NYTT OPERAHUS: Monumentalbygg med lavtliggende høykultur Side 9 ET BLAD FRA STATSBYGG 1/2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NYTT OPERAHUS: Monumentalbygg med lavtliggende høykultur Side 9 ET BLAD FRA STATSBYGG 1/2002"

Transkript

1 ET BLAD FRA STATSBYGG 1/2002 STIFTSGÅRDEN I TRONDHEIM: Trøndersk stolthet klar til fest Side 5 NYTT OPERAHUS: Monumentalbygg med lavtliggende høykultur Side 9

2 LEDER HVOR SKAL VI BYGGE OG HVOR SKAL VI BO? Åpent rom nr Et blad for politikere, media og forvaltning. Utgiver: Statsbygg Redaksjon: Bente Myhre Haast, ansvarlig redaktør Jan Ivar Bøe Elin Lied Gazette Redaksjonen avsluttet mars 2002 Design og produksjon: Gazette Repro og trykk: Grafisk Senter Grøset Papir: 170/135g Eurobulk Opplag: Noen tror visst at spredning av offentlige organer ut over landet vil sette fart i de lokale blodomløpene, uten dermed å årelate hovedstaden. Andre vil helst fortette og urbanisere, utvikle storbyer med pulserende kulturliv. På et sju kvadratmeters kontor sitter noen og knusler med bydeler i stor skala. Noen trafikktette kvartaler unna skreddersys argumenter for en mer offensiv distriktspolitikk på løpende bånd og banderoller. Alle har vi vel fra tid til annen sett disse nattsvarte satelittbildene over kloden vår, med tusenvis av lysende prikker, ja store lysegule uformelige felt er de over London og Paris. Og så kommer titusenkronerspørsmålet: Hvor skal lysdiodene sitte på landet der kringla heimsins satte scenen? By- og tettstedsutvikling er blitt et populært begrep. Arkitektur og områdeutvikling er i skuddet som aldri før. Det er fint, for da øker sjansen for at nye og gamle områder blir utviklet både i pakt med omgivelsene, estetiske krav og funksjonelle behov. Statsbygg setter stor pris på å kunne prioritere dette så høyt som det gjøres i dag. Men hva med arealpolitikken? Statsbygg Byporten Biskop Gunnerus gt. 6 Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Kanskje trenger vi en helhetlig politikk for hvor vi skal ha vekstområder og storbyer, og hvilke steder vi vil utvikle utfra en tanke om bevaring av yrende natur, kultur og primærnæringsliv. Hva med en langsiktig nasjonal plan for hvordan utviklingen skal stimuleres i ønsket retning. Er det noen som tør? Telefon: Telefaks: Bente Myhre Haast Ansvarlig redaktør Si din mening til: STATSBYGG

3 Mars 2002 Å PENT ROM INNHOLD 5 TRØNDERSK STOLTHET KLAR TIL FEST Helt siden kroningen av Karl XIV Johan i 1818, har Stiftsgården i Trondheim vært ramme rundt viktige kongelige begivenheter i Norge. I mai skal det være prinsessebryllup når HMK Märtha feirer sitt bryllup med Ari Behn. Det er Statsbygg som har forvaltningsansvaret for den staselige trebygningen. 9 MONUMENTALBYGG MED LAVT- LIGGENDE HØGKULTUR Underlaget Kulturdepartementet trenger for å kunne legge fram proposisjonen om ny opera er klart. Forprosjektet er levert. Hoveddelen av den oppgaven Statsbygg så langt har fått er dermed utført. 13 OPERAFANTOMET Vi kan ikke la oss påvirke av konflikter som bli blåst opp eller konstruert av media. Stortinget ønsker å bygge opera. Den skal ligge i Bjørvika og vi skal løse vår del av jobben, sier Tarald Lundevall, seniorrådgiver og prosjektleder i Snøhetta. 15 FORTID MØTER FRAMTID Statsbygg er ansvarlig for ombygging på Norges Landbrukshøgskole på Ås. Gamle bygninger gjennomgår store endringer for å tilpasses nye behov. Selv om ikke siste hånd på verket er lagt, er Bioteknologibygget allerede tatt i bruk, mens Fellesbygget er gjort om til kontorer og laboratorier for Planteforsk. 19 VELKOMMEN TIL GÅRDS! Å få jobbe med kulturminner gir det å være eiendomsforvalter en ekstra dimensjon, sier regiondirektør Kjetil Lehn for Statsbygg Midt-Norge, med landets største portefølje av kulturhistoriske statseiendommer. 20 ENTUSIASTER I TRANGE ROM Sopranen Ingjerd Oda Mantor ved Den Norske Opera er en av Nordens største sopraner: Miljøet er fantastisk, men vi kunne trekke til oss sterkere krefter og impulser utenfra hvis fasilitetene var bedre. Og vi hadde kanskje kunnet videreutvikle en levende, norsk operatradisjon! ÅPENT ROM

4 NOTISER Å PENT ROM STJERNEARKITEKTER KONKURRERER OM VESTBANEN I januar 2002 ble fire av de seks teamene valgt ut til å delta videre i konkurransen om Vestbanen. Når det gjelder faglig bakgrunn og internasjonalt renommé er dette den mest imponerende interessen vi noen gang har sett for en arkitektkonkurranse her i landet. Et så sterkt felt av arkitekter har aldri før kjempet om å reise et bygningskompleks i Norge, sier administrerende direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen. De som er med videre i konkurransen er: GAMLE GÅTER LØST PÅ HAUGEN En murkonstruksjonen kom til syne mens driftsleder Henry Lie sammen med noen entreprenører jobbet med å utbedre parken rundt Gamlehaugen i januar. Spekulasjonene var mange, blant annet om det kunne være et gravsted? Murinnretningen er en meter høy og har 25 cm tykke vegger. Åpningen var plombert med en solid steinhelle som inneholdt en kum fylt med vann. Den inneholdt verken beinrester eller skatter, kun en marmorbit som kunne stamme fra en gravstein. 1.Toyo Ito, Japan (invitert direkte), 2. Lord Norman Foster, England (invitert direkte), 3. OMA (Office for Metropolitan Architecture), Rotterdam (prekvalifisert), 4. Atelier Jean Nouvel, Paris, (prekvalifisert), 5. Niels Torp AS, Oslo og KHR AS Arkitekter, København (prekvalifisert), 6. Marcel Meili, Markus Peter Architekten, Zurich (prekvalifisert) Eiendomsforvalter Geir Rognaldsen trodde det var et gravsted, noe som senere viste seg å stemme. Det skal etter alt å dømme være gravstedet til statsministerfruen Johanne Benedicte «Benny» Michelsen, som døde i Det er ikke første gang det er gjort funn på Gamlehaugen. Restene av det gamle badehuset, gartneriet og husmannsplassen har dukket fram i tur og orden, og er alle nøye fotografert og katalogisert. Det skal Statsbygg også gjøre med murgraven, som siden vil bli dekket til og skjult for evig og alltid. De har en stor oppgave foran seg, de seks arkitektteamene som skal konkurrere om å forvandle Vestbanen til et sydende kultursentrum med opplevelse og læring i høysetet, sier prosjektleder Jannike Hovland i Statsbygg. 50 team med til sammen 84 firma meldte seg på til prekvalifiseringen. Blant disse er 29 norske, 11 tyske og 8 britiske. Konkurranseperioden er februar mai. Statsbygg regner med å ha en avgjørelse i konkurransen klar innen 1. juli VETERINÆR GRENSE- KONTROLLSTASJON ÅPNET Veterinær grensekontroll omfatter identitetskontroll, dokumentkontroll og fysisk kontroll med prøvetaking av levende dyr og forskjellige produkter av animalsk opprinnelse. Statsbygg er byggherre for nybygget til veterinær grensekontrollstasjon ved Oslo Lufthavn Gardermoen, som ble offisielt åpnet i februar Bygningen omfatter både en «flyside» og en «landside» og er arkitektonisk delt i to. På flysiden mot sør, ligger mottaket av varer og dyr, på landsiden er det kontorer, møterom og besøksarealer. De to funksjonene er delt både når det gjelder bygningskropper og materialvalg. På flysiden er det valgt betongelementer med et innslag av tegl, mens man på landsiden har tegl i fasaden. Utsmykkingen består av tre ulike arbeider av billedkunstneren Line Wælgaard. Felles for arbeidene er at alle tre har dyr som motiv, og tematisk sett behandler forholdet mellom mennesker og dyr. ÅPENT ROM

5 fest Trøndersk stolthet klar til Hva passer vel bedre enn feiringen av et prinsessebryllup i Stiftsgården i Trondheim? Den staselige trebygningen er som skapt for kongelig fest med gallakjoler og ordensbånd. TEKST: HANNE RØ VIG BAUER FOTO: JIRI HAVRAN OG SCANPIX ÅPENT ROM

6 Eksteriør: Stiftsgården er et av Nordens største trehus, ca. 58 meter langt, 10 meter høyt og 13 meter bredt. Totalt er det mer enn 100 rom i den imponerende bygningen. Helt siden kroningen av Karl XIV Johan i 1818, har Stiftsgården i Trondheim vært ramme rundt viktige kongelige begivenheter i Norge. Og i mai skjer det igjen: Prinsesse Märtha feirer sitt bryllup med Ari Behn i den tradisjonsrike bygningen. Regiondirektør for Statsbygg Midt-Norge, Kjetil Lehn, hadde aldri drømt om å få oppleve et kongelig bryllup lagt til Trondheim og Stiftsgården. Men jeg vil jo si at det er morsomt at gården tas i bruk. Det gjør det ekstra artig å holde den i stand. Et arrangement som dette er kjempemessig for oss i Statsbygg, sier Lehn. ET LANDEMERKE Sist gang Stiftsgården var sentrum for et liknende arrangement var i Da tok Kongen og Dronningen med seg representanter fra alle de europeiske kongehusene til Trondheim for å feire sine 60-års-dager. «Stiftsgården er blitt en historiebok, der de ulike generasjonene og monarkene har tilført bygningen nye kapitler.» At kongehuset velger å feire en familiebegivenhet her igjen, tar vi som et stort kompliment. Det må jo bety at vi har gjort en bra jobb, mener regiondirektøren. Stiftsgården er et landemerke i Trondheim, og et levende bevis på borgerskapets sterke stilling i byen på slutten av 1700-tallet. Huset har mer enn hundre rom, og ble oppført av geheimrådinne Cecilie Christine Schøller mellom 1774 og Omregnet til dagens valuta brukte den fornemme fruen hele 78 millioner kroner på å bygge gården. Til tross for det imponerende byggverket, valgte fru Schøller å forlate Trondheim til fordel for hovedstaden København i I 1800 solgte arvingene hennes bygningen til staten, som lot stiftamtmannen bo der helt fram til gården ble offisiell kongebolig i I dag er bygningen delt i to: Museet er åpent for publikum, mens kongeboligen bare benyttes av kongefamilien. GULLBARRER I KJELLEREN Dessverre vet man altfor lite om Stiftsgårdens eldste historie. Blant annet er arkitekten bak bygningen ukjent. Men én ting er i alle fall klart; fru Schøller bygget Stiftsgården for å imponere fiffen i Trondheim, sier Eystein Andersen. Han er guideleder i Stiftsgården og ansatt ved Nordenfjellske Kunstindustrimuseum. Selv om mye av den eldste historien til bygningen er gått tapt, har Andersen og hans kolleger mer enn nok å fortelle besøkende i Stiftsgården. ÅPENT ROM

7 Tre på Stortinget om Stiftsgården Har politikerne på Sør-Trøndelags-benken besøkt Stiftsgården? Og har de tenkt å få med seg bryllupsfeiringen i mai? Vi spurte tre av dem. OLA T. LÅNKE, KRF Jeg har aldri besøkt Stiftsgården, bare gått forbi i alle år. Dessverre har jeg heller ikke benyttet muligheten når den har vært åpen for publikum. For meg personlig er Stiftsgården først og fremst et stykke verdifull byarkitektur; et arkitektonisk klenodium som i større grad burde ha påvirket omkringliggende bebyggelse. Det spesielle med Stiftsgården er at den er både vakker og verdifull. Som kongelig residens i Trondheim er Stiftsgården sentrum for viktige nasjonale begivenheter. Derfor er det dumt at bygningen til daglig bringer en så sentral bydel som Munkegaten til taushet fordi den virker avstengt, mørklagt og mystisk det meste av tiden. Jeg kommer til å være i Trondheim under bryllupet i mai. TROND GISKE,AP Selvfølgelig er vi som kommer fra Trondheim stolte av å ha Nordens største trebygning midt i sentrum. Den er jo utrolig flott. Jeg har vært inne i Stiftsgården én gang, men det er mange år siden. Det var da jeg var der på omvisning med klassen på barneskolen. Etterpå har jeg naturlig nok gått forbi en million ganger. Jeg regner med at jeg skal være i Trondheim under bryllupet. Det kommer til å bli en stor festdag for alle i byen. Jeg for si som Marvin Wiseth: Märtha feiret 30-års-dagen sin i Bergen; nå ønsker hun vel stigning i programmet! MICHAEL MOMYR, H Jeg har besøkt Stiftsgården én gang. Det var sommeren 1976 da jeg var elev ved Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag. Vi skulle stå vakt i forbindelse med at Kong Olav var på besøk på Fiskerimessen på Nidarø. Samtidig var vi så heldig å få en omvisning i Stiftsgården. Jeg husker spesielt at Kongen stoppet opp og snakket med oss som sto på vakt en gang han var på vei inn i bygningen. Det var en stor opplevelse som jeg ser tilbake på med glede. Stiftsgården er Norges største trebygning, den er vakker og har en meget sentral rolle i å skape midtbyens atmosfære. Jeg vil helt sikkert besøke Trondheim i forbindelse med bryllupet i mai. En kuriositet er at Norges Bank faktisk brukte kjelleren i Stiftsgården som hvelv i en periode på 1800-tallet. Norges Bank ble nemlig vedtatt lagt til Trondheim i 1816 uten at staten hadde noen egnet bygning i byen. Derfor lå rikets beholdning av gullbarrer i kjelleren hos stiftamtmannen noen år, ler guidelederen. Selv om stiftamtmannen bodde i Stiftsgården mellom 1800 og 1906, dannet huset rammen omkring kroningsfestligheter både i 1818, 1860 og Stiftamtmannen måtte finne seg i å forlate huset når de kongelige satte kursen mot Trondheim. PÅ TV I PÅSKEN I hele Stiftsgårdens historie har kroninger og signinger vært ensbetydende med istandsetting av bygningen. Slik er Stiftsgården blitt en historiebok, der de ulike generasjonene og monarkene har tilført bygningen nye kapitler. De siste omfattende arbeidene ble avsluttet til Trondheims 1000-års-feiring i Mellom 1991 og 1997 ble det gjennomført flere utviklingsprosjekter i Stiftsgården i samarbeid mellom Statsbygg, Riksantikvaren og Slottet. Prosjektene har spent fra oppussing av vaktmesterbolig og garderober, til oppgradering av gjestesuiter og kongelige stuer og soveværelser. Kroningssalen: I ballsalen står kong Oscar IIs eiketrone fra kroningen i Portrettene på veggen viser kong Haakon VII og kong Carl Johan. Rommet ble helrestaurert i 1996/1997. ÅPENT ROM

8 MYE GJENSTÅR ENNÅ I dag er Stiftsgården fredet, og Statsbygg kan ikke gjøre endringer uten at Riksantikvaren er konsultert. Samarbeidet med Riksantikvaren er godt, men på sikt håper jeg vi kan opparbeide et tillitsforhold som gjør at vi kan opptre mer selvstendig. Etter en tid får vi jo en føling med hva Riksantikvaren mener, sier Kjetil Lehn. For samarbeidet er ikke over ennå. Selv om mye allerede er gjort i Stiftsgården, er det fremdeles mye som gjenstår. I forvaltningsplanen som er utarbeidet for eiendommen, er det lagt planer om ytterligere oppgradering og restaurering fram til den neste store begivenheten i Trondheim: Kroningsjubileet i I spisesalen kan gjestene se utover veggmalerier av Roma, London og Venezia. Maleren J. C. C. Michaelsen står bak bildene som illustrerer den internasjonale orienteringen til borgerskapet i Trondheim på slutten av 1700-tallet. Noe er også gjort etter 1997, f.eks. er kjøkkenet totalrenovert, men arbeidene har vært langt mindre omfattende den siste tiden, sier Kjetil Lehn. 1. påskedag kan hele folket se resultatet av oppussingen i et eget program om Stiftsgården i serien «Herskapelig» på NRK1. Toppen Bech avsluttet nylig sine opptak i Trondheim. Regiondirektøren gleder seg til programmet og røper at det også blir en reprise i løpet av bryllupshelgen i mai. ENGASJERT DRONNING Fra Slottets side er det ikke bare administrasjonen som har vært involvert i arbeidet med Stiftsgården. Regiondirektør Lehn kan fortelle at Dronningen har enorme kunnskaper og stor personlig interesse for eiendommen. Før den tid er det mulig for alle interessert å se Stiftsgården fra innsiden. Om sommeren blir det arrangert guidede turer i huset hver time. I fjor hadde museet omlag besøkende. Antallet blir neppe mindre etter feiring av det kongelige bryllupet i mai. Guidene fra Nordenfjellske Kunstindustrimuseum er klare for storinnrykk. Vi tar imot dem som kommer, og er glade for at folk er interessert i å besøke Stiftsgården, forteller Eystein Andersen. Vi føler oss privilegerte som får slik direkte kontakt med kongefamilien. Jeg tror ikke det kunne skjedd i noe annet land i verden, mener Lehn. Interiørarkitekt Marit Aune fra Arkitektene i Fattighuset har vært leid inn som fagkonsulent av Statsbygg i forbindelse med arbeidet i Stiftsgården. Hun er også svært glad for Dronningens glødende engasjement: Hun har deltatt i arbeidet med liv og lyst, og det synes jeg er kjempefint. Jeg har aldri opplevd maken til engasjert byggherre noen gang, sier Aune. Da prosessen med å sette i stand Stiftsgården satte i gang på begynnelsen av 90-tallet, var det gjort lite med eiendommen siden kong Olav V overtok tronen på 50-tallet. Ombyggingen i 50-årene var svært omfattende. Vi hadde neppe fått tillatelse til noe liknende i dag. Riksantikvaren ville helt sikkert protestert, mener Marit Aune. Etter krigen ble mye av det opprinnelige interiøret fjernet og erstattet med moderne skandinavisk design. De siste årene har vi arbeidet med å få tilbake det opprinnelige preget, sier hun. Stiftsgården Trolig Nordens største trepalé. Inneholder mer enn 100 rom. Regnes som et hovedverk i norsk arkitektur, men arkitektens navn er ikke kjent. Oppført av geheimrådinne Cecilie Christine Schøller Har fått sitt navn etter stiftamtmannen som holdt til i gården etter statens overtakelse i Utgangspunkt for kortesje i forbindelse med alle kronings- og signingsseremonier fra 1818 til i dag. Kongens offisielle residens i Trondheim siden kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i Pusset opp ved flere anledninger, blant annet til signingen av kong Olav V i 1958 og kong Harald V og dronning Sonja i Statsbygg har ivaretatt eieransvaret siden Den offisielle delen, museet, er åpen for publikum. Dette gjelder ikke kongeleiligheten. Omvisninger for publikum hver dag fra 1. juni til 20. august i regi av Nordenfjellske Kunstindustrimuseum. FAKTA ÅPENT ROM

9 Monumentalbygg med lavtliggende høykultur Tar du med deg teaterkikkerten til Bjørvika i dag, er det lite annet enn biler å se på. Men til neste år settes spaden i jorda og om noen år kan du stikke tåa i vannet fra operaplassen for å sjekke badetemperaturen. Hvis Stortinget vil. TEKST: PER-BØ RGE MOLTUBAKK ILLUSTRASJONER: SNØ HETTA ÅPENT ROM

10 Det eneste som i dag vitner om at noe stort er i emning, er Hotell Opera. Litt lenger ut i vika skal det etter planene settes punktum i 2008 for en uendelig lang norsk samfunnsdebatt, snart 100 år etter at ønsket om nytt operabygg kom opp for første gang i Status for operaprosjektet er at vi nå har levert forprosjektet i henhold til avtalt framdrift, og i forhold til de forutsetningene som forelå. Dette omfatter funksjonalitet, kostnader og areal og er gitt så presist som det kan gjøres på det stadiet vi arbeider på nå, opplyser prosjektdirektør Roar Bjordal i Statsbygg. Alt ligger dermed til rette for at vårens endelige stortingsbehandling kan gjennomføres med egen proposisjon slik det ble forutsatt da Stortinget vedtok å starte arbeidet i Underlaget Kulturdepartementet trenger for å kunne legge fram proposisjonen om ny opera er klart. Hoveddelen av den oppgaven Statsbygg så langt har fått, er dermed utført. Bare mindre detaljer gjenstår. Vi kan nå se tilbake og kvittere for utført arbeid, for så å se framover og forbedre prosjektet dersom Stortinget nå vedtar at ny opera skal bygges slik forprosjektet legger opp til, sier Bjordal. Han tror sjansene for at så skjer, er store. OPPSTART I JANUAR 2003? Det er selvsagt alltid mulig å velge andre løsninger dersom det er dette politikerne ønsker. Det har jeg et avslappet forhold til. Men jeg tror ikke de kommer til å gjøre det. Jeg tror grunnlaget Stortinget ønsker nå foreligger, sier han. Og kommer det et avgjørende vedtak, vil byggearbeidene starte i januar neste år. Det første forberedende arbeidet med riving av bygninger og omlegging av trafikken i området skal gjennomføres til høsten. Utgangspunktet for Stortinget var en kostnadsramme på 2,05 milliarder kroner (99-kroner). Prisstigningen i byggebransjen som siden da har vært på ca. 20 prosent er ikke medregnet. Dette var et tall der alt av marginer og reserver var tatt ut. Det er slik store prosjekter skal vurderes kostnadsmessig og etter Finansdepartementets føringer. Reserver som skal legges inn i prosjektet, besluttes på et mer overordnet plan og vil være delt i to; en del vil Statsbygg disponere, mens den andre disponeres på departementsnivå, forklarer Bjordal. Når det gjelder Dovre-gruppens eksterne analyse og vurdering av prosjektet, som er gjort på oppdrag av Finansdepartementet og Kulturdepartementet, peker Bjordal på at denne er gjort ut fra andre forutsetninger enn Statsbyggs. Det er ikke unaturlig at Dovre-gruppen føler det ligger større usikkerhet i prosjektet enn vi som har arbeidet med det gjør. Når de skal vurdere usikkerhetsutslaget på ett element, blir det større enn for oss som kjenner det, sier Bjordal. Han uttrykker en viss forbauselse over at en fra Dovre-gruppens side ikke har gått tyngre inn i det tallmaterialet og de beregningene som Statsbyggs rådgiver på dette området har gitt, og som også ligger til grunn for kostnadsgrunnlaget som Statsbygg bruker. De har behandlet kostnadene på en generell og statistisk måte. Vi gjør våre analyser på en litt annen måte, så metoden kan også være en grunn til at de kommer fram til andre tall enn oss, sier prosjektdirektøren. Forprosjektet er veldig likt konkurranseutkastet fra Snøhetta. Slik publikum kommer til å oppleve det, er det kun små endringer. Vinnerutkastets idé og konsept er beholdt. Det samme gjelder også hovedfunksjonene. Fagfolk vil derimot kunne se forskjeller. «Den nye operaen vil være en bygning som kommer og tar plass i byen, men som når byggearbeidene er over, gir plassen tilbake til publikum.» Det som først og fremst skiller, er graden av bearbeidelse. Mange funksjoner er nå løst som det ikke er naturlig å løse i et konkurranseutkast. Vi har blant annet forenklet grunnarbeidene, og går ikke så tungt inn i grunnen som man opprinnelig trodde var nødvendig, forteller han. ÅPENT ROM

11 USIKKERHETSMOMENT Som i utbyggingsprosjekter ellers, er også grunnen det største usikkerhetsmomentet i Bjørvika. Det er gjennomført grundige geotekniske undersøkelser og kartlegginger. Det er fra 30 til 55 meter ned til grunnfjellet, og imellom er det løs leire som ikke vil tåle den belastningen operaen vil forårsake. Det er derfor ikke overraskende at konstruksjoner i Bjørvika som kun hviler på leire siger. Samarbeidsmiljøet har vært bra og rådgiverne våre har arbeidet godt og levert til avtalt tid. Vi føler vi har kontroll på kostnadsanslaget, forteller Bjordal. Prosjektdirektøren har erfaring med prosjekter i denne størrelsen og hadde ansvaret for hovedflyplassen på Gardermoen i den samme fasen. Sluttregningen her ble som det var budsjettert, men dette kom i skyggen av de store kostnadene knyttet til flytogtunnelen. Monumentale naboer: Havnelageret (t.v.), Postgirobygget og Hotell Opera blir den nye Operaens største naboer. Det er til dels store bevegelser. Jeg vet ikke hvor mye Bispelokket har forskjøvet seg, men det sies at asfalten har en tykkelse på mellom en og to meter, ler Bjordal og peker på at når operabygget får hvile på pæler som er slått ned i grunnfjellet, er dette en trygg løsning. Bruk av pæler er en kostbar løsning, men kostnadene er forutsigbare. Teknikken er brukt i dette området tidligere, sier han. I arbeidet er det brukt fire ulike eksterne prosjekteringsgrupper på de fire områdene arkitektur, engineering, akustikk og teaterteknikk. Kostnadstallene vi opererer med i dette prosjektet er nøkterne. Tallene bygger på at alt kan løses etter planen. Slik får en et basis kostnadstall. Erfaring tilsier at nye utfordringer vil oppstå i et så komplisert byggeprosjekt, men vi vet ikke hvor de kommer, men at de krever ressurser, sier Bjordal og presiserer: Operaen er ikke et standard bygg. Det skal vi ha respekt for og være ydmyk overfor oppgaven, samtidig som vi prøver å utnytte hva andre har lært. Operaplanleggerne har derfor fått med seg noen studieturer med operabesøk. Selv vil ikke Roar Bjordal ut med hvor mange operaer han hadde sett før han gikk i gang med dette prosjektet. ÅPENT ROM

12 Det er de som kan opera, vi kan det ikke. Utfordringen har vært at vi ikke alltid har skjønt hva de mener og ikke alltid vært flinke nok til å formulere spørsmål slik at vi får ut av brukerne det vi trenger, forklarer Bjordal. Nøkkelspørsmålet her er kommunikasjon mellom parter med helt forskjellig fagspråk. Prosjektdirektøren forteller at det har vært interessant med andre utfordringer enn en vanligvis får. Det ligger en egen utfordring i å få være med på slike prosjekter, og han regner seg som heldig som får være med på det nye operabygget. Vi var på studietur i Berlin med befaringer om dagen og forestillinger om kvelden i tre dager på rad. Etter hjemkomsten bar det rett på ballettforestilling. Det ble nesten litt i meste laget, ler Bjordal. Og at opera er populært kan han bekrefte: En av forestillingen de overvar i Berlin var faktisk så populær at det foregikk svartebørshandel med billetter utenfor. GODT SAMARBEID MED ENSEMBLET Mange utenforstående har trodd at det ville være en spesiell utfordring å ha et helt operaensemble involvert i prosjektet som brukergruppe. Det som er tilfellet er imidlertid det motsatte. De har organisert seg godt, opptrådt uvanlig ryddig og imponert meg, roser Bjordal. Samarbeidet har vært godt og nært. Brukergruppen er dermed trukket sterkere med enn det som er vanlig. MONUMENTALBYGG FOR ET NYTT ÅRTUSEN Konseptet er veldig spesielt. Det blir sannsynligvis det eneste stedet i Oslo sentrum der du kan gå ned til sjøen og stikke foten rett i vannet. Det vil være en bygning som kommer og tar plass i byen, men som når byggearbeidene er over, gir plassen tilbake til publikum. Det er forutsatt at store deler av taket skal kunne brukes. Det er spennende fordi vi i dag bare ser konturene av de mulighetene denne løsningen åpner for. Monumentaliteten ligger ikke i høyden, men i plassering, utbredelse og bruk. Det er dette som er det spesielle, sier Bjordal. Men dette betinger selvsagt også at forholdene rundt legges til rette. Han har tro på at dette etter hvert vil skje og peker på at det er store grep og investeringer en står foran. Dette krever både tyngde og beslutningsvilje. Både Oslo kommune og staten må bestemme seg for at nå går vi i gang og satser på Bjørvika. Det holder ikke å pusle litt her og der slik en har gjort til nå, avslutter Bjordal. Opera i Oslo gjennom tidene 1749: Fredrik V gjester Christiania og har med en italiensk operatrupp : Det Dramatiske Selskap fremfører flere syngestykker : Christiania Norske Theater fremfører ofte syngespill 1899: Nationaltheatret åpner og fortsetter tradisjonen fra Christiania Norske Theater 1917: Tanken om et operahus lanseres for første gang. Stedet er Kontraskjæret i Oslo, og planene var en gave fra skipsreder Christoffer Hannevig. 1918: Aksjeselskapet Opera Comique etableres og fram til nedleggelsen i 1921 fremføres 26 operaer. 1935: Det Norske Operafond opprettes med formålet å støtte drift av en operascene. 1957: Den Norske Opera stiftes som aksjeselskap der staten, Oslo kommune, og Det Norske Operafond er eiere. 1959: Den Norske Opera har offisiell innvielse. DNO har fra starten holdt til i Folketeaterbygningen som stod ferdig i Salen brukes til kino fram til 1952 (Verdensteateret) og teater (Folketeateret ) tallet: En skisse som arkitekt Håkon Mjelva står bak, viser en avkortet skrå kjegleformet operabygning der Operaen i dag planlegges på sjøsiden av Oslo Sentralstasjon : Statsbygg kommer inn i bildet i forbindelse med nedleggelsen av togtrafikken på Vestbanestasjonen. 1990: Vestbaneeiendommen overføres til Administrasjonsdepartementet. Plassproblemene for Operaen i Folketeaterbygningen er kjent og Regjeringen kobler plassbehovet og Vestbanetomta sammen. Arbeidet med denne tomta avbrytes i september 1990 på grunn av regjeringsskifte. 1991: Rapporten «Nytt operabygg i Oslo» foreligger. Etter en utsiling ble følgende tomter stående igjen som interessante: Vestbanen, Kontraskjæret, Festningsplassen, Bjørvika, Stiklestadkvartalet og Tøyen. 1993: Stortinget behandlet for første gang operaspørsmålet. 1999: Endelig valg av tomtealternativ til ny opera skjer ved Stortingets behandling av St prp nr 48 ( ): «Det bygges et nytt operahus i Bjørvika». 2002: Forprosjekt med kostnadsramme og usikkerhetsavsetninger legges fram for Stortinget til behandling. Endelig sum må justeres før prisstigning og kroneverdi. ÅPENT ROM

13 Å PENT ROM TETT PÅ Operafantomet Tarald Lundevall er ergerlig akkurat nå. På journalister som lager storm i vannglass. På politikere som plutselig får kalde føtter. Selv tror han fullt og fast at det blir opera i Bjørvika i Uten kostnadssprekk. TEKST: MORTEN RYEN FOTO: LINDA CARTRIDGE I arkitektkontoret Snøhettas lokaler i Chr. Kroghsgt ved Akerselvas bredd arbeider 20 arkitekter på full tid for å realisere opera-prosjektet. Unge menn og kvinner gestikulerer foran en modell i kryssfiner, andre er ivrig bøyd over store plantegninger. Inn gjennom store vinduer faller lyset over et landskap preget av en ro som står i sterk kontrast til den mediestormen som har rast rundt dem i perioder. Vi kan ikke la oss påvirke av konflikter som bli blåst opp eller konstruert av media. Stortinget ønsker å bygge opera. Den skal ligge i Bjørvika og Snøhetta vil løse sin del av jobben, sier Lundevall. KREATIV ADMINISTRATOR Som seniorrådgiver og prosjektleder i Snøhetta har Lundevall mange admnistrative oppgaver. Likevel oppfatter han seg fremdeles først og fremst som arkitekt. Og det har han vært i snart tretti år. Etter eksamen på Arkitekthøyskolen i 1973 jobbet han et par år på arkitektkontor før han startet eget firma, først i Nord-norge og seinere i Oslo. Utøvende arkitekt var han helt fram til han ble hentet til Kulturdepartementet i 1993, der han hadde han som hovedoppgave å utvikle en politikk for arkitektur og estetikk. Men Lundevall hadde ingen ønsker om å forbli kulturbyråkrat, så da Snøhetta i 1996 spurte om han ville komme til dem, takket han ja. INGEN SPREKK I Snøhetta har han jobbet både medbiblioteket i Alexandria og vinnerutkastet til operaen i Bjørvika. Derfor føler han seg både kompetent til og komfortabel med å lede Opera-prosjektet fram til ferdigstillelse. Han føler seg også trygg på at alle kort er lagt på bordet når Stortinget skal ta stilling til forprosjektet og den endelige kostnadsrammen. Han kjenner kalkylene, konsulentrapportene, og endringsprosessen fra konkurranseforslaget til forprosjektet. Det er ingen overraskelser her, og det er ingen grunnleggende forutsetninger som er endret i forhold til de opprinnelige premissene. Media har fokusert på noen «i-verste-fall»-scenarier, og det må gjøres med prosjekter av denne størrelsesorden. Hva om aluminiumsprisen stiger dramatisk? Hva om det kommer et nytt 11. september? Hva om vi finner et vikingeskip i havnebassenget? Å vurdere usikkerhet knyttet til slike hendelser er fornuftig, men det betyr ikke at prosjektorganisasjonen regner med milliardsprekk. Ingenting tilsier det. NORMALE ENDRINGER At det er blitt endringer underveis fra det opprinnelige konkurranseutkastet er normalt, forsikrer Lundevall. Taket løftes, volumet i hovedsalen økes, planløsningene justeres i samarbeid med Statsbygg og brukeren. Det gir ingen grunn til avisoverskrifter. Å realisere et prosjekt som dette er som en organisk prosess, som å puste. Vi haler og drar litt her og litt der, fører en dialog med brukeren, konsulentene og våre oppdragsgivere. Men endringene har ikke vært større her enn i andre prosjekter vi har jobbet med. Selv om tiden har vært knapp har det gått greit. Det vi imidlertid ikke ønsker å bruke unødvendig tid på er å dilettanter og amatører som kommer med ukvalifiserte synspunkter. ROS TIL STATSBYGG Der har vi det. Er det rart enkelte mener arkitekter er arrogante? Det kan godt være noen oppfatter oss som arrogante. Jeg mener vi opptrer profesjonelt. Når for eksempel en geotekniker kommer med sine faglige vurderinger, er det ingen som kaller ham arrogant. Vi krever ikke annet enn at vårt fag, det å skape en avveiet, arkitektonisk helhet, behandles med den samme respekt som andre fag møter, sier Lundevall. Samarbeidet med Statsbygg synes han i så måte går utmerket. Statsbygg er det mest profesjonelle miljøet vi har i Norge når det gjelder å ivareta en helhetlig byggefaglig tankegang, og samarbeidet om operaen går bra. Jeg er i mer spent på hvordan alle aktørene greier å ta vare på området rundt den nye operaen i Bjørvika. Her trengs det kunnskap, handlingsevne og plan! ÅPENT ROM

14 Fortid møter framtid ÅPENT ROM

15 På området til Norges Landbrukshøgskole finnes et av de flotteste park- og campusområder i Norge. Store deler av bygningsmassen er fra tiden rundt forrige århundreskifte. Men nye tider reflekterer nye behov og gir utfordringer og muligheter til å skape dialog mellom tidsepokene. TEKST: PER-BØ RGE MOLTUBAKK FOTO: LINDA CARTRIDGE Rom for sterkere biosatsing «Biopalasset» kaller folk det. Og ikke uten grunn. Det nye Bioteknologibygget er blitt et flott og moderne innslag i den gamle parken på Norges landsbrukshøgskole på Ås. De som har flyttet inn fra de mest kummerlige lokalene, har bokstavelig talt tatt et sprang inn i et nytt årtusen. Blant byggets brukere kommer noen fra Fellesbygget, som nå er under renovering, mens andre kommer fra Urbygningen. til hva som var mulig å få ut av de økonomiske rammene som lå til grunn da arbeidet startet. Arbeidet har alt i alt gått greit, sier han. Det største problemet underveis var de store nedbørsmengdene høsten Ut over dette er arbeidet utført etter planen og innenfor de økonomiske rammene. Det har blitt et godt bygg. Dessverre har prosjekteringstiden vært så lang at bygget nesten er i minste laget ut fra dagens behov, sier kontorsjef Dag Guttormsen ved Institutt for kjemi og bioteknologi. Å bevilge midler til framtidig vekst innenfor de rammene vi må forholde oss til er ikke enkelt. Undervisningsalene er fine, men laboratoriene er i minste laget. Men når det er sagt synes vi totalresultatet er blitt veldig bra. REALISTISKE BRUKERE Statsbyggs prosjektleder for ombyggingen, Arnold Pedersen, er fornøyd med samarbeidet med Høgskolen. Fra skolens side har man hele tiden hatt et realistisk forhold Med et brutto gulvareal på 7500 kvadratmeter gjenspeiler bygningen høgskolens satsing på bioteknologi. Bygningen får to hovedfunksjoner, forskning og undervisning, som i praksis har fått hver sin fløy. Vårsemesteret i år blir en opptrappingsperiode, men fra høsten blir det full aktivitet i bygget. Da kommer anslagsvis 1500 mennesker til å være innom hver dag, på det meste samtidig. Bygget rommer også høgskolens største auditorium. Studentenes interesse for bioteknologi er økende. Grunnlaget for den videregående undervisningen og forskningen er at en har skjønt elementær kjemi, biokjemi og genetikk. Vi har større økning i interessen for disse fagene enn husdyr, skogbruk og plantepark, sier Guttormsen, som ønsker å legge forholdene til rette for en best mulig satsing på bioteknologi. ÅPENT ROM

16 ÅPEN LØSNING En gjennomgående vestibyle åpner bygningen mot nord og sør. Denne går over to plan og åpner bygningen i begge himmelretningene. Vi setter stor pris på den åpne løsningen. Dette gjelder ikke minst resepsjonen som får lys inn fra tre sider. Noe helt annet enn de gamle bygningene her på høgskoleområdet, med korridorer uten gjennomgående lys, sier Guttormsen. Dette blir også etter hvert hovedresepsjonen for høgskolen. Med utbygging over en så lang periode, har høgskolen til nå ikke hatt noe klart ansikt utad og ankomstparti. Opprinnelig var dette lagt til tunet nedenfor. En ombygging ved det forrige århundreskiftet førte til at hovedinngangen ble lagt til motsatt side av tunet. Nå får NLH imidlertid en tydelig inngang med god adkomst og parkeringsmuligheter for besøkende. Institutt for kjemi og bioteknologi på Ås Institutt for kjemi og bioteknologi for landbruk, mat og miljø er et av flere steder i Norge hvor grunnforskning og anvendt forskning kombineres på tvers av forskjellige fagområder. Instituttet består av fire seksjoner: biokjemi genetikk kjemi mikrobiologi FAKTA GAMMELT OG NYTT Høgskoleområdet der Bioteknologibygningen ligger, grenser inn til den eldste bygningsmassen. Derfor var det arkitektoniske utgangspunktet både spennende og utfordrende. Det gamle høgskoleområdet har en arkitektonisk og parkmessig helhet som gir store og spennende utfordringer. Å gå inn med nytt bygg her er en utfordring både når det gjelder det estetiske og muligheter for funksjonelle løsninger, sier arkitekt Terje Grønmo ved Østgaard Arkitekter. Der bioteknologibygget nå står var det, blant annet på grunn av tidligere branner, behov for en opprydding og en ny helhet, forklarer Grønmo. Bygningen har en L-form og er knyttet til det gamle Meieribygget med en gangbro for andre og tredje etasje. Sammen danner disse to bygningene et lite tun som samtidig blir ramme for den vesle murbygningen «Palasset», som er under restaurering. Utfordringen var å finne et formspråk som både reflekterer at dette er en moderne høgskole, samtidig som en også viser respekt for tidligere tiders arkitektur. Det var en spesiell utfordring å få til en meningsfull bevaring av Palasset. Løsningen ble å skape et sted innrammet av nybygget, forteller Grønmo. Når Palasset er restaurert blir det lesesalsplass for rundt 30 hovedfagsstudenter. De to bygningenes plassering skaper også en innside og utside med et lukket tun der Palasset står. Inn mot tunet har bioteknologibygget en rendyrket modernistisk glasshud bak en klatrevegg der villvin skal få boltre seg. Utsiden mot resten av høgskolen har fasade i rød tegl med materialuttrykk og dimensjoner fra de gamle byggene. For teglsteinens del er det faktisk overflaten på baksiden som vender ut, og det er lagt inn fargede stussfuger for å skape et utrykk som harmonerer best mulig med den gamle meieribygningen. Et godt bygg: Når penger og plass må kombineres, synes vi resultatet er bra, sier kontorsjef Dag Guttormsen Plass for forskning: Bioteknologibygget har fått nye laboratorier. Nytt og gammelt møtes: Den opprinnelige bygningsmassen rehabiliteres og integreres med ny arkitektur.

17 Hovedtrappa i Fellesbygget med sitt veggmaleri er blant eldre elementer som tas vare på. Fra totalrenovering til ombygging Endelig skjer det! Lite har vært gjort siden Fellesbygget på Ås sto ferdig i Veien fram til ombygging til kontorer og laboratorier for Planteforsk har vært lang og tung. Vi har ventet lenge på at dette skulle bli realisert, så nå går vi bare rundt og gliser, sier kontorsjef Terje Wold ved Planteforsk: Det er herlig å være i gang. Jeg synes det har gått veldig bra så langt, sier han om byggeprosessen. Wold bedyrer at man der i gården ikke er nevneverdig plaget av å arbeide på en byggeplass: Det ikke så ille, jeg hadde trodd det skulle bli mye verre, sier han. De må dessverre belage seg på en del støy og støv mens arbeidet pågår, sier Silseth. Av de tre fløyene i Fellesbygget er det i de to som inneholder laboratorier og kontorer totalrenoveringen og ombyggingen starter. Vestfløyen tas først fordi en stor del av brukerne har flyttet til det nye Bioteknologibygget på NLH. Fløyen som er under renovering er helt avstengt og den tilstøtende fløyen som er i bruk har fått et midlertidig ventilasjonsanlegg. ØNSKER FORNØYDE BRUKERE Fra vår side som byggherre er det viktig at brukerne blir fornøyde og at de får gehør for sine behov ut fra de budsjettrammer som foreligger, sier prosjektleder Lars Silseth i Statsbygg. Den første fasen av ombyggingen startet ved årsskiftet og går fram til november desember, og med innflytting ved årsskiftet 2002/03. Deretter er det klart for ombygging av neste fløy som pågår fram til oktober neste år. Det som først og fremst er utfordringen med denne ombyggingen er at den er todelt og skjer med brukere i huset. PLANLEGGER NESTE RUNDE Nå er vi i gang med å planlegget neste etappe for å se hva vi gjør for å få plass til folk, og hvilke midlertidige løsninger vi må ha. Det er mulig vi må ut på bygda og leie plass. Problemet blir i så fall laboratorier, forklarer Wold. De fleste avanserte laboratoriene på huset er nemlig lokalisert i fløyen som er neste etappe. I forhold til andre bygg fra samme periode, har Fellesbygget stor fleksibilitet og har bedre bygningsmessig standard. En liten «detalj» som brukerne kan prise seg lykkelig over, er at veggene mellom kontorene er av siporex og ikke be- ÅPENT ROM

18 tong. Fordelen er at de slipper unna støyen som skjæring i betong gir. TAR VARE PÅ KVALITETENE Ved totalrenoveringen av Fellesbygget legges det vekt på å beholde de bygningsmessige og arkitektoniske verdiene som bygget har. Siden bygget stod ferdig i 1958 har det skjedd lite, og i store trekk er bygget slik det var da det stod ferdig etter arkitektene Grimsgaard & Øiens tegninger. Det er et fint og tidstypisk bygg, arkitektonisk sett, sier arkitekt Kristin Jarmund og trekker fram koniske søyler i kantine og bibliotek og hovedtrappa med veggmalerier som spesielt verneverdige. Byggets lavmælte og sympatiske trekk er verdier som forsøkes beholdt i så stor grad det lar seg gjøre: At mange detaljer og løsninger som underbygger det lavmælte uttrykket umuliggjøres av nye bygningsforskrifter, gir imidlertid grunn til ettertanke, sier Jarmund. Dette gjelder for eksempel isoleringsforskrifter. Parken i Ås Anlegget er et av de største og mest gjennomførte nyklassisistiske anlegg i Norge og har nasjonal kulturhistorisk verdi. Parken er på ca 600 dekar med rundt 1400 ulike arter, blant annet 330 rosesorter i eget rosarium og ca 250 stauder i egen hage. I 1860 begynte Abel Bergstrøm å tegne parken i landskapsstil etter tyske forbilder og i 1877 startet tilplantingen av parken som botanisk hage. Utviklingen i parken har fulgt bygningene. Etter en brann i 1895 ble husene rundt Tuntreet ombygget i en blanding av jugend- og dragestil etter tegninger fra arkitekt Ole Sverre. Dessuten tegnet han Urbygningen som ble reist i Lærer og gartner Hans M. Misvær laget en parkplan i romantisk stil med rosebed og gangstier. FAKTA ENDRING UNDERVEIS Fellesbygget består av tre fløyer som danner en u-form, og i utgangspunktet skulle en ny fløy bygges og skape en sluttet karré for bygget. Men underveis i prosjektet trakk Landbrukstilsynet seg ut, og prosjektet ble redusert til et rent ombyggings- og renoveringsprosjekt. Utfordringene har vært å få plass til romprogrammet innenfor de eksisterende rammene. Kravene til tekniske standarder og løsninger som nye forskrifter har, medfører at ventilasjonsanlegget nå plasseres på taket, forklarer saksbehandler Karin Anton hos Kristin Jarmund Arkitekter. Det har vært arbeidet grundig for å finne tilstrekkelig mange kvadratmeter til å få plass til alt brukerne trenger. Dette har ført til at bygget suppleres med enkelte mindre bygningselementer. Blant elementene vi har lagt inn er en glassboks over varemottaket som «åpner bygget» mot omverdenen. Boksen skal brukes til møterom. Det er også laget plass for større fellesareal rundt hovedtrappen. Ønsket er å skape uformelle møtesteder for brukerne. Vi har også plassert funksjoner som arbeider sammen tettere slik bygningen blir mer brukervennlig, forklarer Anton. Ett annet grep som er tatt, er glassvegger mellom kontorer og korridorer. Dette kan nok virke litt uvant til å begynne med, men etter hvert vil nok brukerne sette pris på at det blir å åpnere, og ikke minst lysere korridorer, mener Jarmund. STØRRE BIBLIOTEK Når de to første fløyene er ferdig renovert, kommer turen til fellesfløyen med inngangsparti, kantine og bibliotek. Det er foreløpig ikke gitt tilsagn om rehabilitering av denne fløyen, men planen er at det skal være på plass når de to første er ferdige. Her skal bibliotek og kantine bytte plass slik at kantinedelen som nå ligger nærmest resepsjonen blir skjermet og mer rettet mot byggets faste brukere. Samtidig blir biblioteket lettere tilgjengelig for studenter. Inngangspartiet skal justeres noe for å bli mer åpent og imøtekommende. I retning av hovedinngangen skal også biblioteket bygges ut etter romprogrammet som foreligger. Her snus vinkelen slik at inngangspartiet samles bedre og skilles fra uteområdet ved kantinen. På sørøstsiden av østfløyen og inn mot bakgården kommer en terrasse i tilknytning til kantinen. Kunne vært verre: Det er ikke så ille å arbeide her under ombyggingen som jeg hadde trodd, sier kontorsjef Terje Wold ved Planteforsk. Med disse endringene ligger rammene til rette for et pent uteareal rundt bygget. Vi håper og har tro på at en ikke glemmer utearealet når de økonomiske rammene for denne siste delen av ombyggingen legges. Det er jo viktig at en på et sted som Landbrukshøgskolen tar vare på de kvalitetene som et godt uteareal gir, sier Jarmund. ÅPENT ROM

19 Å PENT ROM PROFIL Velkommen til gårds! Det er betterdø en stor fjær i hatten å få sånne arrangementer lagt til Stiftsgården, sier Kjetil Lehn og sikter selvfølgelig til prinsessebryllup i mai. Kjetil Lehn er regiondirektør for Statsbygg Midt-Norge, som forvalter nasjonaleiendommen og kulturminnet Stiftsgården. TEKST: BENTE MYHRE HAAST FOTO: CATHRINE DILLNER HAGEN Han tar valg av sted for bryllupsfesten til inntekt for fine opplevelser for de kongelige i Det var toppåret hittil, da begivenhetene kom som perler på en snor. Først var det kongelig besøk i forbindelse med VM på ski og Trondheims 1000-årsjubileum, og seinere ble kongeparets 60-årsfest feiret her. Men Stiftsgården er ikke den eneste perlen vår. Vi forvalter Austråtborgen og holder murene syden-hvite tross nordisk skiftende klima, og tar vare på deler av Kalvskinnet i Trondheim sentrum. Munkholmen i Trondheimsfjorden bør nevnes og ikke minst Kongsvold, fjellstua som Direktoratet for naturforvaltning bruker. Sistnevnte har akkurat vært vist fram på TV, ikke i «Farmen», men i «Herskapelig», smiler Lehn stolt. Å få jobbe med kulturminner gir det å være eiendomsforvalter en ekstra dimensjon; det er krydder i hverdagen og det gir anerkjennelse å ta vare på verdier. Ja, jeg føler det som en bonus, sier sjefen for regionkontoret med landets største portefølje av kulturhistoriske statseiendommer. I bunn og grunn er han jordskiftekandidat og skogtekniker, denne litt atypiske eiendomsdirektøren. Men så har han også meget gode og faglig sterke medarbeidere som gløder for jobben. Selv har han lang erfaring fra Trondheim kommune, der han de siste tre årene var direktør for bygge- og eiendomsforvaltningen. Det var som å komme til himmelrike å begynne i Statsbygg, utbasunerer Kjetil Lehn. Både ressursene og gjennomføringsevnen her gir et enormt løft i forhold til å jobbe i en fattig storbykommune, forklarer han. Det motiverer voldsomt å få gjort noe og ikke bare sutte på labbene, sier orienteringsløperen og skiløperen som har mange Birkebeiner-merker, men stadig ett mindre enn kona! Han påstår at man kan se hvordan arbeidsdagen hans har vært når han jogger hjem i kveldinga. Oftest er han lett på tå. Enkelte dager løper han litt tyngre, da er det godt for 46- åringen å være gjennomtrent. Kanskje tyder stegene på at han funderer på hvordan han skal løse en konflikt? Eller rett og slett på om han nådde fram med sitt budskap i dag? Ideer til hvordan han skal takle små og store utfordringer, kommer liksom lettere der han løper i skogen, med vind i det lett grånende håret og blodpumpa på høyt gir. Hjem til familien. De to barna liker at pappa er med på middagspraten. Kjetil Lehn er opptatt av relasjoner, både mellom Statsbygg og kundene, og mellom de ansatte. 50 av medarbeiderne er spredd på eiendommer i hele regionen, 12 holder hus på regionkontoret i Trondheim sentrum. Åpenhet og god stemning meldes det fra den kanten. Men vi må aldri hvile på våre laurbær, det er alltid noe som kan bli bedre, parerer Kjetil. Kundeundersøkelsen før jul viste at kundene er meget tilfreds med våre folk på eiendommene, men ikke fullt så fornøyd med oss på kontoret. Det jobber vi med! Apropos relasjoner, er forholdet til brukerne av Stiftsgården vanskeligere enn i andre sammenhenger? Det er utrolig inspirerende å ha direkte kontakt med Dronningen, smiler Lehn nesten unnskyldende. Hun interesserer seg for vårt fagfelt. Resultatet blir best dersom kundene er interesserte og krevende og klare på hva de vil ha, svarer Kjetil Lehn. Hvordan skal du sørge for at bryllupsfesten 24. mai 2002 får en fin fysisk ramme som tilfredsstiller både brudepar, gjester og oss som skal se det på TV, Kjetil Lehn? Intendant Jan Slotten som har ansvaret for den daglige driften av Stiftsgården, har erfaring med kongelige besøk, så han får sammen med forvaltningssjef Oddvar Johnsen en viktig rolle i forberedelsene. Selv er jeg med i planleggingskomiteen som ledes av hoffets Bjørn Ruud. I ukene før tar vi inn 3 4 personer ekstra for å vaske og pynte på Stiftsgården både inn- og utvendig. Det vil fort koste noen hundre tusen som av naturlige grunner ikke står på budsjettet, men det må vi få til på et vis. Ellers er alt klart til storinnrykk! Til daglig er han å treffe på sitt kontor i Prinsensgate, slipsbehengte Kjetil Lehn; det er lenge siden han hadde skogsmull under neglene. Snart kan han ikle seg den aller fineste stasen og ønske prinsessen og alle andre velkommen til Stiftsgården. Stolt som faen. ÅPENT ROM

20 trange Entusiaster i rom ÅPENT ROM

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet Skrevet av Terje Aasbø Innhold: Innledning: Side 3 Passivhus eller ikke: Side 4 Universell utforming Side 5 Prosjektet blir realisert

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

NYE KONTORER BYGGET PÅ GAMMEL HISTORIE I STORGATA 25

NYE KONTORER BYGGET PÅ GAMMEL HISTORIE I STORGATA 25 NYE KONTORER BYGGET PÅ GAMMEL HISTORIE I STORGATA 25 FRA OLYMPIA KINEMATOGRAF TIL OLYMPIAGÅRDEN Fra filmen den farlige leken. Tillatt vist av Sigval B. Maartmann-Moes familie 2013. Fotokilde: Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823.

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. Kontrastfylt harmoni I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. tekst: niklas hart foto: Ragnar hartvig styling: tone kroken Sentralt plassert. Fra terskelen til den brostens-belagte

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer OPERAEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/167 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 13789 Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke.

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Nyhetsbrev 8/2014 Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Det er flott at bystyret utsatte saken om støtte til ny Østre Porsgrunn kirke. Neste skritt bør være å gi utsettelsen mening

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

8 eneboliger. på Kleppe

8 eneboliger. på Kleppe 8 eneboliger på Kleppe Det beste fra to verdener Vi sier ikke at livet er en dans på roser selv om du flytter til et sted utenfor byen. Vi tør likevel å påstå at å bo i Verdalen i Klepp kommune kan gi

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Desember 2012. Da lys og nissebilde kommer opp i inngangen, skjønner vi at det nærmer seg jul. Nissekoret stiller opp i år også.

Desember 2012. Da lys og nissebilde kommer opp i inngangen, skjønner vi at det nærmer seg jul. Nissekoret stiller opp i år også. Desember 2012. Da lys og nissebilde kommer opp i inngangen, skjønner vi at det nærmer seg jul. Nissekoret stiller opp i år også. Men lenger opp i gangen er de nye nisser som ønsker "God jul". Dette er

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

SAMMENDRAG FORPROSJEKTRAPPORT 10.06.10

SAMMENDRAG FORPROSJEKTRAPPORT 10.06.10 SAMMENDRAG FORPROSJEKTRAPPORT 10.06.10 GENERELT OM PROSJEKTET Forprosjektet omfatter utbygging og rehabilitering av møte- og konferansesenteret i Kommunenes Hus inkludert ny kantine- og møteservering.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL

VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL NASJONALGAVEN VOKSENÅSEN -en perle øverst på Holmenkollen! Velkommen til kultur og konferansehotellet Voksenåsen! Høyt hevet øverst Oslo ligger Voksenåsen. Et elegant,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,

Detaljer

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012 FIRST LEGO League Hammerfest 2012 Presentasjon av laget Senior Nord Vi kommer fra Hammerfest Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Breilia skole

Detaljer

KUN EN EKTE GARANTI GIR DEG TRYGGHET PÅ BADET! 10 års GARANTI - tett bad uten tillegg i prisen!

KUN EN EKTE GARANTI GIR DEG TRYGGHET PÅ BADET! 10 års GARANTI - tett bad uten tillegg i prisen! KUN EN EKTE GARANTI GIR DEG TRYGGHET PÅ BADET! 10 års GARANTI - tett bad uten tillegg i prisen! DET ER KUN BADEMILJØ SOM TILBYR DEG 10 ÅRS GARANTI - TETT BAD! Det å bygge nytt, eller totalrehabilitere

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Drømmen om et vakrere hus

Drømmen om et vakrere hus Drømmen om et vakrere hus Vår kjærlighet til tre har sin forklaring Vår bedrift har bygget trapper i det lille innlandssamfunnet Norsjø i Västerbotten siden 1923. Det er ganske lett å forstå hvorfra vi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

På et luftig hjørne i starten av Storgata ligger eiendommen Storgata 1.

På et luftig hjørne i starten av Storgata ligger eiendommen Storgata 1. KLASSISK, STILFULT OG SJARMERENDE STORGATA 1 På et luftig hjørne i starten av Storgata ligger eiendommen Storgata 1. I tidligere år betegnet som Dobloug gården p.g.a brødrene Dobloug som drev manufakturforretning

Detaljer

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: 2111/Svalbard Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori:

Detaljer

Lean Construction Norge fagdag 18. april 2012. 10314/11041 Statsarkivet i Bergen Erfaringer med trimmet bygging

Lean Construction Norge fagdag 18. april 2012. 10314/11041 Statsarkivet i Bergen Erfaringer med trimmet bygging Lean Construction Norge fagdag 18. april 2012 10314/11041 Statsarkivet i Bergen Erfaringer med trimmet bygging Statsarkivet i Bergen Nytt magasin 2320 kvm brutto Statsarkivet i Bergen Ny konserveringsavdeling

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Velkommen til NY28 NY TID

Velkommen til NY28 NY TID Velkommen til NY28 NY TID NY28 det nye signalbygget i Nydalsveien 28 stammer fra en tid da kontoret var et sted du oppholdt deg når du jobbet. I dag er jobben en mental tilstand som langt på vei er uavhengig

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Saknr. 14/10063-88 Saksbehandler: Mari-Mette T. Solheim Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall Julehilsen 2015 Så er det jul igjen og et nytt år banker på døren. Som vanlig går tankene nå tilbake på året som er gått, og TAKKNEMLIGHET står med STORE bokstaver over kapitlet 2015. Julehilsen 2015 Så

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst LUNNER BARNESKOLE - RAMME FOR VIDERE PLANLEGGING. Lovhjemmel:

Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst LUNNER BARNESKOLE - RAMME FOR VIDERE PLANLEGGING. Lovhjemmel: Arkivsaksnr.: 05/00800-001 Ark.: 614 A20 &47 Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst LUNNER BARNESKOLE - RAMME FOR VIDERE PLANLEGGING Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Norges skjulte skatt Trondheimsregionen

Norges skjulte skatt Trondheimsregionen Norges skjulte skatt Trondheimsregionen I HJERTET AV NORGE HVORDAN KOMME TIL TRONDHEIM LUFTHAVN? Innenlands ruter: Bergen, Bodø, Brønnøysund, Harstad/Narvik, Kristiansund, Mo I Rana, Molde, Mosjøen, Oslo,

Detaljer

Lokalisering av nytt sykehus i Drammen. Strategi for høsten 2013

Lokalisering av nytt sykehus i Drammen. Strategi for høsten 2013 Lokalisering av nytt sykehus i Drammen Strategi for høsten 2013 Bakgrunn Vestre Viken HF skal til høsten beslutte hvor det nye sykehuset i helseregionen skal ligge First House skal bistå Drammen kommune

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Medium rå tomannsbolig i Bærum lambertz-nilssen arkitekter as Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Det blir nokså høyt ja, sa John tørt mens han kikket opp mot himmelen over

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer