Menighetsbladet Juni 03/2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Menighetsbladet Juni 03/2015"

Transkript

1 Menighetsbladet Juni 03/2015 Side Nytt alphakurs side 4 festen i kirka SIDE 6 Musikerparet Krisztina og Sigmund Eikeset side kunstner Åse Sandvikmoen side 20-21

2 leder Menighetsbladet Redaksjon: Hans Petter Mjølund (ansv.) Nils Terje Andersen Tor Holte Reidun Strømme Marit Bjorå Hammersland Helge Hernes Einar Øslebye Gjert Langfeldt Roy-Cato Myrvang (foto) Redaksjonens adresse: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Grafisk produksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS Vågsbygd menighet Adr: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Bank konto: Hjemmeside: E-post Adresse: kristiansand.kommune.no Kirkens hus servicetorget Tilsatte Kontor/privat Daglig leder: Per Gunnar Pedersen / Diakon: Arild Tjørve / Kantor: Bjørn G. Odden / Kateket: Sigurd Tveit / Sokneprest: Nils Terje Andersen / Kirketjener: Simon Køsker / Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund / Menighetspedagog: Siv Elise Topstad Øya / Kapellan: Mia Ottersen / Faks: Kirkeskyss: FOR HENVENDELSER OM DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT Kirkens hus servicetorget Gyldenløvesgate 9 Åpent mandag til fredag et smil, et blikk, et vennlig ord ---- Vi i Vågsbygd har fått en ny sang; en menighetssang: Glimt av himmel. Den ble første gang sunget på menighetsfesten den 18. april. Hele teksten finnes på side 7 i dette nummeret av menighetsbladet. Refrenget går slik: - et glimt av himmel over livet et smil, et blikk, et vennlig ord en utstrakt hånd, en bønn, en latter et folk som lengter og som tror Dette er god veiledning i hvordan hver enkelt av oss kan bidra til et glimt av himmel: Vi kan se og bli sett, vi kan utveksle vennlige ord med hverandre. Og vi kan smile og le, lengte og tro sammen. Gudstjenesten i vår kirke er en unik møteplass: Knapt noen andre steder det så mange forskjellige folk som møter hverandre, fra de som er ganske nye i denne verden til de som ikke er så unge lenger, fra de som alltid har bodd i Vågsbygd til de som akkurat har kommet hit, fra de som livet har fart hardt med til de som har hatt det enklere, folk som er sikre i sin tro og folk som er i tvil og underveis. Og folk som har høyst ulike meninger og ulik styrke i disse meningene. Dette gir ufattelige muligheter for å skape glimt av himmel: I gudstjenesten mottar vi evangeliet og Herrens gaver, Ofringer vi gleder oss over andres smil og vennlige ord, vi gleder andre med våre blikk og smil, og vi ler sammen både med de som er like oss selv og de som er annerledes. Ordene Glimt av himmel indikerer at kirke, menighet og gudstjeneste kan oppleves forskjellig fra gang til gang og fra person til person; det er ikke nødvendigvis slik at vi får noe blikk inn i himmelen ved å være i kirken søndag formiddag. Men vi kan hjelpe til med å skape disse glimtene: Det er der og da vi kan se og bli sett, det er der vi kan møte ham eller henne vi kanskje ikke har sett på lang tid. Og det er der og da vi kan motta blikket, smilet og de vennlige ordene fra noen som vil oss vel. Den nye menighetssangen er en god påminnelse om at det er viktig at vi er til stede i gudstjenesten og hvordan vi er til stede der. Det er på denne måten vi bidrar til at det skapes glimt av himmel. Og det er så enkelt som et smil, et blikk, et vennlig ord, en utstrakt hånd, en bønn, en latter Helge Hernes 03/29/2015 Refugee allianse kr 9, /02/2015 Diakoniarbeidet kr 4, /05/2015 Menighetsarbeidet kr 12, /12/2015 Menighetsarbeidet kr 11, /12/2015 G2 Menighetsarbeidet kr 2, /19/2015 Israelsmisjonen kr 8, /26/2015 Trosopplæringsarbeidet kr 10, /26/2015 G2 Menighetsarbeidet kr 4, /03/2015 Menighetsarbeidet kr 9, /09/2015 Ungdomsarbeidet kr 8, Forsidebilde: Stemningsbilde fra Bragdøya - snart yrer det av liv. Foto: Roy-Cato Myrvang

3 Tanker - Depresjon, fellesskap og menneskeverd Søndag 23. november 2014 var jeg på gudstjenesten i Vågsbygd kirke og fortale om hvordan jeg har opplevd kirka og Vågsbygd menighet som et godt sted å ha det vondt. Da jeg ble alvorlig syk av depresjon midtvinters i fjor, opplevde jeg at jeg tilhørte et fellesskap av mennesker som ville meg godt. Mange stilte opp for meg og familien min på ulike måter, og dette hjalp på flere vis. Nå vil jeg dele noen tanker om hvordan jeg opplevde at denne omsorgen bekreftet menneskeverdet mitt. Jeg har en del erfaringskunnskap om depresjon fra tidligere faser i livet mitt. Denne kunnskapen bruker jeg i jobben min som erfaringskonsulent i psykisk helsevern, en stilling hvor kompetansekravet er egenerfaring med psykisk sykdom. I møte med andre mennesker som strever med, i, for og/eller mot livet sitt, er det slående hvor enige vi er om at krenkelsesopplevelser spiller en stor rolle i historien om hvordan og hvorfor livet er blitt så strevsomt. De fleste er også enige om at en av depresjonens store «forbannelser» er livshemmende selvforakt. Mange kjenner seg igjen når jeg sier at jeg levde mange år av livet mitt som om jeg var mindreverdig. Noe og noen hadde fått meg til å tro at jeg var lite verdt. Etter flere år i terapi, skjønte jeg at dette ikke stemte. Jeg er like mye verdt som alle andre! I praksis betydde dette for meg at jeg har rett til å sette grenser i mitt eget liv, og jeg har lov til å be om å bli møtt på mine behov i samme grad som jeg tar hensyn til andre. Da jeg likevel ble deprimert igjen i fjor, gjorde denne innsikten at selvforakten ikke fikk på langt nær så god plass som ved tidligere depresjoner. Selv om jeg ble mer alvorlig syk enn noen gang, og selv om det denne gangen var en reaksjon på søvnmangel og stress (som for så vidt skyldtes krenkelsesopplevelser) - som «alle andre» tilsynelatende takler så bra - var jeg denne gangen i stand til å behandle meg selv som et likeverdig menneske. Jeg kunne legge vekk skammen over å «takle livet dårlig». Jeg kunne tillate meg å be om hjelp (fra mange hold) uten å føle meg dum eller liten. Jeg kunne hvile i en visshet om at det å streve med livet aldri vil definere min verdi. Vi er alle skapt med samme verdi, og menneskeverdet er ukrenkelig. Alle som valgte å bruke av sin tid og sine krefter på å stille opp for meg og familien min, bekreftet mitt menneskeverd for meg. Derfor vil jeg igjen takke for det og samtidig oppfordre alle som strever til å slippe folk inn. Gi noen mulighet til å bekrefte at du er verdifull. For det er alle. Det finnes ingen som er mindre verdt enn deg og det finnes ingen som er mer verdt heller! Gunnhild Ruud Lindvig Nytt om orgelet Vi har passert ¼ million Tekst: Hans Petter Mjølund Det kommer inn både små og større pengegaver til nytt orgel i kirka vår. Daglig leder Per Gunnar Pedersen opplyser at til nå er det kroner på «orgelkontoen». Penger til «Aksjon nytt orgel» kan sendes til konto Innbetalinger over nettbanken må tydelig merkes «Aksjon nytt orgel». Vi håper at mange ser seg i stand til å bidra med et beløp slik at vi kan få økt egenandelen. Det planlegges en større aksjon til høsten, og flere må være med å dra lasset dersom et nytt orgel skal bli en realitet. 3

4 NYTT ALFA-KURS Det blir alfakurs i Vågsbygd også denne høsten. Tekst: Tor Holte Foto: Roy-Cato Myrvang Alfakurs er samlinger for de som er nysgjerrig på hva den kristne tro er eller for de som har en tro, men gjerne vil lære litt mer om den. Det sosiale aspektet er også viktig- det blir servert god mat og det samtales i grupper der det skal være rom for alle slags meninger. Mange opplever at kurset er en fin måte å bli kjent med nye på. Alfakurset foregår på tirsdagskvelder fra kl.19:30 22:00. Kursstart er 8.september og så går det slag i slag hver tirsdag bortsett fra i skolens høstferie inntil 3.november. 18.oktober blir det dessuten en alfa-søndag som avsluttes med kveldsmesse i kirka. Menighetens prester har lagt opp til en undervisning der det som er mest sentralt i den kristne troen blir belyst. Undervisning som skal sette tanker i sving, tanker som tas videre med inn i gruppesamtaler. Høres det spennende ut? Vi tror det blir det, og vi håper å se mange på alfakurs til høsten. Maten koster kr.50.- pr.gang - og det er billig for vi kan love kjempegod mat! Ellers er kurset gratis. Påmelding: Til kontoret i kirkatlf eller på før 25.august. Ellen Delviken deltok på alfakurs for første gang høsten Hun hadde hørt om slike kurs i lang tid og hatt lyst til å delta. Nå følte hun tida var inne, og hun ønsket det både for å bli kjent med nye folk og for å bli mere avklart i forhold til egen tro. Ellen kan fortelle om en positiv opplevelse allerede da hun kom inn i Menighetssalen og så hvor fint alt var dekket og pyntet. Det var gjort så hyggelig og man følte seg straks velkommen. Hun opplevde det sosiale fellesskapet positivt: - I gruppene spiste vi sammen, ble kjent med folk og delte tanker og erfaringer. Jeg kunne være dønn sliten etter jobb, men ble faktisk oppløftet av å komme meg ut, forteller hun. Det er ikke mye hun ville hatt annerledes, men tenker det noen ganger kan bli utfordringer i forhold til sammensetningen av gruppene. Hvis en gruppe ikke fungerer godt, må det være anledning til å bytte gruppe. (og det er det) -Gruppen jeg deltok i var sammensatt av folk som var forskjellige i alder og i noen grad også i forhold til tro. Dette opplevde hun positivt. Det var rom for alle. Det var lov å stille spørsmål. Hun vil anbefale å prøve et kurs - enten man definerer seg som kristen eller ikke gjør det. Olav Hauge ble med på kurset takket være sin kone som hadde hørt om det og fått lyst til å delta. Og Olav var ikke vanskelig å overtale til å bli med. Han kan fortelle at kurset på alle måter svarte til forventningene. Han gledet seg til hver tirsdag. Undervisningen var veldig bra, maten karakteriserer han som fortreffelig, og han kom i en gruppe hvor han trivdes bra. Der kunne man komme ut med sine tanker selv om ikke alle var like enige om alt. Ikke noe som kunne vært bedre? -Det eneste måtte være at samtalen i etterkant kanskje kunne ha vart litt lenger. Vi hadde mye å snakke om. Olav tror kurset passer for alle uavhengig av kirketilhørighet. Han hadde selv stor nytte av det. -Det var veldig sosialt og så var det av stor verdi å høre andres tanker og meninger på områder der en selv kunne være noe fastlåst. Slik kunne jeg få nye innspill og kanskje selv endre standpunkt. I den forbindelse fremhever han undervisningen. -Nils Terje har en praktisk tilnærming til troen som gjør den relevant. Det passer meg bra. Velkommen til NMS GJENBRUK Barstølveien 50-54, Sørlandstunet Telefon Åpent kl (16) Mange flotte varer Utenom klær og hvitevarer har vi det meste av det du trenger! 4

5 Gjesteskribenten Sankt Hans Tor Vegge Det er lite helgenfeiring hos oss. Vi vet jo om Sankta Maria og vi har hørt om Sankt Hallvard og Sankta Sunniva. Speidere har St. Georg som sin skytshelgen. For katolske og ortodokse kristne har helgner en mye større plass i livet. Helgendager er viktige for mange, og kanskje særlig for ortodokse er ikonene helt sentrale i det religiøse livet. Flere av ikonene avbilder helgner. I vår tradisjon tenker mange at det viktigste er å ha religionen i hjertet. Vi skal helst ikke legge så mye vekt bilder og liturgier, det vi kunne kalle fromhetspraksis og erfaringer forbundet med det. Dette har endret seg noe de siste tiårene, men jeg tror ikke vi kan vente en stor renessanse for helgendyrkelse og ikoner hos oss. Men St. Hans har vi ikke glemt. Hans er en kortform av Johannes. Vi snakker om Johannes Døperen som ble en helgen i kristenheten. Den viktigste grunnen til at vi ikke har glemt den hellige Johannes Døperen, er sikkert dagen han ble feiret på: sommersolverv. Ved sommersolverv er det jo omtrent seks måneder til jul. Lukas forteller i begynnelsen av sitt evangelium om Elisabet som ble svanger med Johannes og at seks måneder deretter ble engelen Gabriel sendt til Maria. Slik kom det inn i tradisjonen at Johannes var født seks måneder før Jesus. Vi kjenner jo ikke fødselsdagene til verken Johannes eller Jesus. Et stykke ut på 300-tallet ble det gjennomslag for å feire Jesu fødsel den 25. desember. Det ble naturlig å feire Johannes Døperens fødsel 6 måneder før. Det var nok ikke uten betydning at dette var dager som folk uansett oppfattet som viktige merkedager i året. Johannes Døperens fødsel ble feiret ved sommersolverv og Jesu fødsel ved vintersolverv. Vi kan jo regne med at dette var merkedager med religiøse markeringer lenge før kristendommens tid. Det er antakelig ikke så mange hos oss som tenker på Johannes Døperen på St. Hans, men dagen hans har vi ikke glemt. Hjemme i Kvås het dagen Jønsok. Jon er jo også en kortform av Johannes og ok betyr vel vake slik at vi snakker om en våkenatt i forbindelse med høytidsdagen (Jonsvake). En våkenatt før selve høytidsdagen er en svært gammel kristen skikk. I katolsk tradisjon kan vigilie være navnet på en slik nattlig tidebønn eller gudstjeneste. Det finnes ikoner med Døperen Johannes. Han kan framstilles med langt og uryddig skjegg og hår. Han har et noe vilt utseende. En ser gjerne også ei kappe som ser ut som et skinn og som skal forestille en kamelhårskappe. Disse motivene er jo inspirert av Døperen slik han er framstilt i evangeliene. På noen ikoner har Døperen englevinger. Vingene visualiserer Døperen som budbærer. Han er budbærer fra Gud om Messias. Dette og mye mer har kristne forbundet med Johannes døperen og St. Hans var dagen da dette ble markert. Ellers finnes jo ikonene av Johannes hele tiden i kirkene og i hjem, sammen med en mengde andre ikoner. Ikoner er gjerne det første en legger merke til når en kommer inn i en ortodoks kirke. Jeg overvar nettopp en ortodoks kveldsgudstjeneste på pinseaften i Mytilini. Helt sentralt i i rommet stod det oppstilt et ikon som framstiller apostlene på pinsedag inspirert av tekstene i begynnelsen av Apostlenes gjerninger. Ellers er en omgitt av ikoner i kirken. Tanken er at ikonene formidler gudommelighet. Maria, som kalles Guds mor på ikonene, englene og helgnene som er avbildet, kan formidle guddommelighet. En tenker at helgnenes liv ble formet etter Kristi forbilde. Dette er til inspirasjon for de troende og en mener at ikonene kan formidle dette på en særegen måte. Johannes Døperen var sikkert et ganske utfordrende menneske da han levde. Noe av dette sterke og ville er bevart i ikonene. Om ikke vi har ikoner, kan vi lese tekstene i evangeliene og se en utemmet mann med et utfordrende budskap. På St. Hans kommer vi sikkert til å tenke på andre ting. 5

6 Kirkefesten, EN SKIKKELIG STOR SUKSESS Tekst: Hans Petter Mjølund Foto: Roy Cato Myrvang Kirkefesten ble en skikkelig suksess. Stein Inge Jærnes opplyser at ideen om å lage en fest kom under en konsert i kirka med Kristina Jølstad Moi. og ga tydelig uttrykk for det. Det gir selvsagt inspirasjon til å trø til en gang til. En annen ting som gir lyst til å gå på igjen er den enorme dugnadsånden etter festen. I løpet av 1,5 time var kirkesalen klar til gudstjeneste og menighetssalen klar for kirkekaffe. Det sier mye om hva slags støpning folk i denne menigheten er gjort av. Først tenkte han at vi måtte ha en egen menighetssang, og så utviklet det seg til at det måtte bli en fest. Det var rett under 220 gjester på festen, og det fylte godt opp i kirkesalen. Det var folk fra alle aldersgrupper, fra tenåringer til 90 åringer. Det er så mange flotte folk i kirka vår som sammen gjør denne menigheten så rik og flott å være i. Vi må ha en fest for dem og for oss alle, tenkte jeg og slik ble det! Hele programmet var i trygge hender og under kyndig ledelse under NRKs morgenfugl, Håvard Raustøl. Han tok oss gjennom et spennende og variert program med masse musikk, humorinnslag og ikke minst prestequiz med Mia og Nils Terje hengende å dingle opp under kirketaket. Det var også gøy å kunne by på innslag med stor aldersspredning. Fra unge 8.klassinger i Soul Children og helt opp til Ernst Ingebretsen, som kanskje gikk av med kveldens største applaus etter fremføringen av sitt sørlandsdikt. Vågsbygd menigheten er fantastisk og fortjener kun det beste, og derfor la arrangements-komiteen lista høyt med en gang. Dette skulle bli en menighetsfest folk skulle huske. Økonomisk kom vi ikke helt i mål med 200 kroner pr person, så vi måtte be menighetsrådet om litt drahjelp. I tillegg fikk vi veldig gunstige priser av restaurant Bankkjelleren, og vi fikk låne mye utstyr gratis. Har det vært fester lik dette i kirka vår tidligere, kan det tenkes at et slikt arrangement også skjer en annen gang? Jeg vet ikke om det har vært fester som dette tidligere, men det vil garantert bli flere. Vi er allerede så smått i gang med å planlegge neste års fest. Dette skal bli en tradisjon i Vågsbygd. Den største utfordringen vi ser fremover er plassen. Men blir det for ille, får vi kanskje kjøre to runder, sier Stein Inge med et smil. - og hvordan opplevde du responsen? Responsen var helt overveldende. Gjestene koste seg gjennom kvelden, Thomas Glendrange Andersen Jeg hørte om denne festen og tenkte - fest i kirka? For en sprø idé. Litt sånn negativt først, men jo mer jeg tenkte på det jo kulere ble det. Wow den festen skal jeg på. Og helt på tampen kom eldste gutten min også og sa at han også ville bli med. Det var lenge etter fristen men det gikk. Og vi hadde det gøy... Det beste med festen var idéen. Men alt var jo bare helt fantastisk. Nydelig mat, hyggelig stemning og en humoristisk konferansier og toppen på det hele ble jo prestene heist opp i taket. Så gøy... Denne festen var for hvem som helst. Det er første gang jeg har vært med på noe sånt i vår kirke som voksen. Har vært med på noen arrangement i Voie kirke som barn... En fest som dette spleiser menigheten mer sammen, så er det veldig kjekt å komme seg ut også på en lørdags kveld... Aase og Harald Eidsaa 6

7 Glimt av himmel T: Tore Thomassen M: Jon Kleveland Vi fikk en hyggelig innbydelse og tenkte at en slik fest ville vi være med på, og festen ble en flott presentasjon av mangfoldet i menigheten vår med mye sang, musikk, tale og humor. Videre var det skikkelig god mat, feststemte mennesker og aktive servitører fra Voie. Vi følte oss inkludert og koste oss. Vi har vært med på opplegg i kirka vår før, men ikke i denne størrelsen og med så mye program. Opp gjennom årene har det jo vært arrangert ulike former for menighetsfester. En periode var det noe som ble kalt venners venners fester. Vi håper det kan arrangeres senere også, men det er vel krevende for ildsjeler å dra i gang en slik kvalitetsfest. Da bør det kanskje ikke være for ofte. Rigmor Lund Vi hadde lyst til å være sammen med de vi går sammen med i kirke, og opplegget hørtes spennende ut. Tenk å få inn så mange i kirka til en slik fest! Alt var fint fra vi kom med rød løper og velkomstdrikk, hele opplegget var bra god mat og underholdning, musikk sang og opplesning. Det var en fin fest for alle! Alle de vi var sammen med syntes det var en fest som vi alltid vil huske. Jeg har vært på fivillighetsfest i Menighetssalen, men det kan jo ikke sammenlignes med denne. En fest som dette kan kanskje arrangeres en gang i året. Det skapte godt samhold, og gøy var det! Vi tror på det store mysteriet at Gud kommer mennesker nær Når vi kommer sammen i kirken ser vi i et glimt hvem Han er Vi tror at når mennesker bryr seg er lyset fra Himmelen her et glimt av himmel over livet et smil, et blikk, et vennlig ord en utstrakt hånd, en bønn, en latter et folk som lengter og som tror Vi tror på den favnende sangen hvor alle som vil synger med Vi samles om brødet og vinen og tror at et under vil skje At Jesus igjen vil beseire vårt strev og vår uro med fred et glimt av himmel over livet et smil, et blikk, et vennlig ord en utstrakt hånd, en bønn, en latter et folk som lengter og som tror Vi tror på en levende kirke hos oss og for hele vår jord Fra søndag, oppstandelsesdagen, går Jesu frimodige spor Han vil vi skal følge og tjene så håpet får livsrom og gror et glimt av himmel over livet et smil, et blikk, et vennlig ord en utstrakt hånd, en bønn, en latter et folk som lengter og som tror 7

8 Bokvalget Tekst: Egil Knudsen Juan Gabriel Vásquez: Lyden av ting som faller Aschehoug, 2015 Oversatt av Christian Rugstad 268 sider Forfatteren er colombiansk og født i Boka ble skrevet mellom 2008 og 2010, og Vásquez ble i 2014 i Dublin for romanen tildelt den prestisjefylte IMPAC-prisen. I sin begrunnelse sier juryen at «Lyden av ting som faller er en mesterlig litterær thriller som lever videre i leserens sinn lenge etter at siste side er lest. Gjennom et intrikat spill av sammenflettede tidslinjer, mørke fargetoner og mysterier som skrus stadig tettere om seg selv, viser forfatteren hvordan Historien griper inn i enkeltmenneskers liv, hvordan fortiden holder nåtiden i sitt grep og hvordan skjebnen, både enkeltmenneskers og nasjoners, formes av fjerne eller dunkle hendelser». Boka starter i En rømt flodhest omtalt i media får dens forteller, Antonio Yammara(Født 1970), til å bestemme seg for å skrive om livet til Ricardo Laverde( ) som han kjente den siste måneden. De møttes i en biljardsalong. Laverde er stillfarende, virker eldre og det sies at han nylig har sluppet ut etter nesten tjue år i fengsel. Han gleder seg ekstra til jul for da skal han møte igjen sin amerikanske kone, Elaine Fritts, som er ventet med fly fra Florida. Det skal imidlertid komme til å styrte, og hun omkommer. Et par uker senere hjelper Antonio Ricardo med å få lyttet til en kassett som han har klart å få tak i. Ikke lenge etter blir Laverde skutt ned og drept på åpen gate. Antonio sprang til, blir også skutt og blir hardt skadet. Antonio underviser i jus ved et universitet i hovedstaden Bogota. Han flytter på slutten av 1995 sammen med studenten Aura som er blitt gravid. Rekonvalesensen trekker ut. I 1999 oppsøker han Laverdes hybelvertinne, får se hans rom og lytte til kassetten. Snart blir han kontaktet av Maya Fritts(Født 1971), datter av de forulykkede, som også har vært der. Hun bor på sine foreldres eiendom i La Dorado, som ligger ved Magdalena-elven tjue mil nordvest for hovedstaden, der hun livnærer seg som birøkter. Hun inviterer Antonio ned til seg, og han er like opptatt som henne av å få tegnet et mer omfattende bilde av hennes far og mors liv. Maya husker lite om sin far som forsvant ut av hennes tilværelse i Moren lot som han hadde dødd i en flyulykke. Maya har vært litt historiker, funnet papirer og fått tilsendt en bunke brev til familien i USA. Dessuten forteller avisutklipp om familien Laverdes liv. Hennes oldefar ble flyverhelt i krigen mot Peru i , men bestefaren Julio ble i 1938 under en flyoppvisning skadd, fikk avsmak for flyving og utdannet seg til aktuar. Ricardo derimot er fascinert av yrket, utdanner seg til det og blir svært dyktig. Som en kunstner flyr han over Colombias kuperte og mangfoldige landskap. Elaine(Født 1946) kom i 1969 til landet som fredskorpsdeltaker og ble etter en tid innlosjert hos Laverdes. Romanens bakteppe er Colombias turbulente, dramatiske historie med skiftende presidenter og regimer, fattigdommen, geriljaer, militser, de militæres inngripender og virksomheten og den meget omfattende volden fra kriminelle. Narkotika og eksporten av den til USA tar helt av. Kokain blir hovedproduktet. Baronen i dette er Pablo Escobar som hersker fra Medellín. Han er glad i dyr og får anlagt en fantastisk zoologisk hage som nær sagt alle barn, til de fleste foreldres motvilje, vil besøke. I 1993 blir han drept. Landskapet, klimaet og geografien er viktig i boka. Bogota ligger 2625 meter over havet, men forøvrig går ekvator gjennom landet. Lyden av ting som faller vil jeg si er en meget realistisk roman. Fortellingen har intensitet og atmosfære. Boka er herlig usentimental. Den er for en stor del melankolsk, men det gjør absolutt ikke noe. Jeg levde meg veldig inn i de to unge personenes samtaler og i det som berettes og gjettes om Mayas foreldre. Boka krever konsentrasjon, men da blir den lettlest. Jeg skal i tiden framover lese mer om Colombias historie, økonomi og politikk. Jeg er glad for å ha oppdaget Juan Gabriel Vásquez som jeg håper og tror det kommer flere utmerkede bøker av. Han skriver helt annerledes nobelsprisvinneren Gabriel García Márquez( ) som også er en av mine favorittforfattere.(den unge Elaine Fritts skrev imidlertid hjem at Hundre års ensomhet var den kjedeligste boka hun hadde lest på lenge.) 8

9 - lokale håndverkere Totalleverandør Rigetjønnveien Kristiansand S Telefon: Telefax: E-post: Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand Telefon: Din lokale elektriker Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933 Døgntelefon: Elvegt Kristiansand Tlf.: TREFELLING VakTmEsTER- TjENEsTER REpaRasjoNER og VEdLIkEhoLd ute/inne privat/næring SYSTEMINNREDNING GULV HIMLING VEGG Kjerrheia Kristiansand Tlf ICA SUPERMARKED Region sør Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf Åpningstider: 8 21 (20) Godkjent økologisk av Debio Vidar Vikstøl Alternativ medisin og soneterapi Markensgt Kristiansand Tlf

10 Komunevalget Tradisjonen tro blir det i forkant av Fylkes- og kommunevalget 14. september 2015 et politisk debattmøte i Menighetssalen etter gudstjenesten søndag 6. september. Alle partiene er informert om møtet, og de fleste har allerede meddelt at de selvsagt vil møte, og at de igjen ser fram til å møte Vågsbygdmenighet også ved dette valget. Vågsbygd gutteforening starter opp igjen 13. august. Hvis du er i alderen 7-10 år og har lyst til å lage noe i tre er Vågsbygd gutteforening noe for deg! Gutteforeningen er en del av NMSU sin virksomhet (Norsk misjonssambands ungdom). Gutteforeningen her i Vågsbygd har en over 40 år lang tradisjon som videreføres. Oppslutningen var laber siste året, men de staute karene Børge Urdal, Harald Eidsdaa og Erik Ilebekk har lyst til å ha med seg en ny gjeng på sløyden på Tekst: Einar Øslebye Vågsbygd skole til høsten. Børge er primus motor for den glade gjengen av voksenledere. Han forteller at gutteforeningen samles annenhver torsdag («oddetallsuker») fra klokka De som kommer på sløyden, kan lage mange artige ting. I årenes løp er det laget flotte knivskaft, turkopper og fine fuglekasser. Børge sier at «alt er mulig bare ikke våpen». Tilbudet er svært billig det koster bare kr. 50,- for et helt semester. Dette er penger som går med til materialer som ikke lederne klarer å skaffe gratis. I tråd med tradisjonen er det ikke noen påmelding : Bare møt opp på Vågsbygd skole 13. august klokka 1800 og ta med kr. 50 som holder til å lage noe artig utover høsten! Velkommen til nye, flotte lokaler i Kirstens Park! Tlf: Kirsten Flagstadsvei 1, 5. etasje Postadresse: Telefon: Besøksadresse: Postboks 462, Faks: Festningsgt Kristiansand Mail: 4611 Kristiansand Velkommen 45 til våre butikker Amfi Norges størst 45 butikker under samme tak Åpent: man-fre lør

11 Tekst: Helge Hernes Foto: Roy-Cato Myrvang / Privat Til høsten skal det velges representanter til bispedømmeråd (og derved til Kirkemøtet) og til menighetsråd. Valget foregår søndag 13. og mandag 14. september, samtidig med kommune/ fylkestingsvalget. Bispedømmeråd/kirkemøtevalg I Agder og Telemark er det to lister til bispedømmeråd/kirkemøte: En liste utarbeidet av nominasjonskomiteen og en liste fra Åpen folkekirke. Du finner listene på Agder og Telemark bispedømmes hjemmesider: Dette innebærer at valget foregår slik: 1. Du velger en av de to stemmesedlene 2. Du kan levere stemmeseddelen uten endringer Alle kandidatene på listen får da én stemme hver. Vil du endre på stemme - seddelen, kan du: Gi inntil tre kandidater tilleggsstemme ved å sette kryss i ruten til venstre for kandidatens navn. Kandidaten får da to stemmer. Tilføye inntil tre navn fra andre valglister. Disse kan ikke gis tilleggsstemme. Kandidaten får da én stemme. Øvrige kandidater får én stemme hver. Andre endringer vil ikke regnes med. Menighetsrådsvalg Til menighetsrådsvalget foreligger en valgliste utarbeidet av nominasjonskomiteen. Se presentasjon av kandidatene på de følgende sidene. Valget foregår slik: A. Du kan levere stemmeseddelen uten endringer Alle kandidatene på listen får da én stemme hver. B Vil du endre på stemmeseddelen, kan du: Gi inntil tre kandidater tilleggsstemme ved å sette kryss i ruten til venstre for kandidatens navn. Kandidaten får da to stemmer. Tilføye inntil tre navn på stemmeseddelen. Disse kan ikke gis tilleggsstemme. Kandidaten får da én stemme. Øvrige kandidater får én stemme hver. Andre endringer vil ikke regnes med. Presentasjon av kandidater til Vågsbygd menighetsråd Menighetsbladet ønsker å gi en beskrivelse av kandidatene til menighetsrådsvalget og har stilt dem følgende spørsmål: a. Gi en beskrivelse av deg selv, dine egenskaper og dine erfaringer. Legg vekt på det som er relevant for vervet som medlem av Vågsbygd menighetsråd. Avslutt med fem ord som gir et bilde av hvem du er. b. Hva er best ved Vågsbygd menighet? c. Hva kan gjøres (enda) bedre i Vågsbygd menighet og hvordan vil du arbeide for å virkeliggjøre dette? Kandidatene har svart slik: 1. Anne Reidun Røise, 49 år a. Jeg er utdannet sykepleier og jobber til daglig som avdelingsleder ved Vågsbygdtunet sykehjem. Jeg tror at kirkens budskap er relevant for mennesker i 2015 og har et ønske om å være med å gjøre dette kjent. For meg er det viktig å bidra, og jeg har deltatt i frivillig arbeid helt fra jeg var tenåring. Jeg har hatt ulike oppgaver i Vågsbygd menighet - jeg har vært engasjert i arbeidet med barn, bidratt med praktiske oppgaver på Alpha kurs og jeg har sittet i menighetsrådet. De siste 4 årene har jeg vært leder i menighetsrådet, og jeg tror det er viktig med kontinuitet og stiller derfor til valg en periode til. Jeg liker godt å jobbe sammen med andre og tror jeg bidrar positivt til et godt samarbeid mellom menighetsråd og stab. Som person er jeg blid, uredd, utholdende, engasjert og utadvendt - jeg kommer lett i kontakt med nye mennesker. b. Det beste med Vågsbygd menighet er mangfoldigheten, både når det gjelder aktiviteter og menneskene som er der. Her er det rom for å være seg selv, det er rom for å være uenig. Vi har en utrolig flott og engasjert stab som vil noe, og som evner å få med seg menigheten. Gudstjenestene er varierte og de gir meg påfyll som jeg trenger i hverdagen. c. Jeg tror vi kan bli enda bedre på å inkludere mennesker vi kommer i kontakt med. Vi kan bli enda bedre til å se enkeltpersoner, og vi kan bli modigere på evangeliets vegne. Det er viktig for meg at mennesker i alle aldre og livssituasjon kan kjenne seg hjemme i Vågsbygd menighet, og at menigheten bidrar på en positiv måte i nærmiljøet. Jeg vil være med på å fordele ressursene på den måten som synes å være mest hensiktsmessig ut fra vår visjon som er Glimt av himmel, og i tråd med våre verdier som er inkluderende og utfordrende. Ved å være med i menighetsrådet vil jeg støtte og heie på det gode arbeidet som gjøres. Det vi vil ha mer av må vi gi oppmerksomhet. Jeg vil også bruke meg selv og mitt nettverk til å inkludere nye som kommer til menigheten. Jeg vil være med å utfordre meg selv og andre på å bidra aktivt med evner og anlegg vi har. 2. Solveig Løhaugen, 50 år a. Sommeren 1995 flyttet jeg hit til Vågsbygd fra Bergen sammen med min mann og våre tre barn. Minstemann var da tre uker. Vi ble møtt på en åpen og fin måte i menigheten og har deltatt på gudstjenester og i ulike aktiviteter i de 20 årene som er gått. De siste seks årene har jeg vært medlem av menighetsråd og fellesråd. Nå arbeider jeg som advokat og partner i advokatfirmaet Wigemyr DA. Tidligere har jeg hatt ulike stillinger i Kristiansand kommune. Mitt ønske er å kunne bruke min bakgrunn og mine kunnskaper som jurist til beste for menigheten. Jeg er aktiv, strukturert og godt kjent med offentlig forvaltning. Det håper jeg kan komme til nytte hvis menigheten ønsker meg i menighetsrådet en periode til. b. For meg er mangfoldet av mennesker som møtes til gudstjeneste utrolig flott. Vi har ulik bakgrunn og forskjellig ståsted, men møtes sammen til gudstjeneste og andre aktiviteter. Gud møter oss alle på våre premisser. Vi får sammen et glimt av himmel. c. Det er fortsatt mange i Vågsbygd som ikke vet hvem menigheten er og hva vi kan bety for dem. Det er en kontinuerlig utfordring for alle i vår menighet å bidra til at vi når lengre ut og til flere mennesker. Dessuten trenger vi bedre lokaler og nye kontorer. De ansatte gjør en flott innsats og vi bør kunne gi dem gode arbeidsforhold. Svært viktig for meg er det også at vi får et nytt orgel til kirka vår. For å få dette til må vi jobbe sammen i menigheten, og sammen med fellesråd og kommune, slik at vi kan få på plass finansiering. 11

12 3. Tor Vegge, 58 år a. Jeg har bodd i Vågsbygd siden Jeg var en periode tidligere medlem av menighetsrådet i Vågsbygd og det kirkelige fellesrådet i Kristiansand. Jeg er lærer i religion ved UiA og professor i Det nye testamentet. Jeg er utdannet teolog og arbeidet omtrent 5 år som prest før jeg begynte som lærer. Jeg var prest på Sira, men mesteparten av tiden i Solør og Sør- Østerdal. Jeg går til gudstjenester, skriver av og til i menighetsbladet, og er engasjert i Kirkens bymisjon. b. Det er veldig mye fint med Vågsbygd menighet. Jeg legger mest merke til gudstjenestene. De er godt forberedt og har flere deltakere. Jeg synes også gudstjenestene viser en mangfoldig og sammensatt menighet. Det synes jeg er en god kvalitet for en menighet. c. Det er mulig ting kan gjøres bedre, men jeg har ingen konkrete ting å trekke fram. Uansett er det slik at den gode kvaliteten ikke kommer av seg selv. Den må arbeides fram hele tida. 4. Ole Kristian Lauvland, 47 år a. Jeg og min familie har vært med i Vågsbygd menighet siden vi flyttet til byen i Menighetserfaring har jeg blant annet fra Storsalen menighet, Oslo, der jeg var med å starte opp G2. Storsalen var en menighet der frivillighetsarbeidet ble sett på som grunnleggende for å bygge menighet. Sammen med flere fikk vi etablert dette i Vågsbygd gjennom et Strategiutvalg for Vågsbygd menighet en strategi som ble kalt og som blant annet resulterte i visjonen «Et glimt av himmel». Etter å ha hatt hele 90-tallet i Oslo fikk jeg muligheten til å etablere sjømannskirken i Bangkok. Det var en spennende reise der mye av arbeidet var diakonalt (spesielt fengselsarbeid). Om ikke jeg hadde lært det før så fikk jeg nå lære at vi har alle mange forskjellige historier og fasaden behøver ikke si mye om hvem som er på innsiden. Jeg har stor respekt for det enkelte mennesket og alle våre historier. Historiene gjør oss til hele mennesker, og det er hele mennesker menigheten har behov for. Fem beskrivende ord: Positiv engasjert undrende utålmodig - målrettet b. Vågsbygd menighet har høyde under taket og rom for alle. Den frivillige strukturen er med på å skape engasjement og eierskap, noe som igjen gjør at det er mange som inviterer med seg venner og familie til aktiviteter og 12 gudstjenester. Vågsbygd menighet har en fantastisk stab og to prester som evner å snakke et språk som folk forstår. Jeg er stolt over menigheten min og glad for at det er tilbud til mennesker i nesten alle aldre. c. Vågsbygd menighet må fortsatt fokusere på frivillig arbeid, og fortsatt være en åpen kirke som rommer alle og som evner å ta vare på gode tradisjoner så vel som å fornye seg. Dette er et arbeid som krever fokus hele tiden. Vi bor i den bydelen med størst prosent av flerkulturelle det gjenspeiles ikke i kirkerommet vårt. For å lykkes må denne bredden gjenspeile seg i både stab og frivillige medarbeidere. Jeg har tre ord som er grunnleggende for å lykkes med frivillige medarbeidere og ansatte men også som er viktig for meg som menneske; Oppmuntring, kontinuitet og eierforhold. Alle trenger å bli sett og heiet på, alle trenger å føle seg trygge og alle har behov for å føle seg hjemme et sted. Vågsbygd kirke er et slikt sted for meg jeg ønsker å være med å gi den opplevelse til flere. I enda større grad håper jeg at vi i Vågsbygd menighet våger å møte blikk og å være nysgjerrige på hva som er bak fasadene, for der er det både himmel og jord. Et glimt av himmel ses best med åpne øyne. 5. Kristin Berge Flatnes, 37 år a. Jeg er ingeniør av utdannelse, mamma til to gutter i barneskolealder og gift med Frode som jobber som offshore sykepleier. Siden vi flyttet tilbake til Kristiansand for snart 10 år siden har jeg vært engasjert i mange forskjellige deler av arbeidet i Vågsbygd kirke. For øyeblikket er jeg med i kjøkkengjengen på supertorsdag, som gudstjenestemedhjelper og som vararepresentant i menighetsrådet, der jeg har vært med de siste 6 årene. På dagtid jobber jeg som teknisk prosjektleder i National Oilwell Varco, og har tidligere også flere års erfaring som avdelings- og personalleder i samme bransje. Det er mange likheter mellom oppgavene jeg møter i arbeidslivet og utfordringene i menighetsrådet, og jeg har kunnet bruke erfaringene fra begge arenaer om hverandre. Menigheten og alt som hører til av arbeid og mennesker er en viktig del av hverdagen min, og jeg ønsker at så mange som mulig skal ha samme opplevelsen. Hvis jeg skal beskrive meg selv med 5 ord vil jeg si at jeg er engasjert, strukturert, kreativ, positiv og ansvarsfull. b. Vågsbygd menighet er god på å skape møteplasser, tilhørighet og fellesskap med Gudstjenesten som menighetens felles samlingspunkt, men også like mye gjennom alt det andre arbeidet som foregår resten av uken, drevet av både frivillige og av menighetens ansatte. Det er inspirerende å tenke på den store mengden mennesker som ser på Vågsbygd kirke som sin kirke fordi de her har møtt noe eller noen som har betydd noe for dem. c. Selv om antall stoler av og til er en begrensning skulle jeg ønske at enda flere mennesker var en del av det faste Gudstjenestefelleskapet i menigheten. Jeg ønsker å jobbe for at terskelen for å komme og føle seg hjemme på en Gudstjeneste blir enda lavere enn den er i dag, spesielt for de som allerede er en del av andre aktiviteter i menigheten. Selv om vi er mange som tenker på Vågsbygd kirke som «min kirke» er det også mange av de som sogner til Vågsbygd som ikke føler de hører hjemme i kirka. Det kan være ulike grunner til dette. Jeg ønsker å jobbe for å skape rom for alle, også for de som kanskje tenker at de ikke helt passer inn.de siste årene har det vært et stort barnearbeid i menigheten, med langt over hundre barn til stede hver uke på ulike aktiviteter. Jeg vet at vi har noen ivrige ungdomsledere som står klare til å ta over når barna etter hvert blir til ungdommer, men det er også en del utfordringer i ungdomsarbeidet. Vi må sammen ha fokus på å legge til rette for interessante treffpunkter og aktiviteter for at ungdommene som vokser opp skal fortsette å kjenne tilhørighet til menigheten. 6. Stein Inge Jærnes, 48 år a. Jeg er gift og har tre barn. Trives godt i menigheten, og prøver å være en ganske trofast gudstjenestegjenger. Jeg lar meg engasjer av det jeg holder på med og er ikke redd for å ta initiativ. Jeg er opptatt menighetens utvikling, og ønsker at vi skal se på alle muligheter for å få til vekst, Jeg er positiv til endringer, og mener endringer i seg selv gir grunnlag for positiv utvikling. Jeg var involvert i menighetens strategiarbeid for 10 år tilbake, og er klar for å være med å stake ut nye mål som vi kan strekke oss etter. Jeg har vært involvert i giverkomiteen, vært leder på lille fredags og sitter nå i menighetsrådet. Fem ord om meg selv av meg selv: Jeg er stort sett positiv, initiativrik, sosial, matglad og litt hjemmekjær. Spør jeg barna, sier de: rar, plagsom, merkelig, pappa og snill. b. Kanskje det beste for meg med Vågsbygd menighet er salmesangen,

13 korene, supertorsdag, frivilligheten, fellesskapet og staben. Vi har så mange fantastiske ressurser i vår menighet som jobber utrettelig med å skape det menighetslivet vi har i dag. Menighetsliv er lagspill, og vi spiller godt. Vi er flinke til å rose og bygge hverandre opp. Det gir økt pågangsmot og grunnlag for enda bedre prestasjoner. Og alt favnes inn av et godt kristent fellesskap. c. Vi må ta utgangspunkt i alt det flotte som skjer for å kunne skape mer, og vi må som menighet våge å leve i konstant endring. Vi må være en menighet som søker å skape verdier for dem vi ønsker å nå ut til, ikke primært for oss som allerede er inne. Vi må ha som mål å bedre inkludere mennesker med bakgrunn utenfor Norge, bygge et godt kristent miljø for ungdom i Vågsbygd, søke aktiviteter som favner flere, øke dåpstallet og fortsatt øke gudstjenestebesøket. Vi må hele tiden være fokusert på at Vågsbygd kirke skal være et sted hvor mennesker i Vågsbygd føler velkommen og inkludert. Det å inkludere kan ofte være utfordrende for oss som er trygt plassert midt i menigheten, men det er vi som sitter med nøkkelen. Vågsbygd menighet har en visjon om å gi glimt av himmel til mennesker vi møter. Det skjer ikke bare søndagen, og det skjer ikke bare gjennom staben. Det er noe som gjelder oss alle, hver dag. 7. Styrk Fjærtoft Vik, 49 år Egenbeskrivelse er vanskelig, men jeg er en ung mann på 49 som har bodd i Vågsbygd i 21 år. Jeg er gift med Frøydis og våre tre barn er flyttet hjemmefra. Mitt arbeid som fastlege i Vågsbygd har gitt meg mye kunnskap om utfordringer i vårt lokalmiljø. Opp gjennom årene har jeg hatt mange roller og oppgaver i kommunalt helsevesen, speiderbevegelse, skolestyre, velforening, fagforening og beredskapsarbeid. Jeg er vant til å få arbeid gjort og til å ta ansvar. De siste årene har jeg vært i teknisk gruppe i Vågsbygd Kirke med et særlig ansvar for lyssetting av gudstjenester, konserter og andre kveldsarrangementer. Fem ord som beskriver meg og mine egenskaper: Positiv - lyttende tålmodig finner løsninger gjennomfører. b. Det beste er folkene. Vi har flotte prester, god stab, aktive frivillige og mange deltagere. Dette gir menigheten et stort mangfold. Alle aldersgrupper er med og det er spennende at ungdommer i større grad er kommet med de siste årene. Vi trenger å være mange mennesker med ulike meninger, ulik bakgrunn og ulike egenskaper. c. Vågsbygd menighet har en flott visjon: «Et glimt av himmel». Jeg opplever at min kontakt med Vågsbygd kirke gir akkurat dette. Vårt mål må være at flere skal få oppleve disse «glimtene». Det gjør vi ved å invitere med nye mennesker. En måte å gjøre dette på er å åpne vårt flotte kirkerom. La det brukes til konserter og andre kulturaktiviteter slik at det oppleves som et naturlig sted å komme for befolkningen i Vågsbygd og Kristiansand for øvrig. Et annet poeng er at vi som bruker kirken er delaktig i det som skjer. La oss være en menighet som er åpen for nye initiativ en menighet som ikke sier nei! Jeg har nå lyst og anledning til å bidra til dette som medlem i menighetsrådet. 8. Kristina Woxmyhr. 26 år a. Jeg er positiv og trives godt når jeg kan være med å planlegge opplegg sammen med andre. Jobber som lærer på barneskolen og trives best sammen med andre mennesker. Har tidligere hatt flere styreverv i Voie menighets ungdomsarbeid. Engasjert, optimistisk, glad, bestemt, effektiv. b. Jeg syns noe av det beste med Vågsbygd menighet er at det er en kirke der alle generasjoner kan være både sammen og på forskjellige aktiviteter. Menigheten har en bredde i sine aktiviteter fra seniortreff til babysang. Jeg syns det er flott med aktiviteter for alle aldre og interesser. c. Jeg syns Vågsbygd menighet kan bli flinkere på å møte nyetablerte familier som kommer til kirka. Jeg er selv i en slik situasjon og merket at det er viktig å etablere også nye barnefamilier i menigheten slik at vi ikke får et opphold der vi ikke har noen av de aller minste blant oss. Gudstjenesten er et viktig møtested for nye medlemmer i kirken vår, og det er viktig at alle skal føle seg sett og velkomne. 9. Gunnhild Ruud Lindvig, 35 år 1. Jeg er oppvokst i Tananger, i Sola kommune, og «giftet meg til» Vågsbygd sommeren Her lever jeg godt med mannen min og våre to jenter. Som student bodde jeg ni år i Bergen. Der satt jeg et par år i menighetsrådet til studentmenigheten. Ellers har jeg erfaring fra styreverv i Laget og TenSing gjennom ungdomstida. I Vågsbygd kirke er jeg engasjert som dirigent i Minigospel. Det er fryktelig gøy. Jeg er ikke egentlig kvalifisert til å dirigere, men med de minste får jeg god bruk for dramapedagogen i meg. Ellers vil jeg si at jeg har gode relasjonelle evner. Jeg har strevd en del i livet mitt, og dette har lært meg veldig mye om å være menneske blant mennesker. Dette gjør også at jeg er over gjennomsnittet interessert i psykisk helse som tema. Fem ord som beskriver meg: Engasjert, ærlig, positiv, kreativ og uredd. b. Det er vanskelig å si hva som er det beste med Vågsbygd menighet. Vi befinner oss i en god sirkel med mange engasjerte frivillige som bidrar til et mangfold av aktiviteter og arrangementer. Et eksempel er Supertorsdag, som trekker veldig mange barnefamilier. Gudstjenestene er et fellesskap av alle generasjoner, som også er representert i ulike liturgiske roller, talene er relevante og søndagsskolen har høy kvalitet. Og takk til alle som bidrar til kirkekaffen. Den er en veldig viktig sosial arena. c. Vi kan alltid bli enda bedre på inkludering og livsnærhet. Er kirka og menigheten alltid et godt sted å være for den som er singel, skilt, aleneforelder, barnløs, homofil, ny nordmann, ny vågsbygding, fattig, kronisk syk, sørgende osv? Kunne vi skape et torg for utveksling av tjenester og bygging av nye relasjoner? «Ledig bestemor søker bonusbarnebarn». Jeg ønsker også flere fora hvor vi kan snakke sant og berikende om livet, som f.eks. bibel-/ celle-/samtalegruppetilbud til alle som ønsker det, og temakvelder om ulike sider ved livet. Det kunne også være fint å skape flere arenaer enn gudstjenesten hvor vi kan være/gjøre noe sammen på tvers av generasjoner. Jeg tror også vi kan bli en mye grønnere menighet enn det vi er i dag. Jeg vet at det finnes kompetente folk i menigheten som har begynt å jobbe med dette. Jeg vil gjerne løftet dette arbeidet og temaet frem og bidra til fremdrift. 10. Harald Abelsæth, 46 år a. Vågsbygdfolk er heldige. Vi har en levende menighet og en aktiv kirke som er betydningsfull for veldig mange mennesker. Ikke lenge etter at jeg, min kone og våre to barn flyttet til Vågsbygd og Kjosdalen i 2006, merket jeg dette - en aktiv menighet med et bredt tilbud, og som også satser på gudstjenestefeiring. Jeg ønsker å bidra med å utvikle menighet og kirke videre, gjøre den enda mer aktuell for vågsbygdfolk. Jeg har i mange år vært opptatt av og brukt tid på kirkelig arbeid. Kirkens Ungdomsprosjekt engasjerte meg siden oppstart, og jeg satt i styret i mange år. Jeg var med å etablere Kirkens Bymisjon i Kristiansand og satt i 13

14 interimsstyret og i styret, og jeg var også i en periode ansatt som administrasjonsleder. Jeg er glad i musikk og har sunget i Kristiansand domkor i mange år, men har de siste årene hatt pause. Jeg er sosiolog og til daglig jobber som rådgiver i avdeling for introduksjonsprogram ved NAV Kristiansand. Jobben innebærer arbeid med flyktninger som bosettes i Kristiansand med særlig fokus på kvalifisering mot arbeid og utdanning. Hvis jeg skal si noe om meg selv med 5 ord engasjert, småbarnsfar, seiler, handy, energisk. b. Vågsbygd menighet er veldrevet og har utrolig dyktige medarbeidere og en haug med engasjerte frivillige som gir mange i Vågsbygd «et glimt av himmelen». Jeg opplever at menigheten har et stort engasjement i lokalsamfunnet og at kirken betyr mye for veldig mange av oss som bor her. c. Vågsbygd er et fint sted å bo fordi vi vågsbygdfolk er så forskjellige. Variasjon og mangfold er spennende fordi det gir grunnlag for at vi kan lære, utforske og respektere. Jeg tror mangfold handler om å se likhet og verdsette ulikhet. Evangeliet i handling er nestekjærlighet og inkluderende fellesskap. Vågsbygd menighet er troverdig fordi kirken har nestekjærlighet som perspektiv i sitt arbeid og fordi kirka har fellesskap som for mange oppleves inkluderende. Imidlertid er det mange som ikke finner sin plass i kirke og menighet. Mange opplever at kirka ikke er relevant i sine liv, andre at de ikke passer inn siden de erfarer at «kirka ikke verdsetter ulikhet». Jeg tror dette er utfordringen, at fler vågsbygdfolk møter en menighet som er relevant og at vi som menighet blir bedre på å verdsette ulikhet. Hvordan? Kanskje det har noe med hvordan jeg møter folk, om jeg ønsker å lære, tør å utforske og vil respektere Sigbjørn Berge, 44 år a. Jeg er gift med Astrid Espegren og vi har 4 flotte barn. Jeg er ut dannet sivilingeniør, og jobber for Elkem Technology på Fiskå. Etter å ha bodd noen år andre steder, flyttet vi tilbake til Kristiansand i Vi ble veldig godt mottatt, og Vågsbygd Kirke har vært min kirke siden den gangen. Familien min er svært viktig for meg, og jeg har derfor engasjert meg i barnearbeidet i kirka. De første årene var jeg med i Barnegospel, mens jeg har brukt mest tid på Søndagsskolen i det siste. Det er utrolig lærerikt og gøy å få holde på med, og kan anbefales! Gudstjenestene er nok den viktigste samlingen for meg personlig, og jeg setter utrolig stor pris på å noen ganger kunne komme og være der, og andre ganger å få muligheten til å bidra. Nøkkelord: gudstjeneste, barn & familie, søndagsskolen, musikk. b. Vi har av og til med venner og familie som gjester i kirka, og jeg er oppriktig stolt av å vise dem en vanlig gudstjeneste. Det er mange som kommer til Gudstjenestene i kirka vår og det sier noe om at flere enn meg føler seg hjemme. Noe av nøkkelen til dette er antakelig at mange får være med å bidra, og slik bør det fortsatt være. c. Egentlig er jeg veldig godt fornøyd med menigheten vår slik den fungerer i dag, når det er sagt så skal vi passe oss for å bli alt for tilfredse med oss selv. Vi kan alltid bli bedre på inkludering. Jeg har av og til lurt på hva det er som gjør at de som ikke finner seg til rette i menigheten vår, ikke gjør det. Antakelig er det ikke et enkelt svar på dette spørsmålet, men jeg ønsker at Vågsbygd kirke skal være et sted der folk blir sett og får mulighet til å bidra hvis de ønsker det. 12. Gro Justnæs Kiledal, 48 år a. Til daglig jobber jeg i kommunikasjons- og markedsavdelingen i Strømmestiftelsen. Jeg synes jeg er heldig. Jeg går på jobb hver dag og tenker at i dag er både giverne og jeg med på å gi fattige mennesker en bedre fremtid. Det inspirerer. Tidligere har jeg jobbet i Grim kirke og hatt ansvaret for barneog ungdomsarbeid samt konfirmanter. Jeg har god kjennskap til organisasjonskultur og -arbeid, og har jobbet mye med ledertrening. Jeg er levende opptatt av enkeltmennesker og kraften som bor i hver enkelt av oss. Alle er viktige. Alle skal med. Det å nå målene sammen som ei gruppe, ja det er jammen meg noe av det gøyeste jeg vet. Jeg heier på mennesker og kjærlighet, uansett legning, rase, kjønn eller familieorganisering. Jesus er for alle, og vi skal ikke gjøre ham mindre enn det. 5 ord: Menneskefokusert, Løsningsorientert, Strukturert, Engasjert og Veldig glad i Kirken den Norske. b. Her i Vågsbygd kirke hører jeg til. Jeg har vokst opp i Slettheia og vært aktiv i speideren, Nota Bene, div. barne- og ungdomsarbeid og bibelgruppe. Etter noen år lenger i Voie flyttet mannen min og jeg «hjem» igjen til bygda for 4 år siden. Jeg liker utrolig godt gudstjenesten. Her er ingen prekener med enkle svar på de store spørsmål. Her er rom for undring, tvil og famlende tro. Her er romslighet, nærhet og levde liv. c. Det har vært gjort mye riktig og godt i menighetsarbeidet allerede. Tidligere menighetsråd og stab har virkelig jobbet ut fra overskriften Glimt av liv. Her er det liv. Ekte liv. Mye liv. Det ønsker jeg å være med på å fokusere videre på. Det er stas å komme på gudstjeneste og oppleve at det sitter tett i tett med folk i kirka. Og jeg blir like rørt hver gang vi har dåp. Det er noe av det flotteste jeg vet. Små barn som ikke i kraft av seg selv og det de har oppnådd eller gjort blir del i «Jesusflokken». Og hvilken herlig ulik flokk. Vågsbygd menighet er ikke og skal ikke være for perfekte folk. Vi er og skal være for folk som strever med livene sine, som ikke får det til, og for de som av og til får et glimt av himmel og lykke, -og noen ganger får det til. Jeg liker at vi er en broket forsamling av levd liv. 13. Ragnhild Langmyr Kragholm, 40 år a. Jeg er Ragnhild, gift med Arne Martin og mamma til Oliver og Karl. Av utdannelse er jeg lærer, men til daglig er jeg å finne som sekretær ved kirkevergens kontor. Jeg har et stort hjerte for barn, og for at alle skal føle seg velkommen. Arbeidserfaringen min spenner fra skoler i inn- og utland, via kateket (Vågsbygd menighet) og psykiatri til daglig leder av menighet. Frivillige verv har jeg mange av både i fortid og nåtid, både i og utenfor menighetssammenheng. FriBU, velforening, foreldrerepresentant, speider og søndagsskole er eksempler. Ragnhild er gjestfri, kreativ, sta, bakeglad og (el-)syklende. b. Det beste ved Vågsbygd menighet er alle smilene. Fra Elena på trappa, til benkeradene og presten på podiet. Jeg liker at det er så mange forskjellige mennesketyper. Det gjør at vi blir en spennende menighet, med muligheter. Alle forkynner vi på hver vår måte, om nødvendig med ord. c. Hver og en av oss har en plass og en oppgave i Vågsbygd menighet. Alle som bor i bygda vår. Hvor og hva er det opp til oss som menighet å hjelpe til med å finne ut. Som medlem av menighetsrådet ønsker jeg å bidra til at det er mulig økonomisk og fysisk. De unge og lovende er viktige for meg. Som ung er det ikke så lett å finne ut hvem du er og hvor du skal. Som medlem av rådet ønsker jeg å påvirke at avgjørelser tas for å bidra i denne prosessen. Menighetsbladet ønsker kandidatene, menigheten, bispedømmet og hele kirken Godt valg! 14

15 tel Hud hår negler fot t.: Frisør t.: Åpningstider tirs, ons, tors kl man, fre kl lør kl Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret) Vakttelefon TRYGGHET, NÆRHET OG OMSORG FOR ALLE BEHOV HELE DØGNET Amfi Vågsbygd senter Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg Telefon epost G Takst Boligsalgsrapport AG-takst Roy A. Andersen og Arild Grundetjern Mobil Roy: Mobil Arild: Næringstakst Skadetakst Skjønn Vi har utført takseringsoppdrag på fulltid siden 1994, og har vurdert tusenvis av boliger siden den gang. Sjekk vår hjemmeside Telefon: Når noe skal markeres og noen skal minnes Dåp Konfirmasjon Bryllup Minnestund Vågsbygdveien KONTAKT: tlf e-post: 15

16 Grønn sak Hyttetufter i Vågsbygdskauen. Tekst: Einar Øslebye I forrige artikkel omtalte vi hyttene ved Svingervann i det syd-vestre hjørnet av Vågsbygdskauen. Denne gangen velger vi det motsatte hjørnet området rundt Fiskåvannet. Fiskåvannet er det dominerende vannet i skauen. Det var drikkevannskilden til Vågsbygd til midt på 1950-tallet. Tidligere var nok dette to separate vann, «Innervannet» og «Yddervannet», men ved oppdemmingen i forbindelse med industrireisingen på Fiskå i begynnelsen av 1900-tallet ble vannene sammenhengende. I 1994 ble vannet hevet ytterligere 1,5m. Da ble det bygget en reguleringsdam der det tidligere var en landtunge. Denne dammen ble bygd for å redusere faren for flom nedover Fiskådalen Før oppdemmingen i 1954 var det en rekke hytter langs Fiskåvannene, men alle måtte rives eller flyttes da vannstanden økte. Det er en fin tur å gå rundt den ytre delen av Fiskåvannet, selv om turen egner seg best for de som er litt spreke. Stien er kupert, og flere steder må du være forberedt på å forsere noen bratte kneiker. De som er enda sprekere vil kunne nyte en tur som også går rundt Innervannet. Turen rundt begge vannene tar omtrent fire timer. Du kan imidlertid ta deg flere raster på gamle hyttetufter. Starter du fra Nordtjønnåsen eller fra Auglandstjønna er veien til Fiskåvannskilen kort. 16 Gapahukene og aktivitetsområdet som ligger på vestsiden av kilen, brukes av elevene på Vågsbygd skole. Litt lengre fram, ved Askedalen, ligger ruinene etter ei hytte som Petter Johnsen på Myren gård satte opp på grunnen til Theodor Olsen Augland (bestefar til Alf Augland) like under vannflaten. Følger du stien som tar av til høyre, går du nordover og krysser Bjørkedalsheia. På den første odden ser du tydelige ruiner etter ei hytte som ble satt opp av folk fra byen i mellomkrigstida. Hytta ble overdradd til grunneier Johan Olsen (far til Alf) i 1930-årene. Under krigen ble hytta solgt, og et ektepar bodde der i lengre tid. Mannen arbeidet på Fiskå verk eller Lumber. Han må ha hatt en lang og slitsom vei til arbeidet! Hytta var liten og kummerlig grunnflaten var bare 12m2, men den ble utbygd med kjøkken og soverom og fikk også et lite uthus. Hytta har fått kallenavnet «Likstua» siden liket av en druknet jente ble lagt inn her. Jenta var en av flere som var på hyttetur en gang i 1920-årene. Gamle folk i Vågsbygd kaller stedet for «Likstueodden». Du kan følge stien videre langs Fiskåvannet eller velge å ta turen opp til toppen av Øyliheia. (Fra toppen er det flott utsikt i alle retninger!) Når du har gått over den moderne betongdammen er det vel verd å legge turen ut mot Vassåsodden i sør. Her sto hytta «Hygga» som nok ble satt opp som hytte for ledelsen på Fiskå verk. Senere ble stedet brukt av folk som arbeidet i skogen. Mange lag og foreninger fikk også lov til å ta turer hit. Fra Vassåsodden er den lettest å følge veien tilbake til bygda. Vi anbefaler forresten å ta turen over dammen ved Skrubbefossen og gå over Bjønneheia tilbake til Nordtjønnåsen. Fra toppen er det flott utsikt. Hvis du velger den lange turen rundt Innervannet finner du flere tufter. På odden under Øyliheia hadde Sundin ei hytte, og helt på nordsiden, ikke langt fra turstien, lå ei hytte som ble demontert i 1954 og satt opp på Flekkerøya. I kilen mot Bukksteinsvannet ligger fremdeles hytta som i sin tid ble satt opp av ansatte på Fiskå verk. Ruinene ved Rige stammer fra et bolighus som ble satt opp etter krigen av Olav Steinsland. Det har et har ikke lykkes oss i å få særlig mange opplysninger om livet på «Likstueodden» eller på «Hygga», men vi oppfordrer menighetsbladets lesere til å dele det de vet med oss. Kanskje kan vi fortelle mer ved en senere anledning?

17 Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers Vi i Vågsbygd Vel vil jobbe med følgende: Flott markering av Vågsbygdskauen. - Gjøre Vågsbygda til et enda bedre område å leve i - Bevare grønne områder, særlig friområder og lekeområder - Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten - Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum - Utvikle et levende sentrum til glede for ung og gammel - Stanse forurensing og forsøpling - Formidle og øke kunnskapen om Vågsbygdas historie Vågsbygd Vel har medlemskap for hele husstanden. Vi vil gjerne ha mange medlemmer for å ha stor tyngde når vi jobber med saker. Medlemskap koster kr 150,- per år. Innmelding ved betaling til konto Merk med navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse. Er det noe som opptar deg, ta kontakt! Vågsbygd Vel v/ Pål Friis, Der kan du også melde deg inn som medlem. Tekst: Pål Friis Søndag 31. mai arrangerte Vågsbygd Vel sammen med Øvre Slettheia Vel, Naturvernforbundet, Kristiansand karateklubb og løypeutvalget i IK Våg en naturlostur til Bjørkedalsheia for å befare de områdene hvor Vegvesenet foreslår den nye omkjøringsveien E39/ E18 om Kristiansand. Nærmere 400 mennesker kom inn fra Rosseland i Songdalen, fra Fidjane, fra Rige og fra Auglandstjønna. Der inne på heia, tett ved den foreslåtte motorveitraseen ble det et rikholdig og muntert program. Vågsbygd skolemusikk startet opp, Hellemyrpresten Sigmund Kruse talte om naturverdier som av de viktigste i livet, Vågsbygdas store poet Annabelle Despard leste egne dikt og Olav Grendstad harselerte til stor jubel over politikere som tenker kortsiktig i konflikten mellom evige naturverdier og de nærliggende trafikkproblemer. Halvor og Hulemannen sang visa om Vågsbygdskauen og ledet an i allsang. Dette naturområdet ble i 1997 av fylkesmannens miljøvernavdeling karakterisert som et viktig regionalt friluftsområde mellom Søgne, Songdalen og Vågsbygd. På dette grunnlag stoppet Miljøverndepartementet den planlagte broa over Kjosdalen. Den veitraseen som nå er foreslått er verre for turområdene våre. Den ødelegger de indre deler av Vågsbygdskauen og sender trafikkstøy nedover Rossevann og Fiskåvann. Vågsbygd kan ikke finne seg i å være byens stebarn. Ingen ville funnet på å ødelegge Jegersberg eller Baneheia. Det er nesten så det er fristende å tenke tanken om å rive seg løs som egen kommune. Da ville Vågsbygd blitt Sørlandets tredje største by. Da ville vi sagt som kommunestyret i Songdalen. Dette aksepterer vi ikke! Neste arrangement for Vågsbygd Vel er kaffesalg i Pers hage 7. juni. Da vil Normann Liene dele ut Vågsbygdprisen. St.Hans møtes vi som vanlig på Storenes. Grillene tennes kl. 18. Det blir loddsalg. Bålet tennes kl. 20 Vi må ha mye flere medlemmer! Det vil gi Vågsbygd Vel styrke til enda større innsats for fellesverdiene i bygda vår. Betal kr 150 til konto Da blir du registrert i medlemsregisteret. Pål Friis 17

18 Musikerparet Krisztina og Sigmund Eikeset: DE STORTRIVES I VÅGSBYGD Tekst: Hans Petter Mjølund Foto: Roy-Cato Myrvang Det var litt tilfeldig at ekteparet Eikeset havnet i Vågsbygd kirke. De skulle egentlig til Voie kirke, men så var det ikke noen gudstjeneste den søndagen. Derfor kjørte de til Vågsbygd.. Krisztina Eikeset (1982) født og oppvokst i Oradea, Romania. Spiller cello, har utdanning fra Cluj-Napoca, Göteborg og Stavanger. Sigmund Eikeset (1979) født og oppvokst i Ørsta. Spiller fiolin og har utdanning fra Oslo og Göteborg. Hans familie bor i Bremanger. Ingen av dem har familie i Kristiansand, og til nå har de ingen barn. begynte å spille fiolin da jeg var 6 år fordi allerede da betydde musikk mye for meg. Da jeg var 15 tok jeg det mer på alvor og bestemte meg for å bli musiker. Nå er jeg fulltidsansatt fiolinist i Kristiansand Symfoniorkester og det trives jeg veldig godt med. Det blir vel lange kvelder når dere begge er aktive musikere? Det er det egentlig ikke, i hvert fall ikke til nå. Men situasjonen blir kanskje en annen dersom det skulle bli noen flere enn oss to? Hvor bodde dere før dere kom til Kristiansand? Før vi kom til Kristiansand, bodde vi i en kortere periode i Göteborg. Vi flyttet hit i 2010 fordi jeg fikk jobb i symfoniorkesteret, sier Sigmund. Han opplyser at de først leide vi på Lund, men for tre år siden flyttet vi til Voie og trives veldig bra der. Dere er fra to forskjellige steder lang fra hverandre. Hvordan kunne dere finne hverandre? Norge kom på kartet da jeg møtte min fremtidige mann, svarer Krisztina, og legger til at de traff hverandre i Göteborg der de begge begynte samtidig på masterstudie. Begge er altså musikere. Hva er din jobb Krisztina? Jeg er frilansmusiker og det innebærer at jeg tar forskjellige oppdrag. Bortsett fra noen skadeperioder, har jeg jobbet mye i Kristiansand Symfoniorkester. Det trives jeg med. Men jeg håper at jeg snart skal få en fast jobb. Det ville virkelig vært fin! Hva med deg da Sigmund? Jeg er utdannet fra Norges Musikkhøgskole i Oslo og Høgskolen for scene og Music i Göteborg. Jeg Hvordan mener dere det er i kirka vår? Kirka må være inkluderende, en plass der alle kan komme og føle seg hjemme. Her mener vi Vågsbygd kirke har komt langt. Vi er blitt godt tatt imot og inkludert. Vi følte oss hjemme med en gang, og er blitt kjent med mange, mange hyggelige mennesker og også fått mange skikkelig gode venner. Det betyr mye for oss, siden vi ikke har noe familie i nærheten. Videre har vi gleden av å spille noen ganger på gudstjenester med Bjørn, og vi har blitt spurt om å være med på en G2 gruppe. Men det er veldig viktig at Vågsbygd kirke får et nytt orgel, sier de begge. 18

19 OM KRISZTINA Krisztina har vokst opp i en minoritet, ungarsk talende, arbeiderfamilie i Nord-vest Romania. På den tiden var landet fortsett under Ceausescu sitt diktatur. Som barn merket hun ikke hvor vanskelig livet var i de omstendighetene. Foreldrene jobbet veldig hardt for at de ikke skulle mangle noe. Foreldrene stod ofte i kø tidlig om morgenen for å kjøpe brød og melk. Og de stod også i kø på onsdager og ventet på lastebilen med gassflasker, siden gass ble brukt til matlaging. I tillegg var det rasjoneringen: En gang i måneden måtte foreldrene stå i kø for å få utdelt olje, sukker, mel og slikt. Generelt var det i butikkene ikke noe særlig utvalg, og som oftest var hyllene tomme. Krisztina sier de var heldige som hadde besteforeldre som bodde på landet og hjalp til med litt av hvert. Hennes mor var veldig flink til å strikke og sydde mye klær, og faren var en allsidig handyman som kunne lage og fikse alt. De hadde et fint hus som foreldrene selv hadde bygd. Det var ikke tillatt å reise til utlandet med hele familien fordi myndigheten da hadde mistanke om at de ville flykte fra hjemlandet. en arbeidsleir for de som holdt på med å bygge Folkets Hus. Dette er det store palasset i hovedstaden som er verdens nest største bygging i areal like etter The Pentagon i USA. For Krisztina var det ofte vanskelig å komme i kontakt med faren. Hun husker at moren ventet i titalls minutter ved telefonen for å kunne veksle et par ord med han. Militærtjenesten varte i et halvt år og alle i familien opplevde denne perioden som veldig tung. Han kom heldigvis hjem før revolusjonen startet i desember. Livet skulle forandre seg, folk hadde forventninger om en bedre fremtid, men selv om hyllene i matvarebutikkene etter hvert ble fulle, var det ikke slik at folk plutselig hadde bedre råd. Etter hvert er klasseforskjellen har bare blitt større og større. Men likevel er det noe som gjør at folk flest er lykkelige, sjenerøse og gjestfrie. Om de er nærmere Gud eller mer avhengig av Gud? Krisztina velger å tro det. Familien hennes er katolikker, aktiv kirkegjengere, noe som har preget liv og troen hennes. Hun fikk være med i domkirkens orkester, som spilte ved hver søndagsgudstjeneste. Her begynte hun sitt kirkelige arbeid. Under studietiden i Cluj, havnet hun i en baptistmenighet, hvor hun var med i en lovsangs gruppe i fire år. Der var det en annerledes undervisning og lovsang enn det hun var vant til. Så kom våren `89 da faren ble sendt til Bucuresti i konsentrasjon som det ble kalt, Y Y Y Y Parkeringsplassen X Helmer Espeland i Parkvesenet opplyser til Menighetsbladet at de nå arbeider med en utomhusplan for selve parken og skal videre arbeide med veisystemet. Når det gjelder selve gjennomføringen starter de opp med aktivitetsområdet lengst øst. Det er nå ute på anbud, og arbeidene starter i sommerhalvåret. X Videre framdrift er at gang- og sykkelveien gjennom det kommende parkområdet med tilhørende grøntarealer og etablering av et første byggetrinn for en 7-er bane (grus) blir etablert. Dette arbeidet vil sannsynligvis bli gjennomført i Før nye parkeringsplass blir etablert må den nye busstopplommen i Kirsten Flagstads vei ved X Vågsbygdhallen være etablert, men det er en kostnadskrevende sak og derfor uvisst når dette kan gjennomføres. TEGNFORKLARI Reguleringsplan PBL Arealformål BEBYGGELSE OG AN Boligbebygge Offentlig eller Idrettsanlegg SAMFERDSELSANLEG TEKNISK INFRASTRUK Kjøreveg (20 Gang/sykkelv Fortau Parkering Sykkelparkeri Annen veggru Kollektivholde GRØNNSTRUKTUR (Pb Friområde DET Våg MED T 19 SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- Revisjon Bystyrets vedtak: 2. gangs behandling i det faste utv Offentlig ettersyn fra...

20 Møte med kunstner Åse Sandvikmoen Tekst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myrvang / Marit Bjorå Hammersland Tett ved gamle Møvig brygge ligger det hvite huset til Åse og Einar Sandvikmoen. Et nydelig sted med hage, hav og brygge. En liten strand har de også. Vi møtes i huset over en nytraktet kopp kaffe. Fortell litt om deg selv. Jeg er født på Lumber, i det gamle huset der biblioteket, og senere Oddernes Sparebank, var, smiler Åse. Så flyttet vi til Hammerveien hvor jeg vokste opp. Her på Møvig har vi bodd siden Deler av familien og gode venner er våre naboer. Hun peker gjennom vinduet og vi ser rett på huset der sønnen bor. Vi har tre barn og 7 barnebarn. Jeg er faktisk 14. generasjon fra Bakken gård her på Møvig og synes det er veldig moro at søskenbarnet mitt nå driver gården. Lærerskolen gikk jeg her i byen og jobbet 10 år som lærer, 9 av årene på Øvre Slettheia. Så sa jeg opp og startet et firma sammen med en venninne, hvor vi hovedsakelig drev med innredning av hoteller. Etter 10 år der, tok jeg kunst og håndverk på UiA og senere spesialpedagogikk. Jeg ønsket å prøve meg litt igjen som vikar i skolen, begynte på Sjøstrand, og ble fort sugd inn i det. I dag er jeg 50% inspektør der og jobber resten av uken som kunstner med tilknytning til Fellesverkstedet Myren Grafikk. Åse forteller at hun alltid har vært opptatt av form og farge og komposisjon, og å bruke det som er rundt seg. Jeg hadde en mor og mormor som var kunstneriske og veldig flinke til å veve. Min mor var kunstvever og skredder. Jeg husker at jeg samlet på skjell som liten og dekorerte med dem. Nå bruker jeg ospeblad i flere av bildene mine. De tynne årene på bladet er så flotte, og når de skjøre bladene nesten er gått i oppløsning det er fascinerende. Men det er også slitsomt å være åpen for inntrykk og ideer. Når ideene oppstår, må jeg ta vare på dem, klarer ikke å la dem fyke forbi. Når jeg er på reise f.eks, tar jeg bilder og noterer meg ting på en annen måte. Når begynte du å markedsføre deg som kunstner? Litt av det jeg laget, gikk ut av huset som gaver og noen ønsket å kjøpe. Jeg markedsførte det ikke, det bare ble sånn. Det var først etter at jeg begynte på Myren Grafikk med en grafisk uttrykksform. Noen ganger stiller alle medlemmene på Fellesverkstedet ut sammen. Andre ganger stiller vi ut hver for oss, eller i mindre grupper. Du er assosiert medlem på Fellesverkstedet Myren Grafikk. Ja, jeg har vært det fra Først gikk jeg på kurs hos Håkon Grønlien, Bjørn Aurebekk og Tove Krogh. De lærte meg mye. Så ble jeg tatt opp som medlem og jobber der et par dager i uken. Jeg holder på med silketrykk og dyptrykk og konsentrerer meg om det. Men jeg kjører alltid små opplag på 20 trykk siden jeg er så lokal som jeg er. Det er en helt annen ro på Myren enn på et lærerværelse, sier Åse med et smil. På Myren er det ingen som løper. Men jeg trives på skolen også og liker å ha et bein på hver plass. Jeg tenker aldri på det kreative når jeg er på skolen, men jeg tenker gjerne ut gode løsninger som gjelder skolen når jeg holder på med det kreative. Det står på hjemmesiden din at du bl.a. har lært akvarellmaling, billedvev og grafikk. Forener du disse uttrykksformene i bildene dine? Jeg kombinerer ofte grafikk og akvarell. På Myren blir det grafikk og hjemme jobber jeg med relieff. Jeg risser i leire og fester det på skifer eller glass. Skiferen er fra Gudbrandsdalen. Den finner jeg selv og bærer den ned fra fjellet i en sekk på ryggen. Jeg deler den opp, men bearbeider den ikke. Har du særlige temaer du ønsker å formidle? De enkle ting i livet. De enkle gledene. Det å være en del av en større sammenheng og ikke nødvendigvis verdens sentrum. Det går i en ring, det er et kretsløp. Vi går over! Med ospebladene ønsker jeg å vise det, med blader som er så tynne og tørre at de 20

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Kommende uke Søndag 08. Februar kl. 11.00 Uke: 7 Gudstjeneste med nattverd. (Sneltorp. Johansen) Vi er kommet fram til Kristi Forklarelsesdag på søndag som kommer. Det er

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 ORIENTERING OM KONFIRMASJONSTIDA SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 Hva - og for hvem? De som er født i 1999, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2011 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016 Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016 Hva - og for hvem? De som er født i 2001, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2015 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015 Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015 Hva - og for hvem? De som er født i 2000, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2014 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 47 KOMMENDE UKE Søndag 16. November kl. 11:00 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Johansen) Hva er belønningen for å tro på Jesus og følge ham? Det spørsmålet stilles

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 10 Lødag 28. februar kl. 11.00 15:00 Søndag 1.mars kl.11.00 Kreativ lørdag i menighetssalen. Bymisjonsgudstjeneste med nattverd. (Per Christian Skauen. B.A.Sneltorp)

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Frogner menighetsråd

Frogner menighetsråd Frogner menighetsråd Kandidat nr. 1 Lars Gathe f. 1950 Innkjøpsdirektør Frogner Menighet skal arbeide for å være nær til menighet og beboere i bydelen og med utgangspunkt i kulturarv og kirkens røtter

Detaljer

WWW.NITTEDAL.KIRKEN.NO

WWW.NITTEDAL.KIRKEN.NO TROSOPPLÆRINGEN I NITTEDAL OG HAKADAL MENIGHETER ALLTID ELSKET ALLTID SETT WWW.NITTEDAL.KIRKEN.NO ALLTID ELSKET ALLTID SETT -Det er vår nye visjon for trosopplæringen i Nittedal og Hakadal. Vi vil at barn

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Søndag 07. Desember kl.11.00: Uke: 50 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Zakariassen). Kor: Cantus Cordis Velkommen til Gudstjeneste! Nå har det nye kirkeåret

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet.

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet. Diakoniplan for Sandefjord menighet Diakoni beskrives i Plan for i for Den Norske kirke som kirkens omsorgstjeneste, evangeliet i handling. Planen har fire hovedområder: Nestekjærlighet, Inkluderende fellesskap,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Diakoniplan for Tveit menighet

Diakoniplan for Tveit menighet Diakoniplan for Tveit menighet Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet"

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Diakoniplan for Misvær menighet, 2012-2015.

Diakoniplan for Misvær menighet, 2012-2015. iplan for Misvær menighet, 2012-2015. Innledning: ien i Misvær Menighet har som mål å skape fellesskap, slik at mennesker kan føle seg inkludert og kjenne en tilhørighet som gjenspeiler Guds kjærlighet.

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Kommende uke Lørdag 31. januar kl. 11:00-14:00 Uke: 6 Kreativ lørdag Diakoniutvalget i Glemmen og Gamle Glemmen inviterer alle som har lyst til å lage noe med hendene sine

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Dokument: Menighetsrådets tiltaksplan for Østenstad Menighet 2013-2015

Dokument: Menighetsrådets tiltaksplan for Østenstad Menighet 2013-2015 Dokument: Menighetsrådets tiltaksplan for Østenstad Menighet 2013-2015 Overordnet mål / visjon: Tilhørighet, tro og tjeneste Østenstad menighet har vedtatt følgende som sine overeordnede mål/ visjoner

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Lørdag 29. November kl. 11:00-14:00 Uke: 49 Kreativ lørdag i Menighetssalen Glemmen kirke. Vi inviterer alle som har lyst til å lage noe med hendene sine, og

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet På grunnlag av situasjonsanalyse, formulering av mål og prioritering av tiltak, utfordres menigheten til å beskrive sin profil. Dette er ment som et relativt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Barn og ungdom i Tanum og Kjose menigheter våren 2012

Barn og ungdom i Tanum og Kjose menigheter våren 2012 Barn og ungdom i Tanum og Kjose menigheter våren 2012 Les om aktiviteter og arrangementer for barn og ungdom i din menighet 0 7 år Miniklubben Mandager kl 17.15 til 18.30. For gutter og jenter fra 4-8

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.1, 4.januar 2015 Hei alle venner av Narvik Misjonskirke! Godt nyttår til deg og dine! Vi lever i en tid der teknologien utfordrer oss på den måten at arbeid og hvile flyter

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Overskriften i visitasmeldingen er: Hva er det å være kirke på Askøy? Og her kommer altså fasiten.

Overskriften i visitasmeldingen er: Hva er det å være kirke på Askøy? Og her kommer altså fasiten. VISITASFOREDRAG PÅ ASKØY 10. MAI 2015 Kjære menigheter! Takk for flotte dager her på Askøy. Jeg er imponert over det jeg har sett og hørt om arbeidet i Strusshamn, Erdal, Tveit, Ask og Herdla. Jeg er stolt

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN. Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse!

KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN. Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse! KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse! Har du tenkt på konfirmasjon?! Ett år igjen Noen har kanskje bestemt seg for lenge siden? Andre synes

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer