MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. ORIENTERINGER Oppfølging budsjett 2016 orientering v/ Tommy Rudihagen Foreløpig regnskap 2015 v/ økonomisjef Anne Hvattum Orientering om bestemmelser i jordlov og konsesjonslov v/jordbruksrådgiver Geir Halvor Vedum SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 20/16 SØKNAD OM DELING AV GBNR 162/1 FÅBERG PRESTEGÅRD I LILLEHAMMER KOMMUNE BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 12 21/16 ÅPNING AV JAKT PÅ BEVER I LILLEHAMMER KOMMUNE 22/16 KOMMUNEREFORM - SVAR TIL FYLKESMANNEN 23/16 RETNINGSLINJER FOR DISPONERING AV LILLEHAMMER KOMMUNES NÆRINGSFOND 24/16 KINOALLIANSEN AS 25/16 RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

2 Lillehammer, 1. mars 2016 Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 20/16 Sak 20/16 SØKNAD OM DELING AV GBNR 162/1 FÅBERG PRESTEGÅRD I LILLEHAMMER KOMMUNE BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 12 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/16 Formannskapet Vedlegg: 1. Søknad fra Opplysningsvesenets fond av med redegjørelse som begrunner søknaden 2. Kartutsnitt som viser prestegardens ulike parseller 3. Notat med rettighetsavklaringer Utrykte vedlegg: 1. Søknadsskjema 2. Grunnboksutskrift 3. Opplysninger om nabovarsel 4. Kvitteringsliste for nabovarsel 5. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembede, pantebok 23 ( ) tinglyst Sammendrag: Opplysningsvesenets fond (Ovf) søker deling av Fåberg prestegård. Bakgrunnen for søknaden er at Ovf ønsker å avhende eiendommer som på kort eller lengre sikt ikke er lønnsomme å eie ut fra et rent avkastningsperspektiv. Delingsplanen innebærer at Ovf beholder skogteigene og at tunet, dyrkamarka, noe skog og seterteigen på Rindåsen fradeles slik at dette kan selges som selveierbruk. Beiteretten på Rindåsen følger jordbruksdelen. Sigmund Sollien forpakter prestegarden i dag og han vil få fortrinnsrett til kjøp av garden til uavhengig takst. Ved deling av landbrukseiendom skal det iht. jordlovens 12 (delingsbestemmelsen) vurderes hvordan delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, en god driftsmessig løsning og om delinga vil medføre drifts- og miljømessig ulemper for landbruket. Andre hensyn kan også tillegges vekt om de faller inn under formålet i jordloven. Rådmannen mener omsøkte deling vil medføre at ressursgrunnlaget til Fåberg prestegård blir svakere ved at det etter en deling blir to mindre driftsenheter sett i forhold til at eiendommen hadde blitt holdt samlet. Opp mot de overordnede målsettinger om større, robuste og mer rasjonelle enheter, vil en deling være i strid med hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur. Ut fra disse vurderingene mener rådmannen at søknaden bør avslås. Etter en helhetsvurdering er rådmannen likevel kommet til at delingssøknaden kan innvilges. Fåberg prestegård er en spesiell eiendom som har vært drevet som to adskilte enheter i lang tid. Alternativet til deling er trolig at eiendommen blir drevet som før ved at Ovf driver skogen og at jordbruksdelen forpaktes bort. Dette alternativet vil sannsynligvis innebære at nødvendige investeringer for framtidig melkeproduksjon uteblir og at melkeproduksjonen på Side 3

4 Sak 20/16 sikt avvikles. Med tanke på drift og forvaltning i et langsiktig perspektiv, mener rådmannen at gardens jordbruksdel kan være best tjent med en deling og at denne selges som selveierbruk. Bakgrunn: Opplysningsvesenets fond (Ovf) søker den om deling av Fåberg prestegård gnr. 162 bnr. 1 og 72. Ovf ønsker med dette å skille ut tun, jordbruksarealer, noe skog og setra på Rindåsen slik at dette kan selges som et selvstendig gardsbruk. Resteiendommen skal Ovf beholde. Dette består av produktiv og uproduktiv skog, myr og annen utmark. Deler av den produktive skogen er i kommuneplanens arealdel avsatt til framtidig boligformål. Reguleringsplanen for boligfeltet er under behandling i kommunen. Fåberg prestegård forpaktes i dag av Sigmund Sollien som overtok forpaktningsavtalen etter sin far Trond Sollien. Drifta på garden består av melkeproduksjon på ei grunnkvote på ca. 75 tonn. Tidligere fungerte prestegarden også som bosted for sognepresten. Etter at utbyggingen av Gausdalsvegen medførte innløsning og rivning av forpakterboligen, har forpakteren bebodd hovedbygningen på garden. Ovf har ervervet ny prestebolig på Jørstadmoen. Opplysninger som framkommer i saken er basert på søknaden og fra et møte mellom Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen og Ovf den Fra landbrukskontoret møtte Carl Olav Holen og Geir Halvor Vedum. Fra Ovf møtte seniorrådgiver Ivar Tollan. Bakgrunn for søknaden: Ovf er eier av Den Norske Kirke sine eiendommer, inkl. prestegardene, og har som oppgave å drifte eiendommene på en kostnadseffektiv måte slik at de gir høyest mulig avkastning. Ovf skal utøve sin eiendomsforvaltning etter prinsippene i "Hovedinstruks for forvaltning av Ovf" fastsatt av Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet av Ett av punktene i instruksen sier at "Eiendommer skal søkes solgt dersom avkastnings- eller verdiutviklingen for vedkommende eiendommer på kort eller lengre sikt tilsier avhending, og det ikke foreligger andre hensyn mot salg." I bygder over hele landet har Ovf prestegarder som har vært drevet som forpaktningsbruk i generasjoner. Situasjonen på mange av disse gardene er en stor bygningsmasse som ikke har vært oppgradert i takt med den generelle velstandsutvikling i samfunnet og effektivitetsutvikling i landbruket. Fåberg prestegard er ikke noe unntak i så måte. Våningshuset på garden er fredet og har et stort behov både for vedlikehold og modernisering. Fredningsvedtaket er erfaringsvis fordyrende med tanke på vedlikehold og utfordrende i forhold til modernisering. Driftsbygningen er et båsfjøs som både er nedslitt og utidsmessig. I år 2024 inntrer krav om løsdrift i melkeproduksjonsfjøs. Etter Ovf sin vurdering, vil videre eierskap innebære store utgifter for å kompensere for vedlikeholdsmessig etterslep. Samtidig vil melkeproduksjon i et langsiktig perspektiv kreve store investeringer i driftsapparatet. Det er tvilsomt om Ovf vil nedlegge store investeringer i fjøset, ut fra at forpaktningsinntektene ikke vil forrente investeringene. De har derfor kommet til at de ønsker å avhende jordbruks- og boligdelen av eiendommen. Delingsplan: I Hovedinstruksen heter det at "(...) Ved salg av forpaktningsbruk er hovedregelen at de arealer forpaktningskontrakten har omfattet, overskjøtes til kjøperen". Ovf har som regel selv stått for driften og høstet inntektene fra skogsarealene på sine prestegarder. Siden eierskap og Side 4

5 Sak 20/16 drift av skog i hovedsak dreier som om å høste en avkastning, ønsker de derfor fortsatt å eie og drifte prestegardsskogen. Framlagte delingsplan er derfor som følger (arealer i daa): Fradeles og selges Fulldyrka Innmarksbeite Skogbon H Skogbon M Skogbon L Uprod Anna areal Sum Beholdes av Ovf Sum På vedlagte kart vises parsellene. Ovf ønsker å fradele parsell 2, 4,5,6 og 8 og at disse gis nytt g/bnr. Parsell 1,3 og 7 beholdes av Ovf på g/bnr 162/1. Gardstunet, dyrkamarka og beiter søkes fradelt. De skogarealene som ligger inntil dyrkamarka følger med. Om lag 50 daa av den høgprodutive skogen ligger innenfor planområdet for Prestegardsskogen-Vestli boligområde, en reguleringsplan som er under behandling i Lillehammer kommune. Ovf ønsker å beholde de arealer som inngår i planområdet. Setra på Rindåsen består i realiteten av en mindre teig på 23 daa hvor det ikke lengre er noen seterbebyggelse. I utgangspunktet ønsket Ovf å beholde denne teigen. Gjennom samtaler med Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen ble Ovf gjort oppmerksom på at beiteretten på Rindåsen er knyttet til de gardene i Fåberg som har seter på Rindåsen. Dette er fastsatt ved "Udskiftningsforretning over Ordning af Havneforhold paa Stølen, Kinden, Rindaasen, Lillesæteren og Ruken Sætre i Faaberg afh. fra 24-25de April 1899". Dersom Ovf beholder denne teigen kan det få konsekvenser mhp. beiteretten. De har derfor kommet til at seterteigen bør følge jordbruksdelen av eiendommen. Salg etter deling: Sigmund Sollien forpakter garden i dag. Utløpsdato/fornyelsesfrist på forpaktningskontrakten er ikke kjent. I følge søknaden vil Sollien ha fortrinnsrett på kjøp og vil bli tilbudt eiendommen etter uavhengig takst. Fakta: Det følger av jordloven 12 første ledd at deling av eiendom som er i bruk eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Jordloven 12 første til tredje ledd sier følgende: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om Side 5

6 Sak 20/16 delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Hoveddelen av eiendommen ligger i LNF(R). Jordloven gjelder også i områder som i kommuneplanen er avsatt til framtidig boligformål. Så lenge reguleringsplanen for Prestegardsskogen-Vestli boligområde ikke er vedtatt, gjelder jordloven for hele eiendommen. Vurdering: Det er ingen arealer som skal omdisponeres slik at vurderinger etter jordloven 9 er ikke nødvendig. Jordlovens formål er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for jordbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Tjenlig og variert bruksstruktur: Jordloven 12 tredje ledd, første punktum, sier at det ved vurderingen om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Denne vurderingen er sentral og er utgangspunktet for vurderingen av søknaden. Ovf ønsker å selge jordbruksdelen på eiendommen ut fra en kost/nytte-vurdering, da framtidige påregnelige kostnader vurderes å være høyere enn framtidige inntekter. Samtidig ønsker Ovf å beholde skogen og de arealene som er under omregulering til boligfelt. Ovf isolerer og beholder dermed de deler av eiendommen som generer inntekter uten særlig behov for innsatsfaktorer. Dette er ressurser der avkastningen kunne blitt kjørt inn i drift og investeringer på garden. Driftsgrunnlaget på garden vil dermed bli svekket sett i forhold til om eiendommen hadde blitt solgt samlet. Det er på generelt grunnlag uheldig at en driftsenhet deles opp i flere mindre driftsenheter. Etter rådmannens syn er ikke dette i tråd med hensynet til en tjenlig bruksstruktur, ut fra at det i landbruket er et mål om større og mer robuste driftsenheter. Vern av arealressursene: Det skal legges vekt på hensynet til vern av arealressursene, Vernet gjelder de ressursene som tilhører landbrukseiendommen og om omfatter jord, skog, bygninger, beiterett m.m. Den omsøkte fradeling vil ikke medføre endret arealbruk og er i tråd med planstatus for området som er LNF(R). Fradelinga har ingen relevant betydning for de arealene som er under omregulering. Etter rådmannens syn vil en fradeling ikke være i strid med hensynet til vern av arealressursene. Driftsmessig løsning: Omsøkte fradeling er i tråd med hvordan eiendommen har vært drevet tidligere med en jordbruksdel og en skogbruksdel. Forpakteren har ikke hatt noen nytte av skogbruksarealene. Dersom den som i framtida skal drive garden også kan eie den, betyr det at det trolig blir mer interessant eksempelvis å kunne dyrke opp skogarealer som ligger inntil dyrkamarka eller å utvikle nye arealer for innmarksbeite. For den som skal drive garden, og ha denne som levebrød, hadde den driftsmessige løsningen trolig vært bedre om hele eiendommen kunne Side 6

7 Sak 20/16 vært holdt samlet, samtidig blir ikke den driftsmessige løsningen dårligere enn i dag etter deling. En annen sak er om delinga gir en driftsmessig god løsning for Ovf. Skogdelen av eiendommen som de ønsker å beholde er på 884 daa, hvorav 343 daa er produktivt. Etter evt. reguleringsendring til boligfelt blir restarealene av produktiv skog på under 300 daa. Som en ren skogeiendom er dette å regne som en liten driftsenhet og som ikke kan sies å være særlig rasjonell. Ved vurdering av den driftsmessige løsning er en ikke nødt til å velge den beste løsningen, det holder at løsningen er god. Til å drifte skogarealene har Ovf et heleid datterselskap, Clemens Skog AS. Det er dette selskapet som står for all avvirking, skogkultur og annen forretningsmessig drift av Ovf sine skoger. Prestegardsskogene i Fåberg vil inngå i en samlet forvaltningsportefølje for Clemens Skog, slik at det ikke vil være forbundet spesifikke faste kostnader ved å drifte disse arealene. Den driftsmessige løsningen for Ovf vil dermed ikke bli endret etter en deling. Etter en samlet vurdering mener rådmannen derfor at en deling i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til en god driftsmessig løsning. Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket: Fradelingen vil i praksis medføre uendret bruk. Deling som innebærer at driver blir eier av arealer, medfører mest sannsynlig at arealene blir drevet på en mer effektiv og miljøvennlig måte, ut fra tankegangen om at produksjonsarealene blir forvaltet i et mer langsiktig perspektiv enn i et leieforhold, slik som det er i dag. Ellers vil ikke delingen få konsekvenser verken for driften av landbruksarealene eller omgivelsene rundt. Andre hensyn: Jordloven 12 tredje ledd, tredje punktum, har en formulering som viser at oppramsingen ikke er uttømmende. I dette punktet kan hensynet til kulturlandskapet tillegges vekt. Det betyr at man kan ta hensyn til hvordan en fradeling vil påvirke landskapsbilde, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier. For kulturlandskapet vil den omsøkte fradeling ikke få særlig effekt. Eventuelle effekter vil trolig være positive ut fra det forholdet at den som eier arealene trolig vil ha større motivasjon for å holde kulturlandskapet i hevd enn en som leier. For økologiske sammenhenger vil en fradeling ikke ha noen betydning. Når det gjelder de kulturhistoriske verdier kan en fradeling ha betydning. Fåberg prestegård er en av få gjenværende prestegarder i distriktet som fortsatt er drevet etter den gamle forpaktningsmodellen. I mange tilfeller vil bygdefolket hegne om prestegarden ut fra en gammel forståelse av at prestegarden tilhører bygden og folket som bor der. Dette vil nok være mer aktuelt i bygder der prestegarden både rommer bolig til forpakter og prest. Enkelte prestegarder har også store presteboliger som i tillegg har en funksjon som forsamlingslokale etc. Dette er ikke tilfelle i Fåberg, noe som ble forsterket etter at sognepresten også flyttet fra garden. Fåberg prestegård framstår i dag som et ganske alminnelig gardsbruk, noe som også vil være tilfellet etter en deling. Konklusjon: I vurderingen av deling av Fåberg prestegard opp mot bestemmelsene i jordloven 12 tredje ledd, 1. og 2. bokstav, er det etter rådmannens syn overvekt av momenter som taler mot deling. Hensynet til tjenlig og variert bruksstruktur tillegges størst vekt og at eiendommen Side 7

8 Sak 20/16 samlet vil være best rustet for lønnsom drift i et langsiktig perspektiv. Slik sett ville det være mest riktig å avslå søknaden. For eiendommen og for landbruket er det positivt at et forpaktningsbruk kan bli et selveierbruk. Dette med tanke på drift og framtidig utvikling av jordbruksdelen av eiendommen, for landbruksproduksjonen generelt og for kulturlandskapet. Fåberg prestegård har i lang tid vært drevet som to adskilte enheter. En deling som omsøkt vil ikke svekke det ressursgrunnlaget som selve gardsdriften til nå har hatt. Alternativet til omsøkte deling vil trolig være at Ovf driver skogen som før. Jordbruksdelen vil fortsatt bli drevet som forpaktningsbruk med melkeproduksjon så lenge det er mulig med eksisterende driftsapparat. Rådmannen ser det derfor slik at deling med salg av jordbruksdelen er et like godt eller bedre alternativ til slik eiendommen drives i dag. Helhetsvurdering av saken tilsier derfor at argumentene som taler mot deling ikke er så tungtveiende at søknaden bør avslås. Rådmannen mener samtidig at en deling ikke vil være i strid med tidligere delingspraksis, og at denne saken, ut fra eiendommens særlige stilling, ikke vil bidra til å dreie praksis med tanke på senere søknader om deling. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: 1. Med hjemmel i jordloven 12 og tilhørende bestemmelser gis Opplysningsvesenets fond tillatelse til å dele Fåberg prestegård gnr. 162 bnr 1 og 72 som omsøkt. Det vises til vedlagte kart som viser parsellinndeling og søkers delingsplan. 2. Fåberg prestegård er en spesiell eiendom. Avgjørende for beslutningen er det forholdet at eiendommen i lang tid har vært drevet som to adskilte driftsenheter. Videre legges det til grunn at en fradeling av eiendommens jordbruksdel, og at dette selges som selveierbruk, vil være positivt for drift og forvaltning i et langsiktig perspektiv. 3. Omsøkte deling må være gjennomført innen tre år, ellers bortfaller delingssamtykket. Lillehammer, 24. februar 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Carl Olav Holen Enhetsleder Landbrukskontoret Side 8

9 Sak 21/16 Sak 21/16 ÅPNING AV JAKT PÅ BEVER I LILLEHAMMER KOMMUNE Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 21/16 Formannskapet Vedlegg: Ingen Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at formannskapet sender forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer på høring. Bakgrunn: Utbredelsen av bever på Østlandet har økt de siste årene og vi finner nå forekomster av bever i hele Lillehammerregionen. I Rinna har det i flere år vært registrert bever. I 2013 ble det gjennomført en registrering av beverforekomster i områdene til Fåberg Vestside Utmarkslag. Beverregistreringene viste stor aktivitet av bever langs Rinna. I Saksumsdalen ble det registrert mye felte trær, demning og hytte. Det er også i 2014 og 2015 registrert stor aktivitet av bever i Saksumsdalen. I hele denne perioden fra 2010 og frem til i dag har det blitt gitt tillatelse til skadefelling og tillatelse til fjerning av beverdemninger. Sist nå i høst ble det fjernet en demning ved Elvesvea og det ble gitt tillatelse til skadefelling av to bevere. Ved registreringene i 2013 ble det også registrert stor aktivitet av bever i Vismunda. Her var det bygd en stor demning og ei stor beverhytte. Det ble videre registrert aktivitet av bever i Gausa, ved Kokslien, men denne lokaliteten en nå mest sannsynlig forlatt. Det ble i 2015 registrert aktivitet av bever lengre oppover i Gausa - i Gausdal kommune, og det er ikke usannsynlig at dette er bever fra lokaliteten ved Kokslien som har flyttet lengre oppover i vassdraget. På Fåberg østside har det i flere år vært en koloni av bever der Nevla renner ut i Avskåkån. Man har ikke kjennskap til at det har etablert seg bever andre stedet innen områdene til Fåberg Østside Utmarkslag. Det kan ta tid før beveren etablerer seg i nye områder, men når den først har etablert seg i et område så øker bestanden relativt raskt. Beveren lever i familiegrupper / kolonier på opptil tre generasjoner og en koloni kan bestå av inntil ti individer, men det mest vanlige er fire dyr pr koloni. Beveren føder normalt en til tre unger. Fakta: Iht 4 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever kan kommunen fastsette forskrift om åpning av jakt på bever. Ved åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling og den skade bestanden volder. Det følger videre av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) at høsting kan bare tillates når best mulig tilgjengelig informasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelse om å tillate høsting og om fremgangsmåte ved høsting skal det Side 9

10 Sak 21/16 videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkningen høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig. Det skal legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på den skade som arten gjør. Iht 5 og 6 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever er det kommunen som vedtar årlig fellingskvote og som godkjenner vald for jakt på bever. I 2014 sendte Miljødirektoratet ut forslag til ny forskrift om forvaltning av bever. Denne forskriften er ikke endelig vedtatt og frem til den kommer må åpning av jakt behandles etter ovenfor nevnte forskrift og lov. Vurdering: I Lillehammer er den største forekomsten av bever knyttet til elva Rinna og Saksumsdalen. Dette er et aktivt drevet landbruksområde og mange av jordene som ligger på flatene nede i dalen går helt ut og grenser til elva. På mange strekninger er det tresatt kantvegetasjon og flere områder med skog som elva renner gjennom. Rinna er ei grunn elv så når beveren feller trær og elveløpet tettes med kvist og det samles opp sand og grus, så skaper dette problemer for jordbruksarealene langs elva. Når elva demmes opp fører dette til oversvømmelse av både dyrket mark og skogarealer, og dreneringa fra jordene blir stående under vann. Hvis bestanden ikke reguleres så vil dette bli et tiltagende og vedvarende problem. For mange er bever et interessant jaktobjekt. Det er derfor bedre at man åpner for jakt slik at rettighetshaverne kan forvalte beveren i dette området, i stedet for at man kommer på etterskudd og må ta ut bever ved skadefelling. En vil dermed kunne regulere beverbestanden i de områdene hvor den skaper problemer, samtidig som den kan etablere seg i nye områder hvor den ikke vil gjøre like mye skade. I forhold til friluftsliv og for allmennheten vil det være spennende å kunne observere bever og det er interessant å se spor og sportegn etter beverens aktiviteter i utmarka. En forskrift om åpning av jakt på bever vil gjelde hele kommunen. Det betyr likevel ikke at det kan jaktes bever i områder hvor man ikke har bestander som produserer et høstingsverdig overskudd. Dette blir regulert gjennom godkjenning av område for jakt og tildeling av årlig fellingskvote. Konklusjon: Ut fra de registreringene som er gjort og i forhold til kunnskapen man har om beverbestanden og utbredelsen av bever i Lillehammer, mener rådmannen at det er grunnlag for å åpne for jakt. Rådmannen foreslår at formannskapet i Lillehammer sender forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer på høring. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: Formannskapet i Lillehammer sender følgende forslag til forskrift om åpning på jakt på bever på høring: Forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer Side 10

11 Sak 21/16 Fastsatt av Lillehammer kommunestyre xx.xx.2016 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16. I Det åpnes for jakt på bever i Lillehammer kommune. II Godkjenning av område for jakt og tildeling av kvote på bever foretas etter de til en hver tid gjeldene bestemmelser om forvaltning av bever. III Denne forskrift trer i kraft straks. Lillehammer, 26. februar 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Carl Olav Holen Enhetsleder, Landbrukskontoret Side 11

12 Sak 22/16 Sak 22/16 KOMMUNEREFORM - SVAR TIL FYLKESMANNEN Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 002 &23 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/16 Formannskapet Vedlegg: Fylkesmannens forventninger til og vurderinger av kommunenes kommunereformvedtak, brev datert 27. november 2015 Sammendrag: I denne saken foreslås at Formannskapet oppnevner en arbeidsgruppe på fem representanter som skal forberede svar til Fylkesmannen om kommunereformen, for behandling i kommunestyret senest 23. juni Bakgrunn: Alle kommuner skal innen 1. juli 2016 ta stilling til en eventuell sammenslåing med andre kommuner og rapportere tilbake til Fylkesmannen. Fylkesmannen har i brev av 27. november 2015 (se sakens vedlegg), redegjort for sine forventninger til kommunenes svar. Fakta: Lillehammer har vært i en kommunereformprosess med Gausdal, Ringebu og Øyer. Denne ble avsluttet med kommunestyrenes vedtak i oktober Etter dette har Kommunestyret behandlet intensjonsplanen (26. november 2015), og sluttrapporten er så langt behandlet av Formannskapet (23. februar 2016). Begge dokumenter skal inngå i rapporteringen til fylkesmannen. Vurdering: Spørsmålene som fylkesmannen stiller i brev av 27. november 2015 er av en slik art at det tilsier behov for en bred politisk drøfting. For å forberede et grunnlag for kommunestyrets behandling, som må skje senest i møte 23. juni, foreslås at Formannskapet oppretter en egen arbeidsgruppe. En slik arbeidsgruppe kan bestå av fem faste medlemmer. Ordfører bør lede gruppen. Rådmannen ivaretar sekretariatsoppgavene. Konklusjon: Rådmannen foreslår at formannskapet blant sine medlemmer oppnevner en egen arbeidsgruppe som skal forberede Kommunestyrets svar til Fylkesmannen om kommunereformen. Arbeidsgruppa ledes av Ordfører og bør være ferdig med sitt arbeid i månedsskifte mai/juni Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Side 12

13 Sak 22/16 1. Lillehammer formannskap oppretter en en egen arbeidsgruppe som skal forberede kommunestyrets svar til Fylkesmannen om kommunereformen innen 1. juli Følgende representanter oppnevnes: 1 Ordfører (leder) Lillehammer, 29. februar 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Side 13

14 Sak 23/16 Sak 23/16 RETNINGSLINJER FOR DISPONERING AV LILLEHAMMER KOMMUNES NÆRINGSFOND Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes Arkiv: U01 &00 16/987-3 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 23/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Retningslinjer for disponering av Lillehammer kommunes næringsfond Sammendrag: Rådmannen foreslår at Retningslinjer for disponering av Lillehammer kommunes næringsfond vedtas slik det fremkommer av vedlegget. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 25. september 2014 (sak 0087/14) Regional næringsplan. Gjeldende retningslinjer for disponering av næringsfondet (Generelle retningslinjer for tildelinger fra Næringsfondet og midler til reiselivsrelaterte utviklingstiltak) er fra 1999 og viser seg å korrespondere dårlig med satsingsområdene i gjeldende Regional næringsplan. Fakta: Gjeldende Regional næringsplan har en tydelig prioritering av 9 konkrete næringssektorer og satsingsområder. Regional næringsplan er både en identifisering av strategiske satsingsområder for næringsutviklingen i Lillehammer-regionen samt en handlingsplan for konkrete tiltak rettet mot de ulike satsingsområdene. Gjeldende retningslinjer for disponering av næringsfondet identifiserer syv satsingsområder som primært gjenspeiler forståelsen av næringsutvikling slik denne var på 90-tallet. Disse retningslinjene korresponderer dårlig med de strategiske prioriteringene og handlingsdelen i Regional næringsplan. Vurdering: Den manglende korrespondansen mellom gjeldende Regional næringsplan og gjeldende retningslinjer for disponering av næringsfondet, gjør sistnevnte lite egnet som et strategisk virkemiddel i realisering av prioriteringene i førstnevnte. Videre er det ved behandling av konkrete søknader om tilskudd fra næringsfondet behov for at retningslinjene i større grad foreskriver hvilke vurderinger som bør legges til grunn og fremføres i saksfremstillingen. Revidering av retningslinjene for disponering av Side 14

15 Sak 23/16 næringsfondet gir den ønskede muligheten til å tydeliggjøre vurderingskriteriene. Dette bidrar til å sikre at saksfremstillingen adresserer de relevante og nødvendige momentene som bør legges til grunn for den administrative vurderingen samt politiske vedtak. Det er også ønskelig at retningslinjene har en tydelig referanse til regelverket som regulerer offentlig økonomisk støtte. De gjeldende retningslinjene for disponering av næringsfondet har ingen slike referanser. Videre er det ønskelig å kunne stimulere til utvikling av samarbeidsprosjekter, sektorer og/eller markeder også i tilfeller der finansiering over en lengre periode vil være hensiktsmessig. Dette kan gjøres gjennom bruk av partnerskapsinstituttet. Da næringsfondet er av begrenset størrelse og den relative størrelsen ikke har utviklet seg i tråd med størrelsen på kommunens næringsliv er det ønskelig at en revisjon av retningslinjene skal danne grunnlag for tydeligere prioriteringer i den faktiske disponeringen av næringsfondet. Dette vil forsterkes av at forlaget til retningslinjer foreskriver en årlig administrativ redegjørelse for næringsfondets virksomhet foregående år. Konklusjon: En revisjon av retningslinjene for næringsfondet vurderes som nødvendig for å kunne disponere næringsfondet mer strategisk i tråd med prioriteringene i Regional næringsplan. Rådmannen foreslår derfor at Retningslinjer for disponering av Lillehammer kommunes næringsfond vedtas som beskrevet i vedlegget. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar Retningslinjer for disponering av Lillehammer kommunes gjeldende fra 31. mars Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Dag Høiholt-Vågsnes Enhetsleder Side 15

16 Sak 24/16 Sak 24/16 KINOALLIANSEN AS Saksbehandler: Morten Andre Ørmen Arkiv: 037 C34 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 24/16 Formannskapet Vedlegg: Vedtekter for Kinoalliansen AS, Aksjonæravtale Sammendrag: Medlemmene av Kinoalliansen (KA) inviteres til å kjøpe hver sin aksje i selskapet Kinoalliansen AS, som er under etablering. Parallelt med etableringen starter en prosess for avvikling av organisasjonen Kinoalliansen. Formålet med KA har siden starten vært å gi medlemmene tyngde i forhandlinger og muligheter til å hente ut stordriftsfordeler på linje med det en oppnår i kinokjedene, samtidig som man ivaretar fordelene ved lokalt eierskap og styring. Endringer i kinobransjen, spesielt i og rundt organisasjonen Film & Kino, har aktualisert nye roller for KA, hvor spesielt forhandlinger om filmleie er vesentlig. KA har derfor besluttet å opprette Kinoalliansen AS og inviterer alle medlemmer av KA til å tegne hver sin likelydende aksje i selskapet. Hver aksjonær i Kinoalliansen AS vil ha like rettigheter og forpliktelser, hver aksje vil ha ha samme pålydende, kr.5000,-. Hver aksjonær vil ha lik innflytelse gjennom generalforsamling. Bakgrunn: KA ble startet i 2003 under navnet B-kino alliansen, på initiativ fra kinoledere som først og fremst så behovet for å få flere aktører på banen innenfor salg/markedsføring av kinoreklame. KA lyktes med dette, og brøt dermed et monopol som hadde oppstått, til beste for en hel bransje. KA s medlemmer har over tid kunnet nyte godt av betydelig høyere reklameinntekter enn en ville gjort om en ikke hadde gjennomført dette. Fra dette har organisasjonen blitt utviklet til å gjennomføre forhandlinger og inngå avtaler også på andre forretningsområder. Kinolandskapet har de siste årene endret seg kraftig pga digitaliseringen av norske kinoer, markedsutvikling for film på ulike plattformer og en større privatisering i det norske kinomarkedet. Kulturdepartementets filmmelding, som ble behandlet i Stortinget høsten 2015, la grunnlag for endringer i kinobransjens organisering. Uavhengig av filmmeldingen vedtok Landsmøtet i Film & Kino i 2015 å legge ned medlemsorganisasjonen for kommunale kinoeiere, og opprette en ny bransjeorganisasjon for kinobedrifter. Fakta: Kinoalliansen: - Etablert i 2003, Lillehammer med siden starten kinoer (oktober 2015 Bodø, Egersund, Elverum, Førde, Gjøvik, Hamar, Harstad, Karmøy, Kongsberg, Kongsvinger, Larvik, Lillehammer, Lørenskog, Mo i Rana, Side 16

17 Sak 24/16 Molde, Mosjøen, Namsos, Oppdal, Porsgrunn, Sogndal, Steinkjer, Stord, Ullensaker, Voss, Årnes). - 1,7 millioner kinobesøkende (2014) - 15% av Norges samlede kinobesøk Film & Kino har til nå ivaretatt flere oppgaver på vegne av en samlet kinobransje. En viktig funksjon Film & Kino har hatt er som forhandler av filmleie for kinoer med årlige besøkstall under Denne funksjonen ser ut til å falle bort. Det er etter hvert få kinoer innenfor det størrelsessegmentet som KA arbeider i som står uten noen form for tilknytning, enten det er til en kinokjede eller til en allianse som KA. Filmleie er for mange kinoer den nest største utgiftsposten, etter lønnsutgifter. Filmleie er en variabel kostnad som betales av kinoene til filmdistributørene, basert på en avtalt prosentsats av billettinntektene på den aktuelle filmen. Som hovedregel inngås avtale mellom kino og filmdistributør gjeldende for alle filmer distributøren lanserer i avtaleperioden. Slike avtaler kalles filmleieavtaler, og regulerer satser for filmleie og hva filmleie skal beregnes av. De innebærer ingen binding av hvilke eller hvor mange filmer kinoen skal ta inn fra den aktuelle distributøren, kun rammene som skal gjelde når kinoen bestiller en filmoppsetting fra distributøren. Filmleieavtalene er svært viktige for kinoens økonomi. En mellomstor eller mindre kino som står alene, vil i praksis ikke ha en reell forhandlingsposisjon overfor filmdistributørene. Kinoalliansen i dag: KA har pr. i dag fremforhandlet gode avtaler for medlemmer på områder som foruten kinoreklame også omfatter teknisk service, forbruksmateriell til projeksjonsutstyr, kioskdrift/-innkjøp, produkjson/trykk av kinobilletter, nettsalg av billetter m.m. KA har representasjon i referansegruppa som har bidratt i Film & Kinos arbeid med forhandling av filmleie. KA har representasjon i styret i bransjeorganisasjonen Film & Kino. KA gjennomfører faglige seminarer som bidrar til å holde medlemmene oppdatert på sentrale fagområder knyttet til kinodrift, markedsføring, kinoteknologi m.m. Dette bidrar også til å skape kompetansearenaer og utvikling av nyttige nettverk. KA har eget «markedsråd» bestående av ressurspersoner fra medlemsbedriftene., som initierer og får gjennomført felles markedstiltak. Blant annet har rådet stått bak utviklingen av eget konsept for gjennomføring av aktiviteter rettet mot barn Vurdering: Flere av de større, internasjonale byråene har tydelig signalisert at de ikke forhandler med en løst sammenknyttet organisasjon, som f.eks dagens KA. Behovet blir dermed sterkere for mer forpliktende allianser mellom de mellomstore norske kinoene som er avgjørende for de økonomiske rammene for den enkelte kino. Filmmeldingen fra 2015 har gitt andre rammevilkår, bl.a med en nedtrapping av aktiviteten i Film & Kino. Med bakgrunn i dette er behovet for en mer formell tilknytning til KA og mellom kinoene i KA større. KA har derfor besluttet å opprette et aksjeselskap der dagens medlemmer går inn som eiere. Lillehammer kommune v/ Lillehammer kino er invitert til å tegne aksje i dette selskapet, pålydende kr.5000,- Side 17

18 Sak 24/16 Alternativet til en slik løsning vil enten være å finne ny samarbeidspartner eller stå alene. Disse alternativene anses ikke som aktuelle, dagens allianse fungerer godt faglig og økonomisk og det vil by på store utfordringer forhandlingsmessig å stå alene. Å gå inn i dette aksjeselskapet vil ikke påvirke Lillehammer kino sin egenstyring med programmering. Lillehammer kino vil kunne fortsette som før med vekt på det brede filmtilbudet. Hver kino tilpasser seg til sine lokale forhold, har nærhet til marked og brukere og ivaretar egne kulturpolitiske målsettinger. Eierskap i aksjeselskapet vil gi noen rammer for forhandlinger også på andre områder, bl.a kioskdrift. Avtaler har blitt forhandlet frem som medfører gode rabatter i forhold til å stå alene. Styrken fellesskapet gir, anses som å gi betydelig større fordeler enn eventuelle ulemper. Det anbefales derfor at Lillehammer kommune v/lillehammer kino kjøper en aksje i Kinoalliansen AS, pålydende kr.5000,- Kjøpet kan dekkes innenfor kinoens ordinære driftsbudsjett. Det er hensiktsmessig om kinosjefen gis mulighet til å representere kommunen i selskapet, da selskapet vil ha sin aktivitet på områder som direkte berører daglig drift av tjenesteområdet. Konklusjon: Lillehammer kommune v/lillehammer kino ønsker å videreføre tilknytningen til Kinoalliansen og kjøper en aksje pålydende kr.5000,- i selskapet Kinoalliansen AS. Kjøpet dekkes over kinoens ordinære driftsbudsjett. Rådmannen gis fullmakt til å representere Lillehammer kino i Kinoalliansen AS, og kan videredelegere denne fullmakten. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: 1. Lillehammer kommune v/lillehammer kino kjøper en aksje pålydende kr. 5000,- i Kinoalliansen A/S 2. Rådmannen gis fullmakt til å representere Lillehammer kino i Kinoalliansen AS, og kan videredelegere denne fullmakten. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 18

19 Sak 25/16 Sak 25/16 RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Mildrid Einbu Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/16 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Sammendrag: Det legges i denne saken fram forslag til rullering av alkoholpolitisk handlingsplan for Bakgrunn: Inneværende bevillingsperiode for kommunale salgs- og skjenkebevillinger er 4 år og går ut pr Etter endringer i alkoholloven er bevillingsperioden fortsatt 4 år, men med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Det gis mulighet til forlengelse av bevillingsperioden, men ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden, dvs. 30. september. Tidligere måtte alle kommunale salgs- og skjenkebevillinger fornyes etter 4 år. Etter endringene i alkoholloven, kan kommunen beslutte at bevillinger likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. 3-2 og 4-3. En forutsetning for fornying etter ovennevnte avsnitt, er at det nye kommunestyret har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen og herunder vurdert bevillingspolitikken. Det må hensyntas endringer i kommunens delegasjonsreglement om delelgering til rådmannen, samt endringer i alkoholforskriftens kapittel 10 om inndragning av salgs- og skjenkebevillinger, herunder nytt prikktildelingssystem for innragning av bevilinger. Dette innebærer at kommunen ved overtredelser kan tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker etter type overtredelse, fra 8, 4, 2 og 1 prikk. Ved 12 prikker i løpet av en periode på to år, kan bevillingen inndras for et tidsrom på en uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker, skal lengden på inndragningen økes tilsvarende. Helsedirektoratet har utarbeidet merknader til disse bestemmelsene. Side 19

20 Sak 25/16 Fakta: Før fornying av kommunale salgs- og skjenkebevillinger, forutsettes at det nye kommunestyret har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Det er anbefalt fra sentrale myndigheter at kommunen skal ha en kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, jfr. veileder IS-1362 fra sosial- og helsedirektoratet. Kommunen har en plan for psykisk helsearbeid og rusomsorg og en plan som omhandler retningslinjer for salg og skjenking Plan for psykisk helsearbeid og rusomsorg Kommunestyret reviderte plan for psykisk helsearbeid og rusomsorg den , og det ble vedtatt ny rullering høsten Denne planen inneholder bl.a. forankring og forvaltning, verdigrunnlag, strategier og tiltak for psykisk helsearbeid og rusomsorg, og som ender opp med en handlingsplan med 4 strategier. På den forebyggende siden inneholder planen tverrfaglig samarbeid barn/unge med tverrfaglig team, tidlig innsats i barnehagene, tverrfaglige prosjekter, aktiv fritid, plusstjenesten barn og unge, ung vilje og kaos. Den beskriver SLT i Lillehammer kommune en tjeneste som samordner ulike tjenester som jobber forebyggende opp mot barn og unge i kommunen. SLT modellen tilknytter ulike tjenester som jobber med rus og kriminalitetsforebygging tettere sammen for å skape en felles plattform, felles forståelse og jobbe mot felles mål. SLT er bindeledd mellom kommune og politi, samt politiråd. Det er ansatt en koordinator for dette arbeidet. Kommunen har i tillegg en folkehelsekoordinator som er tilknyttet fagavdeling for oppvekst, utdanning og kultur. Denne plasseringen gir økt mulighet til samhandling knyttet til barn/unge aktiviteter. Retningslinjer for salg og skjenking Kommunestyret vedtok den Lillehammer kommunes retningslinjer for salg og skjenking for perioden Planen omhandler følgende: o Myndighet/kompetanse o Salgs- og skjenkebevillinger som kan innvilges. o Fast salgsbevilling - vilkår for innvilgelse - salgstid. o Fast skjenkebevilling vilkår for innvilgelse skjenketid ansvarlig alkoholhåndtering.. o Salgs- og skjenkebevilling enkelt anledning/bestemt anledning/ambulerende bevilling. o Vilkår for innvilgelse. o Tildeling i tilknytning til idrettsanlegg. o Tildeling i flerbruksanlegg. o Kommunens ansvar og myndighet. o Overtredelser og reaksjonsformer. Side 20

21 Sak 25/16 Vurdering: Erfaringer med gjeldende retningslinjer for salg og skjenking vil være et godt grunnlag for rullering av alkoholpolitisk handlingsplan med tillegg av lovendringer og endringer i delegasjonsreglementet. Rådmannen vil med denne bakgrunn foreslå at gjeldende retningslinjer rulleres som ny alkoholpolitisk handlingsplan for neste bevillingsperiode med tillegg av nødvendige endringer i lovverk og delegasjonsreglement. Konklusjon: 1. Rådmannen foreslår følgende tidsplan for rullering av ny alkoholpolitisk handlingsplan : Formannskapet 8. mars (uke 10) Sak - behandlingsplan Utarbeide notat Uke 11, 13 Til behandling i alkoholkontrollutvalget. Alkoholkontrollutvalget Uke 14 Notat til behandling. Høring næringen, politiet, NAV Uke 15, 16 og 17 Til 1. mai Konklusjonen fra alkoholkontrollutvalget. Utarbeide sak til politisk Uke 18, 19, 20 behandling Fagutvalg og råd Juni Sak til behandling Formannskap 14. juni Sak til behandling Kommunestyret 23. juni Sak til behandling 2. Rådmannen foreslår følgende tidsplan for videre saksbehandling mht. fornying av kommunale salgs- og skjenkebevillinger: Uke 26 Uke 27 Uke Uke Utplukk steder som skal fornyes ihht. vedtatte kriterier i alkoholpolitisk handlingsplan Videre opplegg i samarbeid med politi, kemner, Skatt Øst, NAV Utsending brev til bevillingshavere som skal fornyes med søknadsfrist fredag 5. august (uke 31). Saksbehandling innkomne søknader. = antall som skal fornyes Siste frist for fornying 30. september. Samtidig melding til alle bevillingshavere om kommunestyrets vedtak vedr. ny alkoholpolitisk handlingsplan Oversende søknader fortløpende for uttalelse til andre offentlige myndigheter med snarest mulig svarfrist. Side 21

22 Sak 25/16 Uke Behandle søknader fortløpende etter innkomne uttalelser - med konklusjon og vedtak. Vedtak - delegert til rådmannen etter gjeldende delegasjonsreglement. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Formannskapet støtter rådmannens forslag til tidsplan for rullering av ny alkoholpolitisk handlingsplan Formannskapet støtter rådmannens forslag til tidsplan for videre saksbehandling mht. fornying av kommunale salgs- og skjenkebevillinger for Lillehammer, 25. februar Tord Buer Olsen Rådmann Side 22