ECTS og DS Label. Bolognagruppen, DS- og ECTSlabel. Oslo Frank Moe, SIU

Transkript

1

2 ECTS og DS Label Bolognagruppen, DS- og ECTSlabel Oslo Frank Moe, SIU 2

3 Bolognaprosessen Formålet med Bolognaprosessen er å skape The European Higher Education Area-EHEA, gjennom å gjøre utdanningstrukturer, grader og kvalitetsstandarder mer sammenlignbare og transparente i hele Europa Prosessen drives som et frivillig samarbeid mellom signatarlandene (nå 47 land), gjennom ministermøte hvert 2. år og arbeidsgrupper og møter i mellomperiodene (BFUG) Noen problemer i prosessen: Manglende overstatlig styring Sprikende framdrift mellom deltakerland Manglende sanksjonsmidler Utvannet (?) europeisk fokus 3

4 Bolognaprosessen - Action lines Qualifications frameworks Three cycle system Joint degrees Mobility Recognition Quality assurance Social dimension Employability Lifelong learning EHEA in a global context Stocktaking Bologna beyond 2010 (EHEA 2020) 4

5 Hva er Diploma Supplement? The Diploma Supplement (DS) accompanies a higher education diploma, providing a standardised description of the nature, level, context, content and status of the studies completed by its holder. 5

6 Hva er Diploma Supplement? New qualifications proliferate worldwide and countries are constantly changing their qualification systems and educational structures. With an increasing number of mobile citizens seeking fair recognition of their qualifications outside their home countries, the nonrecognition and poor evaluation of qualifications is now a global problem. Since original credentials alone do not provide sufficient information, it is very difficult to gauge the level and function of a qualification without detailed explanations. 6

7 Hva er Diploma Supplement? The Diploma Supplement is a response to these challenges, aiding mobility and access to lifelong learning opportunities. It promotes transparency in higher education and fair and informed judgements about qualifications. It also accommodates rapid changes in qualifications. 7

8 Hva er Diploma Supplement? National higher education institutions produce the supplement according to a template jointly developed by the European Commission, the Council of Europe and UNESCO. It has eight sections of information identifying the holder of the qualification; the qualification, its level and function; the contents and results gained; certification of the supplement; details of the national higher education system plus any additional information. A description of the national higher education system within which the individual named on the original qualification graduated has to be attached to the Diploma Supplement. This description is provided by the National Academic Recognition Information Centres (NARICs). (NOKUT) 8

9 Hvorfor Diploma Supplement? For higher education institutions, the benefits are: It facilitates academic and professional recognition, thus increasing the transparency of qualifications; It protects national/institutional autonomy while offering a common frame which is accepted all over Europe; It promotes informed judgements about qualifications that can be understood in another educational context; It raises the visibility of the institution abroad; It promotes the employability of their graduates at national and international level; It helps to save time since it provides the answers to a lot of recurrent questions put to administrative services in institutions about the content and portability of diplomas. 9

10 Hvorfor Diploma Supplement? For students, the Diploma Supplement offers: A diploma that is more readable and easily comparable abroad; A precise description of their academic career and the competencies acquired during the study period; An objective description of their achievements and competencies; Easier access to opportunities of work or further studies abroad; and It fosters their employability. 10

11 Hva er DS Label? A Diploma Supplement label is to be awarded to Higher Education Institutions which deliver a Diploma Supplement, to all graduates in all first and second cycle programmes offered by that institution, in accordance with the model developed by the European Commission, Council of Europe and UNESCO. Diploma Supplement Label applications must demonstrate that all the elements of the model developed by the European Commission, Council of Europe and UNESCO are included. The numbering of this model must be respected throughout. Applicants are encouraged to consult the Diploma Supplement Explanatory Notes carefully when preparing their Label application (..). Adding/modifying elements which do not feature in the Diploma Supplement Explanatory Notes is not acceptable. 11

12 Hva er DS Label? For å få DS Label må institusjonen dokumentere at den oppfyller minstekravene knyttet til utstedelse av Diploma Supplement. DS er i det foreskrevne formatet DS utstedes gratis og uoppfordret etter gjennomført studieprogram DS utstedes på engelsk (eller et annet stort språk, evt i tillegg til nasjonalt språk) 12

13 Hva er ECTS? ECTS makes teaching and learning in higher education more transparent across Europe and facilitates the recognition of all studies. The system allows for the transfer of learning experiences between different institutions, greater student mobility and more flexible routes to gain degrees. It also aids curriculum design and quality assurance. 13

14 Hva er ECTS? Institutions which apply ECTS publish their course catalogues on the web, including detailed descriptions of study programmes, units of learning, university regulations and student services. 14

15 Hva er ECTS? Course descriptions contain learning outcomes (i.e. what students are expected to know, understand and be able to do) and workload (i.e. the time students typically need to achieve these outcomes). Each learning outcome is expressed in terms of credits, with a student workload ranging from to hours for an academic year, and one credit generally corresponds to hours of work. (NB! Norge, som eneste land, har ikke et nasjonalt angitt nivå for student workload) 15

16 Hva er ECTS? A series of ECTS key documents help with credit transfer and accumulation course catalogues, learning agreements, transcript of records and Diploma Supplements (DS). Although ECTS can help recognition of a student s studies between different institutions and national education systems, higher education providers are autonomous institutions. The final decisions are the responsibility of the relevant authorities: professors involved in student exchanges, university admission officers, recognition advisory centres (ENIC-NARIC), ministry officials or employers. 16

17 Hva er ECTS Label? Et kvalitetsstempel som gis til institusjoner som oppfyller vesentlige kriterier mht implementering av ECTS, i særdeleshet relatert til Student Workload og koblingen til Læringsutbytte. Label er et signal om at institusjonen er/ønsker å være en internasjonal aktør. 17

18 Hvorfor ECTS Label? Direkte konsekvenser for de norske studentene (utvekslings- og gradstudenter) de utenlandske studentene (utvekslings- /gradsstudenter) faglig ansatte (hjemmeinstitusjon og i utlandet) administrativt ansatte (hjemmeinstitusjon/ i utlandet) GJØR DET FOR INSTITUSJONENS SKYLD! IKKE FOR DEPARTEMENTETS OG/ELLER BRYSSELS SKYLD!! 18

19 Hvorfor ECTS Label? Indirekte konsekvenser: * Fokus på internasjonalisering * Tidlig fokus på beskrivelse av læringsutbytte * Fokus på forholdet m. studiepoeng studentens arb.belastning * Større tospråklig informasjonsbevissthet * Større tospråklig selvtillit * Større fokus på kvalitetssikring av engelsk språk * Stolthet over et vellykket fellesløft * Samlende ved institusjonsbygging * Satt på norgeskartet * Satt på europakartet internasjonal prestisje * Drahjelp ved rekruttering av internasjonale partnerinstitusjoner, studenter og ansatte med fremmedkulturell bakgrunn 19

20 Hva skal vi med Labels? Gjør vi ikke allerede disse tingene? og hvor meningsfylt er det f eks å beskrive norske kurs med bare norske studenter på engelsk? 20

21 Litt historikk Først lansert i opphold , relansert i 2009 Norge fikk innvilget 1 ECTS Label i runde 1 (21 i alt) Norge fikk innvilget ca 25 DS Labels (av ca 50 i alt) Resultater fra inneværende programperiode: ECTS Label 2009: Norge 1 (UiA) av 23 DS Label: Norge: 5 (av 52) ECTS Label 2010: Norge 0 (av 5) DS Label: Norge: 4 (av 53) 21

22 Prosess Informasjon om utlysning etc sendes ut fra NA Informasjonsmøte/seminar avholdes Evt også andre informasjonstiltak (eks NOKUTseminar vår 2009) Bolognaekspertene kan nyttes til veiledning i forkant av søknadsfristen. Søknaden sjekkes for formelle mangler av NA, med noe mulighet for ettersending/oppretting Søknaden vurderes først nasjonalt, via NA-kontoret. I Norge har vi brukt 3 av Bolognaekspertene til vurderingene. 22

23 Prosess Ekspertene arbeider hver for seg og gir kommentarer på ulike punkter ved søknaden. Endelig utvelgelse skjer i felles møte mellom alle tre. De utvalgte søknadene sendes inn til fornyet vurdering i Brussel, og endelig beslutning om tildelinger fattes der. Melding om tildeling sendes fra EACEA direkte til institusjonene, med kopi til NA Formell tildeling av Label skjer ved et arrangement i Brussel. 23

24 Litt historikk (Tot.NA Brussel Label) ECTS Label 2009: DS Label 2009: Norge: ECTS Label 2009: DS Label 2009: Europa: ECTS Label 2010: DS Label 2010: Norge: ECTS Label 2010: DS Label 2010:

25 Norske institusjoner med Label i inneværende programperiode: DS: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Bodø Høgskolen Stord-Haugesund Høgskolen i Østfold Norges Musikkhøgskole Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Stavanger ECTS: Universitetet i Agder 25

26 Noen konklusjoner etter to søknadsrunder: Tiltaket har ikke vært noen stor suksess på europeisk nivå. Dette gjelder særlig for ECTS Label, men også DS Label burde hatt større antall søkere og tildelinger. EACEA er likevel moderat fornøyd så langt, og ønsker å fortsette tiltaket. Det er også store forskjeller mellom land. Noen har satset på dette, mens andre i stor grad har ignorert det. For Norges vedkommende har responsen i form av søknader til DS Label for så vidt vært bra, men uttellingen langt under det forventede. Søknadsvurderingene har avdekket en rekke svakheter ved gjeldende praksis, selv om mange av institusjonene som har fått avslag, vil anse påpekningene dels som bagateller. Men det har ført til økt oppmerksomhet rundt DS og kvaliteten på disse, selv om DS Label i seg selv først og fremst er knyttet til en del tekniske kvalitetskriterier. 26

27 Noen konklusjoner etter to søknadsrunder: Label-kriteriene er oftest nokså detaljerte og er veldig enten/eller. I søknadsrunden for 2010 var det en forsiktig oppmykning, men vurderingen er fortsatt i hovedsak rettet mot oppfylling av spesifikke krav, ikke en generell vurdering av kvalitet. Arbeidet med Label-søknad er først og fremst internt kvalitetsarbeid, og bør derfor forankres høyt opp i organisasjonen. Alle søknader videresendt fra Norge er blitt godkjent ved den endelige utvelgelsen => grundig prosess 27

28 Søknadsrunden 2011 Utlysning: Oktober 2010 Søknadsfrist: 15 mai 2011 Informasjon og oppfølging: Informasjon om utlysning med aktuelle dokumenter sendes alle institusjoner. Informasjon legges ut på ECTS Label: Utvalgte institusjoner følges tett opp -> møte i Kristiansand DS Label: Veiledningsseminar, ca januar 2011, for øvrig oppfølging iht henvendelser 28

29 SIU v/ Frank Moe,