TRØNDELAGSBIBLIOGRAFIEN. Oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRØNDELAGSBIBLIOGRAFIEN. Oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng"

Transkript

1 TRØNDELAGSBIBLIOGRAFIEN Oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng Redigert og kommentert av Harald A. Nissen Utgitt av Sør- og Nord-Trøndelag Fylkeskommuner Trondheim 2000 Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner

2 ISBN Trykk: Norservice avd. Fylkeshuset Opplag: 300 eks. INNHOLD 2

3 FORORD... 5 Hvorfor denne annoterte bibliografien?... 5 Utvalget av litteratur... 6 Ordning av litteratur... 7 Registerdel... 7 Framtidig arbeide... 8 REGISTRERT LITTERATUR... 9 Bibliografier, registre... 9 Årbøker, tidsskrifter Arkeologi Generelle arbeider Administrasjon og politikk Generell økonomi, primærnæringer & næringsliv 29 Kommunikasjon Demografi og sosialhistorie Samer Kulturhistorie Annen relevant litteratur FORFATTERREGISTER

4 FORORD: 4

5 Hvorfor denne annoterte bibliografien? Bakgrunnen for dette arbeidet er et seminar Sør-Trøndelag fylkeskommune arrangerte høsten 1998 med tanke på å få skrevet en fylkeshistorie. Konklusjonen på seminaret var at man burde anlegge et perspektiv som omfattet begge trøndelagsfylkene og dermed fikk fram en samlet Trøndelagshistorie. Våren 2000 kom en prosjektgruppe i gang med utredningsarbeidet rundt en påtenkt historie for Trøndelag. Mandatet for gruppen var todelt: Den skulle utarbeide en rapport som kunne danne det faglige grunnlaget for en eventuell oppstarting av arbeidet med denne regionhistorien. Samtidig skulle den utarbeide en bibliografi som ga en oversikt over hva som allerede var gjort på feltet, og hva som eventuelt måtte gjøres av ytterligere arbeide. Det er denne påtenkte bibliografien som nå foreligger. Arbeidet skiller seg ut fra vanlige bibliografier ved at de enkelte innføringene er supplert med en kommentert tekst. Grunnlaget for å velge den annoterte formen på denne bibliografien har vært ønsket om å gi en mer utfyllende vurdering av hva man faktisk kan forvente å finne i de enkelte arbeidene. Dermed har det også vært mulig å gi en mer faglig vurdering av hvilket grunnlag en påtenkt regionhistorie for Trøndelag ville måtte bygge på. Denne annoterte bibliografien vil kunne være et nyttig redskap for de som eventuelt blir engasjert til å skrive en historie om Trøndelag. Med tanke på den økte interessen det regionale perspektivet ha fått i mange sammenhenger, vil bibliografien gjøre det lettere å orientere seg på dette feltet når det gjelder Trøndelag for den generelt interesserte. Utvalget av litteratur 5

6 Målsettingen har vært å få registrert historisk litteratur som på en eller annen måte tar utgangspunkt i Trøndelag som geografisk område. Rammen var meget vid og med den begrensede tiden dette arbeidet skulle gjennomføres på var det nødvendig med noen avgrensninger. Forfatteren har valgt å konsentrere registreringen i hovedsak om arbeider som er skrevet på 1970-tallet og senere. Mye av den eldre litteraturen kan man imidlertid finne fram til gjennom eldre bibliografier som er tatt med og kommentert i dette arbeidet. De kategoriene av arbeider som er tatt med er monografier, jubileumsbøker, årbøker, oversiktsartikler og hovedfagsoppgaver. Man kan finne mye interessant stoff i lokale årbøker, de viktigste er ført opp her. I hvilken grad man skal ta med den rike lokalhistoriske litteraturen blir en avveining. For at det skulle være mulig å få dette arbeidet ferdig innen den korte tidsfristen har forfatteren valgt å utelate vanlige bygdebøker. Noen unntak er imidlertid gjort. Arbeider som har dekket et større geografisk område av Trøndelag er blitt tatt med. For den som ønsker å orientere seg i lokalhistorien for Trøndelag er de kommenterte bibliografiene i dette arbeidet en innfallsport. En annen er registeret til det lokalhistoriske tidsskriftet Heimen, hvor man kan finne anmeldelser av bygdebøkene. To fagfelt det hadde vært interessant å få med, men som det ikke har vært kapasitet til å få registrert i større grad, er geografi og dialekter. Når det gjelder geografi kan man komme et stykke på vei ved å gå inn på Geografisk institutt sine hjemmesider ved NTNU. Her finner man hovedfagsoppgavene avlagt ved instituttet oppført. I tillegg er referansene til instituttets fire ulike serier for rapporter, særtrykk og notater lagt ut. Når det gjelder dialektforskning i Trøndelag, finnes det et stort råmateriale etter innsamlingen til 6

7 «Trønderordboka». Denne boken er en innfallsport til dette interessante tema. Når det gjelder arkeologi, har forfatteren forsøkt å finne fram til arbeider som har kunnet gi en oversikt over aktiviteten på dette fagfeltet de siste tiårene. Noen eldre arbeider er imidlertid også tatt med, da de gir samlede framstillinger av den arkeologiske forskningen i Trøndelag. Det er skrevet mange hovedfagsoppgaver i arkeologi de senere år som tematisk omhandler Trøndelag eller deler av landsdelen. Tiden har også her gjort det vanskelig å få presentert disse arbeidene. En grei innfallsport til disse arbeidene er det arkeologiske tidsskriftet «Spor». Her er mange viktige arbeider blitt lagt fram i en noe mer popularisert form. Litteratur om Trondheim kan i en del sammenhenger også si noe om landsdelen. Lite av dette har fått plass i denne bibliografien. Lokalhistoriker og bibliotekar Wilhelm K. Støren sin bibliografi for Trondheim som er kommentert her, er den beste innfallsporten på dette feltet. Ordning av litteratur For å lette orienteringen i denne bibliografien har forfatteren valgt å tematisere den innsamlede litteraturen. Andre kategorier kunne sikkert ha vært valgt. Allikevel er det et håp at den inndelingen som her er valgt skal kunne gjøre det lettere å finne fram i den omfattende litteraturen. I første rekke skal dette være et hjelpemiddel for dem som ønsker å arbeide tematisk med problemstillinger og tema relatert til Trøndelag. Registerdel - omfang, ordning, register og kommentar Forfatteren har bestrebet seg på å gi en mer utførlig beskrivelse av det enkelte arbeid. Utover de vanlige bibliografiske opplysningene er omfanget og innholdet i arbeidet kommentert, hvordan arbeidet er ordnet, hva som 7

8 finnes av register, og til slutt en generell kommentar over arbeidets anvendelighet. Størrelsen på omtalene kan variere noe. Enkelte arbeider er allerede såpass kjente at forfatteren ikke har sette det nødvendig å gå i detalj for disses del. Andre arbeider, som f eks jubileumsskrifter, kan det ha vært på sin plass å gi en noe mer utførlig omtale da disse kan romme mer av interesse en man i første omgang kan få inntrykk av. Framtidig arbeid Det er et håp at dette arbeidet etter hvert kan gjøres tilgjengelig elektronisk. Da kunne man tenke seg en annotert bibliografi på nett som ble kontinuerlig oppdatert. REGISTRERT LITTERATUR 8

9 Bibliografier, register Elvestrand,Vegard. Hovedfags- & magistergradavhandlinger fra Universitetet i Trondheim, Den allmenn-vitenskapelige høgskolen. Trondheim 1994 (3 Utg.) (Universitetsbiblioteket i Trondheim. Spesialsamlingene. Katalog 17) 527 s. Omfang: Denne oversikten inneholder samtlige hovedfagsoppgaver og magistergradsavhandlinger innlevert ved Universitetet i Trondhein - AVH i årene 1968/69 til og med Arbeidet inneholder en informativ beskrivelse av hvordan katalogen bør brukes. Ordning: Arbeidet er ordnet etter tre forskjellige register. Register: De tre forskjellige registerne er basert på utskrifter fra BIBSYS. Det første registeret (A) er ordnet etter forfatter uten hensyn til hvilket fag arbeidet er avlagt i. Det andre (B) er ordnet etter et viktig tema i arbeidet, emneord eller omtalt person. Det tredje (C) er alfabetisk før inn etter fagkategori, og har under de enkelte fag ordnet kronologien etter det år oppgaven ble avlagt. Kommentar: Fordelen med denne katalogen er at man får en grei oversikt over hva som er gjort innenfor de forskjellige fagdisiplinene de siste tiårene. Denne type arbeide må imidlertid bli noe knapp i formen når den skal dekke såpass mye. Fyllingsnes, Frode. Norsk lokalhistorisk litteratur Bibliografi over by- og bygdebøker, regionhistorie og periodika ca Skrifter fra NKI, nr. 32 Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo s. Omfang: En landsdekkende bibliografi som favner hele det forrige århundret. Omfatter by- og bygdebøker, regionshistorie og lokalhistoriske årsskrifter. Opplysninger om arbeidets forfatter, tittel, lengde og en kort merknad om det er snakk om bygde-, slekts- eller gårdshistorie. Ordning: Er ordnet topografisk etter hvert fylke. Behandler først arbeider som dekker hele fylket, så distriktsvise arbeider og til slutt de enkelte kommunene. Register: Innholdsfortegnelse. Forfatter-, redaktør- og stedsnavnregister. Kommentar: Den mest komplette oversikten over lokalhistoriske bøker i Norge. Inneholder imidlertid ikke spesialiserte monografier med regionalt perspektiv, jubileumsskrifter. Det går ikke fram av innføringene hva man kan vente å finne i de enkelte årsskriftene. Registreringene av by - og bygdebøkene viser bare at de finnes, knapt hva vi kan vente å finne i dem. 9

10 Haugen, Morten. Fosenregisteret. Oversikt over lokalhistoriske artikler fra Fosen fra 17 ulike årbokserier, til og med Brekstad s. (Revir forlag) Omfang: Alt av lokalhistoriske artikler og småstoff om Fosenhalvøya er forsøkt registrert i dette arbeidet. Stoffet er hentet fra lokale årbøker for området og andre årbøker for Trøndelag som også har dekket Fosen. Det er i hovedsak snakk om arbeider skrevet etter Allikevel finnes det artikler av eldre dato. De er hentet fra Trondhjems turistforenings årbok, Trondhjemske samlinger og årsberetning/årbok for Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Tematisk dekker registeret alle sider ved offentlig forvaltning, sosialt liv, etnologi, naturvitenskap, teknologi, næringsvirksomhet, kultur i vid forstand, geografi, og lokalhistorie i videste forstand. Ordning: Arbeidet er ordnet etter Deweys klassifikasjonsmetode. I innledningen gjøres det utførlig greie for denne klassifikasjonsmetoden og hvilke avvik som forfatteren har valgt å gjøre i dette arbeidet. Register: Det er forsynt med et forfatter-, tittel- og emneords register. Selve innholdsfortegnelsen er såpass detaljert at det er lett å finne fram i bibliografien. Kommentar: Den største verdien ved dette arbeidet er at man har fått det alt vesentlige av lokalhistorisk stoff om et større geografisk område i Trøndelag samlet. Registeret virker både gjennomarbeidet og lett å finne fram i. Mange av registreringene har fått tilføyd en linje eller to som forteller hva man kan forvente å finne i den enkelte artikkel. Havig, Mimi. Lokalhistorisk bibliografi over Namdalen. Oslo s. Omfang: Bibliografien dekker topografisk de enkelte kommunene i Namdalen. Forfatteren har imidlertid også tatt med litteratur som i første rekke omfatter Nord-Trøndelag, men som er relevant i forhold til Namdalen. Alle typer emner er behandlet, unntatt skjønnlitteratur og rene slektshistorier. Det er snakk om alle typer publikasjoner fra hele bøker, utdrag av bøker, tidsskrifter og helt ned til offentlige publikasjoner, stensiler og småtrykk. Innledning om hvordan bibliografien er bygd opp. Ordning: Innledningskapitler, hoveddel hvor Nord-Trøndelag, Namdalen, og de enkelte kommunene blir behandlet etter tur. De enkelte kapitlene er delt inn i underkategorier som lokalhistorie, almene verk, historie, steds- og folkelivsskildringer, naturforhold, kraftutbygging, samferdsel, administrasjon, periodika, lov og rett, befolkning, samene, sosiale forhold, næringsliv, friluftsliv, skolevesenet, religiøse forhold, kultur, bygninger og kulturminner, lag og lagsarbeid, språk og biografier. Register: Innholdsfortegnelse. Forfatter-, stikkords-, person- og stedsregister. 10

11 Kommentar: Omfattende bibliografi som er nyttig fordi den er detaljert og tematisk dekker bredt. Inneholder mange referanser til mer regionalt orientert litteratur. Kalstad, Terje. Lokalt materiale om fylker og kommunar i Noreg i bibliografiar og katalogar. Ein annotert bibliobibliografi. Oslo s. Omfang: Arbeide som inneholder en oversikt over eldre bibliografier, kataloger og årboksregister for den lokalhistoriske litteraturen Norge. Privatarkiv som finnes i fylkes- og folkebibliotek er tatt med. Skiller seg fra andre bibliografier ved at hver innføring er kommentert med omfang, ordning, register og kommentar. Innholdsforklaring for hvordan arbeidet er bygd opp. Ordning: Ordnet geografisk. Tatt i bruk Norsk Dewey-utvalg for oppsett av geografiske hjelpetabeller. Register: Innholdsfortegnelse. Emne- og periodika register. Stedsregister. Kommentar: Forfatteren har fått med det alt vesentlige av denne type hjelpelitteratur. At de enkelte arbeider samtidig er kommentert, gjør det lettere å se hva man kan forvente å finne. Pharo, Alf Lowum. Register for årbøkene Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Sarpsborg s. Omfang: En systematisk biografi som tar for seg alle publiserte artikler og omtaler i foreningens årbok. Tilfanget av stoff dekker hele landet. Tematisk spenner innholdet fra arkeologi til bygningsvern i vid forstand. Innholdssiden må kunne sies å avspeile utviklingen på det antikvariske forskningsfeltet. Ordning: Tematisk oppbygd. Et alfabetisk ordnet forfatterregister som har med alle signerte artikler, brev og uttalelser. Systematisk register hvor signerte artikler er samlet emnemessig i større grupper med underavdelinger. Det topografiske registeret er satt opp etter et administrativt nummersystem. Register: Et tillegg til topografisk register som inneholder en alfabetisk herredsfortegnelse. Personregister som inneholder personer tilknyttet kulturminnevernet. Kommentar: Det mest hendige verktøyet når man skal orientere seg på kulturminneområdet for tiden før Er forholdsvis lett å orientere seg i. Støren, Wilhelm K. Bibliographia Trondhjemiana. Litteratur om Trondhjem trykket før Trondheim s. Omfang: Denne bibliografien dekker det alt vesentlige av trykt materiale om Trondheim og forhold som kan knyttes til byen. Alle kategorier bøker er med, 11

12 fra mindre småskrifter til større monografier, kapitler fra bøker, tidsskrifts- og avisartikler, særtrykk, håndskriftsmateriale fra bibliotek og arkiv og utenlandsk materiale der forfatteren har kommet over det. De fem større trondheimsavisene fra forrige århundret er alle gjennomgått. Middelalderdokumenter er utelatt. Skjønnlitteratur er tatt med i en viss grad. Teateranmeldelser og programmer er ikke registrert. Det samme gjelder bilder og foto. Ordning: Tematisk oppbygd. Register: Omfattende innholdsfortegnelse. Liste over forkortelser. Person- og utgiverregister. Saksregister. Kommentar: Et utrolig solid arbeide som dekker det meste på sitt område. Samtidig er den lett å finne fram i takket være disposisjonen og registrene. Selv om dette primært er en Trondheimsbibliografi vil det være mulig å finne stoff som angår selve Trøndelag. Dette arbeidet vil være en godt sted å begynne ved prosjekter av komparativ karakter hvor Trondheim og andre deler av Trøndelag skal sammenlignes. Finnes også i nettversjon under Universitetsbiblioteket i Trondheim. (Ligger på nett. Universitetsbiblioteket - NTNU, Biblioteksbasen, Bibliographia trondhemiana - TROBIB). Winsjansen, John Arthur. Trøndelag - Bibliografi. Fortegnelse over topografisk og lokalhistorisk litteratur om begge Trøndelagsfylkene Universitetsbiblioteket Avd. B, Trondheim, Fellesbiblioteket for Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet og Norges Lærerhøgskole, Rapport 15. Trondheim s. Omfang: En omfattende bibliografi som har tatt for seg topografisk og lokalhistorisk litteratur i vid forstand. Den innbefatter monografier, tidsskriftsartikler, årsskrifter, jubileumsskrifter, lokalaviser, faksimileutgaver og arbeider av skjønnlitterær karakter. Ordning: Litteratur som dekker Trøndelag generelt er samlet først. De to trøndelagsfylkene er holdt samlet i hver sin etterfølgene hovedbolk. Arbeidet er innenfor disse ordnet alfabetisk etter kommune. Ordningsprinsippene er gjort rede for i innledningskapittelet. Register: Innholdsfortegnelse. Liste over bibliografier og bibliotekskataloger som er gjennomgått. Liste for forkortelser. Kommentar: Den store verdien til dette arbeide er at det er så omfattende. Særlig nyttig er det at forfatteren har fått med jubileumsskrifter og andre småskrifter som ofte utelates i mer generelle bibliografier. Kan være litt vanskelig å orientere seg i hvis man leter etter ting tematisk. Årbøker, tidsskrifter 12

13 I de skriftene som er oppført her kan man forvente å finne artikler som går utover den rent lokalhistoriske rammen. Artikkelregister for de enkelte årbøkene og tidsskriftene finnes samlet i egne register som «Fosenregisteret», eller Alf Lowum Pharo sin oversikt for årbøkene til Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring. Trondhjems Historiske Forening utgav et register for sine publikasjoner til sitt 100 års jubileum, Trondhjemske Samlinger 1996/97. De øvrige skriftene har gjerne samlet oversiktene av enkeltartikler med årlige mellomrom til slutt i utgavene sine. Årbok for Fosen Utgiver: Fosen historielag (Årlige utgivelser) Gauldalsminne Utgiver: Gauldal historielag (Årlige utgivelser) - Mest lokalhistorie, men også en del stoff som behandler hele dalføret. Årbok for Namdalen Utgiver: Namdal historielag (Årlig utgivelser) Nord-Trøndelag historielag Årbok Utgiver: Nordtrøndelag historielag (Årlige utgivelser) - Med bidrag fra hele Nord-trøndelag Åarjel-Saemieh - Samer i sør Årbok Utgiver: Saemien Sijte - Snåsa (Årlige utgivelser) Artikler om sørsamisk kultur og historie. Spor - Nytt fra fortiden Utgiver: Institutt for arkeologi og kulturhistorie, vitenskapsmuseet, NTNU (To hefter i året) - Mye aktuelt stoff om arkeologi i Trøndelag Trondhjemske samlinger Utgiver: Trondhjems historiske forening (Fra 1969, årlige utgivelser) - Inneholder også artikler om selve Trøndelag Årbok for Trøndelag Utgiver: Trøndelaget (Årlige utgivelser - avviklet) - Tematisk dekket denne årboken Sør-Trøndelag fylke Arkeologi 13

14 Berglund, Birgitta. Utvikling av gardsbruk i Midt-Norge. Status og nye prosjekter. Arkeologi i Mittnorden. Et symposium kring nya arkeologiska forskningsrön. Scriptum 1997 Omfang: Mindre vitenskapelig artikkel som tar utgangspunkt i den nye interessen for begrepet Midt-Skandinavia. Med utgangspunkt i dette begrepet skisserer forfatteren opp den forskningen som er i gang på norsk side rundt utviklingen av gårdsbruket. Referanser til nylig avsluttede prosjekter. Kart og foto. Ordning: Tematisk. Register: Litteraturliste som dekker den nyeste forskningen. Kommentar: Artikkelen (s ) viser den aktuelle forskningstatusen. Vil være nyttig for dem som vil orientere seg med et regionalt perspektiv. Berglund, B. Hvordan arkeologien kom til Trondheim. Det kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter , 34 s. Omfang: Gjennomgang av arkeologien sin historie i Trondheim og Trøndelag. Arbeidet dekker tidsrommet fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab sin opprettelse i 1760 og fram til 1930-årene. Ordning: Kronologisk. Register: Omfattende litteraturliste og referanser til uttrykte kilder. Kommentar: Artikkelen gir en grei historiografisk oversikt over denne forskningsdisiplinens tilknytning til landsdelen. Særlig nyttig vil nok litteraturlisten og henvisningene til de utrykte kildene være. Gullberg, Kurt. (Red.) Järnålderen i Mittnorden; ett symposium kring nya arkeologiska och ekologiska forskningsrön. Vasa s. Omfang: Denne artikkelsamlingen er resultatet av et tredagers symposium holdt i Vasa i De tre temaene som ble behandlet var regionen Österbotten, deretter bebyggelsesmønster og økonomi i Midtnorden og til slutt samfunnsorganisasjon og navneforskning. Arbeidene dekker perioden jernalder og fram til tidlig middelalder i Norden. Det er snakk om i alt 15 artikler. Noen av forfatterne tar for seg hele regionen, mens andre bare dekker en mindre bit. Ordning: Tematisk oppbygd. Register: Innholdsfortegnelse. Litteraturlister til slutt i de enkelte artikler. Kommentar: Bare noen av disse artiklene går spesifikt på Trøndelag. Erna Stene ser nærmere på «Økonomi og samfunn i Inntrøndelag i jernalderen», Lars F. Stenvik tar for seg «Samfunnsstruktur i Trøndelag i jernalderen», og Kalle Sognnes behandler «Trondheim før Nidaros». Enkelte av de andre artiklene er også av interesse, da de enten har dette midtnorske perspektivet eller fordi de behandler grenseområder som har vært viktige for Trøndelag. 14

15 Marstrander, Lyder. Inntrøndelag i romertid. Gravfunn og bosetning. Det kgl. Norske videnskabers selskab museet. Gunneria 43. Trondheim s. Omfang: Utgangspunktet for denne undersøkelsen er hvorfor opp mot 40 % av alle funn fra romersk tid i Trøndelag er gjort i Inntrøndelag. Arbeidet ble opprinnelig levert inn som en magistergradsoppgave. Forfatteren gjør greie for det undersøkte områdets geologi, dyrkede areal og klima. Videre setter han arbeidet inn i en videre forskningsmessig sammenheng. I undersøkelsen foretar han en komparasjon med et par andre sammenlignbare områder i Norge. Det gjøres greie for det aktuelle arkeologiske materiale i et større kapittel, videre blir de aktuelle gravskikkene gjennomgått og til slutt sees det nærmere på bosetning og kulturforhold. Tabeller i teksten. Ordning: Tematisk oppbygd. Register: Detaljert innholdsfortegnelse. I tillegg til selve oppgaven er det utarbeidet en katalog med funnbeskrivelser og foto av det arkeologiske materialet. I teksten refereres det til denne katalogen. Litteraturliste. Kommentar: I oppgaven får forfatteren fram flere interessante trekk når det gjelder import av gjenstander fra det romerske området på kontinentet til Inntrøndelag. Den komparative analysen av Inntrøndelag fra denne perioden med topografisk sammenlignbare østlandsbygder, gir dem som vil arbeide videre med regionale forskjeller innefor Trøndelag godt materiale. Marstrander, Sverre. Hovedlinjer i Trøndelags forhistorie. Særtrykk av Viking. Oslo s. Omfang: Tar for seg forhistorien til landsdelen fra de eldste kjente spor av mennesker og fram til slaget på Stiklestad i Arbeidet bygger på et foredrag som senere er omarbeidet og utvidet. Framstillingen bygger på en omfattende sammenskriving og problematisering av tidligere arkeologisk materiale. Kart og foto. Ordning: Kronologisk. Register: Omfattende notehenvisninger til slutt i artikkelen. Kommentar: Denne artikkelen bør nevnes selv om den er gammel. Den er en av de få mer omfattende arbeidene som gir en samlet framstilling av Trøndelags forhistorie. Derfor refereres den fortsatt ofte. Noteapparatet gir en god oversikt over tidligere arkeologiske undersøkelser i Trøndelag. Sognnes, Kalle. Sentrumsdannelser i Trøndelag; en kvalitativ analyse av gravmaterialet fra yngre jernalder. Fortiden i Trondheim bygrunn: Folkebibliotekstomten. Meddelelser Nr. 12. Trondheim s. 15

16 Omfang: Dette er en statusrapport av hvor forskningen står i dag når det gjelder arkeologisk materiale fra vikingtiden i Trøndelag. Forfatteren behandler det tilrettelagte kildematerialet og foretar ut fra dette en diskusjon om hva vi kan si om regionale sentra og forholdet til Nidaros. Gode oversiktskart. Ordning: Tematisk. Register: God litteraturliste og henvisninger i teksten. Kommentar: Et meget nyttig arbeide som får presentert det rike arkeologiske materialet fra Trøndelag på en oversiktlig måte. Viser hva arkeologien kan gi oss av ny innsikt om denne perioden. Nyere samlede bearbeidelser av arkeologiske materiale fra Trøndelag finnes det ikke for mange av, noe som gjør dette arbeidet enda mer interessant. Sognnes, Kalle. Det levende berget. Trondheim s. Omfang: Oppsummering av forskningen på bergbilder i Midt-Norge. Omfatter funn fra begge Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal og den sørlige delen av Nordland. Gjør rede for forskningsfeltet, de forskjellige aspektene ved bergbilder som motiv, forholdet til landskapet og relasjonene til det samfunnet de ble skapt i. Ordning: Tematisk. Register: Innholdsfortegnelse. Litteraturliste. Godt stedregister. Kommentar: Boken er skrevet av den fremste eksperten på området og kan betraktes som en status for forskningen i dag. Lett å finne fram i og godt illustrert. Wik, Birgitta (Berglund). Hovedlinjer i bosetningsutvikling og naturtilpasning i Trøndelag i det første årtusenet e. Kr.. Viking 1981: Omfang: Arbeidet tar utgangspunkt i en naturgeografisk inndeling av Trøndelag. Nyere arkeologisk forskning blir så forsøkt sett i forhold til tre hovedtyper av økologiske soner. Ordning: Tematisk. Register: Litteraturliste. Kommentar: Artikkelen er interessant fordi den legger an et regionalt perspektiv. Litteraturlisten inneholder dessuten referanser til mange spesialarbeider fra de siste tiårene. Generelle arbeider Christiansen, Per R. Namdalens historie Mellom skogen og havet. Bind 2. Namsos s. Omfang: Dette er en distriktshistorie for det landskapet som tradisjonelt har gått under betegnelsen Namdalen. I denne boken strekker Namdalen seg fra 16

17 Namdalseid i sør, og til Bindal i Nord. Videre fra Namdalskysten i vest og til grensestrøkene med bygdene i Lierne i øst. På 1600-tallet dekket Namdal fogderi dette geografiske området. I tillegg kom området i Lierne som lå under Inderøy fogderi. Framstillingen er lagt opp kronologisk i tre hovedbolker, , og ca Innenfor disse tidsperiodene er ting mer tematisk behandlet. Den administrative utviklingen i disse århundrene, og hvordan dette artet seg for lokalsamfunnet er gitt bred plass. Næringsstrukturen innenfor dette geografisk sammensatte område blir også belyst. Forfatteren har hentet fram mye sosialhistorisk stoff. I arbeidet blir de ulike sosiale grupper som bønder, fiskere og borgere sett i forhold til hverandre, når det gjelder næringsutvikling. Ved hjelp av gode oversiktskart og tabeller får forfatteren fram ulikhetene som eksisterte innenfor dette vidstrakte distriktet. Samtidig får han vist mer generelle utviklingstrekk i tiden. Godt illustrert med tabeller, oversiktskart, foto og gjengivelser av gamle tegninger. Ordning: Hovedstrukturen er kronologisk, mens underkapitlene er ordnet tematisk. Register: Oversiktlig innholdsliste. Noteapparat. Kilde-, illustrasjons-, personnavn- og saksregister. Kommentar: Arbeidet klarer å balansere mellom den tradisjonelle lokalhistoriens nærhet til stoffet, og rikshistoriens lange linjer. Gjennom det regionale anslaget i boken får forfatteren fram de forskjellige administrative nivåene allmuen måtte forholde seg til. Dette forholdet er ofte et savn i vanlige lokalhistorier, hvor kommunegrensen setter begrensninger for hva som blir behandlet. I en distriktshistorie av denne type trer de topografiske forholdenes betydning klarere fram, nettopp fordi man tydeligere kan sette kyststrøkene og fjellbygdene i relieff. De forskjellige registrene gjør det forholdsvis lett å orientere seg i denne omfattende boken. Helland, Amund. Topografisk-statistisk beskrivelse over Søndre Trondhjems amt. Første del. Den almindelige del og Trondhjem. Kristiania s. Omfang: Beskriver en rekke sider ved Søndre Trondhjems amt rundt forrige århundreskifte. Det gjelder administrasjon, forskjellige topografiske forhold, geologi, meteorologi, de forskjellige primærnæringene, handel, industri, befolkningsforhold og kommunikasjoner. I tillegg får man en konsentrert framstilling av Trøndelags historie. Trondheim by blir behandlet særskilt i et eget kapittel. Inneholder generelt mye statistisk og sammenlignende materiale. Ordning: Tematisk ordnet, først naturforhold, så forhold knyttet til menneskelig aktivitet og befolkning, historie og til slutt Trondheim separat. Register: En omfattende innholdsfortegnelse. I tillegg finnes det et stort stedsregister bakerst i andre delen til dette verket. (Del en og to er bundet sammen). 17

18 Kommentar: Den store verdien i dette verket ligger i alt det statistiske materialet som egner seg for sammenligning. Det er meget detaljrikt og gir opplysninger helt ned på individnivå på enkelte områder. Arbeidet bygger på en rekke kilder. Fra innberetninger, oversikter, årsberetninger, monografier om særskilte emner og forfatterens eget innsamlede materiale. (Det er snakk om en serie hvor den samme forfatteren gav ut det andre bindet samme år og kom med to tilsvarende bind for Nordre Trondhjems amt i 1909.) Sandnes, Jørn. Namdalens historie - til år Namsos s. Omfang: Historien om det landskapet i Trøndelag som fra gammelt av har gått under betegnelsen Namdalen. I de to innledende kapitlene gjennomgåes først områdets topografi og grenser, og deretter bygdenavn og stedsnavn i området. I seks etterfølgende hovedkapitler tar så forfatteren for seg historien fra den eldste kjente veidekulturen og fram til omkring Samenes historie i Namdalen behandles i et separat kapittel. Oversiktlige kart. Topografiske foto og bilder av gjenstander. Ordning: Hovedkapitlene kronologisk ordnet. Innenfor de enkelte hovedbolkene er ting tatt for seg mer tematisk. Register: Oversiktlig innholdsregister. Kilde- og litteraturregister. Noteapparat til slutt i boken. Gode person- og saksregister, stedsnavnregister. Kommentar: Et arbeid det ofte refereres til. Var lenge en av de få eksemplene på regionalhistorie skrevet i Norge. Arbeidet er velskrevet og lett å orientere seg i. Selv om noe av stoffet i boken i dag framstår som noe foreldet er den allikevel fortsatt interessant fordi den på en vellykket måte viser det regionale historieperspektivets muligheter. Skevik, Olav. Folk og fylker i fjerne tider - Inntrøndelags historie før Steinskjer s. Omfang: En bredt anlagt regionalhistorie for de indre delene av Trondheimsfjorden og området mot svenskegrensen som tradisjonelt har gått under betegnelsen Inntrøndelag. Forfatteren har i all hovedsak bearbeidet og sammenstillet den historiske og arkeologiske forskningen som allerede finnes. Etter det innledende kapittelet om topografiske og geografiske forhold behandles de enkelte epokene fra stein- og bronsealder, jernalder, høymiddelalder og seinmiddelalderen med 15-tallet separat. Under de enkelte hovedkapitlene sees det nærmere på bosetningsforhold, jordbrukskulturen, administrasjonsgrenser og kristendommens innføring og utvikling. Oversiktlige kart og gode illustrasjoner. Ordning: Kronologisk oppbygging. Mer tematisk ordnet i underkapitlene. 18

19 Register: Oversiktlig innholdsfortegnelse. Omfattende kilde- og litteraturliste. Grundig register over stedsnavn, personnavn og stikkord. Kommentar: Et meget nyttig oversiktsverk hvor forfatteren har klart å skrive sammen den store mengden av lokalhistoriske og mer spesialiserte arbeider som behandler historien til dette området før Den noe tradisjonelle oppbyggingen boken har fått, gjør at man finner mindre av sosial og kulturhistorie enn man skulle ønske. Litteraturlisten vil være meget nyttig for den som ønsker å arbeide videre med regionalhistorie for dette området av Trøndelag. Det vil også lette arbeidet for dem som ønsker å se nærmere på problemstillinger av komparativ art knyttet til Trøndelag. Søraa, Gerd. (Red.) Trøndelag. Bygd og by i Norge bind 3. Oslo s. Omfang: En bredt anlagt verk om Trøndelag skrevet i artikkelform. Tematisk spenner arbeidet vidt fra geologi, flora, dyreliv i Trøndelag, sørsamene og til kulturhistoriske tema som trønderdiktning, trønderdialekter, byggeskikk og klesskikker for å nevne noe. De større byene innenfor regionen er dessuten behandlet i egne artikler. Det er bidrag fra i alt 22 artikkelforfattere. Rikt illustrert både med bilder og kart. Ordning: Tematisk oppbygd. Register: Innholdsfortegnelse. Statistiske tabeller bakerst i boken. Forfatterregister. Omfattende person- og stedsregister. Kommentar: En del av disse arbeidene er greie som introduksjonsartikler for å få oversikt over et gitt tema. Problemet er imidlertid at det ikke finnes noen litteraturliste. I de artiklene hvor fagfolk skriver om sine egne emner kan man imidlertid forvente å finne noe av bakgrunnstoffet i andre mer vitenskapelige artikler de har skrevet. Administrasjon & politikk Dahl, Svein Tore. Embetsmenn i Midt-Norge i tiden Trondheim s. (Privat utgivelse) Omfang: Arbeidet omfatter lister over lensherrer, lagmenn, borgermestere i Trondheim, rådmenn i Trondheim, byfogder i Trondheim, byskrivere, bysvend, overformyndere, tiendeskrivere, stiftskrivere, skrivere på Trondheimsgård, 19

20 sorenskrivere, fogeder, og ansatte i tolletaten i årene 1536 til Geografisk dekker oversikten de to nåværende Trøndelagsfylkene. I tillegg er Nordmøre, Romsdal, Jemtland og Herjedalen tatt med. Godsansamlinger som har stått under offentlig forvaltning innenfor dette området er også tatt med. Arbeidet er utarbeidet i tilknytning til en hovedfagsoppgave. Ordning: Kronologisk ordning etter personenes funksjonstid i embetet. Først kommer de høyest rangerte embetsmennene, så følger personene knyttet til lokaladministrasjonen i Trondheim, videre lokalembetsmenn i distriktet og til slutt tolletatens personale. Register: Arbeidet inneholder ikke noe eget register. Kommentar: Arbeidet er ikke større enn at det er forholdsvis lett å orientere seg i det selv om det ikke inneholder noe register. Nyttig hjelpemiddel i forbindelse med personalhistorie og studiet av den administrative kultur i tidlig nytid. Det er lagt ned mye arbeid i kildehenvisningene og noteapparatet er godt. Dahl, Svein Tore. Embetsmenn i Midt-Norge i tiden Trondheim s. (Privat utgivelse) Omfang: Oversikt over det regionale og lokale embetsapparatet i Trøndelag, på Møre og i Romsdalen. Først omtales stiftamtmenn og amtmennapparatet. Deretter gjennomgåes alle tjenesteleddene i Trondheim fra lagmenn, magistratens medlemmer, byfogder og underfogder, byskrivere, bytingsskrivere, stadsmedicus og stadskirurger, apotekere, vaktmester og vektere, og byens øvrige betjenter. Fogdene, sorenskriverne og tolletaten i Midt-Norge er tatt med og til slutt er veiere og målere, stiftsskriverne og postmesterne regnet opp. Det gis en rekke biografiske opplysninger av både privat og tjenestemessig art. Fotnoteapparat med henvisning til kildene. Ordning: Kronologisk ordning etter personenes funksjonstid i embetet. Først kommer de høyest rangerte embetsmennene, så følger personene knyttet til lokaladministrasjonen i Trondheim, videre lokalembetsmenn i distriktet, tolletaten og til slutt noen spesialkategorier. Embetsmennene ute i distriktene er ordnet geografisk under sine spesifikke kategorier. Register: Innholdsfortegnelse. Kilde og litteraturregister. Kommentar: Et nyttig oppslagsverk som gjør det lettere å orientere seg i lokale administrative forhold i foreningstiden. Forfatteren har forfattet et lignende arbeide for hundreåret før. Hilmo, Jon. «Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag». 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet Steinkjer s. Omfang: Jubileumsskriftet tar for seg partiets historie i N-T fra starten og fram til Både organisatoriske og viktige politiske saker for fylkespartiet blir 20

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen 1 Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen Norsk Odd Fellow Akademi Institutt for Rituell og Ordenshistorisk Forskning Oktober 2012 2 Veiledningen er utarbeidet av

Detaljer

SØKETIPS til Norart. Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket, mai 2008-1 -

SØKETIPS til Norart. Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket, mai 2008-1 - SØKETIPS til Norart Norart er en tjeneste på Internet som gir referanser (ikke hele teksten!) til artikler i ca. 450 norske og nordiske tidsskrifter og årbøker. Basen startet i 1980 og fra 2004 ble basen

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Arkivsenterets åpningstider

Arkivsenterets åpningstider Arkivsenteret i Kulturbunker Dora Arkivsenterets åpningstider Mandag fredag 9-15 Onsdager kveldsåpent til 18 Siste lørdag hver måned 9-13 www.arkivsenteret.no Arkivsenteret Statsarkivet i Trondheim Interkommunalt

Detaljer

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE LIS BYBERG BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815 Avhandling til dr.art-graden 2007 Det humanistisk fakultet Universitetet i Oslo INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Politihistorisk bibliografi

Politihistorisk bibliografi Politihistorisk bibliografi Norsk Politihistorisk Selskap har i en tid ønsket å utarbeide en bibliografi om norsk politihistorie, og høsten 2008 ble bibliotekar Frode Thomassen engasjert for å utføre arbeidet.

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Hvor bør du starte? UBs nettsider: ub.uio.no og ub.uio.no/jus Hvilke rettskilder trenger du? Hvilke rettskilder du bør hente argumenter fra vil variere

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan Årstrinn: Lærer: Samfunnsfag 2015 2016 5. årstrinn Kjetil Kolvik og Eli Aareskjold Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Hva er et kulturminne? Vid definisjon: alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, inkludert steder det

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne 1 Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Bruk av åpne data Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne Åpningsbilde eks. på digitalmanuskript Tordenskiold

Detaljer

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Juni 2006

NORSK KULTURRÅD Juni 2006 NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo.

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo. Samarbeid om KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE Avtaleinngått7. mars2001mellom ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo og Riksarkivet,Oslo Avtaleninneholderåtte siderog

Detaljer

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Temaet for seminaret er modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Med uttrykket tradisjonell kildeutgivelse forstår vi nokså løselig sagt

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.

Detaljer

En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg 24.5.2011 NORE OG UVDAL BYGDEARKIV

En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg 24.5.2011 NORE OG UVDAL BYGDEARKIV En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg 24.5.2011 NORE OG UVDAL BYGDEARKIV HISTORIKK 1/ Eget tiltak opprettet av Nore og Uvdal kulturstyre ca 1992 Fysisk arkiv plassert i Uvdal herredshus i tilknytning

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Skatterett Forfatterveiledning

Skatterett Forfatterveiledning Skatterett Forfatterveiledning Skatterett utgir analyser, kommentarer og debatter om viktige skatterettslige og skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2005 Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004 Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER Båthuset på Hemnesberget, onsdag den 12.11.2014 Tilstede Trond Rydsaa Jon Arne Jacobsen Stein Dahlberg Representerer

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB OPPDATERT JUNI 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt

Detaljer

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet 1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal MINNEOPPGAVE 2013 Troms historielag holdt seminar om prosjektet «Mange stemmer fra levde liv», et prosjekt for å få vanlige folk til å fortelle sin egen historie fra sitt liv. Seminaret var på Statsarkivet

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste

PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste 1. REFERANSER Man kan bruke fotnoter eller skrive referansene i parentes inni teksten. I antologier har redaktørene ansvar for konsekvent bruk i alle artikler/kapitler.

Detaljer

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å

Detaljer

Statistikk og historie. Espen Søbye

Statistikk og historie. Espen Søbye 39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres

Detaljer

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG VIRKSOMHETSPLAN 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Målsettinger... 4 2.2 Verving/rekruttering... 4 2.3 Lokallagene/distriktsvise arbeidslag...

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

AGARICA Veiledning til forfattere

AGARICA Veiledning til forfattere AGARICA Veiledning til forfattere Tidsskriftet Agarica publiserer fagfellevurderte (og poenggivende) originalartikler innen ulike aspekter av mykologi, med hovedfokus på fungistikk og taksonomi. Ulike

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Trondheim 30. august 2006 av Gro-Anita Mortensen 1 1. Prioriteringer i henhold til oppdraget Forprosjektet er utført innenfor rammen

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 08.12.2009

NORSK KULTURRÅD 08.12.2009 NORSK KULTURRÅD 08.12.2009 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Proveniens: Gave fra foreningen (overført fra dep. nr. 41), 2/9 1981. Supplement står på Dora. Se egen registratur

Proveniens: Gave fra foreningen (overført fra dep. nr. 41), 2/9 1981. Supplement står på Dora. Se egen registratur Privatarkiv nr. 81 Trøndelag tannlægeforenings arkiv 1896.Foreningen får navnet Det Trondhjemske Tandlægeforbund 1901 Foreningen får navnet Trondhjems Tandlægeforening 1902 Den Nordenfjeldske Tandlægeforening

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Kulturminner og Grønt Flagg

Kulturminner og Grønt Flagg Kulturminner og Grønt Flagg Kulturminner og Grønt Flagg Hva er et kulturminne? Vid definisjon: alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, inkludert steder det knytter seg historiske hendelser,

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater BOKANMELDELSE LÆREBOK I ERSTATNINGSRETT 6. utgave Peter Lødrup med bistand av Morten Kjelland Gyldendal Akademisk Forlag Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater 1. Generelt innledende

Detaljer

Studieplan. 20 studiepoeng

Studieplan. 20 studiepoeng Studieplan Nordnorsk landskap og kulturhistorie i et lokalt perspektiv 20 studiepoeng Et videreutdanningstilbud utviklet av Institutt for arkeologi (IAR) og Institutt for geologi (IG) og Institutt for

Detaljer

Gjenbruk av hus på Ørlandet AAR 4825 Bygningsdokumentasjon og analyse AAR 4551 Bygningsvern og transformasjon Institutt for byggekunst, historie og

Gjenbruk av hus på Ørlandet AAR 4825 Bygningsdokumentasjon og analyse AAR 4551 Bygningsvern og transformasjon Institutt for byggekunst, historie og Gjenbruk av hus på Ørlandet AAR 4825 Bygningsdokumentasjon og analyse AAR 4551 Bygningsvern og transformasjon Institutt for byggekunst, historie og teknologi Høsten 2016 Ørland Kommune på Fosenhalvøya

Detaljer

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Referat fra møte i rådgivende utvalg samiske spørsmål 1. juni 2011. Pilgrimsgården, Trondheim.

Referat fra møte i rådgivende utvalg samiske spørsmål 1. juni 2011. Pilgrimsgården, Trondheim. Referat fra møte i rådgivende utvalg samiske spørsmål 1. juni 2011. Pilgrimsgården, Trondheim. Tilstede: Solveig Kvidal, Lina Homme, Tora Husan, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Aasta Joma Granefjell, Sør-Trøndelag

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS

REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS Levanger 20.05.04 REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Elin Rognes Solbu Steinkjer kommune

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser 30 OCTOBER 2015 Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser Superbrukeren - i spenn mellom forskere, kvalifiserte bokutgivere, UHR (NPU og Lærebokutvalget), rapporteringsinstruks og egne ledere Andre

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Den kirkehistoriske utfordring

Den kirkehistoriske utfordring Senter for middelalderstudier Skrifter nr. 19 Den kirkehistoriske utfordring Steinar Imsen (red.) -tapir akademisk forlag Innhold Forord 9 Norsk kirkehistorie - tradisjoner og utfordringer Sverre Bagge

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Om forfatterne... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Fagdidaktikk i geografi... 17 Geografifaget... 17 Studie- og forskningsfaget geografi... 18 Avgrensning av fagdidaktikken... 23 Geografididaktikkens

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Villreinfangsten som verdesarv

Villreinfangsten som verdesarv Villreinfangsten som verdesarv Årsmelding 2007 www.villreinfangsten.no Årsmelding 2007 Generelt Året 2007 var et viktig år for prosjektet Villreinfangsten som verdensarv. Det faglige arbeidet er videreført

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND... 1 Formelle

Detaljer