Nordberg menighetsblad

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 4 September 2014 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Årets konfirmanter Side 4-5 Musikk og Maleri Side 6 Den nye diakonen Side 7 Jakten på Jesus Side 3 og 10 Ville blomster Side Speiderliv Se side 12-13

2 på den annen side 2 En god nyhet fra Midt-Østen Det er lite godt å høre fra Irak og Midt-Østen for tidern. Derfor ble jeg oppmuntret da jeg snublet over denne meldingen: Lørdag 16. august giftet jødiske Maral Malka og mulimske Mahmoud Mansour seg i Tel Aviv. Da de feiret bryllupet, fikk de merke at kjærlighet over etniske og religiøse grenser har trange kår. 200 demonstranter fra en ytterliggående organisasjon ropte "Død over araberne" utenfor festlokalet. Andre demonstranter støttet brudeparet. Politiet måtte roe ned situasjonen. Å ha en identitet, en tilhørighet, er viktig. Men mange av de politikere og maktmennesker som preger nyhetsbildet for tiden, tvinger deg til å velge i en konflikt: Er du kristen eller muslim, jøde eller palestiner, sunnimuslim eller sjiamuslim? Er du for oss eller mot oss? Noe mellomstandpunkt, som kan definere bort konflikten, vil ikke lederne vite av. Det beste er at folk slutter seg til dem. Det nest beste er at de slutter seg til fienden, for da kan de skyte dem. For at krig og konflikter skal kunne legitimeres og opprettholdes, så tvinges vi til å plassere oss. Det gjør det lettere å øve vold mot "de andre". Jeg har lest om en dansk forsker som studerte fotballaget til Hamas. Han lurte blant annet på hvorfor gutter og unge menn søkte seg til Hamas fotballklubber? Svaret var: Fordi de ville spille fotball. De regnet seg altså både som islamister og fotballspillere. Hvilken identitet var viktigst? Da lederne krevde at de brukte anstendige klær som dekket knærne, nektet de, for slike klær bruker ikke fotballspillere. Bare hvis elendighet i Gaza ble så stor at de ikke lenger kunne spille fotball, kan det hende at det å være islamist ble viktigst for dem. Nikolai Fredrik Severin Grundtvig formulerte en gang uttrykket "Menneske først, deretter kristen". Han mente at enhver identitet, kulturell, religiøs, sosial, eller ideologisk må være underordnet identiteten som menneske og solidariteten med andre mennesker. Hvis vi velger en annen primær identitet, blir det bråk, ville han kanskje ha sagt. De to i Tel Aviv velger hverandre og kjærligheten. De bryter med et fiendebilde og et konfliktbilde. Det er en god nyhet: Fred blir det først når vi møtes som mennesker, som familiefedre, yrkesbrødre, i et interessefellesskap for å samarbeide. Så får tilhørigheten til tro, religion og politisk parti komme i neste omgang. Gunnar Grøndahl MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 26. oktober Stoff til nummeret må leveres innen 15. oktober Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto:

3 Sogn Seniorakademi høsten 2014 Tirsdag 9. september Professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary: Menneskerettigheter og samfunnskontrakten Janne Haaland Matlary er en av de mest kjente stemmer i den offentlige debatt i Norge. Hennes engasjement spenner over et stort felt, og standpunktene er klare og tydelige og ikke alltid i samsvar med den såkalte folkemening. Hos oss skal hun sette søkelys på den kontrakten som er selve bindemiddelet i et godt samfunn og om kontraktens forhold til menneskerettighetene. Tirsdag 7. oktober Tidligere sjefredaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd: Mediene den fjerde statsmakt Det finner sted store endringer i medieverdenen for tiden. Papiravisene taper, og mediehusene satser stadig mer på digitale løsninger. Konkurransen med fjernsynet er knallhard, og de såkalte sosiale medier tar stadig mer av oppmerksomheten, særlig hos de unge. Hvorledes påvirker dette medienes viktige rolle i samfunnet som vaktbikkje og kritiker av makten? Er mediene, og da tenker vi ikke på Facebook og Twitter, fortsatt den fjerde statsmakt? Tirsdag 4. november Seniorforsker Sverre Lodgaard: Hva skjer i Nord Korea? Asiatisk stabilitet i fare Sverre Lodgaard var tidligere direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt og har hatt sentrale posisjoner i viktige FN-organer. På oss virker Nord-Korea helt uforståelig. Hvordan forklarer man et samfunn, som er et strengt og brutalt diktatur, samtidig som diktatoren omgis av mennesker som på et lite vink synes å stråle av lykke? Og: Hvilken betydning har utviklingen i Nord Korea for hele regionen? Tirsdag 9. desember Professor emeritus ved Norges Musikkhøgskole Harald Herresthal: Friheten, det er: Kampen for friheten!. Nasjonsbyggerne Ole Bull og Edvard Grieg Vi avslutter sesongen med to ruvende skikkelser i den kulturelle nasjonsbygging etter Ole Bull og Edvard Grieg var ikke bare store musikere og komponister, men også viktige bidragsytere i arbeidet med å skape vår nasjonale identitet etter 400-års natten. Og de satte Norge på kartet, som vi vil si i dag. Professor Harald Herresthal kan glede oss med både ord og toner. Tid og sted: Alle møter holdes i Kirkestuen ved Nordberg Kirke og starter ca. kl Ikke-medlemmer betaler kr. 50,-, som trekkes fra i kontingenten hvis medlemskap opprettes. Fra ca. kl serveres det kaffe og wienerbrød/boller mot en betaling på kr. 20,-. hva skjer? Temamøter i høst Tirsdag 23. september Oskar Skarsaune: Siste nytt om Jesus! Hva er siste nytt om den historiske Jesus? Hvem var Jesus egentlig? I mer enn to hundre år har forskere forsøkt å komme tettere på historiens Jesus. De har benyttet samme metoder som i annen historisk forskning, og formålet har ofte vært å komme «bak» evangelienes og kirkens bilde av ham. I hvor stor grad har dette lyktes, og hva er siste nytt på denne forskningsfronten? Vet vi i dag mer om hvem Jesus virkelig var, enn generasjoner før oss har visst? Oskar Skarsaune (født 1945) er teolog og kirkehistoriker, professor i allmenn kirkehistorie ved Menighetsfakultetet fra Hans forskningsområder er den eldste kirkens historie og nyere norsk kirkehistorie. Han har også utgitt populærvitenskapelige bøker, både på norsk og engelsk. I Den ukjente Jesus (2005) kommenterer han blant annet underholdningsromaner som Da Vinci-koden og Hellig blod, hellig gral og deres teorier om Jesus, Maria Magdalena og gralsfortellingene. I Skaperkoden (2008) er det spenningen mellom moderne naturvitenskap, Big Bang og teologi han tar opp. Se bakgrunnsartikkel side 10. Tirsdag 21. oktober Tro og livsstil - Hvordan kan små grep skape stor forskjell? Kjell Markset, idrettsprest og KRIK-grunder, har kommet ut med boka Lev Vel. Boka handler om fire grunnleggende basisområder som aktivitet, hvile, relasjoner og kosthold. Han er overbevist om at mange av våre livsstilsykdommer, psykiske lidelser og problemer mange ungdommer, voksne og idrettsutøvere sliter med - har sin årsak i ubalanse mellom hvile og aktivitet, problemer på relasjonsforhold og ikke minst et feil kosthold. Han forteller om aksen mellom hode og mage - og hvordan mat påvirker sinn og kropp. Kom og hør hans erfaringer fra mennesker han har møtt gjennom idretten, kristent arbeid og i nære relasjoner. Her er det mye enkel livvisdom fra levd liv som idrettspappa, OLprest og naturopplevelser. Vi kan garantere at idrettsprestens fortelling vil skape reaksjoner, aha-opplevelser, en god latter og nye tanker. Å investere i denne kvelden - kan gi god avkastning for fremtiden. Tirsdag 11. november: Tema ennå ikke bestemt. Alle møtene holdes i Kirkestuen på Nordberg kl Enkel servering. 3

4 kirkeliv Konfirmantenes gudstjeneste Konfirmantene var på leir på Tjellholmen de siste dagene i mai. Under leiren planla de gudstjenesten de skulle holde når de kom hjem. Det ble en ellevill seanse med mye glede og endel alvor. Prestene Gunnhild Nordgaard Hermstad og Ketil Rosnes var begge på konfirmantleiren, godt støttet av menighetens trosopplæringsleder og 20 andre ungdomsledere. En av lederne var Margrete. Hun hadde ansvaret for konfirmantkoret. Åtte konfirmanter ble døpt under gudstjenesten: De ble båret på gullstol av andre konfirmanter i prosesjonen inn i kirken. Gudstjenestens tema: Tro, håp og kjærlighet. Her kommer håpet... Liturgien for gudstjenesten har et ledd, Gloria, der Gud skal hylles: "Ære være Gud i det høyeste!" Konfirmantene mente at det best kunne skje ved fingerdans og frodig utfoldelse både ved alteret og i kirkebenkene. Prestene ledet det an, med flagrende gevanter. Konfirmantene holder søndagens preken, bygget på tekster de har skrevet og samlet om tro, håp og kjærlighet. 4

5 kirkenytt Årets konfirmanter 84 konfirmanter skal konfirmeres i høst, ved tre konfirmasjonsgudstjenester. Her er navnene på de som kan offentliggjøres. Alle konfirmantene som ble døpt, fikk applaus i kirken: Johannes, Emma, Linnea, Max, Milla, Kasper, Kristin og Simen. Konfirmantene assisterer prestene under nattverden. Innskriving av nye konfirmanter Se informasjon på side 18. Lørdag 13. september 2014 kl Lukas Liland Jonas Timmann Mjaaland Salvar Kristian Røgnvaldsson Eirik Kjelland-Mørdre Tuva Holen Louise Tofte Røiri Hedda Hellgren Marius Andre Røgnvaldsson Emma Mattson Selma Landsverk Johanne Gregers Vilde Bakken Rimol Kasper Berthelsen Jan Henrik Hilde Astrid Reinsli Hanne Birkeland Ingvild Flinstad Harbo Vetle Solodden Lier Jørgen Lervik Dahlstrøm Eivind Tveite Mads Ulrich Müller Mjanger Maria Erichsen Madland Vibeke Kayser Idun Aalstad Dyrland Katrine Greger Haugen Johannes Lund Skeide Theo Simon Houck Magnhild Sofie Slaathaug Braskerud Selma Horn Thale Solodden Lier Oskar Nikolai Amundsen Bruneau Anders Johan Johansen Lørdag 13. september 2014 kl Oscar Andre Jensen Max Amundsen-Lack Simen Myhre Waitz Martin Hagaløkken Jesper Gadderud Håkon Løwig Jarlsby Oskar Rønningstad Johannes Olafsen Grande Karl August Klever Espen Lie Angell-Hansen Johan Fredrik Skaali Frich Adrian Svanlind Urdal Jenny Emilie Larsen Engebretsen Eva Lindvik Halvorsen Nora Helgeland Frida Mjøs Nora Sørtømme Milla Amundsen-Lack Mathea Hannah Egli Martin Vik Burmo Emma Skattum Patrick Nysveen Kristin Hoem Tømte Sivert Kvalheim Beyer Jørgen Martinius Olsen Dalby Mathilde Øhra Levy Maiken Christine Steen Olsen Nora Amalie Solberg Brekke Emma Rønningstad Betina Kopaas Gran June Urdahl Kvalheim Søndag 14. september 2014 kl Håvard Nordbrenden Kjetil Stoveland Iselin Torkveen Skjølås Ingrid Steensland Hoelsæter Magnus Granberg Iver Aase Linnea Skaare Søbstad Sara Heggedal Selma Jensen Martin Wang Hanshaugen Marie Prøsch Hage Mari Finstad Henriette Thoresen Breen Sunniva Grannes Stine Lia Aksel Bergskaug Elias Nissen-Lie Aleksander Schumann Hannah Margrethe Thorstensen Maria Kejser Åsmund Opheim Sauar 5

6 fotoalbum Musikk og Maleri høsten 2014 Tre onsdager på rad inviterer Nordre Aker Kirkeakademi til kulturkvelder under overskriften Musikk og Maleri. Utgangspunkt for disse kveldene denne gang er tre malere, som alle maler bibelske bilder som en del av sin kunst. Til disse malerne knytter vi samtidens musikk. Onsdag 22. oktober: Lutt, lyst til lidelse Hieronymus Bosch levde et stille liv i fødebyen s Hertogenbosch. Men han maler fantasifulle og grusomme bilder i sterk kontrast til hans ytre, rolige liv. Maleriene hans er fulle tro og angst, og av symbolikk det kan være vanskelig å forstå. Hvor har han dette fra? Luttmusikken og sangene til lutt er tidens musikalske uttrykk. Den største av luttkomponistene var John Dowland, som var hofflutenist både hos Christian IV i Danmark og hos Elisabeth I i England. Denne musikken har også røtter tilbake til trubadurtiden i Provence på og 1300-tallet. Onsdag 5. november: Russere på modernismens arena Marc Chagall er russisk jøde. For en ortodoks jøde er det uhørt å være bildende kunstner. Men Chagall er nok ingen ortodoks jøde, heller ingen ortodoks maler. Han blir en av våre fremste modernister, samtidig med Picasso og Matisse. Han har sin egen stil, som ble møtt både med likegyldighet, hat og kjærlighet. Hva kan han som jøde mene, når han maler Jesus korsfestet? Igor Stravinskij oppsummerer 1900-tallets musikk gjennom sitt lange liv i Russland, Frankrike og til slutt USA. Han er innom så å si alle musikalske genre og skriver århundrets betydeligste verk både i balettmusikken og den religiøse musikken, men er også innom underholdningsmusikken i Hollywood. Tid og sted Kulturkveldene vil by på gode opplevelser for øye og øre, hjerte og tanke. Alle møtene holdes i kirkestuen på Nordberg kl Det blir enkel servering av te og kaffe, frukt og kjeks. Inngangspenger: kr 50,- for medlemmer av Kirkeakademiet og kr. 100,- for ikke-medlemmer. Programansvarlige Onsdag 29. oktober: Fra jødenes ghetto til kongens hoff Rembrandt van Rijn kan kalles evangelisten i kunsthistorien, med alle sine bibelske motiver. Han maler for velstående borgere og handelsfolk i en tid da Amsterdam blir senter for verdenshandelen. Lykken og suksessen i livet snur. Han blir bankerott og må flytte inn i byens jødiske ghetto. Der lager han noen av sine beste verk, før han ender sitt liv i fattigdom. I England er Henry Purcell tidens store komponist. I sitt korte liv har han en enorm produksjon i alle genrer, teatermusikk, kirkemusikk, dansemusikk og ikke minst den banebrytende operaen "Dido and Aeneas". Ansvar for disse kveldene har Gunnar Grøndahl og Geir Hegerstrøm. Dessuten skal Borghild Maria Rødland lese tekster som er knyttet til malerne, komponistene eller deres samtid. Musikken blir framført både fra CD og DVD. Arrangementet er et samarbeid mellom Nordre Aker kirkeakademi, Nordberg og Grefsen menigheter. Organisten slutter Ihlam Mirzayev slutter som organist i Maridalen kirke fra 1. september. Han har fullført sine studier ved Musikkhøgskolen og reiser i første omgang tilbake til Aserbajdan for å hjelpe sin gamle bestemor. 6

7 - En omsorgsperson Åshild Stordrange blir menighetens nye diakon. Hun tiltrer stillingen 6. oktober. Stillingen som diakon i Nordberg menighet ble utlyst på vårparten. 13 søkere meldte seg. Menighetsrådet innkalte seks av dem til intervju i første runde, tre i neste. Til slutt fikk Åshild Stordrange stillingen. Hvem er hun? Skole i Frankrike Hun er 31 år gammel og kommer fra Flekkefjord. - Jeg ble oppflasket med kristendom og var med i kirken fra jeg kunne gå. Det var bedehus og kirke, sangkor og klubb, både i foreninger og i aktiv menighet. I ungdomstiden tok jeg lederkurs og ble konfirmantleder, forteller hun. Da hun var 16 år gammel, dro hun til Frankrike. En plakat på skolen fortalte om et utvekslingsprogram som det franske kultursenter sto bak. Det ville hun være med på. - Jeg har alltid vært selvstendig. Vi var rundt 30 norske skoleelever som ble fordelt på ulike skoler i Frankrike. Jeg var den eneste fra Flekkefjord, og jeg kom til byen Fontenay-le-Compte sør for Bretagne. Der var jeg ett år. Fagene var de samme som i Norge, men undervisningen var på fransk. En misjonær? Tilbake i Norge, med skoleåret i Frankrike godkjent og med fullført videregående skole, lurte hun på hva hun skulle gjøre. - Jeg ser på meg selv som en omsorgsperson og tenkte jeg skulle bli misjonær. Jeg var 19 år og dro til Rwanda for å være med som frivillig i Strømmestiftelsens utviklingsprogram. Oppgavene mine i Rwanda var å besøke kvinner som var syke med HIV, et slags miljøarbeid. Dessuten var jeg ved et senter for gategutter, der jeg underviste i språk og lekte med barna, sier hun. Så vendte hun hjem for å studere statsvitenskap på Blindern. Det tok tre år. Hun skrev en oppgave om folkemordet i Rwanda. Men hun var fortsatt innstilt på å bli misjonær. Derfor dro hun tilbake til Rwanda på egen hånd. Hun hadde funnet en organisasjon, Prison Fellowship, som arbeidet globalt med forsoning, evangelisering og bistand. - Jeg opplevde at jeg fikk et kall rettet mot fengselsarbeid. Sammen med en venninne dro jeg tilbake til Rwanda for å arbeide for forsoning mellom hutuer og tutsier. Jeg hadde venner og kontakter fra forrige opphold i landet. Vi ble der i et halvt år. Troskrise - Jeg opplevde sterke ting i Rwanda som utfordret min kristne tro. Jeg skjønte hvor skjermet jeg hadde vært i oppveksten, og hvor stor kontrasten var til det jeg møtte i Rwanda. Jeg begynte å lure på om Gud brydde seg. Hva var forholdet mellom Guds allmakt og den virkelige verden, der det var så mye lidelse? - Hva førte det til? - Det førte til at jeg ble mer kjent med den medlidende Gud, en Gud som står på menneskets side mot ondskap, en Gud som trøster, er nær, gir kraft og styrke. For meg var det nok nødvendig å gå gjennom en slik troskrise, sier hun. Kirke og politikk Som ung var Åshild også politisk engasjert og opptatt av global urettferdighet. Hennes far satt i kommunestyret i Flekkefjord. Selv ble hun med i et lokallag for KrFU mens hun gikk på videregående skole. Så ble det fylkeslag og deretter medlem av sentralstyret i Kristelig Folkepartis Ungdom. Men så var det slutt på den politiske karrieren så langt. - Det som skjedde, var vel at jeg dro til Rwanda og satset på misjonen. Da valgte jeg samtidig vekk politikken, forklarer Åshild. - De politiske spørsmålene knyttet til global urettferdighet, fattigdomsbekjempelse og miljø trigget meg i første omgang. Men så ble det andre ting, spørsmålet om menneskeverd og kamp mot sorteringssamfunnet, hvilke barn som skal få vokse opp. Det er mange saker som er forenlig med diakonien og handler om det. - Du er ikke redd for å blande religion og politikk? - Kirken skal engasjere seg utover sitt eget ve og vel i samfunnsspørsmål. Vi må våge å heve stemmen når mennesker blir krenket og skaperverket trues, sier Åshild. kirkenytt Diakonien Hjemme i Norge la Åshild misjonærplanene til side. Nå vendte hun seg mot diakoni. - Jeg har alltid tenkt at jeg skulle være med og bekjempe nød, vise Guds kjærlighet i handling. Men nå så jeg at det var nød overalt, også her i landet. Engasjementet mitt var det samme, men utfordringene annerledes. Jeg skrev en oppgave under diakonistudiet ved Menighetsfakultetet om hvilken rolle evangeliet om Jesus Kristus kan spille i kampen mot fattigdom. Hun fullførte studiene i diakoni i De siste tre årene har hun så vært i full jobb som ungdomsdiakon og trosopplæringsleder i Nittedal og Hakadal menigheter og ett år som ungdomsdiakon i Bærum. - Etter å ha hatt hovedfokus på barn og unge de siste fire årene, ønsker jeg nå å jobbe med mennesker i alle aldre, sier hun. Hun ble vigslet til diakontjeneste i Oslo domkirke i fjor. En å snakke med Hun tiltrer stillingen som diakon i Nordberg 6. oktober. Det nærmeste hun kommer en programerklæring er dette: - Jeg gleder meg til å bli kjent med Nordberg menighet, og jeg håper det er flere i menigheten som vil være med og utøve diakoni. Jeg er spent på hva menigheten brenner for og hva jeg kan bidra med. Og så vil jeg at alle skal vite, at jeg er her for folk. Det er bare å ta kontakt, hvis du trenger en å snakke med, sier Åshild Stordrange. Men det blir altså etter 6. oktober. Hva er diakoni? Se faktaartikkel s

8 8 kirkenytt Misjonæren I to år var hun kirketjener på Nordberg. Nå er hun misjonær i Bolivia. Hun vil stå sentralt i menighetens nye misjonsprosjekt. Navn: Gro Bjørndal. Nordberg menighet har de siste 10 årene støttet det misjonsarbeidet som Det norske misjonsselskap driver i Blånildalen i Etiopia. Nå flytter menigheten sin oppmerksomhet fra Etiopia til Bolivia. Der arbeider Gro Bjørndal som misjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband. Nå er det hennes virksomhet menigheten vil støtte. Kirketjener Gro Bjørndal var kirketjener og «alt-mulig-menneske» i Nordberg i to år, fra 2000 til Jobben var allsidig. Hun var vaktmester, kontormedarbeider, rengjøringspersonale og datakyndig. Hun var på plass ved gudstjenester, vielser og andre kirkelige handlinger. Da hun sluttet, bestemte menighetsrådet seg for å opprette et frivillig korps av klokkere ved gudstjenestene, som skulle overta noe av hennes arbeid. Bakgrunn Gro Bjørndal kommer fra Osterøy, nordøst for Bergen, og har sin åndelige oppvekst i Indremisjonsforbundet. Hun er utdannet lærer og har fått opplæring ved mediehøyskolen på Gimlekollen i Kristiansand. Senere var hun lærer, redaktør i barnebladet «Blåveisen» og landsbarnesekretær for Misjonssambandet, før hun kom til Nordberg. Etter at hun sluttet som kirketjener i Nordberg var hun T-banefører i Oslo i nesten ti år. Nå styrer hun enklere kjøretøy: - Jeg har kjøpt motorsykkel i Bolivia, for å komme meg litt ut av bytrafikken. Det er en enkel kinesisk modell. Den er fysisk stor, men liten i kubikk. Tanken var å komme meg ut på landsbygdeveier, men sykkelen er litt for stor for lille meg, så jeg har kjørt mest på landeveiene hittil. Men poenget med motorsykkelen var å komme meg ut av sofaen. - Ellers er jo omtrent alt her i Bolivia laget i Kina. Bilparken er gammel. Det kan virke som at når en modell ikke lenger selges noe annet sted i verden, så kommer den til oss! Hovedstaden Sucre Hun holder til i byen Sucre i Bolivia. Det omtales som byen der Bolivia ble født eller den hvite byen og har ca innbyggere. I teorien er Sucre hovedstaden i landet, men presidentembedet og regjeringen holder til i La Paz. Sucre ligger 2800 m.o.h.. Det er ikke så høyt i Bolivia, for her bor det folk på over 4000 meters høyde. - Nå om vinteren er husene iskalde, så vi må ut i sola for å kjenne varmen. Her bygger de hus for å holde varmen ute. Det er ikke vanlig at folk har oppvarming, så vi kler på oss ekstra klær inne. Du venner deg til alt, sier Gro Bjørndal. Bygge menigheter Hun har også tidligere vært i Bolivia som misjonær, fra 1988 til Den gang jobbet jeg med litteratur. Vi oversatte fra norsk til spansk, men det meste vi laget var nye ting, andaktshefter og søndagsskolemateriell blant annet, forteller hun. Nå jobber hun med å bygge menigheter. - Vi har tre lutherske menigheter i Sucre. Den eldste har etablerte familier og var her også forrige gang jeg var i landet. Så er det en menighet ved bibelskolen vår, i utkanten av byen, hvor det bor mange som har kommet fra landsbygda til byen. Og så en i sentrum som bare er fire år gammel. Der er det mest studenter. De kommer fra alle deler av landet, for Sucre er en studentby. - Jeg prøver å få til menighetsutvikling. Jeg er litt i de tre kirkene og har prøvd å dra i gang smågrupper, drive ledertrening for ungdom, sette i gang småkurs og møtelederkurs. På søndagene taler jeg en del. Ofring til Moder Jord Den evangelisk-lutherske kirken i Bolivia, ICEL, ble stiftet i Før den tid var det misjonærene som styrte kirkearbeidet. Nå arbeider de sammen med den nasjonale kirken. Hun forteller: - Lutherske kristne er en liten minoritet i landet. Bolivia er overveiende katolsk. Men den søramerikanske katolisismen er veldig innblandet med animisme, åndetro, med indianske elementer. De menneskene som kommer til oss, har denne indiansk-katolske troen, som er sterkt preget av at de troende må prestere noe for Gud. Gud må være fornøyd med oss. - Sucre har to åser som geografisk kjennemerke. På den ene står det et kors som lyser hver natt. På den andre en Kristusstatue. Omtrent hver dag er det bål ved siden av statuen. Der er folk som går dit for å ofre. En dag møtte vi to damer der. Den ene var en trollkvinne, den andre var syk. Så de ofret for at hun skulle bli frisk. Det de ofrer på bålet, er gjerne noen søte offersaker som de har kjøpt på markedet. De ofrer til Gud og til Moder Jord, Pachamama. - En annen offerseremoni skjer i hjemmene på feitetirsdag, før fasten begynner. Da går de en bestemt vei rundt i hjemmene og tømmer alkohol på møbler og gjenstander. Det er også et rituale for Moder Jord. Du må være på god fot med henne.. - Jeg har inntrykk av at en del blir kristne for å få hjelp mot sykdom, bli friske. De har kanskje et hierarki av guder, og når de blir kristne, flytter de Jesus litt høyere opp i hierarkiet. Helgendyrkelsen er også veldig sterk, sier Gro Bjørndal. Et sammensurium Hun føler at hun har kommet tettere på landets kultur nå,

9 kirkenytt Familiene i Sauevika Byen Sucre i Bolivia. enn da hun var her første gang. - Ting jeg bare hadde hørt om, ser jeg nå, sier hun. - Den katolske kirke har prøvd å kristne de hedenske tradisjonene. Resultatet er at alt er blitt et sammensurium. De evangeliske kirkene er negative til den katolske kirke. Katolsk betyr ikkekristen for dem. Enten er du katolsk eller så er du kristen. Jeg syns det er å gå litt langt, for det finns selvsagt katolske kristne. - Når vi bruker trosbekjennelsen, er det noen som sier: Nei, dette er katolsk. Det er ikke kristent! Ting blir veldig fort svart/hvitt. Vi må heller prøve å innføre litt gråfarge, antyder hun. Det fattigste landet Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og majoriteten av befolkningen er urbefolkning. Alle byene vokser. Det er stor migrasjon fra landsbygda inn til byene. - Om Bolivia kan du si akkurat hva du vil. Og alt er like riktig og like feil. Folk bor på havnivå og 4000 meter over havet. Her er de fattigste fattige og de rikeste rike. Her det gruver der folk må krype på magen, mens nabogruven har helt moderne teknologi. Det er mange ulike folkegrupper i Bolivia. Tre store språkgrupper, aymara, quechua, guarani - og mange små. Nå lærer alle spansk i tillegg. Jeg tror det må være et av de mest mangfoldige landene som finns! President Evo Morales er den første indianske presidenten i Sør-Amerika. - Han er veldig opptatt av å løfte fram urbefolkningen, og jeg syns han har gjort mye bra. Men her i Sucre er de utrolig negative til ham! - Det skal være presidentvalg i oktober. Morales har egentlig ikke lov til å stille til valg, men han har laget en ny stat, Den flernasjonale staten Bolivia, med en ny grunnlov. Og dermed kan han stille til valg på nytt! Ett år igjen "Du venner deg til alt", sa Gro Bjørndal. - Mange ting er enklere i Bolivia enn i Norge. Lang planlegging er ikke så viktig her. Hvis det kommer en idé på bordet, så skal den realiseres - nå! Punktlighet eksisterer knapt. Det blir jeg litt lei, sukker Bjørndal. Hun har kontrakt på å være i Bolivia for Misjonssambandet i 3 år. Nå er det ett år igjen. - Da må jeg bestemme meg for om jeg vil reise hjem eller fortsette. Det kommer litt an på hva som skjer i Sucre og hva som skjer med leiligheten jeg har i Oslo. Det er i ferd med å bli en årviss tradisjon at menigheten arrangerer familieleir i Sauevika på Hvaler. I år var vel 30 familier med på leiren. Sauevika er ideelt for familier som vil være med på morgenjogg, familiestafett, fotballturnering, kanopadling og bading i kjølig vårvann. Om kveldene var det egne opplegg for barn og voksne,.og på søndag felles gudstjeneste. Anne Gro Wesenberg og Ingerd Hynnekleiv feirer nederlaget. Våte ble de, men de vant ikke kampen om å løpe raskest en runde i sjøen. Familieleiren er ellers full av oppfinnsomme leker og uhøytidelige konkurranser familiene mellom. 9

10 bibelhistorie Jakten på den historiske Jesus Hvem var Jesus fra Nasaret, hva slags liv levde han og hvordan døde han? Det er spørsmål historikere forsøker å besvare når de jakter på den historiske Jesus. Det startet på 1700-tallet. Historieforskningen på denne tiden var kritisk til kirken og dens bilde av Jesus. Den ønsket å finne ut hvem Jesus var før han ble fanget av kirkens forkynnelse. Til gjengjeld var kirken kritisk til historieforskningen, og anklaget forskningen for å ville gjøre Jesus til «bare» et menneske. Kritisk blikk på kildene Man begynte å undersøke historiske kilder med kritiske øyne, og det ble ikke gjort noe unntak for bibelske skrifter. Den første fase av denne forskningen var nokså naiv: Man strøk eller omtolket alt man fant overnaturlig eller i strid med fornuften. For noen var dette en kamp mot kirkens dogmer. Andre ville også befri seg fra hele kristendommen. Professor Herman Samuel Reimarus i Hamburg levde midt på 1700-tallet. For ham var Jesus en jødisk-politisk skikkelse, som ville befri jødene fra romernes okkupasjon, men mislyktes. Men Reimarus og mange med ham holdt fast på den enestående religiøse betydningen Jesus hadde. Forskningen skulle gi menneskene noe å tro på, i stedet for kirkens lære. Paulus' rolle? Andre Jesus-forskere mente at kristendommen hadde to stiftere. Den ene var Jesus og hans enkle, udogmatiske lære om Gud som alles far og den enkelte sjels uendelige verdi. Den andre var 10 apostelen Paulus, med sin innviklede forsoningslære og den spekulative talen om Kristus som guddommelig forløser. Jesu lære om gudsriket og menneskesjelen var blitt til læren om Jesus som guddom, og det var Paulus som hadde forandret og forvansket Jesu budskap. Resultatet av denne første forskningsperioden kan sammenfattes i to punkter: Også de nytestamentlige skrifter må forståes historisk, på bakgrunn av den tiden da de ble til. Det er et krav som fortsatt gjelder. For det andre var det blitt en kløft mellom den Jesus som historieforskningen fant og kirkens forkynnelse. Etter forskernes mening hadde kirken gjort Jesus til noe annet enn han virkelig var. Schweitzers kritikk En skikkelse som ruver i Jesu liv-forskningens historie, er Albert Schweitzer. Han mente at denne forskningen ikke var holdbar etter en historiskvitenskapelig målestokk. Hele galleriet av Jesus-bilder som forskerne hadde trukket fram, besto av en rekke moderniseringer. Forskerne hadde skapt seg en Jesus etter sine egne idealer og sin egen personlighet. Riktignok var skikkelsen renset for den kirkelige overmalingen, men bare for å male over med nye farger. Selv ville han forstå Jesus på bakgrunn av samtidens forestillinger om å leve i «de siste tider». Jødene på Jesu tid levde i en intens forventning om at Gud i den nærmeste fremtid ville vise sin makt over verden og folkene. Ved Hva vet vi egentlig om den historiske Jesus fra Nasaret? Guercino har malt ham i samtale med den samaritanske kvinnen ved bønnen. en mirakuløs hendelse, skulle han snu historiens gang og opprette sitt evige gudsrike. Og hans redskap for å gjennomføre dette, var Messias. Jesus delte disse forventningene. Som historisk person kan han ikke løsrives fra den tid han hørte hjemme i, sa Schweitzer. Hva så? Deretter ble det lenge stille om den historiske Jesus. Forskerne tok tenkepause. Det viste seg at den Jesus man ville rive løs fra urkirkens forkynnelse, var bare tilgjengelig ett sted - i urkirkens forkynnelse av ham som Messias. Også Markus-evangeliet, som man lenge regnet som den mest pålitelige kilde til hans liv, var også farget av troen på ham som Messias. Nå var situasjonen altså blitt den, at urkristendommens for kynnelse ble den grunnleggende, sikre kilden, mens den historiske Jesus var problematisk. Etter hvert stilte forskerne derfor spørsmålet: Er det noen sammenheng mellom Jesus fra Nasaret og kirkens forkynnelse av ham som Guds Sønn, og hva er i så fall denne sammenhengen? Evangeliene som kilde Oppmerksomheten ble rettet mot de fire evangeliene etter Markus, Matteus, Lukas og Johannes. De er de fremste kildene til Jesu liv. Men evangelistene er ikke nøytrale forfattere. De skriver ikke for å gi en objektiv Jesusbiografi, men for at menneskene skal tro på Jesus som Guds Sønn. De var heller ikke selvstendige forfattere. De samlet det materiale som allerede fantes for dem i deres ulike miljøer. I tekstene deres er derfor historie og forkynnelse vevet sammen. Likheten og ulikhetene Allerede på slutten av 1800-tallet studerte forskerne en spesiell sak: Hvordan skal vi forklare den merkelige blandingen av likhet og ulikhet som vi finner når vi sammenligner evangeliene etter Markus, Matteus og Lukas? Ett av svarene var at Markus var den eldste og mest pålitelige historiske kilden til Jesu liv, og at Matteus og Lukas bygget på den. Men hvordan skal vi da kunne forklare de stedene der Matteus og Lukas begge avviker fra Markus og gjør det på samme måte? Kan det finnes en annen kilde, som Matteus og Lukas også bygger på? Kan denne hypotetiske kilden de kalte Q (tysk: Quelle), være den eldste kilden til Jesu liv?

11 kirkenytt Indirekte kunnskap Nå finns det også en rekke indirekte kilder til Jesu liv. Jesus var jøde. Indirekte kunnskap om jødedommen i Palestina på Jesu tid, om dagligliv, om sosiale, økonomiske, religiøse og politiske forhold var relevant. På dette felt har forskningen stadig gjort fremskritt. Ved å jevnføre Jesu ord og forkynnelse med det vi ellers vet om jødedommen og samfunnsforholdene på hans tid, går det an å tegne et bilde av hans rolle. Dødehavsrullene To store begivenheter ga ny kunnskap. Den ene var funnet av Dødehavsrullene i De ble nedskrevet mellom 200 f.kr. og 70. e.kr.. De nevner ikke Jesus i det hele tatt, men de kaster lys over jødisk historie og fromhetsliv i essenersamfunnet, en jødisk utbrytergruppe som levde på Jesu tid. Nag Hammadi Den andre begivenheten er knyttet til Nag Hammadi i Egypt. Der fant man i 1945 en rekke bøker med koptiske tekster. Disse 40 tekstene var oversatt fra gresk, antagelig på 200-tallet e.kr.. Flere av tekstene kalles evangelier. Her er Sannhetens evangelium, Thomasevangeliet, Filipsevangeliet, Egypternes evangelium og Maria Magdalenas evangelium. Bildet av Jesus og hans disipler i disse tekstene er annerledes enn i de fire nytestamentlige evangeliene og i kirkens forkynnelse. Og så er naturligvis spørsmålet: Kommer vi nærmere den historiske Jesus i disse tekstene? Les ellers om møtet i kirkestuen med Oskar Skarsaune. Side 3. Nytt orgel i kirkestuen Nordberg kirke har fått nytt digitalt hovedorgel. Ikke nok med det: Orgelfondet har også gitt menigheten anledning til å kjøpe inn et orgel nr to til kirkestuen. Hva skal det brukes til? Orgelet er designet for et stilistisk mangfold, og organist Ole Johannes Kosberg lover at det skal det bli! Månedlig musikk-kafé Men han er mer opptatt av å bruke det nye orgelet i menighetsbyggende arbeid. - Til høsten starter vi med musikk-kaféer første søndag i hver måned. Det skal være en arena der mange lokale krefter kan få prøve seg, særlig barn og unge og ulike amatører. Hvis det er kor eller korps eller andre grupper om syns det er for mye å holde en hel konsert, så kan de få en avdeling på musikk-kaféen. Og alle kan få orgel- eller orkesterkomp av meg! - Kanskje vi også skal se dette i sammenheng med den nye salmeboka, slik at vi synger oss gjennom et par nye salmer i løpet av kvelden, foreslår Kosberg. I tillegg får kaféen enkel servering, med kaffe, formkaker, boller og tid til litt prat. - Formen må gå seg til, sier Ole Johannes, men målet er å få mest mulig deltagelse av andre. Spill selv! Orgelet er låsbart. Men instrumentet er ikke bare for organisten, og det skal være lett å få låne nøkkel. Orgelet skal være et lavterskeltilbud. Hele profilen skal være tilgjengelighet. Orgelet er designet for et stilistisk mangfold, og vi skal spille musikk det er lett å ta til seg. Så her er muligheten stor for at andre enn organisten kan få prøve seg! - Popmusikk ligger ikke hjertet mitt nærmest, men jeg spiller mye av det allerede i bryllup og ved bisettelser, når det er et ønske. Så her skal det være rom for mange slags musikk. - Kanskje kan vi også sette i gang en orgel-stafett på kafékveldene og utfordre folk den ene kvelden til å spille noe på neste kafé, spør Kosberg. Ole Johannes Kosberg er utdannet musikkpedagog. Han gir allerede orgelundervisning i kirken til elever ved Oslo kulturskole. Han er heller ikke fremmed for tanken på å lære noen å spille på det lille orgelet. - Er det barn eller unge som har lyst til å lære, så er det bare å spørre! sier han. Ellers vil orgelet være i bruk på dagtid annenhver gang det er eldretreff, med et program for de som er tilstede. Orgel og stereoanlegg Orgelet i kirkestuen er også en topp modell, et digitalt Johannus Monark-orgel. Det har to manualer mindre enn orgelet i kirkerommet. Det har færre stemmer: 26 orgelstemmer og 7 orkesterstemmer, og er tilpasset rommets størrelse. Mange av orkesterstemmene gjør at orgelet også er egnet til å spille for eksempel 80-talls popmusikk. Kirkerommet har 24 diskanthøyttalere og 2 basshøyttalere. I kirkestuen er forholdet mellom diskant- og basstemmer I tillegg er orgelet et gigantisk stereoanlegg. Det lar seg lett kombinere med et band eller andre lydkilder. Det har midi-innganger der du kan koble inn en PC eller en CD. Kan det flyttes? - Det hadde vært en fordel om orgelet kunne flyttes når det skal brukes sammen med andre instrumenter. Kanskje vi skal sette det på en plate med hjul, foreslår Ole Johannes Kosberg. Musikk-kafeér i kirkestuen Det er musikk-kaféer i kirkestuen på følgende søndager: 7. september, 5. oktober, 9. november og 7. desember. Alle dager kl Vel møtt! 11

12 kirkenytt På landsleir Fra 2. til 9. august var 5 patruljer med 42 speidere fra Nordberg på landsleir sammen med 5500 andre speidere. Landsleir arrangeres hvert fjerde år og er KFUK- KFUM-speidernes største arrangement. Denne gang var leiren lagt til Vettre-området i Asker. Hva gjør de på en landsleir? Hver gruppe får tildelt et område. Der slår de opp telt, bygger det de trenger for teltlivet, bord, benker, bålplass, og gjerne en staselig portal i flere etasjer (se bildet). Alt settes sammen av rajer og tau, uten en eneste spiker. Nordberg delte område med en gruppe speidere fra USA. Så skal de leve leirlivet, bo i telt, lage mat på grue, sitte rundt leirbålet, dra på spennende haik og få nye venner. For noen av de minste speiderne ble utfordringene for store. Fem av speiderne fra Nordberg savnet mor og far slik, at de reiste hjem igjen. Haiketurene På haik forlater de leirområdet sammen med sin patrulje, overnatter ute og kommer tilbake neste dag. Noen haikeruter er korte og enkle å gå. De fleste er passe lange, og alle haikene er morsomme. Haiken skal både være en lærerik opplevelse og en tur der de kjenner gleden ved å mestre ting på egen hånd. Under haiken dro en gruppe fra Nordberg på kano- Bildet nedenfor er et lite utsnitt av leiren. Det er ikke vanskelig å få øye på den 5 meter høye båten, som er en modell av Roald Amundsens polarskute Maud. Et roverlag fra Eiksmarka har laget båten av 750 rajer, 15 kilometer tau og 200 kosteskaft. Det finns ikke noe metall i konstruksjonen. Inne i båten overnatter speiderne fra Eiksmarka, inntar sine måltider og samles rundt leirbålet. 12

13 haik sammen med egyptiske sjøspeidere. Andre forsøkte seg med geocaching. Det er en slags skattejakt der målet er å finne små cacher eller skatter som noen har gjemt rundt omkring i verden. I motsetning til en vanlig skattejakt er ikke målet å få en premie, men derimot selve jakten. - Det ble en strålende haik, sier speiderleder Marius Mjaaland. Eneste ulempe var at noen måtte vente på buss i tre timer før de ble fraktet tilbake i leiren, legger han til. De har hatt globalløp for å er å samle inn penger til KFUK- KFUK Global, kanonballturnering, leirsirkus, gudstjeneste og underholdning om kveldene fra storscenen. lokalstoff En flittig maur Vilde Berge Vidnes har vært speider på Nordberg i 10 år. På landsleiren meldte hun seg på som maur i to uker, som flittig, frivillig medhjelper. Jentene bygger oppvaksbenk mens gutta lager bord med fem fløyer, en fløy for hver patrulje. Ved bordene spiste de frokost og middag sammen, pratet - og spilte kort. - Jeg var med og merket opp området for de ulike gruppene i uka før leiren åpnet. Vi rigget opp hovedteltene og la gulv. Dessuten var jeg med på sy sammen kuskinnene til lavvoen i primitiv camp. Etter leiren var jeg med på å rydde opp. - Som maur fikk jeg leiren litt billigere. Men det ble jo sosialt mye gøy! Sier hun. På primitiv camp var det også smie, kokegrop og telt av halm og granbar for de som ville prøve en enkel overnatting. Her kunne du også prøve å lage friksjonsild ved å snurre pinne mot et trestykke og på den måten lage bål uten fyrstikker. 13

14 annonser Hva er diakoni? Diakoni er kirkens omsorgsarbeid for mennesker i nød. Det er nestekjærlighet i praksis. Eller som det heter i diakoniplanen for Den norske kirke: Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Uttrykket finnes ikke i den norske bibeloversettelsen, men det er vanlig å referere til Apostlenes gjerninger, kapitel 6, for å finne bibelsk forankring for diakoni. Her fortelles det at tallet på disipler økte, og at det var nødvendig å lage en arbeidsfordeling blant dem. Noen skulle fortsatt vie seg til forkynnelse og bønn, mens sju menn ble valgt til å gjøre tjeneste ved bordene under den daglige matutdelingen, og hjelpe dem som var i nød. Stefanus, kirkens første martyr, var den mest kjente av dem. Ifølge Det nye testamente bruker Jesus ordet diakonos (gresk: tjener) om seg selv. Ellers har diakonien levd i kirken gjennom tidene, mer eller mindre synlig, blant annet i klostrenes virksomhet. Den moderne diakonien i evangeliske kirker startet i Tyskland på begynnelsen av 1800-tallet. Til Norge kom diakonien i 1868 med Cathinka Guldberg, som dermed også grunnla moderne sykepleie i Norge. (Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon) ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDET Vi utfører større og mindre oppdrag hos mange fornøyde kunder i nærmiljøet. Både boliger, borettslag/sameier og næringskunder. Ingen oppdrag er for små. Planer om fornying, oppussing, nytt sikringsskap, nye kabler, gulvvarme, belysning, reparasjoner eller annet? Vi hjelper deg gjerne! Det skal lønne seg å spørre oss EN SIKKER KONTAKT Kjelsås Elektro AS Tlf post@k-e.no Helsekontroll Senior I Helsekontroll Senior får du en svært grundig undersøkelse av det vi som fagpersoner mener er viktig i aktuell alder. Vi har satt av god tid til samtale og undersøkelser både hos sykepleier, lege og fysioterapeut, slik at du skal oppleve å bli godt ivaretatt. Ansvarlig lege: Björn Gillhagen Timebestilling: Tlf mellom kl og Helsesekretær svarer på spørsmål og setter opp timeavtale. INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Medisinske Senter AS, Borgenveien 2A, Oslo. 14

15 kirkestoff Tirsdag 16. september kl er det en kort gudstjeneste med nattverd i Nordberg kirke. Kvinnesamling i kirkestuen etterpå, med enkel servering og tro-og-livfellesskap. Vel møtt! Kvinner ved brønnen Diakon Tone Warhuus en kristen ildsjel En stor takk til Tone for alt hun har gitt oss gjennom onsdagskafeteriaen. Den har blitt så mye mer enn en koselig prat over kaffekoppen, selv om det har verdi i seg selv. Tone har lagt opp løpet fra tidlig onsdag morgen: Stor aktivitet på kjøkkenet i kirkestuen. To blide damer med flittige hender. Ei diger mugge med vaffelrøre står klar til steking. Ferske rundstykker på varme plater hales ut av en glohet ovn. I kirkestuen: Blomster på småbord, servietter, lys i staken. Klapp og klem og mye ros til kjøkkenet. Men hvor er Tone? Hun kommer, men ikke alene. Hun har et godt tak om damen hun støtter. To kommer etter med stokk og krykker. Denne turen hadde de gått glipp av hvis ikke Tone hadde hentet dem. På kalde, sure vinterdager med slaps og søle på islagte veier, kunne det vel vært fristende å la bilen stå, men ikke for Tone. Hennes evne til å overtale er utrolig. - Jeg føler meg som en kjeltring når jeg sier nei til Tone, sa en munnrapp nittiåring. Når gikta sliter og været er nitrist, er plutselig sengen og dyna det kjæreste sted på jord, - men ikke når Tone har ringt og fortalt om venner som venter på deg, om god mat og kaffe og vet du hvem som skal underholde? Jeg kommer og henter deg! For oss som er glad i lyrikk, har Tones store interesse for nesten glemte diktere fra nær fortid, vært til stor inspirasjon. Telefon fra Tone med ivrig oppfordring om å gå på skattejakt i bokhylla, var ikke forgjeves. Fryden over å finne skjønne dikt som var glemt. Slik måtte gullgraveren føle når han fant gull. Vi deler, sa Tone, som aldri overså noen. Mange gikk på skattejakt, og de fleste våget å la sin røst høre. Kanskje for første gang! Gratulerer Tone! Else Frogner Henden Tone Groven Holmboe Tåsen Senter Vi hjelper deg med vakre blomster både i glede og sorg MILJØMERKET Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden Trykksak Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: post@haakon-arnesen.no 15

16 ung side Barn og ungdom Tilbud i kirken fra 0-18 år Kontakter: Babysang Hver mandag i kirkestuen kl Programmet begynner Kontakt: Elisabeth Danielsen Haare. Bago (Barnegospel) Øvelser hver onsdag i kirkestuen. Kl Lille-Bago. 4 år - t.o.m. 2. klasse. Kl Store-Bago. 3. og 4. klasse: Kontakt: Rannveig Berge og Charlotte Gundersen. E-post: nordbergbago@gmail.com Babysang - Alle barn er invitert til å bli døpt i kirken. Da blir de også invitert til alle andre aktiviteter. Men kirkens tilbud er åpne for alle, også for dem som ikke er døpt. Vi prøver å gi barn i alle aldre og situasjoner noe de kan ha glede og nytte av. Velkommen til oss i Nordberg kirke, sier trosopplæringsleder Elisabeth Danielsen Haare. Elisabeth har vært ansatt i kirken siden februar. Hun har bakgrunn fra Høgskolen i Staffeldtsgate der hun har gått på linjen "Musikk, menighet og ledelse", fra Menighetsfakultetet har hun RLE-fordypning og fra Høgskolen i Telemark praktisk-pedagogisk utdanning. Bryn menighet var hennes forrige arbeidssted. Elisabeth har ansvar for alle tiltak som er så omfattende at hele årskull inviteres. Invitasjonen går til døpte barn og til barn som regnes som tilhørende til Det norske kirke. Men tiltakene er åpne for alle. Tilbudene er ikke få i Nordberg menighet, og de aller fleste tiltakene er også knyttet til en gudstjeneste. Bago Speideren - Nordberg KFUK-KFUM Møtes annenhver mandag i og rundt kirken: Kl : "Oppdagere" (1-3. klasse) Kl : "Stifinnere" (4.-6. klasse) "Vandrere" (7. kl og oppover) Roveraspiranter (9. klasse og oppover) Kontakt: Marius Timmann Mjaaland, tlf Se også nettsiden: nordbergspeider.no Nordberg Soul Children Korøvelse i ungdomshuset onsdag kl For 5. til 9. klasse. (10 år - konfirmasjonsalder, 14 år) Første onsdag i måneden er det sosialkveld, åpen for alle i aldersgruppen, ikke bare for de som er med i koret. Kontakt: Silje Karlsen, Ten Sing Ten Sing kan velges som linje for konfirmanter. Ellers er tilbudet åpent for alle etter konfirmasjonsalder. Kontakt: Menighetskontoret, Soul Children Har du lyst til å være med på kirkens tilbud til barn og unge? Ta kontakt med Elisabeth på mail: elisabeth.danielsen.haare@oslo.kirken.no eller på menighetskontorets telefon: Tårnagenter på sporet KRIK Nordberg Korsvoll skole hver onsdag kl Kontakt: Ørjan Kronheim, Søndagsskolen Det er søndagsskole i kirken alle søndager i skoleåret når det ikke er familiegudstjeneste. To grupper: Jungelgjeng og Tårnagneter Kontakt: Ingerd Hynnekleiv, Ledertrening i ungdomsarbeid Kontakt: Ungdomsprest Gunnhild Nordgaard Hermstad.

17 ung side 0-1 år Felles tilbud til hele årskullet Dåp i kirken. Foresatte innkalles til dåpssamtale. Etter dåpen får barnet en dåpsdue av tre. Den henger på et tre i kirken i ett år. Så blir alle døpte det året invitert til en gudstjeneste der de får dåpsduen til odel og eie. Tilbud om utvidet aktivitet Babysang. Foreldre og babyer samles i kirkestua til sang og lett lunsj. Åpent for alle også de som ikke er døpt. 2 år 3-5 år 4 år 6 år 7 år 8-9 år 10 år 11 år år 14 år 15 år 2-årsbok deles ut på gudstjeneste. Kirkerottekveld i kirken. Her blir det skuespill og annen moro. 4-årsbok deles ut på gudstjeneste. Skolestartsgudstjeneste med utdeling av 6-årsbok. Skolestart er nytt og spennende, og seksåringene tas spesielt med i bønnene denne søndagen. Alle andreklassene ved Korsvoll, Kringsjå, Tåsen og Maridalen skoler inviteres til påskevandring i kirken. På en lang påskeløper opp hele midtgangen i kirken, vandrer elevene i grupper gjennom påskens fortellinger. Tårnagenter. Årskullet inviteres til skattejakt i kirken både lørdag og søndag. Kirkesølvet er forsvunnet og barna må lete seg gjennom mange mystiske gåter for å finne det igjen. Tårnagentene planlegger også gudstjenesten på søndagen og deltar aktivt i den. Det har vært tilbud om samling etter skoletid en gang i måneden. Men dette er avhengig av frivillig innsats hvis det skal fortsette. Lys våken er arrangementet der det er lov å overnatte i kirken fra lørdag til søndag. Det er stor stas og veldig spennende og litt skummelt for noen. Men det går bra. Alle lys våken-deltakere planlegger og deltar i gudstjenesten på søndagen. Åpen dag for alle som begynner på ungdomsskolen. Konfirmasjon. I konfirmanttida samles vi til temasamlinger og linjesamlinger. Der kan du være med i kor, band, diakoni, friluft, media, sport, dans og kreativt arbeid. Etter konfirmasjonstida får man tilbud om lederkurs. Etter kurset kan man velge praksis av ulikt slag i menighetens barne- og ungdomsarbeid. Barna kan være med i Lille-Bago som er kirkens barne gospel for de yngste. Alle som har hørt dem, vet at sanggleden er stor og at det svinger skikkelig av Bago! Lille-Bago. Barnegospel for de minste. Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere møtes i og rundt kirken til friske aktiviteter. Har fire ulike grupper for medlemmer fra 1. klasse og oppover. Lille-Bago. Barnegospel for de minste. Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere. Lille-Bago. Barnegospel for de minste. Store Bago for dem som er litt større og som syns det er topp å synge. Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere. Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere. Nordberg Soul Children er et kor for de som er blitt for gamle for Bago. Nordberg Soul Children. Første onsdag i måneden er det ikke korøvelse, men sosialkveld. Da er det lek og lagkonkurranser som gjelder. Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere. KRIK har nå eget idrettsarbeid på Nordberg. Her kan man være med selv om man ikke er supergod i en enkelt idrett. Speideren. Nordberg KFUM-KFUK-speidere. Nordberg Soul Children. Kor og sosialkvelder. Ten Sing er koret både for dem som kan synge og for dem som ikke kan. Eller for den som heller vil drive med lyd- og lys-teknikk, spille i band, danse eller være med i dramagruppe. I tillegg til Ten Sing og KRIK er det nå mulig å delta på ulike leire som TT på Gjøvik, KRIK-leir og speiderleire. For denne aldersgruppen er det mange tilbud i Oslo om å delta i kristent ungdomsarbeid, i tillegg til det menigheten selv har: KRIK og Ten Sing. 17

18 kirkenytt Vikarpresten I permisjonstiden skal Ketil Rosnes ta pastoralklinisk etterutdanning ved Lovisenberg sykehus sammen med fem andre prester. Sara Moss er ikke ukjent hverken i Maridalen eller i Nordberg kirke. Som teologisk student hadde hun sin praksisperiode i Nordberg og Maridalen før påske i Hun har jevnlig vært på gudstjenester i Nordberg kirke, og hun har hatt regelmessig kontakt med Maridalen. Hun fullførte sine studier ved Teologisk fakultet i vår og ble ordinert i Hamar domkirke 24. august. Der er hun ansatt Sokneprest i Maridalen, Ketil Rosnes, skal ha studiepermisjon i høst. Fra 1. september til 23. november skal Sara Moss vikariere for ham i en halv stilling. som kapellan i en full stilling, men hun deler altså arbeidsdagen mellom Hamar og Oslo i høst. I desember flytter hun til Hamar. - Som vikar for Rosnes skal jeg holde gudstjenester i Maridalen. Sammen med sokneprest Egil Stray Nordberg vil jeg gå inn i turnus med tjenesteuke for gravferd. Jeg skal forsøke å holde åpen kirke i Maridalen en gang i uka. Jeg vil også forsøke å starte en "tårnagentklubb" som møtes en gang i måneden i Maridalen. Jeg har kontor på Nordberg og skal også holde en gudstjeneste i Nordberg kirke forteller Sara Moss. Samlivskurs Lørdag 18. oktober kl holdes det et en-dags samlivskurs i Grefsen menighetssenter. Det kalles PREP-kurs (Prevention and Relationship Enhancement Program) og er et forebyggende program som skal styrke samlivet. Kurset holdes av Bjørk Matheasdatter. Hun er relasjonspedagog, parterapeut, spaltist i Magasinet Dagbladet og samarbeider med Modum bad om å viderutvikle PREP-kursene. Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Bindende påmelding innen 10. oktober til diakonen i Grefsen, Anette Norman. E-post: anette.norman@oslo.kirken.no eller tlf Pris: kr 800,- per par inkluderer lunsj og kursmateriell. Kurset er støttet av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det ble ikke noe av planene om å slå sammen Nordberg og Maridalen menigheter til ett sokn. Sammenslåtte menigheter Vedtaket ble gjort i Oslo bispedømmeråd 19. juni. Det innebærer store forandringer for mange menigheter. Følgende menigheter skal slås sammen til ett sokn fra 1. januar 2015: Sagene og Iladalen Paulus og Sofienberg Torshov og Lilleborg Majorstuen, Vestre Aker og Bakkehaugen. Hva med kirkebyggene? Kirkene i disse soknene skal fortsatt brukes som soknekirker, med unntak av Major- Men for andre menigheter i byen blir det forandringer. stuen kirke som tas ut til alternativt bruk. Her har det de siste tre årene vært et forsøksprosjekt kalt MajorstuaPluss. Nå er det vedtatt at dette prosjektet for unge voksne, skal videreføres permanent. Når det gjelder flere av de andre kirkene legges det fra kirkelig fellesråd og bispedømmerådet sterke føringer i retning av økt sambruk og mer utleievirksomhet til andre kirkelige aktører. Sammenslåingene henger sammen med endringer i befolkningsmønsteret i Oslo. Nytt misjonsprosjekt Nordberg menighet har i mange år støttet et misjonsarbeid i Blånildalen i Etiopia. Nå skifter vi prosjekt, fra Etiopia til Bolivia. Hvorfor? Rosetjenesten - Når det er valgt et nytt prosjekt, er det ikke fordi det ikke lenger er behov for støtte til arbeidet i Blånildalen. Der er de nå igang med å bygge opp en ny synode for minoritetsbefolkningen gumuz. Senteret for dette bispedømmet ligger i Kamashi. Der ligger også ungdomssenteret som menigheten støttet. Det er vanlig at menigheter jevnlig skifter slike støtteprosjekter. Og Misjonsrådet i menigheten har sett seg om etter et misjonsarbeid som er både humanitært og evangeliserende, og der barn og unge er inkludert i målgruppen. Det har de funnet i Bolivia, der Gro Bjørndal er misjonær. Hun var tidligere ansatt i Nordberg menighet, så prosjektet har også en lokal tilknytning gjennom henne. - som menighetens diakoni har stått bak, og som besto i å overrekke jubilanter en rose på den dagen de fylte 80 år, er nå avsluttet. 18

19 Nye konfirmanter Alle 14-åringer som tilhører Nordberg menighet og er medlem av Den norske kirke har fått tilsendt en invitasjon til konfirmasjon i Innskrivingen skjer i slutten av september og forberedelsene starter i oktober Selve konfirmasjonen er lørdag 12. og søndag 13. september Mer informasjon om hva konfirmasjon er og kan være: konfirmant.no Lurer du på noe om konfirmasjon i Nordberg, er det bare å ta kontakt med konfirmantansvarlig prest her: gunnhild.nordgaard.hermstad@oslo.kirken.no små og store oppdrag HARRY MARTINSEN A/S VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR Tlf Etabl Fax E-post: post@harry-martinsen.no Vakttelefon: lokalstoff I en sofa på arkivet Riksarkivets høstprogram byr på mat, krigshistorie og fantasi. I 1943 møttes Knut Hamsun og Adolf Hitler. Hva skjedde egentlig under dette møtet? Dette er ett av fem tema du kan høre mer om når Riksarkivet inviterer til I en sofa på arkivet samtaler om historieskriving. Hvordan vi fremstiller og forholder oss til fortiden er en rød tråd gjennom alle arrangementene. Med så sentrale historikere og forfattere på besøk håper vi mange vil finne veien til oss for å høre spennende og interessante diskusjoner, sier Bård Alsvik, historiker og underdirektør i seksjon for formidling. Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf Samtalen as Midttunveien Oslo Parterapi Samlivskurs Familieterapi Psykolog Telefon: Sandakerveien Oslo E-post: post@samtalen.no - for deg som vil leve livet levende Høstens temaer Tirsdag 16. september: Om menn, av menn og for menn? Historien handler som oftest om menn. Hvorfor? Arnhild Skre i samtale med Mari Torsdotter Hauge og Odd Arvid Storsveen. Tirsdag 14. oktober: Fantasi eller virkelighet? Hva kan en forfatter tillate seg å gjøre for å fremstille historien spennende nok? Marlen Ferrer i samtale med Aina Basso og Bergsveinn Birgisson. Tirsdag 11. november: Norge og første verdenskrig. Var Norge så fjernt fra slagmarkenes uhyrlige scener at vi ikke har behov for å bry oss i dag? Guri Hjeltnes i samtale med Øystein Sørensen og Ola Teige. Tirsdag 25. november: Dikteren og diktatoren. I juni 1943 møttes Knut Hamsun og Adolf Hitler. Hva skjedde under møtet? Mona Ringvej i samtale med Tore Rem og Frode L. Boasson. Tirsdag 9. desember: Historien sett fra kjøkkenbenken Hva sier fortidens kokebøker oss om samfunnet de ble til i? Torgrim Eggen i samtale med Maria Berg Reinertsen og Bente Engelsen. Alle dager kl Les mer om alle arrangementene på arkivverket.no 19

20 til ettertanke Slik jeg ser det: Gamle damer Hage som terapi på Nordberghjemmet Gunnar Bjune Hva er det med gamle damer? De fyller ikke avisenes forsider eller Dagsrevyen, men kanskje det er noe ved dem likevel? Går du på teater eller en konsert (ikke Øyafestivalen kanskje), så er det massevis av dem. Jeg lurer på om vi ville hatt noe kulturliv i Norge uten dem. I kirken, på bygdedager, basarer og loppemarkeder gamle damer i full fres. Hadde vi hatt noe levende lokalmiljø uten dem? Og prøv å arrangere et bryllup, dåp, konfirmasjon for ikke å snakke om begravelser, uten å la de gamle damene fortelle deg hvordan det skal gjøres. Ingen tradisjoner uten gamle damer! Jammen ville det blitt et sørgelig, ensomt og rotløst liv vi hadde levd uten dem! Men ikke bare det. De er revolusjonære også! To bestemødre dukka opp på Dagsrevyen her en kveld og minte meg på hvordan min beundring for gamle damer starta. Det var to av Bestemødrene fra Mayo Plaza, en avdeling av Mødrene på Maiplassen som dere sikkert husker fra militædiktaturets Argentina. Mer enn mennesker "forsvant" fordi de tenkte annerledes enn generalene, eller ble mistenkt for å tenke annerledes. Og mødrene deres satte sitt eget liv i fare ved å demonstrere på Maiplassen. "Hva har dere gjort med barna våre?" Det starta med 14 modige damer i april Hundrevis slutta seg til dem, og de ga seg ikke. Diktatorene ble kasta, men fikk amnesti, så mødrene fortsatte og ble gamle damer. De gir seg ikke! 5000 barn ble kidnappet fra foreldre som forsvant. De ble satt bort til familier som hadde de "riktige" politiske meningene. Dermed var bestemødreavdelingen i gang. "Hvor er barnebarna våre?" Og nå var altså to av dem funnet, og derfor kom de to nå oldemødrene på Dagsrevyen. De gir seg ikke! De ga seg ikke bestemødrene i det gamle Sovjet heller. De gikk trofast til messe og holdt liv i Den russisk ortodokse kirken til det lysna etter 70 år. Det er ikke mange mannfolk som er så seige, og derfor har de faktisk makt. Afrika synes ofte å framstå som et mannssjåvinistisk kontinent, men skrap litt i overflata, så ser du snart at gamle damer er viktige. Kenneth Kaunda, første president i Zambia, sa: "Husk at alle presidenter har en mor!" Mange fikse utviklingsprosjekter har falt i fisk fordi man glemte å spørre bestemødrene hva de synes. Det er forresten ikke så ofte en husker å spørre dem verken der eller her. Kanskje vi tror de er så gammeldagse at de vil bremse alt? Det er ikke slik til vanlig. Hvem er det som i all tid har tatt "uekte barn" på fanget? Hvem er det som først aksepterte homofile i kirken? eller kvinnelige prester eller folk med annen tro eller hudfarge? Det kan nok hende de sier et og annet som høres litt gammaldags ut, men kjærligheten smelter prinsippene. Bare se på spørreundersøkelsene. Da er det verre med gamle gubber. Og det er dessverre dem som styrer både land og kirke. Nei, jeg elsker gamle damer! (Men ikke alle er like.) 20 Det er ingen grunn til at du må gi opp drømmen om hagearbeid selv om du har dårlig rygg, vanskeligheter med knebøy, eller er bundet til en rullestol. På Nordberghjemmet i Oslo, hvor gjennomsnittsalderen er rundt 90, er det mange beboere som har gitt opp hagehobbyen og lagt denne interessen på hylla. Ikke så rart når flere av beboerne er knyttet til rullestol og rullatorer. Nå har sykehjemmet funnet løsningen for denne brukergruppen, og nittiåringene kan gjenoppta sine gamle interesser. Nordberghjemmet har gått til innkjøp av hevet hagekasser på jul, spesiallagd for rullestolbrukere og for dem som ikke ønsker å bøye seg ned for å dyrke grønnsaker, luke, vanne og høste. Kort kortreist mat Det som ble plantet i vår, er blitt til reddiker, salat, spinat, tomater, sukkererter, urter, jordbær og blomkarse. - Slik kan de som bor her, selv plukke det de vil ha i salaten sin, forteller kultur og aktivitetslederen Linda Jeppesen. - Snakk om kortreist mat, og ekstra gøy er det når en har dyrket det selv forteller fysioterapeut Alexander Hansen. Han er opptatt av at beboerne skal gjøre mest mulig selv. - Det er så deilig å kjenne lukten av jorda forteller Maivor (90) og smiler. Noen beboere deltar i arbeidet, andre har nok med å observere og bare lukte på blomster og urter som blir sendt rundt bordet. Til felles har hagegruppa gleden av å være med på en kjent aktivitet som for mange vekker liv i gamle minner, kunnskap og interesse. Frivillige fra Nordberg Bodil Bergan på Nordberg leste artikkelen i menighetsbladet om at Nordberghjemmet trengte stauder. Hun tok kontakt og har vært "sjefsgartner" for et staudeprosjekt, i tråd med den sansehagen for demente som Bota nisk Hage på Tøyen har anlagt. "Bestemors hage" ble startet som et resultat av flere møter med Botanisk Hage på Tøyen. Det er en sansehage for demente hvor de har samlet gamle prydplanter som ikke lenger er i handelen og som derfor står i fare for å forsvinne. Frivillige fra Nordberg, som Bodil Bergan og Per Sevendal, har hjulpet til med staudebed og hagearbeid.