SIOM S^aks,b,ch. ^ Til azkrvuiog - rart 3.(^jt-l.i

Transkript

1 Siv ilnor hud sinannen 1 9 JUN 2008 Besøluudrcsøe 941eton kcre;mla8,hwåaublo llbugaln Crontnummer811118(1(Y.i9 PoeladrOSee 'felefoks228285ti 1 nslbvk93 $enlrwll pnsl^49hilnmhlldsmnnnen.nn,,,'.'':io GS'6M 5"?.2::i7Q'i Bodø kommune, teknisk avdeling Postboks BODØ Avd. S.nr. i ao`1 -^ 1 Arkko^ ll^to( 66 -o SIOM S^aks,b,ch. ^ Til azkrvuiog - rart 3.(^jt-l.i rar relnrunre Uoer Inforor tiv rcjmojm,mln Oa1o 2007/ /2047 Heidi Quamme Kittilsen OVERSENDELSE - EIENDOMSSKATT PÅ EIENDOMMER I BODØ KOMMUNE FOR SKATTEÅRET 2007 Det vises til tidligere korrespondanse, sist brev hit 12. februar 2008 fra Bodø kommune. J. Vedlagt følger kopi av ombudsmannens avsluttende brev i dag til advokat Arne Midelfart for Canal Digital Kabel TV AS. For ombudsmannen Heidi Quamme Kittilsen rådgiver Vedlegg l,all_r^r]mmhnarmnnnon.nr

2 Slilolnbudsmaon Arne Fillet Besekeedresse 'fetelbn Stortingets ombodsmann Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer lor fot vanningen Postadresse Telefaks Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo poet@ sivilombudsmanneo.no /-^,7-s 111, Telenor ASA, Konserntjenester skatt og avgift Advokat Arne Midelfart Snarøyvn FORNEBU ^^r r^n.m Derer r^a,>=e S^OM Daro 2007/ EIENDOMSSKATT PÅ CANAL DIGITAL KABEL TV AS' EIENDOMMER I BODØ KOMMUNE FOR SKATTEÅRET 2007 Saken gjelder spørsmålet om eiendomsskatt er utskrevet rettidig eller på annen måte innen lovlig frist på Canal Digital Kabel TV AS' (CDK) eiendommer i Bodø kommune skatteåret 2007 da eiendomsskatten ble utskrevet 19. mars Ifølge lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven) 14 annet ledd, skal eiendomsskatt utskrives «så langt råd en> innen 1. mars i skatteåret. Det vises for øvrig til tidligere korrespondanse i saken, sist brev 16. april 2008 herfra. I klagen hit 25. oktober 2007 anførte du på vegne av Telenor ASAs datterselskap CDK at Bodø kommune ikke hadde lovlig adgang til å skrive ut eiendomsskatt på Canal Digitals eiendom i 2007 da kommunen ikke hadde gyldig grunn til å skrive ut eiendomsskatt etter 1. mars Vedtak om eiendomskatt ble truffet 15. mars 2007 og utskrevet 19. mars Til støtte for dette ble det vist til en uttalelse fra Finansdepartementet i brev 27. februar 2002 (publisert i Utvalget for 2002 side 597 følgende ). Det ble videre klaget over saksbehandlingen i saken da CDK hadde anført i klagen til overskattetakstnemnda at skatten var for sent utskrevet, uten at anførselen var besvart. Det ble funnet grunn til å undersøke saken nærmere, og Bodø kommune ble i brev herfra 12. desember 2007 under henvisning til Finansdepartementets uttalelse 27. februar 2002, bedt om en nænnere redegjørelse for standpunktet i brevet 4. mai 2007 som syntes å være at eiendomsskatten for CDKs eiendommer i Bodø var lovlig utskrevet. Videre ble Bodø kommune bedt opplyse om CDKs anførsler gitt i klage 3. juli 2007 var blitt særskilt vurdert av overskattetakstnemnda og om hvorfor CDK i kommunens brev 1. august 2007 ikke ble orientert om at overskattetakstnemnda ikke hadde myndighet til å avgjøre om utskrivingen av eiendomsskatten var rettidig i forhold til å gjøres gjeldende i utskrivingsåret. Til slutt ble det bedt om Bodø kommunes syn på om spørsmålet om for sent utskrevet eiendomsskatt burde vært oversendt Fylkesmannen i Nordland for lovlighetskontroll, jf kommuneloven 59. øwm.sivilambudsmannen no

3 Bodø kommune svarte i brev 12. februar 2008 at kommunen mente eiendomsskatten for CDKs anlegg var skrevet ut i rett tid. Kommunen viste til at fristen i eiendomsskatteloven 14 annet ledd ikke er absolutt. Videre skrev kommunen: «Under henvisning til lovens ordlyd og forarbeider samt lovhistorikken, er kommunen av den klare oppfatning av eiendomsskatteloven 14 annet ledd må tolkes som en ordensforskrift slik at en f istoversittelse ikke kan føre til ugyldighet. Subsidiært vil kommunen hevde at det i denne saken forelå særlige grunner for oversittelse av 1. marsfristen. I motsetning til det som var tilfellet i Utv s. 338 og Utv s. 597, skyldtes fristoversittelsen verken for sent iverksatt taksering eller rettsvillfarelse på kommunens side. Tvert i mot forelå rettslig avklaring fra Høyesterett i god tid før utskrivingsfristen, og kommunen hadde igangsatt takseringsarbeidet i tilstrekkelig god tid, ca et halvt år før fristen. Fristoversittelsen skyldtes forsinket postgang, og ikke sendrektighet på kommunens side. Det på dessuten pekes på at fristoversittelsen var beskjeden. Slik kommunen ser det, ville det være urimelig om forhold som kommunen ikke kan lastes for som forsinket postgang, skulle føre til at CDK oppnådde en skattemessig særstilling i forhold til andre skattytere i kommunen. CDK var klar over hva det hadde å forholde seg til, ettersom selskapet var informert om at det ville bli skrevet ut eiendomsskatt på anlegget og skattesatsen var kjent gjennom bystyrets vedtak. Selskapet måtte dessuten på grunnlag av eiendomsskattetakseringen i andre kommuner kjenne til omtrentlig takstnivå. Det vises til at de fleste kommuner bruker samme konsulenter ved taksering av elektroniske kommunikasjonsanlegg. Slik kommunen ser det, er hensynet til CDK tilstrekkelig ivaretatt, og skatteutskrivingen må anses rettidig i forhold til eiendomsskatteloven 14 annet ledd.» Kommunen mente videre at «[s]elv om utskrivingsfristen i eiendomsskatteloven 14 annet ledd skulle være oversittet, får feilen ingen betydning, på grunn av retteadgangen etter eiendomsskatteloven 17» og henviste til 17 første ledd der det står følgende: «Er det i strid med føresegnene i denne lova ikkje skrive ut eigedomsskatt, eller er det skrive ut for liten skatt av andre grunnar enn dei som er nemnde i 16, skal utskrivinga rettast i samsvar med dei skattesatsane og reglane som gjaldt for vedkomande år.» Videre opplyste kommunen at overskattetaktsnemnda ikke hadde vurdert spørsmålet om eiendomsskatten var utskrevet rettidig, men at administrasjonen hadde vurdert det på nytt etter CDKs klage. Kommunen innrømmet at CDK ikke eksplisitt var informert om at spørsmålet om fristoversittelse ikke var gjenstand for administrativ klagebehandling og at kommunen så «i ettertid at dette kunne ha fremgått tydeligere». Dessuten mente kommunen at begrunnelsen var tilstrekkelig til å kontrollere at loven var riktig anvendt og at kravene til kort begrunnelse i eiendomsskattesaker derfor var oppfylt. Til slutt opplyste kommunen at

4 3 det ikke var funnet grunn til å be om fylkesmannens vurdering av om eiendomsskatten var skrevet ut rettidig. I brev 18. februar 2008 innga du merknader til Bodø kommunes svarbrev hit. I brevet 18. februar 2008 skrev du blant annet: Gitt den postforsinkelse som kommunen hevder at har forekommet, og som er meget betydelig, kunne kommunen uansett ha kontaktet Hydrologiservice A/S og etterlyst takst når dette trakk ut. Det kan ikke anføres at det var forsinket postgang alene som medførte at kommunen først fikk taksten 21. februar Hadde kommunen prioritert å følge opp takseringen, ville de nødvendigvis hatt taksten tidligere da denne var klar allerede 5. januar Innkalling av takstnemnd er et forhold kommunen har direkte kontroll med. At kommunen ut fra omsorg for medlemmene i takstnemnda eller andre grunner velger å ikke innkalle til hastemøte, må kommunen selv ta ansvar for. Oppsummert er det etter vår vurdering flere forhold i kommunens saksbehandling samt en rettsvillfarelse [som] danner grunnlaget for at taksten ikke forelå i tide. Det synes da noe oppsiktsvekkende når kommunen gir postgangen skylden for dette uansett forsinkelsen.» Videre ble det anført at fristen i 14 annet ledd er preklusiv og at adgangen til å utskrive eiendomsskatt etter 1. mars er uttømmende regulert i eiendomsskatteloven 16 og 17. Det ble også bemerket at rimelighetsbetraktninger som Bodø kommune hadde påberopt seg ikke kan erstatte den positive lovhjemmelen som normalt kreves på beskatningsområdet og at det ikke er uvanlig med positiv diskriminering av enkeltpersoner eller selskaper som følge av feil eller forsømmelser i forvaltningen. CDKs forventninger med hensyn til om selskapet kunne forvente å bli pålagt å betale eiendomsskatt måtte uansett være irrelevante. Det ble dertil anført at kommunen ikke har adgang til å rette, jf eiendomsskatteloven 17 tredje ledd. Videre sto det: «Det er følgelig vår vurdering at denne saken ligger tett opp til den beskrivelse som fremkommer i Utv side 597 hvor en kommunes unnlatelse av å utskrive eiendomsskatt som følge av usikkert hjemmelsgrunnlag (rettsvillfarelse), ikke gir kommunen noe forlenget frist for å taksere eiendommen når rettvillfarelsen opphører. I den utstrekning denne saken avviker, må det være fordi kommunen her hadde all den tid den trengte til å få slik takst på plass, men pga. forsømmelse, likevel ikke mestret dette.» Til sist ble det anmodet om at ombudsmannen skulle ta opp med rette myndigheter at det mangler en administrativ klageadgang til å påklage lovligheten av et eiendomsskattevedtak.

5 Mitt syn på saken Eiendomsskatteloven 14 annet ledd første punktum lyder: «Skatten skal så langt råd er, vera utskriven før 1 mars i skatteåret.» Ordlyden tilsier at det ikke er ment å oppstille en absolutt frist, men at eiendomsskatten skal skrives ut før 1. mars i skatteåret så vidt det er mulig. Hva som mer konkret ligger i bestemmelsen, fremstår som uklart. Jeg kan vanskelig se at bestemmelsen bare er en ordensforskift. På den annen side er det uklart i hvilken utstrekning regelen har et materielt preklusivt innhold. Det kan neppe kreves at kommunen skal etterstrebe det nærmest «umulige», og bare kunne skrive ut eiendomsskatt etter 1. mars så fremt forsinkelsen eller fristoversittelsen kan tilskrives årsaker eller hindringer av mer «force majeure-preget» karakter. Utgangspunktet for vurderingen må i tråd med paragrafens ordlyd være lengden på fristoversittelsen objektivt sett. Reelt sett må det i tillegg være grunn til å legge en viss vekt på om skattyter har hatt en berettiget forventning om å kunne innrette seg på at adgangen til å utskrive eiendomsskatten er bortfalt. Videre bør det kunne sees hen til om årsaken til forsinkelsen er praktiske vanskeligheter som kommunen kan møte som følge av at eiendomsskatteutskriving er en form for «masseforvaltning», eller om årsakene til forsinkelsene er forhold som kommunen kan bebreides for ikke å ha løst eller ordnet på et tidligere tidspunkt. Finansdepartementet har i to brev, henholdsvis 11. mars 1983 og 27. februar 2002 (gjengitt i Utvalget 1983 side 338 følgende og Utvalget 2002 side 597 følgende), avgitt presiserende tolkningsuttalelser om forståelsen av eiendomsskattelovens frist i 14 annet ledd. I brevet 11. mars 1983 står det at «[d]epartementet antar at ny alminnelig taksering må besluttes og påbegynnes til slik tid at det er realistisk mulighet for å oppfylle intensjonene i de nevnte bestemmelsene» og videre at fristen ikke kan oversittes «uten at det foreligger spesielle grunner og at en for sen iverksettelse av taksering normalt ikke er tilstrekkelig grunn». I brevet 27. februar 2002 har departementet også uttalt at «problemer med taksering av enkeltstående skatteobjekter ikke kan begrunne en generell forlengelse av fristen i eigedomsskattelova 14 annet ledd i forhold til øvrige eiendommer». Videre at «[h]vor omfanget av skatteplikten er avklart men taksering iverksettes på et så sent tidspunkt at det ikke vil la seg gjøre å overholde fristen for utskriving i eigedomsskattelova 14 annet ledd, antar departementet at prisnippet 17 tredje ledd fastsetter også vil gjelde med hensyn til forlengelse av fristen». Eiendomsskatteloven 17 tredje ledd fastsetter at unnlatelse av å skrive ut eiendomsskatt ikke kan rettes etter utskriving dersom dette skyldes uriktig rettsoppfatning og vil være til skattyters ugunst. Departementet skriver videre at «en rettsavgjørelse som avklarer at et objekt kan være gjenstand for eiendomsskatt, ikke er et forhold som gir grunnlag for forlengelse av fristen i eigedomsskattelova 14 annet ledd». Jeg er ikke uenig i uttalelsene fra Finansdepartementet, men kan ikke se at de er avgjørende eller særlig veiledende for denne saken da saksforholdet forholder seg nokså annerledes i denne saken. Det må være på det rene at det ikke var rettsvillfarelse eller for sen oppstart av

6 5 takseringsarbeidet som var grunnen til forsinkelsen i denne saken, ettersom rapporten fra Hydrologiservice AS som nevnt forelå allerede i januar Eiendomsskatten ble i denne saken besluttet 15. mars 2007 og utskrevet 19. mars Med andre ord var det tale om en fristoversittelse på i underkant av tre uker. Det er i alminnelighet en nokså beskjeden forsinkelse objektivt sett, selv om jeg ikke vil utelukke at en slik forsinkelse i gitte tilfeller vil kunne være for lang ut fra lovens vilkår. I denne saken forelå det imidlertid en forutgående rettstvist om adgangen til å gjøre den type anlegg CDK eide gjenstand for eiendomsskatt. På den bakgrunn kunne CDK neppe innrette seg på ikke å motta eiendomsskattekrav, og selskapet hadde heller ikke på annen måte på grunn av fristoversittelsen noen sterk berettiget forventning om at selskapet ikke ville motta et eiendomsskattekrav for angjeldende skatteår. Tiden fra da rapporten fra Hydrologiservice AS forelå 5. januar 2007 til eiendomsskatten ble utskrevet 19. mars 2007, synes å være noe lang. De problemene av praktisk art som kommunen har påberopt seg, er imidlertid relevante i forhold til å nyte godt av en fristutsettelse, da lovens ordlyd, «så langt råd er», henspiller til hva som er praktisk gjennomførbart. Selv om forsinkelsene knyttet til postgang fremstår som nokså løst fundert fra kommunens side, harjeg på bakgrunn av sakens øvrige omstendigheter ikke funnet det påkrevd å avklare de bevismessige forhold her i mer detalj. På denne bakgrunn og etter de undersøkelser som har vært gjort, har jeg ikke grunnlag for å si at Bodø kommunes adgang til å utskrive eiendomsskatt 19. mars 2007 på CDKs anlegg i kommunen, var bortfalt eller ugyldig. For ordens skyld og på bakgrunn av kommunens brev 12. februar 2008 hit, vil jeg nevne at eiendomsskatteloven 17 (med unntak av annet ledd som ennå ikke er trådt i kraft, jf. 33 første ledd ) om adgangen til retting, neppe kan brukes som hjemmel for oppreisning eller lignende for fristoversittelse jf. 14 annet ledd. Med mitt syn på 14 annet ledd, jf. ovenfor, ville dette undergrave formålet bak tidsangivelsen oppstilt i 14 annet ledd. Kopi av dette brevet er sendt Bodø kommune til orientering. Arne Fliflet Kopi: Bodø kommune