Åpner døra. Næravisa. Manglar frivillige. Vi er òg på nett:

Transkript

1 NA Næravisa De er unge kvinner fra Volda som har innsett at skal noe gjøres, må en gjøre det selv. Leder, side 2 Hamna bar Det kastes, males og sages. Vips har voldingene snart et nytt sted å gå ut. Side 10 og 11 Tove Sylte og Cecilie Bjørsvik åpner Hamna bar i Volda neste uke. Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 12 Fredag 28. september 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Åpner døra Manglar frivillige Leiaren for Studentsamfunnet fryktar at Rokken må kutte ned på tilbodet. Side 4 for Kenya Kilde i fare Planlagt vei kan ødelegge Aasenkilden i Furene. Side 3 Held koken Det Grøne Treet lokkar med lun atmosfære. Side 6 Rockebandet Merkesteinane venter spennende besøk fra Afrika. I et år skal to kenyanere spille konserter og øve Foto: Line Brustad sammen med den sjarmerende gjengen. Side 8 og 9 Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Et friskt pust Leiar - kommentar Næravisa fredag 28. september 2007 To unge jenter som river ned, bygger opp og skaper noe helt nytt og friskt i Volda sentrum er ikke hverdagskost. Men neste uke åpner altså Hamna bar og restaurant i lokalene til gamle Dirty Nelly og Nazar. Med oransje vegger, komfortable sofaer og to energiske jenter bak spakene kan dette bli et spennende innslag til Voldas utelivsbransje. Illustrasjon: Håvard Fossum Hvorfor betale for dårlig vann? Et slikt sted har vært sårt etterlengtet i Volda. Det er nok av brune puber fra 80- tallet, men altfor lite av friske utelivsinnslag for en ny generasjon voldinger. Det er tøffe tak som må til for å starte opp et nytt sted, men jentene vil garantert få valuta for arbeidet. Da Dirty Nelly ble til Nazar, begrenset endringene seg til nye ansikter bak baren og en nedgradering av menyen. Skal man ta over en restaurant, bør forandringen om ikke annet, være til det bedre. Det vil bli lagt merke til på et lite sted som Volda. Dette har Cecilie og Tove skjønt. De unge småbarnsmødrene fra Volda har innsett at skal noe gjøres, må en gjøre det selv. Det står heller labert til med vannforsyningen i landet. 60 prosent av alle vannverk bryter forskriftene som skal sikre oss godt og rent vann. Aftenposten skrev for en tid siden at vannet til 1,5 millioner nordmenn kan inneholde farlige parasitter. Tilgangen til dette vannet betaler vi 35 millioner kroner årlig for. Pengeinnkreveren heter Mattilsynet, og skal vi tro Aftenposten brukes avgiftskronene til helt andre ting enn å gi oss rent vann. Mattilsynet har selv innrømmet at den tiden de bruker på vannverk ikke står i samsvar til det vi betaler dem. Dette ser vi et eksempel på i Volda, med Volda vassverk og de evinnelige kokevarslene de sender ut om høsten. I 2001 kontaktet Mattilsynet Volda kommune og krevde en forbedring i renseanlegget til Volda vassverk. Det går fem år uten at noe blir gjort. I 2006 sender Mattilsynet ut purring, og politikerne finner det for godt å lage et forslag til forbedring. I dag, ett år etter forslaget fra Volda kommune ble sendt inn, ligger det fortsatt til behandling i Mattilsynets regionskontor. Imellomtiden er det tilløp til monsun på Vestlandet, og regnet sluser hundedritt og andre bakteriebomber ned i lille Dinglevatnet, og videre inn renseanlegget til Volda vassverk, som fortsatt ikke er godkjent. Det er en kjensgjerning at det ikke akkurat går i ekspressfart i kommunalteknisk avdeling, men at også Mattilsynet skulle ta så lett på vannkvaliteten til voldingene, det er overraskende. Nå er det en fattig trøst at Volda-innbyggerne betaler forholdsvis lite i vannavgift, 1364 kroner i året. Trøsten er derimot mager for næringsmiddelprodusenter i Volda. De risikerer å få ødelagt både mat og rykte dersom de ikke får kokevarsel i tide. Verre er det likevel i Rolvsvåg i Hordaland. Der har folk måttet koke vannet i ett år, og må attpå til betale 5350 kroner i vannavgift for det. Spørsmålet melder seg nesten selv: hvorfor skal vi betale for urent vann? Vi kjøper ikke kjøtt med salmonella. Vann med e-coli derimot, det betaler vi for. Dersom en bil har alvorlige sikkerhetsfeil, og blir slaktet i alle tester, kjøper vi den ikke, vi kjøper en annen. Dessverre er det bare i ytterst sjeldne tilfeller at vi kan velge en annen vannleverandør. Klart, de med penger i fleng kan kjøpe flaskevann. Men også normale folk skal få godt og rent vann, det er en menneskerett. Dette skal Mattilsynet sørge for. Vi skulle ikke betalt en krone før Mattilsynet klarer å levere varene. HÅVARD FOSSUM haavert@gmail.com PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Hilde S. Lilleøren Redaksjonen: Marthe Berge, Line Brustad, Øystein Eian, Andreas Nilsen Ervik, Håvard Fossum, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Ingvild Myklebust, Sissel Iren Skjerdal, Sverre Øvrelid Steen, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa fredag 28. september Manglar utdanning Berre to av i alt åtte eigedomsmeklarar i Ørsta og Volda har autorisasjon frå Norges Eiendomsmeklerforbund. Det vert det snart ein slutt på. KJARTAN T. MELHEIM kjartan.melheim@gmail.com Det å kjøpe seg eit hus eller husvære er ein svært viktig investering for folk. Dei fleste har jo plassert det meste av formuen sin i eigen bustad. Då er det viktig at dei som skal gi råd til kunden om kjøp og sal er fagfolk, seier direktør i NEF, Finn Tveter. Slik reglane for eigedomsmekling er no, skal det vere minst ein fagleg leiar ved kvart kontor. Denne leiaren må vere anten autorisert eigedomsmeklar eller advokat. Alle firma som driv med eigedomsmekling i Volda og Ørsta i dag oppfyller desse minstekrava. Likevel er det berre to av åtte meklarar som har autorisasjon. Frå første januar neste år vil desse reglane verte forandra. Etter ein overgangsperiode på tre år må alle som vil drive med eigedomsmekling ha autorisasjon frå Noregs Eigedomsmeklarforbund (NEF). Inga krav om utdanning I dag kan kven som helst kalle seg meklar. Det vil Finn Tveter ha ein slutt på. Det er sikkert folk som er flinke og som ikkje har meklarutdanning, men når ein skal bli operert ved eit sjukehus, ser ein jo helst at kirurgen har litt utdanning i det han driv med. Ein operasjon kan vere like viktig for folk som kjøp av bustad. Då er det viktig at meklaren har den naudsynte kompetansen. Slik er det ikkje i dag, fortel Tveter. Han meiner òg at ein auka profesjonalisering, kan vere positiv for omdømmet til meklarane. Vi har slitt med at det har vore for mange useriøse meklarar, viss folk må ta ei utdanning for å kunne kalle seg meklar, trur eg at det vil hjelpe. Då vil meklarane måtte halde seg til det etiske regelverket vårt. I dag er det berre dei som er organiserte gjennom NEF som er forplikta til å halde seg til vårt etiske regelverk, seier han. Det etiske regelverket til NEF går lengre enn lovverket på enkelte felt. Det er spesielt viktig at meklarar opptrer på ein ryddig måte. Det er fleire døme på at meklarar sjølv spekluerer i eigedomar. Dette er ikkje direkte ulovleg, men det er noko ein VIL VERTE FLEIRE: I framtida vil det verte fleire meklarar med utdanning i Volda og Ørsta. Foto: Kjartan Melheim ikkje kan gjere viss meklaren er medlem av NEF, fortel Tveter. Vanskelegare for unge Avdelingsleiar ved Eigedomsmeklar1 i Volda, Gunnvor Bakke, fortel at det nye lovforslaget ikkje skaper problem for drifta ved kontoret deira. Slik det nye lovforslaget kjem til å bli, kan tre av fire meklarar her hos oss fortsetje med den jobben dei har i dag. Dei må alle ta kveldsundervisning og eksamen innan Dette er noko vi er klare over, og som vi arbeider med, seier ho. Det ho tykkjer er synd, er at det vert vanskelegare for unge å kome inn i bransjen. Det vert mykje hardare for yngre folk å kome inn i bransjen. Dei må ta utdanning før dei kan byrje. Før kunne du arbeide ei stund som meklar før du utdanna deg til meklar. Då kunne du først sjå om du passa som meklar før du tok utdanning. Det går ikkje lengre med det nye regelverket, fortel Bakke. Aasenkilden truet av vei TRUES: Produksjonen av mineralvannet Fjellbekk, produsert av Volda Mineralvatn AS. (Foto: Andreas Ervik) Den siste kilden som brukes til produksjon av mineralvannet Fjellbekk trues nå av en planlagt vei. HILDE S. LILLEØREN lillehil@hivolda.no I kommunedelplanen til Volda er det planlagt en vei i Fureneområdet som kommer til å gå gjennom Volda Mineralvatn sin eiendom, Brænne Eigedom AS samt Furene AS og SunVent AS. Kan ikke love noe I et brev til kommunen uttrykker Martin Brænne hos Volda Mineralvatn AS sin frustrasjon og bekymring: ( ) vi må på det sterkaste ta avstand til ei slik løysing. Det er mykje som tilseier at vegen vil kunne øydelegge kjelda som gir grunnlag for eksistensen til Volda Mineralvatn AS, skriver han. Planlegger Heidi Istad kan ikke love at dette blir tatt hensyn til når det ferdige forslaget skal lages. Vi må selvsagt prøve å ta Brænnes ønske opp til vurdering, men vi kan ikke love noe. Det er høringsfrist ut oktober, og på nyåret kommer det endelige forslag, sier hun. Dere kan med andre ord ikke love at veien ikke legges over kilden til mineralvannproduksjonen? Vi kan ikke love noe nei, men alle innspill vil bli tatt opp under høringen, sier hun. Har tro på kommunen Volda Mineralvatn AS har tidligere fått en kilde ødelagt av veiutbygging under sprengningen til utbyggingen av Eikesundsambandet. Nå er det bare Aasen-kilden som er igjen. Martin Brænne uttrykker bekymring, men sier han har tro på at kommunen tar hans bekymring på alvor og tar riktig beslutning i denne saken. Bygging av Eikesundsambandet er én ting, men jeg kan ikke skjønne at den veien som nå planlegges er viktig nok til at resultatet blir en ødelagt Aasen-kilde. Jeg skulle tro at kommunen også har stor interesse av å beholde denne kilden i god stand. Hvilke konkrete konsekvenser vil den planlagte veien få for dere? Det er vanskelig å forutsi, men det er jo uansett lite hyggelig å ha en vei som går rett ved en kilde som skal levere rent mineralvann til landets innbyggere. Det vil bli sprenging og uro som gir liten garanti for at kilden ikke blir ødelagt. - Har dere noen alternativer hvis deres siste kilde blir ødelagt? - Nei, det har vi ikke. Å få godkjent en ny kilde er en lang prosess.

4 4 Næravisa fredag 28. september 2007 Fryktar avlyste konsertar Mangel på frivillige kan føre til at Rokken må avlyse både konsertar og andre arrangement utover hausten. INGVILD MYKLEBUST Leiar i Studentsamfunnet i Volda, Ole Martinus Breivik, ser svært alvorleg på situasjonen. Vi har lagt opp til mange bra arrangement utover hausten, men det er fare for at fleire av desse vert avlyst. Vi har rett og slett for få frivillige studentar som jobbar på Rokken til å kunne gjennomføre det planlagde programmet, seier Breivik. Vil verte avlyst Fleire arrangement står i fare for å forsvinne grunna bemanningskrisa. Det kan vere alt ifrå konsertar til onsdagskvissen med disco. Det kan også resultere i at opningstidene på kveldstid vert kortare. Det er veldig synd, for det er studentane sitt tilbod det går ut over, seier Breivik. I dag vert studenthuset drive av eit eige aksjeselskap; Studenthuset AS. Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SFS) eig 100 prosent av aksjene i Studenthuset AS. Drifta av Rokken skjer i nært samarbeid med Studentsamfunnet i Volda og andre studentorganisasjonar. For å seie det på ein enkel måte: etter klokka åtte på kveldane vert huset drive på frivillig basis av studentar. Difor er det kveldstilboda som står i fare for å forsvinne eller verte kutta ned på, seier Breivik. Han veit ikkje kva som skjer etter Oktoberfesten som skal vere i veke 42. Vi kjem til å køyre konsertprogrammet under Oktoberfesten som planlagt, i samband med den veka får vi ein del folk utanfrå til å hjelpe oss. Men eg ser med gru på veka og vekene etter Oktoberfesten. Akkurat no ser det mørkt ut for framtida til Rokken, seier Breivik. Mykje av konsertprogrammet for hausten er allereie planlagt. Det er ein stor fare for at vi må avlyse fleire konsertar utover hausten, dersom vi ikkje får tak i nok frivillige til å jobbe her. Det er synd, for vi har lagt opp til ein veldig bra konserthaust. I tillegg vil avlysingar føre til at Rokken taper pengar, seier Breivik. Manglar crew Det er spesielt mangel på frivillige som vil jobbe i crewet på Rokken. Dei skulle helst ha vore minst dobbelt så mange. I dag har vi 29 som jobbar i crewet, vi treng minst 60, og aller helst 90, opplyser Breivik. Crewet har mellom anna ansvar for å rydde, selje billettar LEIAR for Studentsamfunnet i Volda,Martinus Breivik, fryktar at Rokken må kutte ned på tilbodet sitt. Grunnen er at det er for få frivillige studentar som vil jobbe på studenthuset. og stå i garderobe. Kva trur du er årsaka til at det er så frivillige som har stilt opp i haust? Ein del av dei som jobba her i fjor har reist utanlands dette semesteret. Elles så har vi eigentleg køyrt same opplegget som vi har gjort tidlegare. I fadderveka prøvde vi å rekruttere nye studentar til å jobbe på Rokken, men det var ikkje så mange som melde seg. Kanskje kan ein del av forklaringa liggje i at her er mange heilt ferske studentar i år, som kjem rett frå vidaregåande. Det er ikkje sikkert dei er klar over at studenthuset vert drive på frivillig basis på kveldstid, og at studentane sjølv må gjere ein innsats, dersom vi skal klare å halde huset i sving, seier Breivik. Frynsegoder I utgangspunktet er det lagt opp til at kvar frivillig skal jobbe på to arrangement i månaden. Breivik kan friste med fleire frynsegoder til dei frivillige på Rokken. Du slepp gratis inn på dei fleste arrangementa. Du kan snike deg forbi den lange køa når du skal ut sjølv. Du får gratis te og kaffi når du er på Rokken. Du får vere med på mange kjekke internfestar med dei andre som jobbar på Rokken. Men det aller beste er kanskje at du vert kjend med mange nye folk. Vi som jobbar på Rokken vert nesten som ein stor familie, seier Breivik. Ny kampanje Rokken vil no køyre ein kampanje for å få fleire studentar til å stille opp. Vi har starta ein kampanje blant våre eigne frivillige for å rekruttere fleire folk. I tillegg skal vi sende e-post til alle studentane via Classfronter, der vi ber om hjelp. Håpet er at denne kampanjen kan rekruttere så mange at vi slepp å skjere ned i tilbodet på Rokken ut over hausten. Det er viktig at studentane får vite at det ikkje er Rokken sin feil lenger, men at det handlar om studentane som ikkje har stilt opp. No går vi aktivt ut til studentane og ber om hjelp, og så håper vi å få respons, avsluttar Breivik. Klare til innsats for Rokken Desse fire jentene er klare til å gjere ein innsats for Rokken. No håper dei på at fleire frivillige melder seg. Onsdag denne veka var dei tilstades på kvissen for å hjelpe til. For Charlotte og Anne var det første dag på jobb. Tina og Linn Kristin har tidlegare jobba i baren på Rokken, men no vil dei prøve seg i crewet. Det er kjekt å jobbe i baren, men det er veldig hektisk, du vert heilt sveitt. Vi har høyrt at når du jobbar i crewet kan du gå litt meir rundt og snakke med folk, seier dei to. Fordelar Næravisa spurte jentene om kva som er fordelane med å jobbe på Rokken. Ein får sleppe gratis inn på konsertar, det sparer ein mykje pengar på, seier Charlotte. Det er veldig sosialt, og ein vert kjend med mange folk, seier Tina. Eg trur eg sparer pengar på å jobbe her. For viss ikkje eg hadde jobba, hadde eg nok gått ut på fest sjølv. No er eg ute, utan å bruke pengar, seier Linn Kristin. Og så slepp ein å stå i kø når ein skal ut, det er ein kjempefordel. Og så har vi jo internfestane då, føyer Linn Kristin til. Jentene rundt bordet er einige. Det er slettes ikkje så verst å jobbe på Rokken. FRIVILLIGE: Frå venstre: Charlotte Johnstad, Tina Hjellbakk, Anne Smith Meyer og Linn Kristin Høye Karlsen.

5 Næravisa fredag 28. september Kompetansesenteret for pasientinformasjon i Volda Forsvarer nedlegging Helse Midt-Norge ønsker å styrke opplæringstilbudet til pasienter, men vil legge ned kompetansesenteret i Volda. Det er på tide å tenke i nye baner, mener rådgiver Unni Dahl i Helse Midt-Norge. MARTIN GUSTAFSON Gustafso@hivolda.no Kompetansesenteret for pasientinformasjon og pasientopplæring (KPI) har arbeidet med å samle en del pasientopplæringsprosjekt i regionen under ett siden Nå som arbeidet er gjort skal prosjektet tilsynelatende legges ned. Pasienter ønsker info Vi er i en tidlig fase, så vi ønsker å informere Helse Sunnmøre først om tankene omkring en nedleggelse av KPI. Deretter vil Helse Sunnmøre igjen informere sine ansatte i prosjektet. Men ingen endelig beslutning foreligger, sier Unni Dahl, rådgiver i Helse Midt- Norge. Dette er grunnen til at samarbeidspartneren Høgskulen i Volda ikke formelt har fått vite om den mulige avviklingen. Men informasjon og opplærings-feltet ønsker vi fortsatt å styrke. For eksempel har det i den landsomfattende pasienttilfredshetsundersøkelsen PassOpp kommet fram at pasienter forut for en operasjon ønsker mer informasjon om hva de skal gjennom og hva som skjer etterpå. Dette resultatet støtter at vi må arbeide mer med informasjon og opplæring i møtet med pasienter, forteller Dahl. Gunstig KPIs rolle har ifølge Dahl vært å få opprettet et faglig nettverk mellom de forskjellige læringog mestringssentrene som helseforetak i regionen har. Nå som nettverket er bygget opp, må arbeidsfokus rettes mot innholdet i nettverket, og et tettere samarbeid med sykehusene. Hun presiserer at KPI har vært et prosjekt med det hun beskriver som mange heldige effekter, blant annet opprettelsen av høyst relevante studieretninger ved Høgskulen i Volda, som for eksempel masterstudiet Meistring og myndiggjering. Det er gunstig at Høgskulen har opprettet nye studier tilknyttet helse- og sosialfag. Dette er med på å få opp kompetansen innenfor spesialhelsetjenesten. KPI har vært flinke til å få med brukermedvirkning under utforming av kurs og utdanning, mener Dahl. Ny fokus Dahl forteller at behandling av pasienter med kroniske lidelser forutsetter god opplæring og god helsepedagogikk hos helsepersonellet. Evalueringen fra tidligere i år forteller at lærings- og mestringssentrene i regionen har hatt et fruktbart samarbeid med KPI. Disse sentrene er nødvendige ressurser for avdelingene, men nå er det på tide å tenke i nye baner. Fokus må rettes mot forskningsbasert kunnskap, sier hun. Høgskulen i Volda har gjort det klart at disse studiene fortsetter uavhengig av KPIs framtid, og at Høgskulen ønsker å opprettholde det tverrfaglige miljøet. For oss har prosjektgruppen gjort en god jobb, noe evalueringsrapporten reflekterer. Det er helt klart at helsepedagogikk er et felt i utvikling, avslutter Dahl. Ingenting endelig Gunnar Stave ved Høgskulen i Volda har tidligere uttrykt skuffelse over den manglende kommunikasjonen mellom Helse Midt-Norge og Høgskulen med hensyn til dette prosjektet. Han har påpekt at det ikke foreligger noen klar årsak til den tilsynelatende plutselige nedleggelsen. Helse Midt-Norge har foreløpig ikke tatt noen endelig avgjørelse med hensyn til nedleggelsen av KPI i Volda, og det er ikke opplyst eventuelt når en slik avgjørselse vil foreligge. Det lyktes ikke Næravisa å få kontakt med Stave for å få en kommentar før avisa gikk i trykken torsdag. Bakgrunn SVARER: Rådgiver Unni Dahl i Helse Midt-Norge mener KPI har vært et nyttig prosjekt, men at det nå er på tide å gå videre. Foto: Helse Midt-Norge Kompetansesenteret for pasientinformasjon og pasientopplæring (KPI) startet i 2002 som et samarbeidsprosjekt mellom Helse Midt-Norge og blant andre Høgskulen i Volda. Målet har vært å gjøre brukere, pasienter og pårørende mer selvstendige i forhold til å ivareta egen helse. Høgskulen i Volda har bidratt med fagfolk, ressurser og plass. De ansatte i KPI fikk beskjed om den planlagte nedleggelsen av prosjektet i slutten av august. To uker senere ventet Høgskulen fremdeles på å bli formelt underrettet. DAB-radio på plass i Volda Forventar dårlegare inntening Dekningen for digital radio, DAB, er nå på plass i Volda, melder Nærnett. Med et nytt digitalt radioapparat kan du dermed ta inn nærmere ti nye kanaler. Petter Hokstad, distribusjonssjef i NRK, sier til Radio Volda at den offisielle åpningen av DAB-nettet i Møre og Romsdal vil skje førstkommende mandag. Egil Johan Ree til Høgskulen Egil Johan Ree, tidligere NRK-korrespondent i Moskva og mangeårig utenriksmedarbeider i utenriksavdelingen i NRK, holder åpen forelesning på BK i dag kl Tittel på foredraget er Mai-opprøret i Frankrike En utenriksreporters perspektiv på utenriksjournalistikken. VERT RÅKA: Bedrifter som Scana Volda vert råka av den sterke kronekursen. Foto: Håvard Fossum Gårsdagens rentehopp vil føre til dårlegare inntening for Scana Volda. Vi vert mindre konkurransedyktige når krona er så sterk, seier marknadssjef Kirsti Gjørvad SISSEL IREN SKJERDAL Sissel.skjerdal@hivolda.no I går kom det trettande rentehoppet på to år. Med ein svak amerikansk dollar, vert den norske krona sterk som aldri før. Dette fører til at norske bedrifter som eksporterer, stiller dårlegare i konkurransen med utanlandske bedrifter. Scana Volda er ei av bedriftene som vert råka av den sterke kronekursen. Kan få følgjer På område der det er knivskarp konkurranse, og det avgjerande er kven som er den billegaste, kan vi verte valde vekk. Det er mange millionar kontraktene dreier seg om, så ei lita endring i kronekursane kan verte avgjerande for om vi får kontraktene, seier marknadssjef Kristi Gjørvad i Scana Volda. Enno har ikkje rentehoppet fått alvorlege følgjer for Voldabedrifta: Vi har ikkje mist nokon store kontrakter endå, fortel Gjørvad. Dårlegare inntening Sjølv om Scana Volda ikkje har mist nokre kontrakter ennno, så merkar bedrifta alt nokre av biverknadane av den sterke krona. Vi får dårlegare inntening på kontraktene vi alt har inngått, fordi krona styrkjer seg i tida kontraktene gjeld. Konsekvensen av dette er at vi får mindre forteneste. Om denne situasjonen held fram, så vil dette vere alvorleg for bedrifta, spår Gjørvad. Ho har likevel tru på at den økonomiske situasjonen vil verte betre. Vi håpar at kronekursen skal betre seg på sikt. Historisk sett svingar kronekursen, men eg har ikkje noko formeining om når kronekursen endrar seg, seier Gjørvad. I dag har Scana Volda ordrereservar for kring ein milliard, noko som er den største ordrereserven Volda-bedrifta nokon gong har hatt.

6 6 Næravisa fredag 28. september 2007 Treet står godt planta Brunfargen er borte frå veggane, studentane tibringer ikkje så mykje tid her som før. Men Det Grøne Treet klarar seg framleis godt. Foto: Andreas Ervik SVERRE Ø. STEEN ANDREAS N. ERVIK Sola har nett funne det for godt å kikke fram etter å ha vore fråverande i nær sagt heile september. Når det er sol blir det fullt av folk utanfor på terassen. Men sjølv i dårleg vêr kan det vere bra med gjestar, forklarar Trude Lid. Vi har fortært ein pizza med kylling og champignon, og pratar no med dagleg leiar Trude Lid. Det er ikkje mange månadane sidan ho tok til i den nye stillinga, men har vore engasjert på Treet, som det heiter på folkemunne, i sju år. Då eg byrja var det fulle hus her, no går det noko meir trått. I det siste har det derimot tatt seg litt opp att. Pub eller venterom Det er ikkje det lettaste å halde ein bygdebar gåande, men Det Grøne Treet har klart seg godt. Medan andre, til dømes Nazar, går under like raskt som dei startar, har Treet spira og grodd sidan Inntil nyleg hadde puben dei same fargane innvendig som andre tre har. I sommar slo dei SOLSKINSHISTORIE: Når sola skin er det mange voldingar å sjå på terassa utafor Det Grøne Treet. Foto: Andreas Ervik tilsette seg saman med ein del av stamkundane og resultatet blei eit ljost og fint lokale, velsigna med mykje sjarm og atmosfære. Nye malingsstrok dekkjar benkane, som har husa bakendane til mang ein Voldabuar i nærare 21 år. Det fall derimot ikkje i smak hjå alle stamkundane. Det er ein del eldre menn som likte den brune fargen betre. Dei tykkjer det ser ut som et venterom, smiler Trude Lid. Men lukkelegvis er dei fleste einige i at det er ei forbetring. Å gud, så fint det har blitt her! utbryt mange når dei kjem inn, fortel ho. Lite spritsal Inntil Dirty Nelly startar opp att driv Trude Lid den einaste puben med spritløyve i tettstaden. Dei får likevel ikkje selje så mykje av han. Det kjem derimot ikkje av at innbyggjarane er strengt religiøse og held seg unna spriten. Hovudgrunnen er at dei er så treige! Dei tek fyrst turen ut rundt midnatt, og då er det ikkje lang tida med alkholservering att, forklarar ho. Trude trur voldingane gjerne vil ha eit breitt tilbod, men dei er altså STORTRIVST: Stemninga er høg ein onsdagskveld på Treet. Foto: Sverre Steen ikkje særleg flinke til å nytte seg av det. Treet kunne neppe haldt seg gåande berre på alkoholsal. Vi tjener meir på cafeverksemd og matsal, seier Trude. Rokken kom, såg og erobra Ein av dei stadane som har merka det nye studenthuset/rokken sin inntreden på Voldas utelivscene best, er Det Grøne Treet. Frå å vere ein stor del av studentane sitt medvit, blei Treet heilt gløymt. Det kjem altfor få studentar hit, sukkar Trude. Det kan verke som den gjengse student ikkje lenger veit at Treet framleis står godt planta i Halkjelsgate 8b. Tidlegare fylte kortspel og studentar lokalet kvar kveld. Eg håpar vi kan trekkje fleire unge hit igjen. Kva kan Treet tilby, som ikkje Rokken har? Vi har ei stille og rolig atmosfære, med billig pizza og øl i helgene, reklamerar sjefen. For dyre konsertar Eit av tiltaka for å trekkje dei som studerer ved Høgskulen til baren er studentkonsertar. Dei blir det fleire av framover, lovar Trude Lid. Neste onsdag skal Tone Rustestuen spele. I vår framførte musikkstudentar òg bachelorkonsertar i baren. Voldingar er så sære! Dei tykkjer 30 kroner var for mykje å betale for ei forestilling, humrar barleiaren. Før Rokken kom husa Det Grøne Treet Jazzklubben, og var scene for eit utall konsertar. Den største artisten vi har hatt her er truleg Unni Wilhelmsen, trur Trude. Sol, sol, kom igjen Medan vi snakka med Trude strøyma solhungrige voldingar til vatnhôlet. Vi fekk lyst på ei utepils sjølv, men vi måtte diverre tilbake til samfunnsoppdraget.

7 Næravisa fredag 28. september Sløkker sengeflammar Når sjukehuset skal ha brannkurs, skal det vere mest mogleg realistisk. Difor får dei tilsette øve seg på å sløkke flammar i ei seng, utandørs vel og merke. INGVILD MYKLEBUST imyklebust@gmail.com I desse dagar deltek dei tilsette på Volda sjukehus på brannkurs i regi av Volda brannvern. Sjukehuset er pålagt å ha brannkurs for sine tilsette, og det er ingen tvil om branntryggleike på eit sjukehus er veldig viktig. Dersom det oppstår ein brann står dei tilsette på eit sjukehus ovanfor store utfordringar. Det er mange og ofte dårlege pasientar som skal evakuerast. Her på sjukehuset i Volda har dei gode rutinar for evakuering, seier brannmeister Roy Inge Heltne som vart imponert over dei tilsette under kurset. Lærerikt kurs Sjukepleiar Karen - Synnøve Hovden, har delteke på brannkurs ein gong før, men det er tre år sidan. Det er veldig nyttig og lærerikt å vere med på slike brannkurs, seier ho. Korleis skal ein sløkke ein brann? - Det gjeld å halde roa. I tillegg er det viktig å passe på seg sjølv når ein nærmar seg flammane, meiner Hovden. Til dagleg jobbar ho på intensiv - avdelinga ved sjukehuset, ei avdeling som har spesielle utfordringar dersom det bryt ut brann. SLØKKER: Karen-Synnøve Hovden sløkker flammane i senga utan problem. Bak til venstre ser vi brannmeister Roy Inge Heltne og delvis skjult av røyken står branningeniør Stein Husevåg. På avdelinga har vi ein eigen evakueringsplan. Noko av det første vi må gjere er å stengje av oksygen, slik at brannen ikkje sprer seg meir enn nødvendig. Vi har eit eige rom vi kan evakuere pasientane til, der vi også har det utstyret vi treng for å hjelpe dei, seier Hovden. Om kurset Brannkurset består av ein teoretisk og ein praktisk del. Branningeniør Stein Husevåg står for teorien, medan brannmeister Roy Inge Heltne står for den praktiske delen. Den praktiske delen av kurset gjekk føre seg utandørs. Vi øver på å sløkkje flammar med brannsløkkjingsapparat. I tillegg øver vi på å kvele flammar i ei seng, seier brannmeister Heltne. Seinare på dagen fekk dei tilsette prøve seg på å gå inn i eit røyklagt rom for å redde ut ei dukke. Brannsløkkingsapparat Dei tilsette fekk også lære om reglane for brannsløkkingsapparat. Brannmeisteren trur mange privatpersonar syndar mot reglane når det gjeld å sjekke brannsløkkjinsapparat. Det er mange som gløymer å sjekke apparata dei har ståande heime. I verste fall kan ein risikere at apparatet ikkje fungerer når ein verkeleg treng det. Apparat som aldri vert sjekka kan gje ei form for falsk tryggleik, forklarer Heltne. Ein kan også risikere at gamle brannsløkkjingsapparat løyser seg ut sjølv. Eg veit om folk som har kome heim frå jobb og fått seg ei ubehageleg overrasking: Brannsløkkjingsapparatet har løyst seg ut sjølv, og rommet har vorte heilt tilgrisa av pulver. For å seie det slik, det er ganske mange støvkorn i seks kilo pulver, så sjekk heller apparatet eit par gongar i året, avsluttar brannmeisteren. Brannsløkkings - apparat Minst to gongar i året skal du gjennomføre ein eigenkontroll. Sjekk at pulveret er laust inni. Manometeret skal stå på grønt. Då er trykket slik det skal vere. Sjekk at sikringssplinten er på plass. Kvart femte år skal apparatet gjennom ein såkalla sertifisert kontroll. Kvart tiande år skal apparatet inn til ein utvida kontroll. Då vert apparatet tømt og fylt på nytt. Flyktningen, Frp ern og foredragene I ungdomstiden likte de hverandre dårlig. Nå samarbeider de for å gjøre livet bedre for ungdommer. ANDREAS ERVIK ervika@hivolda.no Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg og Marco endte med å jobbe sammen, sier Stig Omland. De spilte ungdomsbasket sammen, og var ikke akkurat perlevenner. Han var en flyktning fra Palestina, mens jeg var en skikkelig FrPer. Jeg var tøff i trynet, en liten drittunge rett og slett, slår han fast, før han moderer seg: Det var ikke snakk om noe rasistisk, men vi var begge sterke personligheter, og kom ikke godt overens. Ungdom med problemer Nå kommer Marco Elsafadi og Stig Omland til Volda. De er begge med i den ideelle organisasjonen New Page, og skal holde foredrag for ungdomsskoleelever og deres foresatte. Stig Omland skal snakke med foreldre og trenere om hvordan man skal møte ungdom med problemer. Jeg vil sette fokus på foreldrerollen, og sette dem inn i hvordan ungdom har det, forteller Stig Omland. Livserfaringer Men hvis de kom så dårlig overens, hvorfor arbeider Elsafadi og Omland nå sammen? Alt forandret seg da Omland fikk kreft. Jeg traff Marco ved en tilfeldighet like etter, og vi snakket lenge sammen. Jeg fant ut at han egentlig var ålreit, og han skjønte at jeg hadde forandret meg, forteller Omland. Dermed tilbød basketballspilleren Elsafadi Omland en jobb i New Page i Bergen. Jobben går ut på å møte ungdommer, og jeg stortrives. Halvparten av jobben min er foredrag, andre delen består i å følge et par ungdommer, sier han. Når det gjelder foredraget mener Omland at det ikke gjør noe at han ikke selv er forelder. Jeg har andre erfaringer, både med utsatt ungdom, og som utsatt ungdom, forklarer Omland. Det at han har hatt kreft har gitt ham livserfaring. Det vil han bruke på foredraget, og fortelle om hva som reddet ham. Prisbelønt Marco Elsafadi skal snakke til de unge under oppholdet i bygdebyen. Omland skryter av lederen sin. Reaksjonene fra publikum har vært veldig positive, og Marco vant blant annet en pris som årets foredragsholder i fjor, forteller han entusiastisk. Elsafadi får ifølge Omland ungdom til å se hverandre, og forstå hverandres behov. LITT OM ORGANISASJO- NEN Organisasjonen starta opp i 2000 som et samarbeidsprosjekt mellom Magne Espelid fra Utekontakten i Bergen og basketspiller Marco Elsafadi. Den er retta mot ungdom med ulike problemer som vold, skulking, rus og familietrøbbel. New Page samarbeider blant annet med Statens Barne-, ungdoms- og familieetat, forskjellige kommunale barneverntjenester og Rusmiddeletatens kompetansesenter i Oslo.

8 8 Næravisa fredag 7. september 2007 får eksotisk besøk Fakta MERKESTEINANE En musikkgruppe for psykisk utviklingshemmede. Består av åtte medlemmer og to musikkpedagoger. Ble stifta i Har tilholdssted i Volda. Bandet ble dokumentert på film av Gundhild Asting i Ønsker å bedre levevilkårene for psykisk utviklingshemmede internasjonalt. DETTE ER PLAYBACK Et prosjektsamarbeid mellom Høgskulen i Volda, Fredskorpset, Merkesteinane og MYSA fra Nairobi. Prosjektets hovedmål er gjensidig utveksling av erfaringer og kunnskap. I den fattigste delen av Nairobi, Mathareslummen, skal blant annet Jostein Bjørndal fra Merkesteinane være med å bygge et nytt lydstudio. HVO og Merkesteinane får besøk av representanter fra MYSA i ett år. Ansatte fra HVO og Merkesteinane drar til Nairobi for å bidra i arbeidet til MYSA. FAKTA OM MYSA Står for Mathare Youth Sports Association. Er en kenyansk selvhjelp-origanisasjon for ungdom. Arbeider for å motbygge rus, HIV/AIDS og kriminalitet i Kenya. Organisasjonen er kjent for å benytte idrett, dans og musikk i deres arbeid, og legger også stor vekt på mestring og forbedring som metoder. Ble stiftet i Har over medlemmer. Driver en rekke ulike prosjekter i slummen i Kenya. Alle som har sett dokumentaren It s Hard to be a Rock n Roller vet at medlemmene i Merkesteinane engasjerer seg for Kenya. I 2005 reiste to av bandmedlemmene til Nairobi for å sprenge grenser og dele erfaringer. På mandag kommer to kenyanere til Volda med samme intensjon. MARTHE BERGE marthe.berge@hivolda.no LINE BRUSTAD brustad@hivolda.no Dette blir veldig spennende. Vi har utrolig mye å lære av praktikantene fra Kenya, og håper også at de får like viktig erfaring ved å være sammen med oss, forteller daglig leder, Øyvind Lied, i Merkesteinane. Gi og ta Sammen med Høgskulen i Volda skal Merkesteinane jobbe med organisasjonen Mathare Youth Sports Association (MYSA) fra Nairobi. Kenyanerne har mye erfaring fra sosialt arbeid med barn og unge i marginale situasjoner, men har aldri jobbet med psykisk utviklingshemmede før. Derfor skal de arbeide tett på bandmedlemmene i Merkesteinane i det kommende året. Basen er i bandes lokaler, og de skal være med på alt fra øvelser til konserter. MATHARE- SLUMMEN: Medlemmer av Merkesteinane reiste i fjor til Nairobi, der MYSA arbeider for bedre forholdene i slummen. Foto: Privat Dette samarbeidet handler om å gi og ta. Både MYSA og vi jobber med marginaliserte grupper i samfunnet. Og vårt felles mål er å trekker disse gruppene fram, og vise at vi har masse å tilby. Vi kan lære mye av det arbeidet de har drevet i slummen i Nairobi. Samtidig kan de få kunnskap om hvordan vi jobber med psykisk utviklingshindrede her i Norge, utdyper Øyvind. Begeistret Medlemmene i Merkesteinane er også begeistret for det nye tilskuddet i bandet. Jeg gleder meg til de kommer, det blir bra, sier Ragne Likevel er det noen skumle utfordringer som venter. Og når Øyvind prøver å friste med afrikansk dans på scenen, fortviler noen. Nei! Gi deg! Det er bare tull, sier Kjetil på trommer. Men vi kan spille afrikanske trommer, lokker Øyvind. Haha, kan vi? ler Kjetil høyt. Står sammen Samtalen engasjerer Øyvind, og han lister opp alt det positive arbeidet som kommer ut av samarbeidet. Likevel er det en ting som betyr mest. Mennesker fra marginalisete grupper er de som har mest empati overfor andre marginasliserte grupper. Disse gruppene er ofte alene, og de har sjelden talsmenn. Derfor er det så utrolig viktig at vi kan stå sammen, og hjelpe hverandre. Dette får vi mulighet til i møte med MYSA. Høgskulen også med Også prosjektkoordinator ved Høgskulen, Ingun Klepp, mener at det viktigste med arbeidet er å synliggjøre samfunnsgrupper som lett faller utenfor. Mange i Kenya har en oppfatning av at alle i Norge er like, og alt går på skinner for oss. Litt av hensikten med å få med Merkesteinane er for å vise at vi i Norge også består av forskjellige mennesker, og at alle har noe å bidra med, forteller hun. Vi ønsker å vise at alle har muligheter. Målgruppen for MYSA er barn og ungdom som er i en vanskelig situasjon. Merkesteinane kan vise disse barna at det er mulig å sprenge noen grenser. Gjensidig utveksling På samme måte som Høgskolen i Volda og Merkesteinane skal være vertskap for de kenyanske praktikantene, vil MYSA ta imot tre voldinger som lørdag reiser til Nairobi for å blant annet bygge et lydstudio for fattige mennesker i slummen. Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom HVO, Fredskorpset og MYSA, har vi nå fått til en utveksling mellom de to landene. Samtidig som vi tar imot de to kenyanske praktikantene, sender vi tre voldinger av gårde til Nairobi. I løpet av deres elleve måneders lange opphold der, skal de arbeide med å integrere funksjonshindrede barn og unge med resten av befolkningen, forteller Klepp.

9 Næravisa fredag 7. september STAS: Arild (foran), Ole Jørgen og Ragne jubler over de lørdag gikk rett inn på femteplass på Norsktoppen. Foto: Line Brustad Rett inn som nummer fem på Norsktoppen Den 22. september gikk Merkesteinane inn på femte plass på Norsktoppen med låta Det va verdt det. - Låta er skrevet av Jostein Bjørndal og handler om det å være ute på dans og å leve livet, forteller Øyvind Lied, daglig og musikalsk leder i Merkesteinane. Han forteller at Merkesteinane selv har lite med topplasseringen å gjøre. VELKOMMEN: Ragne og de andre i Merkesteinane (bak) gleder seg til å få besøk fra Kenya. Foto: Line Brustad Fans Det er ikke vår skyld at vi er på Norsktoppen, spøker Lied, og forklarer videre: Det må være andre som har stemt oss inn, og jeg anser det som en liten motreaksjon fra våre fans. Selv om vi er litt spesielle, er vi like fullt et skikkelig rockeband. Det finnes mange spesielle rockeband her i landet, som Motorpsyko eller Turbonegro. På samme måte som de har sin stil og sin greie, har vi vår, forteller Lied. Stolt Lied er tydelig stolt over den gjeve plasseringen. Norsktoppen får helt sikkert inn masse musikk, og derfor er det kjempe gøy at vi kom på lista! Dessuten er plasseringen og det faktum at vi kan stille på lik linje med andre, viktig i synliggjøringen av funksjonshindrede, sier Leid. Han kan videre fortelle at bandet har mottatt flere positive tilbakemeldinger etter Norsktopp-plasseringen. Låta er steintøff, og vi har fått masse positiv feedback fra kjente og ukjente som mener det samme, smiler han.

10 10 Næravisa fredag 28. september 2007 Driftige dam på bar bakke Det hamres, bankes, bæres og males midt i Volda sentrum. Cecilie Bjørsvik og Tove Sylte realiserer drømmen om å starte egen bar og restaurant. SIRKELSAGMASSAKREN: Tove demonstrerer kapping med sirkelsag i blinde. Skiltet sier Buffalo Steak House, folk refererer gjerne til Dirty Nelly mens stedet i noen måneder frem til sommeren het Nazar. Neste fredag gjenoppstår det hele fra sagmuggen som Hamna Bar & Restaurant. Venninner Cecilie Bjørsvik (24) og Tove Sylte (29) har gjort gründere av seg. Jentene ble først kjent for to år siden, gjennom barna sine, to døtre på seks år som er bestevenninner. Som mødre av bestevenninner så Cecilie og Tove en hel del til hverandre, og snart var også de nære venner. Det ble en del kaffekopper, smiler Cecilie. Hun er opprinnelig fra Ålesund, og har jobbet som bartender og servitør i flere år, også på gamle Dirty Nelly, stedet hun nå eier sammen med venninnen. Det var hun som først begynte å leke med tanken om å åpne et eget sted. Jeg hørte at Nazar skulle selges i juni, og nevnte dette for Tove. Det var bare useriøst fjas i begynnelsen, men så hadde vi så mange gode ideer. Så bestemte vi oss for å hive oss i det, forteller Cecilie. Tove hopper inn: Det begynte med prat om det kan gå, som ble til det SKAL gå! Tove er volding, og har også mange år med bransjeerfaring, blant annet fra Dirty Nelly i Ørsta. Det første vi tenkte da vi bestemte oss for å starte opp, var at vi måtte få tak i masse penger! Bankene var veldig vanskelige å ha med å gjøre, siden restaurant- og utelivsbransjen anses som en av de aller største økonomiske risikoene. Vi ble så lei av å høre spørsmålet hvorfor skal dere klare det, når ingen andre gjør det? Cecilie ringte til og med en spådame og greier. Hun sa vi kom til å bli skuffet først, men at det var viktig å ikke gi opp. Alt annerledes Det er lange dager for jentene. De har revet ned det meste av interiøret, for å bygge nytt. De ønsker meg velkommen i flekkete treningsbukser og med hårbånd med malingsøl, men det stråler av de slitne øynene. Tidligere har dette vært en klassisk brun pub, litt småharry og bule-aktig, sier Tove. Alt kommer til å bli annerledes. Det at baren flyttes er kanskje den største forandringen. Den sto jo midt i lokalet og tok opp mye plass. Nå blir det mye mer åpent og lyst her, og vi maler i friskere farger. Cecilie hopper inn. De ser ut til å være vant til å utfylle hverandres tankerekker. Vi ville ha det mer trendy og familievennlig, og lage et sted hvor folk også kan komme inn på dagtid for lunsj eller en kopp kaffe, forteller hun. Partnerskapet Cecilie og Tove er klar over at det kan være utfordrende å kombinere vennskap og partnerskap. Det er jo slett ikke alle man kan starte noe som dette sammen med. Man er nødt til å gå godt sammen, sier Cecilie. Men jeg ville ikke maktet å drive et sted som dette alene. Det er altfor mye å gjøre, og i tillegg har jeg jo en liten jente hjemme. Så det er godt å være to. Og Tove tåler å høre andres mening, selv om vi er uenige. Det har vært en utfordrende periode. Det har vært enormt mye å gjøre, og vi jobber oppå hverandre. Men det har gått fint, sier Tove. Jentene har greid å styre unna krangling. Vi har allerede avtalt at vi skal jobbe annenhver helg. Det blir viktig å finne en god balanse, når vi begge skal lære å prioritere både drift av Hamna og familieliv ved siden av, sier Cecilie. Nesten alt klart Jentene forteller videre at de aldri hadde klart seg uten hjelp fra familie og venner. Stian Osdal, som drev Dirty Nelly før, er en venn av oss, forteller Tove. Han har gitt oss verdifulle råd og hjelp. Spesielt med papirarbeid, for det er enormt mye! I tillegg har vi hatt mye kontakt med kommunen underveis. Det er en læringsprosess. Planen var at Hamna Bar & Restaurant skulle åpnes i kveld, fredag 28. september. Men rett før Næravisa gikk i trykken, ringte telefonen i redaksjonen. Det var Cecilie. Vi venter fremdeles på foto-tapeten med New Yorkskyskraperne, og flere andre ting har blitt forsinket. Vi er nødt til å utsette åpningen en uke, til neste fredag. Rekker du å få med det i artikkelen, tror du?

11 Næravisa fredag 28. september er Vi ble så lei av å høre spørsmålet hvorfor skal dere klare det, når ingen andre gjør det? Tove Det var bare useriøst fjas i begynnelsen, men så hadde vi så mange gode ideer. Cecilie BØNNEKRAFT: Cecilie har kaffebønnene klare. GAMLE NELLY: Her ligger Gamle Nelly, jubler Tove Sylte (t.v.) og Cecilie Bjørsvik.

12 12 Næravisa fredag 28. september Hei, Mary Ann, det gjelder annonsen din. - Jaha. - Kan du kunne skrive et dikt om veggtavler, til avisa? TEKST OG FOTO: HÅVARD FOSSUM haavert@gmail.com I disse internettdager, der all mer eller mindre kuriøs form for annonsering foregår på nettsteder som Finn.no og E-bay, bruker voldingene veggtavle. Du synes kanskje det høres fryktelig gammeldags ut med plakater stiftet opp på en vegg? Det er det også. Selve veggtavletradisjonen er nok eldre enn Gud. Hvem vet? Det som i alle fall er sikkert, er at det finnes skikkelig gamle mennesker i Volda som husker at veggtavla i sentrum ble brukt allerede på førtitallet. Da samlet folket seg rundt det lille røde skuret ved butikken som i dag heter Volda Optikk. Kanskje drakk de kaffe og koste seg kostelig, mens de leste veggtavla opp og ned. Mangt og mystisk I dag er tavla der fortsatt, ikke bare på det røde skuret, men også inne i dagligvarebutikkene. Det er mye rart på disse veggtavlene. Noen ildsjeler i Dalsfjorden søker folk [ ]som likar graut og bluegrass, til to minnerike kvelder i rømmegrøt-eufori, akkompagnert av Dalsfjord Bluegrass Band. Ellers er, ikke overraskende, bedehusene godt representert. Det virker som det er tjue spennende kaffe- og bibelstunder daglig, minst. Anonyme alkoholikere inviterer også på treff, og hesten Tigull trenger stell en til to ganger i uka. En annonse som vekker oppmerksomhet er den kattevante familien som tilbyr kattepass. Totalt blottet for grafiske effekter og nyvinninger, suger den likevel til seg blikket som fluepapir på en feit husflue. Den har nemlig et avsnitt under overskriften Det med liten skrift. Ingen ting er mer spennende enn det med liten skrift. Tankene går med en gang til klausuler som du skriver samtidig under på at katten din kan delta i ulike medisinske og scientologiske eksperimenter. Dessverre informerer bare kattepasserne om de flotte fasilitetene de kan tilby, tur i bånd, rene matskåler. Riktignok står det at de også har [ ]erfaring med katter som trenger medisin uten at det trenger å bety mer enn akkurat det. Kamp om tilværelsen Det er trangt om plassen på veggtavlene i Volda. Noen, Volda Kunstlag for eksempel, har vært raus med stifter da de sementerte fast plakatene sine. De breier seg på andres bekostning. Av lappene som henger under annonsene til Volda Kunstlag, er det bare telefonnumrene som synes. Det er anarki, og bare den mest kyniske plakatstifteren overlever. Noen annonser har nok aldri hatt livets rett likevel. Slik som annonsen for Allans Tivoli. Bildet av en demonisk tivolihest med frådende kjeft og ecstasy-øyne, kan umulig virke tiltrekkende på familiefolk. Poeten På Mega henger plakaten til Mary Ann Fedje. Hun skriver dikt til alle anledninger og om alt som hender i livet. Det er ikke småtterier. Hun bruker veggtavla fordi hun mener den når ut til flere folk enn internett. Problemet er bare at folk henger andre plakater over diktannonsen hennes. Folk er uhøflige, sier poeten Fedje. Hun skriver i all hovedsak dikt til bryllup, og har annonsert i halvannet år. Det har ikke blitt så mange betalte oppdrag. Fire, fem kanskje, sier hun. Fedje komponerer musikk, maler, skriver kokebøker og samler inn penger til fattige mennesker i Afrika. I tillegg lager hun altså dikt. For anledningen har hun forfattet en liten snutt om veggtavla. Jeg er ei lita korktavle henger inni en butikk De fleste vandrer rett forbi, uten et eneste blikk Jeg synes ikke det er noe gøy det er vel heller ikke rart For når jeg kikker ned på meg, har jeg mang en gang erfart at som oftest ser jeg bare rot - da blir jeg trist og lei, og håper det snart kan komme én, som kan pynte meg Mary Ann Fedje

13 Næravisa fredag 28. september NEDE FOR TELLING: Thomas Indrearne og Ørsta står i fare for å rykke ned til fjerdedivisjon. Her fortviler keeperen etter å ha sluppet inn mål i kampen mot Volda tidligere i år. Foto: Johann Roppen Ørsta ligger tynt an Nest sist på tabellen tre kamper igjen Med tre seriekamper igjen å spille, ligger Ørsta nest sist i tredjedivisjon. Leder Kurt Inge Sandnes bekrefter at det er krisestemning i klubben. LARS ANDERS VESTAD vestal@hivolda.no Ja, det sier seg selv. Vi er alle klar over at vi kan rykke ned, og det er en veldig tung følelse å ha. Det er klart at for Ørsta, som skal være tyngdepunktet i dette distriktet, så vil det være et knusende nederlag å ta turen ned i fjerdedivisjon. Det ville ha vært en gedigen skuffelse å måtte spille mot de små bygdene rundt her, i stedet for å spille mot lag som Volda og Skarbøvik, sier han til Næravisa. Sandnes tror det er det defensive spillet som har gjort det vanskelig for Ørsta å ta poeng i årets seriekamper. For mange baklengs Det er helt klart bakover det svikter. Vi er altfor dårlig organisert, og slipper inn fryktelig mange mål. Riktignok så scorer vi en del, men det hjelper lite når en slipper inn flere baklengs, sier han, og fortsetter: Spillermaterialet vårt skal være godt nok, og vi har gjort noen grep på trenersiden. Dette har ikke fungert slik vi hadde trodd. Vi har prøvd å få en ny giv inn i laget, forklarer han. I morgen skal Ørsta kjempe om tre poeng mot Hareid på hjemmebane. Gjestene ligger på tredjeplass på tabellen, og har to strake seirer og mye selvtillit. Med fire poeng ned til jumboplassen og tre kamper igjen å spille, er Ørsta avhengige av å ta med seg poeng. Må vinne kamper Dersom vi skal ha en god sjanse til å berge plassen i divisjonen, tror jeg vi bør vinne majoriteten av de gjenværende kampene. Det blir hardt, men ingen av oss har gitt opp håpet. Guttene har kjempet hardt for poengene i de siste kampene, så det ser ikke så aller verst ut, sier lederen. Etter kampen mot Hareid, er det Langevåg som er neste utfordring for Ørsta. Uka etter er det sesongavslutning mot serieleder Skarbøvik på Ørsta kunstgras. Et tøft kampprogram gjør ikke at Sandnes bekymrer seg mer. Ut ifra vår tabellposisjon, så er alle motstanderne vanskelige. De to årlige oppgjørene mellom Ørsta og Volda er preget av stor prestisje og høy tenning. Voldatrener Kim Bjørge håper de får møte erkerivalen også neste år, og forteller til Næravisa at kampen betyr mye for nærmiljøet. Seks poeng Det er noe spesielt med disse kampene. De er utrolig viktige for spillerne, og er det vi kaller for sekspoengskamper. Vi har hatt mange spennende kamper opp gjennom årene, og forhåpentligvis møtes vi også til neste sesong. Jeg ønsker på ingen måte at de skal rykke ned, forteller han. Denne sesongens oppgjør mellom erkerivalene har endt med 4-0-seier til Volda på hjemmebane, og poengdeling 1-1 i kampen som ble spilt på Ørsta kunstgras. Før helgas kamp mot Hareid, har Ørsta en hjemmestatistikk som understreker hvor ujevne de har vært i årets sesong. Tre seirer, tre uavgjort og tre tap er status hittil. På hjemmebane har de også scoret like mange mål som de har sluppet inn (22). Volda klare for nedrykk Volda-jentene sliter tungt i årets andredivisjon. Laget ligger desidert sist på tabellen, og har tatt fattige fire poeng på 16 kamper. Når to kamper gjenstår, er det 14 poeng opp til Byåsen på plassen foran. Lørdag tar de imot Ranheim på Volda kunstgras.

14 14 Næravisa fredag 28. september 2007 DANSER FOR HELSEN: Gerd Marianne Velle og helsedansinstruktør Heidi Solberg. Foto: Katarina Lunde Danseglede for alle Tretten menn og kvinner er samlet i Volda Samfunnshus for å lære helsedans. Tanken er at de selv skal være i stand til å instruere når dagen er omme. KATARINA LUNDE lundeka@hivolda.no En, to, tre og knips. Snu rundt. Kjempebra! Alle gikk rett vei, sier helsedansinstruktør Heidi Solberg entusiastisk. Det er onsdag 26.september og Volda kommune har invitert til instruktørkurs i helsedans. Forenklet dans Helsedans er rett og slett forenklet dans. Den kan legges til rette for alle; blinde, døve, rullestolbrukere, multifunksjonshemmede, barn, ungdom, voksne og eldre, forteller Solberg. Hun har drevet med helsedans i hele 29 år, og var tidligere leder for Norges Helsedansforbund. Med støtte fra Mental Helse Norge har Volda kommune fløyet henne inn fra Oslo for å holde kurset. Her danses alt fra ringdanser til linedance og Kaptein Sabeltann-dans. Det er ikke tvil om at dans er bra for helsen, og det er moro! Dans fremmer livsgleden, mener Solberg. Brukervennlig Deltakerne svinger seg rundt på gulvet med den største selvfølgelighet. Et par feiltrinn blir lett oversett, og det er ikke vanskelig å ta seg inn igjen dersom man trør litt feil. Helsedansen skal være brukervennlig. Det er ikke snakk om å utvikle stor danseferdighet, men å legge til rette slik at alle opplever at de er med i dansen. For denne gjengen er det ikke et problem å følge med. Tempoet i dag er høyere enn det jeg er vant til. De er flinke, skryter Solberg. Kaptein Sabeltann En av dem som har meldt seg på instruktørkurset er Gerd Marianne Velle, studieleder i Lokallaget til Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Vi kommer nok til å bruke dette på treff. Det har vært veldig kjekt, forteller hun. Velle jobber til daglig som lærer i barneskolen, og er ikke tvil om at helsedansen vil slå an også der: Særlig Kaptein Sabeltanndansen vil gå rett hjem hos 1. og 2. klassingene, tror hun. Nå spiller vi for neste sesong I lørdagens kamp mot Blindheim får juniorspillerne prøve seg på A- laget. De skal bli varme i trøya, sier assistenttreneren. LARS ANDERS VESTAD vestal@hivolda.no Mange av de etablerte spillerne på Volda forsvinner nemlig før neste sesong, og nå skal de forberede de unge spillerne på å dra lasset. I stedet for å hente inn nye spillere som vil forsvinne like raskt igjen, ønsker vi å bruke de unge talentene som allerede er i klubben. Disse kan være med på å bygge opp laget over tid, forteller Jan Fredrik Bjørntvedt til Næravisa. Forsvinner Han er en av spillerne som forlater Volda før neste sesong, og han har stor tro på at de unge spillerne kan lykkes. Det er mange talentfulle spillere her, både på juniornivå og i de lavere aldersklassene. Volda har nå fått et fantastisk kunstgressanlegg, og dette danner gode betingelser for den videre talentutviklingen, sier han. Bør være farmerlag Bjørntvedt synes Volda bør ha ambisjoner om å bli et såkalt farmerlag. Klubben har potensial til å utvikle mange dyktige spillere, som kan bli hentet av de større klubbene etter en stund i Volda. Det er vrient for en klubb som Volda å hevde seg på noe særlig høyere nivå enn hva som er tilfelle i dag. Det bør absolutt være muligheter for å stabilisere laget i andredivisjon, men ikke høyere opp, sier han. Overkommelig Lørdag skal et noe formsvakt Volda møte Blindheim i sesongens tredje siste kamp. Motstanderen ligger sist på tabellen, og bør være en overkommelig oppgave, skal vi tro treneren. Dersom vi gjør det vi skal, så skal de ikke ha så veldig mye å stille opp med. I kampen mot Ørsta i forrige runde, hvor de tapte 8-6, viste de at de er i stand til å score mange mål. Men de viste også at de slipper inn veldig mange, så det kan bli en underholdende kamp, sier han. Etter å ha pustet tetlagene i nakken store deler av sesongen, har en synkende formkurve sendt Volda flere hakk nedover på tabellen. Forrige kamp tapte de 2-1 hjemme mot Spjelkavik, noe som irriterte Bjørntvedt kraftig. Det var en kamp jeg var sikker på at vi skulle vinne, så det var et tungt tap å svelge. Men vi setter sammen et nytt lag for tiden, og da kan vi ikke forvente å så stabile, avslutter han.

15 Næravisa fredag 28. september Mezzoforte tilbake på Rust-scenen Det skjer i helga NORGESPREMIERE: Den første i rekken av Varg Veum filmer, Bitre Blomster, har Norgespremiere i dag. F.v.: Trond Espen Seim, Gunnar Staalesen og Kathrine Fagerland. I dag Volda filmteater: Varg Veum- Bitre blomster, Norgespremiere kl 20.00, 75 kr. Tatt av kvinnen, kl 22.00, 75 kr. Ørsta kulturhus: Shrek 3, kl 17.30, 60/75 kr. Varg Veum- Bitre blomster, kl.19.30, 80 kr + avgift. Varg Veum- Bitre blomster, kl.22.00, 80 kr + avgift. SPILLER I ØRSTA I KVELD: Det islandske bandet Mezzoforte. Av tre stoppesteder i Norge var Rust et naturlig valg for de islandske 80-tallsheltene Mezzoforte. KATARINA LUNDE lundeka@hivolda.no Sist bandet gjestet Rust i 2004 ble billettene revet vekk på rekordtid. De holdt en forrykende konsert på over tre timer. Stemningen stod i taket, forteller bookingansvarlig for Rust, Tor-Erik Krøvel. Bandet var ikke vanskelig å be når Rust kom med forespørselen om nok en spillejobb i Ørsta. De koste seg veldig sist. Det er derfor de gidder å ta turen selv om de ikke er ute på en vanlig turne, forteller Krøvel. Han forventer fullt hus også denne gangen. De har mange fans i Ørsta og Volda. Majoriteten av publikum vil nok være i aldersgruppen år, det er de som har fulgt bandet siden storhetstiden på 80-tallet. Gjennombrudd i 1983 Mezzoforte ble dannet i Reykjavik av fire tenåringsgutter i De fikk sitt store gjennombrudd med sitt fjerde album, Surprise-Surprise, som kom i Låten Garden Party klatret høyt opp på hitlistene over store deler av verden, Norge inkludert. I 2004 kom bandet ut med sitt ellevte og hittil siste studioalbum, kritikerroste Forward motion. Mezzoforte spiller instrumental flinkis West Coastmusikk. De er utrolig dyktige musikere, forteller Krøvel som ønsker folk velkommen til konsert i kveld. Laber interesse for bibliotektur Volda bibliotek inviterte i går beboerne fra Volda omsorgssenter med på tur til Ørsta bibliotek. Turen måtte avlyses da kun én mann ville være med. Aasentunet: På godfot med fotnotane i norsk kulturhistorie, kl , gratis. Rokken: Rock Furore-konsert, dørene åpner kl 21.00, pris på nett 100/150 kr. Rust: Mezzoforte, kl 22.00, 300 kr. Lørdag Volda Stadion: Damene:Volda-Ranheim, kl Ørsta kulturhus: Shrek 3, kl 14.00, 60/75 kr. Rokken: Disco, dørene åpner kl 21.00, 0/50 kr. Rust: Disco, kl 23.00, 59 kr. Ørsta Stadion: A-laget: Ørsta-Hareid, kl Søndag Volda stadion: Volda 2 - Gjerdsvika, kl Kornberghuset: Utstilling av Inger Øyehaug Aarflot, kl LINE BRUSTAD brustad@hivolda.no På grunn av at bare en mann meldte seg på turen, valgte vi i første omgang å utsette den en uke, forteller biblioteksjef Aurdal Tove Hjellnes. I samarbeid med omsorgssenteret og frivillighetssentralen i kommunen har hun planlagt denne turen siden i sommer. Utsettes en uke I første omgang velger vi å utsette turen en uke, i påvente om at kanskje noen flere vil vise interesse for å bli med, forteller Hjellnes. Hun kan videre forsikre om at den ene mannen som så langt er påmeldt uansett vil få turen til Ørsta-biblioteket. Målet med turen er ikke at så fryktelig mange skal delta, men heller at de som trenger og har lyst på en tur til biblioteket, skal få mulighet til det. Det viktigste for oss er å hjelpe de som trenger det, og om det også neste uke bare er en mann som har behov for skyss er, vil turen likevel gjennomføres som planlagt, sier Hjellnes. Optimist Det kan imidlertid se ut til at biblioteket i utgangspunktet hadde sett for seg at flere skulle vise interesse for tilbudet, da de både hadde leid inn minibuss og alliert seg med privatpersoner med bil i forkant av den planlagte, nå utsatte turen. Vi opplever ikke at manglende påmelding betyr at få er interessert i å reise til biblioteket. Mange ordner seg nok skyss dit på egenhånd, for biblioteket i Ørsta melder stadig om større besøkstall, sier Hjellnes optimistisk. Ørsta kulturhus: Shrek 3, kl 17.00, 60/75 kr. Tatt av kvinnen, kl 19.00, kr 75 + avgift. Varg Veum- Bitre blomster, kl.21.00, 80 kr + avgift. På ein snurr Du, det er forferdeleg kor det regnar. Men det er vel slikt me må regne med her i Volda. Ja, og husk at betre bør du ber kje i bakken enn nedbør.

16 TIPS OSS! Tlf Mot helg Næravisa Vi er òg på nett Se og Hør-koden Tysdags-utgåva til Se og Hør har kring 1,2 millionar lesarar, eller sjåarar og lydarar må det vel bli, melder Magasin- og ukepresseforeningen. I tillegg kjem weekend-utgåva med lesarar. Dette kan ingen andre blad i Noreg måle seg med. Journalist Håvard Melnæs påstår at i høve innbyggjartalet er det ikkje eit einaste blad på heile kloden som sel så mykje som Se og Hør. I oktober i fjor uttalte medieprofessor Jostein Gripsrud i Morgenbladet at Se og Hør i realiteten er eit partiorgan for Framstegspartiet, ut frå meiningsinnhaldet i leiarartiklane. Det har vidare kome fram at Frp-gründer Carl I. Hagen jamleg spelar golf i Spania saman med Se og Hør-gründer Knut Haavik. Så for å finne Se og Hør-koden, går me til Magnus Marsdal si bok Frp-koden. Marsdal skriv om den kulturelle og politiske eliten i Noreg som har inntatt ei konsekvent prektig og nedlatande haldning i høve Frp. Ein del viktige spørsmål i samfunnet har vore for skitne til å diskutere, og på den måten har til dømes Arbeidarpartiet gitt Frp stort spelerom. Ap har gjort Frp gode, som det heiter på fotballspråket. Er det slik i vekebladverda òg? At dei hine vekeblada gjer Se og Hør gode? Frå bladhylla denne veka hentar eg nokre døme på framsidetitlar: Norsk Ukeblad: Klart penger gjør oss lykkeligere, Hvite tenner på 1-2-3, Allers: Hold deg ung! Velværeguide for modne kvinner, KK: Kaloribombene blant favorittdrikkene, Mote: Høstens må-ha, Hjemmet: Slik får du bedre selvtillit. Alle kan lære knepene. Ja, desse så kalla feel-good-blada føreset verkeleg lesarar som ikkje kjenner seg heilt bra. I tillegg kjem at førstesidene stort sett blir fronta av lytefrie kvinnelige modellar. For å kome på Se og Hør si framside er det ikkje naudsynt å vere lytefri, det held å vere landskjent. Rufsete kjendiskvinner og kjendismenn dukkar stadig fram, anten dei no er nyforelska, nyseparerte, nybarberte eller ikkje. På Se og Hør si framside er det lite å finne om terrorbomber i kjøleskapet og om gangsterkurar som på gjer ein lort om til ei lilje. Refrenget er heller at ein lyt vera som ein er når ein ikkje blei som ein skulle. Ligg det noko her? Det håpar eg inderleg at det gjer. Sigbjørn Høidalen BLADMANGFALD: Det finst eit blad for alt, kan Marita Løseth hjå Narvesen i Amfi Ørsta syne fram. Bla, bla, vekeblad Mange norske vekeblad kjem ut måndag, men salet tek ikkje av før laurdag, fortel Marita Løseth hjå Narvesen i Amfi Ørsta. SIGBJØRN HØIDALEN sigb-ho@online.no Marita Løseth, som bur i Volda, har jobba hjå Narvesen i Amfi Ørsta sidan april. Før det var ho to år i ei Narvesen-sjappe i Buskerud. Kven er det som kjem for å handle vekeblad? Det er alle slags folk det, både ungar og vaksne. Me har eit stort utval, alt frå sladreblad til eit blad som Dine Penger, svarar Marita. Her er eigne hyller for interiørblad, jaktblad, motorblad og så vidare og så vidare. På øvste hylle, som eit karnevalsk paradoks, handlar det om kjønnslivet. Marita fortel at nye blad kjem inn måndagar, onsdagar og fredagar. Måndagar er det mest norske blad. Blir dei rivne vekk med ein gong? Nei, me har klart mest sal laurdagane. Men no jobbar eg mest på ettermiddagane og kveldane, fortel ho. Les du mykje vekeblad sjølv? Når det nærmar seg stenging, hender det eg får tid til å lese her i butikken. Eg likar best dameblad, som Det Nye, røpar ho. Og Narvesen sitt slagord, det er? Me skal vere eit lyspunkt for folk. Me prøvar no så godt me kan, fortel Marita i det ho må betene ein ny kunde.??? Kva meiner du om Se og Hør? Monica Iren Moe Masdal (33), Ørsta Reidun Abelseth (65), Ørsta Sigbjørn Olsen (73), Ørsta Åge Håskjold (36), Ørsta Det er eit blad totalt blotta for journalistisk etikk. Mora mi kjøper det. Eit stort slarveblad. Det hender eg blar i det når eg sit på eit venterom. Eg har ikkje noko forhold til det. Men generelt likar eg slike blad slett ikkje. Bare slarv. Det ser eg på framsidene.