Vonheim i Snåsa fredning ihht kulturminneloven 15 og 19 - Forslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vonheim i Snåsa fredning ihht kulturminneloven 15 og 19 - Forslag"

Transkript

1 SNÅSA KOMMUNE Snåsa kommune ligger tre kvarter fra Steinkjer og vel en time fra Namsos. Både E6 og jernbane går gjennom Snåsa. I enden av Snåsavatnet ligger det gamle administrasjonssentrumet Viosen. Da jernbanen kom i 1926 grodde et nytt sentrum fram lenger opp i lia, det er stedet som i dag forsås som tettstedet Snåsa og det er her kommuneadministrasjonen holder til. Snåsa er en typisk distriktskommune. Jord- og skogbruk er de viktigste næringene i bygda. I de senere åra har kommunen fått tilvekst av industriarbeidsplasser. Snåsa er et samisk sentrum med blant annet sørsamiske museum og kultursenteret Saemien Sijte. Snåsa er, som den eneste kommunen i sørsamisk område, med i forvaltningsområde for samisk språk. Snåsa har opp gjennom historien vært en typisk jord- og skogbruksbygd. Når det i Snåsa snakkes om «anleggstida», menes perioden da Nordlandsbanen ble anlagt og mange anleggsarbeidere og rallare oppholdt seg i bygda. Anleggstida varte fra 1920, fram til Jernbanen kom til Snåsa i Viosen med Vonheim Foto ukjent, eier Snåsa bygdamuseum 1

2 VONHIEM Forsamlingshuset Vonheim er oppført av Snåsa Arbeidersamfunn. Det sto ferdig 1901 og ble innviet 20. oktober samme år. Vonheim nord-fasaden, foto:, Riksantikvaren, Vonheim sett fra Viosen med Snåsavatnet, Vonheim, utsikt over Viosen, sett fra hovedinngangen foto:, Riksantikvaren foto:, Riksantikvaren, Bygget, planlegging og oppføring I 1892 fattet Snåsa arbeidersamfunn vedtak om å oppføre et forsamlingslokale og i 1899 ble en byggekomite opprettet. I Snåsa Arbeidersamfunns møteprotokoll fra 22. mai 1899 er et enstemmig vedtak, sitat: 2

3 «Salens størrelse foruden scene bør være 500 kvadrat alen. En byggekomite på minst 5 mand gis i oppdrag: at fremkomme med tegning og overslag at få planert og gruset vei til tomten at ordne det nødvendige med husets oppførelse og istandsettelse med arbeidersamfunnets vedtak om forøndiges har byggekomiteen ret til for byggefondets regning, at søge sagkyndig bistand» Allerede i 1896 var det imidlertid nedsatt en komite som skulle «Forhandle om grunn til hus der må romme minst 600 mennesker». Vonheim har, slik det ble oppført, har en grunnflate på om lag 360 kvadratmeter og kostet totalt 7493,27 kroner. Tomta ble utskilt fra garden Bostadhaug og gitt gratis, vannkilder og stein til grunnmur etc. fulgte med tomta. Det ble nedlagt en stor dugnadsinnsats av arbeidersamfunnets medlemmer og mye materialer var gitt i gave. Finansiering av direkte utlegg kom for det meste fra en rekke basarer og tilstelninger som arbeidersamfunnet arrangerte. Vonheim, plan 1.etasje før ombygging av garderobe og billettluke omkring 1970 I de opprinnelige planene var scenen planlagt som en del av det som i dag er selve salen, dvs. at bygget skulle være noe mindre enn det ble. Planene ble imidlertid endret før byggestart og scenen ble en integrert forlengelse av huset, like høyt som resten av bygningen. 3

4 Bygningen var opprinnelig tegnet med ett eller muligens tre tårn, men disse ble ikke oppført. I samfunnets protokoll er det anført et forslag om ikke å «anbringe tårnet på Snaasen Arbeidersamfunds bygning, den vil neppe bli synderlig penere». Ifølge Snåsa arbeidersamfunns protokoll er Vonheim oppført efter hr. Klykkens tegning. (Klykken er trolig fra Kukenslekta i Tøndelag.) Byggmestrene het Formo og Rossen og var fra Grong, mens tømrerne kom fra Snåsa. To av de som skal ha tømret het henholdsvis Johan Østerås og Johan Kolaas. I byggeregnskapet finner vi at snekker Gunnerius Åsvold mottok kr 115 for 20 fag vinduer, Ole T. Dahl, Gunerius Åsvold, Peder Ekre, Johan Kolaas fikk kroner 184,- for tømring, at snekker Sigurd Vaag fikk kroner 200,- for vinduer og dører og at Helmer Grongstad mottok kroner 25,- for 50 stk jernskruer. Dette kan muligens være det vi i dag vil betegne som jernstag, og som er benyttet i takkonstruksjonen. Det antas at materialene til Vonheim ble sagd på ei dampsag som sto i bakken nedenfor Vonheim. Muligens det eldste bildet av Vonheim, bygningen står enda umalt. Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum I 1901 kom det ovner til Storsalen og Liss-salen. 2 blitzlamper og 4 vegglamper ble også anskaffet. Det gamle sceneteppet og de opprinnelige veggdekorasjonene i salen skal være malt av Aksel Sakariassen, Nikolai og Olav Aasum. Nikolai og Olav Aasum var fra Snåsa, om Sakariassen har vi i forbindelse med fredningssaken ikke klart å finne fram til. Scenekulissene er utført av og et yngre sceneteppe er malt av Louis Kvalstad ( ) forfatter, poet og maler fra Overhalla i Nord- Trøndelag. 4

5 Bryllup på Vonheim. Opprinnelig veggdekorasjon og seneteppe i bakgrunnen. Det er ukjent for Riksantikvaren hvem de nygifte er. Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum Ombygging og forandringer Vonheim har aldri blitt bygget på eller radikalt endret. Planløsningen er i all hovedsak slik den sto da bygget ble oppført. I forbindelse med at Snåsa bygdamuseum flyttet inn ble garderobe og billettluka bygget om og en gang og et toalett innpasset under trappa til 2. etasje. Under scenen er det bygget et brannsikkert rom for blant annet arkivalia. En hems over søndre sceneoppgang er fjernet. Heller ikke uthuset med doer og vedbod er bygd om i nevneverdig grad. I ble det utført en del arbeid med blant annet isolering av taket over salen og installering av nye sikringsskap og utbedring av ledningsnettet. Det ble også iverksatt tiltak på bygningen for å sikre både den og gjenstandssamlingen bedre mot brann og tyveri. Senere er en større del av ledningsnettet skiftet. Reparasjon og tilbakeføring av de tre inngangspartiene pågår. Under registreringsarbeidet som er utført i forbindelse vurdering av fredning er det, i tillegg til det som er nevnt over, registrert enkelte endringer. Lista må ikke betraktes som uttømmende. Sceneåpningen ble utvidet på første halvdel av 1950-tallet Veggdekor i salen overmalt Flere vinduer på sørveggen har en periode vært tatt ut eller blendet 5

6 Innervinduer montert i de fleste vinduer i de fleste rom Trapperekkverk på veranda foran hovedinngang endret og forenklet Dekorelementer i mønene er fjernet Dekorelementer på verandaer på sørfasade fjernet, rekkverk blir rekonstruert, men usikkert om dekor oppunder tak og verandagavl blir gjenskapt Øvre del av utvendige trapper ombygd med 2 støpte trinn øverst Liss-salen i 2 etasje har fått platekledning og ny ovn og nyere feieluker, trolig på 1950-tallet WC innredet under trappa mellom 1. og 2. etasje. Skapinnreding på kjøkkeninnredning satt opp, trolig mellom 1930 og 1960 Oppvaskbenk satt opp i kjøkkenet Dører mellom gang og sal er skiftet eller ombygd, trolig etter 1950 Billettluke mellom gang og kontor er blendet Nyere ovn er satt inn i kontoret Utvendig kledning på øst- og vestvegg skiftet Originale ytterdører erstattet med nye dører, tilnærmede Ovnene i salen er skiftet, trolig på omkring 1960 Rivning av Vonheim har vurdert og drøftet, blant annet da det ble oppført ny ungdomsskole og samfunnshus i Snåsa. Det antatt vanskelig å skaffe midler til vedlikehold av bygget etter at samfunnshuset hadde overtatt mange av de funksjonene og aktivitetene som hadde holdt til på Vonheim. Det ble aldri fattet noe kommunalt vedtak om rivning. Vilkårene Snåsa Arbeidersamfunn hadde satt da Vonheim ble overdratt til Snåsa kommune, at Vonheim ikke skulle rives eller tas i bruk til industrilokale, ble brukt som et argument mot rivning. Vonheim, sør-fasade med 3 blendete vinduer og 3 piper Vonheim, dør fra gang til sal Vonheim, ovner i salen Foto fra Bygdebok for Snåsa Foto: B. Langvandslien, Ra Foto:, Ra 6

7 SNÅSA ARBEIDERSAMFUND Flere steder bygdeboka for Snåsa er det pekt på hvordan 1880-åra på mange måter bringer nytt inn i bygdesamfunnet. En av de viktigste nyhetene var at folk tok til å slutte seg sammen og dannet organisasjoner for å løse felles oppgaver. I sentrum sto de økonomiske organisasjonene, som Snåsa Handsstandsforening, Snåsa Sparebank, Snåsa meieri og Snåsa dampskipssamlag alle grunnlagt i tiåret I tillegg begynte det å vokse fram foreninger og lag med sosialt eller kulturelt formål. Det egentlige lagsarbeidet har stort sett sine røtter i denne perioden. For folk i Snåsa, som alle andre steder, har dette utvilsomt spilt en stor rolle. Lagsarbeidet har gitt fritida innhold og glede og har også brakt rent praktiske resultater. Av de eldste, og av de som trolig har hatt størst betydning for lokalsamfunnet på Snåsa, er Snåsa Arbeidersamfunn og Snåsa sanitetsforening Fra 1860-åra var det i Norge blitt stiftet flere slike arbeidersamfunn eller arbeiderforeninger. De kunne ha noe forskjellig karakter, men var i sin alminnelige form åpne for andre enn arbeidere. Samfunnene skulle på forskjellig vis ivareta medlemmenes felles interesser. De var fra først av helt upolitiske, men ble utover fra 1870-åra gjerne samlingssteder for radikale venstrefolk. Dette er også tilfelle for Snåsa Arbeidersamfunn som i starten hovedsakelig besto av venstrefolk, mage av dem bønder. Stiftelsen av Snåsa arbeidersamfunn Snåsa arbeidersamfunn ble stiftet 29. september 1886 på et møte i Vinje skole. De ledende kreftene ved stiftelsen var Ole Oldernes, Ole Bomo og svensken Oscar Unander, som også ble den første formannen. I den først møteprotokollen, som for øvrig fins bevart, fins medlemsfortegnelse og «Lov for Snaasen Arbeidersamfunds Sygekasse», samt organiseringen av et grendemannssystem som delte bygda i 11 roder. Oscar Unander med familie. Unander var med på å stifte Snåsa arbeidersamfunn. Bilde utlånt av Snåsa bygdamuseum Arbeidersamfunnet var åpent for både menn og kvinner, og kjønn var ikke avgjørende for stemmerett i Arbeidersamfunnets saker. I 1889 var det 10 kvinnelige medlemmer, 2 kvinner blant de 46 først innmeldte. Bygda ble, som alt nevnt, delt i 11 roder med rodeforstander som hadde til oppgave å kreve inn kontingent, «Avgift som snarest leveres foreningskassereren», og føres i regnskap». Snåsa Arbeidersamfunns lover heter det bland annet: 1 «Foreningen, der bærer nevn af Snaasen Arbeidersamfund, har til formaal, gjensidig understøttelse i sygdomstilfelle, samt at fræmme kristelig og allmennyttig oplysning, dyktighed, sparsomhed og velvære, i det hele at fræmme det, som kan tjene til selvhjælp blant dens medlemmer». 2 «Medlemmene der bestaar av Mænd og Kvinder» 15 «Hvært, saavæl Mandlingt som Kvindligt medlem, er stemmeberettiget i foreningens arbeid». 7

8 Den viktigste posten på Snåsa arbeidersamfunns program var sjuketrygd. Offentlig sjuketrygd ble ikke gjennomført her i landet før godt ut på 1900-tallet, og det var derfor naturlig å be bygdefolket på egenhånd forsøke hjelpe hverandre i sjukdom. I Arbeidersamfunnets opprinnelige lover ble det bestemt at alle som betalte månedskontingent (20 øre), for hver sjukedag i året, bortsett fra de tre første, var berettiget til en understøttelse på 80 øre pr. dag, begrenset oppover til 15 dager i året. Senere kom det noen endringer, men prinsippet var alltid det samme. Fra 1894 gjaldt 20 dager som maksimumsgrense for understøttelse. Fulle sjukepenger utgjorde nå altså 16 kroner i året. Noe stort beløp var det ikke dette, men som pengeverdien den gangen var, betydde det god hjelp, og det var ikke få om gjennom åra fikk nyte godt av sjukepengene. Sjukepengeordningen pågikk helt il siste møtedag i Lovene for Arbeidersamfunnets sykekasse er forøvrig underskrevet av 19 menn. Den første tiden, fram til Vonheim var oppført ble Arbeidersamfunnets møter holdt på Vinje skole, Horjem Sal og Brenden sal, de siste var private lokaler som ble leid ut til ulike arrangementer. Før lokalavisa «Indtrøndelagen» ble etablert i 1920 ble informasjon om Arbeidersamfunnets møter og arrangementer kunngjort ved «Læsning fra Kirkebakken». Fra 1894 hadde de egen håndskrevet avis, «Framsteg». Ut over medlemskontingenten var Arbeidersamfunnets hovedinntekter basert på basarer og fester. I samfunnets protokoll for 23.mars 1894 og senere i 1895 finner vi blant annet vedtak om basararrangement til inntekt for byggefond. I 1894 hadde basar-komiteen 10 medlemmer, av disse var 2 kvinner. Selve Styret i Snåsa arbeidersamfunn hadde i alle år kun mannlige medlemmer. Medlemstallet i Arbeidersamfunnet vokste raskt, fra 35 ved staten til 92 i 1889, 261 i 1890 og hele 320 medlemmer i Senere gikk det noe ned igjen, men holdt seg mellom to og tre hundre fram til De første tjue åra var Arbeidersamfunnets glanstid. Sel vom sjuketrygden sto i sentrum, var foreningens arbeid langt fra begrenset il denne alene. Det ble lagt for dagen stor aktivitet på mange områder. Møter, fester og andre sammenkomster ble stadig holdt. Gode foredragsholdere innledet diskusjonsmøtene hvor det ofte ble kvast ordskifte. Arbeidersamfunnet greide imidlertid å samle seg om mange viktige oppgaver. I 1890-åra gikk Arbeidersamfunnet blant annet sterkt inn for legeordning i bygda og for utligning av kommuneskatten etter tabell som var gunstig for de lavere inntektsklassene. Begge disse sakene ble gjennomført i kommunen. Ved kommunevalget i 1898 stilte Arbeidersamfunnet egen liste og la fram program der hovedpunktene var sparsomhet i kommuneadministrasjonen, rettferdig skatteordning og streng kontroll med bevilling av øl- og vinrett. Kommunevalget gikk for seg med flertallsvalg, og hele 18 av Snåsa arbeidersamfunnets kandidater kom med i kommunestyrer, som representanter eller som suppleanter Det viser hvilken sterk stilling arbeidersamfunnet i Snåsa hadde på denne tida. Også ved seinere kommunevalg stilte Snåsa arbeidersamfunnet liste. Snåsa arbeidersamfunn var i utgangspunktet upolitisk, men reelt sett sluttet arbeidersamfunn opp under Venstres syn. Det var riktignok forskjellig avskygninger, fra de mest radikale, som ønsket å abonnere på «Sosialdemokraten», gikk inn for åtte times arbeidsdag og var overbeviste republikanere, og til de mer moderate bønder. Trass i motsetningene samlet de aller fleste medlemmene seg om Venstrepartiets merkesaker. 8

9 I 1897 ble det arrangert 17-maifest med folketog. Slike fester ble senere årvisse og viktige arrangementer i Arbeidersamfunnets regi. I forhold til kvinnens posisjon i Snåsa arbeidersamfunn kan en merke seg at festkomiteen for 17.mai-festen i 1901 besto av 4 kvinner og 3 menn. Med stort flertall uttalte foreningen seg allerede i 1893 for «de mest yderliggaaende af de for tiden fremsatte forslag til stemmerettens udvidele». Snåsa arbeidersamfunn ønsket stemmerett for «enhver selvhjulpen mand og kvinde». Samme år, i 1897, ble det kjent at kammerherre Treschow skulle ha trukket arbeidere i lønn for selv å kunne betale den nye, direkte statsskatt han var blitt pålagt. Snåsa Arbeidersamfunn samlet da inn sju øre, som ble sendt kammerherren sammen med et brev der det stod at dette ble gjort for: «at lette arbeidernes utgifter, «eller som bidrag til at Hr. kammerherren med tilbørlig glans kan røgte sine kammerherrelige verv eller til at opforgylde den gamle «tresko»». I 1905 ble det holdt folkeavstemming om unionsoppløsningen. I Snåsa Arbeidersamfunn stemte 511 av 55O stemmeberettigede for oppløsning av unionen. 203 av de 550 stemte for kongedømme, 218 stemte imot. Resten av landet hadde et klart flertall for kongedømme. Oppslutningen ved kommunevalget i 1907 var lav blant kvinner i bygda. Bare 14 av de 238 stemmeberettigede kvinne i valgkretsen på Snåsa stemte. For menn var tallet 320 av 550. Folketog til Vonheim i anledning folkeavstemningen 13. august Med flaggene Ole Oldernes og Hans Skar. I togets første rekke lensmann Brede, ordfører Eggen og viseordfører Lorents Støvra. Bilde fra Snåsaboka 9

10 Etter 100-årsfesten for Grunnloven 17.mai 1914 sendte 17.-maikomiteen i Snåsa arbeidersamfunn følgende telegram: «Vedtatt kl om aftenen»: «Den norske regjering i Kristiania: Innvånerne i Snåsa samlet til hundreårsfest i et antall av ca 700 ønsker at uttale for statsmagten at vort fedrelands forsvar bør styrkes mest mulig, og at vi er villige til etter evne å ta vor del av de byrder som til fremme av dette formål blir oss pålagt». Etter bemyndigelse for 17.-maikomiteen Ole Eggen Innlevert på rikstelefonsentralen 18. mai kl. 10. formiddag for avsendelse Ole Oldernes På møte 22. april 1951 ble det så vedtatt å innstille Arbeidersamfunnets virksomhet, «på grunn av at det ikkje lenger er medlemmer». Siste styremøte ble holdt juni samme år. Protokollen slutter med orda: «Med dette er Snåsa Arbeidersamfunns verksemd slutt. Arkivet skal Jon Lyngberg samla saman og gøyma» avsluttet Snåsa Arbeidersamfunn sin virksomhet da det ikke lenger fantes medlemmer. Snåsa kommunen hadde allerede i 1935 overtatt Vonheim og pengene samfunnet var i besittelse av, kr ,26, ble overført til kommunen. To kilder, 2 årstall! I 1986 ble 100-års jubileet for Snåsa Arbeidersamfunn feira med festkveld på Vonheim. Professor Jørn Sandnes holdt foredrag. Det var diktlesing, sang og dansemusikk. Snåsa Orkesterforening, «13- tetten» hadde øvd program og gamle danselåter som passet omgivelsene og arrangementet. Det var dekket opp med Vonheim-kopper, og det ble servert hjembakst og kaffe til glede fir de ca 130 gjestene. Et arrangement i god Vonheim ånd, opplysningsarbeid, kultur, musikk og fest i god forening. Utdrag fra Arbeidersamfunnets protokoller Snåsa Arbeidersamfunns protokoller er omfattende og fins bevart i Snåsa bygdamuseums arkiv på Vonheim. I forhold til oppføring og bruken av forsamlingshuset Vonheim, stemmerett for kvinner, kvinnesaken og annen politisk aktivitet kan nevnes: 1897 «Framsteg» (egen avis) utkommet med 4 nummer 3 fester Medlemstall 285 Sykebidrag til 30 personer Beholdning: kroner 1601,07 Innbetalt medlemskontingent kroner 572,25 Utbetalt bidrag kroner 353,- 10

11 sept årsfest, skaffe litt mer underholdning enn den almindelige dansemoro 8.oktober «Byggekomiteen la fram grundriss (for Vonheim) 46 alen langt og 18 alnen bredt, tilbygg i ene ende; 8 alen langt og 10 alen bredet». Snåsa arbeidersamfunn stilte egen valgliste til kommunevalget. 18 av 20 medlemmer kom inn Tormod Larssen la fram forslag om stemmerett for kvinner Utsending til Fellesforeningen i Nord-Trøndelag hadde med seg følgende reuslution: «Forsamlingen krever almindeling stemmrett for Mænd og Kvinder som Retferdighet neste valg..» 17.mai-fest med Kafe, Chokolade og brød, samt brændevin; kr. 0,80 for Herrer og 0,40 for damer og avholdsfolk. (det ble jo servert toddy!) Arbeidersamfunnet hadde mottatt brev fra Snåsa totalavholdsforening og i den protokollførte vurderingen av konsekvensene av at samfunnet innførte totalavhold på sine arrangementer heter det: «vilde sandsynligvis virke splittende» 21.januar Nominasjon af Stortingskandidat og suplant. 6 utsendinger velges til at representer Snaasen Arbeidersamfunn på Nord-Trøndelag Arbeidersamfunds møte i Sparbu Maalsagen, (32 mot 14 stemmer) For aktivt arbeide til landsmaalets fremme Den 10de. februar holtes Styremøde i Arbeidersamfundet i Vinje skole. Samtlige medlemmer tilstede. Hvor da: «Fremlagdes tegning og overslag over det oppførendes forsamlingshus for arbeidersamfundet efter hr. Klykkens (trolig fra Kukenslekta i Tøndelag) tegning og byggekomiteens overslag». Diskusjon om de nye forslag til det kommunale selvstyre, særlig 7 som utelukket stemmerett for tjenestefolk. Det ble sterkt kritisert at komiteen i sitt forslag ikke hadde tatt med at faste tjenere som skulle ha stemmerett. Unionsoppløsning, 511 av 55O stemmeberettigede stemte for oppløsning For/mot konge, 203 av de 550 stemte for kongedømme, 218 stemte imot. (resten av landet hadde et klart flertall for kongedømme) Jonanna Mølnvik velges som 1. kvinne inn i Snåsa kommunestyre Uttalelse knyttet til 8-timers arbeidsdag: «Bestemt fritid pr. uge eller pr. maaned passer ikke efter vore forholde) Da Snåsa arbeiderparti ble stifta 1906, fant sted på Brendens sal, trolig fordi Vonheim og samfunnet var ledet av Venstrefolk. Eller ser vi at huset har vært brukt av alle «folk, lag og samfunn i bygda. 11

12 Gjennom sitt arbeid og sine diskusjoner var Arbeidersamfunnet noe av et kultursentrum i bygda. I tråd med dette ligger også det varige resultat av foreningens virke, forsamlingshuset «Vonheim». Vonheim og garden Bostadhaugen, som tomta er utskilt fra Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum Det var et stort løft Arbeidersamfunnet hadde tatt., men så svarte også resultatet fullt ut til forventningene. Vonheim ble t il glede ikke bare for Arbeidersmfunnet, men også for andre lag og organisasjoner, ja, for hele bygda. Pågangen om å få leie huset viser fullt ut hvor stort behovet var får å få et slikt festlokale. Når det innpå 60 år seinere ble brukt som fest-, tater- og kinolokale, tjener dette både Vonheim og Arbeidersamfunnet til største ære. Gjennom den første loven om sjuketrygd av 1909 ble foreningens viktigste oppgave til en viss grad overtatt av det offentlige. Dessuten kom det etter hvert i gang flere lag av forskjellig art, som kunne konkurrere med Arbeidersamfunnet når det gjaldt møtevirksomhet og lagsarbeid. I tida som fulgte, ble foreningens arbeid mer forretningspreget. Administrasjon av Vonheim ble hovedsaka. Sjukepengene fikk etter hvert mindre betydning, blant annet på grunn av synkende pengeverdi. Medlemstallet lå ennå under første verdenskrig på ca tohundre, men gikk deretter jamt nedover, til 155 i 1925 og 94 i Arbeidersamfunnet hadde nå utspilt sin rolle. I 1934 ble det vedtatt å overdra Vonheim til kommunen på visse vilkår. Kommunen overtok huset pr. 1.januar Foreningen fortsatte likevel sitt arbeid ennå i mange år, selv om medlemstallet stadig skumpet inn etter hvert som de gamle støttene gikk bort. En del midler ble bevilgninger til forskjellig kulturelle formål. Sjukepenger ble stadig ytt til medlemmer, men beløpene sto liksom ikke i stil med tidas tall lenger. 12

13 BRUKEN AV FORSAMLINGSLOKALET VONHEIM I tillegg til å huse aktivitetene til Snåsa arbeidersamfunn og kinodriften til Snåsa sanitetsforening, har Vonheim tjent mange funksjoner. Sett i forhold til kvinnes stemmerett, kvinnesak, lokalpolitikk, folkeopplysning og helsesak står de mange folkemøtene med foredrag, samfunnsdebatter og diskusjoner helt sentralt. Men Vonheims rolle som storstue og felles arena for fest og glede i bygdesamfunnet kan ikke underkjennes. I Snåsa er det særlig denne bruken av Vonheim, og historier fra fester, sammenkomster, konserter, og kultur og underholdningsarrangementer som fortsatt lever og huskes. I skoleåret huset Vonheim Fjærs folkehøgskole for både jenter og gutter. Totalt gikk 53 elever på folkehøgskolen det året den var på Vonheim. 47 av elevene var fra Snåsa. Elevene bodde ikke på Vonheim, sannsynlig vis ble de som bodde for langt unna innkvartert privat. Fjærs folkehøgskole 1913, Foto utlånt fra Snåsa bygdamuseum Snåsa idrettslag ble stifta på Vonheim. I 1903 arrangerte de sitt første premielangrenn med start og mål ved forsamlingslokalet. Fra Snåsa idrettslags første premierenn 1.mars 1903, Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum 13

14 Før 1940 var det ofte store fester på Vonheim i jula, opp til 600 gjester kunne delta. Særlig trakk festene som Ungdomslaget Andvake holdt 2. nyttårsdag mye folk. Mange amatørteaterforestillinger, konserter og dansefester har også vært holdt der. Dette forhindret ikke også avholdsforeninger fra å benytte Vonheim til sine sammenkomster og aktiviteter. Historien forteller at det ikke var mye «hardfesting innenfor dørene» Vonheim var i bruk som forenings- og fest for flere avholdsforeninger, det tjente som øvingskonsertlokale for flere av Snåsas mange orkestre, og det var scene for flere amatørteater- og revyforestillinger. Snåsa orkesterforening Fra forestilling på Vonheim, muligens i 1914 fotografert i Liss-salen på Vonheim Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum Vonheim avholslosje med sine karakteristiske krager i Trolig er dette ikke fra Snåsa men ei anna bygd i Nord-Trøndelag. Foto fra Trønder-Avisa I 1940 ble norske soldater internert på Vonheim og under krigen var det potetlager for okkupasjonsmakten. Potetkjerrene skal ha blitt kjørt helt inn og i gulvene skal det ha vært merker etter hestesko. Da nazistene trakk seg tilbake i 1945 overnattet tyske soldater på Vonheim, men 14

15 etter krigen ble Vonheim tatt i bruk som forsamlingshus igjen. På grunn av råte og andre skader etter potetlagringen måtte det legges nye gulv. Etter hvert ble også resten av huset satt i stand og pusset opp. Av kjente kulturpersonligheter og artister som har gjestet Vonheim kan nevnes: Anders Hovden - prest og forfatter, salmedikter, liberal kristen, venstremann og målmann Arnulf Øverland - forfatter, lyriker og riksmålsmann. Jacob S. Worm-Müller - professor i historie Statsminister Einar Gerhardsen Helge Ingstad - forfattar og arkeolog. Georg Wasmuth Sejersted forfatte og globetrotter, en av de første norske forfattere som interesserte arabisk kultur Jens Book-Jenssen populær norsk sanger, tekstforfatter revyartist Harry Brandelius - kåret til «århundrets slagerartist» i Sverige Åse Nordmo Løberg - internasjonalt anerkjent norsk operasanger Kurt Foss og Reidar Bøe - norske duo, komponister og kabaretartister Symfoniorkesteret i Nord Nord-Trøndelag med sine 60 musikere Geburg Aasland - kjent og profilert blindesaksmann og foredragsholder, organist og komponist, holdt flere konserter på Vonheim Hilmar Aleksandersen - felespiller og komponist, kjent for sine taterviser og tradisjonell folkemusikk Lista er ikke uttømmende. Under arbeidet med fredning av Vonheim framkom det antakelse om at også de kultur- og sosialpolitisk viktige kvinne Hulda Garborg og Elsa Laula Renberg (svensk-norsk sameaktivist og politikar) Det har det ikke lyktes å få bekreftet, men heller ikke endelig avkreftet. Etter krigen overtok de ulike musikkforeningene i Snåsa bygningen Tonehall. Det var et større forsamlingshus oppført av nazistene under okkupasjonstiden. Sammen med at musikkforeningene og 15

16 deres aktivitet flyttet ut avtok aktiviteten på Vonheim. Tonehall brant imidlertid etter noen år og Vonheim fikk ett oppsving ved at musikklivet flyttet tilbake igjen. For å imøtekomme de kravene Riksteateret stilte til scener de skulle gjeste, ble sceneåpningen bygd om og utvidet på 1950-tallet. Det er imidlertid høyst tvilsomt om Riksteateret noen gang kom tilbake Vonheim og benyttet seg av den nye store seneåpningen som var bygd. Snåsa kommunestyre avholdt sine møter i Liss-salen i 2. etasje på Vonheim fra 1920 til 1940, og fra 1945 og til nytt kommunehus sto klart i Likningsnemnda satt også på Vonheim i samme periode. Fra spesielt kommunestyrearrangement på Vonheim i nyere tid Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum EIERSKAP I 1934 ble Vonheim solgt fra Snåsa arbeidersamfunn til Snåsa kommune. Som vilkår for slaget fulgte en del bestemmelser, servitutter. Blant annet skulle eiendommen ikke kunne pantsettes og ikke forandres til nye formål. Omkring 1958 fant kommuneadministrasjonen ut at det ikke var foretatt none overdragelse av skjøte for Vonheim. De fleste som hadde sittet i Snåsa Arbeidersamfunns styre var da døde. Det lyktes etter hvert å finne tre personer som kunne skrive under på overføringen av skjøte. Vonheim har i dag et styre valgt av Snåsa kommune. Med unntak ev en kvinne har styret hele tiden vært ledet av menn. Stor iver, entusiasme og aktivitet har prega styrerepresentantene. 16

17 For å kunne vise film hadde det blitt bygd et brannsikkert maskinrom på galleriet. Dette ble imidlertid revet i Hilsen fra Harry Brandelius i taket over den nå revne hemsen over søndre scenetrapp Foto:, Riksantikvaren, Riksteateret gjestet Vonheim ved flere anledninger og oppførte blant annet «Peer Gynt» sent på 1940-tallet Andre større oppsetninger som ulike teatre har oppført på Vonheim er «Medmenneske» av Olav Duun og «Bør Børson» av Johan Falkberget. Ellers ble en stor konsert i forbindelse med Utvandrerjubileet 1938 radiooverført fra Vonheim. Sjømannsmisjonen har hatt arrangementer på Vonheim, men ellers har det, så langt det har latt seg undersøke, ikke vært huset religiøse møter eller tatt imot predikanter på Vonheim. «Rallarlaget» fotografert på Vonheim før 140, Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum 17

18 SNÅSA SANITETSFORENING OG KINOEN PÅ VONHEIM Snåsa Sanitetsforening har utført et stort arbeid for helsestellet i bygda. Det var først og fremst behovet for sykepleierske som ga støtet til at foreningen ble stifta. I 1905 da en alvorlig poliomyelittepidemi herjet på Snåsa, holt dr. Melhus et foredrag om hygiene og epidemier. I etterkant vedtok kommunestyret en oppfordring til dr. Melhus om å forsøke å få opprettet «en sanitetsforening for «Snaasen med spesielt formaal at søge ansat en sygepleierske for herredet». Det ble gitt tilsagn om både økonomisk og moralsk støtte til en slik forening. Noe resultat kom det allikevel ikke ut av dette. I 1912 ble arbeidet tatt opp igjen og etter at Fredrikke Marie Qvam hadde holdt et foredrag på Vonheim kom medlemstegningen i gang. 6. oktober 1912 ble så Snåsa Sanitetsforening stiftet med hele 630 medlemmer. Fru Petra Brede ble foreningens første formann. Foreningen fikk Anna Kolven til å utdanne seg som sanitetssøster, og hun tiltrådte i Seinere økte kravet om sykehjelp, og nye pleiersker ble ansatt, i 1922 en sanitetssøster til, i 1924 barnepleierske og i 1930 en helsesøster. Kampen mot tuberkulose ble en annen viktig oppgave for sanitetsforeningen. Gjennom opplysningsarbeid, praktisk hjelp og økonomisk støtte til sjuke ble mye utrettet på dette området. Sykesøstre på Snåsa. Bildet viser fra venstre: Ellen Klevsand, Borghild Vekseth og Peterine Kjenstadberg. Bildet er utlånt av Snåsa bygdamuseum I slutten av 1920-åra fikk Snåsa sanitetsforening gjennomført to viktige saker; legeundersøkelse av alle skolebarn i bygda og skoletannklinikk. Det siste ble av vedtatt opprettet av kommunestyret i Kommunen bevilget de nødvendige midlene, og høsten 1929 tok skoletannpleien til. Når Snåsa så tidlig, visst nok som den første landkommunen i Norge, fikk skoletannklinikk, skyldtes det først og fremst Sanitetsforeningens initiativ og arbeid. Alle sanitetens årsmøter og større sammenkomster ble fra starten i 1912 og i en årrekke framover holdt på Vonheim. Fra 1920 drev Snåsa Sanitetsforeningen Snåsa kino på Vonheim. Primært tenkt som en inntektskilde for foreningen, men det sosiale aspektet av kinodriften skal nok ikke undervurderes. Med unntak av krigsårene ble det vist film på Vonheim fram til det nye kulturhuset sto klart. Mange i Snåsa har gode minner fra sanitetens kinodrift på Vonheim. 18

19 I 1940 fikk Snåsa sanitetsforening i oppdrag av kommunen å forberede for å ta imot flyktninger Nord-Norge. 10 sykesenger ble rigget til på Vonheim, men da nazistene okkupert Norge konfiskerte de Vonheim, ble lasarettet lagt til garden Sem Ytre. Snåsa Sanitetsforening har alltid hatt en uvanlig sterk posisjon i bygda, og ved 40-årsjubileet i 1952 hadde foreningen ikke mindre enn 1584 medlemmer, dvs. over halvparten av bygdas innbyggere. Sanitetsforeningsmøte Bildet er utlånt av Snåsa bygdamuseum LAGSARBEID I SNÅSABYGDA Snåsa har hatt et uvanlig stort antall lag og foreninger, mange av disse benyttet Vonheim i ulike sammenhenger. For eksempel ble Snåsa idrettslag stiftet på Vonheim og arrangerte sitt første premieskirenn ved Vonheim i Blant andre lag som fantes i Snåsa i 10-årene rundt århundreskiftet 1900 kan nevnes: Snåsa ungdomslag Snåsa kristelige ungdomsforening Andvake, målforening Snaasen riksmålsforening Snaasen ungdomsforening, riksmålsforening Snåsa totalavholdsforening I.O.G.T.-losjen Vega Ottar Birting, Totalavholdsforeningens barnelag Thor, frilynt avholdslag Avholdslaget Dag Snåsa orkesterforening Vinje hornmusikklag Snåsa orkester Snåsa skytterlag Skytterlaget Torfinn Skytterlaget Fridtjof Skytterlaget Sverre Snåsa idrettslag Snåsa arbeieridrettsforbund Skilauparlaget Torfinn Idrettslaget Andor Landbruksforening Branntrygdelag Handelsforening Snåsa Venstrelag Mållaget Snåsingen Turnfening Øverbygda honmusikklag Morna hornmusikklag 19

20 FREDRIKKE MARIE QVAM Fredrikke Marie Qvam, født Gram var en av de viktigste norske kvinnesaksforkjempere og pionér i kampen for kvinnelig stemmerett. Fredrikke Qvam er mest kjent for sin innsats for kvinners stemmerett i Norge og for sitt arbeid i den første norske kvinnebevegelse fra slutten av 1880-årene. Hun var sentral i opprettelsen og ledelsen av Norsk Kvinnesaksforening, Kvinnestemmerettsforeningen, Landskvinnestemmerettsforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norske Kvinners Nasjonalråd. Foruten sitt kvinnepolitiske arbeid var Qvam aktivt med i kampen for unionsoppløsningen i Hun fulgte også de politiske debattene på Stortinget, og engasjerte seg i diskusjoner med landets stortingspolitikere. I 1911 mottok Qvam Kongens fortjenstmedalje i gull, og i 1915 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. Biografi Fredrikke Marie Qvam ble født i Trondheim 31. mai 1843, men vokste opp i Steinkjer. I 1865 giftet hun seg med jurist, amtmann og politiker Ole Anton Qvam ( ). Paret fikk fem barn. Hun døde på Gjævran gård i Fredrikke Qvam vokste opp i et miljø med mye kunnskap og kultur og fikk en friere oppdragelse enn de fleste jenter i sin samtid. Barndomshjemmet var et sosialt samlingspunkt, og Bjørnstjerne Bjørnson, Ole Bull, Aasmund Olavsson Vinje og eventyrfortelleren Peter Chr. Asbjørnsen var blant gjestene. Hun var flink til å ri, gå på ski og skøyter. I ettertid beskrev hun selv hvordan det kom som en overraskelse på henne at hun ikke hadde de samme muligheter og rettigheter som menn. Marie Fredrikke Qvam Offentlig eiendom (public domain) fri lisens Ektemannen, Ole Anton Qvam, var politisk aktiv i den radikale fløyen av Venstre. Som embetsmann var han stadig på reiser, og Fredrikke Qvam tok i disse periodene hovedansvaret for driften av gården. Paret delte et sterkt politisk engasjement, men som kvinne hadde hun ikke tilgang til det partipolitiske livet. Den kvinnepolitiske kampen ble dermed hennes politiske handlingsmulighet, og et middel for å oppnå retten til kvinners politiske deltagelse på linje med menn. Gjennom ektemannen, som to ganger var justisminister og i statsminister, hadde Fredrikke Qvam kontakt med mange av landets ledende politikere. Hun fulgte Stortingets debatter fra galleriet, og oppsøkte gjerne politikerne etterpå for å diskutere og fremme sine synspunkter. Hennes politiske engasjement på Stortinget ga henne tilnavnet «korridorenes dronning». 20

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Skjold

Kulturminnebeskrivelse for Skjold Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Skjold Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 2 Beskrivelse Skjold er et av landets eldste og best bevarte arbeiderlokaler Bygget har vært aktivt

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE FØ R S T E G A N G S STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum. Før kvinner fikk stemmerett, lærte de seg å stole på sin egen stemme. For å bli hørt. Vi hadde aldri

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Vedtekter for Sør-Trøndelag Orkesterforening

Vedtekter for Sør-Trøndelag Orkesterforening Vedtekter for Sør-Trøndelag Orkesterforening 1 Navn og bakgrunn Orkesterets navn er Sør-Trøndelag Orkesterforening (STOF). STOF er et amatørsymfoniorkester og ble stiftet 26. mars 2003. Orkesteret er en

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø.

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø. Vedtekter Førre Båt Forening. FBF. I Navn og formål. 1 Foreningens navn er Førre Båt Forening. FBF er tilsluttet KNBF. 2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag

Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag 14.juni 2012 kl 18:00 ble det avholdt stiftelsesmøte på Vonheim i Hostvedt. Tilstede som stiftere var: Hege P.Johansen, Unn Iren Sommerstad (Efteløt Bygdekvinnelag),

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Norske barn til Sverige i 1945.

Norske barn til Sverige i 1945. Norske barn til Sverige i 1945. Historien er skrevet av Ragnhild Sten f. Knutsen med bidrag av Turid Kvernrød f. Bakken som begge var med på turen. Etter krigens slutt i 1945, gjennomførte den svenske

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Skolehusene i Hamarøy

Skolehusene i Hamarøy Skolehusene i Hamarøy Den første skolen i Hamarøy ble bygd i 1807 i nærheten av kirken og prestegården på Presteid. Den gamle prestegården ses på tegningene. Ingen vet bestemt hvilket hus som var skole,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rommet der Kongen sa NEI under 2. verdenskrig

Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rommet der Kongen sa NEI under 2. verdenskrig Saknr. 15/315-11 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rommet der Kongen sa NEI under 2. verdenskrig Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet

Detaljer

1. Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden &

1. Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden & Referat fra Generalforsamling Mandag 04.09.2017, kl. 14:15-15:30, Rom D112, NTNU Dragvoll Oppmøtte: 22 stemmeberettigede foruten styremedlemmer 28 stemmeberettigede totalt. Dagsorden 1. Godkjenning av

Detaljer

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen En samtale mellom forfatteren Oskar Braaten og ordfører Harald Johnsen på toget til Kristiania en dag i september 1919, ser ut til å være selve opptakten

Detaljer

Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere. Invitasjon og Program

Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere. Invitasjon og Program Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere på Hitra, 3-4. juni 2011. Invitasjon og Program. Arrangementskomitéen for Slektsstevnet har gleden av å innvitere alle etterkommere av Gjertrud og

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

Referat fra ÅRSMØTE i Leirsund Velforening

Referat fra ÅRSMØTE i Leirsund Velforening Leirsund: 01.04.2008 Referat fra ÅRSMØTE i Leirsund Velforening Sted : Leirsund Velhus Dato : 31.03.2008 Klokken: 19.05 til 21.00 Servering: Kaffe, kaker og vann. Tilstede: Medlemmer: Arve Holt, Jorunn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen?

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen? Stiftelsen Oslo, mai 1997 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 174 RUSSETID RUSSEKLÆR Denne spørrelisten handler om et spesielt norsk fenomen som særlig i byene

Detaljer

Nå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro

Nå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro Det som står med vanlig skrift, slik som her, skal leses av styremedlemmene og. Det som står med kursiv skrift, slik som her, er forklaringer om hvordan ting skal gjøres under møtet. Nå må alle komme til

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vedtekter for Othilienborg Idrettslag Stiftet

Vedtekter for Othilienborg Idrettslag Stiftet Vedtekter for Othilienborg Idrettslag Stiftet 26.04.1973 1 Formål Lagets formål er ved samarbeid og kameratskap å fremme idrett og friluftsliv i sunne former. 2 Tilslutninger Laget er tilsluttet Norges

Detaljer

Carsten Ankers lysthus

Carsten Ankers lysthus Carsten Ankers lysthus program for åpningen lørdag 8. juni 2013 beskrivelse av prosjektet Eidsvoll kommune og Feiring Jernverks Venner (FJV) i samråd med konservator ved Eidsvoll 1814, har gjenreist Carsten

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Ringerikes Blad. Gamlekara på Fegri. den 7. april 2006

Ringerikes Blad. Gamlekara på Fegri. den 7. april 2006 den 7. april 2006 Gamlekara på Fegri. Dette bildet er ikke så gammelt, men viser gamlekara på Fegri på Tyristrand. Disse møttes kl 10 om formiddagen og gikk samlet tur opp i Klavåsen. De som ikke var raske

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune

SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune PROBLEMSTILLING: Hvordan få flere til å bruke stemmeretten sin ved kommunevalget 2011? SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune Ved kommunevalget i 2007 satt hele 40% av hele den Norske befolkning

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen

Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen «Hvor er jeg som meg selv, den hele, den sanne?» Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen «Peer for alle 2011» Foto: Borgny Berglund Tekst: Dag Balavoine Prosjektleder «Hvor er jeg som meg selv, den hele, den sanne?»,

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Villa Dubrovnik 3 VILLA DUBROVNIK 3

Villa Dubrovnik 3 VILLA DUBROVNIK 3 Villa Dubrovnik 3 VILLA DUBROVNIK 3 Type overnatting: villa Sted: Dubrovnik - KROATIA Antall rom: 7 Maks gjester: 13 Bad: 7 Pool: Ja Sea avstand: 100 m Starter på: 13.700 1 / 5 {gallery}vfr/dubrovnik3{/gallery}

Detaljer

Linn T. Sunne. Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Hei, leser Dette er historien om en helt spesiell jente. Elizabeth ble født i England i 1533, og hun skulle bli en av verdens mest berømte dronninger.

Detaljer

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter.

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Attraktive og rimelige tomter En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Falstadberget boligfelt Sjønære attraktive og sentrale tomter langs Trondheimsfjorden blir stadig mer ettertraktet.

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid SVALENE Norsk forening for u-landsarbeid Bergen Juni 2013 Kjære medarbeidere: Først i dette nummeret av Svalenytt ønsker vi å sende noen tanker til Emily Holm, som døde i Bergen i begynnelsen av april.

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

ÅRSMELDING 10.MAI 2013-15.OKT. 2014. Selsbakk og Romolslia arbeiderlag

ÅRSMELDING 10.MAI 2013-15.OKT. 2014. Selsbakk og Romolslia arbeiderlag ÅRSMELDING 10.MAI 2013-15.OKT. 2014 Selsbakk og Romolslia arbeiderlag 1. INNLEDNING. Denne årsmeldinga omhandler perioden fra 10.mai 2013 til 15.oktober 2014. Det har i perioden vært relativt lite aktivitet

Detaljer

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Prosjektets målsetting Å etablere et kulturhistorisk film-arkiv for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares. Kulturhistorisk filmprosjekt Det kulturhistoriske filmprosjektet ble startet i 1985. Hvorfor et kulturhistorisk filmprosjekt? Professor i psykiatri Dr. Arne Sund var initiativtaker til prosjektet. Arne

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe E Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: I dette området lå byens mest populære motedistrikt før andre verdenskrig. Her lå ca. 30 klesbutikker. Alle var

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Stavanger Symfonikor Vedtekter

Stavanger Symfonikor Vedtekter Stavanger Symfonikor Vedtekter Del I 1. Tilknytningen mellom orkester og kor 2. Korets formål 3. Korets dirigent og repetitør 4. Repertoar 5. Oppdrag utenom SSO 6. Noter og prøvelokale 7. Representasjoner

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Bygningene. Innholdsfortegnelse

Bygningene. Innholdsfortegnelse Bygningene Innholdsfortegnelse 1) Utstein kloster http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/utstein-kulturmiljo/bygningene/ Side 1 / 5 Bygningene Publisert 09.12.2014

Detaljer

Årsberetning for Tekna Nord-Trøndelag avdeling

Årsberetning for Tekna Nord-Trøndelag avdeling Årsberetning for Tekna Nord-Trøndelag avdeling 2007 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Invitasjon til Årsmøte. 3 Styrets beretning 2007...4 Avdelingens ledelse...5 Styret...5 Regnskap 2007..6 Kommentarer

Detaljer

HVORFOR. velge oss? Det som var viktig for oss var viktig for Rockefeller. Vi kommer nok tilbake

HVORFOR. velge oss? Det som var viktig for oss var viktig for Rockefeller. Vi kommer nok tilbake EVENT HVORFOR velge oss? Hos oss får du hjelp til: Booking av artister etter deres ønsker og rammer Profesjonell gjennomføring Booking av teknikere, dj, bærehjelp, stagemanager og annet Dekor og scenografi

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer