Høyring - Regional plan for museum

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Høyring - Regional plan for museum Regional plan for museum har vore på høyring, med høyringsfrist 15. april Hordaland fylkeskommune har motteke høyringsfråsegner frå følgjande (i alfabetisk rekkjefølgje): 1. Askøy kommune 2. Askøy museumslag 3. Austrheim kommune 4. Austrheim kyst- og sogelag 5. Baroniet Rosendal 6. Bergen kommune 7. Bymuseet Bergen 8. Design region Bergen 9. Économusea i Hordaland og Aurland 10. Eigarstyret for Hordamuseet 11. Etne kommune 12. Fjell kommune 13. Fusa kommune 14. Granvin herad 15. Guttorm A. Rogdaberg 16. Hardanger og Voss museum 17. Hardanger Spelemannslag 18. Hardangerrådet IKS 19. Havråtunet Museumssenteret i Hordaland 20. Hordaland husflidslag 21. Hordaland sogelag 22. Høyland Arne 23. Kulturleiarane i Nordhordland 24. Kunstmuseene i Bergen 25. Lindås kommune 26. Lindås sogelag 27. Meland kommune 28. Museet Gamle Vossebanen 29. Museum Vest 30. Museumssenteret i Hordaland 31. NHO Reiseliv Vest-Norge 32. Norsk kulturråd 33. Norsk publikumsutvikling 34. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum 35. Nynorsk kultursentrum 36. Odda kommune 37. Os kommune 38. Osterøy kommune 39. Radøy kommune

2 40. Radøy sogelag 41. Samarbeidsrådet for Sunnhordland 42. Samnanger kommune 43. Stiftelsen Agatunet 44. Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum 45. Stiftelsen Bryggen 46. Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl 47. Stiftinga Håkonshaugen 48. Stord kommune 49. Sunnhordland Museum 50. UiB Bergen Museum 51. UiB Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap. 52. UiB institutt for Biologi 53. Ullensvang herad 54. Ungdommens fylkesutvalg 55. Vaksdal kommune 56. Venneforeningen Bergens Sjøfartsmuseum 57. Vestnorsk filmsenter 58. Vestnorsk kulturakademi Pr

3 ASKØY KOMMUNE Kommunalavdeling for tjenester Kulturavdelingen Kleppestø _1_ HORDALAND PiHLKES KOMMUNE Hordaland Fylkeskommune Kultur og idrettsavdelinga postboks BERGEN ^^^ 1 1 APR Arkiviir. 1^ 5 1 Sakjih. Q V\t SL Eksp. U.off. Deres ref. Vår ref. Arkivsakn r. 11/ Saksbehandler direkte innvalg Løpenr. Arkiv Gunnar Brynjulfsen / C56 REGIONALPLAN FOR MUSEUM ASKØY KOMMUNE. HØRINGSUTTALE FRA Askøy kommune ved Utvalg oppvekst og levekår har i møte i sak 47/11 behandlet ovennevnte regionplan og har følgende innspill til planen: Askøy kommune er positiv til at det nå foreligger en ny og grundig museumsplan. Kommunen stiller seg bak Fylkeskommunens ønske om å ta en klarere styring på museumsfeltet med tanke på gjøre museene i fylket til sterkere og tydeligere samfunnsinstitusjoner. I vår uttale vil vi fokusere mest på punkt 5.3 (Regional og faglig rollefordeling), men vi vil også komme inn på punkt 3.11 (Kulturminnevern) og 3.12 (Hordaland fylkeskommune si rolle). Regional og faglig rollefordeling For Askøys del så har vi et etablert forhold til Museum Vest som i planen er tiltenkt en rolle som vårt regionale ansvarsmuseum. Den eksisterende samarbeidsavtalen er knyttet til driften av Herdla museum, men Museum Vest har også fungert som en viktig samarbeidspartner i forhold til arbeidet med andre kulturminner og samlinger i kommunen. Med dette utgangspunktet er kommunen positiv til en formalisering av regionmuseenes rolle som en faglig støttespiller for både det offentlige og frivillige museumsarbeidet i kommunene. Når det gjelder regioninndelingen så legges det i planen opp til at Museum Vests region skal omfatte de kommunene som var tilsluttet Regionrådet Bergensregionen. Denne sammenslutningen er jo nå avviklet og erstattet med den nye og mer omfattende Business Region Bergen. I denne situasjonen bør det diskuteres om en region med en så svak historisk forankring som den foreslåtte, skal danne grunnlaget for et nytt museumsfellesskap. Vi anbefaler at fylkeskommunen tar en ny vurdering når det gjelder regioninndelingen i Bergensområdet. Når det gjelder Askøys rolle i en regional kontekst, så er vårt fokus primært rettet mot et styrket samarbeid med våre nabokommuner i Regionråd Vest (Sund, Fjell og Øygarden). På kulturfeltet kommer dette til uttrykk i IKKUS-samarbeidet. Vi har klare forventninger om at museumsutviklingen sees i et IKKUS-perspektiv, uavhengig av hvordan den overordnede museumsregionen blir seende ut. I planutkastet blir det påpekt at modellen med regionale ansvarsmuseum også skal være et svar på en demografisk utvikling som bl. a. innebærer at en rekke kommuner i Bergensområdet opplever en sterk folkevekst. Det påpekes videre at det sees som en viktig oppgave å sikre innbyggerne i disse kommunene et velfungerende museumstilbud. Vi oppfatter dette som et signal om at bl. a. Museum Vest-regionen kommer høyt opp på Fylkeskommunens prioriteringsliste når Postadresse Besøksadresse Telefon: Postboks 323 Kundetorget, Kleppestø senter Telefaks: KLEPPESTØ KLEPPESTØ E-post: postnnottak@askoy.kommune.no Bankkontonr

4 ASKØY KOMMUNE SIDE NR.: 2 AV 2 museumssatsingen skal settes ut i livet. Vi kan i denne sammenhengen ikke unnlate å påpeke at vår region er den eneste i fylket som ennå ikke er tilgodesett med en bygningsvemkonsulent (jevnf. pkt. 3.10). Kombinasjonen av stort utbyggingspress og en svak kulturvemtradisjon tilsier at behovet for en slik stilling i Askøy og nabokommunene ikke er mindre enn i andre deler av fylket. I tråd med signalene fra Fylkeskommunen håper vi at denne stillingen kan bli realisert alt fra neste budsjettår Fylkeskommunen si rolle / 3.11 Kulturminnevern På Askøy har vi i tilegg til flere lokalhistoriske samlinger også to fredete anlegg som hver for seg har en definert plass i nasjonale verneplaner. Vi tenker da på Bergen Kringkaster som representerer tele- og kringkastingshistorie og Herdla torpedobatteri som representerer nyere forsvarshistorie (fredningssak pågår). Det førstnevnte anlegget er eid av Askøy kommune og blir drevet som museum av en gruppe frivillige. Når det gjelder Herdla torpedobatteri legges det opp til at Forsvaret fremdeles skal eie anlegget, mens Museum Vest skal stå for formidlingen. Noe vi savner i planen er en klarere presisering av Fylkeskommunens rolle som bindeledd mellom kommune og statlige myndigheter når det gjelder denne type kulturminner. Vi savner også en tydeligere drøfting av forholdet mellom museum og kulturminner, kanskje eksemplifisert med de utfordringene man står overfor i Fjell (Fjell festning) eller på Askøy. Til saken i utvalget ble det lagt ved uttale fra Askøy museumslag. Denne følger vedlagt. Spørsmål kan rettes til undertegnde på tif eller Med hilsen bskøy Vedlegg: Vedtak fra Oppvekst og levekår sak 47/ Høringsuttale fra Askøy museumslag Kopi: Askøy museumslag Postadresse Besøksadresse Telefon: E-post: postmottak@askoy.kommune.no Postboks 323 Kundetorget, Kleppestø senter Telefaks: KLEPPESTØ KLEPPESTØ Bankkontonr

5 Askøy museumslag Organisasjonsnr Askøy kommune Kulturavdelinga Postboks Kleppestø. Regionalplan for museum Musea i samfunnet. Høyringsuttale. I møte i Komité for oppvekst og levekår, saksnr. 47/11 skal komitemedlenmiene i møte drøfte høyringsuttale knytt til Regionalplan for museum 20 II Innstillinga er signert rådmann Odd Magne Utkilen og kultursjef Gunnar Brynjulfsen. Askøy museumslag finn det underleg at laget si store og varierte samling i Aktivitetshuset Shoddyen, Strusshamn, ikkje er nenmd i innstillinga frå rådmann og kultursjef. Ei heller er Askøy kommune si samling, Rolf Olsen-samlinga, på same staden nemnd. Rett nok står det i -høyringsuttalen-at-askøy-har "flere lokalhistoriskesamlinger" dersom det er-samlingane i ^ Strusshamn m.a. ein siktar til. Likevel synest vi at samlingane i Strusshamn fortener litt større merksemd med tanke på at ein viktig museumsplan som skal utformast. Askøy museumslag, skipa i 1983, har samla inn og bygd opp ei stor samling av kulturhistorisk materiale som viser liv og levemåte på Askøy i fåme tider. Ei slik utstilling fmst ikkje andre stader i Askøy kommune. Det tidkrevjande frivillige arbeidet som Askøy museumslag har utført sidan laget vart til, har gjort Strusshamn til eit viktig reisemål og vore med og lagt grunnlaget for at Strusshamn kultursenter er butt til. Askøy kommune har overteke dei lokala som Askøy museumslag fram til disponerte og som gjennom utleige har lagt det økonomiske grurmlaget for å ta i mot ulikt gjenstandsmateriale, fotografi, bøker for å registrere, konservere, lage utstillingar og drive ulike former for formidling. Leigeinntektene siste rekneskapsår var ca kroner brutto. Leigeinntektene er no borte. I samband med det arbeidet som skal utførast for å lage ein ny museumsplan i Hordaland er det viktig å drøfte om Askøy museumslag sine samlingar og den konmiunale Rolf Olsensamlinga bør bli ein del av ansvarsområdet til Museum Vest sidan to sentrale museum, Herdla museum og Bergen kringkaster, alt er knytte til Museum Vest. Askøy museumslag har signalisert at ein bør drøfte om Museum Vest bør få det administrative og faglege ansvarsområdet for dei kulturhistoriske samlingane i Strusshamn. Fleire møte er haldne mellom kultursjefen i Askøy kommune og direktøren ved Museum Vest, Bjørg Christophersen, der dei har drøfta dette spørsmålet.

6 Drøftingane stoppa litt opp sidan det har vore arbeidd med å kunne tilsetje ein person i full stilling for å drifte Strusshamn kultursenter. No er stillinga på plass. Askøy museumslag ber om at Askøy kommune tilkjennegir sitt syn på korleis ein frå kommunen ser på kva plass Rolf Olsen-samlinga og Askøy museumslags samlingar i Strussham bør få i Regionalplan for museum Musea i samfunnet. Strusshamn, Askøy museumslag Erling Virkesdal Askøy museumslag. Pb. 389, 5300 Kleppestø. Tlf E-post: post@askovmuseumsiaq.no

7 ASKØY KOMMUNE Kommunalavdeling for stabsenheter Administrative fellestjenester Kleppestø Kultursjef Gunnar Brynjulfsen Deres ref. Vår ref. Arkivsaknr. Saksbehandler direkte innvalg Løpenr. Arkiv 11/ Gunnar Brynjulfsen / C56 MV - REGIONALPLAN FOR MUSEUM Fra møtet i Utvalg for Oppvekst og levekår den , saksnr 47/11 De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Utvalg oppvekst og levekår slutter seg til utarbeidet høringsutkast fra Askøy kommune til Hordaland Fylkeskommunes regionalplan for museum Saken oversendes for videre oppfølging. Med hilsen ASKØY KOMMUNE Else Kvemøy Bjørkhaug Sjef administrative fellestjenester Iselin Stjerne Isaksen Kontorlærling Postadresse Besøksadresse Telefon: E-post: postmottak@askoy.kommune.no Postboks 323 Kundetorget, Kleppestø senter Telefaks: KLEPPESTØ KLEPPESTØ Bankkontonr

8

9

10

11

12

13 ihordalajnd FYLKESKOMMUNli Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga Postboks Bergen ' ^ 8? APR Arkivnr. bsb Saksh.? H te kj: Eksp. U.off. _ Austrheim, 5.april 2011 Fråsegn til regional plan for museum 2011 "Musea i samfunnet" 2015 Hordaland fylkeskommune la i februar 2011 fram hiayringsutkast til ovememnde plan. I samandraget står det mellom anna (sitat): "Regional plan for museum er utarbeidd med heimel i plan- og bygningslova og skal gje retningsliner for statleg, fylkeskommunal og lokal politikk på museumsfeltet i Hordaland. Planen løyser avfylkesdelplan for museum Førre plan var ei klårgjering av den nasjonale museumsreforma og tok utgangspunkt i regionale utfordringar og statlege kulturpolitiske mål, jf Stortingsmelding nr. 22 ( ). Merksemda i planperioden vart i hovudtrekk sett på organisatoriske endringar der mange mindre einingar vart slegne såman til ni konsoliderte museum. Dette var ei ressurskrevjande reform som kravde full merksemd frå stat, fylkeskommune og kommunar. I oppfølginga av planen vart det difor i mindre grad høve til å prioritere arbeid med andre satsingar: musea som samfunnsaktør ar, samfunnsminne og møtestader. Regional plan for museum fører vidare arbeidet med å styrk/a musea som samfunnsinstitusjonar. Fire tema er prioriterte i perioden: kystkultur, industri, kunst og iklge-materiell kulturarv. Planen føreslår ei organisasjonsendring, oppretting av nasjonalmuseum for kyst og hav, men har hovudmerksemda sett på styrkinga av musea som samfunnsaktør ar. Særleg viktig er det å styrkja musea i høve kommunane, mellom anna som ressurs i kulturminne- og museumsfaglege spørsmål i lokalsamfunna i Hordaland." Regionplanen har som hovudmål (sitat): "Musea skal utviklast som sterke kunnskapssentra og organisasjonar, og vera profilerte samfunnsaktørar som utviklar samfunnet med kunnskap om fortid, samtid og framtid." Eit av dei konsoliderte musea er Museumssenteret i Hordaland på Salhus. Rolla som regionmuseum for Nordhordland og arbeidet med å bistå kommunane/lokalsamfunna i kulturvemtenesta vil vera avhengig av eit aktivt kulturvemarbeid i kommunane. Dette framgår også i regionplanen, sitat frå side 30: "/ den vidare tiltaksdelen er det lista opp førti ulike tiltak Ein er i mange tilfelle avhengig av medverknad frå ulike partar, til dømes stat og kommunar. Gjennomføringa av museumsprosjektet er altså felles løft mellom musea, private støttespelarar og kommunar, staten og fylkeskommunen. I dei fleste tilfella er musea 1 Austrheim kyst- og sogelag

14 ansvarlege for prosjekta, og musea si evne til å samla dei nødvendige støttespelarar vil vera avgjerande for realisering av tiltaka. " Tiltaksdelen er senfral i regionplanen, jfr. sitat frå side 7: "Høyringsutkastet er gjeve ei ope form, der særleg utforming av tiltaksdelen avheng av tilbakemeldingar frå musea og kommunane. Utkastet er slik ein invitasjon til ein vidare prosess, der ein ønskjer å enda opp med ein ambisiøs, realistisk og funksjonell plan som har legitimitet i musea og kommunane. " På dette grunnlag vil Austrheim h^st- og sogelag koma med slikt innspel. Kystkultur Hordaland har mange rike kystkulturmiljø. Desse er ein stor ressurs i arbeidet med å fa til nasjonalmuseum for kyst og hav i Hordaland. Ausfrheim har lange fradisjonar innafor kystkultur. Først og fremst gjennom generasjonar med stor kyst- og nordsjøfart og fiskeri. Mange familiar livnærte seg heilt fram til 1960-åra i ein kombinasjon av sjøfart, fiskeri, jordbruk og industri. Dette attspeglar seg i den allmenne bygdesoga og gards- og ættesoga for Ausfrheim som kom i 4 bind i , og ikkje minst i boka "Sjøfarten i Austrheim. Fiskeri og fraktenæringa" som kom i I tråd med hovudmålet i regionplanen vil Austrheim kyst- og sogelag arbeida for å utvikla eit Iplwlt kunnskaps- og kystkulturmiljø i samarbeid med kommunen, museumssenteret i Hordaland og fylkeskommimen. Viktige element i dette arbeidet vil vera: Austrheim vidaregåande skule i Mastrevik og ungdomsskulane. Skulane er ein viktig ressurs i arbeidet med kulturminnevern, kunnskapar og formidling. Arbeid med reparasjon og vedlikehald av reiskapar/utstyr kan gje skulane interessante opplæringsoppgåver. Skipsfart og fiskerimiljø på Formes/Lervåg og den årlege Formesdagen. Naustmiljø og utstyrssamling på Krossøy. Kjelsfraumen Vertshus som hadde 400-års jubileum i Kjelsfraumen femnar om mykje historie frå jektefarten frå Vestlandet og Nord-Norge til Bergen. Hoplandskvemene som del av steinalderstien. Prosjektet "Kvardagsspor i landskapet" Dette har som formål å samla og formidla kunnskap om bygningar, stadnamn, arbeidsoppgåver/arbeidsmåtar og levesett, i det heile, kvardagslivet gjennom generasjonar. Muligheiter for lokalar til lagring m.m. i det gamle verkstadbygget til "Slippen" og i hermetikkfabrikken i Masfrevik. Begge bygningane er i seg sjølv kulturminne. I generasjonar var "Slippen" og hermetikkfabrikken dei viktigaste industriarbeidsplassane i Ausfrheim. Kombinasjonen skule- og kystkultur kan gje grunnlag for utvikling av små verksemder innan handverk, industri og tenestej^ing. Dette kan gje nye kulturbaserte arbeidsplassar som også kan styrkja miljøet omkring den vidaregåande Austrheim kyst- og sogelag

15 skulen. Dette bør vera eit interessant konsept for museumssenteret og for fylkeskommunen som senfral aktør innan næringsutvikling, opplæring og kultur. Frå steinalder til oljealder Utgravingane ved Fosnstraumen (Radøy og Ausfrheim) og ved Fonnessfraumen (Ausfrheim) avdekka ein omfattande steinalder busetnad for år sidan. Ei stor og unik samling av reiskapar m.m. er lagra på museum i Bergen og er lite allment kjent. Mongstad (Lindås og Ausfrheim) er godt kjent nasjonalt og intemasjonalt. Mongstad med industri og forsyningsbase synleggjer viktige delar av norsk oljeteknologi- og samfunnsutvikling. Historia frå flytting av ei heil bygd til utbygging av eit stort og moderne olje- og gassenter, rommar i høig grad fortid, notid og framtid. Utviklinga i Mongstadområdet har ein viktig plass hjå mange aktørar:» Regjeringa og Statoil si satsing på industri og miljø- og klimateknologi Fylkesplanen og regionalt utviklingsprogram i Hordaland Sfrategisk næringsplan for Bergensregionen / Sfrategisk næringsplan for Lindås og Ausfrheim Alt dette bør gje grurmlag for å utvikla eit spennande kunnskaps-, utstillings- og formidlingsmiljø omkring temaet i tråd med hovudmålet i regionplanen. Det er fleire måtar å gjere dette på, og som må klargjerast gjeimom ein vidare prosess. Det er viktig at temaet kjem med som tiltak i regionplanen. Styret i Austrheim kyst- og sogelag. A^jøm Brandtun, Asbjørn Fredheim, Kjell Isaksen, Liv Ulvøy, Astrid Kjenes, Leiar Inge Bergsvik, Oddmund Vikene. Kopi: Ausfrheim kommune Austrheim kyst- og sogelag

16 Hordaland Fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelingen Pb Bergen Horingsuttalelse - Regional plan for museum20ll-2015 Baroniet Rosendal / Den Weis Rosenkroneske stiftelse har eier- og forvaltningsansvar for et unikt nasjonalt herregirdsmilj@ bestiende av 14 smi og store verneverdige bygninger samt 60 mil hage/park,350 mil innmark (Avlsgird),2.800 mil landskapsvernomride (heimast@len til Avlsgflrden),5.000 mil nasjonalparkomride ca mil rester igjen av det historiske Mowat-godset fra 15OO-tallet. I tillegg har Baroniet Rosendal ansvar for I I andre mindre verneverdige bygninger som krever tilsyn og vedlikehold. Museet har ogsi formidlingsansvaret for Kvinnherad kirke. Det har siden 1990 vert en gledelig utvikling ved Baroniet Rosendal (BR). Det har vart gjennomfgrt prosjekter for kr 50 millioner, bes@kstallet viser fra til bes@kende per ir og Baroniet Rosendals kulturprogram er under stadig utvikling. Den totale 6konomiske st@tten fra KKD, Kvinnherad kommune (KK) og Hordaland fylkeskommune (HF), som i 1990 utglorde 45 7o av driftsbudsjettet, utgior i 2010 imidlertid kun l9vo. Som en fglge av de rammer, har BR de senere 6r vart n@dt til i redusere bemanningen fra 20 irsverk i 2008 til17,2 irsverk i Utgiftene til l6nn og sosiale utgifter har gitt ned fra 7 mill i 2008 til i overkant av kr 6 mill i 2010, dette til tross for til dels store l@nns@kninger blant de 55 sesongansatte. Som et resultat av denne utvikling Okte UiO sin vedlikeholdsst@tte til BR/Den Weis Rosenkroneske Stiftelse (DWRS) med kr f.o.m. 2070, mens HF har vedtatt i Oke sin irlige driftsst@tte til museet med kr f.o.m For i opprettholde dagens h6ye drifts- og aktivitetsnivi, og for i kunne videreutvikle museet i trid med vedtatte planer, vil det imidlertid i irene som kommer vare helt npdvendig i gke inntektene til BR/DWRS med ytterligere kr I mill.6rlig. Baroniet Rosendal har i budsjettsgknad 2012 tll KKd tatt til orde for at kulturlandskap og hage med levende dyr og planter mi inn i museumsstatistikken. Det samme har vi forstitt at Museumssenteret i Hordaland gjorde i hpringsm@te i Bergen 13. april. Pi bakgrunn av arealmilene over tror vi kanskje at Baroniet Rosendal / DWRS er forvalter og eier av det st6rste kulturlandskapsomridet blant museene i Hordaland - om ikke pi landsbasis? I denne sammenheng er det verd i nevne at Baroniet Rosendal ogsi har 220 vintefforede sauer, levende kulturlandskapspleiere som tar vare pi dette unike kulturlandskap. BARONIET ROSENDAL Postboks 235, 5486 I{oscndal Telefon * Fax * info@batonict.no Bankgiro * Org.nt MY t\

17 "rp*-\j -, -i' \v '\rr,- ". -t *...--::?-r'" "):'- ' *- '.-. ''!Be1,,r;' :'/? \.-j4j * ffiarffinght A{}$HruNAT Baroniet Rosendal deltok pi hele 80-,90- og 2000-tallet i samfunnsdebatten, spesielt i spgrsmel omkring utbygging av vannkraft, nedbygging av kulturlandskapet og bevaring av park og hage pi Rosendal. Her nevner vi trusler som veigjennomf@ringer i Rosendal Have og etablering av golf, motorcross og skytebane. Museets engasjement og innsats i disse sakene har kostet mye og har selvsagt taret pi organisasjonen, men gevinsten mi vr,re at modningsprosesser og forstflelsen for bevaring av kulturlandskapet er kommet noen steg videre enn da kampene tok til. Baroniet Rosendal er av den oppfatning at Museumssenteret i Hordaland, De Heibergske Samlinger i Sogn og Baroniet Rosendal er et tyngdepunkt for temaet kulturlandskap, hage og biologisk mangfold i nasjonal museumssammenheng og at dette temaet derfor bor bli tatt med i museumsplanen. Baroniet Rosendal er ellers svrert glad for at planen legger opp til at museet skal videreutvikle sin satsing pi kunstutstillinger, konserter, teater og foredrag. Museet har i 201 I et samarbeidsprosjekt med Sparebankstiftelsen DnB NOR og Kunstmuseene i Bergen om et spennende utstillingsprosjekt med Nikolai Astrup sine bilder pi Slottet fra 1665 og inngir gjerne formaliserte samarbeidsavtaler med Kunstmuseene i Bergen om nye utstillingsprosjekt. Styret for Baroniet Rosendal har i m@te I vedtatt en omfattende prosjektplan pi kr 40 mill for i kunne videreutvikle museet. Herav er ca. kr 20 mill finansiert pr I henhold til planene om i videreutvikle kulturprogrammet har museet planer om en storstilt restaurering av driftsbygningen pi Rosendal Avlsgird til etablering av et besokssenter med rom og saler for forskjellige kulturelle aktiviteter med nye utstillingsareal. Prosjektet er kostnadsregnet til kr 22 mill. inkl. diverse infrastrukturtiltak, hvorav kr LL mill. allerede er finansiert. (Kr 4 mill Sparebankstiftelsen DnB NOR, kr 3,8 mill. sponsor, kr L mill Norsk kulturrid, Statens veivesen kr , KKD kr 1"00.000,kr 2 mill. egne avsatte midler.) Baroniet Rosendal mener at disse planene er kommet si langt mot realisering at de mi bli omtalt i Regional plan for museum Baroniet Rosendal har behov for i styrke staben av fagansatte, og vil derfor s@ke om st@tte til opprettelse av stilling som vil favne over omridene formidling, digitalisering, kunstutstilling og kulturprogram f.o.m For denne stilling vil formidling vare et av hovedansvarsomrftdene, herunder ogsi nettbasert sidan. I Regional plan for museum 20ll heter det at museene mi settes i stand til i fungere som aktuelle og relevante institusjoner i en digital virkelighet, og Baroniet Rosendal anser det som maktpiliggende 6 satse mer pi dette, bl.a. med videreutvikling av egne nettsider, tilknytningen til Digitalt Museum og spesielt andre arenaer der man kan markedsfpre seg spesielt mot ungdom, som Facebook. Formidlingslederen vil vare overordnet guidene (3 irsverk) og ha ansvar for opplering av disse. Museet har et bes@k som de siste 10 6r har variert fra40- til og en koordinering av undervisningen er svart gnskelig. Formidlingen spenner fra Baroniet Rosendals lange og spennende historie til formidling av Rosendal Have, kulturlandskap og biologisk mangfold. Stillingen vil ogsi bli tillagt oppgaven i utforme undervisningsopplegg til barn og unge, og BARONIET ROSENDAL Postboks 235, 5486 Rosendal 'I'elefon 53 4B * Iiax * info@baroniet.no Bankgiro * ()tg.nt MV A -

18 FIAR{}r{ WW m4ffi SH}h{g}At s6rge for at det igjen blir produsert tilbud for Den kulturelle skolesekken fra Baroniet Rosendal. I opplering av guider inngir en bevisstgj@ring om at undervisning ma tilpasses milgruppen, og for i ni yngre bes@kende er det avgj@rende 6 tilpasse spriket og formidlingen som sidan. Den pedagogiske siledes styrket. Baroniet 6 prioritere arbeid med digital arkivering (digitalisering) av gjenstander ffi.ffi., noe som delvis kan gjennomfores ved hjelp av PRIMUS. Til dette trenger Baroniet Rosendal 6 gke lkt-kompetansen i personalet, noe vi tror lar seg kombinere med oppgavene nevnt over. I Statusrapport 2009 blir det tatt til orde for at museene b6r styrke kompetansen pi utvikling av utstillinger, og ved Baroniet Rosendal er det behov for en medarbeider som kan samarbeide med direkt6r om dette. Til hver utstilling skal det skrives og oversettes en katalog. Utstillingen skal markedsfgres, og til kunstutstillinger mi det s@kes om utl6n av malerier, samt ordnes med transport og forsikring m.m.det er den faglig-administrative kompetansen omkring dette styrket. En lignende type koordinerende kompetanse behoves ogsi til arbeid med utvikling av de irlige kulturprogram ved Baroniet Rosendal. Alle disse innlemmet i en nyopprettet stilling som formidlingsleder ved Baroniet Rosendal. Hordaland Fylkeskommune har allerede okt sin st4tte til museet med kr , som f.o.m vil inngi i opprettelsen av en slik stilling, og Baroniet Rosendal vil overfore sparte midler pfi kr fra sesongarbeiderbudsjettet for i delfinansiere stillingen. Baroniet Rosendal soker pi bakgrunn av dette KKD om en lkning pa kr i den irlige stbtten for i fullfinansiere stillingen som formidlingsleder og hiper inderlig at Hordaland Fylkeskommune i tillegg til den den Okonomiske stotten ogsi rent faglig vil stbtte opp om behovet for en slik stilling ved i omtale den i museumsplanen. OPPSUMMERING Baroniet Rosendal har ingen planer om ikke fortsatt 6 ta del i samfunnsdebatten, spesielt knyttet til temaet vern og pleie av kulturlandskapet. Da si mange av de originale delene av den opprinnelige godsdriften er bevart og fortsatt i full drift fremstir herregirdsmiljoet Baroniet Rosendal som ganske unikt i nasjonal sammenheng. videre 6 ta mer aktivt del i samarbeidsprosjekter knyttet til Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken, samt fokus pi kulturelt mangfold i fortid og nitid. Baroniet Rosendal deltar i Kulturlandskapsnettverket og Herregirdsnettverket, og har bl.a. vrert vert for 6rlige treff i begge nettverk. Museet mener at Baroniet Rosendal sammen med Museumssenteret i Hordaland og De Heibergske samlinger i Sogn er et tyngdepunkt i Norge nir det glelder begrepet Kulturlandskap og at dette bor vare med i regional plan for museum BARONIET ROSENDAL l)ostboks 235, 5486 Roscndal 'Ielefon * Iiax ronict.n,, in f,,@br ronict. n^ Rankgiro * Otg.nr NIV.\

19 'r'i'';) 51".r 7l: ffiar{}ro{ffit' R{}SArug}&$" Utifra h6ringsutkastet for Regional plan for museum 20ll-20I5 for Hordaland skal BR og fremst utvikle sitt allerede omfattende kulturprogram samtidig som institusjonen skal styrke samarbeidet med Kunstmuseene i Bergen og Hardanger Museum om fremtidig satsing pi kunstutstillinger. Baroniet Rosendal arbeider som nevnt i denne sammenheng med planer om en storstilt restaurering og tilrettelegging av driftsbygningen pi Rosendal Avlsgird. Som del av disse planene inngflr etablering av besokssenter/nye formidlingsareal med flerbruksmuligheter i driftsbygningen. Disse planene mener museet at mi omtales i museumsplanen. En minimumsforutsetning for 6 kunne utvikle institusjonen videre i en brerekraftig faglig retning og gi6re museet i stand til i folge opp alle satsingspunkt nevnt over vil vere opprettelsen av en stilling som formidlingsleder. Pi denne bakgrunn ber Baroniet Rosendal om at museumsplanen tar til orde for og stotter oppunder opprettelsen av en slik stilling. Rosendal I For Baroniet Rosendal / Den Weis Rosenkroneske Stiftelse,,/, i iu*'g,eli-il*"d :Kn\b Grete Honerod / \---"/ Direkt0r BARONIET ROSENDAL Postboks 235, 5486 Roscndal 'I'clcfcrn x Fax * info@baronict.no Bankgiro * Org.nr MV A,

20 Det konsoliderte totalbudsjettet for Baroniet Rosendal og eierstiftelsen er for 2011 kr 1 8,9 mill.: FORVALTNING 1. BEVARING / SIKRING av bygninger : kr 2,5 mill. 2. BEVARING / SIKRING av hage/landskap : kr 2,5 mill. FORVALTNING TOTALT : kr 5.0 mill. FORSKNING / FORMIDLING 1. UTSTILLINGER/GUIDING /SEMINAR/FOREDRAG : kr 2,5 mill. 2. MOTESTED / OPPLEVELSE (konserter, teater) : kr 1,5 mill. FORSKNING / FORMIDLING TOTALT : kr 4,0 mill. FORNYING NETTVERK Herregirder og Kulturlandskap. : kr 0,4 mill. MUSEUMSUTVIKLING / PROSJEKTARBEID : kr 4,0 mill. : kr 4,4 mill. FORNYING TOTALT EGENINNTEKTSAVDELING 1. SALG /UTLEIE EGENINNTEKTSAVDELI NG TOTALT : kr 5,0 mill. 2. FOND / EIENDOM : kr 0,5 mill. : kr 5,5 mill. TOTALBUDSJETT BR /DWRS : kr i 8,9 mill. Vedlagt ligger oversikter over inntekts-og utgiftsfordeling i prosent fra2olo, samt oversikt over prosjektfinansierrng l(prosjektst@tten fra Norsk Kultturrid pi kr I mill og prosjektst@tte fra UiO 201I pfl kr er ikke med i denne oversikten). BARONIET ROSENDAL Postboks 235, 5486 Roscndal 'l'elcfon * Iiax ww.baroniet.no * info@baronict.no Bankgiro ,7 53 * Org.nt l'{lr' A

21 WWffi BARONIET ROSHNDAT INNTEKTER 2OTO Satg&Utleie Entr6 Finans Fond Sponsorer uio LD (landbruksdep.) KKD (Kulturdep.) HF (Hordaland Fylkeskommune) KK (Kvinnherad Kommune) kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr RA Riksantikvaren) Inntekter 2010 kr BARONIET ROSENDAL Postboks 235, 5486 Rosendal Telefon * Fax * info@baroniet.no BankgLo * Org.nr MVA

22 Se -.. at$_t4," - *&$n* ffi$ffiirffiffi ]Aiesj-4lii{ \\ileshl8 W*f} W?F,WdF BARONIET ROSENDAL UTGIFTER 2O1O LgNN 420/a AVSKRIV 4 Glt BE\&RINC 14 9o DRIFT 4 sln VARER 244/n NET 12 Vo LONN &SOSIALE UTGIFTER VARER&TENESTER AVSKRIVINGER DRIFT AV BYGG&ANLEGG BEVARING&SIKRING kr kr kr k kr kr ANDRE DRIFTSUTGIFTER UTGIFTER 2O1O I<r BARONIET ROSENDAI Postboks 235, 5486 Rosendal Telefon * Fa:< * info@baroniet.no Bankgiro * Org.nr MVA

23 BAROI{IET ROSENDAT PROSJEKTFINANSIERING O SPAR-sti Andre n*\ I Ut{I t%i ABM*U 0 o/n uio 6Vo KK L o/o NKMF O g/ci MD 3 0/a BARONTET ROSENDAL /DWRS (BR/DWRS) TTNTVERSTTETET r OSLO (UIO) KVINNHERAD KOMMTINE (KK) NORSK KULTURMINNEFOND (NKMF) MILJOVERNDEPARTEMENTET (MD) RIKSANTIKVAREN (RA) KULTURDEPARTEMENTET (KKD) NORSK KULTURRAD (NKR) HORDALAND FYLKE (HF) VEIMIDLER (HF/KK.VED BARAGRUPPEN (BARA) ABM-U TINISTIFTELSEN (TIND ANDRE SPONSORER (ANDRE) SPAREBANKSTIFTELSEN (SPAR-STI) ANONYM GIVER INNTEKTER KR KR KR KR KR KR KR KR KR KR KR KR KR KR KR KR kr

24 Dato: 24. mars 2011 Byrådssak 86/11 Byrådet Høringsuttalelser fra Bergen kommune til Hordaland fylkeskommunes "Regionplan for museum " WRHA SARK Hva saken gjelder Hordaland fylkeskommune har sendt ut et utkast til "Regionplan for museum ". Høringsfrist er satt til 15. april Planen er utarbeidet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Planen gir retningsliner for statlig og fylkeskommunal museumspolitikk i Hordaland, og avløser fylkesdelplan for museum Planutkastet er utviklet i dialog med stat, kommuner og aktørene i Hordaland, bla gjermom flere større samlinger. Arbeidet er flilgt av en prosjektgruppe under ledelse av saksordfører Berit W. Eldøy (Kultur- og ressursutvalget HFK) og med Kristian Bringedal (Kviimherad kommune), William Hazell (Bergen kommune), Trond Indahl (Hordaland Museumslag), Trude H. Letnes (Hardanger og Voss museum) og Atle Ove Martinussen (Museumssenteret i Hordaland). Per Morten Ekerhovd (fylkeskonservator), Knut Markhus (prosjekfleder), Rotmy B. Skaar (utviklingssjef kultur- og idrettsavdelingen) og Anna Elisa Tryti (fylkeskultursjef) deltok fra fylkesadministrasjonen. Planen omfatter: En drøfting av museenes samfimnsrolle. Det foreslås fire satsingsfelt: Kystkultur, industri, kunst og ikke-materiell kulturarv. Det presenteres status og utfordringer. Hovedmål og en planstruktur basert på fornying (økonomi, organisasjonsutvikling og rollefordeling), forvalting (samlinger, bygg), forskning og formidling. En handlingsplan med 40 tiltak, hvorav 10 har prioritet. Tiltakene er ikke kostnadsberegnet. På s. 7 i teksten står det at "Høyringsutkastet er gjeve ei ope form, der særleg utforming av tiltaksdelen avheng av tilbakemeldingar frå musea og kommunane. Utkastet er slik ein invitasjon til ein vidare prosess, der ein ønskjer å enda opp med ein ambisiøs, realistisk og fiinksjonell plan som har legitimitet i musea og kommunane." Utkastet til fylkeskommunal museumspolitikk vurderes i hovedsak å være i samsvar med gjeldende kommunal museumspolitikk, og med utkast til kommunal museumspolitikk presentert for komité for kultur, kirke og idrett i diskusjon om ABM-plan for Bergen.

25 Utkast til høringsuttalelse fremstår nedenfor som saksfremstilling. Byrådet oversender byrådets innstilling til høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes "Regionplan for museum " innen høringsfristen med forbehold om bystyrets behandling. Begrunnelse for at saken skal til bystyret Byrådets fullmakter 5 Kommunen som høringsinstans: Byrådet avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig irmebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen bystyre vedtar høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes "Regionplan for museum ". Monica Mæland Byrådsleder Harald Victor Hove Byråd for kultur, kirke, idrett og eierskap

26 SAKSUTREDNING Bergen kommunes høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes "Regionplan for museum " Overordnete vurderinger Det er samsvar mellom hovedfrekkene i Hordaland fylkeskommunes forslag til museumspolitikk og Bergen kommunes forslag slik det fremkommer i utkast til ABM plan for Bergen. Utkastet til ny fylkeskommunal plan er derfor et godt grunnlag for samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om sektoren i årene som kommer. Fylkeskommunen vektlegger museenes samfunnsoppdrag, rollen som kunnskapsinstitusjoner, formidlingsoppdraget og at et museum aldri er bedre enn sine samlinger. Disse har gjenklang i Bergen kommunes politikk. Roller Fylkeskommunen ønsker å definere sin rolle i planen i forhold til stat og kommuner (s. 28). Bergen kommune kjenner seg imidlertid ikke igjen i rollen som "de som står for lokal tilpassing til kulturtilbud og kulturvirksomhet". Bergen kommune vil foreslå at rolletekstene i planen omformes til målsetninger og betingelser for tilbud, og som grunnlag for det viktige og likeverdige samarbeid mellom forvaltningsnivåer. Bergen kommune mener at museer er så viktig at det ikke er behov for noen særskilt begrunnelse for at det offentlige skal engasjere seg. Museene står for vesentlige deler av tilbudet til publikum, er sentrale bidragsytere til skole og undervisning, er grunnlag for reiseliv og annen næring og ivaretar senfrale deler av borgernes identitet. Det er vesentlig at tilskuddsgiverne definerer mål for sitt tilskudd og suksesskriterier for tiltakene. Økonomi Planen er uten forslag til økonomi. Det vil være en fordel om dette tas med i den endelige planen. Det vil forenkle museenes planlegging og samarbeidet med kommunene. Bergen kommunes utgangspunkt er at kommunene dekker 20 % av tiltakene knyttet til konsoliderte museer og fylkesdekkende tiltak, staten 60 % og fylkeskommunen 20 %. Det er viktig for Bergen kommune at alle aktuelle kommuner bidrar. Det bør være et eget prioritert tiltak at fylkeskommunen sikrer dette, med redusert innsats i kommuner som ikke følger opp. Tiltakene i forslag til ABM plan for Bergen kan fungere som utgangspunkt for konkretisering av kostnader i den regionale planen. Dette er tiltak som har vært gjenstand for en dialog med fylkeskommunen og med de aktuelle institusjoner. Forslag til fire prioriterte tema Bergen kommune slutter seg til at kystkultur og internasjonal historie, industri og kunst kan prioriteres i planperioden. Dette er viktige felt der Bergen, Hordaland og Vestlandet har gode forutsetninger til å skape internasjonalt interessante miljøer og tilbud. Ikke-materiell kulturarv kan vurderes mer som en metode som utfyller andre tema enn som eget tema. De ti prioriterte tiltak Tiltak 1: Finansiering - drift og investering: Bergen kommune slutter seg til faktagrunnlaget som synliggjør behov hos musene, og til betydningen av å sikre at staten følger opp signalene om nye investeringsmidler til sektoren over posten for nasjonale kulturbygg.

27 Tiltak 4: Nasjonalt museum for kyst og hav: Bergen kommune støtter sammenslåing av Bergen Sjøfartsmuseum og Museum Vest til ett konsolidert museum. Statlige krav, stordriftsfordeler, faglige synergier og mulighet til å bli det sentrale museale fagmiljø for Norges forhold til hav og kyst taler for dette. Tiltak 6: Styrking av regionale ansvarsmuseum og Tiltak 9: Styrking av tematiske ansvarsmuseum presenteres som alternativer. Bergen kommune mener at skillet er kunstig. Det er viktig at alle konsoliderte museer er tematiske ansvarsmuseer, i tillegg har de et regionalt ansvar. De tematiske ansvar bør konkretiseres i planen. Planforslagets ide om at regionrådene skal ha en rolle i forhold til det regionale ansvar et godt. Tiltak 14: Planutkastet foreslår at museene skal ha større ansvar for kulturminnevernet, bla fordi det kommunale kulturminnevernet er svakt utbygd utenom i Bergen. Bergen kommune er skeptisk til ansvarsutvidelsen: Museenes fagmiljøer vil styrkes med utvidete oppgaver og kulturminnevernrådgivning til private vil gi museene økt samfurmskontakt. Kulturminnevern er imidlertid kostbart og tidkrevende, og museene er presset ressursmessig. Forutsetning for en slik ordning er støtte utenom museumstilskuddet. Tiltak 15: Etablering av Hardingfelesenter: Prosjektet er viktig for musikken i Hordaland. I utredningsfasen må fordelen med museumstilknytning konfra annen tilknytning konkretiseres. Tiltak 22: Etablering av Senter for indusfriarkiv og industrihistorie i Odda: Arkiv er et eget fagområde der Hordaland har tre sterke institusjoner (Statsarkivet, Interkommunalt arkiv og Bergen Byarkiv) som nye arkivfunksjoner kunne knyttes til. Tiltak 29: Felles plan for samlingsforvalting: Det er essensielt at de ulike museale samlinger er koordinert og at museene ikke samler på det samme. Bergen kommune vil også stille dette kravet til museene. Tiltak 31: Forskingssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og de konsoliderte museene: Bruken av regionale forskningsfond til dette formål er et godt forslag. Bergen kommune slutter seg også til forslaget om et formalisert samarbeid mellom Universitetet i Bergen og museene om forskning. Det vil være hensiktsmessig at også andre høyskoler involveres. Tiltak 38: Museene i samfunnsdebatten: Presiseringen om at museene har kunnskap som er relevant informasjon for samfurmsdebatten, i tillegg til at museene er viktige arena for kritisk refleksjon, er i samsvar med kommunal museumsforventninger. Andre tiltak Følgende andre forslag er i samsvar med kommunale mål og politikk: De konsoliderte museenes ansvar for faglig støtte til frivillige samlinger i kommunen. At kommunene skal betale for denne tjenesten er i samsvar med praksis i Bergen. Forslag om formidling av verdensarv er godt, men bør bli et museums ansvar. Stimulering av internasjonalt arbeid er viktig. Det er hensiktsmessig at dette bygger på institusjonenes egne behov og ikke i fylkeskommunale eller kommunale nettverk. Bergen kommune støtter tiltak som utvider og videreutvikler felles bevaringstjenester. Bergen kommune slutter seg til forslaget om at museene i Hordaland bør være i fremste rekke når det gjelder digitalt museum og interaktiv kommunikasjon med publikum. Dette er foreslått som konkrete tiltak i utkast til ABM plan for Bergen.

28 Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er enig om behovet for midler til fornying av basisutstillinger. Generelt mener Bergen kommune at arkivtiltak skal legges til profesjonelle arkiv og ikke til museer. Planutkastet har en rekke arkivtiltak som mer hensiktsmessig kunne vært lagt til de eksisterende profesjonelle arkivmiljø i Hordaland. 1 ferdigstilling av konsolidering mener Bergen kommune at: Baroniet Rosendal bør slås sammen med et annet museum. Museet slik den er har lite å bidra med i nettverkene og samarbeidet mellom konsoliderte museer. Norsk vasskraft og industristadmuseum bør være selvstendig i etableringsfasen. Det vil avgrense risiko og holde fokus, men det bør slås fast at museet på sikt skal slås sammen med et annet konsolidert museum.

29 BYMUSEET I BERGENS HØRINGSSVAR TIL "MUSEA I SAMFUNNET" REGIONAL PLAN FOR MUSEUM Behandlet i styremøte 30. mars Innledning Bymuseet i Bergens styre og ledelse vil uttrykke sin tilfredshet med at forlaget til ny museumsplan er framlagt, og at planutkastet signaliserer betydelige ambisjoner for sektoren i planperioden. En vil også berømme fylkeskommunen og Bergen kommune for å ha medvirket i hverandres planprosesser. Bymuseet har underveis i prosessen spilt inn sine behov, både skriftlig og i møte med plangruppen. Vi er svært fornøyd med å se at det aller viktigste tilbakemeldingen fra Bymuseet har blitt gitt førsteprioritet i denne planen: En vesentlig styrking av både drifts- og investeringsøkonomien. Vi skulle gjerne sett denne strykningen konkretisert både i kroner, tid og innretning, men vi ser fram til å kunne ta tak i de store utfordringene museene står ovenfor med en styrket økonomi. Vi presenterer videre i vårt høringssvar våre viktigste merknader til planforslaget, og håper at vi kan bidra til å styrke planen ytterlige som styringsverktøy for en sektor med både potensiale og utfordringer. Kapittel 2 samfunnsoppdraget De fire prioriterte emneområdene kystkultur, industri, kunst og immateriell kulturarv reiser en rekke teoretiske og museumsfaglige problemstillinger vi opplever som problematiske, men som det vil føre for vidt å gå inn på her. Rent konkret fører imidlertid begrepsbruken til en mulig marginalisering av viktige formidlingsoppgaver og publikumsinstitusjoner i fylket. Blant annet gjelder dette Bymuseet i Bergen, som har et spekter av oppgaver knyttet til formidlingen av en internasjonal by over et langt tidsrom. En del av dette bildet er selvsagt at alle deler av Hordaland til alle tider har vært preget av relasjonen til Bergen som internasjonal havne- og handelsby, og av de byfunksjonene som fantes her. Dette reflekteres også i Bymuseets arenaer fra Bryggen og Bergenhus til Latinskolen og St. Jørgens Hospital. Her dokumenteres historien til mennesker fra hele fylket, på samme måte som byens historie gjenfinnes i alle museumssamlinger i Hordaland. Eksemplene er mange: Lite har preget historien om Hordaland mer enn nettopp forholdet mellom det store omlandet og den internasjonale byen. Endringsforslag: Bymuseet ber om at den tematiske inndelingen i kapittel 2.0, og måten inndelingen blir brukt som styringsverktøy, underkastes en ny vurdering. Bymuseet vil konkret foreslå at forholdet mellom by og omland som et unikt særtrekk ved regionen, føres inn som et femte underpunkt, og følges opp med konkrete prioriteringer. 1

30 Kapittel 3 Status og utfordringar Planens kapittel 3.2 Frivillig sektor og musea omhandler frivillighetens forhold til de konsoliderte museene. Vi vil her peke på at Bymuseet har gjort vesentlige erfaringer i vår utvikling av samhandling med frivillige -enten det er i vennelag, historielag eller private samlinger, og vi ber om at vi blir invitert med i utarbeidelsen av en strategi for hvordan museene skal møte frivillig sektor. Det er viktig for Bymuseet at planen griper fatt i utfordringene i forhold til samlingsforvaltning, slik det gjøres i kapittel 3.7 Samlingar. I forhold til magasinsituasjonen i fylket sies det imidlertid at begrensingen i ordningen med fellesmagasin er at man ikke kan ta inn store gjenstander. Slik vi opplever det er den største begrensningen at arealet i eksisterende og planlagte fellesmagasin er altfor lite til å kunne gi forsvalig magasinforhold til den gjenstandsmengden som pr i dag ikke har forsvarlige forhold ved de enkelte museene heller ikke ved Bymuseet. Vi setter pris at kapittel 3.8 Forsking og kunnskapsutvikling uttrykker ambisjoner for forskningen ved museene, og for utvikling av forskningsmiljøer og -prosjekter i samarbeid med andre forskningsmiljøer. Bymuseet har de siste årene produsert vitenskapelige arbeider i samarbeid med UiB, både på Lepramuseets, Skolemuseets og Bryggens Museums virkefelt. Bryggens Museum er i tillegg etablert med forventninger om forskningssamarbeid, ikke minst gjennom samlokaliseringen av det middelalderarkeologiske fagmiljøet ved UiB, Riksantikvaren, Niku og Middelaldersamlingen ved Bergen Museum, med andre ord et forpliktende samarbeid for å styrke forskning og forskningsbasert formidling av den karakter som planen også etterlyser i kapittel 7. Vi synes det ville være naturlig om Bymuseet generelt, og miljøene ved Bryggens Museum spesielt, ble nevnt som en av de museumsinstitusjonene som driver aktiv og meritterende forskning sammen med de øvrige på s. 22 og der fylket deler våre ambisjoner for fortsatt utvikling, Vi viser i denne sammenheng også til begrepsbruken om museumsforskning vi kommenterer under kapittel 7: også i kapittel 3 bør planen etterstrebe en begrepsbruk som signaliserer at kravene til vitenskapelig virksomhet er de samme ved museene som eksempelvis ved universitetsmiljøene. I kapittel 3.10 Nettverk fellestenester sies det at de fleste konsoliderte museene i Hordaland er "geografisk funderte, ikkje fagleg". I konsolideringsdiskusjonen ble både tematiske, administrative og geografiske aspekter vektlagt, og de må alle regnes som faglige. Tematiske avgrensinger ble særlig vektlagt, bl.a. som bakgrunn for opprettelsen av Bymuseet og avgrensingen mot Museum Vest. Kapittel 4 Hovedmål Bymuseet støtter planens prioritering av økte overføringer av drift- og investeringstilskudd som det viktigste tiltaket. Vi savner en konkretisering av en satsing på forvaltning av antikvariske bygg som et priorietert tiltak, og likeledes ber vi om at 2

31 etablering av Brannmuseet i den gamle hovedbrannstasjonen samt en satsing på Gamle Bergen som en revitalisert attraksjon i Bergen tas inn, og prioriteres som hovedsatsinger før man går i gang med nye etaberlingsprosjekter i fylket. Endringsforlag: Tiltak xx: Etablering av Brannmuseet i den gamle Hovedbrannstasjonen Med utgangspunkt i gjeldende museumsplan for Hordaland er det inngått konsolideringsavtale mellom Bergen Brannhistoriske Stiftelse og Bymuseet. I perioden har den gamle hovedbrannstasjonen blitt frigitt, og det er gjennomført en utredning på bestilling fra Bergen kommune, som anbefaler etablering av brannmuseet i denne bygningen. Brannmuseet i hovedbrannstasjonen har potensiale til å bli en av det fremste museumsattraksjonene i Bergen, med en sentral og synlig plassering, og med en av verdens aller fineste samlinger av brannhistorisk materiale. Bybrannenes rolle i utformingen av dagens bylandskap er en sentral del av byens historie, og museet har et rikt materiale rundt disse brannene, ikke minst gjennom den kunnskapen som det store frivillige nettverket rundt de brannhistoriske samlingene representerer. Det vil være behov for større investeringstilskudd for å etablere dette som et moderne opplevelsessenter. Det er anslått et tilskuddsbehov på ca 4 millioner kroner årlig, fordelt på stat, fylke og kommune. Gjennomføringsperiode: Ansvar: Stat, fylke, kommune, Bymuseet i Bergen Tiltak xx Videreutvikling av Gamle Bergen som helårs byhistorisk museum Bergen mangler et helårs byhistorisk museum med kraft til å bruke byens historie som utgangspunkt for et levende museum med attraksjonskraft i nasjonal målestokk. Gamle Bergen kan og bør fylle denne rollen. Målet er flere besøkende. Viktige elementene i dette arbeidet er: Revitalisering av formidlingen på museet med åpne hus og levende formidling. Økt attraksjon vil gi økt inntekt og en mer brukervennlig opplevelse. Det forutsetter at området kan stenges i åpningstiden. Etablering av en permanent utstilling om byens historie i egnede utstillingsarealer, og etablering av nye publikumsfasiliteter (butikk, kafé, toaletter etc.). Utvikling av sjøområdet Gamle Bergen, slik at Bergens historiske forhold til sjøen kan formidles. Prosjektet omfatter restaurering/oppbygging av eksisterende bygg og med komplettering av fasiliteter. Sluttføring av bygningsmiljø Gamle Bergen. 3

32 Satsingen på Gamle Bergen vil også være en sentral drivkraft i formidlingen av det unike kulturlandskapet som Sandviken representerer, og må ses i sammenheng med øvrige satsinger i området. Gjennomføringsperiode: Ansvar: Stat, fylke, kommune, Bymuseet i Bergen Kapittel 5 Fornying I kapittel 5.1 Økonomi refereres til innmeldte behov fra museumssektoren for investeringstilskudd, men planen gir ingen signaler om prioriteringen av disse tilskuddene, men trekker senere i planen fram bl.a. Hardingfelesenteret som ett konkret investeringstiltak. Vi etterspør status til allerede vedtatte satsingsfelt som Brannmuseet, og de øvrige investeringsbehovene som er innmeldt. Bymuseet setter pris på anerkjennelsen av behovet for både økte investeringstilskudd og økte driftstilskudd, men også i forhold til de driftsmessige utfordringene er planen svært lite konkret. I forhold til kapittel 5.3 Regional og fagleg rollefordeling mener Bymuseet at det er vanskelig å se hvordan grensedragningene mellom tematisk og regionalt ansvar skal fungere i praksis, og at den foreslåtte inndelingen fort kan oppfattes som kunstige skiller. Dersom man imidlertid vil holde fast på å dele inn fylket i museumsregioner, mener Bymuseet på det mest bestemte at det vil være svært kunstig om ikke Midhordlandskommunene Fusa, Os, Samnanger og Vaksdal fortsatt skal forholde seg til Hordamuseet som "sitt" museum. Bymuseet har allerede etablerte formidlingsopplegg i de aktuelle kommunene, Hordamuseet har en stor gjenstandssamling fra denne regionen (inklusive en rekke gjenreiste bygninger på friluftsområdet) og får stadige henvendelser om ny tilvekst, Samarbeidet med Oselvarverkstaden, blant annet om etablering av og formidling i Båthallen på Hordamuseet er nok et eksempel på samhandling med disse kommunene, inkludert den med med frivillig sektor. Disse båndene mener vi ville være svært galt å bryte. Vi ber derfor om følgende endring i tiltak 6: Bymuseet i Bergen Regionalt ansvarsmuseum for kommunane Bergen, Fusa, Os, Samnanger og Vaksdal. Kontaktledd til kommunane: Regionrådet Bergensregionen Vi stiller oss også spørrende om det er riktig prioriering av ressursene å opprette en ny stilling i fylkesadmistrasjonen for museumsspørsmål. Bymuseet mener at et alternativ kan være at fylket i større grad spiller på kompetanse i museene i utviklingen av fylkets regionalpolitiske rolle på museumfeltet, og foreslår at tredje avsnitt i forslaget endres til: 4