Innholdsfortegnelse: PDF created with pdffactory trial version Side 1: Innholdsfortegnelse. Side 2: Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse: PDF created with pdffactory trial version www.pdffactory.com. Side 1: Innholdsfortegnelse. Side 2: Innledning"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse: Side 1: Innholdsfortegnelse Side 2: Innledning Side 2: Rammebetingelser Side 3: Høytlesing i barnehagen Side 6: Metode og resultat Side 8: Kartlegging Side 9: Hva er blitt gjort i utviklingsprosjektet Side 11: Analyse og drøfting Side 12: Ledelse og læring Side 14: Avslutning Side 15: Litteraturliste 1

2 Innledning Problemstilling: Hvordan kan vi i barnehagen legge til rette for mer høytlesing i hverdagen? Vi jobber i en tre avdelingsbarnehage, fordelt på to hus. To avdelinger, en stor og en småbarnsavdeling i det ene huset og en stor avdeling i det andre huset. På de store avdelingene, er det barn fra 1-6 år og på småbarnsavdelingen er det barn fra 0-3 år. Vi er en flerkulturell barnehage med ca. femti prosent utenlandske barn. Vi har hatt to hovedtema i årsplanen vår i år og det er flerkulturelt arbeid og språk. Når språk var ett av temaene vi kunne velge mellom for prosjektet i Bergen kommune, ble det ett naturlig valg. For oss henger det godt sammen, språk er veldig viktig i en flerkulturell barnehage der vi har veldig mange ulike morsmål. «Vise forståing for at morsmålet til barnet er viktig (...) Oppmuntre barn med toeller fleirspråklig bakgrunn til å vere språkleg aktive og samtidighjelpe dei til å få erfaringer som byggjer opp omgrepsforståinga og ordforrådet på norsk» (Rammeplan 2006:35). Det skaper ekstra utfordringer, men er veldig spennende. Rammebetingelser Det var lite lesing i barnehagen, noe som vi alle mente vi måtte gjøre noe med. Etter å ha diskutert rammeplanen for barnehagen og sett at lesing skal være en del av hverdagen til barna kom vi fra til at dette var vi ikke gode på og ville jobbe med dette. Hvorfor er høytlesing viktig: I rammeplanen for barnehagen står det under kapitelet kommunikasjon, språk og tekst at høytlesing skal være en del av hverdagen til barna i barnehagen. Noe som vi absolutt ikke gjorde. 2

3 Høytlesning i barnehagen: høytlesning har en viktig språkstimulerende effekt, det vet vi, men høytlesning er mer enn bare å ta en tilfeldig bok å lese den. Rom: Forholdene rundt lesingen skal være der. Det skal skje en plass der barna klarer å holde konsentrasjonen på boken og lesestunden, og ikke på alt annet som skjer i rommet. De voksne må også ha mulighet til å vie sin oppmerksomhet til barna og lesestunden. Dette kan man gjøre ved å avtale med resten av personalet at «nå skal jeg lese, og trenger ro til dette. Kan dere ta dere av det som skjer rundt» Planlegging: Det er også viktig med godt planlagte og tilrettelagte høytlesningsstunder. Velg bøker du har lest tidligere slik at du vet hva boken handler om. Det er viktig å ha lest boken på forhånd slik at man på forhånd har bestemt seg for hvordan boken skal presenteres. Er stemmen nifs eller humoristisk? Hvor er høydepunktet? Hvordan skal ord uttales? er det vanskelige ord i teksten som barna kanskje trenger en forklaring på? osv. Når vi kjenner teksten, flyter høytlesningen. Det å lese en ukjent tekst kan ofte føre til misforståelser og stotring. Velg gjerne en bok du selv liker slik at ditt engasjement overføres til barna. Dette gjør lesestunden mer ekte for barna. Vurder bokken opp mot de barna man skal lese for/barnegruppen. Bestemme seg for om vi skal legge høytlesningen nært opp til teksten eller om vi skal ha en muntlig formidling i form av bruk av dialekt eller gjenfortelling av slik man husker det. 3

4 Barna bør oppleve begge former for formidling. Den ene formen understreker skriftspråkets rolle, mens den andre gir mer rom for improvisasjon og gjør fortellingen mer levende. Lesingen av boken: Husk at leseopplevelsen starter før selve lesingen i form av forventningene barna har til lesestunden! Bygg gjerne opp denne forventningen med å snakke om boken før lesestunden starter(på vei inn til leserommet f.eks). Presenter kanskje figurene i boken før du begynner å lese. Vis at du selv også har forventninger til lesestunden. At barna har forventninger til lesestunden gjør boken mer spennende og det å bli lest for er noe spennende, noe man har store forventninger til skal bli gøy! Begynn les boken alt på forsiden. Vek barnas interesse og nysgjerrighet for boken ved å starte med omslaget på boken. Bruk gjerne tid sammen med barna og fabuler om hva denne boken kanskje handler om. Hvorfor de tror den handler om akkurat det. Om de har vært med på noe slikt osv. Ved gjenlesning av en bok kan man snakke om eks hvem har lest denne boken før? Hvem handler boken om? Husker dere hva so skjedde? Les bøkene om igjen og om igjen. Gjentakelse gir barna anledning til å bli kjent med boka. 3.og 4. gang boken leses ser barna gjerne noe annet i fortellingen enn 1.gang. Gjentakelse gir også barna opplevelse av å mestre boken! Gi barna mulighet til og utforske ulike sider ved boken: innhold, illustrasjoner, karakterene, språket osv. På den måten lærer barna å kjenne teksten og mønster i tekster. Veldig bra som forebygging for lese og skrivevansker. Stemmebruk: tenk igjennom hvilken stemme karakterene har. Dette har mye å si for forståelsen av forellingen. Man understreker karakteren ved hjelp av stemmer. Eks ond eller dum lager vi skummel og mørk stemme, snill og søtt får gjerne en lys stemme osv. Noen ganger er skriften i boken et uttrykk for hvordan du skal lese boken. Eks. Der bokstavene er store og tykke vil kanskje forfatteren at vi skal legge trykk på det vi sier, men er de små og tynne skal man kanskje bruke en litt stille og forsiktig stemme. I bildebøker er det ikke uvanlig at illustratøren bruker lydhærmeord som «svisj» og «bang». 4

5 Disse ordene må man og tenke igjennom hvordan man skal få flettet inn i teksten. (Litteratur: artikkel: «Høytlesing- språkbruk i prakss» av Trude Hoel, leseseteret) Samtaler: Alle her vet at samtalen er et viktig redskap i læring og utvikling av språket. Det er viktig å ta utgangspunkt i barnas innspill for samtaletema. I forbindelse med leseaktiviteter er det ofte lett å opprette samtaler om boken. Når man skal samtale med barn om lesestunden er det noen trekk ved samtalen som er viktig: Åpne spørsmål som ikke har gitte svar. Dette gir alle en sjanse til å komme med sine synspunkter. Åpne spørsmål inviterer til videre samtale. Dette står i motsetning til lukkede spørsmål som besvares med en stavelses ord. Tror du Benny døde? Bruk heller: hvor ble det av Benny? Oppfølging, følg opp svarene barna gir med oppfølgings spørsmål og kommentarer Viderefølging er å bygge videre på det barna sier og dermed vise at du tar de på alvor! Vi utfordrer barna ved å stille spørsmål og følge opp barnas innspill. Samtalen gir oss mulighet til å forsterke og understreke barnas egne refleksjoner ved for eksempel å gjenta svarene deres. (litteratur: artikkel «Samtale som arbeidsform» av Trude Hoel, leseseteret) Barnebøkene: Pekebøker - Retter seg mot barn med lite eller ingen leseerfaring - Bilde/ill er gjerne hentet fra barnas referanseunivers og viser til ting fra barnas hverdag 5

6 - Har en enkel fortelling, som gir oss et ønske om å hvite hva som skjer videre i fortellingen(eks når to skal)det som får oss til å bla vider. - Husk: ikke alle pekebøker er gode. Bøker som er oversatte viser ofte rekvisitter som vi ikke barna kjenner igjen Bildebøker - Tekst og bilde henger sammen for at fortellingen skal fungere. Tekst og bilde er like viktig, og vi får ikke med oss fortellingen hvis enn av de mangler. Noen billedbøker er korte med relativ enkel tekst, mens andre er mer komplekse. Viktig å vurdere utafra lesekunnskap til barna. Tekstbøker - Bøker som hovedsaklig er tekst. Har gjerne bare ett og annet bilde i hele boken for å ha noe å hvile øynene på. (litteratur: artikkel «Barnehagebiblioteket» av Trude Hoel, leseseteret) - Mange bøker er skrevet med en innebygd humor også for de voksne. Dette gjør at også voksne liker å lese disse bøkene. Metode og resultat: Vi har valgt å bruke metodene: - Spørreskjema til de voksne - Barneintervju - Observasjoner av barn og voksne - Kartlegging av rommene. ( Er bøkene tilgjengelige, innbyr det til lesing, hva slags bøker har vi til barna) - Marte Meo veiledning Metode Alt utviklingsarbeid går ut på å finne svar på en problemstilling. Måten man kommer fram til svarene på kaller vi for metode (Dalland, 2007). Metode handler om hvordan vi blant annet 6

7 samler inn data, valg av informanter, hvordan informantene blir påvirket av vår innsamling og valg av analysemetode. Det kan være mange valg som en må ta underveis, og dermed er det viktig at man er i stand til å reflektere nøye over disse valgene. Her kan spørsmål som hvordan vil valget påvirke resultatet, om en har fått de rette kildene og de kildene en trenger for å innhente seg den informasjonen som en trenger for utviklingsresultatet være aktuelt (Dalland, 2007). Metodevalg Barneintervju Barneintervju er en viktig metode i utviklingsarbeid fordi vi får innblikk i barnas tanker om tema. Utviklingsarbeid i barnehager handler om å utvikle noe slik at barna opplever en barnehage av god kvalitet. Barna er kanskje en av våre viktigste informanter om barns hverdag og opplevelse av barnehagehverdagen, de har et klart bilde på egne ønsker og opplevelser. Barneintervju i likhet med vanlige intervju med voksne handler om å stille mennesker spørsmål. Spørsmålene stilles muntlig og den som intervjuer må enten gjøre opptak eller skrive ned det intervjuobjektet svarer. Det er viktig å ha i tankene under et barneintervju at barnets språklige og intellektuelle nivå påvirker intervjuet. Det er ikke bare dette som har en innvirkning på intervjuet, barnets følelser og motivasjon er viktige faktorer å tenke på når en skal gjennomføre barneintervju (Kvistad og Søbstad 2007). Å snakke om tema som barna synes er interessant er veldig motiverende for gjennomføringen av intervjuet. Når vi skal vurdere å tolke barneintervju er det viktig å gjøre dette ut i fra situasjonen barnet befant seg i under intervjuet og barnets opptreden der og da. Hvis vi skal peke på noen svakheter ved barneintervju er det at barnet må være så stort at det kan sette ord på det de opplever. Dette gjør at man ofte ikke har barneintervju med barn under 3-4 år. Barn under 3-4 år utgjør en stor del av barna i barnehagen, noe som gjør at barneintervju ikke alltid er representativt for alle barn i barnehagen. 7

8 Observasjon Å observere er å iaktta. Observasjon er en beskrivelse av det man sanser i et bestemt tidsutsnitt. Gjennom observasjoner kan man se hvordan mennesker samhandler og forholder seg til miljøet de befinner seg i. Observasjon forteller oss hvordan mennesker samhandler og handler, noe som kan stå i motsetning til hva mennesker sier de gjør (Dalland 2007). Metoden kan være veldig krevende fordi du må lagre det du ser/hører, for å kunne bearbeide og tolke det vi har observert. Spørreskjema (enquête) Et spørreskjema ligner veldig på et intervju. Den største forskjellen på et intervju og et spørreskjema er at i et intervju skriver intervjueren ned det intervjuobjektet svarer, på et spørreskjema registrerer intervjuobjektet selv svarene sine. Spørsmålene i et spørreskjema må være veldig tydelige slik at intervjuobjektet forstår hva spørsmålet vil fram til. Det som kan være en bakdel med spørreskjema er at den som svarer kan svare det den tror er ønskelig at den svarer isteden for det som er fakta. Med et spørreskjema kan vi heller ikke observere den som blir intervjuet underveis (Kvistad og Søbstad 2007). Kartlegging De resultatene vi fikk ut ifra første kartleggingen viset at det samsvarer det barna svarer og det de voksne svarer. De liker å lese, men det skjer som oftest i samlingsstunden. Vi hadde ikke lagt skikkelig til rette for lesing, spesielt ikke for de små. De kan faktisk ikke se bøkene en gang, og vi må handle inn bøker som samsvarer med alderen til barna. Bøkene vi hadde var utgått på dato for lenge siden og de var fillete og manglet mange sider. Det er selvfølgelig frustrerende at barna ødelegger bøker, men man kan sette seg ned sammen med dem, lese bøkene og forklare at de ikke må ødelegge dem. Hvordan vi plasserer bøkene er en viktig faktor, er de innenfor rekkevidde for barna ser barna de og det er da lettere for dem å komme på at de vil lese. Det at vi voksne er positive og setter oss ned sammen med barna gjør at det skaper mer leseglede. Rommene innbydde ikke til lesing, det var ingen rolig plass der en kunne sette seg ned å lese en bok uten forstyrrelser. 8

9 Etterarbeidet av spørreskjemaet viste at vi leste lite på avdelingen, bare 2-3 ganger i uken, og noen leste sjeldnere. Noe som vi selv synes var alt for lite. På avdelingsmøtene gikk vi igjennom hva årsaken til dette var og hva vi kunne gjøre med dette. Noen av årsakene: Noen synes ikke det var rom for lesing og de orket ikke å lese i bråket som var på avdelingen. Noen synes også det var vanskelig å finne bøker som passet til de fremmedspråklige barna vi har på avdelingen. Det som er litt spesielt med barnehagen vår er at over 50 % av barna som går der er ikke norsktalende. Vi hadde ikke kjøpt inn bøker som var tilpasset denne gruppen. Med utgangspunkt i disse årsakene satte vi i gang en prosess for hvordan vi skulle tilrettelegge for høytlesing. Hva er gjort i utviklingsprosjektet: Vi har brukt en del av tiden på avdelingsmøtene, der vi har gått igjennom kartleggingen, sett på resultatet av den og snakket om hva vi vil forbedre oss på, og hvordan vi vil gjøre det. Vi synes det var viktig å gå igjennom kartleggingen med våre kollegaer, slik at alle kunne få vite hva resultatet av den var slik at vi sammen kunne finne ulike løsninger på hvordan vi ville jobbe videre. Dette mener vi er bra for at alle skal få ett eierforhold til prosjektet og virkelig føle at de er en del av det. Dette førte til at alle engasjerte seg, dette tror vi har med å gjøre at vi tok alle med i planleggingen. Vi har brukt tid på pedagogiske leder møtene der vi har diskutert problemstillingen, hva som står i rammeplanen, og hvordan vi kan legge til rette for mer høytlesing. Vi har laget ett bibliotek i ett av rommene i barnehagen. Der har vi en sofa, en bokhylle og ett bord. Dette blir ofte brukt av hele personalet, vi tar da med oss noen barn og setter oss ned for å lese. Vi har hatt litt problemer med å finne en rolig plass der vi kan sette oss ned for å lese, så dette har vært veldig positivt for oss. 9

10 Vi har bruk en del Marte Meo-metoden som er en kommunikasjons- og relasjonsorientert veilednings og behandlingsmetode, vi har en utdanna Marte- Meo terapeut i barnehagen som har hatt veiledning med oss. Hele personalet på avdelingen samlet og fikk veiledning. Der noen var blitt filmet sammen med to barn mens de hadde høytlesing. Vi gikk da igjennom filmen flere ganger, så på hva de gjorde, diskuterte hva de kunne gjort annerledes. Hvordan svarte de på innspillene som barna kom med, hva de gjorde bra osv. Denne veiledningen var lærerik. Vi har sett på flere filmopptak av oss selv sammen med en liten gruppe barn. Vi har brukt avdelingsmøtene til dette. Vi har sett på hva som gjør at en lesestund blir vellykket, hvor vi leser, hvordan vi voksne responderer på barna sine innspill, hvor viktig det er å velge en bok som en liker selv for å kunne videreformidle budskapet i en bok. Denne formen for veiledning er veldig nyttig, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra våre kollegaer, de var usikker i begynnelsen om de ville bli filmet, men alle ble med. Men når en blir filmet er en ganske obs. på at en blir filmet og en da gjør sitt beste og det blir da ikke helt reelt. På den andre siden kan en se på det som en læring i hvordan man er slike settinger, og en blir mer observant på hvordan vi ønsker det skal være. Denne veiledningsformen har vært lærerik for oss, vi får da sett på konkret hva vi gjør, ser hva som burde vært gjort annerledes osv. Dette gjør oss mer bevisst på egenhandling, noe som er bra for våres utvikling og læring. Hver torsdag har vi gruppedag, der vi har delt barna inni ulike grupper sammen med en voksen. En av aktivitetene vi har hatt og skal ha framover er å gå på biblioteket, der barna får være med å velge bøker som de har lyst til å lese og som vi låner med oss tilbake til barnehagen. Det at barna selv får være med å velge ut bøker, gjør at det blir spennende for dem og det igjen øker lesegleden. Vi har sett opp bokhyller på avdelingene slik at bøkene er tilgjengelige for barna. Dette ser vi har hatt stor virkning på leselysten til barna. De går ofte og finner seg en bok og setter seg i sofaen og ser i dem. Bøkene vi har på avdelingen blir skiftet ut hver tredje uke. Vi har en førskolegruppe, og har nå begynt å ha høytlesing fra en bok hver gang som avslutning på dagen. 10

11 På hvert avdelingsmøte har en ansvar for å ta med seg en bok som en anbefaler til høytlesing. Analyse og drøfting Hackman sine betingelser for å lykkes med teamarbeid blir oppsummert i fem viktige punkter i boken Arbeid i team : - Klare mål - God leder - Oppgavene må være egnet for teamarbeid. - Nødvendige ressurser må være tilgjengelig - Organisasjonen rundt må være støttende og lojal slik at teamets beslutninger kan gjennomføres. (Levin og Rolfsen, 2007). En analyse og vurdering av resultatet i prosjektet Etter andre kartlegging kan vi se at ting har forandret seg på avdelingen vår, vi er mye flinkere til å sette oss ned for å lese sammen med barna. Halvparten av oss leser sammen med barna hver dag, mens resten leser 2-3 ganger i uken. Før leste fire av oss bare en gang i uken, mens to leste 2-3 ganger. En kan også se forbedring med at det kom fram mange flere bøker i spørsmålet om hvilke bøker og forfattere en leser. Dette kan ha en sammenheng med at vi på hvert avdelingsmøte må presentere en bok som vi liker å lese, dette har vi gjort for å lære å kjenne til flere bøker og forfattere. En annen innvirkning kan være at vi faktisk har hengt opp bokhyllene på veggen, det var faktisk ikke bare barna som ikke så bøkene før, det gjorde faktisk ikke vi voksne heller. 11

12 Vi har også kjøpt inn en del nye bøker, og vi går mye på biblioteket, noe som også har stor innvirkning på resultatet. Men en av de største forandringene er nok holdningene som vi har til lesing, nå har vi jobbet så lenge med det at det begynner å komme inn under huden på oss. Vi ser at vi godt kunne hatt andre spørsmål i denne kartleggingen, men vi var opptatt med å se hvilke forandringer som hadde skjedd, derfor brukte vi de samme spørsmålene. Ledelse og læring Vi kom god i gang, vi leverte ut ett spørreskjema som alle svarte på, vi så da at høytlesing ikke var så høyt prioritert som det burde. Vi synes det var bra at alle var med og diskuterte oss fram til problemstillingen, dette for at alle får ett eierforhold til prosjektet. Vi var engasjert alle sammen da vi satte i gang prosjektet, dette er noe som vi synes er viktig for at et prosjekt skal kunne utvikle seg. For at man skal kunne nå et mål og jobbe som en effektiv gruppe må alle i teamet inkluderes og involveres slik at alle får en følelse av å høre til i gruppen og at alle får bidra i de ulike prosessene som er. For at det skal kunne skje må det være deltagende ledelse. Det vil si at lederen selv deltar og samtidig lar de andre medarbeiderne sine delta i ledelsesbeslutningene.(levin og Rolfsen 2007) Når alle blir inkludert i prosessen, blir det letter for alle å jobbe videre, fordi vi har da sammen satt oss felles mål som vi vil nå. Når noen faller av lasset er det flere enn prosjektleder som kan motivere og hente inn igjen de som faller litt ut. Med felles mål øker motivasjonen vår, og da blir det lettere å drive ett utviklingsarbeid sammen. Å lede noe henger tett sammen med å tenke nytt og tenke utradisjonelle løsninger. Kvistad og Søbstad sier videre at Ledelse innebærer å skape rom for refllksjon over handlinger og praksis i personalgruppen(2007:166). Å reflektere er å bli bevist de handlingene man har gjennomført for å se ting i et intelektuelt perspektiv, og finne en sammenheng i det helt. Like viktig som ledelse er også hva man lærer. Argyris og Schøn (Fischer og Sortland 2001:48) sier «Læring er nødvendig fordi organisasjonen og dens medlemmer er i konstant utvikling.» 12

13 Det at vi er en flerkulturell barnehage og har over 50 % av barnegruppen er utenlandske, og flere av barna ikke snakker norsk. Det å finne bøker som passer til denne gruppen er vanskelig, de må ha bøker som har klare og tydelige bilder og lite tekst. Dette har vi jobbet mye med, vi hadde kontakt med PPT som gav oss gode tips på bøker som vi kunne kjøpe inn. Vi hadde også en foredragsholder på en planleggingsdag som hadde foredrag om det å være en flerkulturell barnehage, og hvordan vi skulle legge tilrett for språklæring i barnehagen. Hun anbefalte en del bøker som hun mente var gode bøker for disse barna, de gikk vi til innkjøp av. Vi har hatt om prosjektet på ett personalmøte i begynnelsen på mars, noe som vi i ettertid har sett var alt for seint. Vi burde hatt det oppe allerede i oktober/november. I en travel barnehage hverdag er det mye som skjer, og en skal ha tid til å legge planer, men det burde absolutt blitt tatt opp mye tidligere. Hadde dette blitt gjennomgått tidligere, kunne utfallet av utviklingsprosjektet ha blitt annerledes. Vi gikk igjennom prosjektet slik at hele barnehagen kunne få vite hva vi jobbet med. Vi hadde først en gjennomgang med teori på temaene våre, før alle gikk i grupper og hadde dialogspill. Vi fikk gode tilbakemeldinger om at det var bra å få litt ekstra teori slik at en kunne forstå faktisk hvor viktig det er med høytlesing. Tilbakemeldingene fra dialogspillet var at de fikk tenke godt gjennom hvor viktig det var, og hvilke holdninger de hadde til høytlesing. det at vi hadde en teoridel før dialogspiller synes vi var viktig, da fikk kollegaene våres mer kunnskap og kunne da bedre reflektere over hva de synes var viktig og ikke. Når en jobber med ett tema er det viktig med kunnskap rundt dette, en må da sette seg ned å lese eller ha undervisning som vi hadde for at alle skal få litt bakgrunnsstoff for å kunne diskutere de ulike påstandene vi hadde. Vi synes det er viktig som prosjektledere å kunne vise at en har den kunnskapen som trengs for å lede ett prosjekt. En klarer ikke å forandre alle sine holdninger på en dag, men litt innputt her og der så tror vi holdningene forandres litt og litt. Når en får prøve ut i praksis og en har litt teori i bakhånd går ting lettere inn og det kan føre til at det blir en del av hverdagen vår. En annen utfordring vi har hatt er at det har vært ekstremt mye fravær på avdelingene, til tider har vi gått med tre vikarer og vi har hatt nok med å få dagene til å gå opp. Vi merket da at det ikke var lett å følge opp prosjektet slik vi ville. Vi måtte da ta oss sikkelig sammen for å 13

14 komme videre, vi tok da opp igjen på avdelingsmøte at nå måtte vi gjøre noe videre visst ikke kom det hele til å stoppe. Det er vår oppgave som prosjektleder å føre det videre. Fravær er noe som alltid skjer i barnehagen, men blir barna satt til sides i slike situasjoner, ett spørsmål en kan stille er da; gir vi barna ett godt pedagogisktilbud under slike situasjoner? Det er ikke lett for små barn å komme i barnehagen og møte mange forskjellige vikarer hver dag, de vil kanskje ikke sette seg ned å lese en bok sammen med ett menneske de ikke har møtt før. Det er ofte slik at den som kjenner barna går rundt for å se at alle barna har det bra, samler barna på gulvet for å leke og ikke har tid til å sette seg ned med 2-3 barn for å lese en bok. Dette er spesielt for de som jobber på småbarnsavdeling. Det vi fant ut som måtte gjøres på slike dager var at det måtte være to av de faste av personalet som må være med de små hver dag for å skape en stabilitet for barna. De små trenger mye mer av det nære og kjente enn de litt større barna. Det har vært en lærerik prosess å drive med utviklingsarbeid i barnehagen, men vi har til tider sett at en må jobbe hardt for å komme videre. Men jobber en godt med dette kommer en til mål til slutt. Avslutning Konklusjonen etter endt utviklingsarbeid er at dette har vært en lang og lærerik prosess. Skal en drive ett utviklingsprosjekt i barnehagen må en sette seg klare mål, ha en framdriftsplan og ha med seg alle som en jobber sammen med, en kan ikke drive hele prosjektet alene. Vi har sett at det er viktig med en prosjektleder som kan drive prosjektet videre, en som leder veien og motivere kollegaene sine videre. Vi har hatt en enorm utvikling og vi ser store resultater. Rommene har forandret seg, vi har blitt mer bevisst på hvilke bøker vi tilbyr barna, hvor vi leser og ikke minst vi har fått bøker som er tilpasset de ulike aldrene og bøker som også er språkstimulerende for de flerkulturelle barna våre. Dette utviklingsprosjektet vil vi fortsette med, vi kan alltid bli bedre enn det vi er nå. Vi trenger kanskje ikke jobbe så intens som vi har gjort til nå, men det skal med jevne mellomrom bli tatt opp i personalgruppen for å se om vi kan gjøre forbedringer. 14

15 Litteraturliste Birkeland, Åsta & Carson, Nina (2004) Veiledning for førskolelærere. Høyskoleforlaget Dalland, Olav (2007) Metode og oppgave- skriving for studenter. Gyldendal akademisk Hafstad, R & Øvreeide, H (2004) Marte Meo- en veilednings -og behandlingsmetode Tidsskrift for Norsk psykologiforening nr 41, Hoel,Trude(red.)(2007 )Bok i bruk i barnehagen: språkstimulering gjennom leseaktiviteter Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger: Kvistad, Kari & Søbstad, Frode (2007) Kvalitetsarbeid i barnehagen. Cappelen Akademiske Forlag. Larsen, Anne Kristin (2007) En enklere metode. Fagbokforlaget Levin, Morten & Rolfsen, Monica (2007) Arbeid i team. Fagbokforlaget Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006). Kunnskapsdepartementet. Solstad, Trine ( 2008) Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehage. Universitetsforlaget 15

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Barnehage + Bibliotek = Sant

Barnehage + Bibliotek = Sant Barnehage + Bibliotek = Sant Trude Hoel, Lesesenteret 22. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen To utviklingsprosjekter BOKTRAS (2005-2008) Lesefrø (2008-2010)

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

ET GODT SPRÅKMILJØ FOR ALLE

ET GODT SPRÅKMILJØ FOR ALLE ET GODT SPRÅKMILJØ FOR ALLE Rapport fra Bymarka friluftsbarnehager. Bakgrunn for prosjektet; Med bakgrunn i Kunnskapsdepartementet sin strategiplan for 2014 2020 hvor Et godt språkmiljø for barn er et

Detaljer

Årsplanen skal vise innsiden av barnehagen for dem som befinner seg på utsiden.

Årsplanen skal vise innsiden av barnehagen for dem som befinner seg på utsiden. ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner: Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal være et utgangspunkt for foreldrenes

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Linnea 2,2 år, Mikkel Johan2,2 år og Victoria 3 år

Linnea 2,2 år, Mikkel Johan2,2 år og Victoria 3 år Linnea 2,2 år, Mikkel Johan2,2 år og Victoria 3 år Mille Sofie 2,6 år, Victoria 3 år, Mohammed Ali 2,11 år og Rehan 2,9 år BILDENE ER EN TRENINGSOPPGAVE PÅ SAMARBEID OG TURTAKING FRA AVDELING SPONITUS

Detaljer

Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014. «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat»

Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014. «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat» Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014 «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat» Glade for å være på tur sammen igjen, etter ferien Innledning: Vi er godt i gang med 2014. Det var hyggelig å møte barna

Detaljer

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner:

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner: Foto: Leon 3,7 år Foto: Eirik, 5,9 år Foto: Olav 3,8 år Foto: Aksel 3,9 år ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner: Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten

Detaljer

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012 Halvårsplan for avdeling Tyrihans Høst 2012 BARNAS HUS SKAL VÆRE EN GOD BARNEHAGE, PREGET AV TRYGGHET, TRIVSEL, DANNING OG LÆRING FOR BARN OG VOKSNE. Barnas Hus Tyrihans. Halvårsplan, Del 2. Side 1 Vi

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016

Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016 Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016 1 Styrers forord Styrers forord Alle barnehager skal lage sin egen årsplan. Årsplanen har ulike funksjoner, forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom Velkommen til foreldremøte Trivelig og annerledes - en herlig barndom Fjelltrolla Line Møller Anita Dalen Celine Lopes Arruda Nilsen Frode Engen Kaia Jøsendal Hilde Bjørkevik Mosatrolla Ina Insam Tanja

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2013

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2013 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Vår 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2013 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2013-2016 Halvårsplana

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Hanas koffert. av Karen Levine

Hanas koffert. av Karen Levine Hanas koffert av Karen Levine - En biografi som innbyr til refleksjon og diskusjon på 7. trinn. Presentasjon av boka Vel tilrettelagte høytlesingsstunder kan gi gode felles leseopplevelser i klassen. De

Detaljer

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Ukeoversikt og temaplan vår 2012 Marihønen

Ukeoversikt og temaplan vår 2012 Marihønen Ukeoversikt og temaplan vår 2012 Marihønen Dette er et tillegg til høstens plan. Vi viser også til barnehagens årsplan og langtidsplan, der arbeidet med barnehagens pedagogiske innhold (omsorg, danning,

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis

Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bergen, 7. mars 2008 Trude Hoel Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Eksperimentell barnelitteratur, forsøk på en definisjon bryter

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring.

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring. www.malvik.kommune.no Årsplan 2013 Grønberg barnehage Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Innholdsfortegnelse: 1. Informasjon om barnehagen

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012 DEL 2 1 Vi er opptatt av «Omsorg handler om en gjensidighet i samspillet mellom mennesker. Barn skal møtes på en omsorgsfull måte» Rammeplan for barnehager. På Veslefrikk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november ÅRSPLAN 2014-2015 Gjelder fra november til november Innhold Innledning... 3 Satsningsområde dette året... 3 Mål... 3 Lekens natur... 3 Lek og læring... 4 Lek i ulik alder... 5 Tema... 5 Tiltak... 6 Lek,

Detaljer

Faglig forankring. i Pioner Barnehager

Faglig forankring. i Pioner Barnehager Faglig forankring i Pioner Barnehager Innhold: Faglig forankring i Pioner Barnehager: Faglig forankring i Pioner Barnehager...s3 Pedagogisk Dokumentasjon...s4 Barnemøter...s5 Samlingsstunden...s6 Turer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3. o INNLEDNING s.5. o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5. o UKAS BARN s.

INNHOLDSFORTEGNELSE. o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3. o INNLEDNING s.5. o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5. o UKAS BARN s. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3 o INNLEDNING s.5 o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5 o UKAS BARN s.6 o DAGSRYTME SALTKRÅKAN s.7 o TIDSLINJEJOBBING s.8 o BARNS MEDVIRKNING

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Årsplan Tislegård barnehage

Årsplan Tislegård barnehage Årsplan 2014-2015 Forord Vi har lagt bak oss et barnehageår med mange gode og faglige prosesser som vil følge oss inn i det nye barnehageåret. Dere vil derfor kjenne igjen mål og arbeidsmetoder fra forrige

Detaljer

Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken?

Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Prosjektrapport fra Gran kommunale Familiebarnehage. PROSJEKTET LIKESTILLING I BARNEHAGEN 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s.3 1.1 Bakgrunn

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan Hvittingfoss barnehage Barnehageåret 2012 / 2013 Barnehageåret 2012 / 2013 Hvittingfoss barnehage 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

Slingrebekken barnehage

Slingrebekken barnehage Årsplan Prøysenår i barnehagen. Slingrebekken barnehage Barnehageåret 2014/ 2015 Presentasjon av barnehagen: Slingrebekken barnehage er en kommunal barnehage som åpnet 8. oktober 2001. Slingrebekken barnehage

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

SPRÅK SOM BASISKOMPETANSE

SPRÅK SOM BASISKOMPETANSE Bergen kommune prioriterer tre satsingsområder for barnehagene i planperioden 2013-2016. Planene likestiller satsingsområdene. Bergen kommune ser barnehagene som en del av ett helhetlig utdanningsløp og

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer