Nyhetsbrev. Juni Nødnett. Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet. DSB deltar i pilot for testing av dataoverføring i Nødnett TEDS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev. Juni 2013. Nødnett. Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet. DSB deltar i pilot for testing av dataoverføring i Nødnett TEDS"

Transkript

1 Nyhetsbrev Juni 2013 Nødnett Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet i DSB Ny prosjektleder Tom Haakenstad er på plass i Nødnettprosjektet i DSB og gleder seg til å ta fatt på oppgavene som venter. Større oppmerksomhet på samspill, tett dialog med de regionale prosjektlederne i brannmiljøet samt bedre informasjonsflyt mellom ulike aktører i prosjektet står høyt på lista over forhold som Haakenstad ønsker å ta tak i. DSB deltar i pilot for testing av dataoverføring i Nødnett TEDS I DNK foregår det nå i samarbeid med nødetatene et prosjekt som skal teste ut og demonstrere funksjonaliteten i TETRA Enhanced Data Service (TEDS). TEDS er en påbygging i TETRAstandarden som kan gi økt kapasitet for dataoverføring i TETRA-nettet. TETRA er primært designet for å være et effektivt verktøy for overføring av tale i grupper. Samtidig gir TETRA mulighet for et begrenset omfang av datatrafikk. TETRA-funksjonaliteten TEDS er med i Nødnettkontrakten og DSB deltar nå i uttestingen av TEDS sammen med DNK og de andre nødetatene. Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet i DSB Tom Haakenstad. (Foto: DSB) Tom Haakenstad kommer fra rollen som leder av teknisk sikkerhet og beredskap i Norges største samferdselsprosjekt; Follobaneutbyggingen mellom Oslo og Ski. Haakenstad tiltrådte stillingen som prosjektleder i DSBs Nødnettprosjekt 1. mai. Til nå har jeg benyttet tiden til å skaffe meg oversikt over Nødnettprosjektet, sier Haakenstad. Dette g jelder både internt i DSBs prosjekt, ansvaret som direktoratet har overfor regionale og lokale innføringsprosjekter og rolledeling mellom DSB, DNK og BDO. Jeg ser behov for å tydeligg jøre de interne oppgavene i prosjektet til DSB slik at ansvar, rolledeling og forventninger kan blir klarere både for oss selv og for de vi skal bistå ute, sier Haakenstad. Han er opptatt av å styrke DSBs kanal ut mot regionale prosjekter. Det er sentralt at brannmiljøene ute opplever at DSB er tett på i oppfølgingen, understreker Haakenstad. Samtidig må oppfølgingen fra DSBs side hele tiden ta utgangspunkt i underliggende detaljplan, milepæler og økonomi. Haakenstad er også svært opptatt av at avviksbehandling og usikkerhetshåndtering i prosjektet må vies større oppmerksomhet enn i dag. Nødnettprosjektet er et spennende prosjekt og jeg gleder meg til å ta fatt på alle oppgavene som venter, avslutter Haakenstad. Med TEDS kan man eksempelvis sende bilder fra en terminal på hendelsesstedet inn til kontrollrommet, sier Kristian Bording, som er DSBs representant i prosjektet. Dette kan være nyttig for 110-sentralen i forhold til å få et godt situasjonsbilde og en god situasjonsforståelse, tilføyer Bording. Dersom uttestingen er vellykket og etatene bestemmer seg for å ta TEDS i operativ bruk, vil TEDS bli bygget ut i noen områder. Områder med Nødnett, uten TEDS-dekning vil også ha støtte for pakkedatatjeneste, men med lavere datarate. Gitt forutsetningene over antas det at TEDS kan tas i bruk fra Selv om TEDS muligg jør mer dataoverføring er datakapasiteten fortsatt begrenset sammenlignet med kommersielle mobilnett. DNK jobber derfor, på linje med andre land med TETRA-nett, for å finne løsninger som kan gi høyre datakapasitet. For mer informasjon om TEDS og datakapasitet i Nødnett se DNKs rapport Hva kan forventes av Nødnett? (ref. side 8 i nyhetsbrevet). Ytterligere utredning av vedtak om omorganisering av 110-regionene Justis- og beredskapsdepartementet har bedt DSB om ytterligere informasjon og analyser om konsekvensene av å omorganisere 110-regionene i tråd med DSBs forslag. Dette arbeidet er nå i full gang. DSB har tidligere utarbeidet skisse til et nytt 110-kart i Norge, med færre, større og mer faglig robuste sentraler. DSB mener en 1

2 slik omorganisering vil føre til store og robuste fagsentraler, som tar i mot flere nødandrop ved hver enkelt sentral, og som håndterer flere oppdrag per operatør enn i dag. Det er også fattet tre konkrete vedtak om sammenslåing av sentraler. Vedtakene er påklaget, og Justis- og beredskapsdepartementet har i sin klagebehandling bedt DSB om å stille saken i bero til ytterligere utredninger foreligger. DSB har startet arbeidet med å frembringe informasjonen og analysene departementet har bedt om. Berørte kommuner og brannsjefer vil bli holdt orientert om sakens utvikling. For den videre utrullingen av Nødnett i fase 3 4 byr ikke dette på endringer. Prosjektet har tatt som utgangspunkt at Nødnett skal bygges ut i eksisterende struktur såfremt ikke annet vedtak foreligger. Det er dermed etablert fire regionale prosjekter ved 110-sentralene i fase 3 og tre regionale prosjekter ved 110-sentralene i fase 4. I fase 5 blir det en endring ved at 110-sentralen i Narvik er vedtatt avviklet fra Det er kommunene selv som har vedtatt avviklingen av 110-sentralen og tatt initiativ til et større, faglig samarbeid med kommunene i Salten om drift av en felles 110-sentral i Bodø. Det blir derfor fire regionale prosjekter ved 110-sentralene i fase 5. I kjelleretasjen var det full dekning i 65 % av byggene. Også her var det tale om mindre områder uten dekning i de rester ende byggene uten full dekning. Velfungerende Nødnett under brannen i Bragernestunnelen Nødnettsambandet var til stor nytte da det brøt ut bilbrann i Bragernestunnelen Sambandet opplevdes som optimalt og utrolig bra selv inne i tunnelen med mye støy fra viftene, sier utrykningsleder Bjørn Hilsen i Drammensregionens brannvesen IKS. En campingbil med propangass hadde tatt fyr inne i den 3169 meter lange veitunnelen på fylkesvei 283 i Drammen. Ingen kom til skade i brannen. Utrykningsleder Bjørn Hilsen forteller litt om erfaringen med bruk av sambandet under hendelsen. Hvordan fungerte informasjonsdelingen via samband i utrykningsfasen? I utrykningsfasen på vei til skadested kommuniserte vi først med 110-sentralen på Brann 0, som er fellesgruppen for brannvesenene med Nødnett tilknyttet Vestviken 110-sentral. På grunn av en parallell hendelse ble det mye prating på denne talegruppa. DNK har målt innendørsdekning i 100 bygg i Oslo DNK har mellom desember 2012 og april 2013 målt innendørsdekning i Nødnett i 100 bygg i Oslo-området. Funnene viser at dekningen innendørs er god i de aller fleste av byggene som er målt. Bygg med mange mennesker har vært valgt ut for målingen, slik som kjøpesentre, kinoer, museer og andre kulturbygg, samferdselsknutepunkter og viktige offentlige bygg. I målingene har den brukeropplevde dekningen vært vektlagt, dvs at man har gått inn i et utvalgt bygg med nødnetterminal og sjekket om dekningen har vært god nok til at man kan prate. Dekningen er sjekket både over og under bakkenivå innendørs. I tillegg er det g jort målinger på steder der det er vanskelig å oppnå dekning for mobilnett for å kunne sammenligne Nødnett og mobilnett, skriver DNK på sitt nettsted. Funnene fra målingene viser at innendørsdekningen er god i de aller fleste bygg: Fra 2. etasje og oppover var det full dekning i alle byggene som ble målt. I 1. etasje var det full dekning i 87 % av byggene. I de resterende byggene som manglet full dekning var det tale om små områder som manglet dekning, dvs. mindre enn 10 % av etasjen. Utrykningsleder Bjørn Hilsen (Foto: DSB) 2

3 Mens vi fortsatt var på vei til skadested ba 110 om at vi gikk over til Redning 1 som er felles talegruppe mellom politi, helse og brann. Dette hadde vi stor nytte av fordi første enhet fremme på skadested var politi, og de ga oss viktig informasjon blant annet om propangassen i bilen og at eier var i god behold. Fra brannvesenet sa vi ingenting på Redning 1 før vi var fremme. Fram til da bare lyttet vi. Hvordan fungerte sambandet under innsatsen inne i tunnelen? Under selve innsatsen inne i tunnelen kunne vi først ikke se campingbilen, men etter at røykventilasjonen var økt til maks lettet røyksjiktet og vi kunne se bilen. Brannintensiteten i bilen var stor og vi kunne hele tiden høre små og store smeller. Til slutt kom det et større smell med en påfølgende ildkule. Vi var da ikke i tvil om at propanbeholderen var blitt uskadeligg jort, og vi kunne begynne slokkearbeidet. Innsatsen var ikke definert som røykdykking. Inne i tunnelen opplevde jeg det først som vanskelig å høre hva innsatsleder politi sa på Redning 1 på grunn av støy. Men etter at jeg tok i bruk ørepluggen ble lyden helt krystallklar til tross for samme lydbilde. Jeg hadde da Redning 1 på den ene ørepluggen og Brann 0 på den andre. Jeg var også engstelig for at all støyen skulle bli med over sambandet ut til de på utsiden av tunnelen. Men de opplevde også at talen var veldig bra. Hvordan tror du innsatsen ville vært med gammelt samband? Da måtte jeg antakeligvis løpt ut for å gi informasjon. Jeg tror ikke de ute hadde kunnet høre hva vi sa inne i tunnelen over det gamle sambandet, hvis vi i det hele tatt hadde hatt samband inne i tunnelen. Læringspunkter? Jeg skulle g jerne sett at Redning 1 ble opprettet enda tidligere i utrykningen. Når den først var etablert fungerte informasjonsdelingen veldig bra, men jeg tror ikke vi er helt i mål enda ift rutiner og bruk av redningskanalen. Det er politiet som bestemmer når vi skal gå over i denne gruppen. I Asker og Bærum har jeg skjønt at de arbeider i Redning 1 fra starten av ved trippelvarslingsaksjoner. I en kritisk situasjon er det viktig med minst mulig tidstyver. Når vi ikke er på Redning 1 kommer informasjon fra politiet inn til 112-sentralen og derfra til 110-sentralen for deretter å nå ut til oss. I tillegg er det svært viktig at alle alarmsentralene har felles trusselbildeforståelse av det som skjer ute på skadested. En annen sak vi har tenkt på ift rutiner og prosedyrer er at Redningen 1 skal brukes fram til første enhet er framme på skadested. Deretter skal etatene i hovedsak arbeide på egne grupper. Jeg mener at vi burde være på Redning 1 helt til samtlige av nødetatene er representert på skadested. Dere har nå brukt Nødnett siden oktober Hvordan har dere opplevd overgangen? Vårt inntrykk er at de fleste hos oss opplever Nødnett som et svært godt samband som har en unik rekkevidde. Vi er et interkommunalt brannvesen og tidligere hadde hver kommune vi overtok egen frekvens og egen basestasjon. Dette er nå erstattet av et felles nett og vi mener dette forenkler kommunikasjonen mellom brannmannskaper. Tidligere hadde vi også veldig få håndholdte radioer. Dermed ble det mye beinflyving for noen mannskap under en hendelse for å gi informasjon. Nå bærer alle på vakt TETRA-terminaler. Dette ønsker vi å fortsette med. Samvirke med de andre nødetatene har blitt mye bedre enn tidligere. Teknologien fungerer utmerket, men vi har et utviklingspotensiale i bruken. Utendørsdekningen er god og vesentlig bedre enn det vi hadde før. Når det g jelder innendørsdekning har vi opplevd enkelte hull innendørs i større betongbygg i TMO. Men innendørsdekningen er likevel bedre enn tidligere for oss. Kapasiteten i talegruppene er også bra. Gruppen Brann 0 er for alle brannvesen som er knyttet til Vestviken 110-sentral i Søndre Buskerud politidistrikt. Denne gruppen brukes kun til viktig informasjon. Talegruppen Brann 1 som Drammensregionens interkommunale brannvesen bruker, har god nok kapasitet. Talekvaliteten er veldig god forutsatt at brukeren snakker riktig inn i mirkofonen og forutsatt at man ikke bruker garniatyr. Vi har valgt å røydkykke i Tetra og er fornøyd med det. Tydeligheten i talen er like god som før men vi har noen utfordringer med garniatyr, og volumet kan bli lavt på grunn av dekselet rundt. Dette har vi meldt inn og håper det blir bedre. Vi ser noen utfordringer med de håndholdte terminalene. En svakhet er f.eks manglende varsel for tapt callout. Bilterminalene er veldig bra og særlig de vi har koblet opp med Locus.Ved hjelp av to tastetrykk har mannskapene da hele kjøreruta ute i bilen. Når det g jelder oppdragshåndteringsverktøyet synes vi det er alt for mange hendelsestyper. Det blir et veldig detaljert nivå og det burde heller vært noen sekkeposter her. Vi mener også at statistikkverktøyet i Vision er for dårlig. Det blir for mye manuell opptelling, så dette håper vi kan bedres. For øvrig synes vi, som mange andre, at kostnadsnivået spesielt for deltidsmannskaper er for høyt sett i forhold til hvor mye de bruker sambandet. Deltidsmannskaper, med unntak av utrykningsledere, benytter hovedsakelig terminalene kun til mottak av call-out. Etter innføringen av Nødnett har også en oppegående stasjonsutvarsling for heltidsmannskaper vært et savn. Felles nasjonalt sambandsreglement for nødetatene (nivå 1) er nå under revisjon. Det samme er tilfelle for branns eget nasjonale sambandsreglement (nivå 2). Jeg håper disse momentene vurderes i dette arbeidet, sier Hilsen. 3

4 Statsråd Grete Faremo på årets brannvesenkonferanse mars (Foto: Kristian Bording DSB og DNK hadde begge egne stands på årets brannvesenkonferanse (Foto: DSB) Tydelig justisminister på årets brannvesenkonferanse. Signalene var tydelige fra Justisminister Grete Farmeo under åpningen av årets brannvesenkonferanse på Gardemoen. Nødnett innebærer en omfattende og viktig satsning på beredskap i Norge. Alle forventninger kan ikke innfris, men tilbakemeldinger fra brukerne skal tas på alvor og fokus på forbedringer er viktig. Dekning var av temaene som ble tatt opp av justisministeren. Faremo viste til Stortingets dekningsmål og slo fast at disse står ved lag. Nødnett har målsetting om å dekke 79 % av landarealet og nær 100% der folk bor. Samtidig ble viktigheten av lokale dekningsmøter påpekt. Dekningsplanen for en region drøftes med brukere fra nødetatene i egne dekningsmøter for hver fase. Om tunneldekning viste Faremo til at det med Nødnett blir flere tunneler med dekning enn det tidligere har vært, og at Nødnett slik sett innebærer en vesentlig bedring av tunnelberedskapen. Faremo påpekte også at Statens vegvesens vil bygge Nødnettdekning inn i alle nye og rehabiliterte tunneler over 500 meter. Med henvisning til erfaringene fra 22. juli understreket Faremo betydningen av at det lages planer og øves på scenario knyttet til randsoneproblematikk, det vil si samvirke mellom områder som har tatt i bruk Nødnett og områder som fortsatt er på gammelt samband. Ulf Sandvik, fra Nødnettprosjektet i DSB, ga en orientering om status for innføringen av Nødnett i landets brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Han informerte også om oppbyggingen av Nødnettprosjektet i DSB, regionalt på 110-sentralene og lokale prosjekt i brannvesenene. Leder av stab for samfunnskontakt og kommunikasjon i DNK, Cecilie B. Løken, informerte blant annet om om DNKs rolle i Nødnettprosjektet, samt om ulike forbedringstiltak og pågående prosjekter knyttet til utbygging i resten av landet. Presentasjonene fra konferansen finner du på følgende link: Brannvesenkonferansen-2013/ Status i Nødnettprosjektet Utbygging av radionettverk: Den viktigste avhengigheten for når brannvesen og 110-sentraler kan ta Nødnett i bruk er knyttet til utbyggingen av radionettet (antenner og master). Planene for utrulling av nytt kontrollromsutstyr og terminaler samt opplæringsaktiviteter vil hele tiden være avhengig av denne framdriften. Innføringsprosjektene til brann: Fase 1: Det regionale prosjektet på 110-sentralen på Elverum er nå i transisjonsfasen. De rapporterer da til DNKs transisjonsansvarlig i statusmøter annenhver uke. Leverandør, DSB og Brann driftsorganisasjon (BDO) deltar også i disse møtene. Alt av utstyr er levert til sentralen og en del er montert i teknisk rom. Frequentis kommer for å montere resten i operasjonsrommet i september. Konfigurasjonsdata fra brannvesenene er samlet inn og skal snart legges inn i systemet av BDO. Når det g jelder radioterminaler jobbes det med vurderinger knyttet til å få plassert disse i riktig kategori. Fase 1 har mottatt opplæringsplan med datoer for opplæringskurs. Fase 2: Regionale prosjektledere i fase 2 følges opp av DSB og rapporterer til DSB i statusmøter annenhver uke. For tiden arbeider de regionale prosjektene med forberedende aktiviteter for å ta imot nytt utstyr på 110-sentralene. Etter planen skal leverandør ha befaring på 110-sentralene før sommeren. I dette møtet 4

5 Regional prosjektleder Eirik Haugen i det tekniske rommet på 110-sentralen (Foto: DSB) Dialogmøte i Tromsø (Foto: DSB) sjekker leverandøren at alt er klart for å installere nytt utstyr. Forberedelser til minikonkurranser for radioterminaler til fase 2 og 3 er startet og planlegges g jennomført rett etter sommeren, i august. Representanter fra brannvesen vil bli involvert i tester av brukervennlighet. Brukervennlighet er en av flere utvalgsparametre som avg jør valg av leverandør. Det jobbes også med opplæringsplaner. Fase 3: Regionale prosjekter er etablert ved 110-setranelene i Stavanger, Haugesund, Bergen og Florø. De har mottatt oppdragsbrev fra DSB og prosjektoppstartsamling for regionale prosjektledere og deres nestkommanderende er nettopp g jennomført i Stavern. 110-sentralene har også hatt besøk fra DSB og DNK i formøte til befaring. Her har det vært en g jennomgang av hvilke tekniske forberedelser som må g jøres på 110-sentralene før de mottar nytt utstyr. Kurs i prosjekt ledelse for regionale prosjekter starter opp høsten De faste oppfølgingsmøtene med DSB starter også opp etter sommere. Fase 4: Dialogmøter med representanter fra kommuner, brannvesen og 110-sentralene i fase 4 er g jennomført. Oppdragsbrev til regionale prosjekter ved 110-sentralene i Ålesund, Trondheim og Namsos er sendt ut. Oppstartssamling for regionale og lokale prosjektmedarbeidere planlegges g jennomført til høsten Formøte til befaring skal etter planen skje til høsten. Kurs i prosjektledelse for regionale prosjektledere starter opp 4.kvartal 2013 eller 1. kvartal Oppfølgingsmøter med DSB starter tidlig i Fase 5: Dialogmøter med representanter fra kommuner, brannvesen og 110-setnraler er g jennomført. Oppdragsbrev til regionale prosjekter ved 110-sentralene i Mo i Rana, Narvik og Bodø er sendt ut. Oppstartssamling for regionale og lokale prosjektmedarbeidere i Stavern planlegges g jennomført høsten Fase 3 på prosjektoppstartsamling i Stavern (Foto: DSB) Dialogmøte i Alta (Foto: DSB) 5

6 TETRA et godt valg for nødetatenes nye felles sambandsløsning (Foto: DNK) Fylkesmann Anne Karin Hamre (Foto: DNK) Høye forventninger til Nødnett 4. april arrangerte DNK åpent seminar i Oslo med hovedtema Nødnett vårt samfunnsoppdrag. Seminarets hovedtema var blant annet status i utbyggingen, forventninger til Nødnett, teknologivalg og forbedringer. Burde man valgt en annen teknologi enn TETRA for nødetatenes felles radionett? Direktør for myndighetskontakt i Telenor, Erlend Bjørtvedt, var invitert for å holde presentasjon om dette temaet. Bjørtvedt skisserte to dominerende mobilteknologier i Europa; GSM og TETRA. Disse to teknologiene har helt ulike egenskaper og drivkrefter. Sentrale egenskaper med GSM-teknologi er at det er åpent, ikke kryptert, enkelt og har treg oppkoblingstid for samtale. Utbyggingen er også markedsdrevet fordi antall brukere innen public safety utg jør en liten andel av det totale antallet GSM-brukere. Teknologien passer for sivile mobilnett hvor fokus ligger på en-til-en- tale, data og bredbånd. TETRA-teknologien på sin side er spesielt utviklet for profesjonelle og lukkede mobilnett der fokus ligger på gruppesamtaler. Teknologien er avlyttingssikret, avansert og ikke markedsdrevet. Med TETRA-teknologi får nødetatene et samband som er spesielt tilpasset og utviklet for beredskapsbruk og videreutviklingen er autonom fremfor markedsstyrt. Sistnevnte innebærer at nødetatene ikke må konkurrere med andre kommersielle brukere om prioritet og kapasitet. Nær alle nødetatene i Europa har valgt TETRA-teknologien. Dersom man skulle basere seg på GSM-teknologi for nødetatenes nye samband ville ikke nødetatene fått viktig funksjonalitet som direktekommunikasjon mellom radioer (walkie-talkie) og gateway/repeater. Dette leveres ikke av GSM-teknologi i dag. Sambandet ville også fått dårligere dekning, mener Bjørtvedt. I Nødnett skal det bygges ca basestasjoner. Med GSM-teknologi ville man måtte hatt langt flere basestasjoner for å oppnå tilsvarende dekning. Stor datakapasitet som GSMteknologien er kjennetegnet av, er med andre ord ikke uten videre enkelt å kombinere med høy grad av dekning. Samtidig har TETRA-teknologien ikke samme mulighet for datakapasitet som GSM har. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Anne Karin Hamre var invitert for å holde foredrag om lokale forventninger og samarbeid i Nødnettprosjektet. Hun viste til at fylket gleder seg til å få et samband som gir bedre dekning og bedre samhandling mellom nødetater og andre frivillige aktører. Samtidig presiserte Hamre at spørsmålene knyttet til Nødnett i denne delen av landet på mange måter skiller seg fra debatten på Østlandet. Naturlig nok kan dette knyttes til de særegenheter som karakteriserer store deler av Vestlandet med naturlandskap og vær. Spørsmål som robusthet ved strømbortfall og dekning i tunneler vektlegges, mens tema som stråling og innendørsdekning er mindre fremme i debatten. Forventningen om like god sikkerhet i distriktet som i mer sentrale strøk g jør seg også sterkt g jeldende, og tvil om dette skaper lett støy. Fylkesmannen viste til at Sogn og Fjordane er et av de store tunnelfylkene i Norge med ca. 190 vegtunneler. Med kravet i Nødnettkontrakten om mer enn 5000 kjøretøy i årsdøgnstrafikk vil mindre enn 1/3 av de lange tunnelene i fylket få Nødnett. Dette representerer en risiko ikke bare for brann- og redningsvesenets innsats, men også ambulansetjenesten som vil kunne ha behov for samband på vei til sykehus. Samtidig var Fylkesmannen tydelig på at tunnelene generelt har et stort vedlikeholdsetterslep som bidrar til at Nødnett-dekning ikke uten videre kan etableres. Like fullt presiserte Hamre at det forventes et godt samarbeid mellom Statens vegvesen, tunneleiere og Direktoratet for Nødkommunikasjon om planleggingen av tunneldekningen i det videre. Presentasjonene fra seminaret finner du her: 6

7 110-sentralen på Elverum i transisjonsfasen Etter sommerferien kommer Frequentis for å montere nytt utstyr på 110-sentralen i Elverum. Det regionale prosjektet jobber nå for fullt med å ferdigstille de tekniske forberedelsene som må til før nytt utstyr kan installeres. Leder av 110-sentralen Trond Brenden og regional prosjektleder Eirik Haugen tar seg likevel en pust i bakken for å orientere oss litt om status i prosjektet i fase 1. i ukentlige oppfølgingsmøter. DSB er også med i disse møtene, men det er DNK og leverandør som har hovedansvaret. Vi synes transisjonsfasen så langt har vært veldig bra, med god struktur og effektive oppfølgingsmøter. Men vi savner et tilknytningspunkt nærmere DSB slik vi hadde i brannintern prosjektoppfølging. DSB har et koordineringsansvar for alt av innføringsaktiviteter i branns prosjekt, og vi ser et behov for å opprettholde et kontaktpunkt direkte med DSB slik at vi lettere kan få viktig informasjon om ulike prosesser i prosjektet. Eksempler er informasjon om oppfølgingsmøter ift lokal dekningsplan, møter for testbrukere osv. Hva er erfaringene så langt med eget regionalt prosjekt og lokale prosjekter i brannvesenene? Vi opplever at det regionale prosjektet vårt fungerer bra, og at vi at har fått riktig kompetansesammensetning i prosjektet. Vi er jo på en måte to ledere her jeg er regional prosjektleder, mens Trond er leder av 110-sentralen men er fritatt fra alt det administrative knyttet til sin rolle. Trond har mye kunnskap om teknikk som kommer veldig godt med i prosjektet, forklarer Eirik. Vi har ikke jobbet så mye overtid foreløpig og prosjektet går litt i rykk og napp. I noen perioder er det mye å g jøre, mens i andre er det roligere. Vi har hatt en del ekstraarbeid som følge av sammenslåingsprosessen av tre sentraler til en som foregår parallelt. Ellers har vi generelt fått god respons fra brannvesenene på informasjonsflyten mellom regionalt prosjekt og lokale prosjekter. Det de fremfor alt er opptatt av er når Nødnett kommer. Mye aktivitet på 110-sentralen i Elverum. På bildet leder av 110-sentralen Trond Brenden og regional prosjektleder Eirik Haugen. (Foto: DSB) Eirik og Trond er enige om at konfigurasjonsprossessen har vært litt krevende. Konfigurasjon dreier seg om en systematisk datainnsamling fra tilknyttede brannvesen med informasjon som skal legges inn i oppdragshåndteringsverktøyet Vision. I dette arbeidet er det tett samarbeid mellom regionalt prosjekt og lokale brannvesen. Hva holder dere på med på sentralen nå? Motorola har akkurat vært her og levert utstyr som skal inn på det tekniske rommet vårt. I tillegg har vi fått alt av utstyr som skal inn på operatørplassene i sentralen, slik som ICCS, skjermer osv. Foreløpig står utstyret bare lagret. Frequentis kommer i september og monterer opp utstyret for oss. Ellers har vi samlet inn og g jort klart konfigurasjonsdata og vi fikk akkurat opplæringsplanen for 110-operatører og brannmannskaper. Vi har ikke bestilt radioterminaler enda, men skal snart på et møte med DSB og DNK for å se på hvilke terminaler som skal i hvilken kategori. Vi er første 110-sentral i trinn 1 som skal ta i bruk Nødnett, og etter planen skal det skje like over jul. Vi har skjønt at det er noe usikkerhet knyttet til oppgradering av radionettet i fase 0, og er spent på hvordan planene vil bli påvirket av dette. Hvordan har overgangen fra brannintern prosjektoppfølging til transisjonsfasen vært? Vi gikk over i transisjonsfasen 2. februar i år. Fram til da var det DSB som hadde hovedansvaret for oppfølgingen av vårt prosjekt g jennom statusrapporteringsmøter hver 14.dag. Nå er det DNK og leverandør som har hovedansvaret og vi rapporterer til dem Vi hadde gode erfaringer med at vi reiste ut til brannvesenene og informerte konfigurasjonsprosessen i forkant. Men det ble vanskelig å g jennomføre datainnsamlingen når vi ikke kjente så godt til Vision. Det er viktig at prosjektdeltakere får et godt grep om Vision allerede på prosjektoppsamlingen til DSB. Nå skal vi snart til DNK og legge inn konfigurasjonsdataene sammen med BDO. Vi ser en utfordring i forhold til 110-sentralens oppgaver i prosjektet sammenlignet den vanlige linjen. I prosjektlederhåndboka framgår det at regional prosjektleder må ha beslutningsmyndighet. Men slik 110-sentralen er organisert er regional prosjektleder avhengig av å få dette mandatet fra eierkommunene. Dette er også et viktig tema for driftsfasen med Nødnett. Nå får vi utstyr på 110-sentralen som muligg jør en mer aktiv og framtredende rolle for 110-tjenesten. Samtidig er 110-sentralen organisatorisk underlagt brannvesenene og kommunene. Dette er litt krevende strukturelt sett. Begge to er samstemmige i at selv om det i blant er litt frustrasjon ute og går, så er det i bunn og grunn spennende og interessant å arbeide i det regionale prosjektet. Innføringsprosjektet åpner for innsikt i interessante sammenhenger mellom operative, beredskapsmessige tema og teknikk, avslutter Trond Brenden. 7

8 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Besøksadresse: Rambergveien 9 Telefon Telefaks B Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg AKTUELT Nytt materiell på På hjemmesidene til DSB er det nå lagt ut ny faktaark-serie om Nødnett. Flere er underveis. Nyhetsbrevet og alt annet av informasjonsmateriell blir også å finne på disse sidene. Ny rapport fra DNK Hva kan forventes av Nødnett? Det stilles mange spørsmål ved hva Nødnett er og hva det skal være for brukerne. Direktoratet for nødkommunikasjon har nylig publisert en kortfattet og lettlest rapport hvor formålet er å gi svar på mange av de spørsmålene som kommer opp i dialog blant annet med brukere, potensielle brukerorganisasjoner og media. Av temaer som tas opp er blant annet dekning utendørs og innendørs, dekning i tunneler, dekningsforsterkning og reservestrømberedskap. Rapporten gir også en kortfattet beskrivelse av sentrale funksjoner i det nye sambandsutstyret. Rapporten finner du her: Nodnett/ 8

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Nyhetsbrev MOTOROLA-TERMINALER TIL FASE 2 OG 3 PROSJEKTLEDERS HJØRNE

Nyhetsbrev MOTOROLA-TERMINALER TIL FASE 2 OG 3 PROSJEKTLEDERS HJØRNE Nyhetsbrev Oktober 2013 NØDNETT PROSJEKTLEDERS HJØRNE Det er aktive og spennende dager i Nødnettprosjektet for tiden. Det pågår aktiviteter i hele landet for at nettet skal rulles ut som planlagt innen

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag 22.08.2013 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester OM NØDNETT Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

110-sentraler og brannvesen på Nødnett i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland

110-sentraler og brannvesen på Nødnett i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland NYHETSBREV Nødnett Nr. 2 Februar 2015 FOTO: RAGNHILD LUNDE / DSB 110-sentraler og brannvesen på Nødnett i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland Onsdag 11. februar ble 110-sentralen i Haugesund Vestlandets

Detaljer

Nyhetsbrev. September 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 ATEX-RADIOER (MTP850EX) OG RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKING PROSJEKTLEDERS HJØRNE

Nyhetsbrev. September 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 ATEX-RADIOER (MTP850EX) OG RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKING PROSJEKTLEDERS HJØRNE Nyhetsbrev September 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERS HJØRNE ATEX-RADIOER (MTP850EX) OG RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKING For å oppfylle kravene som ATEX-standarden definerer, har ATEX-radioene noen

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Følgende garnityr ble testet: - Celab (Motorola). - TC-connect(EADS). - Swedish Radio Supply (Sepura): Uno Zell.

Følgende garnityr ble testet: - Celab (Motorola). - TC-connect(EADS). - Swedish Radio Supply (Sepura): Uno Zell. Desember 2008 Test av talegarnityr og PTT-knapp i Sverige DSB ble invitert av Tommy Nilsson fra Räddningsverkets skole i Revinge i Sverige til å delta på en test av talegarnityr til røykdykkerterminaler

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Prosjektlederne Dag Erik Lauritzen og Bent Ottesen følger innlastingen av utstyr.

Prosjektlederne Dag Erik Lauritzen og Bent Ottesen følger innlastingen av utstyr. September 2008 Alarmsentral Brann Øst i gang med nytt nødnett Nå er overgangen til ny teknologi godt i gang ved den første alarmsentralen for brannvesenene. Installasjonen av utstyr er godt i gang ved

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 28.mai 2013 Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon Hva i all verden er Nødnett?

Detaljer

Viktig med gode rutiner for Vision Boss og tidsplaner

Viktig med gode rutiner for Vision Boss og tidsplaner NYHETSBREV Nødnett Nr. 5 September 2015 FOTO: DSB Viktig med gode rutiner for Vision Boss og tidsplaner Tidsplaner og turnuser for brann- og redningsvesenene må holdes ved like, og jevnlig oppdateres i

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Nødnett. Brann- og redningsvesen har tatt i bruk Nødnett i Møre og Romsdal. 2 aktuelt på området radioterminaler. 7 flere tunneler får nødnettdekning

Nødnett. Brann- og redningsvesen har tatt i bruk Nødnett i Møre og Romsdal. 2 aktuelt på området radioterminaler. 7 flere tunneler får nødnettdekning NYHETSBREV Nødnett Nr. 4 Juni 2015 FOTO: DSB Brann- og redningsvesen har tatt i bruk Nødnett i Møre og Romsdal Onsdag 29. april klokka 12:00 tok brann- og rednings vesen i Møre og Romsdal og 110-sentralen

Detaljer

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Hans Kristian Madsen, tlf. 33412610 «REFDATO» «REF» 1 av 6 Landets brannvesen og 110-sentraler Arkivkode 330 Informasjonsskriv om

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Viktig med fokus på Nødnett også i operativ drift med nytt samband

Viktig med fokus på Nødnett også i operativ drift med nytt samband NYHETSBREV Nødnett Nr. 6 November 2015 FOTO: Voss brannvesen Viktig med fokus på Nødnett også i operativ drift med nytt samband 14. 15. oktober var representanter fra landets 110-sentraler, DSB og DNK

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Nyhetsbrev. Juni 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERS HJØRNE BRANN- OG REDNINGSVESEN I VESTFOLD HAR TATT I BRUK NØDNETT

Nyhetsbrev. Juni 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERS HJØRNE BRANN- OG REDNINGSVESEN I VESTFOLD HAR TATT I BRUK NØDNETT Nyhetsbrev Juni 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERS HJØRNE Geir Jahrsengene ble ansatt som ny prosjektleder i DSB 1. juni og gleder seg til mye spennende aktiviteter i branns innføringsprosjekt

Detaljer

Nyhetsbrev. Desember 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERENS HJØRNE MOTOROLAS WEB FOR TILLEGGSUTSTYR ER ETABLERT

Nyhetsbrev. Desember 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERENS HJØRNE MOTOROLAS WEB FOR TILLEGGSUTSTYR ER ETABLERT Nyhetsbrev Desember 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERENS HJØRNE MOTOROLAS WEB FOR TILLEGGSUTSTYR ER ETABLERT Motorola har nå etablert en egen web shop som dekker alle tilbehør som er definert i

Detaljer

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Nødnett Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Status 31. mai 2008 Ett år r forsinket, ny plan i juni 2008 Leveranser

Detaljer

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Dekning i Nødnett Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Mål: Nær 80 % av Norge og 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Ken Douglas/Flickr Utgangspunktet Byer og tettsteder - ekstra signalstyrke

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

Juni 2008 Reviderte nødnettplaner Evaluering Vision brukermanual og opplæringsmanual Hovedtyngden av BDO-opplæringen er gjennomført

Juni 2008 Reviderte nødnettplaner Evaluering Vision brukermanual og opplæringsmanual Hovedtyngden av BDO-opplæringen er gjennomført Juni 2008 Reviderte nødnettplaner Leverandøren av nødnettet, Nokia Siemens Networks (NSN), leverte i begynnelsen av mai nye planer for nødnettprosjektet etter å ha gjennomført replanleggingsaktiviteter.

Detaljer

Brannvesenkonferansen 2013

Brannvesenkonferansen 2013 Brannvesenkonferansen 2013 Ulf Sandvik Fungerende prosjektleder Nødnettprosjektet DSB 1 Styrende Stortingets vedtak om Nødnett, st.prp.nr.30 (2006-2007) og st.prp.100 S (2010-2011) Vedtak om landsdekkende

Detaljer

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar CTIF Nordisk møte Asker 12.01.2012 1 Norge er det siste landet i Vest-Europa som anskaffer landsdekkende nødnett De fleste land i Europa har valgt TETRA-teknologi, som Norge Bruk av felles teknologi gir

Detaljer

Februar 2013 Valg av samband til røykdykking

Februar 2013 Valg av samband til røykdykking Februar 2013 Valg av samband til røykdykking Nødnett har fått kritikk fra flere hold for manglende dekning innendørs. For brannvesenets del har dette vært fremmet i forbindelse med røykdykking og det er

Detaljer

Unngikk sambandskaos med Nødnett

Unngikk sambandskaos med Nødnett NYHETSBREV Nødnett Nr. 3 Mars 2015 FOTO: RAGNHILD LUNDE Unngikk sambandskaos med Nødnett I juli 2014, to måneder etter at Nødnett ble åpnet i Nordre Buskerud, medførte et lynnedslag at det brøt ut brann

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Dataoverføring i Nødnett - hvorfor og hvordan?

Dataoverføring i Nødnett - hvorfor og hvordan? Dataoverføring i Nødnett - hvorfor og hvordan? Knut Baltzersen Fungerende avdelingsdirektør Teknologi- og tjenesteutvikling Direktoratet for nødkommunikasjon Fremtiden er multimedial! Et tenkt scenario

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Nødnett status og aktuelle prosjekter

Nødnett status og aktuelle prosjekter Nødnett status og aktuelle prosjekter Øyvind Hagen Karlsen og Marianne Storrøsten, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. januar 2015 Agenda: Kort om (noe av dette) DNK generelt Status utrullingen og brukere

Detaljer

Nødnettdagene 2014 04.04.2014

Nødnettdagene 2014 04.04.2014 Nødnettdagene 2014 04.04.2014 Den viktige opplæringen Opplæring generelt Opplæring i Nødnett Helse Brann Politi Opplæring Opplæring Teach vs learn #nødnett Hva betyr læring? «Læring = varig endring av

Detaljer

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Nettverksmøte.feb. 2011 Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Det legges opp til en felles testperiode med alle tre etatene i februar 2010 og det vil i denne perioden (ITP) gjennomføres en rekke tester.

Det legges opp til en felles testperiode med alle tre etatene i februar 2010 og det vil i denne perioden (ITP) gjennomføres en rekke tester. Desember 2009 Ny revidert fremdriftsplan Forhandlingene høsten 2009 har resultert i en revidert framdriftsplan for utrulling av nødnett. Den betydelige forsinkelsen prosjektet har i dag, skyldes i all

Detaljer

Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap

Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap Møte med ordførere på Nesbyen 25. mai 2012 Hans Kristian Madsen konst. avdelingsdirektør Avdeling for brann og redning DSB 1 Dagens sambandsutstyr må skiftes

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse

Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse DNKs plass i forvaltningen Regjeringen STAT JD.. HOD.. PDMT POD pdi pdi pdi PST DNK BDO DSB Hdir HDO

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Sambandsreglement Brann del 3. Østfold og Follo. Versjon: 3-1

Sambandsreglement Brann del 3. Østfold og Follo. Versjon: 3-1 ABØ Distrikt Sambandsreglement Brann del 3 Østfold og Follo Dato:12.02.2014 Versjon: 3-1 1 Innhold 1. Innledning 3 2. Autorisasjon og opplæring 3 2.1 Taushetsplikt 3 2.2 Urettmessig bruk 3 2.3 Oppbevaring

Detaljer

Dekning i 100 bygg. Måling av innendørsdekning i Nødnett i første utbyggingstrinn

Dekning i 100 bygg. Måling av innendørsdekning i Nødnett i første utbyggingstrinn Dekning i 100 bygg Måling av innendørsdekning i Nødnett i første utbyggingstrinn Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Etablering av felles 110-sentral for Hedmark og Oppland

Etablering av felles 110-sentral for Hedmark og Oppland April 2011 Etablering av felles 110-sentral for Hedmark og Oppland Brannsjefene i Oppland startet i 2009 en prosess for å se på alternative måter å organisere 110-tjenesten på. Bakgrunnen for dette er

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.2014 Tema Om Nødnett Dekning Status i utbyggingen og fase 3 Robusthet i

Detaljer

Innspill -bruk av Nødnett

Innspill -bruk av Nødnett PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Innspill -bruk av Nødnett Redningsseminar Elverum 2014 HEDMARK POLITIDISTRIKT Nødnett Opplæring Utstyr Bruk av Nødnett Erfaringer/innspill Nye samarbeidspartnere i Nødnett

Detaljer

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB Una Kleppe og Morten Støldal Innnhold Kort om organisering av redningstjenesten i Norge Bakgrunn og historikk om erfaringslæring i Norge Eksempler på systemtiltak

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Arne Mørkrid Hafslund Driftssentral arne.morkrid@hafslund.no www.hafslund.no Hafslund - mer enn 100 års historie Hafslund Driftssentral Nett Produksjon Varme Alltid til

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Nødnett i et nasjonalt perspektiv Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Tema Status - utbygging Bruk og (nye) brukere Større hendelser og kriser Teknikken

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Hvorfor ny rapporteringsløsning?

Hvorfor ny rapporteringsløsning? N YHETSBREV Ny rapporteringsløsning for brannog redningstjenesten Nr. 1 September 2015 Hvorfor ny rapporteringsløsning? Store deler av brann-norge har ventet på en ny rapporteringsløsning siden utrullingen

Detaljer

Kontroll av innendørsdekning i Nødnett. KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon

Kontroll av innendørsdekning i Nødnett. KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon Kontroll av innendørsdekning i Nødnett KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon Innendørsdekning i utbygging av Nødnett Et dekningskrav må være: Definert

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014 Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger 2 april 2014 Arve Hermansen Twitter: @arvehermansen Sambandsleder - Moss Røde Kors Hjelpekorps Prosjektgruppe Nødnett - Norges

Detaljer

helse Fakta om Nødnett-leveransen

helse Fakta om Nødnett-leveransen helse Fakta om Nødnett-leveransen 1 2 Nødnettet Innføringen av nytt nødnett innebærer at dagens Helse radionett fases ut. Nødnett er fellesbetegnelsen på den nye digitale sambands løsningen for brann,

Detaljer

Nytt nødnett hva betyr det for deg?

Nytt nødnett hva betyr det for deg? Nytt nødnett hva betyr det for deg? Politidirektoratet November 2009 Design: RM Grafika Trykk: Allkopi ISBN 978-82-92524-88-6 POD publikasjon 2009/13 3 Innledning Godt samband er politiets viktigste verneutstyr

Detaljer

Brukerevaluering Nødnett trinn 1

Brukerevaluering Nødnett trinn 1 Brukerevaluering Nødnett trinn 1 Januar 2011 2 Litteraturliste 1. Innledning... 5 2. Metodikk... 5 2.1. Utvikling av spørreskjemaet... 5 2.2. Utvelgelse av respondenter til å besvare undersøkelsen... 6

Detaljer

Presentasjonene som ble vist på DNKs seminar «Nødnett vårt samfunnsoppdrag» 4. april 2013

Presentasjonene som ble vist på DNKs seminar «Nødnett vårt samfunnsoppdrag» 4. april 2013 Presentasjonene som ble vist på DNKs seminar «Nødnett vårt samfunnsoppdrag» 4. april 2013 VELKOMMEN 09:00 Velkommen v/ avdelingsdirektør i DNK Cecilie B. Løken 09:10 Vårt samfunnsoppdrag v/ DNK-direktør

Detaljer

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital AMK Sør-Trøndelag Tetra in Hospital Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital av Torger Øvergård Prosjektleder nødnett - St Olavs Hospital HF Teknisk systemansvarlig Medisinsk nødmeldetjeneste St Olavs Hospital

Detaljer

Risikostyring i DNK. Samarbeidsforum for internkontroll, virksomheter. Cecilie Norenberg 9. September 2015

Risikostyring i DNK. Samarbeidsforum for internkontroll, virksomheter. Cecilie Norenberg 9. September 2015 Risikostyring i DNK Samarbeidsforum for internkontroll, virksomheter Cecilie Norenberg 9. September 2015 Innhold Introduksjon: Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) DNKs reise innen risikostyring Hvordan

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Innhold Formål og status Erfaringer Nasjonal utbygging 2 Nødnett Norges største IKT-prosjekt Stortinget vedtok 18. desember

Detaljer

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Informasjon om Nødnett Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Versjon 1.0-14.04.2016 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. Teknisk beskrivelse av Nødnett... 6 2.1. Kjernenett... 7 2.2. Radio- og transmisjonsnettet...

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015 SAK NR 43-2015 Orientering ifht tilbakemelding fra HDO ifht brukererfaringer Forslag

Detaljer

Statsråden. Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012. Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud

Statsråden. Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012. Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012 Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud Spørsmål:

Detaljer

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon @LarsOttoL Forberedelser til å håndtere «Nye brukergrupper» Nødetatene har betydelige ressurser satt av i sine

Detaljer

Nytt digitalt nødnett behov for fullmakter fra kommunene

Nytt digitalt nødnett behov for fullmakter fra kommunene DTektoratet for nødkommunikasjon Likelydende til alle landets kommuner v/rådmannen Deres referanse: Vår referanse: Dato: 08/232-5-VEKA 08.03.2011 Nytt digitalt nødnett behov for fullmakter fra kommunene

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF. Geir Henning Joten Teamleder ServiceDesk

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF. Geir Henning Joten Teamleder ServiceDesk Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF Geir Henning Joten Teamleder ServiceDesk HDO Drift og Endringer HDO eies i fellesskap av de fire regionale helseforetakene Kort om HDO Drift og Endringer

Detaljer

Nødnett. Hva kan forventes av Nødnett. Versjon 1.1 April 2013

Nødnett. Hva kan forventes av Nødnett. Versjon 1.1 April 2013 1. Nødnett Hva kan forventes av Nødnett Versjon 1.1 April 2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Hva leveres i Nødnettprosjektet?... 3 3. Nødnett infrastruktur for nød- og beredskapsbruk... 4 3.1.

Detaljer

NYHETSBREV BRIS. Nr. 2 Desember 2015. 3 To brannvesen i full gang med BRIS. 6 Registrering av brukere 11 Årlig melding om brannvern

NYHETSBREV BRIS. Nr. 2 Desember 2015. 3 To brannvesen i full gang med BRIS. 6 Registrering av brukere 11 Årlig melding om brannvern NYHETSBREV BRIS Nr. 2 Desember 2015 3 To brannvesen i full gang med BRIS 6 Registrering av brukere 11 Årlig melding om brannvern PROSJEKTLEDERS HJØRNE Den nye rapporteringsløsningen, BRIS, har nå vært

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

AGEN DA. 10:00 Åpning

AGEN DA. 10:00 Åpning 10:00 Åpning AGEN DA 10:05 Godkjenning siste års referat 10:10 Utviklingen av 110 - sentralen 10:20 Innkjøring i ny organisasjon 10:30 Stillinger i 110 - sentralen 10:45 Status Nødnett 11:00 Kaffepause

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Bakgrunn for, og avgrensning av prosjektet

Bakgrunn for, og avgrensning av prosjektet Rapport «Fylkesmannen på Nødnett» - Et samarbeidprosjekt mellom Fylkesmannen i Østfold, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og regionale og lokale beredskapsmyndigheter Sluttrapport for prosjektet

Detaljer

Typegodkjenning av. radioterminaler

Typegodkjenning av. radioterminaler Typegodkjenning av radioterminaler Prosedyrer og regelverk Versjon 4, 16.10.2015 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Typegodkjenningens hensikt... 3 2. Gjennomføring av typegodkjenning... 3 2.1. Sikkerhetsmessige

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: II Sak nr.: 030/13 I FORMANNSKAP I Dato: 29.04.2 REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: II Sak nr.: 030/13 I FORMANNSKAP I Dato: 29.04.2 REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 13/3184 Arkiv sakd.: 13/782 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Formannskapet II Sak nr.: 030/13 I FORMANNSKAP I Dato: 29.04.2 013 II REFERATSAKER I PERIODEN Sammendrag:

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse - Omorganisering av 110-sentralen i Telemark og Agder

Saksframlegg. Høringsuttalelse - Omorganisering av 110-sentralen i Telemark og Agder Søgne kommune Arkiv: Saksmappe: 2013/384-3603/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 29.01.2013 Saksframlegg Høringsuttalelse - Omorganisering av 110-sentralen i Telemark og Agder Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer