RLE 1 7 Religion, livssyn og etikk

Transkript

1 RLE 1 7 Religion, livssyn og etikk

2 Fleksibelt, praktisk og levende Vivo 1 7 er utviklet til den nye læreplanen i religion, livssyn og etikk (2008). Verket består av én bok for trinn, én bok for trinn og én bok for trinn. Flertinnsbøkene gir stor fleksibilitet i undervisningen og kan brukes uansett hvordan temaer er fordelt på trinn i lokale læreplaner. Bøkene gjør det enkelt å velge ulike modeller for undervisningen ved for eksempel å: fordele hovedemnene i læreplanen likt på hvert årstrinn eller fordype seg i de enkelte emnene uavhengig av årstrinn Ved å samle flere trinn i én grunnbok får elevene bedre overblikk over stoffet, samtidig som det blir enklere å repetere. Lærerens bok har forslag til forskjellige årsplaner, er oversiktlig, praktisk og følger grunnboka side for side. Her får læreren nødvendig støtte til å utnytte fleksibiliteten i grunnboka. Vivo, latin, «jeg lever!», f.eks. i betydningen å være i live, å være sammen med eller hvordan man velger å tilbringe livet.

3 Vivo 1 2 består av 7 kapitler: filosofi og etikk, jødedom, kristendom, islam, livssyn, hinduisme og buddhisme. Hvert kapittel er delt i to deler. Religions kapitlene har én del med fortellinger og én del som handler om høytider og leveregler. Hvert kapittel starter med en dobbelt sidig kollasj som inneholder elementer fra hele kapitlet. Deretter blir hvert enkelt tema i kapitlet presentert på en dobbeltside. I Vivo 1 2 er det lite tekst og store bilder på sidene. Lærerens bok gir konkrete tips til gjennomføring av undervisningen samt nødvendig bakgrunnsstoff til hvert enkelt tema. Kommer mai 2010 Hvert tema behandles på en dobbeltside Vesak VESAK KALLES OGSÅ BUDDHAS DAG. Vesak er en stor festdag for buddhister. Denne dagen feirer de Buddha. De lager god mat og pynter til fest både ute og inne. Mange buddhister går også til tempelet for å feire. De ønsker hverandre fred og god vesak. Enkelte viktige setninger er skrevet med blokkbokstaver Barn som feirer vesak. Lys på vesak. 48 BUDDHISMEN 49 DEL B: HØYTIDER OG LEVEREGLER

4 Vivo 3 4 består av kapitlene filosofi og etikk, jødedom, kristendom, islam, livssyn, hinduisme og buddhisme. Hvert kapittel er delt i to deler. Religions kapitlene har én del med fortellinger og én del som handler om høytider og leveregler. Deretter blir hvert enkelt tema i kapitlet presentert på en dobbeltside. Lærerens bok gir konkrete tips til gjennomføring av undervisningen samt nødvendig bakgrunnsstoff til hvert enkelt tema. Her er det også forslag til forskjellige årsplaner. Kapittel start med læringsmål Hvert kapittel starter med en dobbeltsidig kollasj som inneholder elementer fra hele kapitlet. Etikk og filosofi Her skal du lære om livet og familien filosofen Sokrates å leve sammen menneskerettigheter Motiverende samtale bilder som kan brukes til oppstart og avslutning av kapitlet misjonær en som reiser ut med et religiøst budskap Kirken i verden De første kristne fortalte gjerne andre om Jesus. De snakket med naboer, venner og folk de traff. Etter hvert reiste noen også til andre land. De ble kalt misjonærer. Slik spredte kristendommen seg først til nabolandene Egypt og Syria. Så reiste misjonærer videre, både til Tyrkia og Hellas og østover mot India. Nyheten om Jesus 6 ble spredt i alle retninger. Flere hundre år senere kom det misjonærer til Norge fra Irland og England. I dag er det kirker i nesten alle land. Faktaspørsmål (s ) Del A 1 Hvilke gaver hadde vismennene med til Jesusbarnet? (s ) 2 Hva het de to første brødrene Jesus møtte ved Genesaretsjøen? (s ) 3 Hva måtte de spedalske rope når de så folk? (s ) 4 Hva arbeidet Sakkeus med? (s ) 5 Hva skjedde etter at sønnen hadde sløst bort alle pengene? (s ) Del B 6 Hva gjorde folk da Jesus red inn i Jerusalem? (s ) 7 Hva gjorde Jesus før han og disiplene spiste påskemåltidet? (s ) 8 Hva gjorde vennene til Jesus etter at han døde? (s ) 9 Hva kalles dagen da Jesus dro til himmelen? (s ) 10 Hva gjør en misjonær? Oppgaver Del A 1 a) Hvorfor reiste vismennene den lange veien til Betlehem? b) Lag et julebilde. (s ) 2 Lag et bilde av Jesus som velger ut disipler ved Genesaretsjøen. (s ) 3 a) Hvordan forandret Sakkeus seg da Jesus kom hjem til ham? b) Lag et bilde av Sakkeus oppe i treet. Del B 6 Peter sviktet Jesus. Hva betyr det å svikte noen? (s ) 7 a) Hva skjedde palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag? b) Finn symboler som passer til dagene, og tegn dem. (s ) 8 Lag bilder fra den kristne påsken. Lag en påskeutstilling i klassen. (s ) (s ) Kirker fra forskjellige steder 4 Skriv en dagbok om hva som 9 Hva er Kristi himmelfartsdag? i verden. skjedde denne dagen i den lamme 1 På hvilken måte fikk mennesker rundt om i (s ) 10 a) Hva skjedde i pinsen? mannens liv. verden høre om Jesus? b) Hvorfor kalles pinsen kirkens (s ) 5 Hva sier folk som skryter av seg selv bursdag? 2 Fra hvilke land kom det misjonærer til Norge? og ser ned på andre? Lag replikker. (s ) (s ) Nest siste oppslag i hvert kapittel har spørsmål og oppgaver til hele kapitlet på høyre side 104 KRISTENDOMMEN DEL 2: FORTELLINGER OM JESUS KRISTENDOMMEN DEL 2: FORTELLINGER OM JESUS 105

5 Fra Vivo 3 4, Grunnbok Overskrifter og bildetekster som letter førlesing og legger til rette for differensiering Smørtyven Krishna Vishnu kan vise seg for menneskene på forskjellige måter. Av og til kommer han ned på jorden i ulike skikkelser for å hjelpe menneskene. Disse skikkelsene kalles avatarer. En av dem er guden Krishna. Som lite barn var Krishna skøyeraktig og full av påfunn. En dag hadde moren hans kjernet smør. Krishna ville ha melk, og krøp opp på fanget til moren som stoppet arbeidet og ga ham melk fra brystene. Krishna smilte, og moren elsket det yndige barnet sitt. Hvert tema behandles på en dobbeltside Da så hun at melken hun varmet, holdt på å koke over. Hun satte Krishna på bakken. Han ble rasende og tok en stein og knuste smørkrukken. Han løp vekk, men rakk å ta med seg noen smørklumper. Han gjemte seg i et rom langt bak i huset. Der satte han seg til å spise smøret. Noen klumper kastet han til apekattene. Da moren fant ham, ble han redd og løp. Moren løp etter, men da hun så hvor redd han var, orket hun ikke å straffe ham så hardt. Hun fant ut at hun ville binde ham med et tau, så hun visste hvor hun hadde ham. Men hvor mye hun enn prøvde, så var tauet for kort. Hun skjøtte tauet igjen og igjen, men hele tiden var det for kort. Gjeterjentene som så på, lo av moren, som til slutt måtte le med. Da lot Krishna seg binde bare for å være snill mot moren. Krishna som barn. For hinduer er Krishna et bilde på kjærlighet, skjønnhet og mot. 1 Hvorfor ble Krishna rasende? Hva var det han gjorde? 2 Hvordan hjalp Krishna moren da gjeterjentene lo av henne? 3 Fortell om en person du er glad i. Hvordan er denne personen? 164 HINDUISMEN DEL A: FORTELLINGER FRA HINDUISMEN 165 Fra Vivo 3 4, Lærerens bok Lærerens bok følger grunnboka side for side Oppgaver på hvert oppslag Faglige mål Smørtyven Krishna Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner. Konkrete mål i Vivo 3 4 Elevene skal kunne vite at Krishna er en av avatarene til Vishnu fortelle en historie om Krishna Utstyr Litteratur: En av historiene fra Astrid Lindgrens Emil i Lønneberget. Presentasjon av tema 164 Krishna er en av de mest populære gudene i Nord-India i dag. Fortell om da fostermoren så univer- set i Krishnas munn. Dramatiser historien ved å være den redde Krishna som forsvarer seg, og moren som skjenner på ham. Fortellingen står i punktet under. Forslag til filosofiske samtaler Barnet Krishna var ofte ulydig og full av påfunn, til foreldrenes store fortvilelse. En gang Krishna hadde spist jord, blånektet han for å ha gjort det, selv om de andre barna hadde sett ham gjøre det. Fostermoren ba ham derfor åpne munnen så hun kunne se hvem som snakket sant. Men barnet Krishna protesterte: «Mor, jeg har ikke spist søle. Hvis du tror de forteller sannheten, så vær så snill å sjekke etter i munnen min.» Da Krishna åpnet munnen, så hun at hele universet fantes inni ham. Hun så himmelen, jorda med dens fjell og HINDUISMEN hav, månen og stjernene og alle de andre verdenene. Fostermoren tenkte: «Er dette en drøm, eller har min sønn utrolige evner?» Fortell om Krishna for elevene. Se fagtekst. Fortell historien om smørtyven Krishna. Bearbeiding av tema Hva husker elevene? La dem fortelle. Husker de forskjellige ting? Har dere lest noen historier eller bøker om barn som finner på mye rart? Bruk gjerne Emil i Lønneberget av Astrid Lindgren som eksempel. Hvordan reagerte de forskjellige voksne på Emils påfunn? Har du selv funnet på noe som har gjort voksne forskrekket og sinte? Vil du fortelle om det? Smørtyven Krishna HINDUISMEN Vishnu kan vise seg for menneskene på forskjellige måter. Av og til kommer han ned på jorden i ulike skikkelser for å hjelpe menneskene. Disse skikkelsene kalles avatarer. En av dem er guden Krishna. S om lite barn var Krishna skøyeraktig og full av påfunn. En dag hadde moren hans kjernet smør. Krishna ville ha melk, og krøp opp på fanget til moren som stoppet arbeidet og ga ham melk fra brystene. Krishna smilte, og moren elsket det yndige barnet sitt. Hva er det ved historien som gjør Krishna så spesiell? Hvordan reagerte moren på det Krishna gjorde? Hvordan ble Krishna venn med mo- ren sin igjen? AKTIVITETER/VIDERE ARBEID Les teksten og svar på spørsmål. Dramatiser historien. Eksempel: 2 3 grupper med fem elever i hver (Krishna, moren, 3 gjeterjenter (+ apekatter?)), som planlegger hvordan de vil legge fram historien. Skriv en fortelling om et barn som finner på noe det vet det ikke får lov til. Tegn barnet Krishna der han sitter og kaster smørklumper på apekattene. Finn fem nøkkelord og skriv dem ned på hver sin lapp. Når en annen elev trekker en lapp og leser ordet, skal den eleven fortelle hva hun tenker på når hun leser det. Eller: La en elev stå Oversikt over grunnleggende ferdigheter som trenes foran klassen og si et nøkkelord. La denne eleven velge hvem som skal svare. ILLUSTRASJONER Elevene kan gjenfortelle historien ved å se på tegningen. Bildet av Krishna på side 165 er en kunstplakat. Slike plakater er vanlige å ha på veggene i hinduistiske hjem. Måloppnåelse Elevene viser fram dramatiseringene av historien for klassen. Har de lagt vekt på de samme tingene? Elevene forteller historien og svarer på spørsmål fra teksten stilt av lærer og andre elever. Grunnleggende ferdigheter som trenes Fagstoff Krishna er en mytisk figur, men kan inneholde elementer av en historisk skikkelse. Da Krishna ble født, ble det spådd at han en dag kom til å bekjempe den onde kongen i landet. Kongen hørte spådommen. Han forfulgte gutten som da måtte gjemmes bort. Han fikk bo hos en gjeterfamilie i skogen. Gutten var skøyeraktig og leken, og elsket smøret som fostermoren laget av kumelk. Da Krishna ble større, ble gjeterkvinnene betatt av ham. De ble lokket av tonene fra fløyten hans, og de ville danse med ham i de månelyse nettene. Men det var Radha han var glad i, og de to ble kjærester. Det gikk som spådommen sa: Krishna vant til slutt over den onde kongen. Krishna gir dem som tilber ham, mulighet til å dyrke gud på forskjellige måter. Barnet Krishna kaller på ømhet. Han er et forbilde på mot, en ung prins og kriger. Rahda lengter etter ham, og hennes lengsel er et bilde på menneskers lengsel etter gud. Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter Leseferdigheter Regneferdigheter Digitale ferdigheter Spille teater. Gjengi fortellingen om smørtyven Krishna. Kunne svare på spørsmål. Da så hun at melken hun varmet, holdt på å koke over. Hun satte Krishna på bakken. Han ble rasende og tok en stein og knuste smørkrukken. Han løp vekk, men rakk å ta med seg noen smørklumper. Han gjemte seg i et rom langt bak i huset. Der satte han seg til å spise smøret. Noen klumper kastet han til apekattene. Da moren fant ham, ble han redd og løp.moren løp etter, men da hun så hvor redd han var, orket hun ikke å straffe ham så hardt. Hun fant ut at hun ville binde ham med et tau, så hun visste hvor hun hadde ham. Men hvor mye hun enn prøvde, så var tauet for kort. Hun skjøtte tauet igjen og igjen, men hele tiden var det for kort. Gjeterjentene som så på, lo av moren, som til slutt måtte le med. Da lot Krishna seg binde bare for å være snill mot moren. For hinduer er Krishna et bilde på kjærlighet, skjønnhet og mot. Hvorfor ble Krishna rasende? Hva var det han gjorde? Hvordan hjalp Krishna moren da gjeterjentene lo av henne? Fortell om en person du er glad i. Hvordan er denne personen? Skrive fortelling. Skrive nøkkelord. Svare på spørsmål og oppgaver i elevboka. DEL A: FORTELLINGER FRA HINDUISMEN Lese i elevboka. Lese oppgaver. Kanskje noen vil lese fortellingene sine høyt selv? Krishna som barn. Nødvendig fagstoff. Mer fagstoff er samlet bakerst i veiledning og på nettside. Søk etter bilder av guden Krishna på SMØRTYVEN KRISHNA Internett. Skriv tekster om ham på pc. 165

6 Vivo 5 7 er en flertrinnsbok i RLE som inneholder det elevene skal lære fra 5. til 7. trinn. Strukturen er oversiktlig, og religioner og livssyn blir framstilt i hvert sitt kapittel. Kapitlene er inndelt i tre deler som kan fungere hver for seg eller i kombinasjon: leveregler og høytider fortellinger kunst, arkitektur og musikk Hver kapitteldel avsluttes med sammendrag og oppgaver. For at læreren lettere skal kunne differensiere, er oppgavene inndelt i ulike typer. Kommer april Islam Hvert kapittel åpner med et samtalebilde som elevene også kan komme tilbake til underveis eller i oppsummeringen B Islams fortellinger Oppgaver Sammendrag Muhammad er islams viktigste profet. Muhammad forkynte for folket i Mekka at det bare finnes 160 én gud. Muhammad måtte utvandre fra Mekka til Medina. Dette skjedde i år 622, og muslimenes tidsregning starter i dette året. Koranen er muslimenes hellige bok, og den skal behandles med respekt. Koranen inneholder Guds ord til menneskene og ble gitt til profeten Muhammad. Hadither er fortellinger samlet i mange forskjellige bøker. De forteller om hva profeten Muhammad sa og gjorde. Repetisjon Muhammad Koranen 1 Når ble Muhammad født? 9 Hva kalles den natten da Muhammad for første gang 2 Hva var Muhammads viktigste møtte engelen Gabriel? budskap? 10 Hva heter muslimenes hellige 3 Hvilket år utvandret bok? Muhammad fra Mekka? 11 Hvordan viser en muslim 4 Hvem reiste Muhammad respekt for Koranen? sammen med da han måtte forlate Mekka? 12 Hvilket språk er Koranen skrevet på? 5 Utvandringen fra Mekka er svært viktig for muslimer. Kan du forklare hvorfor? Hadith 13 Hva er Hadith? 6 Hvorfor reiste Muhammad tilbake til Mekka? 14 Hva kan en finne svar på i Hadith? 7 Når døde Muhammad? 15 Hva er forskjellen på Hadith 8 Hvor døde Muhammad? og Koranen? 1 Lag et tankekart over det du kan om Koranen. Bruk tankekartet til å fortelle en annen elev om Koranen. 2 Lag en fagtekst med utgangspunkt i tankekartet ditt. 3 Noter nøkkelord mens du leser fortellingen om flukten til Medina 4 Bruk nøkkelordene og gjenfortell hendelsen for en annen elev. 5 Skriv fem faktasetninger om Muhammad. 6 Se på bildet på side Hva kan du kjenne igjen fra det du har lest i kapittel 4B om islams fortellinger? Skriv ned noen punkter. 12 Se på kalligrafiene som viser Allahs navn på neste side eller. Tegn en kopi av en av dem. 13 Skriv så pent du kan hva Muhammad sa i hadithen på side 180. Ram den inn med symmetriske border. 14 Planlegg et spørreprogram på tv som skal vare i fem minutter. Du er programleder, og temaet er Muhammad og Koranen. Velg konkurranseform, spørsmål og premie selv Let på Internett og finn bilder av vakre sider i Koranen. Lag en kort beskrivelse av det du finner. Finn den arabiske halvøya på et kart. Lag en kartskisse over halvøya og tegn inn disse stedene på kartet: Saudi-Arabia, Mekka og Medina. Hvor langt er det mellom Mekka og Medina? Regn ut hvor gammel Muhammad ble. Gå inn på og finn ut hvilket år det er nå ifølge den muslimske kalenderen. Ifølge islam finnes det en koran i himmelen som alle koraner på jorda er etterlikninger av. a) b) Er det andre ting på jorda som kan være etterlikninger av en original? Hvorfor lager vi etterlikninger av noe? Tegn moskeen på side 179. Er din tegning lik bildet som står i boka? I hadithen på side 180 kan du lese om hva Muhammad mente om hvordan man skulle være mot andre. Hva slags råd ville du ha gitt om hvordan man skal oppføre seg mot andre mennesker? Hver kapitteldel avsluttes med sammendrag og oppgaver 182 ISLAM DEL A: Å LEVE SOM MUSLIM 183

7 En som kan hele Koranen utenat, kalles hafiz. Illustrasjoner som gir innsikt og kunnskap Moskeen brukes ikke bare til bønn. Barn kan gå på koranskole der, og det kan holdes møter eller kurs. I noen moskeer finnes det bibliotek, barnehage og eldresenter. Ofte er det også kontorer i bygningen. I fastemåneden ramadan samles mange i moskeen etter solnedgang og spiser sammen. Ofte blir Koranen lest høyt, del for del. I løpet av ramadan har en lest gjennom hele Koranen. Koranskolen Mange barn går på koranskole. Her lærer de å lese og skrive det arabiske språket, men det viktigste er å lære å si fram Koranen på arabisk utenat. Når en elev kan hele Koranen eller en bestemt del av den, blir det feiret med en fest. I noen land er koranskolen den eneste skolen barna går på. I andre land går de på koranskole når den vanlige skolen er slutt for dagen. Her i Norge går mange muslimske barn på koranskole i moskeen om ettermiddagen. Noen får denne opplæringen hjemme eller hos noen i familien hvis det er langt til nærmeste moské. På koranskolen lærer barna også hvordan en renser seg før bønnen, og hvordan en skal gjøre bevegelsene som hører med når en ber. De får nye venner der, og i pausene kan de leke eller snakke sammen. Moskeen Retningen mot Mekka Nisje Prekestol Bønnerom for menn Bønnerom for kvinner Minaret Muslimske barn på koranskolen i Kina lærer å si fram Koranen utenat på arabisk. Klasserom Plass for sko Rennende vann 186 ISLAM DEL A: Å LEVE SOM MUSLIM 187 A Å leve som muslim Her skal du lære om de fem søylene Overskrifter som støtter førlesingen og skaffer overblikk I Norge er det ca muslimer (2008), mens det i hele verden finnes ca. 1,2 milliarder muslimer. På kartet ser du at islam er mest utbredt i området fra Vest- Afrika, langs Nord- Afrika og Midtøsten til Pakistan. Mange En del Få 162 ISLAM id islams syn på Gud og mennesket muslimers hverdag Hva er en muslim? En muslim er en som tilhører islam Islam er den nest største religionen i verden. Menneskene som tilhører islam, kalles muslimer. Muslimer har mye felles selv om de bor forskjellige steder. De har samme hellige bok og høytider. De tenker mye likt om Gud, mennesker og hva som er riktig å gjøre. Men muslimene er ikke enige om alt. På samme måte er mye likt hos deg og klassekameratene dine, men dere er også forskjellige. De fem søylene De fem søylene er viktige for muslimer Søyler er med på å holde et byggverk oppe og er ofte fine å se på. Islam har også fem søyler som er med på å holde religionen oppe. For søylene hjelper muslimene med å huske det viktigste i religionen, og de viser hva som er riktig å gjøre. De fem søylene er trosbekjennelsen, bønnen, velferdsskatten, fasten og pilegrimsreisen. Den første søylen trosbekjennelsen Den første og viktigste søylen er trosbekjennelsen. Den sier: «Det finnes ingen annen gud enn Gud, og Muhammad er hans sendebud.» På arabisk er det slik: «La ilaha illa Allah Muhammadu r-rasul illah.» Den som sier trosbekjennelsen og tror på den, er muslim. Muslimene sier trosbekjennelsen på arabisk. Den norske teksten er bare en oversettelse. Trosbekjennelsen forteller at muslimer tror det finnes bare én gud. Det arabiske ordet for Gud er Allah. Derfor bruker mange i Norge, og over hele verden, navnet Allah når de snakker om muslimenes Gud. Men ifølge islam tror jøder, kristne og muslimer på den samme Gud. Derfor bruker vi i denne boka navnet Gud på islams Gud. Trosbekjennelsen er veldig vikti for muslimer. Derfor sies den inn i øre på nyfødte babyer og foran mennesker som snart skal dø. Trosbekjennelsen skal være d første og de siste ordene et menneske høre Ordforklaringer i margen VIVO MAGASIN NR. 4 trosbekjennelse sier hva som er det viktigste i en religion eller en persons tro ID MUBARAK! Av John Harald Bondevik Jeg greide det bare én og en halv dag, sier en småflau Malalei (13) når hun forteller om første gang hun skulle faste. Men nå er fasten over, og det er tid for å feire. Id mubarak! Vivo Magasin gir innenfraperspektiv og inneholder reportasjer om autentiske personer DEL A: Å LEVE SOM MUSLIM Det er andre dagen av lille-id, og Vivo Magasin er på besøk hos Malalei og familien hennes på Tårnåsen utenfor Oslo. På bordet 163 Malalei er muslim. Til id har hun pyntet seg med en tradisjonell afghansk drakt. Vi får alltid nye klær til id, sier Malalei til Vivo Magasin. i stua står saftige kaker og godterier fra flere land. Klokka er snart ti, og hjemme i leiligheten har Malalei, mamma og storebror nettopp bedt den første av dagens fem bønner. Vær så god, forsyn deg, sier mamma Golgotei, og tilbyr søte, store kakestykker og en søt te med honning og melk i. Id startet i går, forteller Malalei. Men mamma jobbet, og jeg hadde så mye annet å gjøre, så vi fikk ikke feiret før på kvelden. Da lagde mamma nasjonalmat fra Afghanistan. Og jeg fikk nye klær. Det får vi alltid når det er id. Og barna får penger, smiler Malalei. Når det er id, går voksne menn og store gutter i moskeen om morgenen. Kvinner og barn står og venter når de kommer hjem. Jeg kysser de som er eldre enn meg på hånda, forteller Malalei. Så sier jeg Asalam wa alikom. Det betyr Jeg ønsker deg god helse. Etterpå spiser vi godterier og kaker. Senere på dagen besøker familiene hverandre. Den yngste må besøke den eldste før den eldste kommer til den yngste. Vi besøker alltid tanta mi før hun kommer hit. I tillegg til å spise god mat, danser vi folkedanser, forteller mamma. Men hvis vi skal gjøre det her, må vi si fra til naboene noen dager før, for det dunker sånn i gulvet. Bordet er fylt av kaker og godterier fra mange land. Familien Safi har ikke så mye familie i nærheten. Men de som har det, får mye å gjøre før id. I Afghanistan brukte jeg den siste uka før id til å rydde, vaske, bytte gardiner og tepper og lage mat. Så da id kom, var jeg sliten. Men fordi alle var så glade, glemte jeg helt at jeg var sliten, sier mamma. Hun ruller ut bønneteppet, tar sjalet over hodet og ber den neste av dagens fem bønner. Malalei er ikke sliten. Vi feirer ikke så mye her i Norge. Men jeg vet at akkurat nå er det store fester i muslimske land. Hele landet feirer, og alle har fri i tre dager, sier hun med lengsel i blikket. Malalei er 13 år gammel. I år ville hun faste for første gang. Men jeg greide det bare én og en halv dag, sier hun litt småflau. Med håndballtrening og gym på skolen er det vanskelig. Særlig å la være å drikke. Neste år skal jeg greie det lenger. Men nå skal jeg ut med en venninne og kjøpe bursdagsgave til søsteren min. Ha det bra, og takk for at dere kom! Norske barn feirer id i moskeen. Dette bildet er fra Det Muslimske Samfunnet i Oslo. VIVO MAGASIN NR Id Muslimene feirer id to ganger i året, lille-id og store-id (id al-fitr og id al-adha). Lille-id er den største festen. Lille-id feires for å markere at fastemåneden ramadan er over. Store-id feires til minne om at profeten Ibrahim var villig til å ofre sønnen sin til Gud. Til id får barna nye klær og gaver, ofte penger. Ramadan Hvert kapittel inneholder en dobbelside kalt Vivo Magasin Ramadan er muslimenes fastemåned I ramadan skal muslimene ikke spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang. Å faste i ramadan er en av muslimenes fem søyler. VELSIGNET ID! Den vanligste hilsenen når det er id, er «id mubarak.» Det betyr «velsignet id.» Når det nærmer seg id, lager muslimene id-kort som de sender og gir til familie og venner. På kortet står det gjerne «id mubarak» eller «eid mubarak». Dette er bare to forskjellige skrivemåter og betyr det samme. Vivo Fortellingsbok Sentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn er samlet i en egen fortellingsbok. Her kan du finne et utvalg av både kjente fortellinger og nyoversatte eller nyskrevne fortellinger. Fortellingsboka er et viktig supplement til grunnboka 5 7 og gir lærer og elev et knippe fortellinger og illustrasjoner som kan utdype og levendegjøre stoffet i grunnboka. Boka er fleksibel i bruk og kan også fungere som høytlesning fra trinn, eller brukes uavhengig av læreverket Vivo. Til hver fortelling er det oppgaver, faktainformasjon og ordforklaringer.

8 Komponentoversikt VIVO trinn PRIS BM NN Grunnbok 285, Arbeidsbok (engangsbok) 88, Lærerens bok 325, b/n Kopiperm 385, b/n CD 265, b/n Lanseringsplan VIVO Grunnbok Arbeidsbok Lærerens bok Kopiperm CD Fortellingsbok Kundeservice E-post: undervisning@gyldendal.no Telefon: BOKMÅL Gyldendal Undervisning, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4 Telefon , Faks e-post:undervisning@gyldendal.no