Informasjon beitesesongen Reindrift og rovvilt

Transkript

1 Informasjon beitesesongen Reindrift og rovvilt Dette er et infoskriv fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Skrivet formidler informasjon om rovviltrelaterte tema fra: - Fylkesmannen - Prosjekt Næring og Rovvilt i Finnmark Ealáhus ja boraspiret Finnmárkkus - Statens Naturoppsyn - Mattilsynet Hensikten er å samordne informasjon om rovviltrelaterte tema til næringsutøvere i fylket i en brosjyre. Skrivet sendes ut til siidaandelshavere og reinbeitedistrikter i reindriften i Øst- og Vest Finnmark reinbeiteområder i Finnmark Fylke. Samisk versjon av skrivet er under produksjon. Vennligst ta kontakt for samisk versjon. Samisk versjon blir lagt ut på Fylkesmannens nettsider. Elektronisk versjon av skrivet med linker til mer informasjon ligger på Fylkesmannens hjemmeside og på Næring og Rovviltprosjektets internettsider Forvaltningsplan for rovvilt i Region 8 kan oversendes på forespørsel i papirversjon. Et eksemplar av planen sendes ut til alle Reinbeitedistrikter av Fylkesmannen i Troms. Vedlagt dette skrivet ligger en brosjyre om Ørn Veiledning til arts - og alderbestemmelse av kongeørn og havørn, som ble lagd av Leve i Naturprosjektet i på Fylkesmannens nettsider under miljø og klima og Rovvil Fylkesmannen i Finnmark - februar 2014.

2 Beredskap hos Fylkesmannen for besvarelse om akutte saker innen rovviltforvaltningen skadefelling og akutte midler til forebyggende tiltak Dersom en akutt skadesituasjon oppstår med omfattende skader på kort tid, eller en skadesituasjon ikke gir seg, anbefaler Fylkesmannen å ta kontakt for å drøfte aktuelle tiltak. Ulike akutte forebyggende tiltak eller skadefelling kan være løsninger i slike tilfeller. Det er viktig å vurdere aktuelle tiltak når en omfattende skadesituasjon oppstår, slik at avbøtende tiltak kan iverksettes der det er mulig. Dyreeier er pliktig til å forsøke å forebygge tap. Kontakttelefon for drøfting av akutte forebyggende tiltak eller skadefelling Om du ikke får tak i oss, legg igjen beskjed på svarer, vi tar kontakt påfølgende arbeidsdag. I reindriften er følgende akutte forebyggende tiltak mest aktuelle: - akutt styrket tilsyn med kadaverhund for å kartlegge omfang av tap ved skader (sommer) - flytting av reinflokk til mindre rovviltutsatt område dersom dette er mulig - foring i korte perioder for å samle reinflokk i mindre tapsutsatt område - andre tiltak som kan virke tapsreduserende Skadefelling Fylkesmannen har myndighet for å gi skadefellingstillatelse på bjørn, ulv, gaupe, jerv i store deler av året. Det er fastsatt kvoter av rovviltnemnda på hvor mange store rovdyr som kan felles i perioden 1. juni til og med 15. februar. I tilfeller det oppstår skadesituasjoner i yngleperioden har Miljødirektoratet myndighet til å gi skadefelling på bjørn, jerv, ulv og gaupe. Fylkesmannen har myndighet til å gi skadefelling på Kongeørn hele året. Kontakt Fylkesmannen for spørsmål om hvem du skal kontakte. Fylkesmannens har i 2014 fått instruks om å behandle søknader om skadefelling innen tre arbeidsdager. Ny forvaltningsplan for rovvilt i Region 8 Rovviltnemnda i region 8 vedtok ny forvaltningsplan for rovvilt med ny sonering for forvaltningsområder for rovvilt. Link til ny forvaltningsplan finner du på Fylkesmannens nettsider under Klima og Miljø og Rovvilt.

3 Tilskudd til Forebyggende og konfliktdempende tiltak Finnmark - Reindrift Søknadsfrist er utsatt til 15. februar. Søknader som omfatter siidagrupper og reinbeitedistrikt prioriteres fremfor enkeltsøknader fra siidaandeler. En forutsetning for å gi tilskudd er at tiltakene med stor sannsynlighet kan forventes å ha en direkte tapsreduserende effekt. Bruken av FKT-midler er styrt av forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) og kommentarene til denne. Retningslinjer til forskriften finner du også der. Videre gir den regionale rovviltnemda for Troms og Finnmark føringer for bruken av midlene til Fylkesmannen gjennom sin forvaltningsplan. Tiltak i forvaltningsområder for rovvilt har høyest prioritet. 1. Tiltak med direkte tapsreduserende effekt Det kan søkes om midler til tiltak som har en direkte tapsreduserende effekt, eller der slik effekt kan oppnås ved kombinasjon av tiltak. Som direkte tapsreduserende tiltak regnes: a) Tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr Flytting av tamrein til mindre rovviltutsatte beiteområder Kalving i gjerde (Link til faktaark om kalving i gjerde) b) Utvidet tilsyn i kombinasjon med andre tiltak Utvidet tilsyn alene skal ikke støttes økonomisk, men kan støttes ved: Bruk av vokterhund Planlagt utvidet tilsyn som en nødvendig del av tiltak nevnt under punkt a) Kortvarig intensivt tilsyn som utføres kveld, natt og morgen når det er oppdaget akutte rovdyrskader og i kombinasjon med bruk av f.eks. kadaverhund eller nattkve Foring av tamrein i korte perioder av året for å samle flokken med formål å unngå tap til rovvilt c) Andre tiltak som kan være direkte tapsreduserende d) Driftsomstilling grunnet rovvilt 2. Tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget Utviklingsprosjekter som senere kan danne grunnlag for iverksettelse av nye tiltak kan prioriteres innenfor ordningen. Som slike tiltak regnes utprøving av nye forebyggende tiltak mot rovviltskader, samt evaluering av effekter av igangsatte tiltak

4 forsknings- og utredningsoppgaver som bidrar til utvikling og iverksettelse av effektive forebyggende tiltak tiltak som avklarer tapsforhold, herunder elektronisk overvåking. Utredningsprosjekter for kartlegging av tapsårsaker Fylkesmannen i Finnmark disponerer i 2014 E-bjeller (sattelittsendere) og radiobjeller (gsm-sendere) som kan benyttes til tapsundersøkelser i noen utvalgte reinbeitedistrikter/ siidagrupper i deler av året. Søkere som driver innenfor forvaltningsområde for rovvilt i deler av året, og som har tilpasset reintall til økologisk bærekraftig nivå, er aktuelle for dette. Det er naturlig å koble slike prosjekter til en forskningsinstitusjon for kvalitetssikring av en utredning. Slike prosjekter kan bidra til kartlegging av årsaker til tap og viktigste skadevolder i de mest tapsutsatte perioder. Søkere som ønsker slike utredningsprosjekt må kontakte Næring og Rovviltprosjektet ved Saga Svavarsdottir så fort som mulig og innen 1. Mars. Fremgangsmåte for søknad om tilskudd til forebyggende tiltak 1. Opprett bruker og søk om tilskudd på Miljødirektoratets elektroniske søknadsportal. ( 2. Du vil motta svar på søknad fra Fylkesmannen i løpet av mars/ april. 3. Dersom du mottar tilskudd må du akseptere vilkårene for tilsagnet fra Fylkesmannen innen en bestemt frist. Gjør dette elektronisk i søknadsportalen i søknaden din. Søkere som ikke gjør dette mister tilskuddet. 4. Merk rapporteringsfrist 25. juni for tiltak før juni og 15. oktober for tiltak etter juni. Det blir ikke purret på rapporter. Bilag og kvitteringer skal være vedlagt rapporten. Mangelfull rapportering medfører avkortning eller avslag på anmodning av utbetaling av tilskudd. 5. Fylkesmannen sender ut melding om utbetaling i løpet av juli/august og november, avhengig av om rapporteringsfrist er juni eller oktober. Dusører for innmeldinger av rovviltobservasjoner til SNO Rovviltnemnda i region 8 har utlovet en rekke dusører. Fylkesmannen administrerer ordningen. Det er viktig at det meldes fra så fort som mulig da melding ofte krever oppfølging av SNO i felt. Familiegruppe av gaupe kr - i dusør Registreringsperiode - 1. oktober til ut februar. Innmelding av spor av flere gauper i lag som medfører at SNO får antatt/ dokumentert en ny familiegruppe. Familiegruppe av jerv kr - i dusør Påvisning av hiplass/ spor av tispe i følge med unger som medfører at SNO får antatt/ dokumentert en ny yngling. Familiegruppe av bjørn kr i dusør Påvisning av bjørnebinne i følge med unge. Innlevering av bilde, påvisning av spor eller plukk av dna fra bjørn som tilsier at det er en familiegruppe. Trekning på 5 gavekort på kr innlevering av DNA av bjørn De som leverer inn bjørneskit/ hår for dna analyse til Statens Naturoppsyn blir med i en trekning på 5 gavekort a 2000 kroner på valgfri sportsforretning i Finnmark.

5 Etablering av skadefellingslag og godtgjøringsordning for skadefellingsforsøk Operative kommunale/interkommunale skadefellingslag er viktige i forvaltningen av rovvilt. Rovviltnemnda og Fylkesmannen har anbefalt de fleste kommuner å etablere lag, og helst interkommunale lag. Kommuner er ikke lovpålagt å etablere og administrere lag, og bestemmer selv om de vil opprette lag. Kun deltakere i kommunale lag/ interkommunale lag har rett på godtgjørelse for deltakelse i skadefelling. I Finnmark er det per februar kun et operativt kommunalt forankret skadefellingslag; skadefellingslaget i Porsanger kommune. Rovviltnemnda og Fylkesmannen forsøker å stimulere til at det etableres flere interkommunale skadefellingslag i Finnmark. Næring og Rovviltprosjektet har fått i oppdrag å bistå kommuner i prosessen for etablering av lag, og arrangere kurs i felling av rovvilt for kommunale lag som opprettes. Godtgjøring av fellingslag I henhold til rovviltforskriften 9 utbetales det godtgjøring ved forsøk på skadefelling til personell tilknyttet kommunale eller interkommunale skadefellingslag, andre lag får ikke godtgjørelse. Alle skadefellingslag kan få refundert dokumenterte utgifter (utenom lønn) på inntil ,- pr påstartede fellingsforsøk (kjøregodtgjørelse, bensinutgifter etc.). Summen kan ikke utvides selv om fellingsforsøket bli utvidet i tid. Vertskommunene er administrativt ansvarlig for de interkommunale skadefellingslagene. Dette innebærer blant annet ansvar for inngåelse av kontrakter, ajourføring av forsikringer og føring av timelister for mannskapet i fellingslaget ved hvert fellingsforsøk, søke Fylkesmannen om tilskudd samt utbetale godtgjøring til skadefellingspersonellet. Det kan maksimalt utbetales kr. 1400,- pr. deltaker pr. døgn i godtgjørelse + feriepenger. Fylkesmannen fastsetter en ramme for hver skadefellingstillatelse, og utgifter for skadefellingsforsøket utover denne rammen vil ikke bli godtgjort. Rammen fastsettes ut fra et hensiktsmessig antall deltakere og lengde på skadefellingsforsøket, med grunnlag i døgnsatsen, dekning av arbeidsgiveravgift og feriepenger. Lisensjakt jerv ( ) og kvotejakt på gaupe (1.februar 31.mars) Lisensjaktkvoten i Finnmark var totalt 22 jerv. 19 jerv kan felles innen forvaltningsområde B og 3 jerv innen forvaltningsområdet for jerv i A-området. Kvoten i kvotejakt på gaupe var 8 gauper hvorav en innen forvaltningsområdet for gaupe, og totalt syv hvorav inntil fire voksne tisper i forvaltningssone B. Informasjon om jakt på fredet rovvilt finnes på Fylkesmannens nettsider om rovvilt. Link til nettsiden. Jegere er pliktig å holde seg oppdatert på ledige kvoter ved å ringe kvotetelefonen på tlf.svarer , og melde inn felling, skadeskyting og bomskudd uten opphold til FM og SNO.

6 Informasjon fra statens naturoppsyn (SNO) SNO har 13 faste ansatte og 15 rovviltkontakter fordelt i hele Finnmark. Samtlige utfører skadedokumentasjon ved mistanke om rovviltskade på bufe / tamrein, og kontroll av meldinger om spor og sportegn etter store rovdyr. Spor- og synsobservasjoner For å kunne følge med i bestandssituasjonen av rovdyr er det viktig at alle antatte sportegn eller synsobservasjoner av rovdyr meldes til lokalt SNO så raskt som mulig. SNO vil da, etter faste retningslinjer, dokumentere dette slik at det blir registrert i det nasjonale overvåkningsprogrammet for store rovdyr. Alle innmeldte spor / synsobservasjoner loggføres av SNO. Rutiner ved kadaverfunn Rein Alle siidaandelshavere har mottatt brev om rutine for dette fra Statens Naturoppsyn. I perioden 2. januar 2014 til og med 4. juli 2013 er meldingssentralen for reinkadaver i Finnmark operativ, dette gjelder mandag til fredag Telefon Dette gjelder rein drept av fredet rovvilt, selvdød rein, eller rein omkommet i ulykke som for eksempel drukning. Trafikkdrept rein meldes til politi. På bakgrunn av rapport om kadaverundersøkelse fra lokalt SNO vil regionalt rovviltansvarlig i SNO gi en konklusjon, og dette vil være grunnlaget når Fylkesmannen behandler søknader om erstatning. Følgende er en liste over samtlige rovviltkontakter og fast ansatte ved SNO i Finnmark pr. 1. september Tilholdssted / Navn Kontor Mobil SNO Vadsø Alfred Ørjebu Arne Petter Sarre Robert Karisari (Rovviltkontakt) Ken Ronny Porsanger (Rovviltkontakt) SNO Alta Ken Gøran Uglebakken Rune Somby Pär Nilsen Lars Krempig (Rovviltkontakt) Ulf Thomas Hansen (Rovviltkontakt) Olaf Opgård (Rovviltkontakt) SNO Kautokeino Henrik I. Eira Mikkel M. Sokki (Rovviltkontakt)

7 Henrik A. Sara (Rovviltkontakt) SNO Karasjok Erland Søgård Oddleif Nordsletta Leif Anders Somby (Rovviltkontakt) Per Anders Eira (Rovviltkontakt) SNO Lakselv Torkjell Morset Steve Aslaksen (Rovviltkontakt) SNO Tana Åshild Bye Bjørn Hugo Kristoffersen Hans Ole Mudenia (Rovviltkontakt) SNO Kirkenes Jørn Monsen Magne Asheim Rolf Randa (Rovviltkontakt) Steinar Wikan (Rovviltkontakt) Åse Stenersen (Rovviltkontakt) Rovbase 3.0 Innsynsløsning registrerte kadaverfunn, rovviltregistreringer m.m. Rovbasen ( er en innsynsløsning hvor en finner viktige opplysninger om bestandsregistreringer av rovvilt samt funn av kadaver / skadde beitedyr. Dyreeiere kan holde seg løpende oppdatert på skadesituasjoner i eget område eller andre steder. Det registreres og vises kun kadaver som er dokumentert eller antatt drept av fredet rovvilt. Dvs. at skader med ukjente årsaker eller som er dokumentert tatt av hund eller rev ikke vil være tilgjengelige. Dyreeier kan kontakte Fylkesmannen dersom det mangler registreringer for kjente kadaver i rovbasen. I slike tilfeller er et viktig å kunne oppgi i hvilken kommune beiteområdet er lokalisert, spesielt dersom beiteområdet strekker seg over flere kommuner, slik at dette blir korrekt lagt inn i Fylkesmannens søk. Rovdata Nasjonal leverandør av bestandstall for fredet rovvilt Rovdata ble etablert høsten 2010, og er en selvstendig enhet ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i Trondheim. Rovdata leverer norske bestandstall for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn til forvaltning media og øvrig publikum. Rovdata skal blant annet styrke lokal deltakelse i kartleggingen og overvåkningen av artene, og de har, i samarbeid med Artsdatabanken, laget en publikumsløsning for innmelding av observasjoner av de store rovdyrene på nett. Målet er å øke kunnskapen om rovdyrene og hvor de lever i Norge. Rovdata

8 har i tillegg et faglig og teknisk samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, som Høgskolen i Hedmark, Bioforsk Svanhovd og Universitetet i Uppsala. For å delta i kartleggingsarbeidet av store rovdyr i Norge kan du bli rovviltregistrator. Dette gjøres ved å gå inn på og registrer dine rovviltopplysninger i nettportalen. Rapporter fra Bestandskartleggingen ligger på Rovdatas nettsider. Næring og Rovviltprosjektet - Ealáhus ja boraspiret Finnmárkkus - Rovviltprosjektet i Finnmark Næring og Rovviltprosjektet i Finnmark er en videreføring av de mest vellykkede aktiviteter fra prosjektet «Leve i Naturen / Eallit Luonddus» som ble lagt ned i Prosjektet skal bidra til å gjennomføre og nå målsetningen i forvaltningsplan for rovvilt. Næring og Rovviltprosjektet har hovedfokus på å redusere konfliktnivået mellom beitedyrnæring, rovvilt og samfunn i Finnmark. Målgruppen for prosjektet er i hovedsak reindriftsutøvere og saueeiere, men også kommuner, organisasjoner og lokalsamfunn berørt av konflikten. Prosjektets styringsgruppe består av representanter fra Fylkesmannen i Finnmark (landbruks- og miljøvernavdelingen) og Rovviltnemnda i Region 8, med en referansegruppe representert av bufe- og reindriftsnæringen samt naturvernorganisasjoner. Første referansegruppemøte blir i løpet av februar Prosjektet er delt mellom Øst- og Vest-Finnmark der Porsanger kommune v/ Emil Halvorsrud har det administrative ansvaret for Vest-Finnmark og Nesseby kommune v/ Saga Svavarsdóttir har det administrative ansvaret for Øst-Finnmark (f.o.m. 1. oktober). Hovedarbeidsområder: Gjennomføre en rekke tiltak for å nå målsetningene i forvaltningsplanene for store rovdyr i region 8. Via årlige oppdrag fra Rovviltnemnda og Fylkesmannen, bidra til å nå forvaltningsplanens mål. Jobbe med tiltak lokalisert i flere kommuner, sauebeitelag og reinbeitedistrikter. Delmål for prosjektet - jobbe for å - Initiere effektive forebyggende og konfliktdempende tiltak i rein og sauenæring. Bistå kommuner med etablering av interkommunale skadefellingslag som dekker behovet for skadefelling. Informasjon / veiledning / erfaringsutveksling til reindrift og bufenæring via Bidra til å etablere lokale rovviltjaktmiljøer i områder med bestand av rovvilt, også med fokus på hundetrening relatert til jaktmiljøer. Utrede beitebruksprosjekt i bufenæringen i Finnmark.

9 På hjemmesiden til prosjektet blir det informert om fra prosjektet, fra Rovviltnemnda, om lisensjakt og kvotejakt, skadefelling, forebyggende tiltak og forskningsnyheter fra rovviltforvaltningen i Nord-Norge. De ansatte i prosjektet får oppdrag fra styringsgruppa ved Rovviltnemnda og Fylkesmannen hvert halvår på hva som skal gjennomføres. Oppdragene skal bidra til å nå flere mål i forvaltningsplan for rovvilt. Oppdrag som har blitt gitt hittil finner du i protokoll fra oppstartsmøtet i styringsgruppa. Informasjon fra Mattilsynet Norge har nasjonale og internasjonale forpliktelser når det gjelder dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for forvaltning av dyrevelferdsregelverket i Norge. Dyreeier har ansvar for at dyrene beskyttes og ikke kommer i fare for å lide unødig. Dyrevelferdsloven og tilhørende forskrifter stiller krav i forhold til dyrenes velferd, også for beitedyr som sau og rein. Lovens hovedformål er at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er dyreholders ansvar å sikre at dyrene får godt tilsyn og stell og beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer, deriblant rovdyrangrep. Sau som slippes på beite skal ha god helsetilstand og være i forsvarlig hold og lam skal kunne følge mordyret. Enhver som har grunn til å tro at dyr lider, også beitedyr, har plikt til snarest mulig å varsle Mattilsynet eller politi. Bygninger, gjerder og andre innretninger skal av den som er ansvarlig for disse, føre tilsyn slik at unødige påkjenninger og belastninger for beitedyra unngås. Dersom rovviltsituasjonen medfører at beitebruken er i strid med dyrevelferdsregelverket, har Mattilsynet hjemmel til å fatte vedtak som berører beitebruken i tidsbestemte perioder. Ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt har dyreeier rett til økonomisk kompensasjon. Tlf. Mattilsynet

10 Kontaktinformasjon Viktige nettsider Fylkesmannen i Finnmark Miljø og klima Rovvilt John Roald Karlsen, Troms (leder) Fred Johnsen, Finnmark Margit Mathisen, Finnmark Trine Noodt, Finnmark Per Mathis Oskal, Troms Sigrund Hestdal, Troms Statens Naturoppsyn Miljødirektoratet - rovvilt Rovdata Norsk Institutt for Naturforskning Miljøvernavdelingen Geir Østereng, seksjonsleder Jørgen Remmen, artsforvalter Elle-Risten Wigelius, rådgiver Tore Johan Olsen, overingeniør Landbruksavdelingen Thorild Gjølme Karianne Holm Varsi Anne Guttormsen, landbruksagronom Rovbasen Mattilsynet Næring og Rovvilt i Finnmark Forvaltningsplan for rovvilt Miljø og Klima -> Rovvilt Magne Asheim, rovviltansvarlig Næring og Rovvilt i Finnmark Ealáhus ja boraspiret Finnmárkkus Emil Halvorsrud Vest-Finnmark Saga Svavarsdóttir Øst-Finnmark Tlf: