U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 24/ Dato: Arkivsaksnr: 2018/1473- HAGRN Forskerutdanningsmelding 2017 Bakgrunn Forskerutdanningsmeldingen for Det samfunnsvitenskapelige fakultet gir en overordnet vurdering av forskerutdanningen som tilbys ved fakultetet. Meldingen er vedlagt. Forslag til vedtak: Styret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet slutter seg til forslaget til forskerutdanningsmelding Jan Erik Askildsen dekan Alette Gilhus Mykkeltvedt fakultetsdirektør Vedlegg 1 Forskerutdanningsmelding Forskerutdanningsmelding Institutt for Sammenliknende Politikk 3 Forskerutdanningsmelding institutt for sosialantropologi Infomedias forskerutdanningsmelding Forskerutdanningsmelding Institutt for økonomi 6 Forskerutdanningsmelding Institutt for geografi 7 Forskerutdanningsmelding Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap 8 Instituttenes forskerutdanningsmelding Sosiologisk institutt

2 FORSKERUTDANNINGSMELDING 2017 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET overordnet vurdering av forskerutdanningen som tilbys ved fakultetet. Forskeru tdanning smelding en for Det samfunn svitenska pelige fakultet gir en

3 Oppfølging av fakultetets prioriteringer for forskerutdanningen. Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger. Fakultetet vedtok i desember 2016 et utfyllende reglement til forskerutdanningen med mål om å sikre en tettere kandidatoppfølging, og gjennom det oppnå lavere frafallstall og færre underkjenninger. Dette arbeidet er en viktig prioritering i fakultetets forskerutdanning. Tiltakene for å sikre en tettere kandidatoppfølging har blitt diskutert og løftet frem i en rekke fora der ansvarlige for instituttenes forskerutdanning deltar. Gjennom dette har det blitt en økt bevissthet omkring viktigheten av tiltakene og disse er i all hovedsak innført som en systematisk oppfølging ved alle instituttene. Et grunnleggende forhold mellom forskerutdanning og forskningssatsinger sikres for alle kandidater ved deres integrering i forskningsgruppene/profilområdene til instituttene. I tillegg blir det gjort strategiske vurderinger ved ansettelser av nye stipendiater knyttet til aktuelle satsningsområder. Eksempelvis har Klima- og energiomstilling (CET) kommet opp som et nytt satsingsområde ved fakultetet og flere stipendiater er allerede knyttet til dette tverrfaglige forskningsområdet. Andre forskningssatsinger ved fakultetet som DIGSSCORE (Digital Social Science Core Facility), som også inkluderer Medborgerpanelet, og SpaceLab (Spaces of Climate and Energy Laboratory) har knyttet flere stipendiater til sin virksomhet. Vi har stadig flere stipendiater knyttet til eksternt finansierte prosjekter ved alle våre institutter. Stipendiater som har sine prosjekter finansiert av eksterne kilder innlemmes som oftest i et internasjonal forskningsteam. De fleste er i tillegg tilknyttet en av forskningsgruppene på sitt respektive institutt. Arrangering av ph.d.-kurs knyttet til forskningssatsinger bidrar også med viktige koblinger til forskerutdanningen. Vi vil i tiden fremover se på muligheten for å øke andelen phd.-kurs tilbudt av forskningsmiljø på SV-fakultetet. Opptak, gjennomstrømming, frafall, disputaser og underkjenninger I 2017 tok fakultetet opp 23 nye kandidater til forskerutdanningen. 12 av disse er universitetsstipendiater. Fakulteter hadde 21 disputaser i Til sammenligning hadde vi 19 disputaser i 2016 og 28 i Gjennomstrømmingstallet for 2017 er på 3,4 år netto (den totale tiden kandidaten har benyttet i forskerutdanningen fra opptak til innlevering, fratrukket pliktarbeid, permisjoner etc). Fakultetet hadde i 2017 en lavere prosentandel underkjente avhandlinger enn tidligere år. 2 ph.d.- kandidater (9 %) fikk underkjent sin avhandling etter første innlevering. I 2016 var det hele 4 underkjenninger (17 %). Snittet de siste 7 årene er nær 15 %. Med få enkeltunntak leverer alle inn avhandlingen på nytt og får godkjent 2. innlevering. Selv om de fleste underkjenninger ender med fullført grad, og andelen underkjenninger har gått ned har fakultetet fortsatt et tydelig fokus på den høye underkjenningsprosenten.

4 Fakultetet vil fortsette å følge opp tiltakene for å sikre bedre integrering av kandidatene i fagmiljøene, tettere oppfølging underveis, og på sikt lavere sannsynlighet for underkjente avhandlinger. Innføringen av minst to veiledere per kandidat og gjennomføringen av midtveisevaluering er tiltak instituttene fortsatt trekker frem som virkemidler mot underkjenninger. Fakultetet har også rettet en økt oppmerksomhet på oppfølgingen av ph.d.-studenter med ekstern arbeidsplass, da tall viser at denne gruppen har en økt sannsynlighet for underkjenninger. I tillegg peker flere institutter på sluttseminar som et viktig tiltak. Denne kvalitetssikringen er særlig viktig for kandidatene som arbeider med monografier. I artikkelbaserte avhandlinger, der flere artikler er publisert undervis, blir kvalitetssikringen i større grad gjort underveis. Veilederopplæring og karriereveiledning Tall fra UiBs fremdriftsrapport for ph.d.-kandidater i 2017 viser at 88 % av kandidatene er svært fornøyd eller fornøyd med sitt veilederforhold. Fagmiljøene rapporterer i stor grad at veiledningen fungerer bra og ivaretas i ulike fora for uformell veilederopplæring, som forskningsgrupper, stabsseminarer og veiledningsforum. Fakultetet har ved flere anledninger drøftet veilederopplæring i forskerutdanningsforum, og bedt om innspill i instituttenes forskerutdanningsmeldinger. I forbindelse med utviklingen av et ph.d.-program på fakultetet jobber vi også med utvikling av et opplegg for veilederopplæring. Karriereveiledning er et økt fokus på fakultetet. Arenaer for karriereveiledning er i medarbeidersamtaler, ph.d.-samlinger, i den ordinære veiledningen og gjennom nylige tiltak arrangert av UiB alumni. Flere av instituttene jobber med å utvikle arrangementer knyttet til karriereutvikling i samarbeid med ph.d.-studentene. Internasjonalisering Alle ph.d.-kandidater ved fakultetet oppfordres til å gjennomføre et utenlandsopphold ved relevante forskningsinstitusjoner og fakultetet har egne støtteordninger for dette. Samarbeid med internasjonalt anerkjente forskningsmiljø og nettverksbygging gjennom deltakelse på workshops og konferanser er vanlig i de fleste av våre fagmiljø. Selv om ikke alle ph.d.-kandidater reiser på forskeropphold, er likevel de fleste aktive i internasjonale nettverk som vi på sikt mener er viktig for å øke mobiliteten blant kandidatene. Flere institutter bidrar fast i tilknytning til internasjonale forskerskoler og utvikling av internasjonale kurs. Fakultetet la også høsten 2017 litt om på hvilke aktiviteter som kvalifiserer til å gi stipendiater studiepoeng innen formidling, for å sikre et økt fokus på deltakelse på internasjonal konferanser. Fakultetet har fått på plass nye rutiner for rekrutteringen av dyktige, internasjonale kandidater ved å satse sterkere på internasjonale utlysninger og formidling via etablerte nettverk.

5 Forskerutdanningsmelding 2017, Institutt for sammenliknende politikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet ba i brev datert sak 2018/1473 om instituttets melding om forskerutdanningen for Instituttet hadde to disputaser i Fire nye stipendiater ansatt ved instituttet begynte i forskerutdanningsprogrammet i løpet av året. Framdriftsrapportering mot slutten av 2017 omfattet 12 doktorgradsstudenter. Instituttet arrangerte i 2017 igjen kurset SAMPOL906 Effects of Lawfare: Courts and law as battlegrounds for social change. Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsninger De fleste av doktorgradsstudentene i instituttets forskerutdanning er tilknyttet prosjekter og forskningssatsinger. Flere doktorgradsstudenter har prosjekter knyttet til DIGSSCORE. To av kandidatene jobber på Nordområde-prosjektet og er integrert i forskningssatsingen der. To av kandidatene er koblet til dommeradferd-prosjektet (Judicial Behavior on the Norwegian Supreme Court) og datainnsamlingen som har blitt gjort i regi av dette. Andre kandidater er knyttet til Law and Social Transformation. I 2017 ble nye det rekruttert nye stipendiater tilknyttet de eksternfinansierte prosjektene The Politics of Inequality. How Representative Democracy (Mal-) Functions in Europe, Money Talks: Gendered Electoral Financing in Democratic and Democratizing States og Breaking BAD: Understanding the Backlash Against Democracy in Africa. Instituttet har kun en doktorgradsstudent med ekstern arbeidsplass, men også denne er involvert i et eksternfinansiert prosjekt der instituttets ansatte er engasjert. To nye FRIHUMSAMprosjekter som fikk innvilget midler mot slutten av 2017 vil rekruttere nye stipendiater inn i forskerutdanningsprogrammet. Det er altså forholdsvis tett tilknytning mellom doktorgradsstudentene og ulike forskningsprosjekter og satsinger ved instituttet. Samtidig bør også verdien av åpne stipendiatstillinger påpekes. Gjennom åpne stipendutlysninger får kandidatene i større grad mulighet til å utvikle og lansere egne forskningsinteresser og ideer, og gjennom det bidra til å styrke nyskapingen og bredden i fagmiljøet. Doktorgradsstudentene som har instituttet som arbeidssted er integrerte i de ulike forskningsgruppene ved instituttet. Tilhørighetene følger i hovedsak veilederens gruppe. I tillegg til de tre forskningsgruppene Utfordringer i etablerte demokratier (CHAD), Demokrati og utvikling (DU) og Medborgere, opinion, representasjon (MOR), følger doktorgradsstudenter også forskningsaktivitetene ved DIGSSCORE. Kandidatene deltar på møter i forskningsgruppene og bidrar med egne paperpresentasjoner samt kommentarer og diskusjoner. Doktorgradsstudenter er også med-koordinatorer for to av forskningsgruppene. Kandidatoppfølging Instituttet gjennomfører oppstartsamtale med alle nye stipendiater. Veileder/prosjektleder og undervisningsleder deltar i disse samtalene sammen med stipendiat, instituttleder og forskerutdanningskoordinator for å samordne informasjon og legge til rette for bedre planlegging. Faste tema for oppstartsmøte er ansettelsesforhold, veiledning, opplæringsdelen og pliktarbeid. Utenom veiledning, skjer videre oppfølging av doktorgradsstudentene gjennom de respektive forskningsgruppene og særlig ved de semestervise Solstrand-seminarene for doktorgradsstudentene som gruppe. Solstrand-seminarene gir doktorgradsstudentene 1

6 anledning til å presenterer status for sitt arbeid, legge fram paper/kapittel i avhandlingen, samt aktivt gi hverandre tilbakemelding og kommentarer. Instituttet har gode erfaringer med Solstrand-seminarene og doktorgradsstudentene gir tilbudet god tilbakemelding. Forskerutdanningskoordinator holder oppsyn med progresjon og planlegger midtveisevaluering for doktorgradsstudentene. Den årlige framdriftsrapporteringen mot slutten av året, som gjennomgås av instituttleder i samarbeid med forskerutdanningskoordinator, er en anledning til å plotte inn både midtveisseminar og sluttseminar. Ved sluttseminarene deltar et par fast ansatte som ser på avhandlingsarbeidet med «friske øyne» og gir kommentarer i den siste perioden før innlevering. Instituttet ser behov for bedre planlegging og oppfølging av stipendiatenes pliktarbeid. Det gjelder særlig i de tilfeller stipendiater har pliktarbeid til instituttet, hovedsakelig i form av undervisning. Økt oppmerksomhet bør rettes mot fortløpende utkvittering / godkjenning av elementer i opplæringsdelen, slik at disse ikke kommer inn som ekstra momenter i sluttfasen mot innlevering. Karriereveiledning er et annet felt det må satses mer på. Instituttet planlegger innføring av en fast arena for stipendiatene for dette og vil invitere stipendiatene til å komme med innspill om møtefrekvens og innhold. De fleste av instituttets stipendiater deler kontor. Instituttet har fortsatt noen utfordringer knyttet til slik fortetting, særlig angående lysforhold og ventilasjon. Noen av kontorene har innvendige vinduer som ikke kan åpnes og der luftkvaliteten på kontorene kan bli dårlig pga. manglende ventilasjon på kveldstid og i helgene. En bedring av luftkvaliteten vil være av stor betydning for stipendiatenes arbeidssituasjon. Dette har blitt påpekt i flere sammenhenger tidligere og fulgt opp med driften, men det ser ut til å være vanskelig å få på plass varige løsninger. Veiledning og oppfølging Instituttet følger kravet i utlysningstekster om at pedagogisk basisutdanning er et vilkår for stilling ved UiB. Den som blir tilsatt vil få tilbud om opplæring dersom kravet ikke er oppfylt før tilsetting. For å sikre faglig oppfølging, blir det lagt vekt på at nye doktorgradsstudenter får både hovedveileder og medveileder/biveileder. Instituttleder og forskerutdanningskoordinator følger opp framdriftsrapporteringen med tanke på eventuelle behov for justering i veilederforhold eller andre tiltak for å bedre progresjon. En doktorgradsstudent ble i 2017 skrevet ut av programmet. Internasjonalisering Som hovedregel lyses stipendiatstillinger ved instituttet ut internasjonalt og med gode søknadsfrister, for å skape et bredest mulig grunnlag for rekruttering. Internasjonalisering er et mål ved instituttet. Dette gjenspeiles i at stort sett alle avhandlingene skrives på engelsk, at doktorgradsstudentene deltar på internasjonale konferanser og orienterer seg mot internasjonal forskning og forskningsmiljøer. Stipendiatene blir sterkt oppfordret til å reise på utenlandsopphold og feltarbeid (der dette passer), og utarbeider planer for dette i samarbeid med veileder. Instituttet arrangerer tid om annen egne metodekurs og oppfordrer ellers kandidatene til å ta kurs ved andre institusjoner, som ved Essex Summer School in Social Science Data Analysis eller Inter-university Consortium for Political and Social Research s Summer Program in Quantitative Methods, University of Michigan, Ann Arbor. Instituttet sender hvert år 1-2 doktorgradsstudenter til The Consortium of Qualitative Research Methods ved Syracuse University i USA. 2

7 Institutt for sosialantropologi Forskerutdanningsmelding 2017 Forskerutdanningsmeldingen er behandlet og godkjent ved møte i Instituttrådet 13 mars Forskerutdanningen ved Institutt for sosialantropologi sikter mot å skape gode og forutsigbare rammer for kandidater og veiledere. Stab og studenter nyter godt av kandidatenes forskningsinnsats, med viktige innspill teoretisk, tematisk og regionalt. Kandidatenes arbeid stimulerer til utvikling av original grunnforskning, med avhandlinger som rommer sentrale debatter innen faget, nedfelt i studier fra ulike verdensdeler. Ved start 2018, hadde instituttet 24 kandidater, av disse 18 kvinner. 2 kandidater disputerte i Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger Instituttet ser en klar sammenheng mellom forskerutdanning og ulike tematiske og regionale forskningssatsinger i fagmiljøet. De fleste av instituttets forskergrupper har kandidater med midler fra større, eksternfinansierte prosjekt eller strategiske satsinger ved fakultetet og UiB. Gjennom brede tematiske og geografiske fokus leverer kandidatene betydelig bidrag til UiBs strategiske satsinger. Et eksempel på kobling mellom forskerutdanning og forskningssatsing, er det ERC-finansierte prosjektet ledet av Bruce Kapferer Egalitarianism: Form, Processes, Comparisons, et prosjekt som utgjør grunnstammen i Egalitarianism Research Group (ERG). De fem kandidater prosjektet rekrutterte i 2015, ble straks integrert i forskningsgruppen gjennom deltagelse i et intensivt, kurs- og workshop-opplegg våren 2015, med studiepoeng, og de har senere deltatt i nasjonale og internasjonale kurs og workshops. Ved å integrere kandidatene i ERGs virksomheter, søker prosjektet å bygge et læringsmiljø som stimulerer til at den enkelte kandidat fullfører sitt delprosjekt innen gitt tidsramme. Et annet eksempel på kobling mellom forskerutdanning og forskningssatsinger har utgangspunkt i Bergen Pacific Studies Research Group, en forskningsgruppe ledet av Edvard Hviding, etablert i Også her sikres kandidatene deltagelse i et læringsmiljø med vektlegging på kunnskapsutvikling og samarbeid med forskere fra Europa, USA og Stillehavsregionen, via seminar, workshops, konferanser og i form av publikasjoner. Felles for de to satsingene, er hvordan kandidatene utover å jobbe med tekster, også lærer å arbeide i team, hvor de kan se sine prosjekt med friske øyne, gjennom samarbeid med fagfeller. En slik arbeidsform er nyttig også for den videre yrkeskarriere innen eller utenfor akademia. Tettere kandidatoppfølging Instituttet har iverksatt tiltak for bedre kandidatoppfølging gjennom hele stipendperioden. Instituttets administrative personale innen internasjonalisering, forskningsadministrasjon og forskerutdanning har ansvar for mottak av nye kandidater og kontinuerlig oppfølging gjennom hele perioden. Kort tid etter tilsetting/oppstart, innkalles nye kandidater til oppstartssamtale, hvor veiledere, instituttleder, ph.d-ansvarlig og administrativ ansvarlig for forskerutdanningen deltar. Her avklares forventninger til kandidat og veiledere, og det utarbeides et opplegg for veiledning med avklart forhold til og mellom veilederne. Eventuelt pliktarbeid planlegges. Instituttet har lagt til rette for at én professor har ansvar for undervisning, felles veiledning og oppfølging av kandidatene. Den ansvarlige for forskerutdanningen har løpende kontakt med kandidatene gjennom hele prosjektperioden. Dette gir instituttet innsikt i hvor kandidatene er i avhandlingsarbeidet. Det gir også den enkelte kandidat anledning til å få drøftet utfordringer som reiser seg i en krevende og ofte tidvis ensom og frustrerende prosjektperiode. Stab og kandidater vurderer ordningen som meget nyttig. Den gir stabilitet for kandidatene, skaper mulighet for organisert utveksling av kunnskap og perspektiver på tvers av kohorter, og er et viktig supplement til den ordinære veiledningen.

8 side 2 av 2 Den ansvarlige for forskerutdanningen tilbyr et ph.d-seminar gjennom semesteret som bringer kandidatene sammen for presentasjon og diskusjon av deres tekster. Deltakelse i seminaret trener kandidatene i å legge frem og motta innspill vedrørende momenter ved sitt arbeid, en trening som kan gi trygghet også sett i forhold til selve disputasen. Ved å ha deltakerne med i samme arbeidsgruppe, sikres det at de som er i en tidlig fase av prosjektet høster erfaring fra kandidater som er kommet lenger i sitt arbeid. Ved å holde oppmerksomhet på ulike steg og faser under hele stipendperioden, stimuleres arbeidet med avhandlingen. Midtveisevaluering: Instituttet er oppmerksom på utfordringer som reises i stipendperioden. I midtveisevalueringen, utarbeides det en plan for ferdigstillelse av avhandlingen når ett år gjenstår av stipendperioden. Begge veilederne deltar, sammen med den ansvarlige for forskerutdanningen. Før møtet har kandidaten levert eksempel på tekst (kapittel eller artikkel), en oversikt over avhandlingens organisering og operasjonalisering, og en konkret plan for det gjenstående arbeidet. Det ble avholdt 7 midtveisevalueringer i Karriereveiledning: Det arbeides med å styrke karriereveiledning. Instituttleder planlegger å gjennomføre medarbeidersamtale med den enkelte kandidat. Veiledningssituasjon: Instituttet er oppmerksom på de utfordringer som gjerne dukker opp i en krevende stipendperiode. Veiledningssituasjonen kan også bli krevende, og instituttet søker åpenhet om de problemer som reises (se også: veilederopplæring). Når det gjelder kandidater med ekstern arbeidsplass, opprettholdes nær kontakt mellom veiledere og prosjektledere. Instituttet ser de utfordringer som kommer i sluttprosessen av avhandlingsarbeidet. Disse dreier seg ofte om mer enn å få ferdig en tekst kandidatene føler seg trygg på å levere inn for bedømmelse. For å hindre frafall når prosjektperioden er over, opprettholder instituttet veiledning for kandidater som gjerne ikke kan arbeide full tid med avhandlingen. Instituttet jobber aktivt for at også disse kandidatene fullfører forskerutdanningen. Veilederopplæring Det er ved instituttet utviklet sterk kollektiv oppmerksomhet mot veiledernes ansvar og situasjon, og den ansvarlige for forskerutdanningen har kontakt med veilederne og drøfter de utfordringer som melder seg i de ulike faser av studieløpet. Internasjonalisering Gjennom prosjekter, har instituttet sikret internasjonal rekruttering. Flere kandidater har forskningsopphold ved utenlandske universitet. Deltagelse i forskningsgrupper med brede internasjonale nettverk, stimulerer til økt mobilitet for ansatte og kandidater. Instituttet har hatt et betydelig antall kandidater fra samarbeidsinstitusjoner i Afrika, Asia, Midtøsten og Oceania. Bortfall av kvoteordning har redusert mulighetene for å rekruttere kandidater fra disse regionene. 2

9 Institutt for informasjons- og medievitenskap - Forskerutdanningsmelding for 2017 Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsninger ved instituttet Forskningsaktiviteten ved instituttet er organisert i forskningsgrupper. Alle stipendiater skal være knyttet til en forskningsgruppe, og slik representerer disse gruppene en kobling mellom forskerutdanning og forskningssatsninger. Kandidatoppfølging Institutt for Informasjons- og medievitenskap (Infomedia) gjør et aktivt og fokusert arbeid for å sikre kvaliteten på forskerutdanningen og etablere et godt faglig-sosialt miljø for instituttets stipendiater. For å forenkle og effektivisere kontakten mellom instituttet og stipendiatene har Infomedia to kontaktpersoner blant stipendiatene. Kontaktpersonene har som oppgave å representere stipendiatenes interesser overfor instituttet og arrangere ph.d.-seminar. I tråd med fakultetets initiativ har instituttet innført ordningen med midtveisevaluering av kandidatene som er cirka halvveis i studieløpet. Evalueringen blir gjennomført ved at studenten leverer inn sentrale tekster som er produsert så langt og har en muntlig presentasjon av fremgangen i og resultatene av arbeidet så langt. Dette legges frem for en komité bestående av veileder, forskningsleder og et internt medlem som har relevant kompetanse. I regi av instituttet har det én gang i semesteret blitt arrangert faglig og sosialt seminar for stipendiatene, hvor stipendiatene har presentert egne arbeid og med foredrag om stipendiatrelevante tema av interne og eksterne foredragsholdere. I tillegg har stipendiatgruppen selv arrangert månedlige samlinger med fremlegging av forskningsarbeid. Stipendiatene har arrangert stipendiatdag med presentasjon av sine prosjekter og har arrangert en workshop i regresjonsanalyse på instituttet. Instituttet har innført et regime med to veiledere for alle nye doktorgradskandidater. Instituttet arrangerer sluttseminar for de kandidatene som ønsker det. Vi ser dette som et viktig tiltak for kvalitetssikring før endelig innlevering, særlig for de kandidatene som skriver monografi og dermed i mindre grad har mottatt tilbakemeldinger fra eksterne fagfeller enn de som skriver artikkelbaserte avhandlinger. Instituttet har hatt tre sluttseminar i Karriereveiledning

10 Instituttet har ingen dedikerte tiltak for karriereveiledning, men anser at dette er inkludert i veilederrollen, og at forskningsgruppen kan være en støttende struktur. Vi vil også oppfordre til å benytte seg av mulighetene som finnes på internasjonale konferanser med doctoral consortiums. Slike fora utgjør en mulighet for å få et internasjonalt blikk på sitt prosjekt og mange legger opp til coaching-sesjoner med internasjonalt anerkjente forskere. Et annet viktig tiltak, er at doktorgradstipendiater får være med i arbeidet med søknader til forskningsprosjekter for å få erfaring med denne typen arbeid og ha muligheter for å bli skrevet inn som post.dockandidater i relevante prosjekt på et sent stadium i stipendperioden. Karriereveiledning inngår også i årlig medarbeidersamtale med faglig ledelse ved instituttet. Inkludering i forskningsgrupper Forskningsgruppene er en sentral arena for stipendiatene i sitt arbeid og muligheter for å legge frem og diskutere sitt arbeid. Alle stipendiatene er knyttet til en forskningsgruppe, og skal legge frem sitt arbeid i seminarer i regi av disse. De eksternt finansierte stipendiatene er dessuten knyttet til prosjekt som involverer miljøer utenfor instituttet, og de legger frem arbeid i sammenheng med møter i disse prosjektgruppene. Det sendes også jevnlig ut informasjon til stipendiatene om kurs som kan være aktuelle som en del av opplæringsdelen. Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger ved instituttet vurderes som god. Det blir gjort noen strategiske vurderinger ved ansettelse av stipendiater i felt som ligger i satsingsområdene. I tillegg er det også blitt ansatt stipendiater i eksternt finansierte forskningsprosjekter som utgjør en viktig del av forskningssatsingen til instituttet. Veilederopplæring Instituttet tilbyr ingen formell veilederopplæring. Vi vurderer forskningsgruppene som en god arena for diskusjon og utveksling av erfaring med veiledning. Samtidig er et av målene med å ha to veiledere for hver kandidat å skape mulighet for kollegial erfaringsoverføring. Internasjonalisering De fleste doktorgradskandidatene har et utenlandsopphold, og de fleste deltar på sommerskoler eller andre organiserte opplæringstilbud som en del av den obligatoriske kursdelen. Flere av instituttets ansatte bidrar aktivt på ulike forskerskoler i utlandet. Instituttet oppfordrer til og legger til rette for at stipendiatene skal delta på internasjonale konferanser med paper / poster. Videre oppfordrer vi stipendiatene til medforfatterskap med veiledere og andre seniorforskere for å få publikasjoner med på anerkjente internasjonale konferanser. Spesielt i informasjonsvitenskap

11 har slike konferanser en sentral rolle som publiseringskanal. Kurs Instituttet arrangerte høsten 2017 et 5-studiepoengskurs i «Media, Culture and Participation» i samarbeid med det Norske Universitetssenteret i Paris. Dette kurset bestod av innledere tilknyttet prosjektet MECIN og deltagerne bestod av ph.d.-kandidater fra Afrika, USA og Europa. Instituttets phd kandidater pr Touileb Samia INFO Johansen Bjarte INFO Barendregt Rosaline Daniell Erica INFO Kapustin Pavlo INFO Gesicho Milka Bochere INFO Ngugi Philomena Njeri INFO Samuelsen Jeanette INFO Misiejuk Kamila INFO Flobak Eivind INFO Vindenes Joakim INFO Svane-Mikkelsen Nina MEVI Tønnevold Camilla Margrethe MEVI Hoath Pauline Ann MEVI Vik Synnøve Marie MEVI Duarte Katherine Berrios MEVI Seddighi Gilda MEVI Rhaman Md. Mofizur MEVI Lorgen Linn Cathrin MEVI Svensson Trygve MEVI Vatnøy Eirik MEVI Olsen Gunhild Ring MEVI Iversen Magnus Hoem MEVI Bjørkelo Kristian A. MEVI Andersen Ida Vikøren MEVI Salzmann Anja MEVI Jon Magnus Timothy Dahl Ragnhildson MEVI Willumsen Ea Christina MEVI Nygaard Silje MEVI Sakariassen Hilde MEVI

12 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2018/1473-RAMY Forskerutdanningsmelding Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet har i brev av 29. januar 2018 bedt instituttene utarbeide forskerutdanningsmelding for I det følgende presenteres Forskerutdanningsmelding for 2017 fra Institutt for økonomi, vedtatt i instituttrådet : Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsninger ved instituttet Samsvaret mellom forskerutdanning og forskningssatsninger er godt i den forstand at alle stipendiater arbeider med avhandlinger innen temaer som dekkes av staben ved instituttet. Instituttet søker å tilby PhD-kurs tilpasset forskningsfelt til våre stipendiater. Her gjør vi ofte bruk av våre ansatte i professor II-stillinger. Ved rekruttering til professor II vektlegges muligheter for direkte forskningssamarbeid med PhD-studenter og postdoktorer. Alle stipendiater er med i en av instituttets forskergrupper. Tettere kandidatoppfølging Oppstartsamtale: Instituttleder har oppstartsamtaler med alle nye PhD-kandidater som ansettes på instituttet. Karriereveiledning: Gjennom medarbeidersamtaler og kontakten med veilederne diskuteres framtidsplaner. For dem som vurderer en forskerkarriere, vektlegges betydningen av å være fokusert samt å nøye vurdere forholdet mellom publikasjonskvalitet og -kvantitet. Det avholdes midtveisevaluering for alle PhD-kandidater. En velfungerende veiledningssituasjon Hvordan selve veiledningen legges opp vil avhenge fra et veiledningsforhold til et annet. Noen veileder med studenter i grupper med tett og regelmessig oppfølging, og andre kandidater veiledes individuelt, og der veiledningen er regulær eller behovsbasert. Det vil også være ulikheter i forhold til om det er veileder eller kandidatene som tar initiativ til et møte. Vårt inntrykk er at veiledningen, som har et individuelt preg, i det store og hele er velfungerende, og vi ser ingen umiddelbare behov for å sette inn tiltak på dette området. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for økonomi Telefon post@econ.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Fosswinkelsgate 6 Bergen Saksbehandler Rannveig Nina Myklebust side 1 av 2

13 side 2 av 2 Oppfølging av kandidater med ekstern arbeidsplass Langt de fleste PhD-kandidatene som er innrullert hos oss har hatt arbeidsplass på instituttet. Unntaksvis har vi hatt noen få kandidater som har vært ansatt andre steder. Disse blir fulgt opp ved at de oppholder seg på instituttet i perioder, og vårt inntrykk så langt har vært at dette har fungert bra. Oppfølging i sluttprosessen av avhandlingsarbeidet På institutt for økonomi vil veilederne typisk være sterkt involvert i sluttfasen av avhandlingsarbeidet. Kandidaten vil få gjennomlesning av artikler og helheten i avhandlingen fram mot innlevering. Det normale vil være at kandidaten ikke leverer inn sin avhandling for bedømmelse uten en anbefaling fra veileder om å gjøre dette. På denne måten kvalitetssikres innleverte avhandlinger, og man unngår problem med at avhandlinger ikke godkjennes for å kunne forsvares. Veilederopplæring Instituttet har erfarne veiledere, og tilbakemelding fra kandidatene tilsier at de gjennomgående er godt fornøyd med sine veiledere. Vi ser ingen umiddelbare behov for tiltak på veiledersiden. Internasjonalisering Institutt for økonomi oppfordrer kandidater til utenlandsopphold, og gir ulike former for støtte til at dette kan gjennomføres. Flere av doktorgradskandidatene var på kortere og lengre utenlandsopphold i Det oppmuntres og gis støtte også til deltakelse på nasjonale og internasjonale workshops og konferanser. Vi søker å introdusere våre stipendiater for utenlandske gjesteforskere og våre professor II ere, og oppmuntrer til fellesarbeider. Det tilbys også møter med gjester som er invitert til å gi seminarer. Utlysningstekst til ledige stipendiatstillinger utarbeides på både norsk og engelsk, og vi får alltid utenlandske søkere til disse stillingene. Vennlig hilsen Tommy Staahl Gabrielsen instituttleder Rannveig Nina Myklebust administrasjonssjef

14 Institutt for geografi - Forskerutdanningsmelding Forskerutdanningsmeldingen gjelder aktiviteten ved Institutt for geografi (IfG) i Denne blir vurdert i forhold til målene vi formulerte i 2016, samtidig som målsetninger blir formulert for Oppnådde resultater i forhold til vedtatte planer og ambisjoner. Det var 29 aktive PhDstudenter ved IfG 1. januar 2018, 15 i geografi og 14 i systemdynamikk. Ambisjonen vår for 2017 var 7 disputaser i geografi og 2-3 disputaser i systemdynamikk. Vi endte opp med 3 disputaser i geografi samt 2 underkjenninger, og to disputaser i systemdynamikk. De aller fleste PhD-studentene i geografi har (eller har hatt) arbeidsplass ved IfG, mens ca 70% av PhD-studentene i systemdynamikk har (eller har hatt) arbeidsplass ved IfG, For 2018 har vi ambisjoner om 5 disputaser i geografi og 4 disputaser i systemdynamikk. Tiltak som ble omtalt i forskerutdanningsmeldingen for er i hovedsak iverksatt. Midtveisevalueringen er nå blitt et fast innslag for samtlige PhD-studenter ansatt i de siste 3-4 årene. Alle nye PhD-studenter får nå minst 2 veiledere. Instituttet vil videreføre de allerede iverksatte tiltakene i 2018 Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger. Klima- og energiomstilling har kommet opp som et nytt satsingsområde ved instituttet, og flere stipendiater er tett knyttet opp mot det. I 2017 ansatte instituttet tre nye stipendiater. To av dem er knyttet opp mot klima og den tredje mot et annet av instituttets satsingsområder (innovasjons-systemer). Fremtidige tilsettinger vil bli lyst ut uten sterke bindinger til spesifikke satsingsområder. Tettere kandidatoppfølging. Instituttet har begynt å gjennomføre oppstartsamtaler med alle nye kandidater. I samtalene deltar hovedveileder, biveileder, og leder av Forskningsutvalget eller annet medlem av utvalget. Målet har vært at alle som er involverte i kandidatens arbeid skal møtes for å diskutere samarbeid og arbeidsdeling. Hovedtema har vært veiledning, pliktarbeid og midtveisevaluering. Det har også vært åpent for å diskutere andre tema ved behov. Alle kandidater også eksterne - blir invitert til å presentere prosjektet sitt på åpent instituttseminar i løpet av første semester. Eksterne kandidater er på instituttets felles epost liste og mottar invitasjoner til seminarer og juleavslutning. Midtveisevalueringen fungerer godt. Kandidaten begynner med en forelesning på et åpent instituttseminar, og deretter diskuteres fremgang og eventuelle faglige utfordringer i enerom med komiteen. Instituttet har besluttet å holde internt PhD seminar på Forskningsstasjonen på Finse hvert annet år. På seminaret vil PhD kandidatene legge frem prosjektene sine så langt de har kommet og få kommentarer fra med-studenter og fra stab utenom veiledere. Vår erfaring med

15 slike arrangement tidligere er at de fungerer svært godt fag-sosialt med tanke på integrering av nye kandidater. Finse-seminaret vil bli holdt i september i år. En velfungerende veiledningssituasjon: I oppstartsamtalene blir veiledningssituasjonen grundig diskutert. Kandidater og veileder kan ha ulike ønsker med hensyn til hyppighet på veiledning, faste tidsfrister for innlevering av tekster, og form på veiledningen. Ved å diskutere dette ved oppstart unngås misforståelser seinere i løpet. Medarbeidersamtale. Alle stipendiater har et stående tilbud om medarbeidersamtale med instituttleder når de måtte ha behov. Fremdeles er hovedveileder svært viktig for å følge opp PhD-studentene. Dette er stundom vanskelig når veileder og PhD-student har arbeidsplass langt fra hverandre. Forskjellig arbeidsplass er trolig en medvirkende årsak til få disputaser i systemdynamikk i forhold til antall PhD-studenter. Karriereveiledning. Vi har ingen systematisk karriereveiledning for PhD-studentene, men som institutt er vi nøye med å påpeke at det ikke er mulig med en karriere for alle innenfor akademia. Etter hvert har heldigvis også næringsliv og offentlig forvaltning fått øynene opp for verdien av å ansette ferdig utdannede PhD-kandidater. Inkludering i forskningsgrupper. Alle PhD-studentene har tilhørighet til én (eller flere) av instituttets fire forskningsgrupper. Det fungerer greit for universitetsstipendiatene men er vanskeligere for de få gjenværende kvote-studentene og de som ikke har daglig arbeidsplass på instituttet. Underkjenninger. Instituttet hadde 2 underkjenninger i Den ene vil levere revidert avhandling når karantenen går ut våren -18. Instituttet er også i kontakt med den andre om å omarbeide avhandlingen. PhD-kurs i regi av Institutt for geografi. Instituttet har nasjonalt ansvar for et årlig PhD-kurs med tittelen «The Production and Interpretation of Qualitative Data». Kurset er finansiert av NFR over 5 år. Kurset tiltrekker seg PhD-studenter fra hele Norge (og noen fra utlandet) og fra flere disipliner er siste året vi får finansiering fra NFR men vi vil arbeide for å videreføre kurset, muligens i samarbeid med andre institutt ved SV-fak. Med unntak av Bergen Summer Research School (BSRS) er det er for øyeblikket begrensede incentiver fra SV-fakultetet/ UiB for å avholde PhD-kurs. Vi har imidlertid meldt inn til BSRS et forslag om et permanent PhD-kurs knyttet opp mot «Global Food Systems». Oppfølging av kandidater med ekstern arbeidsplass. PhD studenter med ekstern arbeidsplass følges opp av veiledere på samme måte som de innomhus og de får samme mulighet til å delta på seminar og samlinger. Studenter uten arbeidsplikt på IFG har også blitt invitert som gjesteforelesere på ordinære BA og MA kurs i den hensikt å integrere dem i instituttets daglige gjøremål. ( Forslag til mer?) Oppfølging i slutt-prosessen av avhandlingsarbeidet. Alle kandidatene får tilbud om å legge frem utfordringer de sliter med i avhandlingsarbeidet på instituttseminar i siste semester av perioden. Det er ellers opp til veilederne å intensivere oppfølging når det nærmer seg

16 innlevering av avhandling. Det er også mulig å skifte veileder(e) underveis i løpet hvis studenten ønsker det, men det må skje i samråd med styrer eller leder av forskningsrådet. Veilederopplæring. Instituttet har ikke satt i gang organisert veilederopplæring. Vi ser heller ikke behov for det så lenge det finnes gode tilbud på UiB. Internasjonalisering. PhD kandidater oppfordres kontinuerlig til å delta i internasjonale konferanser. Noen har også kortere eller lengre opphold ved utenlandske universitet dette gjelder i særlig grad systemdynamikk. Instituttet har ikke en eksplisitt strategi for internasjonal rekruttering til PhD stipend men behandler utenlandske søkere til utlyste stillinger på linje med norske.

17 Forskerutdanningsmelding 2017 Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsninger Instituttet har i de seneste årene arbeidet med å utvikle tiltak for å bedre kvalitet, oppfølging og transparens innen PhD-programmet. Det viktigste i denne sammenheng er utforming, formalisering og implementeringen av en ny oppfølgingsordning. I 2017 har instituttet arbeidet med planer for en mulig omlegging av midtveisevaluering og sluttlesning der et større ansvar for disse legges til forskningsgruppene. Alle stipendiatene som har sin arbeidsplass på instituttet har medlemskap i forskergruppene og derigjennom tilknytning til de viktigste forskningsfellesskapene ved instituttet. Virksomheten i forskergruppene er nært koplet til forskingssatsinger og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter og andre prosjekter som gjennomføres av staben ved instituttet. PhD studentene kan her knyttes til pågående prosjekter, og gjennom prosjektseminarer og konferanser får de tilgang til de nettverkene som prosjektene bygger på. Det er enighet i staben om at nøkkelen til bedre gjennomføring av PhD-løpet ligger i tettere samarbeid mellom PhD-koordinator, forskningsgruppeledere og veileder. Flere av PhD-kandidatene har uttrykt et ønske om sterkere integrasjon i instituttets faglige aktivitet. Å forankre oppfølgingen av PhD-studentene klarere i forskningsgruppene kan være et mulig tiltak for å styrke denne integrasjonen. Blant andre mulige tiltak i denne forbindelsen er flere stabsseminarer med faglig innhold, såkalte «kappeseminarer» der PhD-kandidater og ansatte diskuterer kappeformatet, samt publiseringsseminarer, som tar opp såvel artikkelformatet som mulige publiseringskanaler for PhD-kandidater. Enkelte av PhD-kandidatene deltar i veiledning av masterstudenter gjennom forskergruppene. Dette gir verdifull veiledererfaring og samtidig nyttige tilbakemeldinger til masterstudentene. Tettere kandidatoppfølging Hovedpunktene i arbeidet med tettere kandidatoppfølging kan oppsummeres slik: Bedre oversikt over kandidatløp: Utarbeidelse av oversikter over tidsskjema for hver enkelt PhD student og planlagte aktiviteter under løpet. Ansvaret for kartlegging og ajourføring av slike oversikter tilligger PhD-koordinator. Tettere integrasjon i forskningsmiljøet ved instituttet: Forskergruppene tilbyr en kollektiv innretning for arbeidet med avhandlingen. Formålet med denne organiseringen er at relasjonen mellom veileder(e) og PhD-kandidaten integreres i et bredere forskerfellesskap og at det individuelle veiledningsansvaret suppleres av et kollektivt ansvar. Oppstartssamtale/introduksjonsseminar, midtveisevaluering og sluttlesning utgjør hovedstolpene for instituttets oppfølging. Alle disse aktivitetene må bygge på et tett samarbeid mellom PhDkoordinator, forskningsgruppeledere og veiledere. Instituttet vil videreføre ordningen med en ekstern evalueringsressurs ved å involvere en professor II i midtveisevalueringene. Instituttets PhD-seminar supplerer denne ordningen. Vi tar sikte på at seminaret organiseres hvert semester. PhD-kandidatene presenterer utkast til deler av avhandlingen. Instituttet har de siste årene opplevd at flere innleverte avhandlinger har blitt underkjent samtidig som progresjonen hos en del av kandidatene på programmet ikke har vært tilfredsstillende. I tillegg har flere kandidater trukket seg fra programmet. Det synes derfor å være et behov for en enda sterkere oppmerksomhet mot oppfølging av kandidater. Men i tillegg er det behov for å vurdere praksis ved opptak av nye PhD-studenter. Spesielt er det behov for å rette fokus mot opptak av PhD-

18 kandidater med ekstern finansiering. Her er det avgjørende med et tett samarbeid mellom veileder, PhD-koordinator og instituttleder for å sikre at prosjektskissen er av tilstrekkelig god kvalitet. I løpet av 2017 har instituttledelsen gjennomført to oppstartssamtaler med nye stipendiater. Disse har vært nyttige som arenaer for gjensidig informasjonsutveksling og planer for arbeidet med avhandling og pliktarbeid. Videre har det vært gjennomført medarbeidersamtaler med 6 stipendiater. Det har vært gjennomført to midtveisevalueringer og én sluttlesning. Én stipendiat har sluttet i løpet av Det har vært gjennomført to PhD-seminarer. Til tross for et sterkere fokus på oppfølging gjennom ordningene med obligatorisk oppstartssamtale, midtveisevaluering og sluttlesning, har det vist seg krevende å gjennomføre disse tiltakene etter oppsatt plan. Spesielt er det en tendens til at midtveisevalueringene blir forsinket. Ett tiltak for å styrke iverksettingen av midtveisevalueringene er å styrke samarbeidet mellom PhD-koordinator, forskningsgruppeledere og veiledere. PhD-koordinators rolle vil være å holde oversikt over kandidatenes avhandlingsløp og initiere midtveisevaluering, mens veileder og forskningsgruppeleder vil ha et hovedansvar for å nedsette en komite og gjennomføre tiltaket. Veilederopplæring Instituttet har tatt initiativ til møte blant stabsmedlemmer som veileder PhD-kandidater. Vi tar sikte på å gjennomføre halvårlige møter mellom veiledere og PhD-koordinator. Det foreligger ikke planer for veilederopplæring utover dette. På bakgrunn av ønsker fra stipendiatene ber instituttet om at fakultetet legger forholdene til rette for at stipendiatene kan ta del i ulike former for praktisk-pedagogisk skolering. For øyeblikket har ikke instituttet en egen professor II-stilling som er øremerket PhD-utdanningen ettersom den personen som tidligere var ansatt i stillingen måtte fratre. Erfaringene med denne stillingen har vært positive. Det er derfor avsatt midler i budsjettet til en tilsvarende stilling, og instituttet tar sikte på å ansette en person i denne stillingen i løpet av Internasjonalisering Instituttet har de siste årene lagt økende vekt på internasjonal utlysing av PhD stillinger. Informasjon om disse stillingene blir også i betydelig grad formidlet gjennom internasjonale nettverk. Det er også en klar tendens til at antallet internasjonale søkere er økende. Dette arbeidet kan imidlertid systematiseres mer. Instituttet legger videre stor vekt på PhD-kandidatene nytter anledningen til å reise ut og skaffe seg erfaring og nettverk. I den sammenheng er tilrettelegging for utenlandsopphold samt deltakelse på internasjonale workshops og konferanser med paper av sentral betydning. Instituttet oppfordrer i den sammenheng PhD studentene til å delta på internasjonale konferanser, samt å bruke de internasjonale faglige nettverk, som instituttet inngår i, på en aktiv måte. Det gjør de også i betydelig grad. Viktig i denne sammenheng er forskerskolen WIPCAD (Wicked Problems, Contested Administrations: Knowledge, Coordination, Strategy) ved Potsdam universitetet i Tyskland der instituttet er assosiert medlem. I samarbeid med miljøet i Potsdam arbeides det med å utvikle en såkalt International Research Training Group med utgangspunkt i det overordnede temaet Divided Societies Organisational Responses (DIVISOR). Hovedideen for et slikt program er å skape en ordning for felles workshops og felles arbeidsgrupper om spesielle tema der PhD-kandidater ved de to institusjonene har felles interesser.

19 Sosiologisk institutt Forskerutdanningsmelding 2017 Oppfølging av prioriteringer omtalt i Forskningsutdanningsmeldingen for 2017 og planer for 2018 Oppfølgning av og integrering av PhD-kandidater er et prioritert område for Sosiologisk institutt. Arbeidet omfatter den innsatsen som den enkelte veileder gjør, diskusjoner i Veilederforum, ordningen med midtveisevaluering, og for de som er stipendiater ved Instituttet også de årlige medarbeidersamtalene. Instituttet har videre gjennom mange år satset mye på holde i gang et eget PhD-seminar som blir ledet av en senior i staben. Dette seminaret er både faglig og sosialt et viktig forum for PhD-kandidatene. Per 1. mars 2018 består PhD-gruppen av i alt 14 personer. To av disse er blitt nytilsatt i En person har levert sin avhandling i desember 2017, og seks planlegger å levere sine avhandlinger i løpet av året. Dersom alle disse lykkes med sine planer vil PhD-gruppen ved årets utgang bestå av kun seks kandidater. Å forsøke å øke rekrutteringen til PhD-gruppen vil således være en viktig oppgave for instituttet framover. Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger Alle PhD-kandidater blir knyttet til et av de tre forskningsprofilområdene ved instituttet: Velferd, ulikhet og livsløp (VUL), Arbeid, kunnskap, utdanning og økonomi (AKUØ), og Migrasjon, utvikling og miljø (MUM). Et av formålene med disse profilområdegruppene er at de skal fungere som kollektive rammer for den mer individuelle veiledning som PhD-kandidatene får. På grunn av personalsituasjonen ved instituttet er det i dag VUL området som har størst aktivitet, men det skjer også en del innenfor AKUØ området. MUM området har i dag lite felles virksomhet, men dette oppveies dels av at enkelte forskere innenfor dette området har et aktivt engasjement i IMER miljøet. Det er på trappene en mer omfattende diskusjon av instituttets fagprofil, og forskerutdanningen vil være et viktig tema i de planlagte debattene. Foreløpig vil koblingen av forskerutdanningen til instituttets forskningssatsinger følge den eksisterende modellen. Instituttet har fått fire nye faste vitenskapelig ansatte i løpet av Tre av disse er kommet godt i gang med sine jobber, mens den fjerde vil begynne i sin stilling i august Instituttet har således håp og tro på at profilområdene; enten disse blir videreført, revidert eller det blir etablert nye områder, vil bli revitalisert i nær fremtid. Kandidatoppfølging Gjennom midtveisevalueringene, de årlige medarbeidersamtalene med stipendiatene og den årlig statusdiskusjonen har instituttet god kontroll på oppfølgningen av PhD-kandidatene. I disse samtalene blir spørsmål om sluttføring og innlevering av avhandlingene, utenlandsopphold, nettverk, konferanser, kursgjennomføring m.m. tatt opp. Inkludering i forskerprofilområdene og forholdet til mellom veileder/kandidat blir også tatt opp. Dette er også tema som veilederne tar opp med sine kandidater. Fire av de som planlegger å levere sine avhandlinger er forsinket i forhold til sine opprinnelige planer. Selv om dette ikke er noen ønskelig situasjon, er det et vesentlig poeng at det dreier seg om forsinkelser og ikke frafall. De aktuelle kandidatene har god kontakt med instituttet og sine veiledere, og de følges tett opp. Nyansatte stipendiater med 1

20 instituttet som arbeidsplass, har en oppstartsamtale med instituttleder og undervisningsleder, og kvinnelige PhD- kandidater tilbys en mentor ved instituttet. Det er ingen spesiell oppfølging av kandidater med ekstern arbeidsplass. De tilbys midtveisevaluering og veiledning i likhet med de andre stipendiatene. Veilederopplæring Alle som i dag er veiledere for våre PhD-kandidater har den nødvendige formelle universitetspedagogiske kompetansen. I den grad nyansatte ikke har den kompetanse, vil instituttet påse at de deltar i et UiB tilbud for dette. Den interne veilederopplæring for nyansatte vil ellers skje via de nyansattes integrering i stabens veiledningsforum. Målet er for øvrig at det skal være en lav terskel for å melde behov for skifte av veileder og ønske om flere biveiledere. Det er per i dag ingen prof. II ved instituttet, men tidligere prof. II har vært involvert i veiledningsvirksomhet. Internasjonalisering Det er flere av de nåværende PhD-kandidatene som har vært på utenlandsopphold. Selv om det nok varierer hvor stort det faglige utbyttet har vært av disse oppholdene, så er det likevel en positiv holdning til å gjennomføre dette som en del av PhD-løpet ved instituttet. Det er også mange som deltar på internasjonale konferanser. Denne internasjonale orienteringen bidrar til at de får viktige faglige innspill samtidig som de utvikler internasjonale nettverk tidlig. Dette er således noe som instituttet ser positivt på. Det er for øvrig få som tar PhD-kurs utlandet. De aller fleste kurs blir tatt i Oslo. 2