TveitFrikirke. Med Livets Herre, der livet leves. Nr årgang. Side 8. Side 6

Transkript

1 Nr årgang TveitFrikirke Med Livets Herre, der livet leves Tomas - siste melkebonden i Tveit Et drømmeliv på sjøen Side 6 Side Om glede Side 8

2 TVEIT FRIKIRKE Med Livets Herre, der livet leves Menighetsbladet I redaksjonen: Ingunn Peters tlf Lars Jøran Sundsdal tlf Asbjørn Andås tlf Øyvind Br ennsæter tlf Layout: Lars Jøran Sundsdal Trykk: Bj orvand & Skarpodde - en miljøfyrtårnbedrift. Menighetsbl adets bankgiro: Tveit Frikirke Postboks 69, 4699 T veit Besø ksadresse: Topdalsvei en ken.no E-post adresse: tveit@frikir ken.no Tveit frikir ke er også på F acebook. Pastor: Kjell Audun Herje Kontortid: tirsdag og torsdag kl Tlf, kontor: Eldste: Tormod Jacobsen tlf Diakoner: Ragnhild Kristensen tlf Jan Eri k Br oen tlf Morten R yen tlf Kristin Ryen tlf Menighetens kasserer: Annette Sundsdal Solsletta 4, 4658 T veit Tlf Menighetens bankgiro: Møtekalender Søndagsskole søndag kl Bønnemø te søndag kl Gudstjeneste søndag kl Barnekor tirsdag kl Møte onsdag kl Yngstes annenhver torsdag kl Tweens fredag kl Kvinneforening, første mandag i hver måned kl Se også annonse i Fædrelandsvennen og på vår hjemmeside. Forsidefoto: T omas D. Gabrielsen er den eneste i T veit som fortsatt dri ver med kuer. Foto: Lars Jøran Sundsdal Vi ber om godt og tjenlig vær M ange av oss er opptatt av hvordan ferieværet blir. I dette nummeret av menighetsbladet kan du blant annet lese om ivrige båtentusiaster som nyter sommerkveldene ytterst i skjærgården. Selv er jeg hyppig bruker av både yr.no og storm.no i ferien. Blir det malevær? Blir det badevær? Blir det innevær og ikke minst: hvordan blir vinden? J oda, vi liker godt vær. Og vi liker enda bedre godt ferievær. Kommer det litt regn unnskylder vi det med at det er bra for bøndene. Kommer det mye vær, synes vi Han der oppe snart må gjøre noe. Det er tross alt bare sommer en gang i året, og kan man gå på skaren St.Hans blir det trolig en sen sommer. Men vi er godt vant. Har vi lite å snakke om kan vi jo snakke om været, og har vi lite på klage over, klager vi gjerne over været. Vi er bortskjemte, mange av oss. J a, for bøndene er været viktig, og det betyr noe hvor mye sol og hvor mye regn det blir i sommer. Vi andre bør vel heller være litt mer tilfredse og litt mer på kalenderen I juli vil det være to gudstjenester i Tveit Frikirke. Søndag 10. juli kl : Nattverdsgudstjeneste. Tale ved Kjell Audun Herje. Søndag 24. juli kl : Gudstjeneste. Tale ved Ole Sæth. Det er trivelig med godt vær i ferien. Det kaster lys over Guds skaperverk ( ) Men la oss av og til sette det i perspektiv. Nyt sommeren på Dvergsnestangen! Har du bare en kveld til rådighet - eller har du hele sommeren? Uansett vil du kunne finne et spennende tilbud på Dvergsnestangen. Se bare her: kl An evening with Andraé Crouch! + Reflex + Stav. Gospel + Solveig Leithaug. Alt overskudd ydmyke. For ikke mange uker siden mistet hundrevis av mennesker hjemme sine da en kraftig tornado sveipet over Missouri i USA. Over 130 mennesker mistet livet. For ikke mange måneder siden rammet et kraftig jordskjelv Japan og den påfølgende tsunamien tok livet av tusenvis. Noen husker fortsatt katastrofen på Haiti i 2010 og tsunamien i Sørøst-Asia romjulen H endelsene og eksemplene er dessverre mange. Det er trivelig med godt vær i ferien. Det kaster lys over Guds skaperverk på en deilig måte, særlig her på Sørlandet. Men la oss av og til sette det i perspektiv. I flere eldre kirkebønner ber vi til Gud om godt og tjenlig vær. Ja, la oss be om det; godt og tjenlig vær. LEDER ASBJØRN ANDÅS til Mercy Ships! Bill. v/inngang kr. 380, kl Søndagskveld med Sverre Jølstad. Karsten Isachsen/Tone Båsland Fredvik/Reidar Skåland kl Familiekonsert med Lisa Børud. Bill.v/120,- b/80,- fam.max 350, kl Gammeldags Basar til inntekt for Rent vann til Mali Åresalg og kokekaffe. Gummibåt, nylonstrømper og mye mer kl Gaither friends, Norway. Otto Andersen m.fl. Bill.150,- Barn gratis kl Visekonsert med Louis Jacoby og Peter Wemø. Bill.kr. 240,- Mer informasjon finner du på nettsiden til Kristiansand feriesenter. Tveit Frikirke nr side 2

3 Der det er håp er det liv Håper du snart blir frisk igjen! Håper det blir lite snø til vinteren! Håper og tror det går bra med deg! ar du tenkt over hvor ofte du H bruker disse to ordene, håper og tror? De har en positiv og optimistisk betydning. Vi håper og tror, men er ikke sikre på om det blir slik. Det blir ofte sagt: Der det er liv er det håp. Da blir det også riktig å si: Der det ikke er liv er det ikke håp! Eller som mange sier: Alt håp er ute. Våre jordiske håp er usikre og vi blir ofte skuffet og nedbrutte. Men, vet du at det finnes et håp som er helt sikkert og ikke skuffer? åre jordiske håp er usikre og vi blir ofte skuffet og V nedbrutte. Men, vet du at det finnes et håp som er helt sikkert og som ikke skuffer? Bibelen sier: Gud, vår Frelser, og Jesus Kristus er vårt håp (1.Tim.1,1) og dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen (Hebr.6,19) n hører også: Vi må leve i håpet!. En god trøst i E en vanskelig tid. Men Bibelen sier at håpet lever også når livet på jorden tar slutt. Et levende håp, ved Jesu, Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i Himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro, så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. (1. Pet.1,3-5) Fantastisk! Halleluja! I livet med Jesus er håp og tro knyttet nøye sammen. Bibelen sier også: Vi vandrer i tro, uten å se, og tro er full visshet om det en håper og overbevisning om det en ikke ser Egentlig helt motsatt betydning av vår oppfatning av håp og tro. Men i Guds rike er så mange ting helt annerledes enn vår tankegang. I overskriften har to ord byttet plass i forhold til vanlig bruk av setningen. Ser du nå at det gir den riktige meningen? g enn så lenge,.. venter vi på vårt salige håp: at O vår store Gud og Frelser, Kristus Jesus, skal komme i herlighet, så vi ved hans nåde skulle stå rettferdige for Gud og vi bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp! (Titus) Jeg håper at du vil gripe og holde fast ved Håpet i forventning og med full tillit og tålmodighet i ventetiden til Håpet når sin fullendelse. ANDAKT ÅSE ELIN D. SÆTH siden sist DIAKON Morten Ryen er valgt som leder av diakonrådet i Tveit Frikirke. OPPSUMMERING TWEENS Siste skoleår har det vært et frammøte på Tweens på totalt nesten I alt har nær 100 forskjellige barn vært innom samlingene. Dette er veldig gledelige tall! Flott messe ved Drangsholtvann Første søndag i juni var det nok en gang duket for skogsmesse ved Drangsholtvann. Det er en lang tradisjon at Tveit Kirke og Tveit Frikirke samles om en gudstjeneste i nordenden av vannet. Som vanlig var været flott og det ble en fin samling der liturgien fokuserte på viktigheten av å ta vare på nettopp det flotte skaperverket som vi denne dagen satt midt oppe i Tveit Frikirke nr side 3

4 Barnas as bonde Han er den eneste gjenværende bonden i Tveit som har kuer på båsen. Men hos Tomas D. Gabrielsen på Drangsholt gir de ikke opp og kanskje rekrutteres en liten bonde i en av de mange hundre barna som hvert år kommer på skole- og barnehagebesøk til gården. Vi treffer Tomas en vårkveld på det trivelige gårdsbruket som ligger i Kristiansand, men helt på grensa mot Birkenes kommune. At han har kuer på båsen visste vi, men her er også sau, geit, hest, høner og hund. Nest størst og nest minst - Ja, vi har litt geiter og det er mest fordi vi har en del besøk av barn. Dessuten syns kona og ungene det er trivelig å ha dyr rundt seg. Men i tillegg til skogsdrift er det melk som er hovedinntekten her, forteller Tomas. Han har nå 8 melkekyr på båsen i tillegg til noen ungdyr. I landsmålestokk er han en liten produsent. Tendensen går mot samdrift og store besetninger. - Vi er den nest største melkeprodusenten i Kristiansand eller den nest minste, etter som hvordan du ser det, smiler Tomas, vel vitende om at det kun er 3 melkebønder igjen i hele kommunen. Tomas forteller at gården har vært lenge i slekta. Vi overtok gården etter min mor og far i slekta har vært på gården siden tallet. Men hva framtiden vil bringe, er Tomas usikker på. At en av døtrene vil overta gården en gang i framtiden, er han ganske sikker på. Men han tror at tiden med kuer kan begynne å nærme seg slutten. - Driftsbygningene våre er fra 1930-tallet og må etter hvert erstattes med nye for å kunne drive videre. Med en så liten besetning som vi har, blir det en veldig stor investering å bygge nytt. Derfor Tveit Frikirke nr side 4

5 føler jeg at melkeproduksjonen synger litt på siste verset, innrømmer Tomas. Men han har ikke tenkt å slutte med dyr. Jeg er veldig opptatt av å pleie kulturlandskapet. Skal vi klare å holde det åpent, er det bare dyr som gjelder. Det er en ting som er positivt med Tveit. Selv om det bare er meg igjen som har kuer, er det mange hester i bygda. De er med og pleier kulturlandskapet, forteller Tomas. Hundrevis av barn Mange barn i Kristiansand vil nok dra kjensel på bonden Tomas. Gården hans er nemlig den eneste besøksgården i Kristiansand, og fra kuene slippes på beite i mai til godt ut på høsten, tar Tomas i mot hundrevis av barn fra kommunens skoler og barnehager. Da får barna innblikk i hvordan livet på en bondegård arter seg og ikke minst får de tett kontakt med alle dyra. Alt fra kuridning, klapping og mating av sau og geit til tur med hest og vogn står på programmet. Gruppebesøkene er en nyttig ekstrajobb og ikke minst hyggelig innslag på gården. Hittil har vi hatt besøk av 13 grupper og enda et par kommer før sommeren. Så kommer det alltid noen i september også, sier Tomas. Han forteller at tilbudet er så populært at avtaleboka blir fylt opp uten at han trenger å reklamere. Engasjert i kirken I tillegg til jobben som gårdbruker, har Tomas også deltidsstilling som kirketjener i Tveit Kirke. Og vi som trodde bonde var mer enn en fulltids jobb? - Jeg hadde lyst til å prøve noe annet. Når en har passert 40, så måtte det snart bli noe. Jeg ville finne ut om jeg kunne trives med å gjøre noe annet enn å være bonde, smiler Tomas. Det har han fått bekreftet og sier han liker den nye jobben godt. - Jeg er veldig glad i selve kirkebygget. Det er jo et klenodium. Oddernes og Tveit ble bygget på samme tid (ca år 1100, red.anm.). Det sies at Oddernes er kommunens eldste bygning, så da tenker jeg at Tveit må være den nest eldste, sier Tomas. Han ser det som en stor ære å forvalte et slikt bygg. Av og til får jeg nesten angst av å tenke på om noe galt skulle skje med det. Jeg er jo ansvarlig for brannvern. Men heldigvis er kirka veldig godt sikret, med sprinkleranlegg, direkte varsling til brannvesen og med alle mulige alarmer. Og så er det jo et murbygg så jeg sover nokså godt om nettene, sier Tomas, før han kommer på at det er noen unntak: - Men det skjer en gang i mellom at jeg blir vekket av en telefon fra brannvesenet og må kjøre ned og sjekke midt på natta. Men det har alltid vært falsk alarm, heldigvis. I tillegg til kirketjenerjobben, er Tomas også engasjert på annet vis. Som bassist og ikke minst gjennom et nå 20-årig engasjement som skribent i menighetsbladet. Velkommen i kirka Kan du gi oss en god grunn til å besøke Tveit Kirke? - Det er lov å komme bare for å få en opplevelse av kirkerommet. Det er ganske spesielt. Tveit Kirke er en middelalderkirke, enkelt utsmykket. Kirkerommet er godt og fredelig. Bare det å være i kirka er en opplevelse i seg selv. Og så har vi fine gudstjenester. Det er en god investering å bruke en time en søndags formiddag og få Guds ord, sier Tomas, som er glad i menigheten sin. Det er mange som gjør en stor innsats og vi er en fin gjeng. Samtidig må jeg innrømme at vi savner litt yngre folk. Naturlig å snakke om Jesus - Hvordan ble du en kristen? - Jeg har i grunn aldri bevisst vært ikke-kristen. Jeg har aldri valgt Jesus vekk. I heimen var det helt naturlig å snakke om Jesus og å ha andakt hver morgen. Så en kristen har jeg vært helt fra begynnelsen. Jeg kan huske at da jeg som konfirmant knelte foran alteret, tenkte at dette skal jeg fortsette med. Å være kristen er trygt og godt. Jeg er ikke av dem som sier så mye, men jeg håper jeg kan bidra på andre ting. Og det tror jeg at jeg gjør. Jeg er glad andre er flinkere med ord enn meg, sier Tomas som trekker fram Jeg vil gi deg o herre min lovsang som sin favorittsang. Jeg bare liker den veldig godt. Intervjuet med Tomas er slutt, men skulle du i disse dager treffe på ham ute på markene på Drangsholt med et smil om munnen, vet du hvorfor. Slik sier han det selv: Jeg er veldig glad i naturen og årstiden. Jeg nyter i fulle drag å være ute og jobbe. Det er godt å kunne kjenne naturen på nært hold. Jeg setter veldig pris på kunne være ute. Så er jeg jo veldig heldig som står midt i Skaperverket. Jeg tenker ofte på det at jobben som bonde jeg ser litt storhet i det. Det er vanskelig for meg å se at det er tilfeldig alt dette. Å se en kalv bli født og at alt fungerer det er fantastisk. Som bonde lever jeg tett på Skaperverket portrett tekst/foto: Lars Jøran Sundsdal Tveit Frikirke nr side 5

6 Min båt er så liten og havet så stort Det er sommer, det er sol og det er Sørland. For noen betyr dette båt og deilige holmeturer i skjærgården. Etter en lang vinter nytes båtpussen i båthavna. Mange har allerede sjøsatt. Enkelte er faktisk svært iherdige og drømmer om uker på sjøen, sene bålkvelder på holmene, krabbeturer, makrellfiske og ramsalte soleturer på den ytterste nøgne ø. Hva er det som er så fint og fasinerende med dette båtlivet? Hvorfor går noen og gløtter på presenningen hele våren og bare lengter etter å komme på vann? Bibelen er faktisk full av båtfolk. Fra Noa til Jona, fra Jakob og Johannes til Mesteren selv, og selvfølgelig Paulus mange misjonsreiser. Moderne båtliv er noe helt annet. Likevel har vi i anledning sesongen, stoppet to på brygga for tre kjappe spørsmål om båtlivets verdi: 1.Hva slags båt har du og hva er bra med denne? 2.Har du et godt båtminne å dele med leserne? 3.Hva betyr båtlivet for deg? Lars Jøran Sundsdal 1.Vi har en Sollux 24. En gammel, men pålitelig plastsnekke med grei plass til vår familie på 2 voksne og 2 barn. Vi liker den godt fordi den er enkel, saktegående og trivelig. 2.For vår del skiller ikke en enkelt tur seg ut spesielt. Vi driver enkelt båtfriluftsliv og gjør omtrent det samme hver gang drar korte turer og oppsøker ei lun bukt, gjerne med ei barnevennlig naturstrand, og så blir vi der minst èn overnatting. Noen ganger er vi alene, andre ganger sammen med andre båtvenner. Begge deler er like trivelig. 3.Båtlivet er nok adskillig nærmere slik jeg kunne ønsket å hatt mer av i hverdagslivet. Det er mye mindre stress og jag, mye mer ro, god tid, samvær med familie og venner Asbjørn Andås 1.Vi har en Joda 8100 TC. Ingen fartsbåt, men romslig og grei familieturbåt. Ypperlig for overnatting og badeliv, fin i linjene og praktisk. 2.Jeg har hundrevis av gode minner fra oppvekst og ungdomstid ved sjøen og i båt. Noe av det beste er å sovne til rolige klukkelyder etter en lang kveld rundt bålet med gode venner for så å vekkes av måkene og steikende sol. Morgenbad med ungene fra båten med påfølgende stormkjøkkenkaffe er toppen av lykke. 3.Når været klaffer er det et drømmeliv som gir rom for god familiehygge og store naturopplevelser. Da kommer vi bort fra hverdagens stress og jag. Da har vi tid til hverandre, og samler massevis av minner til vinteren. Krabbefiske, svømming, lyse netter og salt i håret gir også nærkontakt med skaperverket og noe større. Tveit Frikirke nr side 6

7 hvor i tveit? foto: ØYVIND BRENNSÆTER an du se hvor menighetsbladets fotograf har vært og K knipset dette bildet? Vet du svaret, sender du det, samt ditt navn og adresse til oss i redaksjonen. Bruk enten SMS til , e-post: lars-sundsdal@hotmail.com eller telefon Svarfrist: 1. august En heldig vinner får premie i posten! Løsningen i nr var Tingplassen på Hamresanden. Vinner av premietrekningen var Svein Pedersen. Vi gratulerer! Blir du med? Blir du med på Tveit Frikirkes HØST-leir september? Vi inviterer alle til å være med - du trenger ikke gå i Frikirka til vanlig. Turen går til leirstedet Skogtun - en flott plass i Marnardal kommune. Det blir et spennende program som passer godt for både store og små. For mer info, følg med på frikirkens hjemmesider eller på Facebook GLIMT fra forrige tur til Skogtun. God stemning! på Ryen Tlf: BETONG OG JERNBETONGARBEIDER GRAVING FJELLSPRENGNING Barstølveien Kristiansand Tlf Fax.: ts@kaspar- Sørlandets SINKPRODUKTER Salong Maxim dame og herrefrisør H A MR E S A N DE N Ma n d ag -fre da g: L ørd a g: Tele fo n Rasmussen Auto AS Birkeland sentrum 4760 Birkeland Tlf: Fax: HAMRESANDEN Åpningstider: man-lør / søndag Ole Ottosen & Sønner AS 4658 Tveit Aut. Påbyggerverksted Kristian IV g. 19 w ww. nav igare. as Tlf Tveit Frikirke nr side 7

8 tema av Ingunn Peters Returadresse: Tveit Frikirke Postboks Tveit Glede! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne på temaet denne gang. Det har ligget i bakhodet mitt i flere uker. Ikke fordi jeg nødvendigvis er så spesielt glad hele tiden. Men heller fordi jeg har oppdaget og tenkt så mye på hvor relativt glede kan være og oppfattes av det enkelte menneske. Det avhenger hele tiden av utgangspunktet man står i og hva man sammenligner seg med. For et barn kan gledesfølelsen bre seg mens de sitter med en stor godtepose i fanget og de vet at de kan spise så mye de vil. Eller at de åpner en bursdagsgave og ser akkurat det de har ønsket seg. Det er godt og riktig at et barns verden skal være så enkel og ukomplisert. Slik er det dessverre ikke alltid. For barn som opplever nød og sorg, kan glede gjenkjennes gjennom det å sovne med full mage, i ei god og varm seng uten bråk og uro av noe slag rundt seg. Dette er en voksen virkelighet som jeg skulle ønske at barna kunne skånes fra. Og det er en av de rettighetene alle barn i vår verden har krav på. Dessverre er det ikke slik. Glede og tilfredshet hører sammen Som voksen har jeg erfart at glede og tilfredshet ofte henger sammen. Det er sjelden jeg kjenner at jeg virkelig fryder meg og ønsker å hoppe i taket av glede. Men jeg kjenner heller på en dyp ro og takknemlighet når jeg opplever at tilværelsen er deilig å leve i. Når ungene har lagt seg uten å krangle under tannpussen og alle pratet og koste seg under middagen til tross for at den ble svidd. Men begrepet glede kan føles langt borte når tragedien rammer oss eller en av våre nærmeste. Da er det som om man ramler ned i et svart hull, og man tenker at man aldri skal ha en glad dag igjen. Jeg tror ikke at gleden forsvinner ut av våre liv, men heller at den forandrer seg. Vårt fokus forandrer seg og man blir glad over og takknemlig for andre ting enn tidligere. Paulus sier i filipperbrevet at vi skal glede oss alltid. Det betyr nok ikke at man alltid vil kjenne seg glad. Men det indikerer at glede ofte er et valg som stikker dypere enn omstendighetene vi befinner oss i. Det gir oss håp. Og glede er ikke en følelse. Det er en tilstand. En tilstand som Gud har gitt oss i og med at vi får fred med ham gjennom Jesus. Kristne som sitter fengslet under enorme prøvelser i andre land, forteller ofte om denne opplevelsen av å glede seg til tross for omstendighetene. Det er ikke en lykkefølelse, men en visshet om Guds nærvær i alle ting. Av og til kan det være så enkelt som å takke. Begynne å ramse opp alle de tingene man faktisk har, og ikke fokusere på det man ikke har. Glede er relativt. Det er alltid noen som har det verre enn deg Ekte glede med dine medmennesker Samtidig har jeg også oppdaget at den ekte gleden ofte forbindes med mennesker, ikke med ting. Det er noe i ordene den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad. Når man ser andre fryde og glede seg, så gjør det noe med oss som står rundt. Og det er fantastisk å kunne gi noe til andre og oppleve at de blir glade. Gled dere med de glade og gråt med de triste, sier Bibelen. Alt har sin tid, sier Forkynneren i det gamle testamentet. Kanskje vi ofte er mer til stede for å sørge med våre medmennesker, slik at vi glemmer å glede oss sammen når det er tid for det også? La oss denne sommeren lete etter noe å glede oss over. Du vil alltid finne noe. Selv om det i enkelte menneskers situasjon er godt gjemt