Innholdsfortegnelse: PDF created with pdffactory trial version Side 1: Innholdsfortegnelse. Side 2: Innledning

Transkript

1 Innholdsfortegnelse: Side 1: Innholdsfortegnelse Side 2: Innledning Side 2: Rammebetingelser Side 3: Høytlesing i barnehagen Side 6: Metode og resultat Side 8: Kartlegging Side 9: Hva er blitt gjort i utviklingsprosjektet Side 11: Analyse og drøfting Side 12: Ledelse og læring Side 14: Avslutning Side 15: Litteraturliste 1

2 Innledning Problemstilling: Hvordan kan vi i barnehagen legge til rette for mer høytlesing i hverdagen? Vi jobber i en tre avdelingsbarnehage, fordelt på to hus. To avdelinger, en stor og en småbarnsavdeling i det ene huset og en stor avdeling i det andre huset. På de store avdelingene, er det barn fra 1-6 år og på småbarnsavdelingen er det barn fra 0-3 år. Vi er en flerkulturell barnehage med ca. femti prosent utenlandske barn. Vi har hatt to hovedtema i årsplanen vår i år og det er flerkulturelt arbeid og språk. Når språk var ett av temaene vi kunne velge mellom for prosjektet i Bergen kommune, ble det ett naturlig valg. For oss henger det godt sammen, språk er veldig viktig i en flerkulturell barnehage der vi har veldig mange ulike morsmål. «Vise forståing for at morsmålet til barnet er viktig (...) Oppmuntre barn med toeller fleirspråklig bakgrunn til å vere språkleg aktive og samtidighjelpe dei til å få erfaringer som byggjer opp omgrepsforståinga og ordforrådet på norsk» (Rammeplan 2006:35). Det skaper ekstra utfordringer, men er veldig spennende. Rammebetingelser Det var lite lesing i barnehagen, noe som vi alle mente vi måtte gjøre noe med. Etter å ha diskutert rammeplanen for barnehagen og sett at lesing skal være en del av hverdagen til barna kom vi fra til at dette var vi ikke gode på og ville jobbe med dette. Hvorfor er høytlesing viktig: I rammeplanen for barnehagen står det under kapitelet kommunikasjon, språk og tekst at høytlesing skal være en del av hverdagen til barna i barnehagen. Noe som vi absolutt ikke gjorde. 2

3 Høytlesning i barnehagen: høytlesning har en viktig språkstimulerende effekt, det vet vi, men høytlesning er mer enn bare å ta en tilfeldig bok å lese den. Rom: Forholdene rundt lesingen skal være der. Det skal skje en plass der barna klarer å holde konsentrasjonen på boken og lesestunden, og ikke på alt annet som skjer i rommet. De voksne må også ha mulighet til å vie sin oppmerksomhet til barna og lesestunden. Dette kan man gjøre ved å avtale med resten av personalet at «nå skal jeg lese, og trenger ro til dette. Kan dere ta dere av det som skjer rundt» Planlegging: Det er også viktig med godt planlagte og tilrettelagte høytlesningsstunder. Velg bøker du har lest tidligere slik at du vet hva boken handler om. Det er viktig å ha lest boken på forhånd slik at man på forhånd har bestemt seg for hvordan boken skal presenteres. Er stemmen nifs eller humoristisk? Hvor er høydepunktet? Hvordan skal ord uttales? er det vanskelige ord i teksten som barna kanskje trenger en forklaring på? osv. Når vi kjenner teksten, flyter høytlesningen. Det å lese en ukjent tekst kan ofte føre til misforståelser og stotring. Velg gjerne en bok du selv liker slik at ditt engasjement overføres til barna. Dette gjør lesestunden mer ekte for barna. Vurder bokken opp mot de barna man skal lese for/barnegruppen. Bestemme seg for om vi skal legge høytlesningen nært opp til teksten eller om vi skal ha en muntlig formidling i form av bruk av dialekt eller gjenfortelling av slik man husker det. 3

4 Barna bør oppleve begge former for formidling. Den ene formen understreker skriftspråkets rolle, mens den andre gir mer rom for improvisasjon og gjør fortellingen mer levende. Lesingen av boken: Husk at leseopplevelsen starter før selve lesingen i form av forventningene barna har til lesestunden! Bygg gjerne opp denne forventningen med å snakke om boken før lesestunden starter(på vei inn til leserommet f.eks). Presenter kanskje figurene i boken før du begynner å lese. Vis at du selv også har forventninger til lesestunden. At barna har forventninger til lesestunden gjør boken mer spennende og det å bli lest for er noe spennende, noe man har store forventninger til skal bli gøy! Begynn les boken alt på forsiden. Vek barnas interesse og nysgjerrighet for boken ved å starte med omslaget på boken. Bruk gjerne tid sammen med barna og fabuler om hva denne boken kanskje handler om. Hvorfor de tror den handler om akkurat det. Om de har vært med på noe slikt osv. Ved gjenlesning av en bok kan man snakke om eks hvem har lest denne boken før? Hvem handler boken om? Husker dere hva so skjedde? Les bøkene om igjen og om igjen. Gjentakelse gir barna anledning til å bli kjent med boka. 3.og 4. gang boken leses ser barna gjerne noe annet i fortellingen enn 1.gang. Gjentakelse gir også barna opplevelse av å mestre boken! Gi barna mulighet til og utforske ulike sider ved boken: innhold, illustrasjoner, karakterene, språket osv. På den måten lærer barna å kjenne teksten og mønster i tekster. Veldig bra som forebygging for lese og skrivevansker. Stemmebruk: tenk igjennom hvilken stemme karakterene har. Dette har mye å si for forståelsen av forellingen. Man understreker karakteren ved hjelp av stemmer. Eks ond eller dum lager vi skummel og mørk stemme, snill og søtt får gjerne en lys stemme osv. Noen ganger er skriften i boken et uttrykk for hvordan du skal lese boken. Eks. Der bokstavene er store og tykke vil kanskje forfatteren at vi skal legge trykk på det vi sier, men er de små og tynne skal man kanskje bruke en litt stille og forsiktig stemme. I bildebøker er det ikke uvanlig at illustratøren bruker lydhærmeord som «svisj» og «bang». 4

5 Disse ordene må man og tenke igjennom hvordan man skal få flettet inn i teksten. (Litteratur: artikkel: «Høytlesing- språkbruk i prakss» av Trude Hoel, leseseteret) Samtaler: Alle her vet at samtalen er et viktig redskap i læring og utvikling av språket. Det er viktig å ta utgangspunkt i barnas innspill for samtaletema. I forbindelse med leseaktiviteter er det ofte lett å opprette samtaler om boken. Når man skal samtale med barn om lesestunden er det noen trekk ved samtalen som er viktig: Åpne spørsmål som ikke har gitte svar. Dette gir alle en sjanse til å komme med sine synspunkter. Åpne spørsmål inviterer til videre samtale. Dette står i motsetning til lukkede spørsmål som besvares med en stavelses ord. Tror du Benny døde? Bruk heller: hvor ble det av Benny? Oppfølging, følg opp svarene barna gir med oppfølgings spørsmål og kommentarer Viderefølging er å bygge videre på det barna sier og dermed vise at du tar de på alvor! Vi utfordrer barna ved å stille spørsmål og følge opp barnas innspill. Samtalen gir oss mulighet til å forsterke og understreke barnas egne refleksjoner ved for eksempel å gjenta svarene deres. (litteratur: artikkel «Samtale som arbeidsform» av Trude Hoel, leseseteret) Barnebøkene: Pekebøker - Retter seg mot barn med lite eller ingen leseerfaring - Bilde/ill er gjerne hentet fra barnas referanseunivers og viser til ting fra barnas hverdag 5

6 - Har en enkel fortelling, som gir oss et ønske om å hvite hva som skjer videre i fortellingen(eks når to skal)det som får oss til å bla vider. - Husk: ikke alle pekebøker er gode. Bøker som er oversatte viser ofte rekvisitter som vi ikke barna kjenner igjen Bildebøker - Tekst og bilde henger sammen for at fortellingen skal fungere. Tekst og bilde er like viktig, og vi får ikke med oss fortellingen hvis enn av de mangler. Noen billedbøker er korte med relativ enkel tekst, mens andre er mer komplekse. Viktig å vurdere utafra lesekunnskap til barna. Tekstbøker - Bøker som hovedsaklig er tekst. Har gjerne bare ett og annet bilde i hele boken for å ha noe å hvile øynene på. (litteratur: artikkel «Barnehagebiblioteket» av Trude Hoel, leseseteret) - Mange bøker er skrevet med en innebygd humor også for de voksne. Dette gjør at også voksne liker å lese disse bøkene. Metode og resultat: Vi har valgt å bruke metodene: - Spørreskjema til de voksne - Barneintervju - Observasjoner av barn og voksne - Kartlegging av rommene. ( Er bøkene tilgjengelige, innbyr det til lesing, hva slags bøker har vi til barna) - Marte Meo veiledning Metode Alt utviklingsarbeid går ut på å finne svar på en problemstilling. Måten man kommer fram til svarene på kaller vi for metode (Dalland, 2007). Metode handler om hvordan vi blant annet 6

7 samler inn data, valg av informanter, hvordan informantene blir påvirket av vår innsamling og valg av analysemetode. Det kan være mange valg som en må ta underveis, og dermed er det viktig at man er i stand til å reflektere nøye over disse valgene. Her kan spørsmål som hvordan vil valget påvirke resultatet, om en har fått de rette kildene og de kildene en trenger for å innhente seg den informasjonen som en trenger for utviklingsresultatet være aktuelt (Dalland, 2007). Metodevalg Barneintervju Barneintervju er en viktig metode i utviklingsarbeid fordi vi får innblikk i barnas tanker om tema. Utviklingsarbeid i barnehager handler om å utvikle noe slik at barna opplever en barnehage av god kvalitet. Barna er kanskje en av våre viktigste informanter om barns hverdag og opplevelse av barnehagehverdagen, de har et klart bilde på egne ønsker og opplevelser. Barneintervju i likhet med vanlige intervju med voksne handler om å stille mennesker spørsmål. Spørsmålene stilles muntlig og den som intervjuer må enten gjøre opptak eller skrive ned det intervjuobjektet svarer. Det er viktig å ha i tankene under et barneintervju at barnets språklige og intellektuelle nivå påvirker intervjuet. Det er ikke bare dette som har en innvirkning på intervjuet, barnets følelser og motivasjon er viktige faktorer å tenke på når en skal gjennomføre barneintervju (Kvistad og Søbstad 2007). Å snakke om tema som barna synes er interessant er veldig motiverende for gjennomføringen av intervjuet. Når vi skal vurdere å tolke barneintervju er det viktig å gjøre dette ut i fra situasjonen barnet befant seg i under intervjuet og barnets opptreden der og da. Hvis vi skal peke på noen svakheter ved barneintervju er det at barnet må være så stort at det kan sette ord på det de opplever. Dette gjør at man ofte ikke har barneintervju med barn under 3-4 år. Barn under 3-4 år utgjør en stor del av barna i barnehagen, noe som gjør at barneintervju ikke alltid er representativt for alle barn i barnehagen. 7

8 Observasjon Å observere er å iaktta. Observasjon er en beskrivelse av det man sanser i et bestemt tidsutsnitt. Gjennom observasjoner kan man se hvordan mennesker samhandler og forholder seg til miljøet de befinner seg i. Observasjon forteller oss hvordan mennesker samhandler og handler, noe som kan stå i motsetning til hva mennesker sier de gjør (Dalland 2007). Metoden kan være veldig krevende fordi du må lagre det du ser/hører, for å kunne bearbeide og tolke det vi har observert. Spørreskjema (enquête) Et spørreskjema ligner veldig på et intervju. Den største forskjellen på et intervju og et spørreskjema er at i et intervju skriver intervjueren ned det intervjuobjektet svarer, på et spørreskjema registrerer intervjuobjektet selv svarene sine. Spørsmålene i et spørreskjema må være veldig tydelige slik at intervjuobjektet forstår hva spørsmålet vil fram til. Det som kan være en bakdel med spørreskjema er at den som svarer kan svare det den tror er ønskelig at den svarer isteden for det som er fakta. Med et spørreskjema kan vi heller ikke observere den som blir intervjuet underveis (Kvistad og Søbstad 2007). Kartlegging De resultatene vi fikk ut ifra første kartleggingen viset at det samsvarer det barna svarer og det de voksne svarer. De liker å lese, men det skjer som oftest i samlingsstunden. Vi hadde ikke lagt skikkelig til rette for lesing, spesielt ikke for de små. De kan faktisk ikke se bøkene en gang, og vi må handle inn bøker som samsvarer med alderen til barna. Bøkene vi hadde var utgått på dato for lenge siden og de var fillete og manglet mange sider. Det er selvfølgelig frustrerende at barna ødelegger bøker, men man kan sette seg ned sammen med dem, lese bøkene og forklare at de ikke må ødelegge dem. Hvordan vi plasserer bøkene er en viktig faktor, er de innenfor rekkevidde for barna ser barna de og det er da lettere for dem å komme på at de vil lese. Det at vi voksne er positive og setter oss ned sammen med barna gjør at det skaper mer leseglede. Rommene innbydde ikke til lesing, det var ingen rolig plass der en kunne sette seg ned å lese en bok uten forstyrrelser. 8

9 Etterarbeidet av spørreskjemaet viste at vi leste lite på avdelingen, bare 2-3 ganger i uken, og noen leste sjeldnere. Noe som vi selv synes var alt for lite. På avdelingsmøtene gikk vi igjennom hva årsaken til dette var og hva vi kunne gjøre med dette. Noen av årsakene: Noen synes ikke det var rom for lesing og de orket ikke å lese i bråket som var på avdelingen. Noen synes også det var vanskelig å finne bøker som passet til de fremmedspråklige barna vi har på avdelingen. Det som er litt spesielt med barnehagen vår er at over 50 % av barna som går der er ikke norsktalende. Vi hadde ikke kjøpt inn bøker som var tilpasset denne gruppen. Med utgangspunkt i disse årsakene satte vi i gang en prosess for hvordan vi skulle tilrettelegge for høytlesing. Hva er gjort i utviklingsprosjektet: Vi har brukt en del av tiden på avdelingsmøtene, der vi har gått igjennom kartleggingen, sett på resultatet av den og snakket om hva vi vil forbedre oss på, og hvordan vi vil gjøre det. Vi synes det var viktig å gå igjennom kartleggingen med våre kollegaer, slik at alle kunne få vite hva resultatet av den var slik at vi sammen kunne finne ulike løsninger på hvordan vi ville jobbe videre. Dette mener vi er bra for at alle skal få ett eierforhold til prosjektet og virkelig føle at de er en del av det. Dette førte til at alle engasjerte seg, dette tror vi har med å gjøre at vi tok alle med i planleggingen. Vi har brukt tid på pedagogiske leder møtene der vi har diskutert problemstillingen, hva som står i rammeplanen, og hvordan vi kan legge til rette for mer høytlesing. Vi har laget ett bibliotek i ett av rommene i barnehagen. Der har vi en sofa, en bokhylle og ett bord. Dette blir ofte brukt av hele personalet, vi tar da med oss noen barn og setter oss ned for å lese. Vi har hatt litt problemer med å finne en rolig plass der vi kan sette oss ned for å lese, så dette har vært veldig positivt for oss. 9

10 Vi har bruk en del Marte Meo-metoden som er en kommunikasjons- og relasjonsorientert veilednings og behandlingsmetode, vi har en utdanna Marte- Meo terapeut i barnehagen som har hatt veiledning med oss. Hele personalet på avdelingen samlet og fikk veiledning. Der noen var blitt filmet sammen med to barn mens de hadde høytlesing. Vi gikk da igjennom filmen flere ganger, så på hva de gjorde, diskuterte hva de kunne gjort annerledes. Hvordan svarte de på innspillene som barna kom med, hva de gjorde bra osv. Denne veiledningen var lærerik. Vi har sett på flere filmopptak av oss selv sammen med en liten gruppe barn. Vi har brukt avdelingsmøtene til dette. Vi har sett på hva som gjør at en lesestund blir vellykket, hvor vi leser, hvordan vi voksne responderer på barna sine innspill, hvor viktig det er å velge en bok som en liker selv for å kunne videreformidle budskapet i en bok. Denne formen for veiledning er veldig nyttig, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra våre kollegaer, de var usikker i begynnelsen om de ville bli filmet, men alle ble med. Men når en blir filmet er en ganske obs. på at en blir filmet og en da gjør sitt beste og det blir da ikke helt reelt. På den andre siden kan en se på det som en læring i hvordan man er slike settinger, og en blir mer observant på hvordan vi ønsker det skal være. Denne veiledningsformen har vært lærerik for oss, vi får da sett på konkret hva vi gjør, ser hva som burde vært gjort annerledes osv. Dette gjør oss mer bevisst på egenhandling, noe som er bra for våres utvikling og læring. Hver torsdag har vi gruppedag, der vi har delt barna inni ulike grupper sammen med en voksen. En av aktivitetene vi har hatt og skal ha framover er å gå på biblioteket, der barna får være med å velge bøker som de har lyst til å lese og som vi låner med oss tilbake til barnehagen. Det at barna selv får være med å velge ut bøker, gjør at det blir spennende for dem og det igjen øker lesegleden. Vi har sett opp bokhyller på avdelingene slik at bøkene er tilgjengelige for barna. Dette ser vi har hatt stor virkning på leselysten til barna. De går ofte og finner seg en bok og setter seg i sofaen og ser i dem. Bøkene vi har på avdelingen blir skiftet ut hver tredje uke. Vi har en førskolegruppe, og har nå begynt å ha høytlesing fra en bok hver gang som avslutning på dagen. 10

11 På hvert avdelingsmøte har en ansvar for å ta med seg en bok som en anbefaler til høytlesing. Analyse og drøfting Hackman sine betingelser for å lykkes med teamarbeid blir oppsummert i fem viktige punkter i boken Arbeid i team : - Klare mål - God leder - Oppgavene må være egnet for teamarbeid. - Nødvendige ressurser må være tilgjengelig - Organisasjonen rundt må være støttende og lojal slik at teamets beslutninger kan gjennomføres. (Levin og Rolfsen, 2007). En analyse og vurdering av resultatet i prosjektet Etter andre kartlegging kan vi se at ting har forandret seg på avdelingen vår, vi er mye flinkere til å sette oss ned for å lese sammen med barna. Halvparten av oss leser sammen med barna hver dag, mens resten leser 2-3 ganger i uken. Før leste fire av oss bare en gang i uken, mens to leste 2-3 ganger. En kan også se forbedring med at det kom fram mange flere bøker i spørsmålet om hvilke bøker og forfattere en leser. Dette kan ha en sammenheng med at vi på hvert avdelingsmøte må presentere en bok som vi liker å lese, dette har vi gjort for å lære å kjenne til flere bøker og forfattere. En annen innvirkning kan være at vi faktisk har hengt opp bokhyllene på veggen, det var faktisk ikke bare barna som ikke så bøkene før, det gjorde faktisk ikke vi voksne heller. 11

12 Vi har også kjøpt inn en del nye bøker, og vi går mye på biblioteket, noe som også har stor innvirkning på resultatet. Men en av de største forandringene er nok holdningene som vi har til lesing, nå har vi jobbet så lenge med det at det begynner å komme inn under huden på oss. Vi ser at vi godt kunne hatt andre spørsmål i denne kartleggingen, men vi var opptatt med å se hvilke forandringer som hadde skjedd, derfor brukte vi de samme spørsmålene. Ledelse og læring Vi kom god i gang, vi leverte ut ett spørreskjema som alle svarte på, vi så da at høytlesing ikke var så høyt prioritert som det burde. Vi synes det var bra at alle var med og diskuterte oss fram til problemstillingen, dette for at alle får ett eierforhold til prosjektet. Vi var engasjert alle sammen da vi satte i gang prosjektet, dette er noe som vi synes er viktig for at et prosjekt skal kunne utvikle seg. For at man skal kunne nå et mål og jobbe som en effektiv gruppe må alle i teamet inkluderes og involveres slik at alle får en følelse av å høre til i gruppen og at alle får bidra i de ulike prosessene som er. For at det skal kunne skje må det være deltagende ledelse. Det vil si at lederen selv deltar og samtidig lar de andre medarbeiderne sine delta i ledelsesbeslutningene.(levin og Rolfsen 2007) Når alle blir inkludert i prosessen, blir det letter for alle å jobbe videre, fordi vi har da sammen satt oss felles mål som vi vil nå. Når noen faller av lasset er det flere enn prosjektleder som kan motivere og hente inn igjen de som faller litt ut. Med felles mål øker motivasjonen vår, og da blir det lettere å drive ett utviklingsarbeid sammen. Å lede noe henger tett sammen med å tenke nytt og tenke utradisjonelle løsninger. Kvistad og Søbstad sier videre at Ledelse innebærer å skape rom for refllksjon over handlinger og praksis i personalgruppen(2007:166). Å reflektere er å bli bevist de handlingene man har gjennomført for å se ting i et intelektuelt perspektiv, og finne en sammenheng i det helt. Like viktig som ledelse er også hva man lærer. Argyris og Schøn (Fischer og Sortland 2001:48) sier «Læring er nødvendig fordi organisasjonen og dens medlemmer er i konstant utvikling.» 12

13 Det at vi er en flerkulturell barnehage og har over 50 % av barnegruppen er utenlandske, og flere av barna ikke snakker norsk. Det å finne bøker som passer til denne gruppen er vanskelig, de må ha bøker som har klare og tydelige bilder og lite tekst. Dette har vi jobbet mye med, vi hadde kontakt med PPT som gav oss gode tips på bøker som vi kunne kjøpe inn. Vi hadde også en foredragsholder på en planleggingsdag som hadde foredrag om det å være en flerkulturell barnehage, og hvordan vi skulle legge tilrett for språklæring i barnehagen. Hun anbefalte en del bøker som hun mente var gode bøker for disse barna, de gikk vi til innkjøp av. Vi har hatt om prosjektet på ett personalmøte i begynnelsen på mars, noe som vi i ettertid har sett var alt for seint. Vi burde hatt det oppe allerede i oktober/november. I en travel barnehage hverdag er det mye som skjer, og en skal ha tid til å legge planer, men det burde absolutt blitt tatt opp mye tidligere. Hadde dette blitt gjennomgått tidligere, kunne utfallet av utviklingsprosjektet ha blitt annerledes. Vi gikk igjennom prosjektet slik at hele barnehagen kunne få vite hva vi jobbet med. Vi hadde først en gjennomgang med teori på temaene våre, før alle gikk i grupper og hadde dialogspill. Vi fikk gode tilbakemeldinger om at det var bra å få litt ekstra teori slik at en kunne forstå faktisk hvor viktig det er med høytlesing. Tilbakemeldingene fra dialogspillet var at de fikk tenke godt gjennom hvor viktig det var, og hvilke holdninger de hadde til høytlesing. det at vi hadde en teoridel før dialogspiller synes vi var viktig, da fikk kollegaene våres mer kunnskap og kunne da bedre reflektere over hva de synes var viktig og ikke. Når en jobber med ett tema er det viktig med kunnskap rundt dette, en må da sette seg ned å lese eller ha undervisning som vi hadde for at alle skal få litt bakgrunnsstoff for å kunne diskutere de ulike påstandene vi hadde. Vi synes det er viktig som prosjektledere å kunne vise at en har den kunnskapen som trengs for å lede ett prosjekt. En klarer ikke å forandre alle sine holdninger på en dag, men litt innputt her og der så tror vi holdningene forandres litt og litt. Når en får prøve ut i praksis og en har litt teori i bakhånd går ting lettere inn og det kan føre til at det blir en del av hverdagen vår. En annen utfordring vi har hatt er at det har vært ekstremt mye fravær på avdelingene, til tider har vi gått med tre vikarer og vi har hatt nok med å få dagene til å gå opp. Vi merket da at det ikke var lett å følge opp prosjektet slik vi ville. Vi måtte da ta oss sikkelig sammen for å 13

14 komme videre, vi tok da opp igjen på avdelingsmøte at nå måtte vi gjøre noe videre visst ikke kom det hele til å stoppe. Det er vår oppgave som prosjektleder å føre det videre. Fravær er noe som alltid skjer i barnehagen, men blir barna satt til sides i slike situasjoner, ett spørsmål en kan stille er da; gir vi barna ett godt pedagogisktilbud under slike situasjoner? Det er ikke lett for små barn å komme i barnehagen og møte mange forskjellige vikarer hver dag, de vil kanskje ikke sette seg ned å lese en bok sammen med ett menneske de ikke har møtt før. Det er ofte slik at den som kjenner barna går rundt for å se at alle barna har det bra, samler barna på gulvet for å leke og ikke har tid til å sette seg ned med 2-3 barn for å lese en bok. Dette er spesielt for de som jobber på småbarnsavdeling. Det vi fant ut som måtte gjøres på slike dager var at det måtte være to av de faste av personalet som må være med de små hver dag for å skape en stabilitet for barna. De små trenger mye mer av det nære og kjente enn de litt større barna. Det har vært en lærerik prosess å drive med utviklingsarbeid i barnehagen, men vi har til tider sett at en må jobbe hardt for å komme videre. Men jobber en godt med dette kommer en til mål til slutt. Avslutning Konklusjonen etter endt utviklingsarbeid er at dette har vært en lang og lærerik prosess. Skal en drive ett utviklingsprosjekt i barnehagen må en sette seg klare mål, ha en framdriftsplan og ha med seg alle som en jobber sammen med, en kan ikke drive hele prosjektet alene. Vi har sett at det er viktig med en prosjektleder som kan drive prosjektet videre, en som leder veien og motivere kollegaene sine videre. Vi har hatt en enorm utvikling og vi ser store resultater. Rommene har forandret seg, vi har blitt mer bevisst på hvilke bøker vi tilbyr barna, hvor vi leser og ikke minst vi har fått bøker som er tilpasset de ulike aldrene og bøker som også er språkstimulerende for de flerkulturelle barna våre. Dette utviklingsprosjektet vil vi fortsette med, vi kan alltid bli bedre enn det vi er nå. Vi trenger kanskje ikke jobbe så intens som vi har gjort til nå, men det skal med jevne mellomrom bli tatt opp i personalgruppen for å se om vi kan gjøre forbedringer. 14

15 Litteraturliste Birkeland, Åsta & Carson, Nina (2004) Veiledning for førskolelærere. Høyskoleforlaget Dalland, Olav (2007) Metode og oppgave- skriving for studenter. Gyldendal akademisk Hafstad, R & Øvreeide, H (2004) Marte Meo- en veilednings -og behandlingsmetode Tidsskrift for Norsk psykologiforening nr 41, Hoel,Trude(red.)(2007 )Bok i bruk i barnehagen: språkstimulering gjennom leseaktiviteter Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger: Kvistad, Kari & Søbstad, Frode (2007) Kvalitetsarbeid i barnehagen. Cappelen Akademiske Forlag. Larsen, Anne Kristin (2007) En enklere metode. Fagbokforlaget Levin, Morten & Rolfsen, Monica (2007) Arbeid i team. Fagbokforlaget Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006). Kunnskapsdepartementet. Solstad, Trine ( 2008) Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehage. Universitetsforlaget 15