Byposten. >> Søstrene Telle Alle har en plass i menigheten. >> Gerhard Berg et liv med bønnetjeneste og møbeldesign. Vi har for mye å tape

Transkript

1 MENIGHETSBLAD FOR MENIGHETEN I FILADELFIA OSLO ST.OLAVS GATE 24 NR Byposten >> Gerhard Berg et liv med bønnetjeneste og møbeldesign Daniel Egeli: Vi har for mye å tape >> Søstrene Telle Alle har en plass i menigheten >> Smak av himmel Møteserie med Egil Svartdahl

2 Vi har for mye å tape Tekst: Daniel Egeli Side 2 BYPOSTEN Nr Det nærmer seg jul. Gledens høytid! Men alle føler det ikke slik. Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å gå et par tusen år tilbake og sittet rundt bålet sammen med noen gjetere utenfor Betlehem. En vanlig natt. Helt til den svarte nattehimmelen eksploderer i lys! Og skinnende skikkelser trer frem fra det usynlige. En av dem sier at vi ikke skal være redde. Og så høres sang fra en himmelsk hærskare! Budskapet denne kvelden var: Se. Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser Men bildet jeg bærer med meg for tiden er av en stoisk ung mamma, som standhaftig står oppreist med sine tre små barn rundt seg. Hun følger sin høyt elskede mann til graven. I kirken kjenner jeg tårene mine trille nedover kinnene mine. Og jeg gråter svært sjelden. Jeg kjenner alt i meg protesterer mot denne begravelsen! En høyt elsket mann i Filadelfia har fått kreft for andre gang. Hans trofasthet og mildhet er forbilledlig. Onsdag etter onsdag er han i Filadelfia og bruker sine praktiske gaver og gjør en stor innsats så vi har et kirkelokale, som mellom 2 og 3 tusen mennesker hver uke kan benytte for å møte både Gud og mennesker. Han har en herlig familie. Kone, barn, svigerbarn, barnebarn. Han har så mye å leve for! Jeg hører de rundt ham kommentere den ro han virker å være i besittelse av mens han slåss mot sykdommen. Jeg protester mot at han enda en gang skal måtte kjempe tunge kamper mot kreften! For en uke siden skulle jeg tale på kveldsgudstjenesten i Filadelfia. Møtelederen er en høyreist mann. Med sin lune humor og ukuelige dialekt evner han å spre varme i den store forsamlingen av unge mennesker. Han står der så trygg og solid. Forun- dret ser jeg på ham og vet at han sloss mot kreftens nådeløse angrep i kroppen hans. Og han har kjempet denne kampen før. Den gangen mot leukemi. Han er ung. Han har en strålende kone, som mange ganger har gledet oss med sin sang. Og de har blitt beriket med et nydelig lite barn. Jeg kjenner på en lyst til å reise meg midt i møtet for å høylydt protestere mot at han utsettes mot dette enda en gang! Se. Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser Vi må sloss. Sloss mot mange utfordringer i livet. Jeg tror på Jesus, som en som helbreder de syke. Men innser motvillig at vi ikke får hele himmelen på forskudd. Men det får meg ikke til å bli mindre offensiv og påtrengende i mine protester og mine bønner! Jeg velger å se Jesu inngrep i de syke og undertryktes situasjon som en protest mot sykdom, død og all form for ondskap! Han brøt sykdommens makt, og tvang selv døden i kne! Hans kjærlighet til deg og meg fikk ham til å handle! En dag skal dødens makt for evig være brutt, og forbi. Vi har mye å tape! Når livet er så verdifullt og så sårbart, sliter jeg med hvor slurvete og tankeløst vi behandler hverandre. Vi har rett og slett ikke tid til å sloss om bagateller. Vi har ikke råd til å miste hverandre. Vi har for mye å tape! La oss kaste meningsløse motsetninger, feider og uenigheter i havets dypeste dyp! Kan vi ikke heller kjempe for hverandre i stedet for retten til å pleie sårede følelser? La oss varme oss rundt samme bål. La oss glede oss over hverandres unike bidrag. La oss være våkne så vi raskt og nådefullt plukker ut alle brodder, som kan sette seg når tankeløse ord eller sårende handlinger stikker oss underveis i livet. Kan vi ikke rett og slett bli enige om at det skal være umulig å gjøre oss til sårede og bitre mennesker? Ikke fordi vi unngår å bli såret, men fordi vi nekter å forbli såret. Vi har for mye å tape! Ufullkomne meg trenger å få varme meg rundt bålet sammen med andre ufullkomne mennesker, mens en fullkommen Gud lar sin fullkomne kjærlighet få gjøre noe med den enkelte av oss. Livet er så rikt, dyrebart og sårbart. Jeg tviholder på min holdning av at Folka er festen! Jeg vil så gjerne la de øyeblikkene vi skal få ha sammen være gode øyeblikk. Og så vil jeg ukuelig tre frem for min Gud og protestere høylydt mot all sykdom og ondskap. For jeg vet at det, tross alt i denne verden, er Han som har all makt! Jeg hører fortsatt budskapet: Se. Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser For et håp, for en trøst dette er i møte med en til tider krevende verden! Han gir en tro som tåler møte med denne verdens nådeløshet og ondskap! Jeg vil fortsette å be for de som sloss mot livets nådeløse sider. Jeg har ikke råd til å miste deg! Og mens jeg gjør dette vil jeg hvile i min Guds hender. Han vil aldri miste meg! Aldri i evigheter evighet.

3 HJERTE- SPRÅK

4 Et liv med bønnetjeneste og møbeldesign I Filadelfia kjenner vi Gerhard Berg som en aktiv gudstjenestedeltaker og engasjert i menighetens bønnearbeid. Men han er også møbeldesigner, og hans mange produksjoner fra tallet har fått sin renessanse gjennom den retrobølgen som preger norsk møbeldesign i dag. Flere av hans arbeider står utstilt på Kunstindustrimuseet, og noen av dem er også satt i produksjon igjen. Side 4 BYPOSTEN Nr Tekst og foto: Jan-Erik Oppedal I høst fylte den engasjerte og høyreiste sunnmøringen 85 år, stadig aktuell med møbeldesign og opptatt med bønnearbeid i menigheten. Byposten rakk et møte med Gerhard Berg akkurat før et bønnemøte knyttet til Alphakurset. Den sunnmørske møbelindustrien var utgangspunktet Sunnmøre har alltid vært et ubestridt sentrum for norsk møbelproduksjon. De fleste møbelprodusentene var også aktive bedehusfolk, og det var i dette miljøet den unge møbeldesigneren Gerhard Berg fikk sitt gjennombrudd med flere legendariske stoler fra Han hadde startet ved Ingmar Rellings tegnekontor allerede før han laget sitt diplomarbeid i 1953, og i fagmiljøene fikk Gerhard allerede den gangen ry på seg for å designe møbler for vanlige folk. Den unge møbeldesigneren forstod imidlertid raskt at det ville bli smått med faglige impulser hvis han skulle være knyttet til en møbelfabrikk. Han begynte derfor tidlig å designe på freelansebasis og knyttet kontakter i fagmiljøer mange steder, bl.a. i USA og Danmark. - Jeg dro til København der jeg bodde i 1 V år. På denne tiden hadde jeg mange oppdrag for møbelindustrien på Sunnmøre. Mitt møte med dansk design har gitt meg viktige impulser og også korreksjoner i forhold til min bakgrunn, forteller Gerhard på sin klingende sunnmørsdialekt. Da Gerhard arbeidet som møbeldesigner på Sunnmøre ble han invitert med til København på en utstilling. Dette var om høsten i 1954, og denne sommeren hadde han vært med som arrangør av Filadelfias ungdomsleir på Hauga. Den unge danske piken Lillian var en av deltagerne på leiren, og Gerhard fikk tak i adressen hennes før leiren var over. Lillian fra København - Da jeg kom til København samme høsten oppsøkte jeg henne på den adressen jeg hadde fått av henne, men hun var selvsagt på pinsemøte. Vi møttes likevel, og møtet førte til at vi ville bli bedre kjent med hverandre, forteller Gerhard. Det førte til at Lillian dro til Norge, og i desember 1956 giftet de seg og har hatt sitt hjem i Oslo i alle år siden, der også familiens tre døtre etter hvert kom til. Internasjonalt gjennombrudd med møbelutsalg på Manhattan Sin internasjonale karriere fikk først og fremst Gerhard Berg gjennom sitt samarbeid med Matthew Cooper, og Gerhards modeller ble på 1960-tallet solgt på 5th Avenue på Manhattan i New York. Stolen Marina ble på denne tiden presentert som det beste i Scandinavian Design, og figurerte i SAS-blader og reklamer over hele verden. I 1967 designet Gerhard Berg en lampe til bruk i deres hjem på Bogerud. For noen år siden ble den satt i produksjon av den norske belysningsprodusenten Northern Lighting. Filadelfiakoret inngangen til et rikt menighetsliv Gerhard Berg kom til Oslo i 1949 som elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, med arkitekt Arne Korsmo som hovedlærer. Han hadde vært her tidligere også, i 1946 som litograflærling og gartner i kommunen, men dro da hjem igjen til Volda for å ta realskole og landsgymnas. Også som elev ved kunstindustriskolen følte Gerhard seg mer knyttet til sine røtter i de levende håndverkstradisjonene og i trekulturen, derfor dro han også denne gangen tilbake til Sunnmøre og begynte å arbeide hos møbeldesigner Ingmar Relling i Sykkylven.

5 Gerhard Berg har levd et liv med menighetsliv og møbeldesign. Som 85-åring er han fremdeles med i fremste rekke i bønnearbeidet, og han er stadig aktuell som møbeldesigner også med utstillinger på Kunstindustrimuseet. Mens han hadde vært i Oslo hadde Gerhard knyttet kontakt med Filadelfia. Her ble han med i Filadelfiakoret, for Gerhard elsket korsang, og det ble for ham inngangsporten til et aktivt, rikt og pulserende menighetsliv gjennom mer enn 60 år. I 1971 ble han valgt til eldste, og sammen med en av de andre nyvalgte eldste, Torleif Jahr, begynte han å gå på ungdomsmøter på fredagene. Ikke som politi utsendt fra eldsterådet, men som far og støttespiller. Oppvekst med vekkelse og åndelig liv Sitt åndelige gjennombrudd hadde Gerhard i barne- og ungdomsårene hjemme i Høydal i Volda på Sunnmøre, en bygd med 200 mennesker den gangen som var preget av vekkelse, ånd og liv. Gerhard vokste opp øverst i bygda, på Berget på farsgården Rusten. - Under en av vekkelsene ble 10 % av innbyggerne i bygda frelst. Barndomshjemmet mitt var også preget av kultur, med mye sang og musikk, forteller Gerhard. Hans far kom bort på sjøen mens Gerhard ennå var ganske ung, men onklene var driftige og gikk sammen om å lage et kraftverk til bygda, og allerede på denne tiden startet de med møbelproduksjon i det små, og skapte etter hvert flere arbeidsplasser i bygda, bl.a. startet de båtbyggeri. Den unge Gerhard ville gjerne leve slik som foreldrene hans gjorde, de var de mest troverdige kristne han kunne tenke seg. - Men jeg kunne ikke leve på deres tro, jeg måtte selv ta et valg. Midt på sommeren kom kallet sterkt, og jeg bøyde meg på en lyngtue og ga livet mitt til Jesus. Da var min mor blitt enke. Mine foreldre var troende døpt, og jeg tenkte mye på dette. Da jeg fikk klarhet i dåpsspørsmålet fikk jeg det travelt med å la meg døpe, og det skjedde om sommeren i Betel, Volda. Denne frie menigheten ble forresten grunnlagt i barndomshjemmet til min mor, legger Gerhard til. - Aldri har bjørka vært så grønn og fuglesangen så vakker Da Gerhard ble døpt måtte han ro over fjorden og sykle 10 km, og på hjemveien opplevde han en ekstatisk lykkefølelse som han ikke har opplevd verken før eller senere. - Jeg har alltid elsket Guds natur, men jeg har aldri sett bjørka så grønn og hørt fuglesangen så vakker som denne kvelden, forteller Gerhard med glød i stemmen. - Gjennom denne opplevelsen var det som om Gud la grunnlaget for sitt samfunn med meg. Dette har vært basis for meg gjennom alle stormer og vanskeligheter jeg har møtt i livet. At kristendommens kritikere skulle kalle dette for suggesjon har overhodet ikke noe grunnlag i min erfaringsverden, slår Gerhard kategorisk fast. - Fram for alle ting bønn - Fram for alle ting bønn og forbønn for alle mennesker. Dette er blitt veldig meningsfylt for meg. Da bønnegruppen for Alpha-kursene ble stiftet for flere år siden ble jeg med der, og overtok etter hvert lederansvaret, forteller Gerhard, et ansvar han hadde til han fylte 80. Men han er fremdeles med. Under Pinse for alle for fem år siden reiste Lillian og Gerhard Norge på langs i buss fra Oslo til Kirkenes på en tre uker lang bønneturne, der opplevelsene stod i kø både når det gjaldt bønnesvar og naturopplevelser. På Nordkapp opplevde de begge deler, da de hadde kommet for å se soloppgangen kl på natta, men himmelen var helt overskyet. - Da vi stod og bad på Nordkapp-platået brøt sola i gjennom. Det synet glemmer vi aldri! forteller Gerhard. Fremdeles med i fremste rekke 85- årsdagen ble feiret med familien i Israel, noe som ble en fantastisk opplevelse. Det er en stor glede for Menigheten i Filadelfia å ha Gerhard Berg fremdeles med i fremste rekke når det gjelder bønn, forbønn og gudstjenesteliv. Vi vil ønske ham Guds rike velsignelse over liv og tjeneste, og ønske ham og familien lykke til med mange spennende prosjekter som de er engasjert i. Side 5 BYPOSTEN Nr

6 Student og «misjonær» i Polen Egentlig ville Truls bare få seg et kristent fellesskap når han dro til Biaäystok i Polen for å studere. I løpet av et år er det blitt en bibelgruppe med nærmere ti studenter der flere har fått et mer bevisst forhold til kristen tro. Tekst og foto: Jan-Erik Oppedal Selv mener Truls Kaugerud Hagen (24) at han har fått bønnesvar som har fått seg det kristne fellesskapet som han ønsket seg for sin egen del da han dro til Polen for å studere i fjor. I Ungfila mener de at han er deres misjonær i Polen som med sitt tydelige kristne ståsted har bidratt til at flere norske studenter har fått en bibelgruppe som gjør at de kan holde troen levende. Ansvar for podcast for Ungfila i Polen Truls studerer medisin i Biaäystok i Polen, og han er en del av Ungfila-miljøet. Han kommer fra Fredrikstad, men det var først da han kom til Oslo for et par år siden at han fikk et aktivt menighetsengasjement. - Her ble jeg kjent med Eigil, som er god på å være åpen for alle, så Filadelfia ble fort hjemmet mitt, forteller Truls. Han er akkurat i Oslo en tur etter å ha vært i Polen ved semesterstart i høst, for han har fortsatt sitt engasjement i Ungfila selv om han studerer i Polen. Etter å ha vært med i staben i ulike praktiske funksjoner, har han nå ansvaret for podcast for Ungfila, et ansvar som jo er uavhengig av geografisk plassering. Eneste kristen på kullet Da Truls begynte å studere i Polen i fjor, fant han raskt ut at på hans kull på 50 studenter, var han den eneste kristne. Polen er jo et veldig katolsk land, og Truls fant ikke noe kristent fellesskap med et evangelisk ståsted. - Det første halvåret var tøft uten å kunne være sammen med andre kristne, og nå skjønte jeg virkelig hvor viktig menighetsliv og kristent fellesskap er. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å være i Polen i seks år og studere uten å ha et kristent fellesskap, forteller Truls. Side 6 BYPOSTEN Nr Plutselig var vi tre! Etter en stund kom imidlertid Truls i samtale med et par andre studenter som virket litt nysgjerrig på kristendom. En av dem var fra Bergen, og han hadde vært i et miljø der vennene hans var kristne, men han hadde ikke selv tatt et kristent standpunkt. - Da jeg traff ham igjen etter juleferien i fjor, fortalte han at han var blitt en kristen! Den andre jeg hadde snakket med, var blitt døpt, så nå var vi plutselig tre kristne, forteller en opprømt student, som ikke var sen med å starte opp en cellegruppe med de to andre studentene med samlinger hver søndag. - Ikke lenge etter var det en lærer som hadde funnet ut at jeg var en kristen, som fortalte meg at på et av de eldre kullene var det også en norsk jente som var kristen. Like - Jeg har fått mye mer enn jeg hadde forventet. Jeg bad Gud om å få slippe å være alene kristen i Biaäystok, og så har vi blitt så mange. For meg er dette et bønnesvar, mener Truls Kaugerud Hagen. Han studerer medisin i Biaäystok i Polen, samtidig som han har bidratt til at det er blitt en livskraftig bibelgruppe i studentmiljøet.

7 Livet er verdt å utforske! Alphakurs noe for deg, dine venner eller familie? 13. februar er det Åpen Alphakveld - en smakebit av hva Alphakurset er. før sommeren fikk jeg kontakt med henne, og da viste det seg at de allerede var fire-fem jenter som samlet seg til en bibelgruppe. Vi slo oss sammen, og samles hver søndag til en husgruppe. Vi synger litt, og ser på videopodcast fra ulike menigheter, forteller Truls. - Fått mye mer enn jeg bad om I tillegg til de sju-åtte norske studentene som utgjør grunnstammen i gruppa, har de også fått med en polsk musikklærer som er svært interessert. De vet om flere, bl.a. har et ungt canadisk ektepar sagt at de vil være med. - Jeg har fått mye mer enn jeg hadde forventet. Jeg bad bare Gud om å slippe å være alene kristen i Biaäystok, og så har vi blitt så mange. For meg er dette et bønnesvar, mener Truls. Misjonstjeneste I Ungfila er de imidlertid tydelige på at Truls utfører en misjonstjeneste. Han var en tydelig kristen som markerte seg også da han var alene, og dermed la han til rette for at andre studenter kunne ta valget om å være kristne og fikk i gang en bibelgruppe. - Jeg har bare vært meg selv, men Gud har lagt til rette slik at jeg ikke lenger er alene som kristen på studiestedet, sier Truls. Truls er også med i KRIK (Kristen idrettskontakt), og en annen fra det miljøet kom til Polen i høst for å starte sine studier der. Han er en veldig utadvendt og aktiv type, så Truls er opptatt av at de ikke bare får et nytt medlem i bibelgruppa si, men kanskje blir det noen KRIK-aktiviteter i tillegg også. - Da åpner det seg muligheter for at vi kan invitere folk med oss som ikke har en relasjon til kristendom fra før av, og på den måten kan vi også vise at vi gjerne vil ha med flere, forteller en glad og takknemlig misjonær og medisinstudent i Polen som er utsendt fra Ungfila i Oslo. Dette er kvelden og kurset for deg som er nysgjerrig på hva kristen tro er, opplever å ha mange spørsmål, vet ikke helt om du vil kalle deg en kristen eller ikke, eller for deg som rett og slett ønsker å friske opp relasjonen til Jesus. Kurset er også et godt sted å fortsette samtaler du allerede har med venner, kollegaer eller familie rundt tro og tvil. Hva skjer etter døden og hva er egentlig meningen med livet er spørsmål mange av oss kjenner oss igjen i. Kanskje kan du gå sammen med noen i din omgangskrets på Alphakurs denne våren? Inviter til 13. februar og gi en smakebit av hva det er! Alphakurset er et kurs som presenterer kjernen i kristen tro og omhandler temaer som Hvorfor døde Jesus?, Hvorfor og hvordan be og Helbreder Gud i dag?. Etter hvert foredrag samles deltagerne i grupper og samtaler rundt kveldens tema. Gruppesamtalene er hva vi kaller hjertet i Alphakurset. Kurset går over ti onsdagskvelder og koster kr. 300,-. Dette inkluderer kurshefte, varmrett og kaffe hver kurskveld. I løpet av kurset inviteres du til Alpha-weekend til Sundvollen hotell (egen påmelding). Weekenden koster fra kr. 600,-. For tredje gang arrangerer vi nå Betakurs. Dette er for deg som har gått Alphakurset og som ønsker å lære mer om kristen tro og fortsette det som startet på Alpha. Betakurset går parallelt med Alphakurset og elementene er kjente med middag, musikk, foredrag og gruppesamtaler. Etter fullført Alpha- og Betakurs håper vi at terskelen er blitt lavere for å delta i menighetens gudstjenester og småfellesskap. Temaene på Betakurset er blant annet «Nåde den som tror», «Hvordan høre Guds stemme» og «Apologetikk- Trosforsvar». Tilbakemeldingene på kurset er gode. Deltakerne høsten 2012 var en blanding av ferske Alphadeltakere fra våren 2012 og deltakere som har gått Alphakurset for en tid tilbake. Dersom du tidligere har gått Alphakurs, er du altså hjertelig velkommen tilbake til Filadelfia og Betakurset. Blir du nysgjerrig og vil lese mer? Sjekk ut og Påmelding til kurset gjøres på Hildegunn Dahl Side 7 BYPOSTEN Nr

8 Juleforestillinger med nye instruktører Selv om det er Julie og snøkulen som er juleforestillingen i år også, er det mye nytt både i selve forestillingen, men også i de praktiske og kunstneriske funksjonene. I år er det både ny prosjektleder og nye instruktører. Tekst: Jan-Erik Oppedal Filadelfias juleforestilling er en tradisjon som strekker seg 14 år tilbake da Per-Henrik Holgersson startet opp. Han stod i denne oppgaven i mange år, og siden er det flere som har prøvd seg. I år er det en helt ny prosjektledelse på plass med Harald Flem som prosjektleder. Det er noen mindre endringer i fortellingen i år, og noen scener er også endret. Gjenkjennelig konsept Side 8 BYPOSTEN Nr Det er mange nye både foran og bak scenen i år, men det har vært viktig for oss at konseptet skal oppleves gjenkjennelig for de som kommer på forestillingene, sier Harald Flem til Byposten. Vi treffer ham like før en av onsdagsøvelsene i innspurten, men prosjektet har vært i gang helt siden i sommer da Anette Løken Jahr skrev om på manuset i sommersola. De nye instruktørene er Marcus Løken, Hanna Lovisa Løken, Anne Hilde Flatland, Anne Sofie Timland, Isak Spitalen, Josefine Slaen og Arne Forgard. Maria Brabrand er musikalsk ansvarlig, mens Tone Maria von Essen og Ida Hetland er ledere i VoxKids. Over 80 barn og et stort kor - Hvor mange er med på juleforestillingene? - Godt over 80 barn er med, og de har gjerne opptil tre roller hver. Logistikken er derfor viktig, det er et stort apparat som er i sving. Vi begynte å øve tidlig, og vi øver i mindre grupper. Vi jobber også med å få et større kor på plass i tillegg til barna, og i denne forbindelse prøver vi å involvere Ungfila, Møtepunkt osv, på samme måte som barne- og familiepastoren er sterkt involvert når det gjelder barna, opplyser Harald Flem. Ingen er imidlertid automatisk med på juleforestillingen i kraft av andre ting de bidrar med i Filadelfia, dette er et eget prosjekt der alle må melde sin spesielle interesse for akkurat juleforestillingene. Skoleforestillinger og tilbud til pensjonister Det blir fem skoleforestillinger i tillegg til kveldsforestillingene, og en av dagforestillingene har også plasser til pensjonister. Nærmere 7000 mennesker er publikum på juleforestillingene, og nesten ingen av dem går på mer enn en forestilling. Alt dette gjøres i stor grad av frivillig innsats, men selv om de som jobber med dette ikke får godtgjørelse for arbeidet, presiserer likevel Harald Flem at det selvsagt er kostnader forbundet med juleforestillingene. Disse blir i stor grad dekket av billettinntektene. Freds- og forsoningsprosjekt i Kenya Årets innsamlingsprosjekt er et freds- og forsoningsprosjekt i Kenya. Kenya er et multikulturelt samfunn, men med mange etniske konflikter og mye vold. I forbindelse med valgene i landet i 2007 ble det store uroligheter, med mange drepte og flere hundre tusen på flukt. PYM har i samarbeid med pinsebevegelsen i Kenya fått støtte fra NORAD gjennom DIGNI (Bistandsnemda) til dette prosjektet. Det betyr at for hver krone juleforestillingene bringer inn til dette prosjektet, utløses det ni statlige kroner, da egenandelen i prosjektet er 10 %. - Vi får dermed være med å gi til et stort prosjekt, der partene får trening i konfliktløsning, voldtatte og mishandlede kvinner får traumebehandling og muligheter til å få sin verdighet tilbake, sier Harald Flem. Prosjektet vil gi partene møteplasser, og gi befolkningen tryggere liv og bedre livskvalitet. Prosjektleder Harald Flem kommer opprinnelig fra Drammensdistriktet, men har vært i Filadelfia siden Først gikk han to år på bibelskolen, siden var han frivillig medarbeider i staben, og har jobbet som konsulent i TV-bransjen. Han jobber også i PYM, og er redaktør av ungdomsmagasinet Sorthvit. Både han og alle de andre i juleforestillingene jobber på frivillig basis. Dessuten vil de kristne i området høste anerkjennelse både politisk og på grasrotplan for dette arbeidet for fred og forsoning i det etnisk konfliktfylte området. Billetter på billettservice Billettene til årets forestillinger kan kjøpes gjennom Billettservice og på Posten, hos Narvesen eller 7Eleven. De koster 100 kroner, i tillegg kommer ekspedisjonsgebyr. Det vil også være muligheter for å få kjøpt billetter

9 Filadelfia er privilegert som har kunnet rekruttere så mange ressurspersoner som jobber frivillig til juleforestillingene. Her er knippet med nye instruktører, prosjektleder og musikalsk ansvarlige samlet til øvelse i Filadelfia. Fra venstre Marcus Løken, Arne Forgard, Harald Flem, Maria Brabrand, Ina Hetland, Tone Maria von Essen, Anne Sofie Timland og Anne Hilde Flatland. Juleforestillingene 2012 Søndag 2. des kl. 15 og 18 Søndag 9. des kl. 12 og 15 etter noen gudstjenester i november, men Harald Flem anbefaler alle som vil være sikker på å få billett om å sikre seg gjennom de andre kanalene snarest. - Moro å se at alle barna har det så gøy Det er tid for øvelse når Byposten er på plass i Filadelfias storsal. De sju instruktørene og musikalske ansvarlige som vi møter er samstemte i at dette er et prosjekt de prioriterer, det er derfor de har muligheter til å legge så mye tid ned i dette denne høsten. - Det er en stor glede å være med på dette, og det er flott å se alle barna som har det så moro når vi jobber med juleforestillingene. De viser stor glede over å få være med. Vi får være med å gi noe til alle som kommer på forestillingene, og vi får være med å formidle julebudskapet til skolebarn og familier som besøker Filadelfia, lyder den samstemte kommentaren fra instruktørene. Berøringspunkt med mange mennesker - Hvordan kjennes det å arbeide med dette prosjektet, Harald Flem? - Vi er opptatt av at vi gir folk muligheten til å invitere med seg familie og venner til Filadelfia. I løpet av få dager har vi et berøringspunkt med flere mennesker enn vi har på noen annen måte gjennom virksomheten vår i Filadelfia, mener Harald Flem, og han minner om at det ikke er uvanlig på andre julekonserter heller at det er innsamling til et humanitært formål selv om det er mye høyere billettpriser enn i Filadelfia. Dessuten er altså det prosjektet Filadelfia samler inn til et prosjekt som utløser store offentlige overføringer. Tirsdag 4. des Tre skoleforestillinger (lukkede forestillinger) Torsdag 6. des To skoleforestillinger (lukkede forestillinger) Har dere sett den store nye boksen i Vestibylen? Den er til å samle inn leker til barn i Latvia! Utover pengene vi gir til prosjektet i Kenya i år, har vi også en innsamling som kan involvere barna i større grad. Ungfila har de siste fem årene hatt misjonsturer til lokalområder i Latvia, og vårt ønske er å være med på å glede barna der nede litt ekstra. Derfor ønsker vi å samle inn pent brukte leker som vi omtrent en uke etter forestillingene kommer til å reise ned å levere. Gavene vil gå til barn i to landsbyer. Zana på 800 innbyggere, og Kursisi på 1000 innbyggere. I Zana koordineres dette i samarbeid med en barnehage, og i Kursisi ut ifra den lokale barneskolen. Foruten nye eller pent brukte leker, er også varmt tøy type sokker, vintersko og votter også gull.

10 glimt Glimt fra byggeplassen Foto: John Thobru I bygget ut mot gaten er nå de fleste vindusrekkene på plass oppover i etasjene! Den gamle heisen vil bli erstattet av en ny og litt større heis, og den skal stå ferdig til bruk om få uker. I skrivende stund arbeides det med problemer med frakobling og tilkobling av ventilasjonsanlegget, noe som dessverre har ført til at vi har slitt med lav temperatur i storsalen den siste tiden. Glimt fra misjonen Gerd Mjelde er for tiden i Kongo, og gleder seg til å få besøk av forstander Daniel Egeli, Andreas Hegertun og Arne Gjervoldstad, som reiser ned i midten av november for å besøke menighetene og se arbeidet som gjøres i Kongo. Familien Djupedal har nå flyttet tilbake til Norge, og venter sitt andre barn i desember. Sveinung Djupedal reiser til de muslimske områdene i nord øst Kenya fra Norge, og kom hjem fra sin tredje Afrika reise denne høsten i midten av november. Denne høsten har vi begynt å legge planer for trening og utsendelse av lokale misjonærer, forteller Sveinung. Vi har fasilitert for to seminarer for kirkeledere. En om kirkeplanting og lokale muligheter, og en om formidling av evangeliet til muslimer. Så har vi koblet ulike lokale kirker med samme visjon sammen. Dette gjør vi for at de kan hjelpe hverandre til å nå målene sine om å plante kirker inn i nye områder. Vi har også denne høsten fullført noen klasserom som hjelper lokale partnere til å gi bedre skoletilbud, sier Sveinung. 2. etg. fasaden blir flott Smak av himmel Møteserie med Egil Svartdahl Side 10 BYPOSTEN Nr I mange år på rad har Menigheten i Filadelfia startet opp det nye året med en møteserie med Egil Svartdahl, som vi har kalt Smak av himmel. Andreas Hegertun, pastor med ansvar for begge gudstjenestene på søndager i Filadelfia, opplyser at de gode erfaringene fra tidligere, da mange har brukte disse møtene som en møteplass for å ta med venner, gjør at menigheten satser på dette også på nyåret. Vi ønsker å kunne tilby alle som kommer på julekonsertene, og alle våre venner ellers som ikke er en del av et kristent fellesskap, å få flere møteplasser hvor det oppleves lett og tilgjengelig å komme, sier Andreas til Byposten. Egil Svartdahl har gjennom mange år som programskaper på TV opparbeidet seg en stor kontaktflate som TV-pastoren, og ønsket med denne møteserien er også å favne noen av dem som har fulgt TV-pastoren på søndager på TV2. Møtene blir 20. januar, 27. januar og 3. februar kl 1100 og Menighetens sangere og musikere deltar, og menigheten ønsker at disse dagene skal bli et treffpunkt for mange av dem som besøkte oss under julekonsertene, og kirkefremmede venner av menighetens folk. Menighetens arbeid i Kina, som ble startet av Hans Myrvold for over 10 år siden, vokser videre. Thomas Lillebror Finne, som er en av Hans medarbeidere er nylig hjemkommet fra Kina og forteller at det er mye spennende på gang i landet. Vi har til nå trykket titusentalls bibler og vil fortsette med dette, men vi ser også et stort behov for bibelundervisning. Derfor har vi nå under planlegging to helger i 2013, en på våren og en på høsten, hvor vi har lederskapstrening for ledere. Presset på våre søsken øker i styrke, og hver gang jeg spør dem om hvordan vi best mulig kan hjelpe dem, er svaret alltid det samme forteller Thomas Lillebror Finne, BE FOR OSS! Stor glede over nye klasserom på Afrikas horn. Strategimøte i Beijing med pastor Grace, Thomas Lillebror Finne, og pastor Joanna

11 Nye medarbeidere Benedikte Jacobsen har siden midten av september hatt ansvar for informasjonsarbeidet i Filadelfia i 50 prosent stilling. Hun er også 50 prosent ansatt i Filadelfia Bibelskole. Bendikte vil arbeide for at så mye som mulig av informasjon kommer ut til menigheten, derfor legger hun stadig ut nyheter og oppdaterer våre nettsider på filadelfia.no. Mange bruker facebook også derfor legges det også ut en del nyheter på Filadelfia sin facebookside. Benedikte har en ambisjon om å sende ut en informasjonsmail månedlig. Hvis du ønsker å motta denne, så send en mail til post@filadelfia, eller ring menighetskontoret. Oppgi om du ønsker og få dette på mail eller i posten. Benedikte har de siste to årene vært ansvarlig for vertskapstjenesten på søndag formiddag. Hun er 46 år, og er gift med Lars Jacob Jacobsen. Janne Coward er ansatt i Microfila i 50% prosjektstilling. Hennes arbeidsfelt blir først og fremst å koordinere alt det praktiske rundt søndagsskolen. Vigdis Skau Gjervoldstad (barne- og familiepastor) gleder seg til å få mer tid til å tenke helhet for hele familien,og planen er å komme igang med flere gode tilbud til familiene i løpet av første halvdel av 2013, som kan både dekke trosopplæringen og det sosiale. Barne- og familiearbeidet har også fått hovedlederteam opp og gå i høst, en energisk og entusiastisk gjeng! Siri Novak Jenssen er 26 år, født og oppvokst i Drammen. Hun hadde et stopp i Cape Town, Sør-Afrika på 1,5 år før hun flyttet til Oslo for snart to år siden. Her har Siri studert pedagogikk og sosiologi ved universitet. Siden mars 2011 har hun jobbet som karriereveileder ved Nordic Academy, og har nå permisjon fra jobben der, for å arbeide sammen med Andreas Hegertun med gudstjenestene på søndagene. Jeg gleder meg stort til nye og spennende utfordringer! Sier Siri Novak Jenssen Deilige soldager og hyggelig fellesskap på Kreta september var en gruppe fra Filadelfia i Rethymnon på Kreta. Det ble mange gode dager med, bading og strandliv, sightseeing, shopping, bibeltimer på formiddagen, og hyggelige kvelder med felles måltider. Tore Deila holdt inspirerende bibeltimer, blant annet om brevet til Titus, som ble sendt til ham nettopp mens han var på Kreta. Vi hørte også om Paulus, han var blant annet på Kreta da han på sin siste reise, som ble meget strabasiøs, ble ført som fange fra Israel til Roma. Utflukten til øya Spinalonga, Europas siste leprakoloni, som ble avviklet så sent som 1957 gjorde et sterkt inntrykk, og vi fikk et innblikk i hvordan livet artet seg for de som måtte leve livene sine adskilt fra omverdenen på grunn av smittefaren. Spedalskhet er en av verdens eldste og mest stigmatiserende sykdommer, det kan vi også lese om både i det gamle og nye testamentet. Nordmannen Gerhard Henrik Armauer Hansen oppdaget i 1873 leprabasillen, og er uten sammenligning den mest berømte norske legen gjennom tidene. A.S. Øverste bilde: Turid Svartdahl, Torhill Gamborg Nielsen, Sigrid Heiberg, Anne Strandskogen og Lillian Berg foran Filadelfia bussen i den lille havnebyen Agios Nicolaos på Kreta Nederste bilde: Finn Hauge, Per Lund og Ivar Felldal i festlig innslag fra en av kveldene Bønnehuset Bønnehuset i A-salen har utvidet åpningstidene og er nå åpent mandager kl 17 22, tirsdager kl 07 23, onsdager kl og torsdager kl i skoleåret. I Bønnehuset kan du delta i ledet bønn og lovsang, eller være i stille bønn alene. Menigheten i Filadelfias bønnemøte holdes tirsdager kl 18. Velkommen! Våren mars Par i alle aldre m/overn., Randsvangen Hotell kr ,-/par, inkl. kost og losji, kursmatr. og avgift. Bønn for Oslo januar 2013 samles vi igjen til Bønn for Oslo, en felleskirkelig satsing med døgnkontinuerlig bønn. Bønn for Oslo er altså et åpent, døgnkontinuerlig bønnemøte over en uke. Ca 20 menigheter i Oslo stiller seg bak denne bønneuka, og som sist er Menigheten i Filadelfia vertskapsmenighet. Så sett av tid, enten det er på morgenkvisten, lunsjtider eller kveldstider. Her er det åpent 24/7 en hel uke april Par som skal etablere seg/nyetablerte, Filadelfia kr ,-/par, inkl.måltider, kursmatr. og avgift. JULAFTEN er det julegudstjeneste kl 15 Anette L. Jahr, Espen Dorg og Vigdis S. Gjervoldstad

12 dager og år Jubilanter i desember 50 ÅR Magne Sigurd Gravvold Juel Torbjørn Emberland Daniel Samuel Turid Margrete Skogen Elisabeth Karlsen Morten Knudsen 70 ÅR Arnold Torstein Solberg Tor Thrane Møller Reidun Silje Ramberg Reidun Hansen 75 ÅR Alfhild Berg Kari Knudsen Margot Alstad 80 ÅR Egil Karlsrud Greta Emberland 85 ÅR Anne Marie Bordvik Jubilanter i januar 60 ÅR Wenche Sølvi Risvik 70 ÅR Kay-Erik Nyfelt Gulla Wenche Ostermann 75 ÅR Martha Alberta Kvalsvik Øya Yngve Haugstvedt 80 ÅR Gerdi Sørli Signe Helene Husvik Solveig Erinda Røyert 85 ÅR Solveig Margrethe Broman Asbjørg Solveig Tjøtta Greta Irene Kronstrand Jubilanter i februar 18 ÅR Gard-Martin Udnesseter Johnsen Nevetha Yoganathan Niyat Kahsay 60 ÅR Svein Wollum 70 ÅR Erling Sundbø Finn William Hauge 75 ÅR Kari Aase Larsen Knut Eriksen Christian Hansen Tor Holtskog Tom Kristensen 80 ÅR Eva Grete Jansen 90 ÅR Hjørdis Dølo Halvorsen Jubilanter i mars 18 ÅR Pernille Sol Langseth Orlien Loreta Amoateng 60 ÅR June-Lis Jørgensen 70 ÅR Inger Aamold Emalina Vincent 75 ÅR Inger Henriette Juli Skjæringsrud Willy Førnes 80 ÅR Lillian Esther Berg 85 ÅR Hans Rudolf Myrvold Bjørg Våler 90 ÅR Elsie Lilian Sollie 90 ÅR Edith Alvilde Alm Maren Elisabeth Sætrang Jacob Bøhler Takk... Side 12 BYPOSTEN Nr Tusen hjertelig takk for Prep-kurset vi fikk i anledning vårt bryllup Benedicte og Gjermund Mella Tusen takk for Prep-kurset vi fikk til bryllupet vårt! Isabell og Jørn Strandskogen Skåtan Hjertelig takk for Prep-kurset vi fikk til bryllupet vårt! Charlotte Strandskogen og Jarle Larsen Strandskogen

13 Sponsorer Avdeling Frogner: Odins gate 9, 0266 Oslo Avdeling Slemdal: Slemdalsveien. 131, 0777 Oslo Døgnvakt. Tlf: Tore Dorg og Geir Johansen Ditt lokale begravelsesbyrå. Hjertelig takk for den fine blomsten på dagen min. Jan Lysaker Hjertelig takk for nydelige blomster og gode ord som jeg fikk til 75-års dagen min. Marit Herwig Hjertelig takk for oppmerksomheten ved min 90-års dag. Alf R. Andreassen Tusen takk for omtanke og fin CD i anledning 80-års dagen! Rut Langmo Hjertelig takk for CD jeg fikk på min 85-års dag. Helge Hellerud Hjertelig takk for oppmerksomheten på min 75-års dag. Anne Margrethe Hagen Hjertelig takk for all vennlig deltagelse ved min kjære bror Ulf Ronald Uffe Torgersen sin bortgang. Tusen takk for vakre blomster og for en fin tale. Ima Eriksen Turid, Tore og Freddy med familier takker for alle for deltakelse og blomsterhilsen ved mor Solveig Dorgs begravelse. HJEM TIL HERREN Ulf Ronald Torgersen Ellen Olaug Strandberg Aud Bull-Hansen Even Lützenkirchen Bergliot Solveig Boug NYE MEDLEMMER Christina Tønnesland Katarina Westman Torfinn Gaarder Dahl Sandra Elen Bjørnø Hans Bernhard Wiggen Therese Larsen Lill Kristin Olsøy Smerud Ole-Jørgen Olsøy Smerud Rakel Maria Stusdal Larsen Vil du ha Byposten tilsendt? Legg en lapp om dette i postkassen i vestibylen, eller bruk e-post: post@filadelfia.no Oppdaterte nyheter finner du på menighetens nettsider Side 13 BYPOSTEN Nr

14 Alle har en plass i menigheten «Søstrene Telle» har vært med i Filadelfia fra vuggeklassen på søndagsskolen til torsdagstreffene i seniorarbeidet. Uansett hvilken generasjon de har tilhørt, har Unni, Eva og Wenche funnet sin plass i menigheten, uten tanke på at det skulle være pensjonsalder i Filadelfia. Tekst og foto: Jan-Erik Oppedal Side 14 BYPOSTEN Nr Det er tre oppegående og aktive søstre Byposten treffer i kafeen i Filadelfia etter et torsdagstreff. Etter et langt liv har de tre spennende livshistorier å fortelle, men det er ikke det vi skal snakke om i dag. I dag er temaet livskvalitet, menighetsliv og det å være viktig i en menighet også når årene har gått og den tiden som profeten Jesaia omtaler som alderdommen og de grå hår har kommet. Vokste opp i Filadelfia Men la oss ta historien først. Unni Marcelle Haugen (83) har vært misjonær i Kongo sammen med sin mann Werner, som gikk hjem til Gud for noen år siden. Eva Grete Jansen (79) er utdannet sykepleier og har jobbet som operasjonssykepleier på Aker sykehus. Hun er gift med Øyvind Jansen. Hun har heller ikke vært med i Filadelfia hele livet, det har også blitt mange år i Salem og i Sandnes for hennes del. Wenche Telle Børresen (75) har hatt sin gjerning i familiens forretning i Skippergata, som faren startet for over 50 år siden. Hun var gift med Odd, som gikk hjem til Gud for snart tre år siden. Søstrene har også en bror på 69 år, Sven, som var telegrafist til sjøs og ble kalt hjem av mor for å drive forretningen videre da hun ikke maktet mer på grunn av sykdom. Eva og Wenche har også vært i Kongo og besøkt søster Unni da hun var misjonær. Foreldrene var Marcelle Pascaline (Holtnæs) Telle og Fred Olaf Telle. De var med i Filadelfia begge to, far var både sangevangelist og kokk, mens mor var mest hjemmearbeidende, men drev altså likevel forretningen noen år. Det franske navnet sitt fikk hun av sin mor, som var fransk og ble hentet til Norge av søstrenes morfar som møtte henne i Frankrike. Sin oppvekst i Filadelfia har søstrene fortalt om på dagsentrene i Filadelfia, og møter mange gjenkjennende blikk når de forteller fra søndagsskole og møter i gamle dager. Åndelig, sosialt og gode snitter! - Nå er dere faste deltagere på torsdagstreffene. Trives dere her? - Det er kjempegodt å være her på torsdager. Her er det både åndelig, sosialt, vi får synge de gode, gamle sangene og vi hører på gode, oppbyggelige prekener, sier søstrene i kor, mens Unni legger til: - Så er det så gode snitter her! Her føler jeg meg virkelig hjemme. Alle tre berømmer det gode tiltaket dette treffet er, og legger til at alle turene, både dagsturer og overnattingsturer, er hyggelige. De som leder dette arbeidet får all ros av «søstrene Telle». - Ja, selv til Kreta reiser seniorarbeidet i Filadelfia, men det har ikke vi vært med på ennå, legger Eva til. Bønnetjenesten Når det gjelder søndagsmøtene, har de gått der alle tre, men Eva har måtte trappe ned der siden hun er plaget med tinnitus (øresus) og musikken noen ganger kan være høy. De andre søstrene innrømmer nok også at musikken noen ganger kan være litt i overkant, men de er alle tre ivrige etter å få sagt at søndags formiddagsmøtene er veldig gode. - Hva kan dere som er eldre bidra med i Filadelfia? - Det er jo forbønnstjenesten da, kommer det i kor, og Eva og Wenche berømmer Unni som er spesielt aktiv der både i bønnekapellet og på bønnemøtene. Hun har en fast oppgave der når det gjelder å be for nasjonene og misjon annenhver uke. - Både bønnemøtene på tirsdager og åpent hus i bønnehuset er veldig fine tiltak. Her kan man komme og gå som man vil. I bønnetjenesten er alle like viktige uansett alder, og de fleste kan bidra med noe her, mener Unni. Eva var også fast med i bønnetjenesten tidligere, men må holde seg mer hjemme nå grunnet mannens helsesituasjon. Ikke tilsidesatt Søstrene føler seg ikke tilsidesatt i menigheten selv om de drar på årene. - Alle kan være med å hilse på folk, være åpne og gi et smil. Det er viktig å se etter om noen kanskje er alene. Øyvind og jeg forsøker å sette oss sammen med noen som er alene, og det er utrolig viktig, mener Eva. Selv om de tre søstrene definitivt ikke føler seg parkert i menigheten, drar likevel Wenche litt på det og mener at det krever mer å delta nå enn tidligere. - Selv om vi har mye erfaring og mye å bidra med, har vi mindre krefter nå enn vi hadde før. Mye er forandret i menigheten gjennom årene, og siden møtestilen søndag formiddag er lagt mye om, er det naturlig at torsdagsmøtene blir det best tilpassede tilbudet til de eldre. Alle tre gir imidlertid uttrykk for at det er viktig å være med i den øvrige virksomheten også selv om man blir eldre. Være noe for de unge - Det er om søndagene vi kan komme i kontakt med unge mennesker som kan ha bruk for våre erfaringer og som vi kanskje kan få være til åndelig hjelp for, sier Eva. Unni har mye kontakt med mange unge i menigheten gjennom bønnearbeidet og sitt misjonsengasjement, og blir ofte utfordret til å komme på ungdomsmøtene på fredager for å være sammen med dem der. Å gå ut en fredagskveld eller søndagskveld for den saks skyld i Oslo er imidlertid forbundet med litt uttrygghet når man er blitt eldre. Når vi snakker om det skillet som er i uttrykk mellom generasjonene i dag, er søstrene ikke i tvil om at det er blitt større med årene. De viser til en aktuell debatt som går i Vårt Land om det ungdommelige og umodne. Ungdomsmøtene med Morgan Kornmo - Hvordan var ungdomstiden deres i menigheten da? - Vi hadde flotte ungdomsmøter med Morgan Kornmo, og han var jo så glad i ungdommene. Men søndag formiddag var noe helt annet, da var det høytid og et moderat uttrykk som alle innrettet seg etter, forteller de. Gode erfaringer med offentlig eldreomsorg I samfunnsdebatten blir det ofte snakket

15 - Alle kan være med å hilse på folk, være åpne og gi et smil. Med denne innstillingen finner (fra venstre) søstrene Wenche Telle Børresen, Unni Marcelle Haugen og Eva Grete Jansen seg vel til rette i Filadelfia. Ikke bare på torsdagstreff, men gjerne på søndager også der de gjerne vil gi veiledning og være til hjelp for unge mennesker med all sin erfaring og kunnskap. Eritreiske naboer Viktig med besøkstjeneste Små fellesskap i stor menighet - I Filadelfia har vi jo omsorgspastor, og vi er imponert over det arbeidet Tore Deila gjør når det gjelder å besøke syke. Vi har jo også besøkstjeneste i Filadelfia, og det er et tiltak oppegående eldre absolutt kan være med på, mener søstrene. Wenche var med der før mannen ble syk, og forteller hvor godt det var å få være med å besøke eldre i menigheten og gå med blomster når det nærmet seg jul. De er opptatt av at menigheten har et slikt tilbud. - Det åndelige fellesskapet som vi trenger kan vi jo ikke ha med kommunale helse- og omsorgsarbeidere som ofte har en annen religion enn oss. Det må besøkstjenesten eller en pastor utføre, mener Wenche. Hun bor forresten i en bydel med mange minoritetsspråklige innbyggere, og forteller at hun var litt reservert til dette tidligere. - Men så fikk jeg en eritreisk nabo som het Jerusalem, og da smeltet jeg helt, ler hun. Det har ikke stoppet der. En familie som er aktive i den eritreiske menigheten i Filadelfia er også naboer med henne, og hun er full av lovord om hvor hyggelige de er og hvor godt det er å ha dem i oppgangen. - De betyr mye for meg, og mannen i familien er et brennende bønnemenneske, forteller hun. Søstrene er opptatt av hvordan fellesskapet i menigheten kan bli enda bedre. Eva forteller om da hun og Øyvind var i London og bodde hos en pastor i den menigheten de besøkte. Han fortalte at hver gang menigheten ble over 500 medlemmer, delte de den. - Vi har jo så stort lokale, kanskje fellesskapet kunne blitt bedre hvis vi ikke var så mange, spør hun seg, mens vi samtaler om at vi ikke har noen tradisjoner i Norge for å gjøre ting på den måten. - Vi må ikke glemme småfellesskapene, der kan man være med både gammel og ung. I mitt fellesskap er det folk på 50 og jeg på 83, og det fungerer helt fint, forteller Unni, og de to andre søstrene er også enige om at småfellesskap fungerer bedre enn de gamle bønneringene. Selv småfellesskap er et tema for disse opp- daterte søstrene. Når Byposten spør forsiktig om det går an å sende intervjuet på e-post for gjennomlesning, ser de nesten litt forulempet på meg. - Selvfølgelig kan du det. Her er e-postadressene våre, sier de, og så kommer de på rams. Forbilder for hele menigheten Søstrene Unni, Eva og Wenche er ikke bare forbilder for sin egen generasjon. Etter å ha pratet med dem en time, sitter jeg igjen med en følelse av at jeg har snakket med tre kvinner som kan være forbilder for hele menigheten. Side 15 BYPOSTEN Nr høyt om den dårlige kommunale eldreomsorgen, men dette er ikke søstrene Telle sin opplevelse. - Da Øyvind fylte 80 år ble vi innkalt til et møte med en sosionom som fortalte oss om hvilke rettigheter vi hadde og hvilke offentlige tilbud vi kunne benytte oss av, forteller Eva, mens Unni forteller om den hjelpen hun fikk etter et armbrudd med kortidsopphold på sykehjem og hjemmehjelp. De føler alle tre at de blir tatt godt vare på i samfunnet.

16 TELEFON BESØKSADRESSE St. Olavsgt. 24 MENIGHETSKONTOR Pilestredet 27, blokk H POSTADRESSE Postboks 6854, 0130 Oslo E-POST post@filadelfia.no NETTSTED FAKS KONTORTID Mandag-torsdag 9-15 BANKKONTO Epostadresser finner du på menighetens nettsteder: HVEM GJØR HVA? Daniel Egeli Merethe Stray Elle Andreas Hegertun Egil Svartdahl Eigil Sagafos Tore Deila Vigdis Gjervoldstad Arne Gjervoldstad Ester Rolén Anne-Lie Andersson Hildegunn Dahl Anne Strandskogen Kjersti Bergsaker Kay Nyfelt Byposten forstander pastor pastor pastor ungdomsleder omsorgspastor barne- og familiepastor rektor ved FBO leder for sjelesorg leder for bønnearbeid alpha-kurs seniorer drift Heimemisjon Byposten er menighetsblad for menigheten i Filadelfia i Oslo. I redaksjonen: Jan-Erik Oppedal, Anne Strandskogen, Anette L. Jahr og Daniel Egeli. Redaksjonens epost: anne@filadelfia.no Julens poesi Det skjer hver hvert år i mai, når vi synger de mest kjente nasjonalsangene. Og det skjer hver eneste dag i julen: evangeliet kommer på folkemunne. Uten forbehold danser vakker, kristen poesi på leppene til folk som ellers ikke betegner seg som personlig kristne. Men under en julekonsert i Filadelfia synges det, og på julaften oppsøker hele Norge landets kirker, godt oppvarmet av artistenes mange juleturneer. All kommersialisering til tross, sangene kretser omkring et mysterium. Det handler om et nyfødt barn, en utsatt familie og en verdenshistorie som julenatt krenger over i en ny bane. Det er bestemt av noen fattige hyrder, noen mystiske stjernetydere, misbruk av makt og noen tilsynelatende tilfeldige hendelser som på forunderlig vis allerede hadde vært forutsagt fra eldgamle tider. Fra et lite sted i Palestina kom lyset som aldri siden har latt seg slokne. Vakker julepoesi gjør at kristne høytider og folkets fester ikke forvitrer. Stillferdig og vakkert, tankevekkende og åpent, enkelt og reflekterende gir julens tekster og melodier oss innsikter vi til daglig ikke er like opptatt av. De skaper stemninger, gir retning og er reisekost for det som er grunntonen i vår felles kulturelle fortelling. De har en forunderlig slitestyrke, og nye julesanger sørger for å tilføre julens poesi fornyende kraft. At dette fortsetter å berøre oss slik, skyldes at vår indre følelsesverden er utstyrt med ulike strenger. Julen klarer å slå an de mest vare og sårbare av dem. Både det gode og det smertefulle forsterkes i julen. Glansen i forventningsfulle barneøyne, men også lengselen etter de som ikke lenger er hos oss. Skjørbare livsstrenger begynner å vibrere når sangene fyller rommet, og vi hensettes til vår egen barndom og til minner og lukter og stemninger som aldri viskes ut. RETURADRESSE: Menigheten i Filadelfia, Boks 6854 St. Olavsplass, 0130 Oslo Tekst: Terje Hegertun Blant de mange gode juleminner jeg har fra møter i Filadelfia, var Karsten Ekorness sin vakre tolkning av Karl Marthinussens og Sigurd Lundes julesalme: «Å kunne jeg bare bli barn igjen når juleklokkene ringer, og kunne jeg salig i Ånden se, de skinnende englevinge». I ett av versene heter det: «Jeg bringer ei myrra, jeg har ei gull, jeg er ingen konge fra Østen. Mitt fattige hjerte er alt jeg har, så såre det trenger trøsten». I dag har Karstens stemme sloknet, men nye tolkere trer fram. Trubaduren fra Rognan i Nordland, Trygve Hoff, skrev i 1987 om «Den store stjerna som steig i aust med ljos over verda». Og, inspirert av kontrasten mellom et støyende julebord på Caledonien Hotell i Kristiansand og den første julenatten, satt Bjørn Eidvåg oppe en natt i november i 1992 og skrev den vakre, lille julevisen «I en natt så klar og kald Av en ung og tapper mor». Knapt noen julesang har en så sterk avslutningsstrofe: «evig er han her tilstede Nå står grav og krybbe tom». I 2007 skrev Erik Hillestad og Carola om «Himmelen i min favn», en Mariasalme bestående av 19 spørsmål og som så vakkert spør: «Hvem har tänt den stjärnan Som speglas i ditt öga?». Men julens poesi trenger ikke bare å være idyll. I deres sang fra 1986 «For et øyeblikks tid er det stille», ber Eivind Skeie og Sigvald Tveit oss ikke å glemme kontrasten mellom fredsbudskapet og de truende ord, mellom velfylte bord, hjemlig idyll og miljøkrise. For «det er menneskets fremtid det gjelder!» Slik leder julens poesi oss til takk. Og til handling. Layout og trykk: