Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen
|
|
- Margrete Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen
2 Innledning I denne oppgaven har vi som mål å bli kjent med medienes rolle og innflytelse på offentligheten og vårt demokrati og spesielt sette dette i sammenheng med den kulturelle, kapitalistiske, politiske og teknologiske utviklingen. Hvorfor spiller mediene en så viktig rolle i et demokratisk samfunn, og hvordan har etableringen av internett og digitale medier påvirket denne rollen? Denne problemstillingen er interessant nettopp fordi den setter fokus på et særdeles viktig tema som angår oss alle. Vi er alle samfunnsborgere som prøver å finne vår plass i samfunnet og har alle et ønske om og på en eller annen måte realisere oss selv og bety noe. Til denne oppgaven har jeg hentet informasjon fra Mediekultur, mediesamfunn av Jostein Gripsrud hvor jeg har lagt vekt på hvilken betydning arena for meningsdannelse har hatt som utgangspunkt fra diverse medier, og Digitale medier av Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen med fokus på internett som fremmer demokratisynet. Hoveddel For å i det hele tatt ta noen stilling til denne problemstillingen er det viktig å vite hva vi mener med medier og demokrati, men også elementer som er med på å definere begrepene. «Offentlighetens rolle eller funksjon er å være et sted der borgernes ønsker og meninger kommer til uttrykk (Gripsrud 2007:232). Det offentlige rom er ikke et rom i den bokstavlige forstand, det er et abstrakt begrep om et sted der mennesker kan snakke, diskutere, fremme forslag og fatte beslutninger i felleskap. Motparten til dette begrepet er et privat rom der utvalgte mennesker foretar de samme handlingene. Det har ikke alltid vært liberalt lik at alle og enhver er likeverdige individer med lik rett til å delta i offentlige debatter, særlig da ikke når det gjelder spørsmål av politisk karakter. Det har da dreid seg om dannelse som et kriterium for å delta, altså det å ha litterær kunnskap og utdannelse men også kanskje eiendom. Ifølge Habermas var markedsøkonomien drivkraften for en borgerlig offentlighet(gripsrud 2007:233), det var behov for private næringsdrivende å snakke om sine frustrasjoner angående Konger og grever som endret spillereglene underveis til sin egen fortjeneste. Det var først og fremst i den kulturelle offentligheten at kvinner og andre samfunnsborgere uten eiendom fikk lov til å delta. Demokrati handler om at landet er styrt av folket, noe som er tilfellet der land stemmer frem representanter som fronter de interessene som er viktig for folket å ivareta. I dag har vi en rekke politiske partier, noen med ganske likt syn på næringsliv, kulturliv, helseomsorg, utdanning, innvandring og internasjonale verv, andre svært forskjellige syn. Det viktigste er at alle grupper i samfunnet er representert og har en mulighet til å bli hørt, da er det rettferdig nok opptil flertallet å bestemme hva som blir vedtatt. «Offentligheten er, når den fungerer som den skal, et grunnleggende element i det liberale demokratiet i kapitalistiske land»
3 ( Gripsrud 2007:231). Den er nettopp dette fordi vi må ha et sted å utrykke meninger for å enten finne likesinnede eller sine motparter. Jeg ønsker også å vise til to forskjellige men samtidig like syn på demokrati. I det klassisk-liberalistiske synet på demokrati legges mye vekt på valg og avstemninger som demokratiets kjerne (Liestøl og Rasmussen 2007:110), det handler rett og slett om vår mulighet for å kunne ytre oss og si vår mening. Et deliberativt demokratisyn er i hovedsak ganske likt som det klassisk-liberalistiske synet, men her står ønsket om å inkludere både diskusjon og problemløsningen i offentligheten sterkt, altså ikke bare selve beslutningene (Liestøl og Rasmussen 2007:111). Hvordan et deliberativt demokratysystem blir implementert skal jeg komme tilbake til senere i oppgaven. Medier er en fellesbetegnelse på kommunikasjonskanaler som vi ofte finner i tidsskrifter, TV, radio og internett. Medienes rolle i vårt samfunn er å holde samfunnsborgerne informert om hva som foregår rundt oss, holde et kritisk blikk på myndighetene, næringslivet og de personer som representerer oss, men også å formidle argumentasjon og være arena for den offentlige debatten, altså skape «det offentlige rom». De er et viktig kontrollorgan i vår «informasjonsalder». Kingkastingsmediene har som mål å være så objektive og nøytrale i sine fremstillinger av nyheter slik at samfunnsborgerne har et bedre utgangspunkt til å kritisk bearbeide informasjonen. Avisene var først og fremst brukt til annonser og etterlysning av arbeidskraft og politiske skildringer og kritikk sprang frem av omtale av teaterforestillinger med politisk engasjerende motiver(gripsrud 2007:234) og andre litterære tekster som tok opp samfunnsproblematikk, slik som Henrik Ibsens dikning. Senere, i etterkrigstiden har det oppstått flere aviser, i takt med etablering av flere politiske partier, både riksdekkende og lokale som hadde som mål å være et talerør for de politiske partier de støttet. Radio var et medium som hadde som formål å samle familien, gi familiens overhode tilskudd av følelsen av kontroll fra hjemmet, etablere en nasjonal identitet, samle folket, og selvfølgelig gi elementær samfunnsmessig informasjon, men også formidle underholdning (Grimsrud 2007:288). TV har nå overtatt denne rollen og har seg også slik at TV kanskje er et mer troverdig medium i forhold til radio, med tanke på bevistilførselen i form av bilder som styrker nyhetene som «sannheten». Internett har gått fra å være et militært redskap til å bli et multimedium i klasse med kringkastingsmediene. Også her handler det om behandling av informasjon, da gjerne ekstreme mengder informasjon og muligheten til å dele denne informasjonen på tvers av akademiske/forsker miljøer og landegrenser. Internett fikk sitt gjennombrudd som bruksområdet for allmennheten i 1991 da etableringen av world wide web var på plass. Internett distribuerer både fjernsyns- og radiokanaler, men også aviser og andre skriftmedier. «Internett bryter med kringkastingens tradisjonell grunnprinsipp ved at det åpnes for respons (...) - det er laget for toveis og ikke enveiskommunikasjon» (Gripsrud 2007:275).
4 Om dagens medier snakker man gjerne om tabloid-journalistikk, det vil si at de henvender seg til oss i større grad som opplevelseskonsumenter fremfor aktive samfunnsborgere (Gripsrud 2007:240). Dette henger sammen med våre ønsker om å bli underholdt når vi foretar oss noe eller som Habermas uttrykker «Det kulturelt resonerende publikum har i stor grad på ulike måter blitt underholdningshungrige konsumenter. Offentligheten er dermed ikke lenger så mye et rom der meninger dannes, den er blitt et rom der meninger - og makt vises frem etter at de er blitt til i lukkede rom» (Gripsrud 2007:240). Med dette kan vi lure på om den egentlige funksjonen mediene skal ha i samfunnet er tilstede, om det vi leser i avisene bare virker fordummende på oss? Blir vi klokere av referater fra politiske debatter der verbale slagsmål utspiller seg? Eller hadde vi hatt fordel av å vite mer om hvilke saker og argumenter som lå oppe til diskusjon slik at vi har et grunnlag for å danne oss en selvstendig politisk mening? Diskusjon Hvorfor er mediene viktig i et demokratisk samfunn? Først og fremst handler det om tilgangen til informasjon og bortfall av sensur. Det handler om at eierskap ikke skal ha innflytelse på nyhetenes innhold, ei heller redaktører eller subjektivitet hos den enkelte journalist. Generelt også at eiendom eller «dannelse» ikke lenger bestemmer hvem som får delta. Alt skal foregå på et nøytralt plan hvor alle myndige mennesker i et demokratisk samfunn skal ha lik mulighet og rett til å underrettes og deretter fritt kunne uttrykke seg. Jeg vil særlig trekke frem viktigheten av tilgangen på informasjon, som jo er et grunnleggende element for å kunne ta del i en diskusjon. Kunnskap og viten er nøkkelen til en fornuftig offentlighet. Dersom vi ikke hadde hatt TV, Aviser eller radio så hadde det også vært svært vanskelig å etablere et representativt demokrati som vi har i dag. Det er viktig at det finnes en kommunikasjonskanal mellom velgergrunnlaget og politikere, og ikke minst at vi kan følge med på at våre verdier, interesser og argumenter blir behandlet. En problemstilling i denne sammenheng er jo at massemediene gjerne kritiserer politikernes person og ikke sak, nyheter av denne formen er individbasert og politikere kan benytte denne muligheten til å holde popularitet oppe frem til et nytt valg og at kontakten politiker og folket seg imellom har kun er symbolsk(liestøl og Rasmussen 2007:119). Dette strider i utgangspunktet med den klassisk-liberative demokratisynet om at det private og det offentlige skal holdes adskilt. Hva slags virkning har etablering av internett fått i det demokratiske samfunnet? Internett kan som tidligere nevnt sammenlignes med kringkastingsmediene, grunnet distribusjon av både lett oppdaterbare aviser, tv og radio. En stor fordel med internett i disse sammenhenger er at nyhetene når ut til alle veldig raskt og informasjon i forhold til en nyhetssak som kommer til kunnskap etter første publisering kan lett oppdateres og holder seg rykende ferske.
5 En stor forskjell mellom internett og andre kringkastingsmedier er at internett åpner for toveiskommunikasjon, dialoger og meningsutveksling mens du i TV, radio og aviser har enveiskommunikasjon. Enkelte ganger kan du sloss om spalteplass, men selv da blir gjerne de med ekstreme meninger eller fokus på munnhuggeri og personangrep prioritert fremfor «den vanlige mannen i gata», noe som selvfølgelig henger sammen med tabloidiseringen. Internett åpner for en helt ny arena for meningsdannelse og en helt ny offentlighet med muligheter for å skape store interaktive samfunnsgrupper med felles interesser. Spørsmålet da er om disse gruppene, da gjerne i form av forum, finnes store nok til å kunne være en form for «offentlighet»? Eller er det her man ser igjen etablering av deloffentligheter? Mindre interessegrupper? Jeg tror absolutt at vi gjennom internett har en større mulighet for å bli sett og hørt, men på en annen side så tror jeg effekten av det vi prøver å si på nettet er mindre virkningsfull enn om den samme meningen hadde kommet til uttrykk på TV, avis eller radio. Dette mener jeg henger sammen med den troverdigheten kringkastingsmediene har fått i form av retorikk og ikke minst det felles fokus og samlende effekt de har. Det har også en sammenheng med at internett ikke respekterer grensen mellom offentlige og private temaer, noe som igjen hindrer saklig debatt (Liestøl, og Rasmussen 2007:114). Det er slik at anonymiteten på virtuelle diskusjonsfora gjør det mulig å bryte ned en saklig debatt, og også tidspress gjør det vanskelig å ytre grundig gjennomtenkte argumenter og bidra til en konstruktiv problemløsning. Hva med anarki spør jeg da. Er anarkisme noe som forekommer på nettet? Jeg vil påstå at dette er noe som skjer i stor grad. Anarkisme står jo for alle de motsatte prinsippene til demokrati og diktatur, nemlig liten eller ingen maktstruktur og er gjerne synonymt med kaos og lovløsheter (Wikipedia, 2010). Selv om vi i et demokratisk Norge har fri presse, de kan altså trykke nesten hva de vil så lenge de holder seg innenfor de rammer som Redaktør-plakaten og Vær varsom plakaten gir, så begrenses ytringene (også på nett) i motsetning til publikasjoner på nett i form av blogger, hjemmesider, forum og generelle nettsamfunn. Vi er alle tjent med en objektiv fremstilling av virkeligheten, men på internett regjerer subjektiviteten så sterkt som også kompliserer forholdet mellom menneskers sikkerhet, etikk og personvern. Men det finnes også fordeler med internett og digitale medier som fremmer demokratiet. I motsetning til kringkastingsmediene så får vi på internett i stor grad bestemme hva som skal være dagsordenen og samtaleemnet. Det finnes ikke krav om korrekte debattformer, så her har vi fri utfoldelse. Dette bidrar til å sette søkelys på saker som kringkastingsmediene ser på som uinteressante og mannen i gata har plutselig en helt egen stemme å snakke med. Også relativt tause grupper i samfunnet, som umyndige, lite politisk engasjerte eller sofaslitere har nå også en mulighet til å påvirke meningsdannelsen. Internett gjør det mulig å kunne henvende seg til andre grupper i samfunnet og få dem engasjert slik at røsten fra folket underbygges av et større flertall. Fora for meningsdannelse på nett er svært viktig og noe jeg ser på som en høyst nødvendig ressurs for diskusjon, selv om vi kanskje ikke samles som «ett» og en nasjon så bidrar det i alle fall til opprettholdelse av våre demokratiske verdier som stor tilgang på usensurert, uredigert informasjon og ytringsfrihet og ikke minst engasjerer oss på måter som ikke hadde vært mulig ute i den håndfaste virkelighet.
6 Referanser Artikkel om Anarkisme Tilgjengelig fra : [lest: 14. september 2010] Gripsrud, Jostein (2007) Mediekultur, mediesamfunn. Oslo, Universitetsforlaget Liestøl, G. og Rasmussen, T. (2007) Digitale medier, En innføring. Oslo, Universitetsforlaget
Makten bak mediene. Oppgave i Medier, kultur og samfunn v/ Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta henriksen
Makten bak mediene Oppgave i Medier, kultur og samfunn v/ Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta henriksen «Den nye medieindustrien drives ikke med ambisjonen om å få noe sagt, men om å få noe solgt» Innledning
DetaljerDemokrati og monopol i et medieperspektiv
Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende
DetaljerDerfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.
Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av
DetaljerQuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008
Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken
DetaljerYtringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.
Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerMedier, kultur & samfunn
Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert
DetaljerLokaldebatten (Ref #ef356591)
Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerMappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012
Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt
DetaljerRetorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
Retorikk og makt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som
DetaljerVKMs strategi for sosiale medier 2011-2013
VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse
DetaljerPersonvern bare for voksne?
Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerInnledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013
Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig
DetaljerMedievaner blant publikum
Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerMedievaner og holdninger til medier
Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner
DetaljerLokalavisen og politikken
Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerInformasjon om et politisk parti
KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som
DetaljerUndersøkelse om klimatoppmøtet
Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål
DetaljerInnhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste...
NRK klippet bort Norges- kritikk Av Eivind Mathisen 5.11.2013 Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... 11 1 Presentasjon
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerNikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.
Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen
DetaljerHvordan nå ungdom via sosiale medier?
Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere
DetaljerEksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2
Eksamen i mediekritikk, våren 2011 Kandidat nummer 2 May 4, 2011 Internett har vært og er en av de raskest voksende medium. Det hele startet som et nettverk for akademia. I senere tid har det blitt et
DetaljerHenrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken
Henrik Thune ØYEBLIKKETS TRIUMF et oppgjør med den mediefikserte politikken (et politisk essay fra maktens sentrum) Til Audun, Bjørnar, Erna, Jonas, Knut Arild, Rasmus, Siv, Trine og Trygve Øyeblikkets
DetaljerInternett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12
Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om
DetaljerTips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold
Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg
DetaljerKapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet
Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine
DetaljerNordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...
DetaljerFå et profesjonelt nettverk i ryggen
Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede
DetaljerLokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger.
Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger Eiri.Elvestad@usn.no 1 Hva har internett og sosial medier gjort med oss som mediebrukere og samfunnsborgere? Hvordan får internett og sosiale medier
DetaljerUtstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien
Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid
DetaljerHvordan kan vi bli enda bedre?
Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerMedievaner blant publikum
Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 16. 31. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 31. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerMarkedskrefter i endring
Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så
Detaljer3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31
La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene
DetaljerVurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
DetaljerHSH Lederhusets medieguide
HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET
09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerMøte med administrasjon, politikere og media
Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si Hvordan få formidlet det jeg vil si? Både i møte med administrasjonen i kommunen, politikere, andre berørte parter og media,
DetaljerSkoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
Detaljer«En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Ytringsfrihet og varsling i kommunar og fylkeskommunar Arbeidsmiljøkonferansen, Møre og Romsdal, 4. april 2019 v/ Bente Stenberg-Nilsen, Avdelingsdirektør KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerMedievaner og holdninger blant redaktører
Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerDanningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag
Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen
DetaljerEkstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim
Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer
DetaljerREFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015
I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder
DetaljerOpplæring i informasjonskompetanse
Kurs 3: Kildekritikk Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL: Forklare hva ulike kilder er Være kritisk til informasjon på nettet Vurdere om en nettside inneholder objektiv og seriøs informasjon Vurdere
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.
ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
DetaljerVerdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.
Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof
Detaljer19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerRepresentantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)
Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerBibliotek i sosiale medier
Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37
DetaljerStaten, fylkeskommunene og kommunene
Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett
DetaljerFormer for edemokrati. NOKIOS Trondheim, 19.10.07 Førsteamanuensis Øystein Sæbø, Universitetet i Agder
Former for edemokrati NOKIOS Trondheim, 19.10.07 Førsteamanuensis Øystein Sæbø, Universitetet i Agder Agenda Hvorfor edemokrati? edemokratiprosjekter inngår i en sammenheng kontekst demokratisk mulighetsrom
DetaljerAttføring godt stoff for media. AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset
Attføring godt stoff for media AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset Disposisjon En liten medievitenskapelig innledning Attføringsbedriftenes mediesatsing Utforming av budskap
DetaljerHvordan få omtale i media?
Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og
DetaljerKildebruk og referanseteknikk
Kildebruk og referanseteknikk Du skal: Lære å sitere og henvise til kilder i teksten, ved bruk av referansestilen APA. Lære å skrive opp kildene i en korrekt litteraturliste. Lære å bruke referanseverktøyet
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
DetaljerDen digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life
Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life Mitt første Internett Er det en ideell alder for når barn skal begynne å bruke Internett? Popularitet Påstand:
DetaljerMedienes påvirkningskraft
Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er
DetaljerSamfundsmøte 3. november
Samfundsmøte 3. november Uvitenhetsepidemi Beslutningsprotokoll 1. Møtet er satt - 19:01 2. Styreprotokoll - Dagsorden godkjent 3. Politisk femminutt - Ingen ytringer 4. Resolusjonsforslag fremmet av Eirik
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Undersøkelse blant journalister 4. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 4. 29. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerV E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål
V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning
Detaljer2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul
2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring
DetaljerKVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia
. KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia AMEDIA UTGIVER AV LOKALE MEDIER Eier 64 utgiverselskap spredd over hele landet. Publiserer 77 avistitler
DetaljerRETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET. Vedtatt av styret
RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET Vedtatt av styret 10.12.18 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Spesifikt om varsling... 4 3. Omfang/virkeområde... 4 4. Aktivitet/beskrivelse... 4 5. Fremgangsmåte
DetaljerHvordan få drahjelp fra media?
Hvordan få drahjelp fra media? Sykkelbynettverket Region midt 29. sept. 2015 v/ Lars Erik Sira Ordet fritt i Adresseavisen 7.9.15. Stor medieinteresse! 2007: 600 medieoppslag 2014: 5 000 medieoppslag Nyhetskriterier
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Medieundersøkelsen blant og i Norge og Sverige 24. januar 2. april Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 24. januar 2. april
DetaljerVALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme
4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerØkt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015
Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.
DetaljerMEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C
MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerKildebruk og referanseteknikk
Kildebruk og referanseteknikk Du skal: Lære å sitere og henvise til kilder i teksten, ved bruk av referansestilen APA. Lære å skrive opp kildene i en korrekt litteraturliste. Lære å bruke referanseverktøyet
DetaljerNorges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral
Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal
DetaljerKommunikasjon i Gran kommune
Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle
DetaljerHvordan nå ungdom via sosiale medier?
Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 Helena Makhotlova Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier I dag er vi 5 heltidsrådgivere
Detaljer