Nyhetsbrev. Juni Nødnett. Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet. DSB deltar i pilot for testing av dataoverføring i Nødnett TEDS

Transkript

1 Nyhetsbrev Juni 2013 Nødnett Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet i DSB Ny prosjektleder Tom Haakenstad er på plass i Nødnettprosjektet i DSB og gleder seg til å ta fatt på oppgavene som venter. Større oppmerksomhet på samspill, tett dialog med de regionale prosjektlederne i brannmiljøet samt bedre informasjonsflyt mellom ulike aktører i prosjektet står høyt på lista over forhold som Haakenstad ønsker å ta tak i. DSB deltar i pilot for testing av dataoverføring i Nødnett TEDS I DNK foregår det nå i samarbeid med nødetatene et prosjekt som skal teste ut og demonstrere funksjonaliteten i TETRA Enhanced Data Service (TEDS). TEDS er en påbygging i TETRAstandarden som kan gi økt kapasitet for dataoverføring i TETRA-nettet. TETRA er primært designet for å være et effektivt verktøy for overføring av tale i grupper. Samtidig gir TETRA mulighet for et begrenset omfang av datatrafikk. TETRA-funksjonaliteten TEDS er med i Nødnettkontrakten og DSB deltar nå i uttestingen av TEDS sammen med DNK og de andre nødetatene. Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet i DSB Tom Haakenstad. (Foto: DSB) Tom Haakenstad kommer fra rollen som leder av teknisk sikkerhet og beredskap i Norges største samferdselsprosjekt; Follobaneutbyggingen mellom Oslo og Ski. Haakenstad tiltrådte stillingen som prosjektleder i DSBs Nødnettprosjekt 1. mai. Til nå har jeg benyttet tiden til å skaffe meg oversikt over Nødnettprosjektet, sier Haakenstad. Dette g jelder både internt i DSBs prosjekt, ansvaret som direktoratet har overfor regionale og lokale innføringsprosjekter og rolledeling mellom DSB, DNK og BDO. Jeg ser behov for å tydeligg jøre de interne oppgavene i prosjektet til DSB slik at ansvar, rolledeling og forventninger kan blir klarere både for oss selv og for de vi skal bistå ute, sier Haakenstad. Han er opptatt av å styrke DSBs kanal ut mot regionale prosjekter. Det er sentralt at brannmiljøene ute opplever at DSB er tett på i oppfølgingen, understreker Haakenstad. Samtidig må oppfølgingen fra DSBs side hele tiden ta utgangspunkt i underliggende detaljplan, milepæler og økonomi. Haakenstad er også svært opptatt av at avviksbehandling og usikkerhetshåndtering i prosjektet må vies større oppmerksomhet enn i dag. Nødnettprosjektet er et spennende prosjekt og jeg gleder meg til å ta fatt på alle oppgavene som venter, avslutter Haakenstad. Med TEDS kan man eksempelvis sende bilder fra en terminal på hendelsesstedet inn til kontrollrommet, sier Kristian Bording, som er DSBs representant i prosjektet. Dette kan være nyttig for 110-sentralen i forhold til å få et godt situasjonsbilde og en god situasjonsforståelse, tilføyer Bording. Dersom uttestingen er vellykket og etatene bestemmer seg for å ta TEDS i operativ bruk, vil TEDS bli bygget ut i noen områder. Områder med Nødnett, uten TEDS-dekning vil også ha støtte for pakkedatatjeneste, men med lavere datarate. Gitt forutsetningene over antas det at TEDS kan tas i bruk fra Selv om TEDS muligg jør mer dataoverføring er datakapasiteten fortsatt begrenset sammenlignet med kommersielle mobilnett. DNK jobber derfor, på linje med andre land med TETRA-nett, for å finne løsninger som kan gi høyre datakapasitet. For mer informasjon om TEDS og datakapasitet i Nødnett se DNKs rapport Hva kan forventes av Nødnett? (ref. side 8 i nyhetsbrevet). Ytterligere utredning av vedtak om omorganisering av 110-regionene Justis- og beredskapsdepartementet har bedt DSB om ytterligere informasjon og analyser om konsekvensene av å omorganisere 110-regionene i tråd med DSBs forslag. Dette arbeidet er nå i full gang. DSB har tidligere utarbeidet skisse til et nytt 110-kart i Norge, med færre, større og mer faglig robuste sentraler. DSB mener en 1

2 slik omorganisering vil føre til store og robuste fagsentraler, som tar i mot flere nødandrop ved hver enkelt sentral, og som håndterer flere oppdrag per operatør enn i dag. Det er også fattet tre konkrete vedtak om sammenslåing av sentraler. Vedtakene er påklaget, og Justis- og beredskapsdepartementet har i sin klagebehandling bedt DSB om å stille saken i bero til ytterligere utredninger foreligger. DSB har startet arbeidet med å frembringe informasjonen og analysene departementet har bedt om. Berørte kommuner og brannsjefer vil bli holdt orientert om sakens utvikling. For den videre utrullingen av Nødnett i fase 3 4 byr ikke dette på endringer. Prosjektet har tatt som utgangspunkt at Nødnett skal bygges ut i eksisterende struktur såfremt ikke annet vedtak foreligger. Det er dermed etablert fire regionale prosjekter ved 110-sentralene i fase 3 og tre regionale prosjekter ved 110-sentralene i fase 4. I fase 5 blir det en endring ved at 110-sentralen i Narvik er vedtatt avviklet fra Det er kommunene selv som har vedtatt avviklingen av 110-sentralen og tatt initiativ til et større, faglig samarbeid med kommunene i Salten om drift av en felles 110-sentral i Bodø. Det blir derfor fire regionale prosjekter ved 110-sentralene i fase 5. I kjelleretasjen var det full dekning i 65 % av byggene. Også her var det tale om mindre områder uten dekning i de rester ende byggene uten full dekning. Velfungerende Nødnett under brannen i Bragernestunnelen Nødnettsambandet var til stor nytte da det brøt ut bilbrann i Bragernestunnelen Sambandet opplevdes som optimalt og utrolig bra selv inne i tunnelen med mye støy fra viftene, sier utrykningsleder Bjørn Hilsen i Drammensregionens brannvesen IKS. En campingbil med propangass hadde tatt fyr inne i den 3169 meter lange veitunnelen på fylkesvei 283 i Drammen. Ingen kom til skade i brannen. Utrykningsleder Bjørn Hilsen forteller litt om erfaringen med bruk av sambandet under hendelsen. Hvordan fungerte informasjonsdelingen via samband i utrykningsfasen? I utrykningsfasen på vei til skadested kommuniserte vi først med 110-sentralen på Brann 0, som er fellesgruppen for brannvesenene med Nødnett tilknyttet Vestviken 110-sentral. På grunn av en parallell hendelse ble det mye prating på denne talegruppa. DNK har målt innendørsdekning i 100 bygg i Oslo DNK har mellom desember 2012 og april 2013 målt innendørsdekning i Nødnett i 100 bygg i Oslo-området. Funnene viser at dekningen innendørs er god i de aller fleste av byggene som er målt. Bygg med mange mennesker har vært valgt ut for målingen, slik som kjøpesentre, kinoer, museer og andre kulturbygg, samferdselsknutepunkter og viktige offentlige bygg. I målingene har den brukeropplevde dekningen vært vektlagt, dvs at man har gått inn i et utvalgt bygg med nødnetterminal og sjekket om dekningen har vært god nok til at man kan prate. Dekningen er sjekket både over og under bakkenivå innendørs. I tillegg er det g jort målinger på steder der det er vanskelig å oppnå dekning for mobilnett for å kunne sammenligne Nødnett og mobilnett, skriver DNK på sitt nettsted. Funnene fra målingene viser at innendørsdekningen er god i de aller fleste bygg: Fra 2. etasje og oppover var det full dekning i alle byggene som ble målt. I 1. etasje var det full dekning i 87 % av byggene. I de resterende byggene som manglet full dekning var det tale om små områder som manglet dekning, dvs. mindre enn 10 % av etasjen. Utrykningsleder Bjørn Hilsen (Foto: DSB) 2

3 Mens vi fortsatt var på vei til skadested ba 110 om at vi gikk over til Redning 1 som er felles talegruppe mellom politi, helse og brann. Dette hadde vi stor nytte av fordi første enhet fremme på skadested var politi, og de ga oss viktig informasjon blant annet om propangassen i bilen og at eier var i god behold. Fra brannvesenet sa vi ingenting på Redning 1 før vi var fremme. Fram til da bare lyttet vi. Hvordan fungerte sambandet under innsatsen inne i tunnelen? Under selve innsatsen inne i tunnelen kunne vi først ikke se campingbilen, men etter at røykventilasjonen var økt til maks lettet røyksjiktet og vi kunne se bilen. Brannintensiteten i bilen var stor og vi kunne hele tiden høre små og store smeller. Til slutt kom det et større smell med en påfølgende ildkule. Vi var da ikke i tvil om at propanbeholderen var blitt uskadeligg jort, og vi kunne begynne slokkearbeidet. Innsatsen var ikke definert som røykdykking. Inne i tunnelen opplevde jeg det først som vanskelig å høre hva innsatsleder politi sa på Redning 1 på grunn av støy. Men etter at jeg tok i bruk ørepluggen ble lyden helt krystallklar til tross for samme lydbilde. Jeg hadde da Redning 1 på den ene ørepluggen og Brann 0 på den andre. Jeg var også engstelig for at all støyen skulle bli med over sambandet ut til de på utsiden av tunnelen. Men de opplevde også at talen var veldig bra. Hvordan tror du innsatsen ville vært med gammelt samband? Da måtte jeg antakeligvis løpt ut for å gi informasjon. Jeg tror ikke de ute hadde kunnet høre hva vi sa inne i tunnelen over det gamle sambandet, hvis vi i det hele tatt hadde hatt samband inne i tunnelen. Læringspunkter? Jeg skulle g jerne sett at Redning 1 ble opprettet enda tidligere i utrykningen. Når den først var etablert fungerte informasjonsdelingen veldig bra, men jeg tror ikke vi er helt i mål enda ift rutiner og bruk av redningskanalen. Det er politiet som bestemmer når vi skal gå over i denne gruppen. I Asker og Bærum har jeg skjønt at de arbeider i Redning 1 fra starten av ved trippelvarslingsaksjoner. I en kritisk situasjon er det viktig med minst mulig tidstyver. Når vi ikke er på Redning 1 kommer informasjon fra politiet inn til 112-sentralen og derfra til 110-sentralen for deretter å nå ut til oss. I tillegg er det svært viktig at alle alarmsentralene har felles trusselbildeforståelse av det som skjer ute på skadested. En annen sak vi har tenkt på ift rutiner og prosedyrer er at Redningen 1 skal brukes fram til første enhet er framme på skadested. Deretter skal etatene i hovedsak arbeide på egne grupper. Jeg mener at vi burde være på Redning 1 helt til samtlige av nødetatene er representert på skadested. Dere har nå brukt Nødnett siden oktober Hvordan har dere opplevd overgangen? Vårt inntrykk er at de fleste hos oss opplever Nødnett som et svært godt samband som har en unik rekkevidde. Vi er et interkommunalt brannvesen og tidligere hadde hver kommune vi overtok egen frekvens og egen basestasjon. Dette er nå erstattet av et felles nett og vi mener dette forenkler kommunikasjonen mellom brannmannskaper. Tidligere hadde vi også veldig få håndholdte radioer. Dermed ble det mye beinflyving for noen mannskap under en hendelse for å gi informasjon. Nå bærer alle på vakt TETRA-terminaler. Dette ønsker vi å fortsette med. Samvirke med de andre nødetatene har blitt mye bedre enn tidligere. Teknologien fungerer utmerket, men vi har et utviklingspotensiale i bruken. Utendørsdekningen er god og vesentlig bedre enn det vi hadde før. Når det g jelder innendørsdekning har vi opplevd enkelte hull innendørs i større betongbygg i TMO. Men innendørsdekningen er likevel bedre enn tidligere for oss. Kapasiteten i talegruppene er også bra. Gruppen Brann 0 er for alle brannvesen som er knyttet til Vestviken 110-sentral i Søndre Buskerud politidistrikt. Denne gruppen brukes kun til viktig informasjon. Talegruppen Brann 1 som Drammensregionens interkommunale brannvesen bruker, har god nok kapasitet. Talekvaliteten er veldig god forutsatt at brukeren snakker riktig inn i mirkofonen og forutsatt at man ikke bruker garniatyr. Vi har valgt å røydkykke i Tetra og er fornøyd med det. Tydeligheten i talen er like god som før men vi har noen utfordringer med garniatyr, og volumet kan bli lavt på grunn av dekselet rundt. Dette har vi meldt inn og håper det blir bedre. Vi ser noen utfordringer med de håndholdte terminalene. En svakhet er f.eks manglende varsel for tapt callout. Bilterminalene er veldig bra og særlig de vi har koblet opp med Locus.Ved hjelp av to tastetrykk har mannskapene da hele kjøreruta ute i bilen. Når det g jelder oppdragshåndteringsverktøyet synes vi det er alt for mange hendelsestyper. Det blir et veldig detaljert nivå og det burde heller vært noen sekkeposter her. Vi mener også at statistikkverktøyet i Vision er for dårlig. Det blir for mye manuell opptelling, så dette håper vi kan bedres. For øvrig synes vi, som mange andre, at kostnadsnivået spesielt for deltidsmannskaper er for høyt sett i forhold til hvor mye de bruker sambandet. Deltidsmannskaper, med unntak av utrykningsledere, benytter hovedsakelig terminalene kun til mottak av call-out. Etter innføringen av Nødnett har også en oppegående stasjonsutvarsling for heltidsmannskaper vært et savn. Felles nasjonalt sambandsreglement for nødetatene (nivå 1) er nå under revisjon. Det samme er tilfelle for branns eget nasjonale sambandsreglement (nivå 2). Jeg håper disse momentene vurderes i dette arbeidet, sier Hilsen. 3

4 Statsråd Grete Faremo på årets brannvesenkonferanse mars (Foto: Kristian Bording DSB og DNK hadde begge egne stands på årets brannvesenkonferanse (Foto: DSB) Tydelig justisminister på årets brannvesenkonferanse. Signalene var tydelige fra Justisminister Grete Farmeo under åpningen av årets brannvesenkonferanse på Gardemoen. Nødnett innebærer en omfattende og viktig satsning på beredskap i Norge. Alle forventninger kan ikke innfris, men tilbakemeldinger fra brukerne skal tas på alvor og fokus på forbedringer er viktig. Dekning var av temaene som ble tatt opp av justisministeren. Faremo viste til Stortingets dekningsmål og slo fast at disse står ved lag. Nødnett har målsetting om å dekke 79 % av landarealet og nær 100% der folk bor. Samtidig ble viktigheten av lokale dekningsmøter påpekt. Dekningsplanen for en region drøftes med brukere fra nødetatene i egne dekningsmøter for hver fase. Om tunneldekning viste Faremo til at det med Nødnett blir flere tunneler med dekning enn det tidligere har vært, og at Nødnett slik sett innebærer en vesentlig bedring av tunnelberedskapen. Faremo påpekte også at Statens vegvesens vil bygge Nødnettdekning inn i alle nye og rehabiliterte tunneler over 500 meter. Med henvisning til erfaringene fra 22. juli understreket Faremo betydningen av at det lages planer og øves på scenario knyttet til randsoneproblematikk, det vil si samvirke mellom områder som har tatt i bruk Nødnett og områder som fortsatt er på gammelt samband. Ulf Sandvik, fra Nødnettprosjektet i DSB, ga en orientering om status for innføringen av Nødnett i landets brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Han informerte også om oppbyggingen av Nødnettprosjektet i DSB, regionalt på 110-sentralene og lokale prosjekt i brannvesenene. Leder av stab for samfunnskontakt og kommunikasjon i DNK, Cecilie B. Løken, informerte blant annet om om DNKs rolle i Nødnettprosjektet, samt om ulike forbedringstiltak og pågående prosjekter knyttet til utbygging i resten av landet. Presentasjonene fra konferansen finner du på følgende link: Brannvesenkonferansen-2013/ Status i Nødnettprosjektet Utbygging av radionettverk: Den viktigste avhengigheten for når brannvesen og 110-sentraler kan ta Nødnett i bruk er knyttet til utbyggingen av radionettet (antenner og master). Planene for utrulling av nytt kontrollromsutstyr og terminaler samt opplæringsaktiviteter vil hele tiden være avhengig av denne framdriften. Innføringsprosjektene til brann: Fase 1: Det regionale prosjektet på 110-sentralen på Elverum er nå i transisjonsfasen. De rapporterer da til DNKs transisjonsansvarlig i statusmøter annenhver uke. Leverandør, DSB og Brann driftsorganisasjon (BDO) deltar også i disse møtene. Alt av utstyr er levert til sentralen og en del er montert i teknisk rom. Frequentis kommer for å montere resten i operasjonsrommet i september. Konfigurasjonsdata fra brannvesenene er samlet inn og skal snart legges inn i systemet av BDO. Når det g jelder radioterminaler jobbes det med vurderinger knyttet til å få plassert disse i riktig kategori. Fase 1 har mottatt opplæringsplan med datoer for opplæringskurs. Fase 2: Regionale prosjektledere i fase 2 følges opp av DSB og rapporterer til DSB i statusmøter annenhver uke. For tiden arbeider de regionale prosjektene med forberedende aktiviteter for å ta imot nytt utstyr på 110-sentralene. Etter planen skal leverandør ha befaring på 110-sentralene før sommeren. I dette møtet 4

5 Regional prosjektleder Eirik Haugen i det tekniske rommet på 110-sentralen (Foto: DSB) Dialogmøte i Tromsø (Foto: DSB) sjekker leverandøren at alt er klart for å installere nytt utstyr. Forberedelser til minikonkurranser for radioterminaler til fase 2 og 3 er startet og planlegges g jennomført rett etter sommeren, i august. Representanter fra brannvesen vil bli involvert i tester av brukervennlighet. Brukervennlighet er en av flere utvalgsparametre som avg jør valg av leverandør. Det jobbes også med opplæringsplaner. Fase 3: Regionale prosjekter er etablert ved 110-setranelene i Stavanger, Haugesund, Bergen og Florø. De har mottatt oppdragsbrev fra DSB og prosjektoppstartsamling for regionale prosjektledere og deres nestkommanderende er nettopp g jennomført i Stavern. 110-sentralene har også hatt besøk fra DSB og DNK i formøte til befaring. Her har det vært en g jennomgang av hvilke tekniske forberedelser som må g jøres på 110-sentralene før de mottar nytt utstyr. Kurs i prosjekt ledelse for regionale prosjekter starter opp høsten De faste oppfølgingsmøtene med DSB starter også opp etter sommere. Fase 4: Dialogmøter med representanter fra kommuner, brannvesen og 110-sentralene i fase 4 er g jennomført. Oppdragsbrev til regionale prosjekter ved 110-sentralene i Ålesund, Trondheim og Namsos er sendt ut. Oppstartssamling for regionale og lokale prosjektmedarbeidere planlegges g jennomført til høsten Formøte til befaring skal etter planen skje til høsten. Kurs i prosjektledelse for regionale prosjektledere starter opp 4.kvartal 2013 eller 1. kvartal Oppfølgingsmøter med DSB starter tidlig i Fase 5: Dialogmøter med representanter fra kommuner, brannvesen og 110-setnraler er g jennomført. Oppdragsbrev til regionale prosjekter ved 110-sentralene i Mo i Rana, Narvik og Bodø er sendt ut. Oppstartssamling for regionale og lokale prosjektmedarbeidere i Stavern planlegges g jennomført høsten Fase 3 på prosjektoppstartsamling i Stavern (Foto: DSB) Dialogmøte i Alta (Foto: DSB) 5

6 TETRA et godt valg for nødetatenes nye felles sambandsløsning (Foto: DNK) Fylkesmann Anne Karin Hamre (Foto: DNK) Høye forventninger til Nødnett 4. april arrangerte DNK åpent seminar i Oslo med hovedtema Nødnett vårt samfunnsoppdrag. Seminarets hovedtema var blant annet status i utbyggingen, forventninger til Nødnett, teknologivalg og forbedringer. Burde man valgt en annen teknologi enn TETRA for nødetatenes felles radionett? Direktør for myndighetskontakt i Telenor, Erlend Bjørtvedt, var invitert for å holde presentasjon om dette temaet. Bjørtvedt skisserte to dominerende mobilteknologier i Europa; GSM og TETRA. Disse to teknologiene har helt ulike egenskaper og drivkrefter. Sentrale egenskaper med GSM-teknologi er at det er åpent, ikke kryptert, enkelt og har treg oppkoblingstid for samtale. Utbyggingen er også markedsdrevet fordi antall brukere innen public safety utg jør en liten andel av det totale antallet GSM-brukere. Teknologien passer for sivile mobilnett hvor fokus ligger på en-til-en- tale, data og bredbånd. TETRA-teknologien på sin side er spesielt utviklet for profesjonelle og lukkede mobilnett der fokus ligger på gruppesamtaler. Teknologien er avlyttingssikret, avansert og ikke markedsdrevet. Med TETRA-teknologi får nødetatene et samband som er spesielt tilpasset og utviklet for beredskapsbruk og videreutviklingen er autonom fremfor markedsstyrt. Sistnevnte innebærer at nødetatene ikke må konkurrere med andre kommersielle brukere om prioritet og kapasitet. Nær alle nødetatene i Europa har valgt TETRA-teknologien. Dersom man skulle basere seg på GSM-teknologi for nødetatenes nye samband ville ikke nødetatene fått viktig funksjonalitet som direktekommunikasjon mellom radioer (walkie-talkie) og gateway/repeater. Dette leveres ikke av GSM-teknologi i dag. Sambandet ville også fått dårligere dekning, mener Bjørtvedt. I Nødnett skal det bygges ca basestasjoner. Med GSM-teknologi ville man måtte hatt langt flere basestasjoner for å oppnå tilsvarende dekning. Stor datakapasitet som GSMteknologien er kjennetegnet av, er med andre ord ikke uten videre enkelt å kombinere med høy grad av dekning. Samtidig har TETRA-teknologien ikke samme mulighet for datakapasitet som GSM har. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Anne Karin Hamre var invitert for å holde foredrag om lokale forventninger og samarbeid i Nødnettprosjektet. Hun viste til at fylket gleder seg til å få et samband som gir bedre dekning og bedre samhandling mellom nødetater og andre frivillige aktører. Samtidig presiserte Hamre at spørsmålene knyttet til Nødnett i denne delen av landet på mange måter skiller seg fra debatten på Østlandet. Naturlig nok kan dette knyttes til de særegenheter som karakteriserer store deler av Vestlandet med naturlandskap og vær. Spørsmål som robusthet ved strømbortfall og dekning i tunneler vektlegges, mens tema som stråling og innendørsdekning er mindre fremme i debatten. Forventningen om like god sikkerhet i distriktet som i mer sentrale strøk g jør seg også sterkt g jeldende, og tvil om dette skaper lett støy. Fylkesmannen viste til at Sogn og Fjordane er et av de store tunnelfylkene i Norge med ca. 190 vegtunneler. Med kravet i Nødnettkontrakten om mer enn 5000 kjøretøy i årsdøgnstrafikk vil mindre enn 1/3 av de lange tunnelene i fylket få Nødnett. Dette representerer en risiko ikke bare for brann- og redningsvesenets innsats, men også ambulansetjenesten som vil kunne ha behov for samband på vei til sykehus. Samtidig var Fylkesmannen tydelig på at tunnelene generelt har et stort vedlikeholdsetterslep som bidrar til at Nødnett-dekning ikke uten videre kan etableres. Like fullt presiserte Hamre at det forventes et godt samarbeid mellom Statens vegvesen, tunneleiere og Direktoratet for Nødkommunikasjon om planleggingen av tunneldekningen i det videre. Presentasjonene fra seminaret finner du her: 6

7 110-sentralen på Elverum i transisjonsfasen Etter sommerferien kommer Frequentis for å montere nytt utstyr på 110-sentralen i Elverum. Det regionale prosjektet jobber nå for fullt med å ferdigstille de tekniske forberedelsene som må til før nytt utstyr kan installeres. Leder av 110-sentralen Trond Brenden og regional prosjektleder Eirik Haugen tar seg likevel en pust i bakken for å orientere oss litt om status i prosjektet i fase 1. i ukentlige oppfølgingsmøter. DSB er også med i disse møtene, men det er DNK og leverandør som har hovedansvaret. Vi synes transisjonsfasen så langt har vært veldig bra, med god struktur og effektive oppfølgingsmøter. Men vi savner et tilknytningspunkt nærmere DSB slik vi hadde i brannintern prosjektoppfølging. DSB har et koordineringsansvar for alt av innføringsaktiviteter i branns prosjekt, og vi ser et behov for å opprettholde et kontaktpunkt direkte med DSB slik at vi lettere kan få viktig informasjon om ulike prosesser i prosjektet. Eksempler er informasjon om oppfølgingsmøter ift lokal dekningsplan, møter for testbrukere osv. Hva er erfaringene så langt med eget regionalt prosjekt og lokale prosjekter i brannvesenene? Vi opplever at det regionale prosjektet vårt fungerer bra, og at vi at har fått riktig kompetansesammensetning i prosjektet. Vi er jo på en måte to ledere her jeg er regional prosjektleder, mens Trond er leder av 110-sentralen men er fritatt fra alt det administrative knyttet til sin rolle. Trond har mye kunnskap om teknikk som kommer veldig godt med i prosjektet, forklarer Eirik. Vi har ikke jobbet så mye overtid foreløpig og prosjektet går litt i rykk og napp. I noen perioder er det mye å g jøre, mens i andre er det roligere. Vi har hatt en del ekstraarbeid som følge av sammenslåingsprosessen av tre sentraler til en som foregår parallelt. Ellers har vi generelt fått god respons fra brannvesenene på informasjonsflyten mellom regionalt prosjekt og lokale prosjekter. Det de fremfor alt er opptatt av er når Nødnett kommer. Mye aktivitet på 110-sentralen i Elverum. På bildet leder av 110-sentralen Trond Brenden og regional prosjektleder Eirik Haugen. (Foto: DSB) Eirik og Trond er enige om at konfigurasjonsprossessen har vært litt krevende. Konfigurasjon dreier seg om en systematisk datainnsamling fra tilknyttede brannvesen med informasjon som skal legges inn i oppdragshåndteringsverktøyet Vision. I dette arbeidet er det tett samarbeid mellom regionalt prosjekt og lokale brannvesen. Hva holder dere på med på sentralen nå? Motorola har akkurat vært her og levert utstyr som skal inn på det tekniske rommet vårt. I tillegg har vi fått alt av utstyr som skal inn på operatørplassene i sentralen, slik som ICCS, skjermer osv. Foreløpig står utstyret bare lagret. Frequentis kommer i september og monterer opp utstyret for oss. Ellers har vi samlet inn og g jort klart konfigurasjonsdata og vi fikk akkurat opplæringsplanen for 110-operatører og brannmannskaper. Vi har ikke bestilt radioterminaler enda, men skal snart på et møte med DSB og DNK for å se på hvilke terminaler som skal i hvilken kategori. Vi er første 110-sentral i trinn 1 som skal ta i bruk Nødnett, og etter planen skal det skje like over jul. Vi har skjønt at det er noe usikkerhet knyttet til oppgradering av radionettet i fase 0, og er spent på hvordan planene vil bli påvirket av dette. Hvordan har overgangen fra brannintern prosjektoppfølging til transisjonsfasen vært? Vi gikk over i transisjonsfasen 2. februar i år. Fram til da var det DSB som hadde hovedansvaret for oppfølgingen av vårt prosjekt g jennom statusrapporteringsmøter hver 14.dag. Nå er det DNK og leverandør som har hovedansvaret og vi rapporterer til dem Vi hadde gode erfaringer med at vi reiste ut til brannvesenene og informerte konfigurasjonsprosessen i forkant. Men det ble vanskelig å g jennomføre datainnsamlingen når vi ikke kjente så godt til Vision. Det er viktig at prosjektdeltakere får et godt grep om Vision allerede på prosjektoppsamlingen til DSB. Nå skal vi snart til DNK og legge inn konfigurasjonsdataene sammen med BDO. Vi ser en utfordring i forhold til 110-sentralens oppgaver i prosjektet sammenlignet den vanlige linjen. I prosjektlederhåndboka framgår det at regional prosjektleder må ha beslutningsmyndighet. Men slik 110-sentralen er organisert er regional prosjektleder avhengig av å få dette mandatet fra eierkommunene. Dette er også et viktig tema for driftsfasen med Nødnett. Nå får vi utstyr på 110-sentralen som muligg jør en mer aktiv og framtredende rolle for 110-tjenesten. Samtidig er 110-sentralen organisatorisk underlagt brannvesenene og kommunene. Dette er litt krevende strukturelt sett. Begge to er samstemmige i at selv om det i blant er litt frustrasjon ute og går, så er det i bunn og grunn spennende og interessant å arbeide i det regionale prosjektet. Innføringsprosjektet åpner for innsikt i interessante sammenhenger mellom operative, beredskapsmessige tema og teknikk, avslutter Trond Brenden. 7

8 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Besøksadresse: Rambergveien 9 Telefon Telefaks postmottak@dsb.no B Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg AKTUELT Nytt materiell på På hjemmesidene til DSB er det nå lagt ut ny faktaark-serie om Nødnett. Flere er underveis. Nyhetsbrevet og alt annet av informasjonsmateriell blir også å finne på disse sidene. Ny rapport fra DNK Hva kan forventes av Nødnett? Det stilles mange spørsmål ved hva Nødnett er og hva det skal være for brukerne. Direktoratet for nødkommunikasjon har nylig publisert en kortfattet og lettlest rapport hvor formålet er å gi svar på mange av de spørsmålene som kommer opp i dialog blant annet med brukere, potensielle brukerorganisasjoner og media. Av temaer som tas opp er blant annet dekning utendørs og innendørs, dekning i tunneler, dekningsforsterkning og reservestrømberedskap. Rapporten gir også en kortfattet beskrivelse av sentrale funksjoner i det nye sambandsutstyret. Rapporten finner du her: Nodnett/ 8