Skoleeksamen Kontraktsrett 2 høsten Del I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skoleeksamen Kontraktsrett 2 høsten Del I"

Transkript

1 Skoleeksamen Kontraktsrett 2 høsten 2016 Del I Tvisten gjelder krav om erstatning på kr. 2 millioner grunnet de ødelagte rotorbladene, som Peder må erstatte overfor helikopterselskapet. Ut fra faktum bør det uten videre problematisering kunne forutsettes at Peder rettslig sett er erstatningspliktig overfor helikopterselskapet. Spørsmålet må løses på bakgrunn av ulovfestet rett, siden avtalen ikke regulerer erstatningsspørsmål. Erstatning vil etter alminnelige kontraktsrettslige regler kunne kreves på ulovfestet grunnlag, forutsatt at det foreligger mangelfull oppfyllelse og de alminnelige erstatningsvilkår er oppfylt. Det første spørsmål man må ta stilling til er om det foreligger mangelfull oppfyllelse ved at Marte ikke har brukt spesialmiddel ved strøingen. Utgangspunktet er en tolking og utfylling av avtalen etter alminnelige tolkningsprinsipper. Ut fra faktum må det legges til grunn at selve avtaledokumentet er taust om spørsmålet. Eventuelt kan det nevnes at avtalen knytter seg til «saltforbruk» og ikke til bruk av spesialmiddel. Avtalen kan suppleres med utsagn og forutsetninger som er kommet til uttrykk ved avtaleinngåelsen. Peder kan ved sitt utsagn om viktigheten av at brøytingen og strøingen av helikopterlandingsplassen blir forsvarlig, sies å være oppmerksom på at det kan være særskilte utfordringer, og at hans forutsetning er at Marte skal håndtere disse. Martes utsagn om «lande trygt» gir likevel ikke noe klart holdepunkt for at hun underforstått påtar seg risikoen knyttet til bruk av riktig middel. Avtalen må dermed utfylles på bakgrunn av risikobetraktninger. Forholdet kan her ses som et tilfelle av gjensidig uriktige forutsetninger. (Det er ikke noe krav at man anlegger betraktningen gjensidig uriktige forutsetninger, så lenge man ser at det er tale om risikobetraktninger). Begge har inngått avtalen med den forutsetning at det ikke krevdes noe spesialmiddel. Spørsmålet blir da hvem som er nærmest til å bære risikoen for at dette viste seg ikke å stemme. Som et utgangspunkt kan man hevde at når Marte som en profesjonell part påtar seg oppdraget, bør det kunne forventes at hun undersøker om det gjelder særskilte krav knyttet til landingsplassen. Det kan spørres om det får betydning at hun har presentert seg som «amatør». Det kan være diskutabelt. Dersom man først påtar seg et oppdrag som næringsdrivende må det helst kreves relativt klare holdepunkter for at det stilles lempeligere krav grunnet manglende erfaring. Det kan likevel argumenteres for at Peder var innforstått med at Marte manglet erfaring med denne typen oppdrag: En ting er at han må kunne stille de samme krav som ellers til kvaliteten på strøingen og brøytingen, en annen sak er om han ut fra de konkrete forhold hadde en berettiget forventning om at Marte skulle håndtere også denne typen mer spesielle forhold knyttet til landingsplassen. I den samlede vurderingen er det nok et tungtveiende argument at Peder hadde en særskilt grunn til å avklare særskilte behov knyttet til landingsplassen, jf. at han selv hadde gitt forsikringer overfor helikopterselskapet. Det kan argumenteres for at Marte hadde en berettiget forventning om at Peder klargjorde mer særskilte behov knyttet til landingsplassen. Spørsmålet bør være åpent for begge konklusjoner. 1

2 Under nivåkontrollen har jeg kommet over enkelte besvarelser der spørsmålet om mangel ikke behandles. Selv om en god del av de samme momentene kommer i drøftelsen av uaktsomhet, må dette likevel anses å være en nokså kvalifisert mangel, siden man ikke får frem at mislighold er et grunnleggende vilkår. Enkelte drøfter dette som i hovedsak et spørsmål om Marte har en resultat- eller innsatsforpliktelse. En slik tilnærming er etter min vurdering mindre hensiktsmessig og bidrar ofte til at drøftelsene blir uklare og lite treffsikre. Forutsatt mangelfull oppfyllelse blir det spørsmål om de alminnelige erstatningsvilkårene er oppfylt. Faktum legger opp til at både culpa og objektivt ansvar skal drøftes. At det foreligger økonomisk tap er ikke tvilsomt. Første spørsmål er om Marte har handlet uaktsomt ved ikke å bruke spesialmiddelet. Det er viktig å ha i mente ved denne drøftelsen at forutsetningen nå er at det foreligger mislighold ved at det var Martes ansvar å bruke spesialmiddel. Kravet til aktsomhet styres av kontraktsforpliktelsen og hvis man først legger til grunn at bruk av spesialmiddel er hennes ansvar, kan man vel vanskelig legge til grunn at hun ikke har vært uaktsom. Denne drøftelsen bør altså kunne gjøres kort. Ser man ikke sammenhenger her, er det et minus. Det viser seg at få skjærer gjennom her, og vi må nok godta også for de beste besvarelsene at drøftelsen blir noe omfattende. Det bør uansett telle positivt om man her i alle fall påpeker sammenhengen med misligholdsspørsmålet. Forutsatt at det er mangelfull oppfyllelse fra Martes side blir det mindre skjønnsomt å konkludere med at hun ikke har vært uaktsom. Man kan vel tenke seg at risikoen under mangelsspørsmålet faller på Marte uten at hun har vært uaktsom, men i så fall bør denne forutsetningen klargjøres. Det er et videre vilkår at det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom misligholdet og tapet. Det er ut fra faktum utvilsomt faktisk årsakssammenheng ved at bruk av feil middel har ledet til rustangrep og at rotorbladene må skiftes ut. Spørsmålet blir deretter om tapet oppfyller det ulovfestede kravet til adekvans. Det er for det første et spørsmål om påregnelighet. At bruk av feil middel kan føre til skader på helikopteret må i seg selv anses påregnelig. Man må også se hen til en mer samlet vurdering, Hov/Høgberg s. 261, peker særlig på synpunkt knyttet til «liten tue kan velte stort lass». Forutsetter man at det er Martes ansvar å bruke spesialmiddel, gjør dette synspunktet seg neppe så sterkt gjeldende. Med utgangspunkt i Martes ansvar har tapet en klar sammenheng med misligholdet og det fremstår også som påregnelig at tapet kan bli betydelig. En del tar opp spørsmålet om årsakssammenheng, men uten å drøfte adekvans særskilt. Dette er et minus, men ingen kvalifisert mangel. Neste mulige ansvarsgrunnlag er kontrollansvar på ulovfestet grunnlag for mangelfull oppfyllelse. Et første spørsmål er om ansvarsgrunnlaget gjelder for kontraktstypen. Rekkevidden av ansvarsgrunnlaget, særlig for spesieytelser er ikke avklart. Spørsmålet må derfor behandles noe nærmere. I en praktikumoppgave er det likevel viktig at drøftelsen ikke glir over i en teorioppgave om kontrollansvarets rekkevidde. Et relevant argument for et slikt ansvarsgrunnlag her er bl.a. ansvarsgrunnlagets utbredelse i kontraktslovgivningen både for genus- og spesieytelser, og i forlengelsen av dette konsekvenshensyn. Juridisk teori (Hagstrøm, Obligasjonsrett s. 512 flg) synes også i 2

3 større grad å ha åpnet for ansvarsgrunnlaget på ulovfestet område, uten at dette i seg selv er en tungtveiende kilde. Argumenter mot er bl.a. at ansvarsgrunnlaget bygger på et ganske positivrettslig skille mellom direkte og indirekte tap og at det innebærer en utvidelse av det objektive ansvaret sammenlignet med det objektive ansvaret for force majeure, som bare gjaldt for genusytelser. Det kan også nevnes at mindretallet i Rt s. 573 (linsedommen), la til grunn at kontrollansvaret på ulovfestet område gjaldt bare for genusytelser (For flertallet var det ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet). Saken gjaldt der genusytelser, og avgrensningen mot spesieytelser fremstår dermed som et obiter dictum i et mindretallsvotum, noe som tilsier at den rettskildemessige betydningen vil være begrenset. Her bør det være åpent for begge synspunkter, men konkluderer man negativt må det likevel drøftes subsidiært. En del behandler dette spørsmålet svært solid, og skal ha uttelling for det. En del strir med skillet mellom spesie- og genus, og noen legger f.eks. uten videre til grunn at det er en genusytelse, hvilket blir mindre treffende. Om noen anlegger synspunkt knyttet til at ytelsen kan ha genuselementer må det imidlertid være ok. Det er også helt ok uten videre å legge til grunn at det er tale om en spesieytelse. Forutsatt at ansvarsgrunnlaget gjelder, er det ikke tvilsomt at det er forhold innenfor Martes kontroll, slik at ansvarsfritak er utelukket. Her bør kandidatene raskt kunne skjære gjennom. En omfattende drøftelse av de ulike vilkår, slik de er formulert i f.eks. kjl. 27 vil snarere trekke ned enn opp. Det synes å være en del som drøfter svært omfattende her, og i tillegg til å bidra til tidsnød avdekker det manglende evne til å skille mellom det sikre og det usikre. Hvis selve drøftelsen i tillegg er svak, er det et klart minus. Det er også lite skjønnsomt å konkludere med at vilkårene for ansvarsfritak er oppfylt. Det neste spørsmålet er da om et slikt tap i det hele tatt er omfattet av kontrollansvaret. Hvordan man skal håndtere skillet mellom direkte og indirekte tap på ulovfestet område, er ikke klart. At det må gjøres en avgrensning her synes likevel klart. Kontrollansvaret kan knapt være strengere på ulovfestet område enn på lovfestet område. Kandidatene vil her kunne trekke visse veksler på å drøfte langs de linjer som følger av Rt s. 675 (agurkpinnedommen). Av særlig interesse er her avsnitt 41: Disse uttalelsene [forarbeidsuttalelser] må etter min mening forstås slik at ansvaret for skader som salgsgjenstanden gjør på ting som står i nær fysisk og funksjonell sammenheng med denne, reguleres av kjøpsloven, og at tap av denne karakter i forhold til kjøpslovens skille mellom direkte og indirekte tap skal anses som direkte tap, se motsetningsvis 67 andre ledd bokstav d. Hvor langt tap som følge av skade på gjenstander som ikke blir brukt i nær fysisk og funksjonell sammenheng med salgsgjenstanden, faller inn under kjøpslovens ansvarsregler, overlates til rettspraksis å løse, men i den utstrekning slikt tap faller inn under kjøpslovens ansvarsregler, skal tapet betraktes som indirekte tap, se 67 andre ledd bokstav d (uth. her). Dersom vurderingstemaet skal overføres til ulovfestet område synes et sentralt avgrensningskriterium å måtte bli skadens tilknytning til kontraktsoppfyllelsen og om skaden står i en «nær og direkte sammenheng med misligholdet» (dommen avsn. 42). 3

4 Det må kunne argumenteres for at skade på helikopteret, som bruker av landingsplassen, står i en nær og direkte sammenheng med bruk av feil middel. Et spørsmål er om det får betydning at erstatningskravet gjelder erstatning betalt til tredjemann. Dette får imidlertid neppe noen avgjørende betydning, jf. de avgrensninger som gjøres av direkte tap i kjl. 67, og som kan være retningsgivende for en avgrensning også på ulovfestet område. Spørsmålet om tapet omfattes av kontrollansvaret må anses som materielt og metodisk utfordrende, og vi kan ikke nødvendigvis forvente at alle husker detaljene fra agurkpinnedommen. God behandling av dette spørsmålet bør gi et solid pluss, men samtidig bør det ikke trekkes så mye for de som ikke får så veldig mye ut av spørsmålet. Som forventet er det mange som ikke får så mye ut av dette, og dette bør først og fremst være en problemstilling som gir et kraftig pluss til dem som håndterer det på en overbevisende måte, og slik at svakere behandling ikke trenger å være ødeleggende for en ellers gjennomgående solid besvarelse. Faktum har ikke anførsler knyttet til medvirkning eller lemping, men det vil gjerne bli problematisert av noen. Lemping synes ikke særlig aktuelt, basert på de betraktninger som ligger til grunn for kjl. 70, sml. Ot.prp.1980( ). «Et viktig ledd i vurderingen vil altså være forholdet mellom det individuelle tap og et normaltap i liknende tilfelle. Avgjørelsen beror imidlertid på en samlet vurdering der det også må tas hensyn til andre forhold. Av slike relevante forhold [ved vurderingen av lemping] kan nevnes kjøpets art, hvem som er parter og årsaken til kontraktbruddet, herunder graden av forsømmelse hos den som har brutt kontrakten og den skadelidtes opptreden. Dessuten må det legges vekt på tapets størrelse og foreliggende muligheter til forsikring. Det må også tas hensyn til i hvilken utstrekning skadelidte ved inngåelsen av kjøpet har gjort medkontrahenten oppmerksom på sine ekstraordinære tapsmuligheter.» Medvirkning kan vurderes med utgangspunkt i skl. 5-1 nr. 2, anvendt direkte eller analogisk. Utgangspunktet er også her at ansvaret etter avtalen hviler på Marte. Siden selve risikovurderingen ved misligholdsvurderingen må baseres på enten/eller, vil det muligens være forsvarlig å argumentere for at begge parter har medvirket til tapet. Det må i så fall være tale om å sette ned erstatningen. Legger man til grunn at erstatningen faller bort, vil det stå i motstrid med den ansvarsfordelingen som man her skal forutsette følger av avtalen. På bakgrunn av anførslene i faktum skal det etter min vurdering ikke trekkes for at man ikke behandler lemping eller medvirkning. Del 2: A) Ut fra faktum bør det kunne forutsettes at ekteparet er forbrukere, slik at det dreier seg om en forbrukerkontrakt. Sett som en sammensatt avtale, er det neppe tvilsomt at selve 4

5 hotelloppholdet utgjør den overveiende delen, jf. fkjl. 2. Det er altså ikke grunn til omfattende drøftelse av dette. Spørsmålet er om kjøpsdelen, middagen, kan skilles ut til egen behandling, med den virkning at forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse. Et vurderingstema, som bl.a. kommer (indirekte) til uttrykk i forarbeidene til kjøpsloven er om en slik oppsplitting vil lette rettsanvendelsen og rettshåndhevingen: Slike kombinerte avtaler er i praksis meget vanlige, ikke minst i den form at det gjelder kjøp av ting som selgeren skal installere eller montere. Eksempler er salg av elektriske innretninger som skal monteres i båt, utskifting av defekte deler i maskinelt utstyr o l. I noen tilfeller kan selve salget og arbeidet utgjøre to så vidt selvstendige deler at det er naturlig å betrakte dem som separate deler. Det kan f eks være tilfelle hvor selgeren påtar seg service på den solgte tingen i tiden etter leveringen. Men ofte er det vanskelig eller umulig å holde avtalens ulike forpliktelser fra hverandre. En helhetlig bedømmelse kan dessuten lette rettsanvendelsen og rettshåndhevingen. (Ot.prp. nr s ) I dette tilfellet er den påståtte mangel utelukkende knyttet til måltidet. Det er også satt en særskilt pris (eller verdi) på måltidet. Anvendelse av fkjl. kan i prinsippet gi en bedre rettsstilling enn løst på bakgrunn av ulovfestet rett (bl.a. i relasjon til reklamasjon). På den andre siden er det ikke nødvendigvis god grunn til at man skal komme dårligere ut enn dersom avtalen utelukkende gjaldt middagen. Det bør være rom for begge konklusjoner. Resultatet ville nok uansett blitt stort sett det samme for de materielle spørsmålene, men ved vurdering som sammensatt avtale, ville det gjerne være nærliggende å se hevingsspørsmålet som et spørsmål om prisavslag. Dette spørsmålet synes å ha falt langt mer vanskelig enn det jeg forutså da oppgaven ble laget. Inntrykket fra nivåkontrollen er at det er svært få som identifiserer den problemstillingen som er tenkt behandlet. En del tar utelukkende opp spørsmålet om selve middagen (restaurantbesøket) omfattes av fkjl. Dette er i og for seg et relevant spørsmål, og noen får til brukbar argumentasjon rundt dette. Likevel er mye av det som skrives svakt, f.eks. ved at det legges til grunn at middagen ikke er en «ting» eller ved at det uten videre legges til grunn at fordi middagen inneholder andre elementer (servering o.l.) kommer loven ikke til anvendelse. Noen tar opp at maten blir tilberedt av kokker med fagkyndighet, men dette elementet ligger forut for selve måltidet og hører etter mitt syn ikke med i en vurdering av hva som evt. utgjør den «overveiende del». Noen tar opp spørsmålet om «overveiende del» samlet for hotelloppholdet, men kommer ikke videre til spørsmålet om evt. oppsplitting. Vi må nok være åpen for litt ulike tilnærminger her, men det må vurderes om kandidaten har fått til en brukbar drøftelse gitt de forutsetninger drøftelsen bygger på. B) Spørsmålet er om ekteparet kan kreve heving på grunn av kvalitetsmanglene ved middagen. Rettsgrunnlag er fkjl. 32 om at mangelen ikke må være «uvesentlig». Ut fra faktum må man nokså uten videre kunne legge til grunn at det foreligger mangel i medhold av fkjl 16 første ledd a, jf. 15 andre ledd bokstav b). Tilsvarende må det kunne legges til grunn at mangelen ikke er uvesentlig, jf. fkjl. 32. Unødvendig 5

6 problematisering og teoretisering her vil snarere trekke ned enn opp. Et moment som kan nevnes er synspunkt knyttet til at det kan sies å være en form for tilvirkingskjøp, jf. fkjl. 2 første ledd bokstav a). Dermed kan det spørres om hevingsterskelen er høyere enn ellers. Ordlyden gir ikke anvisning på en slik nyansering, men det fremgår av forarbeidene (Ot.prp. nr s. 89) at det kan være et relevant moment ved den samlede vurderingen. I dette tilfellet får det nok uansett ikke noen avgjørende betydning. Om noen tar opp spørsmålet, kan det likevel være et pluss. Det forventes ikke at de nevnte forarbeidsuttalelser er kjent. Noen drøfter selve mangelsspørsmålet svært omfattende. Dette viser dårlig evne til å skille mellom det sikre og usikre og må snarere trekke ned enn opp. Hevingsterskelen «uvesentlig» drøftes også omfattende av relativt mange. Det må i noe større grad aksepteres, men det er etter min vurdering også helt akseptabelt om man for den videre drøftelsen bare legger til grunn at hevingsvilkåret er oppfylt. Spørsmålet er da om hevingskravet er bortfalt på annet grunnlag. Første spørsmål knytter seg til om kravet er frafalt. Dette er et avtalerettslig spørsmål, og spørsmålet blir om hotellet med rimelighet kan oppfatte ekteparets utsagn eller atferd slik at de ikke ville gjøre forholdet gjeldende som mangel. At ekteparet etter uttrykkelig å ha gjort oppmerksom på sin misnøye «spiser opp», kan knapt ses som noe frafall av kravet. De opptrer imidlertid videre passivt ved ikke å ta opp forholdet på et senere tidspunkt, f.eks. i forbindelse med utsjekking Det må likevel kreves en del for at passivitet skal lede til at et krav er frafalt. I en situasjon som denne innebærer det en fare for å undergrave reklamasjonsreglene dersom man går for langt i å tolke passivitet som frafall av kravet. Det bør gis uttelling til dem som ser dette siste poenget. Noen avfeier problemstillingen under henvisning til at fkjl. er preseptorisk. Dette blir nok ikke helt treffende all den tid man står fritt til å frafalle et krav etter at det er oppstått. Noen vesentlig feil er det likevel ikke om man argumenterer ut fra lovens preseptivitet. Forutsatt at kravet ikke er frafalt blir det spørsmål om ekteparet har reklamert i tide, jf. fkjl. 27. For å ta stilling til dette må man først ta stilling til om det første uttrykket for misnøye er å anse som reklamasjon. Ordlydens krav er at kjøper må «gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen.» Dette utdypes noe i lovforarbeidene: Det kjøperen må få frem, er at han eller hun ikke er fornøyd med varen, og at det forholdet det klages over i noen grad konkretiseres gjennom en angivelse av hva feilen består i eller hvordan den viser seg. En mer generelt uttrykt misnøye med tingen er ikke tilstrekkelig til å si at kjøperen har påberopt seg mangelen. Det vesentlige er at selgeren får et varsel om at kjøperen kan komme til å gjøre krav gjeldende som følge av noe han eller hun mener kan være en mangel (Ot.prp. nr. 44 ( ) s Avgjørelsen i Rt s (Victocor) er også relevant, jf her bl.a den helt generelle uttalelsen i avsnitt (55): «Det alminnelige lojalitetskravet i kontraktsforhold danner grunnlag også for reklamasjonsreglene: Den som mener å ha mottatt en vare som er mangelfull, må gi beskjed om dette på en slik måte at det gir den annen part rimelig mulighet for å ivareta sine interesser.» 6

7 Det kan argumenteres for at det her er tale om mer enn generell misnøye, siden ekteparet jo gir uttrykk for hva som er galt med vinen og maten. Samtidig blir det ikke uttrykkelig gitt uttrykk for at de vil gjøre forholdet gjeldende som mangel. Kanskje kan det likevel forstås som et tilstrekkelig konkret uttrykk for misnøye til at hotellet får et varsel om at det kan komme et krav. Eller sagt med Victocor-dommen: hotellet har fått rimelig mulighet for å ivareta sine interesser. Dersom Victocor-dommen brukes, kan man med fordel få frem at den konkrete vurderingen kan tenkes å falle ulikt ut i et forbrukerkjøp enn i et kjøp mellom næringsdrivende. Forutsatt at den første misnøyen ikke er å anse som reklamasjon blir det spørsmål om hevingskravet fremsatt etter 2 måneder og et par dager er fremsatt innen rimelig tid etter at de oppdaget mangelen. Forbrukeren har en minstefrist på to måneder etter at mangelen ble oppdaget, jf. 27 første ledd andre punktum. Sett bort fra denne positivrettslige fristen, ville 2 måneder i dette tilfellet nokså klart ikke være å anse som innen rimelig tid. Det vil her være mindre skjønnsomt å argumentere med at det bare er tale om en marginal oversittelse av fristen, sml. for så vidt Ot.prp. nr. 44 ( ) s. 180: «Departementet er enig med de høringsinstanser som har pekt på at en to måneders relativ reklamasjonsfrist i de fleste tilfeller vil være tilstrekkelig, og at langt de fleste tilfeller, uten innføringen av en to måneders minstefrist, ville hatt en reklamasjonsfrist som var kortere.» Nokså mange argumenterer ut fra at det er bare et par dager over minstefristen, og ser ikke poenget som skissert ovenfor. Synspunktet om at det er innen fristen støttes da gjerne opp med at bevishensyn ikke gjør seg gjeldende. Jeg er usikker på holdbarheten av en slik argumentasjon. Selv om bevishensyn ikke konkret gjør seg gjeldende, vil en åpning for at reklamasjonsfristen kan være over 2 måneder nettopp åpne for at den næringsdrivende (i en situasjon der man nok må kunne forvente at forbrukeren reklamerer nokså umiddelbart) også i alminnelighet må forholde seg til klager som kommer lang tid etterpå. En del trekker inn Tertnes-dommen, som gjelder avhl. Det blir etter mitt syn mindre relevant å trekke inn denne dommen som gjelder avhending av fast eiendom, der andre hensyn gjør seg gjeldende. Forutsatt at det er reklamert innen rimelig tid blir det spørsmål om hevingskravet er avskåret fordi maten ikke kan tilbakeleveres. Fkjl. 51, alternativ a) og c) kan være aktuelle. Et spørsmål her er om det får betydning at maten er «spist helt opp». I utgangspunktet kan man vel si at «tingens egen beskaffenhet», jf. alternativ a) er til hinder for tilbakelevering allerede idet maten settes på bordet. Eventuelt kan man si at maten og vinen «helt eller delvis er forbrukt ( ) av forbrukeren under forutsatt bruk før han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den mangelen som er årsak til avvisningen.» At maten er spist opp får derfor antakelig ikke avgjørende betydning i denne sammenheng. 7

8 Nærmere om vurderingen Innledningsvis nevner jeg for ordens skyld at det ikke er noen forventning om at kandidatene på eksamen skal kunne rekapitulere de ulike forarbeidsuttalelsene og sitat fra rettspraksis som er sitert i veiledningen. Skjønnsom bruk av rettspraksis skal telle positivt og også andre dommer enn de som er nevnt i veiledningen kan selvsagt være aktuelle. Det kan også være at kandidatene ser andre og relevante poenger enn det som er nevnt her, og det teller selvsagt positivt. Besvarelser i det øvre sjikt bør ha fått med de fleste av problemstillingene som oppgaven aktualiserer. I en ellers solid besvarelse er det likevel ikke avgjørende, heller ikke for beste karakter, om enkelte anførsler eller problemstillinger er oversett eller om tiden ikke har strukket helt til. Besvarelser i øvre sjikt bør vise forståelse for sammenhengene under del I, da særlig knyttet til betydningen av at forutsetningen for erstatningsdrøftelsen er at Marte etter kontrakten (tolket og utfylt) hadde ansvaret for bruk av spesialmiddel. Selve misligholdsdrøftelsen bør som utgangspunkt også holde et godt nivå for at man skal kunne vurderes til A- eller B. Et hovedpoeng her er at man bør se at risikovurderingen blir sentral. Hvis noen utelukkende vurderer prinsippet om «alminnelig god vare», indikerer det isolert sett C-sjikt eller lavere. Evnen til å få frem sammenhengene er nok en del svakere enn forventet. Det bør særlig trekke ned der den konkrete drøftelsen viser at sammenhengen ikke er sett, noe som særlig gjelder de tilfeller der man konkluderer med at Marte ikke har vært uaktsom og ikke minst visst man legge til grunn at vilkårene for ansvarsfritak etter kontrollansvaret er oppfylt. Oppgavens andre del A) gjelder stoff som har vært behandlet ganske grundig i undervisningen, og her bør det forventes at de fleste får med det mer grunnleggende om at det handler om hvorvidt man kan «splitte opp» de to elementene i avtalen. Får man lite eller intet ut av dette spørsmålet indikerer det isolert sett D-nivå eller svakere. For A- eller B-nivå bør man se at det primært handler om «oppsplitting» og ikke «overveiende del». Erfaringene fra nivåkontrollen tilsier som tidligere skissert at vi nok må være fleksible når det gjelder tilnærmingen til dette spørsmålet. Også kandidater som treffer dårlig her, bør kunne gis A, forutsatt en ellers gjennomgående solid besvarelse. På den andre siden bør det gis solid uttelling for dem som faktisk treffer her og behandler det aktuelle spørsmålet bra. Andre del B) gjelder ulike spørsmål knyttet til forbrukerkjøpsloven samt et mer avtalerettslig spørsmål Vanskelighetsgraden her vurderes ikke som særlig høy, og det tilsier at klare feil og svakheter i denne delen bør trekke ned i den samlede vurderingen. For det avtalerettslige spørsmålet bør det ikke forventes særlig omfattende drøftelse. Oppgaven stiller krav til å skjære gjennom for spørsmål som ikke byr på tvil, og de beste kandidatene bør gjennomgående vise at de evner å skille det sikre fra det usikre, men også her må det tas høyde for at det enkelte steder kan bli mer omstendelig enn 8

9 nødvendig, uten at det er fatalt. Besvarelser som gjennomgående er omstendelige og der alt drøftes i full bredde, vil fort havne i tidsnød. Uavhengig av tidsnød vil gjennomgående manglende evne til å skille mellom det sikre og det usikre i seg selv trekke ned, og isolert sett indikere C-nivå eller svakere. Selvstendighet og god forståelse skal honoreres. Kandidater som viser selvstendighet og gjennomgående god forståelse skal kunne havne i øverste sjikt, selv om det er enkelte feil eller mangler underveis. Klare feil på sentrale punkter vil imidlertid fort være til hinder for beste karakter. Det kan heller ikke forventes at alle drøftelsene, selv hvor løsningen er usikker, kan bli like dyptpløyende. En besvarelse som gis A bør likevel ha en eller flere drøftelser som klart utmerker seg. Misforståelser av faktum kan forekomme. Så lenge det ikke er tale om kvalifiserte misforståelser som enkelt kunne vært unngått, bør misforståelse av faktum ikke være ødeleggende for en ellers god besvarelse. Grensen mellom B- og C må knyttes til grad av presisjon, materielt og metodisk. En besvarelse som bedømmes til C trenger ikke nødvendigvis å ha mange direkte materielle feil, men kjennetegnes gjerne ved at presisjonsnivået blir en del svakere enn i det øverste sjikt. Besvarelser i det midtre sjikt kjennetegnes gjerne også ved at de i mindre grad viser selvstendig forståelse og at drøftelsene i større grad fremstår som innøvde og skjematiske. En D-besvarelse har typisk flere klare mangler både materielt og metodisk. Kunnskapene og forståelsen fremstår samlet sett gjerne som begrenset. En E-besvarelse vil typisk ha nokså gjennomgående svikt både materielt og metodisk, samtidig som det totalt sett vises noe kunnskap og en viss forståelse, som gjør det forsvarlig å la vedkommende passere. En besvarelse som vurderes til stryk inneholder gjennomgående helt begrenset av verdi. Typisk vil også besvarelsen i seg selv vise at det svikter grunnleggende både med tanke på kunnskap og forståelse. Hvis hele deler blir stående ubesvart, må det trekke klart ned ved den samlede vurderingen. Hvis det ved sensuren viser seg at tidsnød er blitt et gjennomgående problem, må dette hensyntas ved sensuren. Dette kommer jeg i så fall nærmere tilbake til i forbindelse med nivåkontrollen. Jeg tar også eller gjerne mot innspill dere måtte ha underveis. Oppsummering: De viktigste justeringene i denne oppdaterte veiledningen er knyttet til drøftelsen av culpa, der vi nok får godta at drøftelsene kan bli noe omfattende og til behandlingen av spørsmål 2A), som må nedtones en del ved den samlede vurderingen. Erfaringen fra nivåkontrollen tilsier at tidsnød ikke har vært et omfattende problem, på den måte at mange spørsmål blir stående ubehandlet. I en del tilfeller forekommer tidsnød som skyldes feilprioriteringer og derfor i liten grad er unnskyldelig. Ved den samlede vurderingen må det likevel tas høyde for at oppgaven er relativt omfattende, og at det etter omstendighetene må godtas at enkelte spørsmål blir tynt behandlet eller at noen anførsler blir stående ubehandlet. Som nevnt vil uansett manglende evne til å skille mellom det sikre og det usikre i seg selv trekke ned, særlig hvis det er et gjennomgående trekk ved besvarelsen. Ved den samlede vurderingen kan det som et utgangspunkt være grunn til å vektlegge del I noe mer enn del II, men det blir uansett en samlet vurdering. 9

10 Ved den samlede vurderingen bør det også til en viss grad hensyntas at oppgaven samlet sett har en relativt høy vanskelighetsgrad. Bergen 11. november 2016 Hilde Hauge 10

Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner.

Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner. Eksamen i Kontraktsrett II Mønsterbesvarelse fra 2016 Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner. Avtalen

Detaljer

Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner.

Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner. Mønsterbesvarelsen er kommentert av advokatfullmektig Vilde Juliussen og senioradvokat (H) Tor Henning Rustan Knudsen fra Wikborg Rein. Eksamen i Kontraktsrett II Mønsterbesvarelse fra 2016 Overordnet

Detaljer

Sensorveiledning Skoleeksamen Kontraktsrett II Høsten 2012

Sensorveiledning Skoleeksamen Kontraktsrett II Høsten 2012 Sensorveiledning Skoleeksamen Kontraktsrett II Høsten 2012 Oppdateringer står i kursiv Del I Hovedspørsmålet i oppgaven er om Peder Ås har krav på retting ved at Hans Tastad besørger lakkering av bilen,

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett NOTAT Til: Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Fra: Ola Ø. Nisja Dato: 19. desember 2014 Ansvarlig partner: Ola Ø. Nisja Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett 1 INNLEDNING

Detaljer

Veiledning. (1) Oppgave 1

Veiledning. (1) Oppgave 1 Veiledning (1) Oppgave 1 (a) Om oppgaven. Innledningsvis kan det være hensiktsmessig å skissere de to nevnte lovenes virkeområde; forbrukerkjøp (av løsøreting) og håndverkertjenester i forbrukerforhold.

Detaljer

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Oslo 23. februar 2015 Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Lasse Simonsen Sensorveiledning: Utsatt prøve JUR3000 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Mangelsspørsmålet 3 3.1 Innledning...

Detaljer

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Gjennomgang 24. april 2014 12.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt høsten 2012 (JUS 3211). Omfang:

Detaljer

Sensorveiledning Jus 131- Kontraktsrett II Høsten 2015

Sensorveiledning Jus 131- Kontraktsrett II Høsten 2015 Sensorveiledning Jus 131- Kontraktsrett II Høsten 2015 Del I Tvist mellom Marte Kirkerud og Ole Vold: Spørsmål om heving, pga. produksjonsmaskin er i strid med sikkerhetsforskrifter Bakgrunnsretten er

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett H2015, 1. september 2015 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene Mandag: Innledning

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Gjennomgang 12. oktober 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUS 3111) En forkortet

Detaljer

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag SENSORVEILEDNING 6006 Forretningsjuss Våren 2014 OPPGAVE 1 Spørsmål 1: Hvilken av de to lovene skal gis forrangen? Begrunn svaret Poenget med

Detaljer

Reklamasjonsregler for varmepumper

Reklamasjonsregler for varmepumper Reklamasjonsregler for varmepumper Av stud.jur. Silje Strandengen og advokat Lasse Ødegaard Varmepumper har kommet inn på markedet som et miljøvennlig alternativ, samtidig som det skal være både energi-

Detaljer

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark SENSORVEILEDNING JUS1111 privatrett 1, høsten 2013 Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark Innledning: Oppgaven er en praktikumsoppgave i faget kjøpsrett. Den utgjør del I av oppgaven denne eksamensdagen

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA

ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA 1/5 ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA 1 INNLEDNING Jussens Venner 2012 side 250-268 1.1 Temaet Et vanskelig tema? Nei, ikke nødvendigvis Hovedregelen ved kontraktsbrudd:

Detaljer

Gjennomgang fakultetsoppgave, Obligasjonsrett I, 20. april Anleggsmaskiner. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud

Gjennomgang fakultetsoppgave, Obligasjonsrett I, 20. april Anleggsmaskiner. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Gjennomgang fakultetsoppgave, Obligasjonsrett I, 20. april 2015 Anleggsmaskiner Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Tvisten mellom Hans Tastad og Peder Ås Peder ÅS: 1. Hevder seg ubundet av avtalen

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 1 Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 Sensorene må først og fremst granske om studentene stiller rettsspørsmålene presist, om studentene anvender

Detaljer

Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim?

Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim? Sensorveiledning kontraktsrett I vår 2015 (revidert versjon) Spørsmål 1: Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim? Første spørsmål er et spørsmål om ulovfestet

Detaljer

REKLAMASJONSREGLER FOR LADESTASJONER

REKLAMASJONSREGLER FOR LADESTASJONER REKLAMASJONSREGLER FOR LADESTASJONER Etter at ladestasjoner har vært på markedet noen år, har det begynt å melde seg feil og mangler og derav reklamasjoner. Feilen skyldes noen ganger laderen, andre ganger

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2010 Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde presise

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar 2012 Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

Er det inngått bindende avtale mellom Petra Ås og Forny AS om salg av Petras enebolig på grunnlag av e-postene som ble utvekslet 17. og 19. februar?

Er det inngått bindende avtale mellom Petra Ås og Forny AS om salg av Petras enebolig på grunnlag av e-postene som ble utvekslet 17. og 19. februar? SENSORVEILEDNING KONTRAKTSRETT I SKOLEEKSAMEN 23. APRIL 2010 Del I Spørsmål 1 Er det inngått bindende avtale mellom Petra Ås og Forny AS om salg av Petras enebolig på grunnlag av e-postene som ble utvekslet

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner II

Mislighold og misligholdssanksjoner II Forelesninger i kjøpsrett H2016, 6. september 2016 Mislighold og misligholdssanksjoner II Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene Mandag: Innledning

Detaljer

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret Juridiske betraktninger Artic Entrepreneur 25. januar 2018 Advokat Erling M. Erstad Svært omfattende tema. ( 20 min.) Temaet sees i et privatrettslig perspektiv

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar 2009 Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde

Detaljer

Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2015

Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2015 Oslo 21. desember 2015 Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2015 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS 3111 høsten 2015 2 Innhold Del I Praktikumsoppgaver 3 A Tvisten mellom Lars Holm og Storevik Auksjonshus

Detaljer

SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN KONTRAKTSRETT I VÅREN ) Har Peder Ås gitt Hans Tastad fullmakt til å selge industribygget?

SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN KONTRAKTSRETT I VÅREN ) Har Peder Ås gitt Hans Tastad fullmakt til å selge industribygget? SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN KONTRAKTSRETT I VÅREN 2011 Del I 1) Har Peder Ås gitt Hans Tastad fullmakt til å selge industribygget? Hvorvidt Peder Ås har gitt Tastad en fullmakt, vil bero på om Tastad

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner II

Mislighold og misligholdssanksjoner II Forelesninger i kjøpsrett H2019, 4. september 2019 Mislighold og misligholdssanksjoner II Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Litt om Martin Kloster Aasen Dommerfullmektig Gjøvik tingrett Advokatfullmektig

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING Del I Det er ikke tvil om at det er inngått bindende avtale mellom Lars og selgerne av boligen. Dette kan, og bør, slås fast, helst med henvisning

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner II

Mislighold og misligholdssanksjoner II Forelesninger i kjøpsrett V2013, 31. januar 2013 Mislighold og misligholdssanksjoner II Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene 28. januar: Innledning

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september 2011 Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 Denne sensorveiledningen er basert på et utkast som ble skrevet forut for eksamen, tilbakemeldinger fra sensorer og erfaringer fra nivåkontrollen. Oppgaven

Detaljer

Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO)

Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Innledning Oppgaven består av en tradisjonell praktikumsoppgave (kjøpsrett) og en tilsvarende teorioppgave (innføring i rettsstudiet). Begge oppgavene

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett (fullmaktslære) innlevering 16. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett (fullmaktslære) innlevering 16. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett (fullmaktslære) innlevering 16. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUR 3111) Omfang

Detaljer

Sensorveiledning eksamen kontraktsrett II, høsten 2013

Sensorveiledning eksamen kontraktsrett II, høsten 2013 Sensorveiledning eksamen kontraktsrett II, høsten 2013 Del I Tvisten er mellom Peder Ås og Marte Kirkerud, Peder Ås krever prisavslag grunnet i at eiendomsmeglers opplysning om muligheten for godkjennelse

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett H2016, 6. september 2016 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Litt om Martin Kloster Aasen Advokatfullmektig i Advokatfirmaet BA-HR Cand.

Detaljer

Bråten overdrar huset i august 2004, men oppdager skaden og reklamerer først juni 2006.

Bråten overdrar huset i august 2004, men oppdager skaden og reklamerer først juni 2006. Kontraktsrett 2 desember 2006 Jus 131 Kjøper sin rett til å gjøre avtalebruddet gjeldene dersom han ikke innen rimelig tid etter å ha oppdager mangelen eller burde ha oppdaget den gjør den gjeldene overfor

Detaljer

JUS 3111 FORMUERETT I VÅREN 2013: REVIDERT SENSORVEILEDNING

JUS 3111 FORMUERETT I VÅREN 2013: REVIDERT SENSORVEILEDNING Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 5. juni 2013 Erlend Haaskjold JUS 3111 FORMUERETT I VÅREN 2013: REVIDERT SENSORVEILEDNING Eksamensoppgaven er gitt i form av en praktikumsoppgave,

Detaljer

Mønsterbesvarelse - JUS131 Kontraktsrett II Eksamen høsten 2018

Mønsterbesvarelse - JUS131 Kontraktsrett II Eksamen høsten 2018 Mønsterbesvarelse - JUS131 Kontraktsrett II Eksamen høsten 2018 Kandidat: Kristina Vågnes Ikke kommentert Del I Tvistens parter er Peder Ås og Lease Company AS, ved Lars Holm. Oppgaven reiser to hovedspørsmål.

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett Bjarne Snipsøyr (bsn@thommessen.no) Fakultetsoppgave i avtalerett Om oppgaven Eksamensoppgave høsten 2015 Antatt tidsforbruk til eksamen: 4 timer Sentrale temaer i avtaleretten Kan være utfordrende å få

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen praktikum UiO JurFak JUR3000 dag 1 Eksamen 3. mai 2011 Veiledning 2. utg - Versjon 23. mai 2011

Sensorveiledning Eksamen praktikum UiO JurFak JUR3000 dag 1 Eksamen 3. mai 2011 Veiledning 2. utg - Versjon 23. mai 2011 Sensorveiledning Eksamen praktikum UiO JurFak JUR3000 dag 1 Eksamen 3. mai 2011 Veiledning 2. utg - Versjon 23. mai 2011 Læringskrav: http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur3000/v11/jur3000obl1/pensumliste.xml

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner II

Mislighold og misligholdssanksjoner II Forelesninger i kjøpsrett V2014, 30. januar 2014 Mislighold og misligholdssanksjoner II Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene 27. januar : Innledning

Detaljer

Forord. Hilsen Kaija og Robin

Forord. Hilsen Kaija og Robin [start forord] Forord Jeg møtte jusstudenten Robin på en strand i Brasil. Robin hadde startet eget firma, og hadde liten tid til studiene. Da tredjeårseksamen var to måneder unna, uten at han hadde rukket

Detaljer

Fakultetsoppgave i dynamisk tingsrett, innlevering 12. september 2011

Fakultetsoppgave i dynamisk tingsrett, innlevering 12. september 2011 Fakultetsoppgave i dynamisk tingsrett, innlevering 12. september 2011 Gjennomgang 14. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser.

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett V2013, 30. januar 2013 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene 28. januar: Innledning

Detaljer

Avtalen er taus om hvordan de nevnte spørsmål skal besvares. Avtalen må utfylles av bakgrunnsretten.

Avtalen er taus om hvordan de nevnte spørsmål skal besvares. Avtalen må utfylles av bakgrunnsretten. Det har dessverre ikkje lukkast Injuria å få nokon til å kommentere denne utgåva, men vi håpar at oppgåva likevel kan vere til hjelp for studentane. Oppgåva er frå 2009-eksamen i kontraktsrett II. Mønsterbesvarelse

Detaljer

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel Side: 1 av 8 Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel Innholdsfortegnelse 1 Alminnelige bestemmelser... 2 1.1 Partene... 2 1.2 Kontraktens vedlegg... 2 1.3 Tolkning prioritet ved motstrid... 2 1.4 Leveransen...

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Mønsterbesvarelsen er kommentert av advokatfullmektig Vilde Juliussen og senioradvokat (H) Tor Henning Rustan Knudsen fra Wikborg Rein

Mønsterbesvarelsen er kommentert av advokatfullmektig Vilde Juliussen og senioradvokat (H) Tor Henning Rustan Knudsen fra Wikborg Rein Mønsterbesvarelsen er kommentert av advokatfullmektig Vilde Juliussen og senioradvokat (H) Tor Henning Rustan Knudsen fra Wikborg Rein Del I Den overordnede problemstillingen er om Marte Kirkerud kan heve

Detaljer

Standard salgsbetingelser

Standard salgsbetingelser Standard salgsbetingelser Innledning Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Forbrukerkjøp over internett reguleres hovedsakelig

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp 7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp Det kan oppstilles 7 viktige regler for reklamasjon på mangel, ved kjøp av brukt bolig. Av advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Noen regler er viktigere

Detaljer

Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company

Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company 1. Avtalen Avtalen består av disse salgsbetingelsene, opplysninger gitt i bestillingsløsningen og eventuelt særskilt avtalte vilkår. Ved eventuell motstrid mellom

Detaljer

Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2014

Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2014 Oslo 18. desember 2014 Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS 3111 høsten 2014 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Erstatningsspørsmålet tvisten mellom Peder Ås og Kari Holm

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Sensorveiledning JUR 3000P Dag 1 Høsten 2014

Sensorveiledning JUR 3000P Dag 1 Høsten 2014 Oslo 19. november 2014 Sensorveiledning JUR 3000P Dag 1 Høsten 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUR 3000P høsten 2014 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Kontraktsbrudd 4 3.1 Forsinkelse...

Detaljer

De studentene som anvender Hov s avtalerett, vil ha noe dårligere pensumdekning enn de som anvender Hagstrøm s obligasjonsrett.

De studentene som anvender Hov s avtalerett, vil ha noe dårligere pensumdekning enn de som anvender Hagstrøm s obligasjonsrett. SENSORVEILEDNING JUS3111, V2016 1. Innledning Oppgaven reiser spørsmål i kjernen av kontraktsretten og innen sentrale deler av pensum. Læringskravene i faget slår fast at kandidatene skal ha god kjennskap

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober 2010 Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Erstatningsansvar for rådgivnings- og prosjekteringsfeil 1. desember 2010 Gjertrud Helland, partner Disposisjon 1. Hvorfor hevede ansvarsgrenser og ny regulering? 2.

Detaljer

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler.

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. 1 Sensor veiledning Eksamensoppgave Valgfag Forsikringsrett 5420 Vår 2017 Del I. Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. Oppgaven er behandlet i Bull,

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Betingelser. Avtale om kjøp av produkter og tjenester

Betingelser. Avtale om kjøp av produkter og tjenester Betingelser Avtale om kjøp av produkter og tjenester 1.Generelt Denne Avtale er inngått mellom Kunden og Power Norge AS for salg av produkter og tjenester. Avtalen gjelder for kjøp av produkter og tjenester

Detaljer

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 1. Lovlig bruk som fritidsbolig i henhold til servl. 2? a. Fra naust til fritidsbolig? Oppgaven kan struktureres på flere måter, men i veiledningen har jeg

Detaljer

Sensorveiledning Skoleeksamen Kontraktsrett I Våren 2016.

Sensorveiledning Skoleeksamen Kontraktsrett I Våren 2016. Sensorveiledning Skoleeksamen Kontraktsrett I Våren 2016. Pensum Pensumlitteratur er Johan Giertsen, Avtaler, tredje utgave (2014). Av relevant tilleggslitteratur nevnes: Jo Hov/Alf Petter Høgberg: Alminnelig

Detaljer

VILKÅR OG BETINGELSER

VILKÅR OG BETINGELSER VILKÅR OG BETINGELSER Velkommen til Gustav&Berta Oppskriften du kjøper er kun til eget bruk, og ikke for videre salg eller distribusjon. Alle rettigheter er forbeholdt Gustav&Berta AS. Ved handel på denne

Detaljer

Sensorveiledning Jus 113 Kontraktsrett I Våren 2013

Sensorveiledning Jus 113 Kontraktsrett I Våren 2013 Sensorveiledning Jus 113 Kontraktsrett I Våren 2013 Spørsmål 1: Ble de alminnelige vilkårene for avtalerettslig binding oppfylt 11. februar? Tvisten er mellom Sjøsprøyt AS og Peder Ås. Med de alminnelige

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Oppgaveteknikk. Professor Tarjei Bekkedal Senter for europarett

Oppgaveteknikk. Professor Tarjei Bekkedal Senter for europarett Oppgaveteknikk Professor Tarjei Bekkedal Senter for europarett Oversikt over forelesningen 1. Oppsett 2. Analyseteknikk på tolkingstunge spørsmål (uklarhet om hvordan loven er å forstå) 3. Analyseteknikk

Detaljer

Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august Direktekrav. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud

Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august Direktekrav. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august 2012 Direktekrav Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens tema direktekrav Årsaken til kontraktsbruddet K er utsatt for ligger her Direktekrav: K

Detaljer

Mønsterbesvarelse JUS131 Kontraktsrett II Eksamen høsten 2017

Mønsterbesvarelse JUS131 Kontraktsrett II Eksamen høsten 2017 Mønsterbesvarelse JUS131 Kontraktsrett II Eksamen høsten 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Tvisten står mellom selskapet Bergen 2017 og selskapet Lovo Norge AS. Tvisten reiser to hovedproblemstillinger.

Detaljer

Sensorveiledning JUS 3111

Sensorveiledning JUS 3111 Sensorveiledning JUS 3111 Oppgaven kan struktureres på ulike måter. Her tas det utgangspunkt i rettsgrunnlagene som kan danne mulig grunnlag for tilbakeføring av ytelsene: Heving og ugyldighet. I tilknytning

Detaljer

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår

Detaljer

Protokoll i sak 887/2017. for. Boligtvistnemnda

Protokoll i sak 887/2017. for. Boligtvistnemnda Protokoll i sak 887/2017 for Boligtvistnemnda 02.02.2017 Saken gjelder: Reklamasjon på helningsavvik i himlinger --------------------------------------------------- 1. Sakens faktiske sider Avtalen mellom

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

JUS 1430 og JUS 5430 Tilvirkningskontrakter (dynamisk kontraktsrett) Sensorveiledning våren BA-varianten (JUS 1430) 1. Pensum, læringskrav

JUS 1430 og JUS 5430 Tilvirkningskontrakter (dynamisk kontraktsrett) Sensorveiledning våren BA-varianten (JUS 1430) 1. Pensum, læringskrav JUS 1430 og JUS 5430 Tilvirkningskontrakter (dynamisk kontraktsrett) Sensorveiledning våren 2019 BA-varianten (JUS 1430) 1. Pensum, læringskrav Oppgaven reiser spørsmål tilknyttet endringsmekanismen, force

Detaljer

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel. Avtaledokument. Kontrakt nr. xx/xxx. mellom

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel. Avtaledokument. Kontrakt nr. xx/xxx. mellom Side: 1 av 9 Avtaledokument Kontrakt nr. xx/xxx mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo Org nr. 983744516 (heretter kalt Kunden) og [LEVERANDØR] [Navn, adresse, org.nr.] (heretter

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 10. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 10. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 10. oktober 2013 Gjennomgang 11. november 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt våren 2012 (JUR 3000) Omfang: heldagsoppgave

Detaljer

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Oslo 15. mai 2014 Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS3111 og JUR3000P vår 2014 2 Innhold Del I Praktikum (4 timer) 3 1 Innledning 3 1.1 Tvisten... 3 1.2 Bakgrunnsretten

Detaljer

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Versjon 2.0 revidert oktober 2015. Oppdatert januar 2018. Innledning: Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser

Detaljer

Protokoll i sak 959/2017. for. Boligtvistnemnda

Protokoll i sak 959/2017. for. Boligtvistnemnda Protokoll i sak 959/2017 for Boligtvistnemnda 07.12.2017 Saken gjelder: Reklamasjon på sprekkdannelse i hjørner og ved belistning samt kald trekk i sprekkene. ----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Rt. 2012 s. 1729 Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Sakens problemstilling: Skulle Mika ha ekstra vederlag for levering av

Detaljer

En samlet vurdering mener jeg å ende på at Peder ikke har akseptert at avtalen med LAS avsluttes uten ytterligere forpliktelse for LAS.

En samlet vurdering mener jeg å ende på at Peder ikke har akseptert at avtalen med LAS avsluttes uten ytterligere forpliktelse for LAS. Spørsmål 1 Problemstillingen her handler om at eierne av selskapet Lunch AS (LAS), Marte og Tobias Kirkerud, opplever økonomiske problemer som følge av at serveringsdriften går dårlig. LAS flytter ut,

Detaljer

Kjøpsrettslige mangler ved patenter

Kjøpsrettslige mangler ved patenter Kjøpsrettslige mangler ved patenter Immaterialrettigheter i avtale 24. april 2017 Tidl. vit. ass. Kirsten Lange Forskningsspørsmål Hva kan utgjøre en mangel ved kjøp av patenter? Forskningsspørsmål Hva

Detaljer

Foredrag på nettverksmøte i Nordisk forskernettverk i kommunalrett i Odense 8. mai 2017 Av førsteamanuensis Markus Hoel Lie Det juridiske fakultet

Foredrag på nettverksmøte i Nordisk forskernettverk i kommunalrett i Odense 8. mai 2017 Av førsteamanuensis Markus Hoel Lie Det juridiske fakultet Rett og legitimasjon i kommunen en analyse av Norges Høyesteretts avgjørelse i Bremanger kommune-saken, og av forslagene til regulering av personelle kompetansebrudd i forslaget til ny kommunelov i NOU

Detaljer

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Emnet (1) Emnet negativt avgrenset Personskade Tingskade Emnet (2) Culpaansvar Emnet Culpaansvar alminnelig regel Person- og

Detaljer