Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 5A forsker ved hjelp av Nysgjerrigper-metoden. 5A Mjølkeråen skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 5A forsker ved hjelp av Nysgjerrigper-metoden. 5A Mjølkeråen skole 30.04.15"

Transkript

1 Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 5A forsker ved hjelp av Nysgjerrigper-metoden 5A Mjølkeråen skole

2 Innholdsfortegnelse Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? A forsker ved hjelp av Nysgjerrigper-metoden... 1 Trinn 1: Dette lurer vi på... 1 Hva skal vi forske på?... 1 Trinn 2: Hvorfor er det slik?... 2 Vi lager hypoteser!... 2 Trinn 3: Legg en plan... 3 Hvordan skal vi gå frem for å hente inn opplysninger?... 3 Trinn 4: Hent opplysninger... 6 Vi forsker!... 6 Intervju av Lars Vaular... 6 Lage spørreskjema og analyse... 7 Planlegge danseforsøk... 9 Gjennomføring av danseforsøk Intervju med forsker Trinn 5: Dette har vi funnet ut Vi analyserer og konkluderer i henhold til hypotesene våre Konklusjon Trinn 6: Fortell til andre Hallo, verden! Vi har forsket og funnet ut noe spennende! Etterord Tusen takk Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? ii

3 Rapporten er laget av: Heine E.B, Even E., Sondre IA.H, Andrea G.J, Kjersti V.E, Marion V.M, Torjus H.V., Helene G., Sivert S.O., Fredrik H., Susanne M.F, Maja T., Simen M., Eirik N.K., Frid Ø., Delhat I.M., Marcus E.H., Martin K., Hedda M. og Anne R.. Antall deltagere: 20 Veiledere: Cathrine Austbø Eide og Kjell Sigurd Espedal Illustrasjon forside: Helene 5A Mjølkeråen skole 2015 Rapporten er laget av denne fine gjengen! Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? ii

4 Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 5A forsker ved hjelp av Nysgjerrigper-metoden Trinn 1: Dette lurer vi på Hva skal vi forske på? Før påske fortalte læreren vår at vi skulle være med på Årets Nysgjerrigper. Det hadde vi lyst til! Vi fikk derfor en «lekse» i påsken; vi skulle finne to ting som vi lurte på og notere dette ned. Da vi var tilbake etter ferien snakket vi om Nysgjerrigper-metoden. Hva i all verden var det? Vi fikk i lekse å lese gjennom den og skrive opp de 6 ulike trinnene i metoden. Så var det tid for å finne ut hva vi skulle forske på! Læreren skrev opp alt vi lurte på. Vi snakket litt om noen av forslagene, og kom raskt frem til at spørsmål som hadde med verdensrommet og andre planeter lett kunne bli vanskelig å finne ut av uten penger 5A lurer på mye rart! Illustrasjon: Helene og romferge. Vi var også rimelig sikre på at vi ikke ville fått lov av foreldrene våre å reise ut i verdensrommet! Men det var mange andre gode forslag på tavlen. Noen lurte på hvorfor vi blir kvalm av for mye godteri og hvorfor er godteri bedre enn sunn mat? Noen lurte på om vi blir smartere av å spille dataspill og hvorfor noen land er varmere enn andre land. Tenk at noen også lurte på hvor vinden kommer fra? Noen av forslagene sa læreren vår at andre klasser allerede hadde forsket på, så da ble vi enige om at vi ville forske på noe som ikke så mange andre hadde forsket på. Gruppene fikk så i oppdrag å bli enige om de to beste forslagene. Alle disse ble notert på smartboard en, så sa læreren vår at hun Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 1

5 skulle se på de og velge ut de to beste som vi skulle få stemme over. Vi hadde tross alt bare tre uker på oss og ingen penger, så vi kunne ikke forske på hva som helst! Dagen etter presenterte læreren vår de to problemstillingene som hun mente vi kunne passe oss utfra tid og budsjett: Blir man mer opplagt av å være i aktivitet? Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? Vi gikk sammen på gruppene våre og diskuterte litt. Målet var at vi skulle argumentere for den problemstillingen vi ville forske på, og se om vi kunne overbevise hverandre. Alle ble ikke enige. Til slutt stemte vi ved at vi lukket øynene og hadde håndsopprekking. Problemstillingen som fikk aller flest stemmer, hele 15 av 20, var: Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? Da var det bare til å gå i gang! Eller? Trinn 2: Hvorfor er det slik? Illustrasjon: Anne Vi lager hypoteser! Før vi fikk gå i gang med å finne ut av hvorfor det er slik at man får lyst til å danse, så måtte vi forstå ordet hypotese. Hva i alle dager er det? Etter litt diskusjon, så ble vi enige at det er tanker man har om hvorfor noe er slik det er. Hvorfor får man lyst til å danse da? Vi hadde idémyldring på gruppene på store ark. Etter 10 minutter, så måtte vi bytte ark Illustrasjon: Helene og Anne med nabogruppene. Kanskje vi fikk idéer til nye hypoteser?, sa læreren vår. Målet var i hvert fall å sikre oss at alle gode idéer kom på bordet! Etter nye ti minutter og en ny bytting av idé-ark, skrev vi opp alle forslagene på smartboard en. Vi fikk hele 20 forslag til hypoteser! Mange var ganske like, så da tok vi vare på de som var formulert best. Noen av dem svarte ikke egentlig på problemstillingen, så de forkastet vi. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 2

6 Læreren vår ryddet litt i hypotesene og så satt vi igjen med tre stykker som vi tenkte kunne være mulige forklaringer på problemstillingen vår: Det er noe med rytmen eller tempoet til musikken Du får energi av musikken som du liker og du blir revet med Det skjer noe med kroppen før vi danser Litt ut i prosjektet kom vi på at det kunne være andre faktorer som spilte inn i forhold til problemstillingen. Vi laget dermed én til hypotese: Det kommer an på alder og situasjon Illustrasjon: Marion Trinn 3: Legg en plan Hvordan skal vi gå frem for å hente inn opplysninger? Etter å ha fullført de to første trinnene i Nysgjerrigpermetoden, så var vi klar for det tredje trinnet; å legge en plan for forskningen. Denne foregikk på samme måte som da vi skulle finne ut av hypotesene våre. Vi jobbet i grupper, hadde idémyldring, byttet ark i flere omganger med de andre gruppene for å sikre at alle gode forslag kom på frem. Alle var enige om at vi ville gjøre forsøk og vi ville også intervjue andre. Vi måtte også finne informasjon, kanskje andre hadde forsket på dette? Mange gode forslag når vi bruker de kloke hodene våre sammen! Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 3

7 Da fortalte læreren vår at hun kjenner noen som jobber som forsker. Svigerinnen hennes, Ragnhild Torvanger Solberg, forsker på hvordan dansemusikk påvirker kroppen og følelsene våre. Hun prøver også å finne ut om det er noen sammenheng mellom det som skjer i musikken og hvordan man føler og beveger seg. Læreren vår viste en video fra Schrødingers katt der det var et innslag med doktorgradsarbeidet hennes 1. Kanskje vi hadde lyst til å kontakte henne? Ja! svarte 5A. Da gjenstod det å finne ut hva slags forsøk skulle vi ha og hvem vi skulle intervjue. Lurt med store ark når en har mange gode ideer! Det kom mange forslag om kjente artister, blant annet Lars Vaular, som er onkelen til Torjus i klassen vår. Læreren vår spurte hvorfor vi ville intervjue kjente musikere. Var det fordi de var kjendiser og det var gøy? Hun sa vi måtte komme med gode argumenter for hvorfor det kunne være nyttig for forskningen vår. Da måtte vi ta en ny runde i gruppene og diskutere dette. Vi diskuterte litt frem og tilbake før vi ble enige om at musikere kan mye om dette. De jobber med musikk hele tiden, og ser hvordan folk reagerer på musikken deres på konserter. Da sa læreren vår: «Ok, jeg er overbevist!» Så snakket vi om at nå hadde vi to gode kandidater til å hente informasjon fra. Var det andre vi kunne snakke med? Det kom mange forslag: rektor, Erna Solberg, Kongen, avdelingslederen vår og musikklæreren. Noen foreslo 5B og andre klasser på skolen. Det kom forslag om søsken og foreldre. I det hele var det mange, mange vi kunne spørre. Læreren vår lurte på hvordan vi på en effektiv måte kunne spørre alle som vi hadde lyst til? Vi hadde jo tross alt bare 3 uker på oss! Etter litt diskusjon fant vi ut at vi kunne lage spørreskjema. Da hadde vi endelig laget en plan for forskningen vår. Slik så den ut: Illustrasjon: Eirik Illustrasjon: Maja 1 Innslaget kan du se her: Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 4

8 Plan for å forske på Hvorfor får man lyst til å danse når man hører musikk? Intervju: forsker og artist Spørreundersøkelse: venner og familie, artister og dansere Forsøk: danseforsøk i gymsalen med to ulike trinn (1. trinn og 6.trinn) Ut fra dette så vi at vi hadde planer om å hente inn informasjon fra to kanaler ; folk som jobber med musikk (artister, dansere og forsker) og folk som bruker musikk (venner og familie). Hele forskningsplanen vår kunne dermed fremstilles i følgende figur: Hvorfor får man lyst til å danse når man hører musikk? Illustrasjon: Maja Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 5

9 Trinn 4: Hent opplysninger Vi forsker! Intervju av Lars Vaular Lars Vaular var positiv til å komme på besøk. Tenk at han hadde tid til å besøke oss! Vi måtte forte oss og lage spørsmål til ham. Læreren ga oss noen instruksjoner: vi måtte lage spørsmål som hadde noe med problemstillingen og hypotesene våre. Andre spørsmål vi lurte på kunne vi eventuelt spørre om etter intervjuet. Alle var med på å lage spørsmål og så ble vi enige i fellesskap om hvilke vi ville bruke. Full konsentrasjon! Intervju av Lars Vaular Vi var veldig spente rett før han skulle komme, men læreren vår hadde sagt at vi måtte være profesjonelle, vi var jo tross alt forskere! Det betydde at skriking, fnising, bilder og autografer måtte vente til etter intervjuet var over. Slik ble det! Det ble et veldig bra intervju. Han gav gode svar på spørsmålene våre 2 og så var han veldig kul! Vi synes det var veldig kjekt å ha besøk av ham. 2 Hele intervjuet kan du lese dersom du blar deg bak til vedlegget. Svarene på spørsmålene som går direkte på hypotesene våre, gjør vi rede for i punkt 5 Hva har vi funnet ut?. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 6

10 Stor stas med besøk av Lars Vaular! Lage spørreskjema og analyse Så var det tid for å lage spørreskjema. Vi snakket om åpne og lukkede spørsmål. Åpne spørsmål gir informantene, altså de som svarer, rom for å svare akkurat det de selv vil, mens lukkede spørsmål gir informantene noen få valgmuligheter. Vi valgte å lage lukkede spørsmål, ellers ville det ta alt for lang tid å lese gjennom svarene. Det ville også bli vanskelig konkludere i henhold til hypotesene våre. Vi måtte også ha brukt mye tid på å tolke! Illustrasjon: Marion Vi ble ganske overrasket over hvor vanskelig dette var og hvor mye jobb som skal til. Det er vanskelig å lage gode spørsmål! Etter noen runder både på gruppene og felles, endte vi opp med ett spørreskjema til brukere av musikk og ett til musikere og dansere. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 7

11 Læreren vår ba oss ta stilling til hvor mange vi burde dele skjemaet ut til, hvor stort utvalg vi skulle ha. Vi var enige om at vi bør ha et stort utvalg, mange folk, for å kunne si noe sikkert om hypotesene våre. Etter å ha sett på hvor mange de ulike elevene i klassen kunne spørre av familie og venner så vi raskt at vi kunne klare over hundre stykker! Alle i 5A fikk i lekse å dele ut skjemaet og levere det tilbake dagen etter. Alle fikk ikke levert ut til alle de hadde tenkt, dessverre. Siden dette arbeidet tar så lang tid, så måtte vi bare gå i gang med å analysere de 98 skjemaene vi hadde fått inn. Dermed ble det ikke over 100 svar, slik vi hadde tenkt. Illustrasjon: Sondre Vi så raskt at dette ble for omfattende å gjøre alene. Vi hadde heller ikke jobbet så mye med prosentregning ennå, så vi tenkte det var best å sette en ekspert på saken! Hvem bedre å spørre enn mattelæreren vår, Kjell Sigurd? Han ville heldigvis hjelpe oss! Han så på hvor mange som hadde svart på de ulike svaralternativene og så regnet han det ut. I og med at en av hypotesene våre er at danselyst henger sammen med bl.a alder, så valgte vi å dele svarene inn i tre kategorier: kategori 1: «De unge» (5-30 år), kategori 2: «De eldre» (31-74 år) og kategori 3: «Alle aldersgrupper» (5-74 år) 3. Vi laget lister over hvilke artister og dansere vi ville sende spørreskjema til og så fikk noen i oppdrag å finne adressene. Dette var vanskelig og svært tidkrevende. Veldig få hadde en direkte adresse, det gikk ofte gjennom manager. Vi sendte til mange forskjellige artister og dansere. Vi fikk dessverre kun svar fra Aksel Hauge Vedvik (Mgp jr- deltaker 2014), Christine Sandtorv og Erik & Kriss. Vi tror det er fordi de andre er veldig opptatt med å spille konserter og lage musikk og danseshow. Illustrasjon: Sivert 3 Alle resultatene finner du bakerst i vedleggene Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 8

12 Planlegge danseforsøk Så måtte vi planlegge danseforsøkene våre. I og med at en av våre hypoteser en at lysten til å danse avhenger litt om alder og situasjon, så tenkte vi at vi ville ha størst mulig spredning i alder på de vi skulle observere. Vi tror at små barn har lettere for å danse enn større barn. Vi tror f.eks at 7.trinn ikke hadde giddet eller turt å danse foran oss, så de ville vi ikke spørre. Vi hadde mer tro på 6.trinn både at de ville tørre å danse, men også at de ville dukke opp på forsøket vårt. Uansett hvilket trinn som skulle danse, så var det bestemte ting vi skulle se etter. Vi ble enige at det ikke var skillsene, altså danseferdighetene vi skulle sjekke ut, men å se på om, når og hvordan de beveget seg. Tanken var at dette ville gi oss informasjon Illustrasjon: Marion om hypotesene våre. Vi måtte også lage spilleliste, altså en liste over hvilke sanger vi ville spille for forsøkspersonene. Det kunne ikke være tilfeldig, og vi måtte spille de samme sangene for begge gruppene, slik at vi kunne sammenligne observasjonene. Etter litt diskusjon var vi enige om at det måtte være ulike sanger innenfor ulike sjangre. Det måtte også være låter som var veldig rolige, men også noen som måtte være raske. Vi ville ha en kjent i starten, for liksom å sette i gang forsøket, men etter hvert så kunne vi ha noen ukjente. Noen av sangene tenkte vi de ikke ville danse til, som f.eks Jan Eggums Mor jeg vil tilbake. Det er fordi den er for rolig. Mother North av Satyricon er altfor rask og bråkete, så den tenkte vi de heller ikke ville danse til. Her er spillelisten vi endte opp med: 1. The fox Ylvis 2. Scatman Scatman John 3. Mor eg vil tilbake Jan Eggum 4. Animals - Maroon 5 Illustrasjon: Marion Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 9 Illustrasjon: Susanne

13 5. Mother North Satyricon 6. Fugledansen 7. Air on a g-string - Johan Sebastian Bach 8. Gold Digger Kanye West 9. La det swinge Bobbysocks 10. Orbina - Intrigue (rocke-joik) 11. Rosa helikopter Peaches 12. Hode, skulder, kne og tå Vi ble enige om at vi skulle spille ca. 1,5 minutter av hver sang. Vi ble også enige at vi ikke måtte stresse om forsøkspersonene ikke danset, det kunne jo bare fortelle oss noe om danselysten! Gjennomføring av danseforsøk Alle i klassen hadde helt klare oppgaver under forsøkene. Vi delte inn i følgende oppgaver: Instruktør som skulle informere forskingssubjektene om forsøket, 2 fotografer som skulle dokumentere. 2 deltagende observatører som skulle danse sammen med de andre, prøve å følge dansemåten/mønsteret til de andre. 1 Dj. 5 intervjuere etter forsøket. Resten var observatører. Observatørene var delt inn i ulike grupper. Noen skulle observere hvordan forsøkspersonene beveget seg (danset de alene, sammen med andre). Noen skulle se på hvor mange beveget seg og hvor mye bevegelse det var. Andre skulle observere når det var mest bevegelse i de ulike sangene. Var det i starten? I refrenget? Når det var ulike soloer? Osv. Til slutt fikk noen i oppdrag å studerer hvordan forsøkspersonene de beveget seg? Var det mest med bena eller med armene? Hoppet de? Osv. Summen av disse observasjonene tenkte vi ville gi oss verdifull informasjon når vi skulle konkludere i henhold til hypotesene våre. Illustrasjon: Andrea Illustrasjon: Susanne Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 10

14 Gjennomføring av danseforsøk Forsøk 1: 1.trinn. Sted: gymsalen Antall deltagere: 25 Hva så vi? Oppsummering av hovedfunn: 1.trinn var lite kritiske til hvilken musikk vi satte på. De danset eller beveget seg uansett. Bevegelsene roet seg imidlertid ned da vi satt på rolig musikk (Eggum og Bach), og noen gikk over til å bare gå da. Noen av sangene var ekstra populære å danse til. Det var «The Fox» og «Rosa helikopter». Danseglede! De deltagende observatørene meldte om det samme som observatørene så. Mange barn i aktivitet Observatørene satt på sidelinjen og gikk rundt i lokalet Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 11

15 Spørreundersøkelse om dans, 1.trinn Spørsmål Ja Nei Vet ikke Får du lyst til å danse når du hører musikk? Betyr rytmen noe for om du vil danse? Betyr tempoet på musikken noe for om du vil danse? Blir du revet med av musikken? Føler du at det skjer noe med kroppen din før du danser? Føler du at det skjer noe med kroppen din når du danser? Får du energi av musikk du liker? Kan du danse til all type musikk? Er det visse typer musikk du foretrekker å danse til? Har du det gøy når du danser? Får du energi av å danse? Totalt Totalt Ja Nei Vet ikke Spørreundersøkelse om dans, 1.trinn Ja Nei Vet ikke 16 % 9 % 75 % Forklaring Dette er resultatet som 1.Trinn har svart på undersøkelsen vår og vi spurte 5 stykker. Og dette er et spørreskjema som vi i 5a har laget. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 12

16 Forsøk 2: 6.trinn. Sted: gymsalen Antall deltagere: ca.30 (litt vanskelig å anslå, fordi noen valgte å forlate forsøket underveis. Vi talte ikke hvor mange som deltok på hele forsøket). Hva så vi? Oppsummering av hovedfunn: 6.trinn var, som forventet, noe mer kritiske til hva de danset til. Men de var til gjengjeld mer ivrige enn vi hadde trodd de kom til å være. Forsøkspersonene vurderte i større grad om de ville danse til musikken vi satt på. De danset ikke så mye når vi spilte Satyricon, det gikk så fort at flere ikke klarte å danse til det. Noen syntes nok at det var rar musikk, for de stod bare stille. Vi la også merke til at noen av guttene begynte å lekesloss under denne sangen. Vi la spesielt merke til at forsøkspersonene danset både Fugledansen og Hode, skulder, kne og tå med bevegelsene. Det gjorde ikke 1.trinn. En Danseforsøk med 6.trinn annen observasjon var at jentene og guttene danset mer hver for seg. Guttene var i den ene delen, og jentene i den andre delen av gymsalen. Vi tror det er litt fordi det er flaut å danse med hverandre og foran hverandre. Vi så mye bevegelse, smil og danseglede! De deltagende observatørene meldte om det samme som observatørene så. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 13

17 Spørreundersøkelse om dansen 6.trinn Spørsmål Ja Nei Vet ikke Får du lyst til å danse når du hører musikk? Betyr rytmen noe for om du vil danse? Betyr tempoet på musikken noe for om du vil danse? Blir du revet med av musikken? Føler du at det skjer noe med kroppen din før du danser? Føler du at det skjer noe med kroppen din når du danser? Får du energi av musikk du liker? Kan du danse til all type musikk? Er det visse typer musikk du foretrekker å danse til? Har du det gøy når du danser? Får du energi av å danse? Totalt Totalt Ja Nei Vet ikke Spørreundersøkelse om dans, 6.trinn Ja Nei Vet ikke 22 % 9 % 69 % Forklaring Dette er resultatet som 6.Trinn har svart på undersøkelsen vår og vi spurte 5 stykker. Og dette er et spørreskjema som vi i 5a har laget. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 14

18 Intervju med forsker Mot slutten av prosjektet fikk vi intervjue Ragnhild Torvanger Solberg, som forsker på hvordan dansemusikk påvirker kroppen og følelsene våre. Siden hun bor i Oslo, ble vi nødt til å skype med henne. Spørsmålene hadde vi laget på forhånd, både på grupper og felles i klassen. Vi avtalte hvem som skulle stille spørsmål og hvem som skulle notere ned svarene. I tillegg til to sekretærer, noterte begge lærene våre ned svarene. 4 Vi var utrolig fornøyde etter intervjuet. Først og fremst fordi vi fikk gode og forståelige svar på det vi lurte på, men også fordi hun bekreftet langt på vei alle hypotesene våre! Forsker Ragnhild Torvanger Solberg Gøy å skype med en ekte forsker! Illustrasjon: Helene 4 Hele intervjuet kan du lese dersom du blar deg bak til vedleggene. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 15

19 Trinn 5: Dette har vi funnet ut Vi analyserer og konkluderer i henhold til hypotesene våre Da var vi kommet til det trinnet i Nysgjerrigper-metoden som skulle vise seg å være det mest krevende, men også et av de mest spennende! Stemte hypotesene våre? Vi analyserte tallmaterialet og observasjonene fra forsøkene og spørreskjemaene gruppevis og i felles klasse. Vi har valgt å svare på én og én hypotese og presentere funnene i en tabell. Vi følte det ble mest ryddig slik. Vi har samlet informasjonen vi fikk fra de ulike kildene til hver hypotese og konkluderer etter hvert. Full konsentrasjon i analysearbeidet! Analyse- og tolkingsarbeid Illustrasjon: Maja Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 16

20 Problemstilling: Hvorfor får man lyst til å danse når man hører musikk? Hypotese 1: Det er noe med rytmen eller tempoet til musikken Forsker (Ragnhild T. Solberg) Intervju med artist (Lars Vaular) Spørreundersøkelse brukere Spørreundersøkelse artister/dansere Danseforsøk Konklusjon: Absolutt! Folk får lyst til å danse når det er en bra og tydelig rytme. Gjerne også når det er høyt tempo. En sterk og tydelig rytme kan minne om rytmen i vår egen kropp og speiles i musikken. F.eks. hjerterytme eller rytmen til gangen vår. Når det er en rytme som matcher kroppens egen rytme, da får vi ofte lyst til å danse. Det har noe med rytmen å gjøre og at folk synes det er artig med lyder. Musikk er gøy! 81% mener at rytmen har noe å si for om de vil danse. 75% mener at tempoet betyr noe. (Sammenligning: De unge: rytme 74,5%, tempo: 66,6%. De eldre: tempo 91,3%, rytme 84,7%) Artistene svarer alle «ja» på at rytmen betyr noe for om de vil danse. To mener tempoet betyr noe, mens én mener det ikke betyr noe. Der så vi at når vi spilte up-tempo -låter, så danset de fleste. Når vi spilte rolige sanger, som Bachs Air eller Eggums sang, da danset færre. Vi så også at de endret bevegelsesmønster; de ble mer flytende og rolige i bevegelsene. Men vi så ogsa at da vi spilte Mother North som går veldig fort, da gikk det nesten for fort. Det virket som om forsøkspersonene ikke helt visste hvordan de skulle bevege seg til den musikken. Noen hoppet bare opp og ned, noen begynte å lekesloss. Ut fra dette, så mener vi at hypotesen vår stemmer. Tempo og rytme har definitivt noe å si for om en vil danse. Både om det går for sakte, eller for fort. Rytmer som matcher kroppens egen rytme gir ofte danselyst. De sangene som var mest populære å danse til, som f.eks «Scatman», «The fox» og «Rosa helikopter», har en slik rytme, mener vi. Det kan igjen forklare hvorfor så mange ville danse til disse sangene. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 17

21 Problemstilling: Hvorfor får man lyst til å danse når man hører musikk? Hypotese 2: Du får energi av musikken som du liker og du blir revet med Forsker (Ragnhild T.Solberg) Intervju med artist (Lars Vaular) Spørreundersøkelse brukere Spørreundersøkelse artister/dansere Danseforsøk Konklusjon: Ja, absolutt! Vi liker musikk med høyt energinivå. En får energi og en blir glad. Et godt eksempel på dette er f.eks på trening. Mange som trener, de trener til musikk de liker. Da får de økt energinivå og gir kanskje litt ekstra. Vi velger ofte å høre på musikk som speiler vår egen sinnsstemning eller sinnstemningen vi ønsker å komme i. Ja veldig. Men det er kjedelig om noen tvinger deg. Jeg gjør det av og til bare for å passe inn og være kul. 84% sier at de får energi av musikk de liker, 6% sier nei, 10% vet ikke. 68% sier de blir revet med av musikken, 16% sier de ikke blir revet med og 16% vet ikke. (Sammenligning: de unge: revet med 50.98%, få energi 76,47%. De eldre: revet med 89,9%, energi 93,47%) Alle svarer «ja» på at de får energi og «ja» på at de blir revet med. Vanskelig å observere, men de observasjonene vi velger å trekke frem, mener vi støtter hypotesen vår. Vi skulle kanskje ha hatt noen måleapparet som kunne målt puls, for eksempel. Dette er det vi så: Da 1.trinn fikk høre f.eks The fox var det full jubel og mye dansing. Rosa helikopter, en sang vi tenkte de kom til å like veldig godt, da så vi at alle danset veldig mye. Det var store bevegelser, masse hopping og masse smil. Det samme så vi da vi spilte Scatman. Forsøkspersonene stod litt og fniste, lurte på hva det var, så kastet de seg ut i dansen. Det var tydelig at de likte det de hørte. Vi så tydelig at 6.trinn vurderte om de kunne danse til musikken. De stod litt i ro og lyttet før de begynte å danse. Det er vanskelig å si om de fikk energi og ble revet med, men vi så mye danseglede og glade elever på de sangene som var dansbare Vi antar at det er et utrykk for at de fikk energi og ble revet med (de danset jo!). At de ikke danset så mye på de rolige sangene og Satyricon-sangen støtter hypotesen vår om at vi får energi av musikk vi liker. Vi tror ikke de likte sangene nevnt over. Både forskeren og de som har svart på spørreundersøkelsen er Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 18

22 ganske samstemte i at vi får energi av musikk vi liker. Ikke alle mener at de blir revet med av musikken, men nesten 70% er mer enn de 16% som sier de ikke blir revet med. Resultatene fra danseforsøkene tyder på at en får energi av musikk en liker og at en blir revet med. Konklusjonen på denne hypotesen blir dermed at den stemmer. Vi får energi av musikk vi liker og vi blir stort sett revet med. Derfor får vi lyst til å danse. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 19

23 Problemstilling: Hvorfor får man lyst til å danse når man hører musikk? Hypotese 3: Det skjer noe med kroppen før vi danser Forsker (Ragnhild T. Solberg) Intervju med artist (Lars Vaular) Spørreundersøkelse brukere Spørreundersøkelse artister/dansere Danseforsøk Konklusjon: Når en hører musikk, så skjer det forskjellige ting i hjernen. Det blir skilt ut hormoner som forteller oss at vi liker musikken og får lyst til å danse. Det blir blant annet sendt beskjeder til belønningssenteret vårt i hjernen om at det er behagelig og gøy å danse. Kroppen er skapt for bevegelse, så når en kommer i bevegelse, så får en lyst til å fortsette å bevege seg. Nakken begynner å bevege seg, jeg begynner kanskje å nikke, så går det videre nedover kroppen. 43% sier at det skjer noe med kroppen før de danser, 38% sier at det ikke skjer noe med kroppen før de danser, mens 19% vet ikke. (Sammenligning: de unge 33,3%, de eldre: 54,3%) Men ser vi på tallene våre (vedlegg 3 og 4), så bekrefter tallene fra de eldste informantene hypotesene våre i større grad, enn fra de yngste. Dette kan ha noe med refleksjonsnivået på de yngste. Kanskje de ikke forstod spørsmålene helt, eller kanskje de rett og slett ikke har tenkt over problemstillingen før. Mange føler gjerne heller ikke at det skjer noe i kroppen. Alle tre svarer «ja» på dette spørsmålet. Erik og Kriss skriver i tillegg at «Det starter i ørene, og trenger seg lenger og lenger inn i kropp og sjel. Det skjer helt naturlig når jeg hører musikk som treffer meg. Foten begynner å trampe takten, nakken nikker litt, og på et tidspunkt føles det som om musikken tar kontroll over kroppen!». Christine Sandtorv mener at «kroppen rykker litt, og beveger seg helt av seg selv». Hun sier videre at hun merker «at det kribler litt, blir kanskje litt varm». Dette er vanskelig å observere, for vi kan jo ikke se på innsiden av folk! Så vi har kan det ytre å forholde oss til. Det vi kunne se, var både knipsing, nikking, «kribling»,«digging» og tramping blant forsøkspersonene før de satte i gang med å danse. Det kan jo tyde på at det skjer noe i kroppen før vi begynner å danse. Tallene fra spørreundersøkelsen er ikke entydige, her ser det ut at folk er litt delt, men et knapt flertall mener at det skjer noe før de begynner å danse. Det overrasker oss litt at ikke flere mener det skjer noe i kroppen før de begynner å danse. Kanskje de ikke forstod Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 20

24 spørsmålet eller hva vi mente? Ser en på tallene for det neste spørsmålet om det skjer noe i kroppen når de danser, da svarer 74% ja. Summen av all informasjonen vår gjør at vi likevel drister oss til å si at ja, vi vil danse når vi hører musikk fordi det skjer noe i kroppen, eller kanskje mer presist- i hjernen- før vi begynner å danse. Dette gir oss lyst til å danse. Hypotesen stemmer derfor. Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 21

25 Problemstilling: Hvorfor får man lyst til å danse når man hører musikk? Hypotese 4: Det kommer an på alder og situasjon Forsker (Ragnhild T. Solberg) Intervju med artist (Lars Vaular) Spørreundersøkelse brukere Spørreundersøkelse artister/dansere Danseforsøk -Har danselyst noe med alder å gjøre? Man kan si at kanskje barn beveger seg lettere til musikk. De er ikke så bevisste på at noen ser på dem. De unge er mer fri. Jo eldre en er, jo mer kritisk og opptatt av hva andre mener blir en gjerne. Så har det også med hva en er vant til, om en vokser opp i et miljø eller en kultur der dans er en naturlig del av hverdagen. -Har danselyst noe med situasjon å gjøre? Absolutt! Legger en til rette med et mørkt lokale og lyseffekter så slipper folk seg mer løs, er ikke så bevisst på de rundt. Det er også lettere å danse dersom de rundt deg danser. Tenk på bryllup, eller en leir for eksempel. Danser en på busstoppet, så kan en kanskje får rare blikk. Så situasjonen betyr mye, også hvem en er sammen med. -Har danselyst noe med kultur å gjøre? Dansing har noe med kultur å gjøre også, men alle har det i seg å røre seg til musikk. I mange kulturer skiller en ikke mellom ordene musikk og dans. Hos oss, her i vesten har det tradisjonelt sett vært et større skille mellom kropp og sinn, at en skal respondere på musikk på en tilbakeholden og kontrollert måte. Det skal kanskje mer til før vi begynner å danse. I mange andre kulturer, så er dans og bevegelse en mer naturlig del av hvordan man lytter til musikk. Tror du det kommer an på alder om man vil danse? Dansing er aldersuavhengig, men barn slipper seg lettere løs. Barn er de kuleste menneskene jeg vet om. Kommer det an på situasjonen om du vil danse? Ja, jeg danser mest på kjøkkenet, for jeg er litt sjenert. Det spurte vi ikke om direkte, fordi dette er en hypotese vi fikk etter at spørreskjemaet ble laget. Denne hypotesen har vi ikke stilt spørsmål til da den dukket opp litt lenger ute i prosjektet. Vi forventet at 1.trinn skulle være mindre kritiske enn 6.trinn, og det fikk vi rett i. Forsøkspersonene var i bevegelse til alt, men da vi spilte rolig musikk, så gikk de mer frem og tilbake. Vi merket også at de snakket mer med hverandre. Forsøkspersonene var enormt energiske. Det er vanskelig å si om det var musikken som gjorde det, eller om det var situasjonen (at de fikk danse i gymsalen) 6.trinn var, som ventet, mye mer kritiske til hva de danset til. De Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? 22

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

I løpet av denne uken har vi vært med på utrolig mye rart. Vi har fått være med på tur med noen av elevene fra skolen, vi besøkte en av øyene de har

I løpet av denne uken har vi vært med på utrolig mye rart. Vi har fått være med på tur med noen av elevene fra skolen, vi besøkte en av øyene de har I løpet av denne uken har vi vært med på utrolig mye rart. Vi har fått være med på tur med noen av elevene fra skolen, vi besøkte en av øyene de har i elven. Dette var en koselig og kald opplevelse. Det

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Lærer vi bedre ved å høre på musikk, eller jobber vi bare raskere? Klasse: 6A, Storevarden skole Skole: Storevarden skole (Sola, Rogaland) Antall deltagere (elever):

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Lavrans 9 år og har Asperger

Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans har Aspergers syndrom. Det betyder at hans hjerne fungerer lidt anderledes. Han skal vide besked om ting på forhånd for ikke at blive stresset og irriteret. Målet for

Detaljer

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse:

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse: VIP-møteskjema VIP presentasjon Navn: Marikken H.Bratlie og Marvin Melås Yrke/rolle i samfunnet: Profesjonelle instruktører og dansere. Hvorfor valgte vi denne personen: Et tilbud fra Den kulturelle skolesekken

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned:

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned: APRIL PÅ SIRKELEN Vi har fått en liten smak av våren, selv om det fortsatt er ganske vått og "klinete " ute. Vann og leire er gode nyheter for barna. Det fører med seg mye fin vann lek og mange våte og

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN OPPGAVE 4 TITTEL: LEK! SE! en dokumentar om hjemmelekser REGI: PRODUSENT: PITCH Må lekser være kjedelige? Kan man tenke seg at barns forventninger til det å gfå lov til å gjøre lekser overstiger deres

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE NOVEMBER 2011 Hei alle sammen! November kommer snikende, så mørkt og stilt på tå. Og smetter seg imellom jul og oktober grå. Den gir oss tid til refleksjon og til å roe ned.

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting MUNTLIGE AKTIVITETER 1 Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting TRE MUNTLIGE FERDIGHETER Spontan samhandling / interaksjon Muntlig produksjon / presentasjon Å lytte og forstå 2 SPONTAN SAMHANDLING

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer