsorg. For å ivareta disse oppgavene trenger vi oppdatert kunnskap, bevisste holdninger og egnede verktøy. Lister ernæringsperm er ment å være et konkret hjelpemiddel for kommunene i Listerregionen i ernæringsarbeidet. Permen, utarbeidet av prosjektleder Elizabeth Andersen, gir ledere og fagpersoner et godt utgangspunkt for videre kvalitetsutvikling innenfor denne delen av helse- og omsorgstjenestene. Sjelden har begrepet matnyttig gitt større mening! Flekkefjord, september 2011 Bernhard Nilsen, leder helsenettverk Lister Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 3

4 1.1 Bakgrunn for ernæringsarbeidet. Formålet til Helsenettverk Lister er å Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen innen helse og omsorg, både mellom de deltakende kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Helsenettverk Lister har tatt initiativ til en rekke samhandlingsprosjekter og etablering av tverrfaglige interkommunale prosjektgrupper, som har fått betegnelsen fagforum. I Listerregionen samhandles det både innen rus, psykisk helse, rehabilitering, lindring, velferdsteknologi samt eldre og mestring. Fagforum Eldre med sammensatte lidelser har våren 2011 hatt fokus på ernæringsomsorg spesielt for målgruppen eldre med lite appetitt, diabetes type 2, kols og demens. Fagforum eldre skiftet navn høsten 2011 til Fagforum Mestring i forbindelse med opprettelsen av Lister Mestringsteam bestående av fysioterapeut, diabetessykepleier og ernæringsfaglig prosjektleder. Lister Mestringsteam vil tilby lavterskeltilbud innen livsstil, helse og mestring i de seks Lister kommuner i samarbeid med helse- og omsorgstjenesten, leger, frivilligsentraler, folkehelsekoordinator, organisasjoner, frivillige, brukere, pasienter og pårørende. Ernæringsomsorg bør bygge på de ernæringspolitiske anbefalinger og retningslinjer. Å sikre brukere og pasienter en god ernæringsstatus vil gi bedre helse, økt livskvalitet og en større mulighet for å bo hjemme lengst mulig. Et godt ernæringsarbeid starter med en screening av ernæringsstatus og kartlegging av ernæringsmessig risiko og en etterfølgende tilrettelegging av kostholdet til den enkelte bruker/pasient i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet. En kontinuerlig oppfølging av matinntak og ernæringsstatus er viktig når endringer skal registreres og dokumenteres. Lister Ernæringsperm er et hjelpemiddel i dette arbeidet og tilstreber å være konkret, praktisk og så tilgjengelig som mulig. Permen er en verktøykasse (prosedyrer, rutiner, kostplaner etc.), der kommuner og helseforetak kan velge ulike verktøy etter behov. I tillegg innholder ernæringspermen informasjon og praktiske råd om kosthold til målgruppen eldre: eldre med god ernæringsstatus og eldre i ernæringsmessig risiko. I sistnevnte gruppe er utfordringene under- og feilernæring, diabetes 2, kols og demens. Permen omfatter også kostråd og planlegging for funksjonshemmede i tilegg til anbefalinger for ulike plager og sykdommer, for eksempel tyggevansker, cøliaki og overvekt. Et av de viktigste kriterier for gjennomføring av ernæringsarbeidet er et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom og på tvers av nivå og yrkesgrupper (pleie- og omsorgspersonale, kjøkkenpersonale og ledelse). På samme måte må det være dialog mellom bruker/pasient/pårørende og helsepersonell. Hovedansvaret for ernæringsarbeidet ligger hos administrasjon og ledelse, men det er viktig å delegere, anskueliggjøre og forankre ansvaret på alle nivå. I ernæringspermen anbefales det derfor kommunene å opprette og gi ressurser til kostkontakter, matverter og ernæringskomitéer. På hjemmesiden til Listerrådet under Fagforum Mestring vil vi legge ut permen digitalt etter hvert samt oppjusteringer og en evt. utvidelse av målgrupper. Nettsiden vil også gi informasjon om de tilbud Lister mestringsteam tilbyr fra årsskiftet i de enkelte kommuner. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 4

5 1.1.1 Definisjon av ernæringsomsorg i Lister Ernæringsperm Begrepet ernæringsomsorg defineres som Et ernæringsarbeid som sikrer en tilstrekkelig tilførsel av energi- og næringsstoffer Et kosthold som tilfredsstiller brukerens/pasientens fysiologisk, psykiske, sosiale og kulturelle behov Et mattilbud tilpasset brukerens/pasientens funksjonsnivå En tverrfaglige og helhetlige innsats med tilbud/tiltak som inngår i det totale helse- og omsorgsarbeid. Et ernæringsarbeid som bygger på de offentlige forskrifter og retningslinjer. Et ernæringsarbeid som skal bygge på brukermedvirkning, respekt og empati Nedenstående figur kan illustrere betydningen av kosthold og ernæring i et helhetlig helseperspektiv helsefremmende, forebyggende og som en del av behandlingen: Kosthold og ernæring i et helhetlig helseperspektiv: Fysisk, psykisk, sosialt, kulturelt og omsorgsmessig perspektiv Livskvalitet og livsglede Fysisk helse Kosthold & Ernæring Psykisk helse Sosial helse Et omsorgsmessig helseperspektiv: En profesjonell omsorg preget av respekt, brukermedvirkning og myndiggjøring Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 5

6 Kosthåndboka veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten er ute på høring med høringsfrist Den vil være et av de viktigste dokumenter i ernæringsarbeid og - omsorg i mange år fremover. Kosthåndboka har den samme helhetlige tilnærming til kosthold & ernæring som vi ønsker å ha i Lister: Matglede og matomsorg For de aller fleste er måltidene forbundet med matglede, gode opplevelser og velbehag, tradisjoner og minner. Mat og spising symboliserer liv og livslyst. Mat har betydning i alle livets faser. Måltidene strukturerer dagen, og kan for mange være dagens høydepunkter. Med matomsorg mener vi først og fremst den delen av pasientomsorgen, som skal sikre et optimalt næringsinntak, men også omsorg både for råvarer, miljø, matlagingen og måten maten blir servert på. Maten gir ikke næring før den er spist. Et tilfredsstillende kosthold innebærer et godt måltidsmiljø med nødvendig spisehjelp og praktisk tilrettelegging i tillegg til næringsrik mat. Matomsorg handler også om å ta hensyn til hva mat og måltider betyr for den enkelte. Matens kulturelle betydning Kosthold og måltider kan si noe om tilhørighet. Hvor vi kommer fra; hvilket land og samfunn, sosial klasse, kultur og religion. Å lage og servere mat handler om å gi rammer for fellesskap mellom mennesker. Slekten bekreftes ved familiemiddager og tradisjoner rundt høytider og overgangsritualer som dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse. Selv om den tradisjonelle familiemiddagen trues ved at flere spiser utenfor hjemmet og i forbifarten, er det ingenting som tyder på at måltidsfellesskapet som sosial arena er i ferd med å forsvinne. Middagsmåltidet er fortsatt et viktig samlingspunkt for familien, og fellesmåltider har en verdi, som de fleste ønsker å ta vare på. Vi deler på smaker og lukter, og vi får ta del i et fellesskap. Det norske kostholdet er forandret de siste tiårene. Det har blitt et større mangfold av matvarer og nye retter, mens andre matvarer og retter er blitt borte. Matvanene våre er påvirket av turisme og økt kontakt med andre kulturer. Flere nordmenn har i dag en annen bakgrunn enn den norske. Det vil i økende grad også påvirke matvanene til brukere av helse- og omsorgstjenester. Matens psykologiske betydning Matvanene våre er et vindu inn i livet vårt. Maten kan bli brukt som trøst, belønning eller straff, og følelser kan påvirke appetitten på ulike måter. Appetitten kan også påvirke følelsene. Ved alvorlig sykdom kan det og ikke klare å spise være et av de største problemområdene. Ved spisevansker kan det oppleves ubehagelig å spise sammen med andre. Noen kan være avhengig av hjelp i måltidene for å klare å spise og drikke nok. I all kostveiledning og tilrettelegging kan det være nødvendig å finne ut av, hva maten betyr for den enkelte, og vise respekt og ydmykhet for dette. Holdninger og oppfatninger om hva slags mat som hører hjemme ved feiringer og markeringer har forandret seg. Tradisjonelt har mat som kaker og snacks vært symbol på fest og feiring. Etter hvert som kaker og snacks har blitt mer tilgjengelig mat, kan det være like festlig med et fruktfat eller en grønnsaksrett i slike anledninger. Matens biologiske betydning Mat er en forutsetning for liv og vekst. Ernæringslære omfatter både sammenhengen mellom ernæring og helse, og kunnskap om innholdet av næringsstoffer i maten, faktorer som påvirker innholdet av næringsstoffer i de enkelte matvarene, betydningen av kostholdets sammensetning og hvilke faktorer som kan påvirke spisevaner og valg av matvarer. Maten skal først og fremst dekke grunnleggende behov for energi og næringsstoffer, men også fremme god helse og forebygge sykdom. De nasjonale kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kostrelaterte sykdommer hos voksne personer i Norge. I tillegg kan mat og ernæring være del av annen medisinsk behandling eller utgjøre eneste behandling. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 6

7 1.2 Lister Ernæringsperm Lister Ernæringsperm er rettet mot ernæringsomsorg i den kommunale helse- og omsorgstjeneste. Hovedmålgruppen er eldre og funksjonshemmede. Lister Ernæringsperm er delt opp i følgende deler: Del 1: Ernæringsomsorg i Lister Del 2: Kartlegging og prosedyrer. Del 3: Kosthold og ernæring. Del 4: Ernæringsomsorg for eldre Del 5: Ernæringsomsorg for funksjonshemmede Del 6: Spesialkost og dietter Definisjon av ernæringsomsorg Lister Ernæringsperm Ansvar og forankring Grunnlagsdokumenter Litteratur og referanser. Screening og kartlegging av risiko Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Generell ernæringslære Matvarekunnskap Kostplanlegging Vedlegg Normalkost for eldre Eldre i ernæringsmessig risiko Eldre med aldersdemens Eldre med diabetes type 2 Eldre med kols Fysisk funksjonshemmede Psykisk funksjonshemmede Undervekt Overvekt, fedme Konsistenstilpasset kost Laktoseredusert kost Melkeproteinredusert kost Glutenfri kost Lettfordøyelig kost Diaré og forstoppelse Overvekt og fedme Del 7: Informasjonsmateriale Diverse brosjyrer etc. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 7

8 1.3 Ansvar for ernæringsomsorg Ledelsesforankring Det overordnete ansvar for ernæringsarbeid ligger hos leder for tjenesten. Helseforetakene og kommunene skal sikre at god ernæringspraksis er en integrert del av kvalitetssystemet. Ledelsesforankring og tydelig ansvars- og oppgavefordeling er nødvendig for at ernæringsarbeid skal lykkes. Ledelsen skal organisere virksomheten slik de finner mest hensiktsmessig så fremt kravet til forsvarlige tjenester og øvrige krav er oppfylt. Virksomheter som yter helsetjenester er pålagt krav om systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenesten (Kosthåndboka, internkontrollforskriften 17 4) Ledelsen har ansvar for en god ernæringspraksis gjennom å sikre: At måltidsrytmen og mattilbudet tilfredsstiller kvalitetsmessige krav At fagpersonell har tilstrekkelig ernæringsfaglig kompetanse i service, i pleie og i behandling Skriftlige prosedyrer og intern kontroll som sikrer nødvendig kvalitet At informasjon om ernæringsstatus blir implementert i de gjeldende dokumentasjonssystemer I det daglige arbeid vil det være naturlig å delegere ansvaret til personale på avdeling/sone eller gjerne til kostkontakter/matombud. Innen hjemmebasert omsorg må den enkelte tjenesteyter ha kompetanse til å kunne sikre at brukeren/pasienten blir ivaretatt. Det har vist seg at opprettelse av kostkontakter/kostombud og ernæringskomité har økt kvaliteten på ernæringsomsorgen og økt tilfredsheten hos brukeren/pasienten. Et rådgivende organ, som en ernæringskomité, kan være hensiktsmessig. En slik gruppe bør drøfte virksomhetens mattilbud, rutiner for god ernæringspraksis og kompetansebehov. Gruppen bør være tverrfaglig sammensatt og inkludere en brukerrepresentant (Kosthåndboka). Det er også ledelsens/administrasjonens ansvar å opprettholde et høgt nok kompetansenivå hos ulike grupper av personale. Kompetansen bør omfatte kunnskaper, ferdighet og holdninger innen så vel fagfeltet kosthold og ernæring som innenfor fagfeltet kommunikasjon og veiledning. Å veilede andre om kost og evt. livsstils- og kostendringer er ikke lett. Vi beveger oss inn på det private område. Det kan lett oppfattes som vi setter spørsmålstegn ved brukerens identitet og kultur. Er man lite pedagogisk kan det ende med en total avvisning av videre samtale. Hvis vi derimot kan motivere og aktivere brukerens/pasientens egen styrke og mestringsevne kan vi oppnå mye mer. I møtet med den enkelte må vi bygge på brukermedvirkning og respekt. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 8

9 1.3.2 Helsepersonale De har alle et ansvar for å observere ernæringstilstanden til brukere/pasienter. Spesielt er det viktig å legge merke til forandringer i spise- og drikkemønstre. Dersom det oppstår forandringer må helsepersonell ta ansvar for å vurdere situasjonen, bringe videre informasjon og ved behov ta initiativ til nærmere utredning. Pasientens ernæringsstatus og ernæringsbehov skal dokumenteres i pasientjournalen; informasjon er viktig å videreformidle så vel innenfor som mellom linjetjenestene. Bruker/pasient/pårørende skal medvirke i planlegging av mat og måltider så langt, det er mulig. Lege har ansvar for medisinsk utredning, diagnostisering og behandling. Medisinsk utredning utføres av legen på egen hånd eller i samarbeid med pleiepersonell og/eller klinisk ernæringsfysiolog. Ernæringsbehandling omfatter vurdering av pasientens ernæringstilstand og koordinering av alternativ ernæringsbehandling (sondeernæring og intravenøs ernæring) når dette er påkrevet. Sykepleier er en av helsepersonellgruppene som normalt vil ha som oppgave å følge opp den ernæringsbehandlingen som er ordinert (for eksempel kosttilskudd og næringsdrikker, sondeernæring, intravenøs ernæring) og sørge for at pasienten er tilstrekkelig informert om aktuell ernæringsbehandling og har en forståelse for sin situasjon så langt det er mulig. Helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider vil normalt ha ansvar for å tilby mat og drikke som er i tråd med pasientens og brukers behov og ønsker. Sammen med sykepleier har disse faggruppene normalt ansvar for å følge med på pasienters/brukers matinntak, ernæringsstatus og forhold rundt spise-/ernæringssituasjonen og rapportere hvis det oppstår avvik og endringer. Klinisk ernæringsfysiolog har klinisk ernæringsfaglig spesialkompetanse og en særlig kompetanse i ernæringsbehandling (klinisk ernæring). Klinisk ernæringsfysiolog kan gi kostråd i livsstilsintervensjon, og er vanligvis en sentral fagperson i individuell ernæringsbehandling/terapi i samråd med behandlingsansvarlig lege. Klinisk ernæringsfysiolog vil normalt ha ansvar for å utarbeide individuell ernæringsplan for pasienter som har særskilte ernæringsbehov. Prosjektkoordinator ernæring i Helsenettverk er p.t. en tidsavgrenset stilling. I prosjektperioden vil prosjektkoordinator være en ressurs ved implementering av ernæringsomsorg og i forhold til brukere/pasienter så vel grupperelatert som individuelt. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 9

10 1.3.3 Kostkontakter/kostombud Det er en forutsetning at kompetansen økes og styrkes, både hos personale generelt og hos kostkontakter/kostombud spesielt. Å skulle tilrettelegge kostholdet individuelt krever tid til samtaler med brukere, personale, kjøkken. Den stadig pågående utviklingen innen kosthold og ernæring krever at kompetansen stadig justeres og oppdateres. Oppgaver som kostkontakt/ombud kan/bør ivareta: screening og kostintervju av alle ved innkomst i hjemmebasert eller institusjon oppfølging månedlig av vekt og matinntak i institusjon/hjemmebasert utarbeidelse av ernæringsplaner/matkort henvise brukere/pasienter med særskilte ernæringsbehov til lege, ernæringsfysiolog og ernæringskoordinator Lister opplæring i screening og kostintervju til aktuelle personer for eksempel hjemmebaserte tjenester informasjon til kjøkken slik at riktig mat produseres informasjon/opplæring til personale på avdelingen for individuell tilpasning av kosten, for eksempel beriking veiledning omkring kosthold & ernæring for brukere, pasienter, pårørende og personale Postvert/matvert Postverten/matverten er den som er nærmest brukeren/pasienten i hverdagen. I institusjon kan det være hensiktsmessig at ansvaret legges til 1-2 personer. Innen hjemmebasert omsorg vil alle, som har ansvar for en bruker, utøve ansvar som matvert. Oppgaver som postvert/matvert kan/bør ivareta: rekvirering av matvarer og hjelpemidler klargjøring av måltid tilpasning av måltid: beriking, konsistens, størrelse etc. servering, sikre at måltidet er appetittvekkende et godt spisemiljø rydding og oppvask bindeledd mellom bruker/pasient kjøkken avdeling kostkontakter/ombud Kjøkkenfaglig leder kjøkkensjef Kjøkkenleder har ansvar for at maten tilfredsstiller de ernæringsmessige kvalitetskrav, at det tilbys attraktive måltider og den praktiske gjennomføring. Lederen har også ansvar for god kommunikasjon mellom avdeling/mottaker og produksjonskjøkken. Brukere/pasienter skal ha en vis grad av valgmuligheter i meny og maten skal tilfredsstille kostens betydning for helse og trivsel i et helhetlig perspektiv. Det betyr at kjøkkenledere må engasjere seg i og etterleve ønsker og behov fra brukere/pasienter. Kjøkkenleder bør være en del av ernæringsgruppene/komiteene og bør også innkalles til avdelingsmøter regelmessig. God møteledelse kan sikre at riktige personer får den riktige informasjon og forhindre spilltid på møtene. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 10

11 1.3.6 Ernæringskomité Et tilfredsstillende kosttilbud forutsetter et godt tverrfaglig samarbeid mellom pleie/omsorg og kjøkken, mellom ledelse og avdelinger og mellom brukere/pårørende og tjenesten. Opprettelse av ernæringskomitéer, som kan møtes jevnlig for eksempel 1 x måneden, kan bestå av representanter fra ledelse, kostkontakter, pleiepersonale, kjøkkenpersonale og brukere. Mål for ernæringsgruppen er å kvalitetssikre ernæringsomsorgen og å holde fokus på ernæring. I gruppen kan alle forhold rundt kosthold og ernæring tas opp: generell bevisstgjøring om betydningen av god ernæring ernæringsundervisning å skape det gode måltid norsk og internasjonal matkultur samarbeid med andre yrkesgrupper (for eksempel fysio - og ergoterapeuter) bruk av KMI og ernæringsplaner registrering av mat og drikke utarbeide og revidere prosedyrer for ulike sider av mat og ernæring informasjon til nyansatte opplæring i bruk av hjelpemidler opplæring i mating/hvordan mate eldre etiske sider av kosthold & ernæring (for eksempel når bruker/pasient ikke vil spise) Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 11

12 1.4 Grunnlagsdokumenter: lover, forskrifter og retningslinjer. Her presenteres et utdrag av de sentrale grunnlagsdokumenter. De utvalgte dokumenter er ikke uttømmende, men de er representative for den norske ernæringspolitikk. Permen er utarbeidet for å kunne tilfredsstille krav i dokumentene. Det er lagt vekt på konkrete tiltak og løsninger som bør være realiserbare. Ernæringspermen vil bli oppdatert i tråd med de offisielle retningslinjer i prosjektperioden og i en evt. etterfølgende forlengelse av prosjektet som en permanent interkommunal tjeneste. Følgende dokumenter presenteres nedenfor i utdrag: Helsepersonelloven Kvalitetsforskriften Ernæring i helsetjenesten Retningslinjer for kosthold i institusjoner Retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme. Retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes Kosthåndboka veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, høringsutkast Helsepersonelloven Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonalets kvalifikasjoner, arbeidets art og situasjon for øvrig ( 4). Virksomheter som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonalet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter ( 16). Krav om å yte forsvarlig helsehjelp omfatter ikke kun personale men også virksomheter. Se også kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Forsvarlighetskravet og ernæringsmessige behov. Forsvarlig helsehjelp innebærer at hver bruker/pasient har krav på helsehjelp som er individuelt tilpasset tilstanden og situasjonen. Valg av tiltak eller behandlingsform skal baseres på en utførlig sykdomshistorie og diagnose, og det må videre vurderes i hvilken grad bruker/pasient er i stand til å følge opp råd og veiledning i forhold til ernæring. Effekten av ernæringsomsorg avhenger av personalets kompetanse, herunder kunnskap om ernæring og spesielle ernæringsmessige behov, men også ferdighet innen veiledning og kommunikasjon. Omsorgsfull hjelp indikerer at helsepersonell skal fange opp og følge med i brukerens/pasientens helsetilstand, rett og slett vurdere hvordan det står til med pasienten fysisk og psykisk. I noen tilfeller, der det er dokumentert en ernæringsmessig risiko (for eksempel underernæring) må det settes inn ekstra overvåking og oppfølging. Underernæring er ofte en tilstand som utvikler seg over tid. For risikopasienter kan dette bety at inntak av næring og drikke må måles daglig, og at deres ernæringsstatus jevnlig følges opp. Det forutsetter gode rutiner. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 12

13 1.4.2 Kvalitetsforskriften. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester Forskriften legger vekt på kvalitet og kompetanse som skal sikre brukere og pasienter et helhetlig tilbud på tvers av virksomhetsområder. Det er ikke kun tjenestene som skal tilfredsstille kvalitetskrav, også de verdier og verdinormer vi bygger på har betydning: Kvalitet er helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov Tjenester skal ivareta behov, forventinger og krav fra staten, kommunene, brukere og pårørende. De tjenester, som ytes, har stor innvirkning på den enkeltes livskvalitet og helse. Eksempler på egenskaper ved tjenesten vi bør tilstrebe er: levering til rett tid, tilgjengelighet, samordnet og kontinuitet og en opplevelse av å føle seg ivaretatt, respektert og verdsatt. Forskriften 3: For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som skal sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. I forbindelse med ernæring skal brukeren/pasienten oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet selvstendighet og styring av eget liv å få dekket fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat å få dekket sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet å få følge normal livs og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold å få nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene å få tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. Det er en balansegang mellom å hjelpe for mye og for lite. Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten befinner seg ofte i spenningsfeltet mellom disse to fallgruvene. For mye hjelp blir paternalisme, å hjelpe for lite kan være omsorgssvikt. Yrkesutøvelse bør gjøres med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel Prosedyrer: Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre: at tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes at det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten at brukere av pleie - og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 13

14 I ernæringspermen har vi samlet en del prosedyrer, som kan brukes i det daglige ernæringsarbeid for å oppfylle kravene i Forskriften. Prosedyrer skal oppfylle de formelle krav men like viktig er det, at de er hensiktsmessige og ikke oppleves som rigide. Indikatorer for kvalitet Kvalitet oppleves som regel subjektivt, for eksempel vil noen ønske å spise alene mens andre trives i selskap. I mange tilfeller vil ønsker og behov endre seg over tid. Derfor må vi ta utgangspunkt i den enkelte. Allikevel er det noen kjennetegn i forhold til kosthold og ernæring som vi kan være enige om er viktige å ivareta: et pent dekket bord valgfri drikke til maten valgfrihet med hensyn til når du vil spise tilbud om mellommåltider for de som ønsker tilgang til drikke når du ønsker det næringsrikt og variert kosthold eventuelt mulighet for valg av middagsmeny overholdelse av kravene til IK-mat Det gode måltid Definisjonen av hva det gode måltid er bør være et samarbeids- og kommunikasjonstema i det daglige ernæringsarbeid. De nedenstående faktorer i det gode måltid må integreres, gis legitimitet og status i det daglige pleie- og omsorgsarbeid. Forberedelser Positiv holdning hos ansatte Informasjon om maten Spørre om spesielle ønsker før måltid Dekking av bord, ro, lukte Omtanke religion, kultur, tro Håndhygiene Mat og drikke Mat som likes og tåles God smak, delikat mat Variasjon Tilpasset Konsistens Små porsjoner og påfyll Ved bordet Tid og ro Fellesskap God stemning Nødvendig hjelp Markere måltidets avslutning Oppfølging Spørre om hvordan maten smakte Spørre om hvordan måltidet oppleves Spørre om det er noe som skal huskes til neste måltid Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 14

15 1.4.3 Ernæring i helsetjenesten. I forordet til rapporten plasseres kosthold og ernæring i helsetjenesten som en naturlig del i behandling, pleie og omsorg. Det finns dokumentasjon på sammenhengen mellom matinntak og helsetilstand, men ernæring vektlegges ikke i tilstrekkelig grad og mange pasientgrupper får ikke den kostbehandling de har behov for i helsetjenesten. De største problemer er knyttet til underernæring og feilernæring. Rapporten ser kosthold og ernæring i et helhetlig helseperspektiv, der kosten har betydning for de fysiske, psykiske og sosiale sider av helse og livskvalitet. I tillegg bør kosten være en del av det helsefremmende, forebyggende og behandlende tilbud innen tjenesten. Det trengs kompetanse da helsetjenesten står foran en rekke utfordringer på ernæringsområdet Retningslinjer for kosthold i institusjoner. Retningslinjene skulle etter planen ha kommet i en revidert utgave høsten De nåværende retningslinjer er fra 1985, men utgangspunktet fra den gang er stadig aktuell: kostholdet skal sees som en del av det øvrige behandlingsopplegget på lik linje med andre tiltak. En god ernæringsstatus er en forutsetning for at annen medisinsk og kirurgisk behandling skal virke optimalt, og ernæringsarbeidet ved behandling av syke må prioriteres i større grad. Andelen av eldre med behov for omsorg i og utenfor institusjon vil gi et økende press på de kommunale tjenester. Dermed vil kommunene ha en nøkkelfunksjon i arbeidet med mat og matstell til mottakere av tjenesten. Retningslinjene er utarbeidet av Statens ernæringsråd i samarbeid med kliniske ernæringsfysiologer, kjøkkensjefer og folk som til daglig arbeider med kosthold til pasienter og pleietrengende så vel i klinikk som på kjøkken. Kjøkkenet er helt sentralt dersom kosttilbudet skal oppfylle kravene. Det er en høg grad av kompetanse der. Boka ser på kost og ernæring i et helsefremmende, forebyggende og behandlingsperspektiv. Retningslinjene har kostråd for nesten alle kostformer, råd om ernæringsmessig sammensetning, væsketilførsel, måltider, valg av matvarer, menyforslag og oppskrifter. Det legges vekt på den individualiserte tilpasningen, og like viktig som at maten gjør godt, er det at den smaker godt og ser godt ut. Mat og måltider kan inngå i det habiliterende og rehabiliterende arbeid. Å delta i måltider og kunne spise selv gir mestringsfølelse. Rammene rundt maten/måltidet må gi rom for de personlige ritualer, som for eksempel bordbønn. Det må være lyst, trivelig og trygt. I følge retningslinjene er den største utfordringen å tilby appetittvekkende og tilstrekkelig mat av høy kvalitet, servert under trivelige forhold og med hjelp som er tilpasset den enkeltes behov. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 15

16 1.4.5 Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Mål for retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Retningslinjene omfatter informasjon om årsaker, forekomst og konsekvenser av underernæring, samt effekten av ernæringsbehandling, anbefalinger for identifisering og behandling av underernærte i og utenfor institusjon. Lister ernæringsperm har fokus på identifisering og behandling. Årsakene til dårlig ernæringsbehandling har vist seg å være: 1) manglende engasjement hos ledelsen 2) manglende pasientinnflytelse 3) manglende kunnskaper om ernæring blant alle yrkesgrupper 4) uklare ansvarsforhold 5) mangel på samarbeid mellom ulike faggrupper. Prinsippene for retningslinjene er at kommunene og helseforetak skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret, oppfølgingen forankres i ledelsen med definert ansvarsfordeling dokumentasjon om ernæringsstatus og behandling skal implementeres i gjeldende dokumentasjonssystemer og videreføres når brukeren/pasienten overføres til et annet omsorgsledd kommunene og helseforetak skal bidra til at helsepersonell får tilstrekkelig opplæring om ernæring. Sammendrag av anbefalingene Primærhelsetjenesten skal sikre at alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg for å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales det å bruke MNA og MUST (B), NRS 2002, SGA eller Ernæringsjournalen fastlege skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører risikogruppe (eldre, kronisk syke etc.) regelmessig. Spesialisthelsetjenesten skal sikre at alle pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg for å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales NRS 2002, MUST og MNA (B) Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 16

17 Diagnoseverktøy. Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og funksjon, samt kliniske resultat. En tidlig identifisering av pasienter i ernæringsmessig risiko gjør det mulig å iverksette tiltak før underernæring oppstår. Vektendring over tid, KMI samt ulike typer kartleggingsverktøy kan hjelpe identifikasjonsarbeidet. De ulike verktøy beskrives nærmere i del 2. Forebygging og behandling av underernæring Individrettede tiltak: Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak Tiltak skal vurderes i prioritert rekkefølge. Ha alltid fokus på spisesituasjonen og godt spisemiljø. Skjerm måltidet i den grad det er mulig. Bruk tilpasset energi/næringstett kost i kombinasjon med næringsdrikker til personer i ernæringsmessig risiko Aktiv ernæringsbehandling (sonde eller intravenøs ernæring) vurderes til personer som ikke får dekket sitt næringsbehov gjennom munnen Sondernæring er førstevalget framfor intravenøs ernæring der hvor pasienten ikke kan ta til seg tilstrekkelig næring gjennom munnen og samtidig har fungerende mage og tarmfunksjon Faglige, etiske og juridiske aspekter må ivaretas ved beslutninger om og type ernæringsbehandling Ernæringstrappen (fig. 3 i Retningslinjene) illustrerer hvilke tiltak som kan iverksettes. Det kan i noen tilfeller være riktig å begynne på et høyere trinn eller å hoppe over noen trinn. Poenget er at man kan oppnå mye ved fokus på tiltak som ligger på et lavere kostnadsnivå. Å legge til rette for et økt matinntak gjennom en koselig spisesituasjon og for eksempel beriket kost kan forsinke eller forhindre fordyrende behandling som for eksempel sondernæring. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 17

18 Fokus på spisesituasjonen Retningslinjene vektlegger spisesituasjonen og måltidet skal skjermes. Maten skal spises i en rolig atmosfære og i et trygt miljø. Miljø måltid og pasienthensyn skal inngå i vurderinger rundt måltider, se figuren nedenfor. Figuren viser de ulike faktorer i spisesituasjonen/måltidet. En gjennomgang av kulepunktene kan være en måte å kvalitetssikre ernæringsomsorgen. Miljøhensyn daglige rutiner spiseplass servering hygiene trivsel og ro personell spisehjelp redskaper aktivering informasjon Måltidshensyn måltidsfordeling sammensetning størrelse utseende lukt smak temperatur konsistens næringsinnhold Pasienthensyn stress, uro sykdom funksjonsevne behandling aktivitetsnivå kunnskap om rettigheter, tilbud vaner og ønsker Etiske refleksjoner Ernæringsomsorg og behandling involverer etiske spørsmål fra de mer enkle til de kompliserte og vanskelige, for eksempel når brukeren/pasienten ikke vil spise. Helsepersonale opplever å måtte bestemme grensen for når det er faglig forsvarlig/uforsvarlig å intervenere eller å la være å intervenere. Sentrale etiske prinsipper som autonomi, ikke skade, gjøre det gode, barmhjertighet og rettferdighet må alltid ligge til grunn for de valg som gjøres. Dersom det er uenighet mellom ulike parter, anbefales det å bruke den klinisk-etiske løsningsprosessen. Det kan være vanskelig å gå systematisk fra punkt til punkt, men de aktuelle områdene bør være kjent slik at den etiske prosess blir integrert i praksis: 1. Hva er det etiske problemet eller de etiske problem i dette tilfelle? 2. Hva er fakta i saken? 3. Hvem er de berørte parter og hva er deres syn og interesser? 4. Relevante verdier, prinsipper og dyder, erfaringer fra lignende situasjoner og juridiske føringer? 5. Mulige handlingsmuligheter? 6. Drøft det ovenstående og formuler ett eller flere akseptable handlingsalternativer og en konklusjon. En ernæringskomité kan være en arena for etiske vurderinger. I forbindelse med livets sluttfase oppstår det spesielt vanskelige situasjoner, der det kan være hensiktsmessig å benytte en klinisk etikkkomité eller tilsvarende fora, der ulike hensyn og etiske forhold kan bli vurdert. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 18

19 1.4.6 Retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme. De nasjonale retningslinjer retter seg mot voksne først og fremst innen primærhelsetjenesten. Overvekt og fedme er et økende problem i dagens samfunn og krever en forsterket innsats i forhold til tidligere. Formålet med retningslinjene er å sikre faglig forsvarlig arbeid med overvekts- og fedmeproblematikken i primærhelsetjenesten, og bidra til et godt samarbeid på tvers av nivåene i helsetjenesten. Retningslinjene omfatter informasjon om årsaksmekanismer, forekomst og konsekvenser av overvekt og fedme, samt en gjennomgang av ulike behandlingsformer og effekten av disse. Det forebyggende arbeid vektlegges i retningslinjene, spesielt i forhold til barn og unge. Forebygging av overvekt omfatter individrettede, gruppebaserte og samfunnsmessige tiltak. I forhold til kommunale tjenester for eldre i og utenfor institusjon vil det være tale om individrettede tiltak. Underernæring er et større problem i målgruppen eldre, men overvekt forekommer stadig hyppigere og ofte i forbindelse med sammensatte lidelser som diabetes, kols og funksjonshemminger. Ved dokumentert overvekt (NB: eldre bør ha en høgere KMI enn voksne) er det helsemessig gunstig å forebygge ytterligere vektøkning og sette i verk tiltak som kan redusere vekten. Det bør i størst mulig grad omfatte så vel ernæringsplaner (inklusiv fysisk aktivitet). Det er samtidig viktig å vise respekt for den enkeltes oppfattelse av livskvalitet. Samtidig pålegger krav om forsvarlig og omsorgsfull hjelp helsepersonell å hjelpe den enkelte til et bedre liv. Mestringstilbud og likemannsarbeid har vist seg å ha god effekt på resultatet Retningslinjer for forebygging og behandling av diabetes. De nasjonale kliniske retningslinjer følger opp føringer fra Nasjonale strategi for diabetesområdet Retningslinjene er omfattende og delvis en detaljert oppskrift på behandling av diabetes i helsetjenesten i Norge. Kunnskapsgrunnlaget for personer eldre enn år med diabetes er ikke like sterkt som for yngre. Anbefalingene i retningslinjene må derfor vurderes mer kritisk for denne gruppe. Nytteverdien av behandlingen må alltid, og i særdeleshet hos eldre, vurderes opp mot forventet klinisk effekt og justert for bivirkninger, livskvalitet og forventet gjenværende levealder. Et av de viktigste tiltak innen kommunehelsetjenesten og i forhold til eldre er å identifisere udiagnostiserte tilfeller av diabetes type 2. Å forebygge komplikasjoner er viktig uansett alder. Personer med diabetes type 2 møter ofte utfordringer relatert til endring av levevaner, skyldfølelse, bruk av medikamenter, tilleggssykdommer og psykososiale lidelser. Ikke medikamentell behandling kan i noen tilfeller stoppe eller reversere utviklingen av diabetes type 2. I mange tilfeller kan fysisk aktivitet, kostholdsintervensjoner og evt. røykeavvenning være et supplement til medikamentell behandling. Helsefremmende atferdsendringer vil uansett øke så vel trivsel og livskvalitet og gi en positiv helseeffekt. Det er imidlertid ikke lett å endre livsstil og vaner. Ernæringsomsorg omfatter en stor grad av veiledning, støtte og motivasjonsarbeid. Det er viktig at personale kan bruke de riktige teknikker. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 19

20 1.4.8 Kosthåndboken Kosthåndboka, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, bruker begrepet matomsorg og vektlegger det helsefremmende aspekt av ernærings- eller matomsorg, jevnfør sitater fra Håndboka på side 5, del 1 i Ernæringspermen. I kosthåndboka defineres matomsorg som både helsefremmende, forebyggende og klinisk ernæringsarbeid: Helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid Kjennskap til generell ernæringslære, primærforebyggende ernæringsarbeid med tilrettelegging for et godt og forsvarlig mattilbud til ulike grupper i befolkningen, samt generell kostveiledning med utgangspunkt i de nasjonale kostrådene. Klinisk ernæring: Kartlegging og dokumentasjon av ernæringsstatus, målrettet ernæringsbehandling ved sykdom. Kosthåndboka poengterer betydningen av kunnskap og kompetanse omkring kosthold og ernæring: God matomsorg og ernæringsbehandling er avhengig av kompetanse og oppfølging på alle nivå i spesialist- og primærhelsetjenesten. En rekke yrkesgrupper i helse- og omsorgstjenesten har en rolle i det ernæringsfaglige arbeidet. Kjøkkenpersonalet skal blant annet ha kunnskap om og rutiner for å sikre at maten holder høy kvalitet, og tilbys i tråd med gjeldende anbefalinger både ernæringsmessig og kulinarisk. De som jobber med og rundt pasienten, må ha tilstrekkelig kompetanse for å kartlegge og vurderer ernæringsstatus, næringsbehov, matinntak og å iverksette målrettede tiltak i samarbeid med pasienten. Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboka omfatter både hjemmebaserte tjenester i egen bolig/omsorgsbolig, dagtilbud, helse- og omsorgsinstitusjoner, sykehus og spesialisthelsetjenester, habilitering og rehabilitering. Dermed omfatter kosthåndboka alle aldersgrupper (i motsetning til Retningslinjene for kosthold i institusjon). Ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten skal innbefatte en vurdering av ernæringsstatus samt forhold som påvirker denne. Dette prinsipp er forankret i FN`s konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Gode faglige ernæringstiltak og en god ernæringsomsorg må tilpasses den enkelte i forhold til oppfølging, type og omfang. Helsenettverk Lister ved prosjektleder Elizabeth Andersen 20

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS Fagforum eldre med sammensatte lidelser Ernæring ring - LMS Helsenettverk Lister Brukerutvalg Vest Agder Mandag 14. februar 2011 Elizabeth Andersen 1 Dagsorden 1. Presentasjon av prosjektkoordinator 2.

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Fagdag Ernæring. Helsenettverk Lister. Innledning til grupper Torsdag 15.09.2011

Fagdag Ernæring. Helsenettverk Lister. Innledning til grupper Torsdag 15.09.2011 Fagdag Ernæring Helsenettverk Lister Innledning til grupper Torsdag 15.09.2011 Implementering av ernæringsomsorg Kartlegging våren 2011 kommunene Resultatet grunnlag for forbedringer Spørsmål på bakgrunn

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten 6. 55 Dette kapitlet beskriver eksempler på ernæringsarbeid i de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten. De ulike virksomhetene må ta utgangspunkt i de

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus....

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

Helsenettverk Lister. SSHF, Flekkefjord 6. desember 2011. Elizabeth Andersen

Helsenettverk Lister. SSHF, Flekkefjord 6. desember 2011. Elizabeth Andersen Helsenettverk Lister SSHF, Flekkefjord 6. desember 2011 1 2 Presentasjon Lister ernæring Lister mestringsteam Fagforum og Neste søknad 3 Implementering ernæringsomsorg Forankring i ledelsen TAKK til Helsenettverk

Detaljer

Helsenettverk Lister Lister ernæring ring & Lister mestring

Helsenettverk Lister Lister ernæring ring & Lister mestring Helsenettverk Lister Lister ernæring ring & Lister mestring Regional Rehabiliteringskonferanse Lillestrøm, 26. oktober 2011 Prosjektleder Elizabeth Andersen 1 Presentasjon Lister og Listersamarbeid Helsenettverk

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Oslo kommune Det gode måltid Ernæringsarbeid ved aldersdemens Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Helsevernetaten GERIA (Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri)

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

Grunnleggende rammer

Grunnleggende rammer Grunnleggende rammer 2. 15 Mat har betydning for helse og livskvalitet for friske og syke mennesker, og i alle livets faser. Bevissthet og kunnskap om matens betydning for den enkelte kan være avgjørende

Detaljer

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Måltidets

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2 Innledning Engerdal kommune

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06. Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.14 1 Bakgrunn Oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektoratet

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Koordinert og tilrettelagt ernæringspraksis i Helse Førde

Koordinert og tilrettelagt ernæringspraksis i Helse Førde Utviklingsprosjekt: Koordinert og tilrettelagt ernæringspraksis i Helse Førde Nasjonalt topplederprogram kull 11 Arild Fålun Helse Førde Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Det er gjennomført

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring: Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Det finnes 3 store utfordringer i sykehjem Undervekt /overvekt blant pasienter Ernæring ved demenssykdom Ernæring ved livets

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Helsenettverk Lister Møtedato: 26.05.2011 Innkalling Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Meldt frafald Helsenettverk Lister Samhandling

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING Tingparken Tirsdag 31. januar 2012

FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING Tingparken Tirsdag 31. januar 2012 FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING Tingparken Tirsdag 31. januar 2012 Saksliste felles møte 1. Godkjenning av referat 2. Godkjenning av innkalling 3. Elin Loga: prosjektet med behandlingslinjer for geriatrisk

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i sykehjem og i hjemmetjenesten

Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i sykehjem og i hjemmetjenesten Internserien 3/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Målrettet ernæringsarbeid nytter: NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder Lekneshagen Bofellesskap Et sykehjem, en skjermet

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn

Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn Et tverrfaglig prosjekt side 1 Målformuleringer Hovedmål Etablere et ressurssenter / kompetansesenter for matoverfølsomhet hos barn i alderen 0-18

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer