NYTT OPERAHUS: Monumentalbygg med lavtliggende høykultur Side 9 ET BLAD FRA STATSBYGG 1/2002

Transkript

1 ET BLAD FRA STATSBYGG 1/2002 STIFTSGÅRDEN I TRONDHEIM: Trøndersk stolthet klar til fest Side 5 NYTT OPERAHUS: Monumentalbygg med lavtliggende høykultur Side 9

2 LEDER HVOR SKAL VI BYGGE OG HVOR SKAL VI BO? Åpent rom nr Et blad for politikere, media og forvaltning. Utgiver: Statsbygg Redaksjon: Bente Myhre Haast, ansvarlig redaktør Jan Ivar Bøe Elin Lied Gazette Redaksjonen avsluttet mars 2002 Design og produksjon: Gazette Repro og trykk: Grafisk Senter Grøset Papir: 170/135g Eurobulk Opplag: Noen tror visst at spredning av offentlige organer ut over landet vil sette fart i de lokale blodomløpene, uten dermed å årelate hovedstaden. Andre vil helst fortette og urbanisere, utvikle storbyer med pulserende kulturliv. På et sju kvadratmeters kontor sitter noen og knusler med bydeler i stor skala. Noen trafikktette kvartaler unna skreddersys argumenter for en mer offensiv distriktspolitikk på løpende bånd og banderoller. Alle har vi vel fra tid til annen sett disse nattsvarte satelittbildene over kloden vår, med tusenvis av lysende prikker, ja store lysegule uformelige felt er de over London og Paris. Og så kommer titusenkronerspørsmålet: Hvor skal lysdiodene sitte på landet der kringla heimsins satte scenen? By- og tettstedsutvikling er blitt et populært begrep. Arkitektur og områdeutvikling er i skuddet som aldri før. Det er fint, for da øker sjansen for at nye og gamle områder blir utviklet både i pakt med omgivelsene, estetiske krav og funksjonelle behov. Statsbygg setter stor pris på å kunne prioritere dette så høyt som det gjøres i dag. Men hva med arealpolitikken? Statsbygg Byporten Biskop Gunnerus gt. 6 Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Kanskje trenger vi en helhetlig politikk for hvor vi skal ha vekstområder og storbyer, og hvilke steder vi vil utvikle utfra en tanke om bevaring av yrende natur, kultur og primærnæringsliv. Hva med en langsiktig nasjonal plan for hvordan utviklingen skal stimuleres i ønsket retning. Er det noen som tør? Telefon: Telefaks: postmottak@statsbygg.no Bente Myhre Haast Ansvarlig redaktør Si din mening til: skri-bente@statsbygg.no. STATSBYGG

3 Mars 2002 Å PENT ROM INNHOLD 5 TRØNDERSK STOLTHET KLAR TIL FEST Helt siden kroningen av Karl XIV Johan i 1818, har Stiftsgården i Trondheim vært ramme rundt viktige kongelige begivenheter i Norge. I mai skal det være prinsessebryllup når HMK Märtha feirer sitt bryllup med Ari Behn. Det er Statsbygg som har forvaltningsansvaret for den staselige trebygningen. 9 MONUMENTALBYGG MED LAVT- LIGGENDE HØGKULTUR Underlaget Kulturdepartementet trenger for å kunne legge fram proposisjonen om ny opera er klart. Forprosjektet er levert. Hoveddelen av den oppgaven Statsbygg så langt har fått er dermed utført. 13 OPERAFANTOMET Vi kan ikke la oss påvirke av konflikter som bli blåst opp eller konstruert av media. Stortinget ønsker å bygge opera. Den skal ligge i Bjørvika og vi skal løse vår del av jobben, sier Tarald Lundevall, seniorrådgiver og prosjektleder i Snøhetta. 15 FORTID MØTER FRAMTID Statsbygg er ansvarlig for ombygging på Norges Landbrukshøgskole på Ås. Gamle bygninger gjennomgår store endringer for å tilpasses nye behov. Selv om ikke siste hånd på verket er lagt, er Bioteknologibygget allerede tatt i bruk, mens Fellesbygget er gjort om til kontorer og laboratorier for Planteforsk. 19 VELKOMMEN TIL GÅRDS! Å få jobbe med kulturminner gir det å være eiendomsforvalter en ekstra dimensjon, sier regiondirektør Kjetil Lehn for Statsbygg Midt-Norge, med landets største portefølje av kulturhistoriske statseiendommer. 20 ENTUSIASTER I TRANGE ROM Sopranen Ingjerd Oda Mantor ved Den Norske Opera er en av Nordens største sopraner: Miljøet er fantastisk, men vi kunne trekke til oss sterkere krefter og impulser utenfra hvis fasilitetene var bedre. Og vi hadde kanskje kunnet videreutvikle en levende, norsk operatradisjon! ÅPENT ROM

4 NOTISER Å PENT ROM STJERNEARKITEKTER KONKURRERER OM VESTBANEN I januar 2002 ble fire av de seks teamene valgt ut til å delta videre i konkurransen om Vestbanen. Når det gjelder faglig bakgrunn og internasjonalt renommé er dette den mest imponerende interessen vi noen gang har sett for en arkitektkonkurranse her i landet. Et så sterkt felt av arkitekter har aldri før kjempet om å reise et bygningskompleks i Norge, sier administrerende direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen. De som er med videre i konkurransen er: GAMLE GÅTER LØST PÅ HAUGEN En murkonstruksjonen kom til syne mens driftsleder Henry Lie sammen med noen entreprenører jobbet med å utbedre parken rundt Gamlehaugen i januar. Spekulasjonene var mange, blant annet om det kunne være et gravsted? Murinnretningen er en meter høy og har 25 cm tykke vegger. Åpningen var plombert med en solid steinhelle som inneholdt en kum fylt med vann. Den inneholdt verken beinrester eller skatter, kun en marmorbit som kunne stamme fra en gravstein. 1.Toyo Ito, Japan (invitert direkte), 2. Lord Norman Foster, England (invitert direkte), 3. OMA (Office for Metropolitan Architecture), Rotterdam (prekvalifisert), 4. Atelier Jean Nouvel, Paris, (prekvalifisert), 5. Niels Torp AS, Oslo og KHR AS Arkitekter, København (prekvalifisert), 6. Marcel Meili, Markus Peter Architekten, Zurich (prekvalifisert) Eiendomsforvalter Geir Rognaldsen trodde det var et gravsted, noe som senere viste seg å stemme. Det skal etter alt å dømme være gravstedet til statsministerfruen Johanne Benedicte «Benny» Michelsen, som døde i Det er ikke første gang det er gjort funn på Gamlehaugen. Restene av det gamle badehuset, gartneriet og husmannsplassen har dukket fram i tur og orden, og er alle nøye fotografert og katalogisert. Det skal Statsbygg også gjøre med murgraven, som siden vil bli dekket til og skjult for evig og alltid. De har en stor oppgave foran seg, de seks arkitektteamene som skal konkurrere om å forvandle Vestbanen til et sydende kultursentrum med opplevelse og læring i høysetet, sier prosjektleder Jannike Hovland i Statsbygg. 50 team med til sammen 84 firma meldte seg på til prekvalifiseringen. Blant disse er 29 norske, 11 tyske og 8 britiske. Konkurranseperioden er februar mai. Statsbygg regner med å ha en avgjørelse i konkurransen klar innen 1. juli VETERINÆR GRENSE- KONTROLLSTASJON ÅPNET Veterinær grensekontroll omfatter identitetskontroll, dokumentkontroll og fysisk kontroll med prøvetaking av levende dyr og forskjellige produkter av animalsk opprinnelse. Statsbygg er byggherre for nybygget til veterinær grensekontrollstasjon ved Oslo Lufthavn Gardermoen, som ble offisielt åpnet i februar Bygningen omfatter både en «flyside» og en «landside» og er arkitektonisk delt i to. På flysiden mot sør, ligger mottaket av varer og dyr, på landsiden er det kontorer, møterom og besøksarealer. De to funksjonene er delt både når det gjelder bygningskropper og materialvalg. På flysiden er det valgt betongelementer med et innslag av tegl, mens man på landsiden har tegl i fasaden. Utsmykkingen består av tre ulike arbeider av billedkunstneren Line Wælgaard. Felles for arbeidene er at alle tre har dyr som motiv, og tematisk sett behandler forholdet mellom mennesker og dyr. ÅPENT ROM

5 fest Trøndersk stolthet klar til Hva passer vel bedre enn feiringen av et prinsessebryllup i Stiftsgården i Trondheim? Den staselige trebygningen er som skapt for kongelig fest med gallakjoler og ordensbånd. TEKST: HANNE RØ VIG BAUER FOTO: JIRI HAVRAN OG SCANPIX ÅPENT ROM

6 Eksteriør: Stiftsgården er et av Nordens største trehus, ca. 58 meter langt, 10 meter høyt og 13 meter bredt. Totalt er det mer enn 100 rom i den imponerende bygningen. Helt siden kroningen av Karl XIV Johan i 1818, har Stiftsgården i Trondheim vært ramme rundt viktige kongelige begivenheter i Norge. Og i mai skjer det igjen: Prinsesse Märtha feirer sitt bryllup med Ari Behn i den tradisjonsrike bygningen. Regiondirektør for Statsbygg Midt-Norge, Kjetil Lehn, hadde aldri drømt om å få oppleve et kongelig bryllup lagt til Trondheim og Stiftsgården. Men jeg vil jo si at det er morsomt at gården tas i bruk. Det gjør det ekstra artig å holde den i stand. Et arrangement som dette er kjempemessig for oss i Statsbygg, sier Lehn. ET LANDEMERKE Sist gang Stiftsgården var sentrum for et liknende arrangement var i Da tok Kongen og Dronningen med seg representanter fra alle de europeiske kongehusene til Trondheim for å feire sine 60-års-dager. «Stiftsgården er blitt en historiebok, der de ulike generasjonene og monarkene har tilført bygningen nye kapitler.» At kongehuset velger å feire en familiebegivenhet her igjen, tar vi som et stort kompliment. Det må jo bety at vi har gjort en bra jobb, mener regiondirektøren. Stiftsgården er et landemerke i Trondheim, og et levende bevis på borgerskapets sterke stilling i byen på slutten av 1700-tallet. Huset har mer enn hundre rom, og ble oppført av geheimrådinne Cecilie Christine Schøller mellom 1774 og Omregnet til dagens valuta brukte den fornemme fruen hele 78 millioner kroner på å bygge gården. Til tross for det imponerende byggverket, valgte fru Schøller å forlate Trondheim til fordel for hovedstaden København i I 1800 solgte arvingene hennes bygningen til staten, som lot stiftamtmannen bo der helt fram til gården ble offisiell kongebolig i I dag er bygningen delt i to: Museet er åpent for publikum, mens kongeboligen bare benyttes av kongefamilien. GULLBARRER I KJELLEREN Dessverre vet man altfor lite om Stiftsgårdens eldste historie. Blant annet er arkitekten bak bygningen ukjent. Men én ting er i alle fall klart; fru Schøller bygget Stiftsgården for å imponere fiffen i Trondheim, sier Eystein Andersen. Han er guideleder i Stiftsgården og ansatt ved Nordenfjellske Kunstindustrimuseum. Selv om mye av den eldste historien til bygningen er gått tapt, har Andersen og hans kolleger mer enn nok å fortelle besøkende i Stiftsgården. ÅPENT ROM

7 Tre på Stortinget om Stiftsgården Har politikerne på Sør-Trøndelags-benken besøkt Stiftsgården? Og har de tenkt å få med seg bryllupsfeiringen i mai? Vi spurte tre av dem. OLA T. LÅNKE, KRF Jeg har aldri besøkt Stiftsgården, bare gått forbi i alle år. Dessverre har jeg heller ikke benyttet muligheten når den har vært åpen for publikum. For meg personlig er Stiftsgården først og fremst et stykke verdifull byarkitektur; et arkitektonisk klenodium som i større grad burde ha påvirket omkringliggende bebyggelse. Det spesielle med Stiftsgården er at den er både vakker og verdifull. Som kongelig residens i Trondheim er Stiftsgården sentrum for viktige nasjonale begivenheter. Derfor er det dumt at bygningen til daglig bringer en så sentral bydel som Munkegaten til taushet fordi den virker avstengt, mørklagt og mystisk det meste av tiden. Jeg kommer til å være i Trondheim under bryllupet i mai. TROND GISKE,AP Selvfølgelig er vi som kommer fra Trondheim stolte av å ha Nordens største trebygning midt i sentrum. Den er jo utrolig flott. Jeg har vært inne i Stiftsgården én gang, men det er mange år siden. Det var da jeg var der på omvisning med klassen på barneskolen. Etterpå har jeg naturlig nok gått forbi en million ganger. Jeg regner med at jeg skal være i Trondheim under bryllupet. Det kommer til å bli en stor festdag for alle i byen. Jeg for si som Marvin Wiseth: Märtha feiret 30-års-dagen sin i Bergen; nå ønsker hun vel stigning i programmet! MICHAEL MOMYR, H Jeg har besøkt Stiftsgården én gang. Det var sommeren 1976 da jeg var elev ved Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag. Vi skulle stå vakt i forbindelse med at Kong Olav var på besøk på Fiskerimessen på Nidarø. Samtidig var vi så heldig å få en omvisning i Stiftsgården. Jeg husker spesielt at Kongen stoppet opp og snakket med oss som sto på vakt en gang han var på vei inn i bygningen. Det var en stor opplevelse som jeg ser tilbake på med glede. Stiftsgården er Norges største trebygning, den er vakker og har en meget sentral rolle i å skape midtbyens atmosfære. Jeg vil helt sikkert besøke Trondheim i forbindelse med bryllupet i mai. En kuriositet er at Norges Bank faktisk brukte kjelleren i Stiftsgården som hvelv i en periode på 1800-tallet. Norges Bank ble nemlig vedtatt lagt til Trondheim i 1816 uten at staten hadde noen egnet bygning i byen. Derfor lå rikets beholdning av gullbarrer i kjelleren hos stiftamtmannen noen år, ler guidelederen. Selv om stiftamtmannen bodde i Stiftsgården mellom 1800 og 1906, dannet huset rammen omkring kroningsfestligheter både i 1818, 1860 og Stiftamtmannen måtte finne seg i å forlate huset når de kongelige satte kursen mot Trondheim. PÅ TV I PÅSKEN I hele Stiftsgårdens historie har kroninger og signinger vært ensbetydende med istandsetting av bygningen. Slik er Stiftsgården blitt en historiebok, der de ulike generasjonene og monarkene har tilført bygningen nye kapitler. De siste omfattende arbeidene ble avsluttet til Trondheims 1000-års-feiring i Mellom 1991 og 1997 ble det gjennomført flere utviklingsprosjekter i Stiftsgården i samarbeid mellom Statsbygg, Riksantikvaren og Slottet. Prosjektene har spent fra oppussing av vaktmesterbolig og garderober, til oppgradering av gjestesuiter og kongelige stuer og soveværelser. Kroningssalen: I ballsalen står kong Oscar IIs eiketrone fra kroningen i Portrettene på veggen viser kong Haakon VII og kong Carl Johan. Rommet ble helrestaurert i 1996/1997. ÅPENT ROM

8 MYE GJENSTÅR ENNÅ I dag er Stiftsgården fredet, og Statsbygg kan ikke gjøre endringer uten at Riksantikvaren er konsultert. Samarbeidet med Riksantikvaren er godt, men på sikt håper jeg vi kan opparbeide et tillitsforhold som gjør at vi kan opptre mer selvstendig. Etter en tid får vi jo en føling med hva Riksantikvaren mener, sier Kjetil Lehn. For samarbeidet er ikke over ennå. Selv om mye allerede er gjort i Stiftsgården, er det fremdeles mye som gjenstår. I forvaltningsplanen som er utarbeidet for eiendommen, er det lagt planer om ytterligere oppgradering og restaurering fram til den neste store begivenheten i Trondheim: Kroningsjubileet i I spisesalen kan gjestene se utover veggmalerier av Roma, London og Venezia. Maleren J. C. C. Michaelsen står bak bildene som illustrerer den internasjonale orienteringen til borgerskapet i Trondheim på slutten av 1700-tallet. Noe er også gjort etter 1997, f.eks. er kjøkkenet totalrenovert, men arbeidene har vært langt mindre omfattende den siste tiden, sier Kjetil Lehn. 1. påskedag kan hele folket se resultatet av oppussingen i et eget program om Stiftsgården i serien «Herskapelig» på NRK1. Toppen Bech avsluttet nylig sine opptak i Trondheim. Regiondirektøren gleder seg til programmet og røper at det også blir en reprise i løpet av bryllupshelgen i mai. ENGASJERT DRONNING Fra Slottets side er det ikke bare administrasjonen som har vært involvert i arbeidet med Stiftsgården. Regiondirektør Lehn kan fortelle at Dronningen har enorme kunnskaper og stor personlig interesse for eiendommen. Før den tid er det mulig for alle interessert å se Stiftsgården fra innsiden. Om sommeren blir det arrangert guidede turer i huset hver time. I fjor hadde museet omlag besøkende. Antallet blir neppe mindre etter feiring av det kongelige bryllupet i mai. Guidene fra Nordenfjellske Kunstindustrimuseum er klare for storinnrykk. Vi tar imot dem som kommer, og er glade for at folk er interessert i å besøke Stiftsgården, forteller Eystein Andersen. Vi føler oss privilegerte som får slik direkte kontakt med kongefamilien. Jeg tror ikke det kunne skjedd i noe annet land i verden, mener Lehn. Interiørarkitekt Marit Aune fra Arkitektene i Fattighuset har vært leid inn som fagkonsulent av Statsbygg i forbindelse med arbeidet i Stiftsgården. Hun er også svært glad for Dronningens glødende engasjement: Hun har deltatt i arbeidet med liv og lyst, og det synes jeg er kjempefint. Jeg har aldri opplevd maken til engasjert byggherre noen gang, sier Aune. Da prosessen med å sette i stand Stiftsgården satte i gang på begynnelsen av 90-tallet, var det gjort lite med eiendommen siden kong Olav V overtok tronen på 50-tallet. Ombyggingen i 50-årene var svært omfattende. Vi hadde neppe fått tillatelse til noe liknende i dag. Riksantikvaren ville helt sikkert protestert, mener Marit Aune. Etter krigen ble mye av det opprinnelige interiøret fjernet og erstattet med moderne skandinavisk design. De siste årene har vi arbeidet med å få tilbake det opprinnelige preget, sier hun. Stiftsgården Trolig Nordens største trepalé. Inneholder mer enn 100 rom. Regnes som et hovedverk i norsk arkitektur, men arkitektens navn er ikke kjent. Oppført av geheimrådinne Cecilie Christine Schøller Har fått sitt navn etter stiftamtmannen som holdt til i gården etter statens overtakelse i Utgangspunkt for kortesje i forbindelse med alle kronings- og signingsseremonier fra 1818 til i dag. Kongens offisielle residens i Trondheim siden kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i Pusset opp ved flere anledninger, blant annet til signingen av kong Olav V i 1958 og kong Harald V og dronning Sonja i Statsbygg har ivaretatt eieransvaret siden Den offisielle delen, museet, er åpen for publikum. Dette gjelder ikke kongeleiligheten. Omvisninger for publikum hver dag fra 1. juni til 20. august i regi av Nordenfjellske Kunstindustrimuseum. FAKTA ÅPENT ROM

9 Monumentalbygg med lavtliggende høykultur Tar du med deg teaterkikkerten til Bjørvika i dag, er det lite annet enn biler å se på. Men til neste år settes spaden i jorda og om noen år kan du stikke tåa i vannet fra operaplassen for å sjekke badetemperaturen. Hvis Stortinget vil. TEKST: PER-BØ RGE MOLTUBAKK ILLUSTRASJONER: SNØ HETTA ÅPENT ROM

10 Det eneste som i dag vitner om at noe stort er i emning, er Hotell Opera. Litt lenger ut i vika skal det etter planene settes punktum i 2008 for en uendelig lang norsk samfunnsdebatt, snart 100 år etter at ønsket om nytt operabygg kom opp for første gang i Status for operaprosjektet er at vi nå har levert forprosjektet i henhold til avtalt framdrift, og i forhold til de forutsetningene som forelå. Dette omfatter funksjonalitet, kostnader og areal og er gitt så presist som det kan gjøres på det stadiet vi arbeider på nå, opplyser prosjektdirektør Roar Bjordal i Statsbygg. Alt ligger dermed til rette for at vårens endelige stortingsbehandling kan gjennomføres med egen proposisjon slik det ble forutsatt da Stortinget vedtok å starte arbeidet i Underlaget Kulturdepartementet trenger for å kunne legge fram proposisjonen om ny opera er klart. Hoveddelen av den oppgaven Statsbygg så langt har fått, er dermed utført. Bare mindre detaljer gjenstår. Vi kan nå se tilbake og kvittere for utført arbeid, for så å se framover og forbedre prosjektet dersom Stortinget nå vedtar at ny opera skal bygges slik forprosjektet legger opp til, sier Bjordal. Han tror sjansene for at så skjer, er store. OPPSTART I JANUAR 2003? Det er selvsagt alltid mulig å velge andre løsninger dersom det er dette politikerne ønsker. Det har jeg et avslappet forhold til. Men jeg tror ikke de kommer til å gjøre det. Jeg tror grunnlaget Stortinget ønsker nå foreligger, sier han. Og kommer det et avgjørende vedtak, vil byggearbeidene starte i januar neste år. Det første forberedende arbeidet med riving av bygninger og omlegging av trafikken i området skal gjennomføres til høsten. Utgangspunktet for Stortinget var en kostnadsramme på 2,05 milliarder kroner (99-kroner). Prisstigningen i byggebransjen som siden da har vært på ca. 20 prosent er ikke medregnet. Dette var et tall der alt av marginer og reserver var tatt ut. Det er slik store prosjekter skal vurderes kostnadsmessig og etter Finansdepartementets føringer. Reserver som skal legges inn i prosjektet, besluttes på et mer overordnet plan og vil være delt i to; en del vil Statsbygg disponere, mens den andre disponeres på departementsnivå, forklarer Bjordal. Når det gjelder Dovre-gruppens eksterne analyse og vurdering av prosjektet, som er gjort på oppdrag av Finansdepartementet og Kulturdepartementet, peker Bjordal på at denne er gjort ut fra andre forutsetninger enn Statsbyggs. Det er ikke unaturlig at Dovre-gruppen føler det ligger større usikkerhet i prosjektet enn vi som har arbeidet med det gjør. Når de skal vurdere usikkerhetsutslaget på ett element, blir det større enn for oss som kjenner det, sier Bjordal. Han uttrykker en viss forbauselse over at en fra Dovre-gruppens side ikke har gått tyngre inn i det tallmaterialet og de beregningene som Statsbyggs rådgiver på dette området har gitt, og som også ligger til grunn for kostnadsgrunnlaget som Statsbygg bruker. De har behandlet kostnadene på en generell og statistisk måte. Vi gjør våre analyser på en litt annen måte, så metoden kan også være en grunn til at de kommer fram til andre tall enn oss, sier prosjektdirektøren. Forprosjektet er veldig likt konkurranseutkastet fra Snøhetta. Slik publikum kommer til å oppleve det, er det kun små endringer. Vinnerutkastets idé og konsept er beholdt. Det samme gjelder også hovedfunksjonene. Fagfolk vil derimot kunne se forskjeller. «Den nye operaen vil være en bygning som kommer og tar plass i byen, men som når byggearbeidene er over, gir plassen tilbake til publikum.» Det som først og fremst skiller, er graden av bearbeidelse. Mange funksjoner er nå løst som det ikke er naturlig å løse i et konkurranseutkast. Vi har blant annet forenklet grunnarbeidene, og går ikke så tungt inn i grunnen som man opprinnelig trodde var nødvendig, forteller han. ÅPENT ROM

11 USIKKERHETSMOMENT Som i utbyggingsprosjekter ellers, er også grunnen det største usikkerhetsmomentet i Bjørvika. Det er gjennomført grundige geotekniske undersøkelser og kartlegginger. Det er fra 30 til 55 meter ned til grunnfjellet, og imellom er det løs leire som ikke vil tåle den belastningen operaen vil forårsake. Det er derfor ikke overraskende at konstruksjoner i Bjørvika som kun hviler på leire siger. Samarbeidsmiljøet har vært bra og rådgiverne våre har arbeidet godt og levert til avtalt tid. Vi føler vi har kontroll på kostnadsanslaget, forteller Bjordal. Prosjektdirektøren har erfaring med prosjekter i denne størrelsen og hadde ansvaret for hovedflyplassen på Gardermoen i den samme fasen. Sluttregningen her ble som det var budsjettert, men dette kom i skyggen av de store kostnadene knyttet til flytogtunnelen. Monumentale naboer: Havnelageret (t.v.), Postgirobygget og Hotell Opera blir den nye Operaens største naboer. Det er til dels store bevegelser. Jeg vet ikke hvor mye Bispelokket har forskjøvet seg, men det sies at asfalten har en tykkelse på mellom en og to meter, ler Bjordal og peker på at når operabygget får hvile på pæler som er slått ned i grunnfjellet, er dette en trygg løsning. Bruk av pæler er en kostbar løsning, men kostnadene er forutsigbare. Teknikken er brukt i dette området tidligere, sier han. I arbeidet er det brukt fire ulike eksterne prosjekteringsgrupper på de fire områdene arkitektur, engineering, akustikk og teaterteknikk. Kostnadstallene vi opererer med i dette prosjektet er nøkterne. Tallene bygger på at alt kan løses etter planen. Slik får en et basis kostnadstall. Erfaring tilsier at nye utfordringer vil oppstå i et så komplisert byggeprosjekt, men vi vet ikke hvor de kommer, men at de krever ressurser, sier Bjordal og presiserer: Operaen er ikke et standard bygg. Det skal vi ha respekt for og være ydmyk overfor oppgaven, samtidig som vi prøver å utnytte hva andre har lært. Operaplanleggerne har derfor fått med seg noen studieturer med operabesøk. Selv vil ikke Roar Bjordal ut med hvor mange operaer han hadde sett før han gikk i gang med dette prosjektet. ÅPENT ROM

12 Det er de som kan opera, vi kan det ikke. Utfordringen har vært at vi ikke alltid har skjønt hva de mener og ikke alltid vært flinke nok til å formulere spørsmål slik at vi får ut av brukerne det vi trenger, forklarer Bjordal. Nøkkelspørsmålet her er kommunikasjon mellom parter med helt forskjellig fagspråk. Prosjektdirektøren forteller at det har vært interessant med andre utfordringer enn en vanligvis får. Det ligger en egen utfordring i å få være med på slike prosjekter, og han regner seg som heldig som får være med på det nye operabygget. Vi var på studietur i Berlin med befaringer om dagen og forestillinger om kvelden i tre dager på rad. Etter hjemkomsten bar det rett på ballettforestilling. Det ble nesten litt i meste laget, ler Bjordal. Og at opera er populært kan han bekrefte: En av forestillingen de overvar i Berlin var faktisk så populær at det foregikk svartebørshandel med billetter utenfor. GODT SAMARBEID MED ENSEMBLET Mange utenforstående har trodd at det ville være en spesiell utfordring å ha et helt operaensemble involvert i prosjektet som brukergruppe. Det som er tilfellet er imidlertid det motsatte. De har organisert seg godt, opptrådt uvanlig ryddig og imponert meg, roser Bjordal. Samarbeidet har vært godt og nært. Brukergruppen er dermed trukket sterkere med enn det som er vanlig. MONUMENTALBYGG FOR ET NYTT ÅRTUSEN Konseptet er veldig spesielt. Det blir sannsynligvis det eneste stedet i Oslo sentrum der du kan gå ned til sjøen og stikke foten rett i vannet. Det vil være en bygning som kommer og tar plass i byen, men som når byggearbeidene er over, gir plassen tilbake til publikum. Det er forutsatt at store deler av taket skal kunne brukes. Det er spennende fordi vi i dag bare ser konturene av de mulighetene denne løsningen åpner for. Monumentaliteten ligger ikke i høyden, men i plassering, utbredelse og bruk. Det er dette som er det spesielle, sier Bjordal. Men dette betinger selvsagt også at forholdene rundt legges til rette. Han har tro på at dette etter hvert vil skje og peker på at det er store grep og investeringer en står foran. Dette krever både tyngde og beslutningsvilje. Både Oslo kommune og staten må bestemme seg for at nå går vi i gang og satser på Bjørvika. Det holder ikke å pusle litt her og der slik en har gjort til nå, avslutter Bjordal. Opera i Oslo gjennom tidene 1749: Fredrik V gjester Christiania og har med en italiensk operatrupp : Det Dramatiske Selskap fremfører flere syngestykker : Christiania Norske Theater fremfører ofte syngespill 1899: Nationaltheatret åpner og fortsetter tradisjonen fra Christiania Norske Theater 1917: Tanken om et operahus lanseres for første gang. Stedet er Kontraskjæret i Oslo, og planene var en gave fra skipsreder Christoffer Hannevig. 1918: Aksjeselskapet Opera Comique etableres og fram til nedleggelsen i 1921 fremføres 26 operaer. 1935: Det Norske Operafond opprettes med formålet å støtte drift av en operascene. 1957: Den Norske Opera stiftes som aksjeselskap der staten, Oslo kommune, og Det Norske Operafond er eiere. 1959: Den Norske Opera har offisiell innvielse. DNO har fra starten holdt til i Folketeaterbygningen som stod ferdig i Salen brukes til kino fram til 1952 (Verdensteateret) og teater (Folketeateret ) tallet: En skisse som arkitekt Håkon Mjelva står bak, viser en avkortet skrå kjegleformet operabygning der Operaen i dag planlegges på sjøsiden av Oslo Sentralstasjon : Statsbygg kommer inn i bildet i forbindelse med nedleggelsen av togtrafikken på Vestbanestasjonen. 1990: Vestbaneeiendommen overføres til Administrasjonsdepartementet. Plassproblemene for Operaen i Folketeaterbygningen er kjent og Regjeringen kobler plassbehovet og Vestbanetomta sammen. Arbeidet med denne tomta avbrytes i september 1990 på grunn av regjeringsskifte. 1991: Rapporten «Nytt operabygg i Oslo» foreligger. Etter en utsiling ble følgende tomter stående igjen som interessante: Vestbanen, Kontraskjæret, Festningsplassen, Bjørvika, Stiklestadkvartalet og Tøyen. 1993: Stortinget behandlet for første gang operaspørsmålet. 1999: Endelig valg av tomtealternativ til ny opera skjer ved Stortingets behandling av St prp nr 48 ( ): «Det bygges et nytt operahus i Bjørvika». 2002: Forprosjekt med kostnadsramme og usikkerhetsavsetninger legges fram for Stortinget til behandling. Endelig sum må justeres før prisstigning og kroneverdi. ÅPENT ROM

13 Å PENT ROM TETT PÅ Operafantomet Tarald Lundevall er ergerlig akkurat nå. På journalister som lager storm i vannglass. På politikere som plutselig får kalde føtter. Selv tror han fullt og fast at det blir opera i Bjørvika i Uten kostnadssprekk. TEKST: MORTEN RYEN FOTO: LINDA CARTRIDGE I arkitektkontoret Snøhettas lokaler i Chr. Kroghsgt ved Akerselvas bredd arbeider 20 arkitekter på full tid for å realisere opera-prosjektet. Unge menn og kvinner gestikulerer foran en modell i kryssfiner, andre er ivrig bøyd over store plantegninger. Inn gjennom store vinduer faller lyset over et landskap preget av en ro som står i sterk kontrast til den mediestormen som har rast rundt dem i perioder. Vi kan ikke la oss påvirke av konflikter som bli blåst opp eller konstruert av media. Stortinget ønsker å bygge opera. Den skal ligge i Bjørvika og Snøhetta vil løse sin del av jobben, sier Lundevall. KREATIV ADMINISTRATOR Som seniorrådgiver og prosjektleder i Snøhetta har Lundevall mange admnistrative oppgaver. Likevel oppfatter han seg fremdeles først og fremst som arkitekt. Og det har han vært i snart tretti år. Etter eksamen på Arkitekthøyskolen i 1973 jobbet han et par år på arkitektkontor før han startet eget firma, først i Nord-norge og seinere i Oslo. Utøvende arkitekt var han helt fram til han ble hentet til Kulturdepartementet i 1993, der han hadde han som hovedoppgave å utvikle en politikk for arkitektur og estetikk. Men Lundevall hadde ingen ønsker om å forbli kulturbyråkrat, så da Snøhetta i 1996 spurte om han ville komme til dem, takket han ja. INGEN SPREKK I Snøhetta har han jobbet både medbiblioteket i Alexandria og vinnerutkastet til operaen i Bjørvika. Derfor føler han seg både kompetent til og komfortabel med å lede Opera-prosjektet fram til ferdigstillelse. Han føler seg også trygg på at alle kort er lagt på bordet når Stortinget skal ta stilling til forprosjektet og den endelige kostnadsrammen. Han kjenner kalkylene, konsulentrapportene, og endringsprosessen fra konkurranseforslaget til forprosjektet. Det er ingen overraskelser her, og det er ingen grunnleggende forutsetninger som er endret i forhold til de opprinnelige premissene. Media har fokusert på noen «i-verste-fall»-scenarier, og det må gjøres med prosjekter av denne størrelsesorden. Hva om aluminiumsprisen stiger dramatisk? Hva om det kommer et nytt 11. september? Hva om vi finner et vikingeskip i havnebassenget? Å vurdere usikkerhet knyttet til slike hendelser er fornuftig, men det betyr ikke at prosjektorganisasjonen regner med milliardsprekk. Ingenting tilsier det. NORMALE ENDRINGER At det er blitt endringer underveis fra det opprinnelige konkurranseutkastet er normalt, forsikrer Lundevall. Taket løftes, volumet i hovedsalen økes, planløsningene justeres i samarbeid med Statsbygg og brukeren. Det gir ingen grunn til avisoverskrifter. Å realisere et prosjekt som dette er som en organisk prosess, som å puste. Vi haler og drar litt her og litt der, fører en dialog med brukeren, konsulentene og våre oppdragsgivere. Men endringene har ikke vært større her enn i andre prosjekter vi har jobbet med. Selv om tiden har vært knapp har det gått greit. Det vi imidlertid ikke ønsker å bruke unødvendig tid på er å dilettanter og amatører som kommer med ukvalifiserte synspunkter. ROS TIL STATSBYGG Der har vi det. Er det rart enkelte mener arkitekter er arrogante? Det kan godt være noen oppfatter oss som arrogante. Jeg mener vi opptrer profesjonelt. Når for eksempel en geotekniker kommer med sine faglige vurderinger, er det ingen som kaller ham arrogant. Vi krever ikke annet enn at vårt fag, det å skape en avveiet, arkitektonisk helhet, behandles med den samme respekt som andre fag møter, sier Lundevall. Samarbeidet med Statsbygg synes han i så måte går utmerket. Statsbygg er det mest profesjonelle miljøet vi har i Norge når det gjelder å ivareta en helhetlig byggefaglig tankegang, og samarbeidet om operaen går bra. Jeg er i mer spent på hvordan alle aktørene greier å ta vare på området rundt den nye operaen i Bjørvika. Her trengs det kunnskap, handlingsevne og plan! ÅPENT ROM

14 Fortid møter framtid ÅPENT ROM

15 På området til Norges Landbrukshøgskole finnes et av de flotteste park- og campusområder i Norge. Store deler av bygningsmassen er fra tiden rundt forrige århundreskifte. Men nye tider reflekterer nye behov og gir utfordringer og muligheter til å skape dialog mellom tidsepokene. TEKST: PER-BØ RGE MOLTUBAKK FOTO: LINDA CARTRIDGE Rom for sterkere biosatsing «Biopalasset» kaller folk det. Og ikke uten grunn. Det nye Bioteknologibygget er blitt et flott og moderne innslag i den gamle parken på Norges landsbrukshøgskole på Ås. De som har flyttet inn fra de mest kummerlige lokalene, har bokstavelig talt tatt et sprang inn i et nytt årtusen. Blant byggets brukere kommer noen fra Fellesbygget, som nå er under renovering, mens andre kommer fra Urbygningen. til hva som var mulig å få ut av de økonomiske rammene som lå til grunn da arbeidet startet. Arbeidet har alt i alt gått greit, sier han. Det største problemet underveis var de store nedbørsmengdene høsten Ut over dette er arbeidet utført etter planen og innenfor de økonomiske rammene. Det har blitt et godt bygg. Dessverre har prosjekteringstiden vært så lang at bygget nesten er i minste laget ut fra dagens behov, sier kontorsjef Dag Guttormsen ved Institutt for kjemi og bioteknologi. Å bevilge midler til framtidig vekst innenfor de rammene vi må forholde oss til er ikke enkelt. Undervisningsalene er fine, men laboratoriene er i minste laget. Men når det er sagt synes vi totalresultatet er blitt veldig bra. REALISTISKE BRUKERE Statsbyggs prosjektleder for ombyggingen, Arnold Pedersen, er fornøyd med samarbeidet med Høgskolen. Fra skolens side har man hele tiden hatt et realistisk forhold Med et brutto gulvareal på 7500 kvadratmeter gjenspeiler bygningen høgskolens satsing på bioteknologi. Bygningen får to hovedfunksjoner, forskning og undervisning, som i praksis har fått hver sin fløy. Vårsemesteret i år blir en opptrappingsperiode, men fra høsten blir det full aktivitet i bygget. Da kommer anslagsvis 1500 mennesker til å være innom hver dag, på det meste samtidig. Bygget rommer også høgskolens største auditorium. Studentenes interesse for bioteknologi er økende. Grunnlaget for den videregående undervisningen og forskningen er at en har skjønt elementær kjemi, biokjemi og genetikk. Vi har større økning i interessen for disse fagene enn husdyr, skogbruk og plantepark, sier Guttormsen, som ønsker å legge forholdene til rette for en best mulig satsing på bioteknologi. ÅPENT ROM

16 ÅPEN LØSNING En gjennomgående vestibyle åpner bygningen mot nord og sør. Denne går over to plan og åpner bygningen i begge himmelretningene. Vi setter stor pris på den åpne løsningen. Dette gjelder ikke minst resepsjonen som får lys inn fra tre sider. Noe helt annet enn de gamle bygningene her på høgskoleområdet, med korridorer uten gjennomgående lys, sier Guttormsen. Dette blir også etter hvert hovedresepsjonen for høgskolen. Med utbygging over en så lang periode, har høgskolen til nå ikke hatt noe klart ansikt utad og ankomstparti. Opprinnelig var dette lagt til tunet nedenfor. En ombygging ved det forrige århundreskiftet førte til at hovedinngangen ble lagt til motsatt side av tunet. Nå får NLH imidlertid en tydelig inngang med god adkomst og parkeringsmuligheter for besøkende. Institutt for kjemi og bioteknologi på Ås Institutt for kjemi og bioteknologi for landbruk, mat og miljø er et av flere steder i Norge hvor grunnforskning og anvendt forskning kombineres på tvers av forskjellige fagområder. Instituttet består av fire seksjoner: biokjemi genetikk kjemi mikrobiologi FAKTA GAMMELT OG NYTT Høgskoleområdet der Bioteknologibygningen ligger, grenser inn til den eldste bygningsmassen. Derfor var det arkitektoniske utgangspunktet både spennende og utfordrende. Det gamle høgskoleområdet har en arkitektonisk og parkmessig helhet som gir store og spennende utfordringer. Å gå inn med nytt bygg her er en utfordring både når det gjelder det estetiske og muligheter for funksjonelle løsninger, sier arkitekt Terje Grønmo ved Østgaard Arkitekter. Der bioteknologibygget nå står var det, blant annet på grunn av tidligere branner, behov for en opprydding og en ny helhet, forklarer Grønmo. Bygningen har en L-form og er knyttet til det gamle Meieribygget med en gangbro for andre og tredje etasje. Sammen danner disse to bygningene et lite tun som samtidig blir ramme for den vesle murbygningen «Palasset», som er under restaurering. Utfordringen var å finne et formspråk som både reflekterer at dette er en moderne høgskole, samtidig som en også viser respekt for tidligere tiders arkitektur. Det var en spesiell utfordring å få til en meningsfull bevaring av Palasset. Løsningen ble å skape et sted innrammet av nybygget, forteller Grønmo. Når Palasset er restaurert blir det lesesalsplass for rundt 30 hovedfagsstudenter. De to bygningenes plassering skaper også en innside og utside med et lukket tun der Palasset står. Inn mot tunet har bioteknologibygget en rendyrket modernistisk glasshud bak en klatrevegg der villvin skal få boltre seg. Utsiden mot resten av høgskolen har fasade i rød tegl med materialuttrykk og dimensjoner fra de gamle byggene. For teglsteinens del er det faktisk overflaten på baksiden som vender ut, og det er lagt inn fargede stussfuger for å skape et utrykk som harmonerer best mulig med den gamle meieribygningen. Et godt bygg: Når penger og plass må kombineres, synes vi resultatet er bra, sier kontorsjef Dag Guttormsen Plass for forskning: Bioteknologibygget har fått nye laboratorier. Nytt og gammelt møtes: Den opprinnelige bygningsmassen rehabiliteres og integreres med ny arkitektur.

17 Hovedtrappa i Fellesbygget med sitt veggmaleri er blant eldre elementer som tas vare på. Fra totalrenovering til ombygging Endelig skjer det! Lite har vært gjort siden Fellesbygget på Ås sto ferdig i Veien fram til ombygging til kontorer og laboratorier for Planteforsk har vært lang og tung. Vi har ventet lenge på at dette skulle bli realisert, så nå går vi bare rundt og gliser, sier kontorsjef Terje Wold ved Planteforsk: Det er herlig å være i gang. Jeg synes det har gått veldig bra så langt, sier han om byggeprosessen. Wold bedyrer at man der i gården ikke er nevneverdig plaget av å arbeide på en byggeplass: Det ikke så ille, jeg hadde trodd det skulle bli mye verre, sier han. De må dessverre belage seg på en del støy og støv mens arbeidet pågår, sier Silseth. Av de tre fløyene i Fellesbygget er det i de to som inneholder laboratorier og kontorer totalrenoveringen og ombyggingen starter. Vestfløyen tas først fordi en stor del av brukerne har flyttet til det nye Bioteknologibygget på NLH. Fløyen som er under renovering er helt avstengt og den tilstøtende fløyen som er i bruk har fått et midlertidig ventilasjonsanlegg. ØNSKER FORNØYDE BRUKERE Fra vår side som byggherre er det viktig at brukerne blir fornøyde og at de får gehør for sine behov ut fra de budsjettrammer som foreligger, sier prosjektleder Lars Silseth i Statsbygg. Den første fasen av ombyggingen startet ved årsskiftet og går fram til november desember, og med innflytting ved årsskiftet 2002/03. Deretter er det klart for ombygging av neste fløy som pågår fram til oktober neste år. Det som først og fremst er utfordringen med denne ombyggingen er at den er todelt og skjer med brukere i huset. PLANLEGGER NESTE RUNDE Nå er vi i gang med å planlegget neste etappe for å se hva vi gjør for å få plass til folk, og hvilke midlertidige løsninger vi må ha. Det er mulig vi må ut på bygda og leie plass. Problemet blir i så fall laboratorier, forklarer Wold. De fleste avanserte laboratoriene på huset er nemlig lokalisert i fløyen som er neste etappe. I forhold til andre bygg fra samme periode, har Fellesbygget stor fleksibilitet og har bedre bygningsmessig standard. En liten «detalj» som brukerne kan prise seg lykkelig over, er at veggene mellom kontorene er av siporex og ikke be- ÅPENT ROM

18 tong. Fordelen er at de slipper unna støyen som skjæring i betong gir. TAR VARE PÅ KVALITETENE Ved totalrenoveringen av Fellesbygget legges det vekt på å beholde de bygningsmessige og arkitektoniske verdiene som bygget har. Siden bygget stod ferdig i 1958 har det skjedd lite, og i store trekk er bygget slik det var da det stod ferdig etter arkitektene Grimsgaard & Øiens tegninger. Det er et fint og tidstypisk bygg, arkitektonisk sett, sier arkitekt Kristin Jarmund og trekker fram koniske søyler i kantine og bibliotek og hovedtrappa med veggmalerier som spesielt verneverdige. Byggets lavmælte og sympatiske trekk er verdier som forsøkes beholdt i så stor grad det lar seg gjøre: At mange detaljer og løsninger som underbygger det lavmælte uttrykket umuliggjøres av nye bygningsforskrifter, gir imidlertid grunn til ettertanke, sier Jarmund. Dette gjelder for eksempel isoleringsforskrifter. Parken i Ås Anlegget er et av de største og mest gjennomførte nyklassisistiske anlegg i Norge og har nasjonal kulturhistorisk verdi. Parken er på ca 600 dekar med rundt 1400 ulike arter, blant annet 330 rosesorter i eget rosarium og ca 250 stauder i egen hage. I 1860 begynte Abel Bergstrøm å tegne parken i landskapsstil etter tyske forbilder og i 1877 startet tilplantingen av parken som botanisk hage. Utviklingen i parken har fulgt bygningene. Etter en brann i 1895 ble husene rundt Tuntreet ombygget i en blanding av jugend- og dragestil etter tegninger fra arkitekt Ole Sverre. Dessuten tegnet han Urbygningen som ble reist i Lærer og gartner Hans M. Misvær laget en parkplan i romantisk stil med rosebed og gangstier. FAKTA ENDRING UNDERVEIS Fellesbygget består av tre fløyer som danner en u-form, og i utgangspunktet skulle en ny fløy bygges og skape en sluttet karré for bygget. Men underveis i prosjektet trakk Landbrukstilsynet seg ut, og prosjektet ble redusert til et rent ombyggings- og renoveringsprosjekt. Utfordringene har vært å få plass til romprogrammet innenfor de eksisterende rammene. Kravene til tekniske standarder og løsninger som nye forskrifter har, medfører at ventilasjonsanlegget nå plasseres på taket, forklarer saksbehandler Karin Anton hos Kristin Jarmund Arkitekter. Det har vært arbeidet grundig for å finne tilstrekkelig mange kvadratmeter til å få plass til alt brukerne trenger. Dette har ført til at bygget suppleres med enkelte mindre bygningselementer. Blant elementene vi har lagt inn er en glassboks over varemottaket som «åpner bygget» mot omverdenen. Boksen skal brukes til møterom. Det er også laget plass for større fellesareal rundt hovedtrappen. Ønsket er å skape uformelle møtesteder for brukerne. Vi har også plassert funksjoner som arbeider sammen tettere slik bygningen blir mer brukervennlig, forklarer Anton. Ett annet grep som er tatt, er glassvegger mellom kontorer og korridorer. Dette kan nok virke litt uvant til å begynne med, men etter hvert vil nok brukerne sette pris på at det blir å åpnere, og ikke minst lysere korridorer, mener Jarmund. STØRRE BIBLIOTEK Når de to første fløyene er ferdig renovert, kommer turen til fellesfløyen med inngangsparti, kantine og bibliotek. Det er foreløpig ikke gitt tilsagn om rehabilitering av denne fløyen, men planen er at det skal være på plass når de to første er ferdige. Her skal bibliotek og kantine bytte plass slik at kantinedelen som nå ligger nærmest resepsjonen blir skjermet og mer rettet mot byggets faste brukere. Samtidig blir biblioteket lettere tilgjengelig for studenter. Inngangspartiet skal justeres noe for å bli mer åpent og imøtekommende. I retning av hovedinngangen skal også biblioteket bygges ut etter romprogrammet som foreligger. Her snus vinkelen slik at inngangspartiet samles bedre og skilles fra uteområdet ved kantinen. På sørøstsiden av østfløyen og inn mot bakgården kommer en terrasse i tilknytning til kantinen. Kunne vært verre: Det er ikke så ille å arbeide her under ombyggingen som jeg hadde trodd, sier kontorsjef Terje Wold ved Planteforsk. Med disse endringene ligger rammene til rette for et pent uteareal rundt bygget. Vi håper og har tro på at en ikke glemmer utearealet når de økonomiske rammene for denne siste delen av ombyggingen legges. Det er jo viktig at en på et sted som Landbrukshøgskolen tar vare på de kvalitetene som et godt uteareal gir, sier Jarmund. ÅPENT ROM

19 Å PENT ROM PROFIL Velkommen til gårds! Det er betterdø en stor fjær i hatten å få sånne arrangementer lagt til Stiftsgården, sier Kjetil Lehn og sikter selvfølgelig til prinsessebryllup i mai. Kjetil Lehn er regiondirektør for Statsbygg Midt-Norge, som forvalter nasjonaleiendommen og kulturminnet Stiftsgården. TEKST: BENTE MYHRE HAAST FOTO: CATHRINE DILLNER HAGEN Han tar valg av sted for bryllupsfesten til inntekt for fine opplevelser for de kongelige i Det var toppåret hittil, da begivenhetene kom som perler på en snor. Først var det kongelig besøk i forbindelse med VM på ski og Trondheims 1000-årsjubileum, og seinere ble kongeparets 60-årsfest feiret her. Men Stiftsgården er ikke den eneste perlen vår. Vi forvalter Austråtborgen og holder murene syden-hvite tross nordisk skiftende klima, og tar vare på deler av Kalvskinnet i Trondheim sentrum. Munkholmen i Trondheimsfjorden bør nevnes og ikke minst Kongsvold, fjellstua som Direktoratet for naturforvaltning bruker. Sistnevnte har akkurat vært vist fram på TV, ikke i «Farmen», men i «Herskapelig», smiler Lehn stolt. Å få jobbe med kulturminner gir det å være eiendomsforvalter en ekstra dimensjon; det er krydder i hverdagen og det gir anerkjennelse å ta vare på verdier. Ja, jeg føler det som en bonus, sier sjefen for regionkontoret med landets største portefølje av kulturhistoriske statseiendommer. I bunn og grunn er han jordskiftekandidat og skogtekniker, denne litt atypiske eiendomsdirektøren. Men så har han også meget gode og faglig sterke medarbeidere som gløder for jobben. Selv har han lang erfaring fra Trondheim kommune, der han de siste tre årene var direktør for bygge- og eiendomsforvaltningen. Det var som å komme til himmelrike å begynne i Statsbygg, utbasunerer Kjetil Lehn. Både ressursene og gjennomføringsevnen her gir et enormt løft i forhold til å jobbe i en fattig storbykommune, forklarer han. Det motiverer voldsomt å få gjort noe og ikke bare sutte på labbene, sier orienteringsløperen og skiløperen som har mange Birkebeiner-merker, men stadig ett mindre enn kona! Han påstår at man kan se hvordan arbeidsdagen hans har vært når han jogger hjem i kveldinga. Oftest er han lett på tå. Enkelte dager løper han litt tyngre, da er det godt for 46- åringen å være gjennomtrent. Kanskje tyder stegene på at han funderer på hvordan han skal løse en konflikt? Eller rett og slett på om han nådde fram med sitt budskap i dag? Ideer til hvordan han skal takle små og store utfordringer, kommer liksom lettere der han løper i skogen, med vind i det lett grånende håret og blodpumpa på høyt gir. Hjem til familien. De to barna liker at pappa er med på middagspraten. Kjetil Lehn er opptatt av relasjoner, både mellom Statsbygg og kundene, og mellom de ansatte. 50 av medarbeiderne er spredd på eiendommer i hele regionen, 12 holder hus på regionkontoret i Trondheim sentrum. Åpenhet og god stemning meldes det fra den kanten. Men vi må aldri hvile på våre laurbær, det er alltid noe som kan bli bedre, parerer Kjetil. Kundeundersøkelsen før jul viste at kundene er meget tilfreds med våre folk på eiendommene, men ikke fullt så fornøyd med oss på kontoret. Det jobber vi med! Apropos relasjoner, er forholdet til brukerne av Stiftsgården vanskeligere enn i andre sammenhenger? Det er utrolig inspirerende å ha direkte kontakt med Dronningen, smiler Lehn nesten unnskyldende. Hun interesserer seg for vårt fagfelt. Resultatet blir best dersom kundene er interesserte og krevende og klare på hva de vil ha, svarer Kjetil Lehn. Hvordan skal du sørge for at bryllupsfesten 24. mai 2002 får en fin fysisk ramme som tilfredsstiller både brudepar, gjester og oss som skal se det på TV, Kjetil Lehn? Intendant Jan Slotten som har ansvaret for den daglige driften av Stiftsgården, har erfaring med kongelige besøk, så han får sammen med forvaltningssjef Oddvar Johnsen en viktig rolle i forberedelsene. Selv er jeg med i planleggingskomiteen som ledes av hoffets Bjørn Ruud. I ukene før tar vi inn 3 4 personer ekstra for å vaske og pynte på Stiftsgården både inn- og utvendig. Det vil fort koste noen hundre tusen som av naturlige grunner ikke står på budsjettet, men det må vi få til på et vis. Ellers er alt klart til storinnrykk! Til daglig er han å treffe på sitt kontor i Prinsensgate, slipsbehengte Kjetil Lehn; det er lenge siden han hadde skogsmull under neglene. Snart kan han ikle seg den aller fineste stasen og ønske prinsessen og alle andre velkommen til Stiftsgården. Stolt som faen. ÅPENT ROM

20 trange Entusiaster i rom ÅPENT ROM