Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Juni 2013

Transkript

1 Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Juni 2013

2 Lokal organisering Ungdomsenheten Tverretatlig team Basispersonale Psykolog Barnevernfaglig rådgiver Opplæringsrådgiver Fengselsbetjenter/ Miljøterapeuter

3 Det grunnleggende FNs Barnekonvensjon Artikkel 3 nummer 1: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Artikkel 37 bokstav b: Partene skal sikre at intet barn ulovlig eller vilkårlig berøves sin frihet. Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Artikkel 37 bokstav c: Særlig skal ethvert barn som er berøvet sin frihet, holdes atskilt fra voksne, med mindre det motsatte anses å være det beste for barnet, og det skal ha rett til å opprettholde forbindelsen med sin familie gjennom brevveksling og besøk, unntatt under særlige omstendigheter. Artikkel 39 nummer 1: Partene anerkjenner at ethvert barn som beskyldes for, anklages for eller finnes å ha begått et straffbart forhold, har rett til å bli behandlet på en måte som fremmer barnets følelse av verdighet og egenverd, som styrker barnets respekt for andres menneskerettigheter og grunnleggende friheter og som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv rolle i samfunnet.

4 Målgruppen år Begge kjønn Varetekt og dom Alvorlig kriminalitet i art og omfang Bakgrunn fra barnevernet Individuelle forskjeller Helsesituasjon Utdanningssituasjon Fremmedkulturelle

5 Status målgruppen pr Alder Kjønn Alder Innsatt siden Domslengde Varetekt H - Bergen Gutt år/ 1 år 6 m bet Strl 268 Bergen Gutt år 4 mnd Strl 268 Oslo Gutt 17(??) * Strl 258 Bergen Gutt 17 (?) Utlendl 106 Bergen Gutt ** Strl 128 Vik Gutt d Strl 162 Oslo Gutt *** Strl 268 Oslo Gutt m / 3 m bet Strl 229 jf 232

6

7 Ungdomsenheten i media Slik soner en barneforbryter (Aftenposten ) Ren luksus Ny start (Fontene, september 2011) Fengsel for barn er blitt en suksess (NRK ) Petter (16) sitter i fengsel og trives (Fædrelandsvennen )

8 Innhold Miljøterapeutiske prinsipper innenfor Straffegjennomføringslovens rammer

9 Hva sier forskningen? Straff fungerer ikke. Ungdom er ikke rehabilitert når de slipper ut etter gjennomført soning. Soningen i seg selv skaper ikke endring. Kan ha en negativ effekt. Det er innholdet i soningen som har betydning. Tilfeldige intervensjoner kan være positive, men reduserer ikke kriminalitet. For å redusere kriminalitet etter løslatelse må man aktivt jobbe med de faktorene som øker risikoen for kriminalitet. Dette må gjøres på en måte som man vet fungerer.

10 Kjennetegn ved effektive tiltak Ø Fokuserer på ungdommer med høy risiko for fortsatt negativ utvikling dersom de ikke mottar hjelp Ø Tilbyr ungdommene trening i sosiale ferdigheter Ø Involverer familien i behandlingen Ø Har fokus på skole/arbeid Ø Er nært tilknyttet normalsamfunnet og bidrar til kontakt med prososiale jevnaldrende Ø Tilbyr adekvat oppfølging

11 Innhold Risiko Behov Responsivitet (RNR) Miljøterapeutiske prinsipper Psykologiske endrings- og motiveringsmodeller

12 Miljøterapeutisk arbeid Å organisere miljøet på en slik måte at det skaper mulighet for ungdommene til å arbeide med sin forandring og utvikling. Hensikten er å legge til rette for at ungdommen kan utvikle større selvstendighet og bedret sosial kompetanse. Tydelige og tilbakevendende strukturer Tydelige og vedvarende grenser Et relasjonelt innhold som ivaretar og bekrefter positivt Troverdige relasjoner hvor det er rom for ungdommen

13 Risiko Behov - Responsivitet Risiko. Tiltakene må tilpasses den enkeltes risikonivå. Ikke sette i gang massive tiltak mot en «lavrisiko-kriminell». Kan øke residiv. Behov. Tiltakene må rettes mot de behov den enkelte har som har sammenheng med den personens kriminalitet. Responsivitet. Tiltakene må tilpasses den enkeltes ferdigheter og motivasjon. Metoden som brukes må virke.

14 Behov Risiko Responsivitet Målsettinger Hovedmål og delmål Tiltakene som iverksettes må: Rette seg mot de faktorene som bidrar til risiko for ny kriminalitet De må tilpasses den enkeltes evner og motivasjon De må gjennomføres med metoder som vi vet fungerer

15 Kriminogene behov Jobbe med holdninger som støtter kriminalitet, vold og rus Ferdigheter til å løse problemer og konflikter Regulere egen atferd og egne følelser Gode relasjoner til personer som bidrar positivt i ens liv Faste strukturer som jobb eller skole og et sted å bo som gir trivsel og mestring. Meningsfulle aktiviteter å fylle fritiden med

16 Metoder som virker Derfor bruker vi: Tilknytningsteori for å forstå ungdommens utvikling og deres relasjonsmønstre Kognitiv teori og teknikker som hjelpemiddel til å forstå menneskelig fungering og skape endring Sosial kognitiv teori for å påvirke og skape endring Motivasjonell intervjuing til å skape motivasjon og forstå motivasjon RNR som overordnet arbeidsmodell

17 Reintegrering Viktigheten av en god overføring fra fengsel Forberedelse av den innsatte Forberedelse av familien Forberedelse av lokalt støtteapparat Individuelt tilpasset oppfølging fra det tverretatlige teamet ved Ungdomsenheten

18 Hvilke faktorer gir gode resultater? Våre erfaringer så langt: Mental innstilling hos ungdommene Straffegjennomføringsloven som verktøy En tverrfaglig personalgruppe som er trygg, stabil og kompetent Faglig forankring som er systematisk og målrettet Fleksibel i tilrettelegging av tiltak Tilrettelegging for kontakt med familien/nettverk Bemanningsfaktoren Tilgang på psykolog

19 Sagt av innsatte Hva tenker du om fremtiden? At den ikke er over. Jeg vil bli snekker. MK, 15 år Aftenposten,

20 Suksess? CPT 2011 The situation found in the detached unit for juveniles in Bergen was very positive. The Unit had a capacity of two places and was accomodating two male juveniles at the time of the visit. There was a team of nine milieu therapists (teachers, child-welfare workers, social educators, etc.) and nine prison officers. As a rule, four member of staff were present during the day and two at night. Both juveniles benefited from a comprehensive activity programme, which included, among other things, a vocational training course (two to four hours per day) organised in the city of Bergen. During activities outside the establishment, juveniles were always accompanied by two members of staff.

21 Suksess? Tilnærmet fravær av utagering? Tilbakemeldinger fra innsatte, jf Fvn ? Vurderinger i media, jf NRK juni 2012 Kontakt fra tidligere innsatte etter løslatelse? Økt grad av samarbeid på tvers av etater? Skjerming fra voksne under straffegjennomføring? Ønske om opphold ved Ungdomsenheten fremfor i institusjon? Tilbakefall ( i form av gjeninnsettelse i fengsel )? Evaluering påbegynnes trolig i 2013

22 E-bygget : permanente lokaler for Ungdomsenheten Forventet ferdigstillelse medio 2014 BET ÄNDRINGEN AVSER DATUM SIGN UPPDRAG.NR DATUM RITAD/KONSTR. AV HANDLÄGGARE ANSVARIG SKALA NUMMER A70.5 BET

23 E-bygget 1. etasje UPPDRAG.NR RITAD/KONSTR. AV HANDLÄGGARE DATUM ANSVARIG BET ÄNDRINGEN AVSER DATUM SIGN A70.7 SKALA NUMMER BET 1

24 E-bygget 2. etasje UPPDRAG.NR RITAD/KONSTR. AV HANDLÄGGARE DATUM ANSVARIG BET ÄNDRINGEN AVSER DATUM SIGN A70.8 SKALA NUMMER BET 1