Hvordan kan vi forstå og studere taktil kognisjon hos personer med døvblindhet? Jude Nicholas
|
|
- Karen Birkeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan vi forstå og studere taktil kognisjon hos personer med døvblindhet? Jude Nicholas
2 To hoved hovedprinsipper 1) Siden den taktile modaliteten er av største betydning i døvblindhet bør det grunnleggende kognitive kapasitet hos personer med døvblindhet forstås i forhold til taktil kognisjon 2) Taktil kognisjon hos personer med døvblindhet bør studeres i forhold til sansning og persepsjon, men også i forhold til emosjon, interaksjon og kommunikasjon.
3 Ulike prosesser og omfattende gjensidige forbindelser Sansning: registrering Persepsjon: oppfattelse Kognisjon: Høyere mentale bearbeiding Sosial interaksjon & Kommunikasjon Emosjon: Følelsesmessig bearbeiding
4 Det taktile system: mangfoldige sanseinntrykk fra kroppen (mekanisk påvirkning; berøring, trykk eller vibrasjon) medulla thalamus somatosensorisk barken A B C D
5 Bearbeidingen av ulike taktile egenskaper forekommer i forskjellige neuroanatomiske områder (Reed, et al., 2005) En ventral nevralbane for taktil objekt gjenkjenning (gjenstandens kjennemerke); hva banen En dorsal nevralbane for taktil objekt lokalisering (gjenstandens spatiale aspekter); hvor banen
6 Sterk forbindelse mellom bearbeidingen av taktil informasjon og følelser er blitt demonstrert Det er viktig å betrakte følelser som en sterk motivasjononsfaktor for taktil innlæring. The discovery of C-tactile (CT) nerves that are present in hairy skin and project to the insular cortex and other brain network areas known to be involved in social perception and social cognition. Brain Mechanisms for Processing Affective Touch (Gordon et.al., 2011)
7 Taktil kognisjon: Taktil inntrykk blir bearbeidet, integrert og blir til forståelig informasjon. Denne bearbeiding involverer mentale prosesser som bearbeidingshastighet, oppmerksomhet, arbeidshukommelse og hukommelse.
8 Kan personer med døvblindhet utvikler bedre taktil kognisjon enn personer uten syn- og hørselshemning?
9 Er personer med sansetap i stand til å utvikle eksepsjonelle evner i sine resterende sanser?
10 Nevrovitenskapelig forskning Økt evne til å oppdage visuell bevegelse hos døve (Bavelier et al., 2000; Colmenero, et al., 2004) Økt evne til å lokalisere og identifisere lyder hos blinde (Weeks, et. Al., 2000) Dette betyr at hjerneområder som tjener spesifikke funksjoner for syn og hørsel, kan overta en tilsvarende rolle for andre sanser i den omorganisert hjernen hos døve eller blinde.
11 Nevroplastisitet: Hjernens evne til å omorganisere seg selv Nevroplastisitet for det meste er dokumentert hjernens endringer som reflekterer fysiske erfaringer og innspill fra omverdenen
12 Nevroplastisitet hos personer med ervervet døvblindhet A) Fysiske erfaringer for eksempel spatial resonneringsevne på taktil modalitet hos personer med ervervet døvblindhet B) Nevroradiologiske undersøkelser: nevroplastisitet assosiert med taktil språklig kommunikasjon C)Nevropsykologiske undersøkelser: personer med døvblindhet presterer bedre enn seende-hørende på ulike taktil kognitive oppgaver
13 A) Spatial eller rom-retnings resonneringsevne hos en person med ervervet døvblindhet «Nå kan jeg beregne den nøyaktige avstanden til møbler i hjemmet. Jeg kan forestille meg i hodet mitt plasseringen av hvert møbel. Dette, tror jeg at jeg er i stand til å foreta en arkitektonisk tegning av området når jeg vet at det ved berøring, som ved å gå, å berøre veggene, og så videre»
14 Spatial eller rom-retnings resonneringsevne Dette er en nødvendig kognitiv funksjon for å danne en mental kart over hvor ting er plassert. Visuelt bruker vi denne typen resonnering for å opprettholde orden på skrivebordet eller for å huske hvor vi har lagt våre nøkler.
15 B) Nevroradiologiske undersøkelser: Nevroplastisitet assosiert med taktil språklig kommunikasjon Nevroradiologiske funnene viser at taktil språk aktiverte hjernens språklige områder hos personer med ervervet døvblindhet (Osaki et al., 2005; Obretenova, et.al., 2010).
16 C) Nevropsykologiske undersøkelser: En undersøkelse som sammenlignet personer med ervervet døvblindhet med seendehørende, viste at de døvblindblitte personer presterte signifikant bedre på en spatial-taktil hukommelsesprøve (Arnold & Heiron, 2002). Et nevropsykologisk kasusstudie viste at en person med ervervet døvblindhet trengte totalt sett signifikant mindre tid til å fullføre en taktil problemløsningstest ;Tactual Performance Test (Nicholas & Koppen, 2007).
17 Arbeidshukommelse Her og nå hukommelse som er i stand til å midlertidig lagre og manipulere informasjon for senere handling Arbeidshukommelsen er en kritisk komponent i kognitiv arkitektur og spiller en hovedrolle i resonnering, problemløsning og språk innlæring
18 Arbeidshukommelse og språk Vitenskapelige studier viser at arbeidshukommelse er en nøkkel komponent i den språk innlæringsprosessen (Gathercole & Alloway, 2008). Arbeidshukommelse har en av avgjørende betydning for en normal språkutvikling (de Abreu, et. al., 2011) Sammenheng mellom arbeidshukommelse og (visuell) tegnspråk er også blitt funnet (Wilson & Fox, 2007)
19 Taktil minnespenn test Gjennomsnittlig lengste antall enheter gjenkalt (forlengs og baklengs)
20 Gjennomsnittlig lengste antall enheter gjenkalt (forlengs og baklengs) på de ulike modaliteter av WM tester hos seende og hørende forsøkspersoner Forward Backward 2 0 Visual Auditory Tactile n=11, average age= 27. Digit span & Visual span from the WMS
21 Et studie som undersøkte arbeidshukommelsesevne hos ung kvinne med ervervet døvblindhet (Nicholas & Christensen, 2010) Resultatene viser gjennomsnittlig prestasjonsnivå på den taktile hukommelse test i forhold til prestasjoner på både det visuelle og auditive arbeidshukommelsestester Forward Backward (Visuelle og auditive arbeidshukommelsestester er fra Wechsler Memory Scale) 0 Visual Auditory Tactile
22 Arbeidshukommelsesevne hos en døvblinde tolk Resultatene viser gjennomsnittlig prestasjonsnivå på de taktile, visuelle og auditive hukommelse tester Forward Backward 2 0 Visual Auditory Tactile
23 Kan Arbeidshukommelse trenes? Mer taktile erfaringer og taktil innspill fra omverdenen kan bidra til bedre taktil kognitive prestasjoner, særlig arbeidshukommelsesevne
24 From active touch to tactile communication - what s tactile cognition got to do with it? Jude Nicholas The Danish Resource Centre on Congenital Deafblindness, ISBN
25 Det sentrale spørsmål Har personer med medfødt døvblindhet betydelig økt evne til å oppfatte detaljer i verden ved hjelp av den taktile modalitet i forhold til dem med intakte sanser?
26 Imidlertid, når vi utforsker dette spørsmål, er det viktig å påpeke at Personer med medfødt døvblindhet bruker ofte sine egne unike taktile kommunikasjon signaler, for eksempel bevegelser, muskelspenninger, stillinger, og gester, som kan være oversett eller misforstått av omgivelsen.
27 Spatial eller rom-retnings resonneringsevne hos en person med medfødt døvblindhet Personen er i stand til å aktivt søke, lokalisere og forstå omgivelsene gjennom taktil-motoriske responser eller kroppsbevegelser - spor og gjentar en bevegelse flere ganger når man utforsker omgivelsene - justerer hendene eller kroppsposisjon for å hente mer informasjon - viser «taktil utforskningsadferd» for å finne holdepunkter knyttet til aktiviteten
28 Når vi prøver å forstå taktil arbeidshukommelse hos personer med medfødt døvblindhet er det absolutt nødvendig å påpeke de vesentlige dynamiske interaksjoner mellom den døvblinde person & kommunikasjonspartneren
29 De vesentlige dynamiske interaksjoner mellom den døvblinde person og kommunikasjonspartneren Sagt med andre ord, hvis og når samspill og kommunikasjon ikke blir etablert eller utviklet, er det en stor risiko for at man overse taktil arbeidshukommelses potensialer hos den person med medfødt døvblindhet Taktil arbeidshukommelsesevnen hos den person med medfødt døvblindhet Avgjørende tilgjengelige og meningsfulle relasjoner for den person med medfødt døvblindhet
30 Kognisjon i interaksjon: Å forstå taktil arbeidshkommelse i en kontinuerlig dynamisk sosial interaksjonsperspektiv Ved å skape nødvendige og meningsfulle relasjoner i naturlige situasjoner innen den taktile medium, vil den medfødte døvblinde personen føler seg stimulert til å uttrykke sine tanker, eller bli motivert til å igangsette sosiale interaksjoner på hans eller hennes eget initiativ. Denne prosessen vil også bidra til å øke arbeidshukommelsesfunksjoner
31 Å studere taktil arbeidshukommelse i en kontinuerlig dynamisk sosial interaksjonsperspektiv Individualistiske, kasus studier i klinisk praksis Bruk av video-analyse En modell for å vurdere og støtte taktile arbeidshukommelses funksjoner i en kontinuerlig dynamisk sosialt samspill perspektiv
32 En modell for å vurdere og støtte taktile arbeidshukommelses funksjoner i en kontinuerlig dynamisk sosialt samspill perspektiv *Et integrert aktivitet (embedding activity) Person med døvblindhet Taktil Arbeids- Hukommelses (TAH) funksjoner ** vedvarende sosial interaksjon ***Kompetent partner Å vurdere og støtte TAH funksjoner hos en person med døvblindhet * Et aktivitet som er en integrert del av den omkringliggende hele (embedding activity), for eksempel ulike taktil-kroppslig spill, sekvens av handlingen rundt spesifikke objekter i naturlige situasjoner eller i hverdagsaktiviteter, dag-til-dag kommunikasjon eller utvekslinger om et emne, tema eller hendelse mellom interaksjon partnerne **. Den vedvarende sosial interaksjon er en kontinuerlig dynamisk sosial interaksjon prosess *** En kompetent partner er en person som er i stand til sosialt samhandle og kommunisere i forhold til hver døvblinde person. Begrepet vektlegger likestilling i relasjonen.
33 Modellen vektlegger Å vurdere taktil arbeidshukommelse i en interaksjons perspektiv (Kartlegging: observasjonsskjema) Å støtte taktil arbeidshukommelse i en interaksjons perspektiv (Tilrettelegging: arbeidshukommelses-strategier)
34 Tactile Working Memory Scale-Interaction (TWMS-I) Behavioral assessment of tactile working memory in a dynamic social interaction perspective
35 Workshop: kl. 14:00- kl.15:00 Hvordan kan vi forstå taktil kognisjon hos personer med medfødt døvblindhet? Annika Maria Johannessen & Jude Nicholas
36 Taktil-kroppslig modalitet som hoved modalitet? Selv om personer med medfødt døvblindhet kan bruke rest syn og/eller hørsel for utforskning, kommunikasjon eller språk, et viktig aspekt mht. nevroplastisitet er at man bør fokusere på taktil-kroppslig modalitet som hoved modalitet.
37 Vi kan hjelpe hjernen til en person med medfødt døvblindhet til å omorganisere seg selv - Ved å gi mening til disse unike taktil-kroppslige kommunikasjon signalene - Ved å gi tidlig eksponering for taktil stimulering/taktile tegn - Gjennom harmoniske sosiale interaksjoner - Ved å skape nødvendige følelsesmessige relasjoner innen den taktile medium - Ved å forstå sammenheng mellom taktil kognisjon(taktil arbeidshukommelse) og taktil språk innlæring
38 Erfaring og læring i form av taktil kognisjon De forskjellene som skyldes erfaring og læring, reflekterer de individuelle endringer i oppmerksomhet, arbeidshukommelse og hukommelsesfunksjonene. Med andre ord, perseptuelle evner og underliggende hjernen mekanismer er endret av erfaring i å utnytte det taktil modalitet.
39 Nätverkets medlemmar Johan Granli, psychologist Jude Nicholas, consultant clinical neuropsychologist, PsyD Jesper Dammeyer special psychologist,phd Berit Rönnåsen, adviser education, PhD student Vivi Andersen, psychologist, Centre leader Henriette Erlich, MSc education Eva Keller, adviser education Saskia Damen, psychologist, PhD student Erika Boers, PhD student Emma Tuominen, psychologist Kerstin Arman, adviser education Eglé Öhman, psychologist Henrik Okbøl, special neuropsychologist Flemming A Larsen, MSc semiotics, PhD student Hans Erik Frölander, psychologist, PhD student Karin Juul, psychologist Annika Johannesen, adviser education Anne Naffstad, special psychologist, PhD student
40 Takk for oppmerksomhet
Den Taktile Hjerne. Jude Nicholas. Michelangelo. The Creation of Adam (detail, Sistine Chapel). 1510. Fresco. Sistine Chapel, Vatican, Rome
Den Taktile Hjerne Jude Nicholas Michelangelo. The Creation of Adam (detail, Sistine Chapel). 1510. Fresco. Sistine Chapel, Vatican, Rome Dagens tema: A) Den taktile hjernen: struktur og funksjonsforståelse
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerINF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?
INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor
DetaljerUKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
DetaljerKognitive aspekt og nevropsykologisk utredning. Jude Nicholas
Kognitive aspekt og nevropsykologisk utredning Jude Nicholas Plan for forelesningen APD: hva er det? APD: forståelse APD: kognitive aspekt APD: klinisk forståelse APD: utredning APD: å sette ulike puslebiter
DetaljerTrine Marie Stene, SINTEF
Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle
DetaljerFORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS
FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS 31.03.17 1 2 3 Fellestrekk: * generelle lærevansker * store individuelle variasjoner * større behov for hjelp i daglige situasjoner sammenlignet med normalbefolkningen
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerSENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen
SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerDigitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO
Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon Sten Ludvigsen, UV, UiO Kompetanseutvikling historisk Sentrale begreper Kompetanse Holdninger Ferdigheter I et utdannings- og læringsperspektiv
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerMetodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018
Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerSandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene
Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet
DetaljerPersepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.
Persepsjon Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har Persepsjon er en aktiv prosess Sansestimuli Bearbeides i hjernen Gir oss en bevist oppfatning av verden Sansene
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerIkke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012
Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet Linn T. Fikke 30. august 2012 Ikke-suicidal selvskading Overveid, direkte ødeleggelse eller endring av
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerEgenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerNorsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL
Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus 26.02.18 Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL. 15.30-19.00 ann.karin.grimholt@signo.no Det jeg hører, det glemmer jeg. Det jeg ser, det
DetaljerMultifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016
Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som
DetaljerNår tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede
Når tegn og ord ikke er nok Kari Schjøll Brede 22.04.2015 Dialogisk perspektiv Meningsskapende kommunikasjon Kommunikasjon språk Tilpasse språket Verdsette kroppslig basert / naturlig språk Relasjoner
DetaljerKognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft
Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerKognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen
Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Hvorfor? Initiativ fra brukerorganisasjonene foreldre vil! Habiliteringen (Norge): barna følges opp
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerHvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog
Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerMusikkglede. v/pedagog Maria Elind
Musikkglede v/pedagog Maria Elind Sangeksempel Vi sier goddag, og hei på deg x2 Vi sier goddag og går ned og går ned og går ned, vi sier goddag og hei på deg Opp i taket, ta på skuldre, så på knærne og
DetaljerIVs IQ-test: Resultat
1 av 5 29.05.2008 15:03 IVs IQ-test: Resultat Navn: Gisle Berg : 127 Resultat i beskrivende kategori: Bra Gratulerer med å ha gjennomført IVs IQ-test. Klikk på "Skriv ut" i nettleseren hvis du vil lagre
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerPsykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerNTNU. Master i Psykologi
1 NTNU Master i Psykologi 2 3 NTNU master i psykologi Oppstart master/ hovedfag i psykologi: Første uteksaminerte master/hovedfags- student Høsten 1981 Våren 1983 4 Om master i psykologi q Kulltilhørighet
DetaljerClimate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from
Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya
DetaljerPSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar
PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerEGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1
EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
Detaljernevropsykologi ved psykoser
nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerVil ha likeverdige helsetjenester til døve
Vil ha likeverdige helsetjenester til døve Døve og hørselshemmede med tegnspråk som førstespråk får ikke tilpasset utredning. Det vil to psykologer gjøre noe med. TEKST Nina Strand PUBLISERT 4. september
DetaljerMidtveisevaluering. Relasjoner og materialer
Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi
DetaljerForståelse av atferd ved Huntingtons sykdom: veiledning for helsepersonell
Forståelse av atferd ved Huntingtons sykdom: veiledning for helsepersonell Nasjonal Huntingtonkonferanse Gardermoen 25. 04. 18 Olaf Moen Om boken Skrevet for helsepersonell som behandler og pleier personer
DetaljerUtviklingshemming sårbarhet/utfordringer
Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer Elisabeth Wigaard Forsker/Psykologspesialist nevropsykologi Regionalt Senter for utviklingshemming Hva er egentlig utviklingshemming? En samlebetegnelse på medfødt
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Idag Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon
DetaljerReggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage
Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The
DetaljerFOOTBALL. Hovedtrekkene for gode ferdigheter er: Læring. De 4 læringsstadiene: TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING
TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING FOOTBALL A game of individuals working together. A team game made up of individuals. Teknikk referer til en grunnleggende handling eller et handlingsmønster. Hovedtrekkene
DetaljerPostdoktor Else- Marie Augus" Enheten for kogni"v utviklingspsykologi (EKUP)
S"muli- dependent and state- dependent effects of emo"on on children s execu"ve func"ons and inten"onal forge:ng: Associa"ons with age and socio- emo"onal adjustment. Postdoktor Else- Marie Augus" Enheten
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerHvordan orienterer vi når vi ikke ser?
Hvordan orienterer vi når vi ikke ser? Bruk av arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning i bygg og uteområder Direktoratet for byggkvalitet og Statens vegvesen/vegdirektoratet den 15. januar
DetaljerCochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -
Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerNedsatt hørsel og kognitiv svikt Briskebykonferansen Jorunn Solheim, LDS
Nedsatt hørsel og kognitiv svikt Briskebykonferansen 25.10.2018 Jorunn Solheim, LDS 1 Kliniske kriterier for Mild kognitiv svikt (MCI) Kliniske kriterier for Demens (ICD10) 1. Subjektivt svekket kognisjon
DetaljerTrening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013
Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på
DetaljerPerceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon
Perceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon V. Horne 24.02.17 Analyse og Intervensjon PRPP: Oppgaveanalyse Identifisere «feil» i bearbeiding av informasjon som hindrer aktivitetsutførelse PRPP:
DetaljerTilrettelegging for kommunikasjon og deltakelse ( for barn med CP ) Fokus på; Motoriske nøkkelferdigheter
Tilrettelegging for kommunikasjon og deltakelse ( for barn med CP ) Fokus på; Motoriske nøkkelferdigheter RHABU, 15.februar 2016 Ergoterapeut Tone Mjøen. MA Habiliteringssenteret, SiV HF Basert på et ukes
DetaljerEike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB
KOGNITIVE VANSKER UTFORDRINGER I OVERGANG FRA SYKEHUS TIL KOMMUNEN Eike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB Innhold Kognitive
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerNasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015
Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi
DetaljerNår ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)
Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Mellom 3 til 5 % av barn lider av vansken APD (Auditory processing disorder). I dette heftet forteller vi deg hvordan
DetaljerProgram undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerForstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011
Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere kapi?el 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kogni7ve rammeverk Hvorfor forstå
DetaljerBruker- er veiledning
Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerSer du meg? Liker du meg?
Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerSelvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015
Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Professor Ingunn Størksen Læringsmiljøsenteret, UiS 04.06.2015 Læringsmiljøsenteret.no 2 1 Rammeplanen om sosial kompetanse...å stimulere til sosial kompetanse
DetaljerEmma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager
Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerSpråk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen
Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen nina.jakhelln.laugen@statped.no Barn som får CI Ca 30 barn hvert år Hvordan sørge for tidlig og god
DetaljerFagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015
Meningsfull hverdag og aktiv fritid for voksne over 18 år med en sjelden diagnose som medfører store kommunikasjons og hjelpebehov Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015 Program 22. april 08.30-09.00
DetaljerHjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerHva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO
Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
Detaljer