Litteraturhus Nord-Trøndelag. Følgeevaluering Roald Lysø Rapport 2012:17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.tfou.no Litteraturhus Nord-Trøndelag. Følgeevaluering Roald Lysø Rapport 2012:17"

Transkript

1 Litteraturhus Nord-Trøndelag. Følgeevaluering Roald Lysø Rapport 2012:17 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 Litteraturhus Nord-Trøndelag Følgeevaluering Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling as Steinkjer 2012

3 Tittel Forfatter : Litteraturhus Nord-Trøndelag. følgeevaluering : Roald Lysø Rapport : 2012:17 Prosjektnummer : 2236 ISSN : ISBN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Evaluering av Litteraturhus Nord-Trøndelag : Fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag : Roald Lysø : Gunnar Nossum : Denne rapporten presenterer resultater og vurderinger fra følgeevalueringen av Litteraturhus Nord-Trøndelag. Oppdragsgiver var Fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag. : Bibliotekutvikling, formidling, følgeevaluering, Opening The Book, samarbeid, sosiale medier. Dato : September 2012 Antall sider : 100 Pris : 125, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

4 i FORORD Følgeevalueringen av Litteraturhus Nord-Trøndelag startet seint på høsten i 2010 og ble avsluttet i september Evaluator har i prosjektperioden samarbeidet med prosjektleder Kari Hortman, leder av fylkesbiblioteket Kristin Storvig samt ledere og ansatte i prosjektbibliotekene. I prosjektperioden har evaluator og prosjektleder besøkt alle bibliotekene to ganger samt at evaluator har deltatt på prosjektsamlinger og noen andre samlinger. Evaluator har også deltatt på noen arrangement i bibliotekenes regi. Besøk og deltakelse har vært konstruktive, spennende, lærerike, noen ganger utfordrende, men alltid veldig hyggelige. Jeg takker for oppdraget og samarbeidet! Steinkjer, september 2012 Roald Lysø prosjektleder

5 ii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURER TABELLER SAMMENDRAG i ii iii iv v 1. BAKGRUNN 1 2. FØLGEEVALUERING Hva er evaluering? Former for evaluering Hva innebærer følgeevaluering? 3 3. OM BIBLIOTEK 5 4. OPENING THE BOOK Det leservennlige biblioteket 7 5. PROSJEKTBIBLIOTEKENE DATAINNSAMLING Prosjektstart, bakgrunn og retning Årsplaner Møter i styringsgruppa Bibliotekbesøk Arrangement i bibliotekene Bok til alle De møttes om Opening The Book Spørreskjemaundersøkelser i 2011 og Et møte med to bibliotek Oppsummeringssamtalen Hva har vi erfart? OPPSUMMERING OG VURDERING 90 LITTERATUR 92

6 iii FIGURER Figur side 5.1: Prosjektmøte i Meråker : Logo Litteraturhus Nord-Trøndelag : Prosjektmøte og besøk på Meråker bibliotek : Overraskelsesbøker - Verdal bibliotek : Menn i uniform leser Verdal bibliotek : Utstilling - Steinkjer bibliotek : Forestilling - Levanger bibliotek 29

7 iv TABELLER Tabell side 6.1: Erfaring fra prosjektarbeid : Viktig for utvikling av mitt bibliotek : Samarbeid med andre folkebibliotek : Informasjonsflyt i prosjektet : Deling av erfaring : Tiltak for utvikling av kompetanse : Målgruppe barn : Målgruppe ungdom : Målgruppe voksne : Målgruppe flerkulturelle : Viktighet av slike arrangement : Samarbeid med andre bibliotek : Samarbeid med lag eller foreninger : Samarbeid med organisasjoner : Samarbeid med etater : Samarbeid med fylkesbiblioteket : Markedsføring hjemmeside : Markedsføring hjemmeside - viktighet : Markedsføring - nyhetsbrev e-post : Markedsføring e-post/nyhetsbrev - viktighet : Markedsføring Facebook : Markedsføring Facebook -viktighet : Markedsføring annonser : Markedsføring annonser - viktighet : Markedsføring plakater/oppslag : Markedsføring plakater/oppslag - viktighet : Markedsføring redaksjonell omtale : Markedsføring redaksjonell omtale - viktighet : Markedsføring annet : Bruk av Wiki - viktighet : Prosjektets hjemmeside - viktighet : Prosjektets Facebook-side - viktighet : Brosjyrer/foldere - viktighet : Fått nye muligheter : Økonomiske begrensninger - egen organisasjon : Kjennskap om muligheter til tilskudd : Arrangementene tar for mye tid : Prioritering av nye aktiviteter 75

8 v SAMMENDRAG Litteraturhus Nord-Trøndelag er et prosjektsamarbeid mellom 9 folkebibliotek og Nord- Trøndelag fylkesbibliotek. Kjernen i prosjektet er at folkebibliotekene i Nord-Trøndelag sammen skal kunne utvikle seg til å bli det litteraturhuset innbyggerne ønsker seg. Prosjektet omfatter bibliotekene i Leksvik, Inderøy, Steinkjer, Verran, Levanger, Verdal, Stjørdal, Meråker og Frosta. Målet for prosjektet er Å gi innbyggerne et rikt program for opplevelser, læring og deltakelse, gjennom å utvikle bibliotek i NT som lokale litteraturhus med aktiv lesesatsing, felles regional arrangementsplan og mer utadvendt profil. Bibliotekenes virksomhet innen lesestimulering, litteratur- og kunnskapsformidling skal styrkes og markedsføres, og rollen som demokratisk møteplass revitaliseres. I prosjektbeskrivelsen er det beskrevet og lagt 5 strategier til grunn for arbeidet: 1) Samarbeid og organisering, 2) Litteraturhus Nord-Trøndelag (med 8 underpunkt), 3) Nyorientering med Opening the book -filosofien, 4) Kompetanse og 5) Markedsføring og design. Med utgangspunkt i prosjektets hensikt og målsettinger og at følgeevalueringen har fokus på kunnskapsutvikling og læring for å bidra til optimal prosess- og resultatforbedring underveis ble det skissert et opplegg for perioden november 2010 juni 2012 der en skulle følge et utvalg av de planlagte aktivitetene (jf. strategiene og fremdriftsplan for prosjektperioden). Hvilke aktiviteter som skulle følges ble justeres under veis, men vi hadde et spesielt fokus på strategi 2. Det ble foretatt en kortfattet oppsummering, vurdering og utformet noen anbefalinger som bygget på data fra besøk, møter, spørreundersøkelser, dokumentstudier av hjemmesider, wiki og facebook samt e-poster til og fra prosjektleder og prosjektbibliotek. Om organisering og samhandling i prosjektet ser vi at 1)Prosjektledelsen har tillit og fungerer godt, 2)Fylkesbiblioteket får ros for god koordinering, 3) Prosjektet har inspirert til og skapt samarbeid om aktiviteter i prosjektbibliotekene og 4)Prosjektbevilgningene har bidratt til å løse ut aktivitet og har skapt muligheter for samarbeid, kompetanseheving og arrangement. Opening The Book. Her ser vi at 1)Satsingen på Opening The Book har bidratt til økt fokus på tilrettelegging og utvikling i bibliotekene og at 2)Bibliotekene har samarbeidet om å ta kunnskap i bruk gjennom besøk og vurdering av hverandre Når det gjelder markedsføring og design ser vi at 1)Utvikling av felles markedsføring, logo og design har vært positiv for prosjektet og prosjektbibliotekene, 2) Felles markedsføring av aktivitet har vært god og har bidratt til å synliggjøre både prosjekt og

9 vi enkeltbibliotek, og at 3)Hjemmeside og facebook-side fungerer bra, men det viktigste er likevel prosjektbibliotekenes egen markeds- og synliggjøring. Når det gjelder andre aktiviteter/tiltak/erfaringer kan vi oppsummere at Prosjektdeltakelsen har ført til økt arrangementsaktivitet Prosjektbibliotekene sier at dette i stor grad kan tilskrives innsats fra prosjektleder i samarbeid med bibliotekene Økt arrangementsaktivitet er krevende spesielt for de små bibliotekene God og målrettet aktivitet i forhold til barn leseaksjoner, teater, forestillinger, forfatterbesøk, familiearrangement, barnehage- og skolearrangement Økt aktivitet i forhold til ungdomsgruppa Økt fokus på tilbud til innvandrere/flerkulturelle tilbud Varierte tilbud i forhold til voksne kunder kulturarrangement, forestillinger, lunsjprat osv. Ordningen med leseombud øker i omfang og understøttes av tiltak for erfaringsdeling Bibliotekene på god vei til å bli lokale litteraturhus og kulturhus på egne premisser Økt fokus på anvendelse av teknologi og sosiale media hjemmesider, wiki, facebook, e-bok, etc. men det gjenstår mye arbeid med kompetanseheving og utprøving for å finne fram til klok praksis Kan være en utfordring særlig for de små bibliotekene å prioritere prosjektaktivitet på et nivå som gjør det mulig for dem både å fylle daglige oppgaver og ambisjoner om å følge opp inspirasjoner fra prosjektet Siden prosjektet har ett år igjen før avslutning har vi gitt noen anbefalinger for arbeidet det siste året: Fokus på hvordan gode erfaringer og gode tiltak kan implementeres i bibliotekene etter endt prosjektperiode Etterspør og styrk informasjonsflyt, erfaringsdeling og samhandling mellom bibliotekene søk etter de gode modellene. Viktig for både små og store bibliotek. Avklar fylkesbibliotekets rolle etter prosjektperioden avstem forventninger Styrk digital kompetanseheving og samarbeid om anvendelser og løsninger Hvordan vil den digitale utviklingen påvirke innhold, organisering, oppbygging, design og arbeidsmåter i biblioteket Hent kunnskap om utviklingen innenfor deling og kunnskapsutvikling utenfor biblioteket Fortsett arbeidet med å styrke formidlingskompetansen fokus på målgrupper Bibliotekets kunder ulike kundegrupper har behov for tilpassede tiltak. Tenk tiltak og kompetanseheving Markedsfør og synliggjør biblioteket - Sett også personalressurser, kompetanse og økonomi på dagsordenen. Oppgave for både fylkesbibliotek og det enkelte bibliotek. Ikke vær beskjeden! Finn gode samarbeidsparter

10 1. BAKGRUNN Litteraturhus Nord-Trøndelag er et prosjektsamarbeid mellom 9 folkebibliotek og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Kjernen i prosjektet er at folkebibliotekene i Nord- Trøndelag sammen skal kunne utvikle seg til å bli det litteraturhuset innbyggerne ønsker seg. De deltakende folkebibliotekene er: Leksvik, Inderøy, Steinkjer, Verran, Levanger, Verdal, Stjørdal, Meråker og Frosta. Målet for prosjektet er Å gi innbyggerne et rikt program for opplevelser, læring og deltakelse, gjennom å utvikle bibliotek i NT som lokale litteraturhus med aktiv lesesatsing, felles regional arrangementsplan og mer utadvendt profil. Bibliotekenes virksomhet innen lesestimulering, litteratur- og kunnskapsformidling skal styrkes og markedsføres, og rollen som demokratisk møteplass revitaliseres. I prosjektbeskrivelsen er det beskrevet og lagt 5 strategier til grunn for arbeidet: 1. Samarbeid og organisering 2. Litteraturhus Nord-Trøndelag (med 8 underpunkt) 3. Nyorientering med Opening the book -filosofien 4. Kompetanse 5. Markedsføring og design Strategi 1, 3, 4 og 5 er forankret i organisasjonsforhold organisering, kompetanseutvikling og markedsføring/synliggjøring. Strategi 2 er den publikumsrettede leserrettede strategien og inneholder: Felles regional arrangementsplan med forfatterbesøk, temakvelder, barneforestillinger, spillkvelder, seniorsurf, bokprat, teatermonologer og lesesirkeltreff. Årlig leseaksjon Alle bibliotekene skal bli Leser søker bok -bibliotek Kultur på tvers-kvelder og lunsjer Barnehage- og skolebibliotek som litteraturhusenes miniavdelinger Kobling av litteraturhusideen til Den kulturelle skolesekken Ta i bruk sosial teknologi 1

11 2 2. FØLGEEVALUERING 2.1 Hva er evaluering? I alle prosjekt er viktig å reflektere over hva evaluering er, om og hvorfor det er viktig å evaluere og hva evaluering kan brukes til. Dette er nødvendig for at refleksjoner over eller vurdering av prosesser og resultater skal kunne bli en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet, eksempelvis for å kunne kartlegge, forstå og forklare virkninger av innsatser, virkemidler og organisatoriske grep avdekke, kalkulere og redusere usikkerhet, risiko, sjanser for feil etc. kvalitetssikre program/prosjekt/tiltak og tilhørende utviklingsprosesser å optimalisere og kvalitetssikre gjennomføringsbetingelsene for program/ prosjekt/tiltak å klarlegge og formidle kloke grep og gode eksempler Begrunnelsene for hvorfor en ønsker å evaluere bør inneholde presise formuleringer om hvilke forventninger en har til hva evalueringen skal bidra med, som for eksempel 1) forbedre, tilpasse virkemidler og innsatser underveis eller som resultat, 2) dokumentere resultat og hva som fungerer best eller godt nok i en gitt sammenheng, 3) kontrollere innsats i forhold til effekter av virkemiddelbruk, 4) etablere systematisk dokumentasjon av tiltak som iverksettes, prosessforløp og resultater som skapes og 5) styre, forbedre og økonomisere innsatser og virkemidler. I tillegg kan evaluering påvirke beslutninger ved at evalueringsdata inngår som del av et strategisk beslutningsgrunnlag, klarlegger resultatet av en konkret innsats og avdekker og forklarer grad av måloppnåelse. Det skapes oppmerksomhet og gis legitimitet ved at evalueringen motiverer og mobiliserer aktører til innsats og systematisk bidrar til læring gjennom forståelse for "gode eksempler" og "kloke grep". 2.2 Former for evaluering Det benyttes flere former for evaluering avhengig av oppgavens art, oppdragsgivers uttalte behov og fagmiljøenes tradisjoner. Nedenfor foretar vi en kort oppsummering av de vanligste former for evaluering det kan være aktuelt å gjennomføre - separat eller i kombinasjoner. Resultatorientert evaluering er et opplegg bygd på "før/etter-målinger og vurdering" av f.eks. prosess, resultater og måloppfylling. Utviklingsrettet evaluering er sterkt medvirkningsbasert, dialogfokusert og prosessorientert. Det er et ønske om at de ulike aktørene deltar og bidrar til kunnskapsutviklingen slik at man kan forsterke og forbedre innsatser underveis.

12 3 Konsekvensfokusert evaluering har en hovedambisjon om å bidra til kvalitetssikring gjennom å 1) identifisere og eliminere flaskehalser, 2) avdekke og kompensere for uintenderte effekter, 3) presentere og forklare gode eksempler samt 4) ta vare på og beskrive kloke grep Bruker-/kunderelatert evaluering setter forventninger, forventningsoppfylling, erfaringer/opplevelser og etterspurte effekter i fokus. Ex-ante evaluering (forhåndsvurdering) er ofte av denne typen. I følgeevalueringsdesign har vi erfaring med å integrere ulike evalueringsformer/- metoder i helhetlige konsept der en tilpasser evalueringsform til de fokus eller problemstillinger som til enhver tid oppleves som viktige. 2.3 Hva innebærer følgeevaluering? Selv om følgeevaluering som arbeidsmetode er dynamisk, kan evalueringsopplegget også inneholde statiske fokus på både prosess og resultat. (Lysø og Sletterød 2003). Metodisk og prinsipielt skiller følgeevaluering seg fra annen evaluering gjennom et tydelig fokus på kunnskapsutvikling og læring for å bidra til optimal prosess- og resultatforbedring underveis. Et annet viktig skille er at å følge ikke betyr å styre. Dette innebærer at et opplegg for følgeevaluering ikke kan være ferdig detaljert på forhånd, det er underveis på samme måte som prosessene. I prinsippet er det altså slik at følgeevaluering må være noe uferdig og alltid være et svar på behov som dukker opp mht kunnskapsutvikling, kvalitetssikring og læring. Følgeevalueringen vil selv både måtte være i og være en del av utviklingsprosessen og skapes og utvikles underveis. I kontraktsfesting av følgeevalueringer har vi erfart at det er helt nødvendig at partene har en omforent forståelse av at designet (opplegget) stadig er under revisjon i forhold til "det som skjer" i prosjektet. Det som ligger fast er selve utøvelsen av evaluatorrollene og det eller de metodiske grep man har valgt for å utvikle felles kunnskap og læring underveis. Evaluatorrollen betyr i praksis at evaluator praktiserer som faglig, kritisk konstruktiv observatør og innspiller eller faglig og kritisk konstruktiv deltaker og medspiller eller en kombinasjon av begge. I følgeevaluering kan ikke evaluator opptre som "besserwisser" (Arnesen 1993:23) eller "orakel". Evaluator kan altså ikke avgjøre hvordan en aktør skal handle bedre enn aktøren selv. Det evaluator kan, og som er viktig i følgeevaluering, er å bidra med begreper, modeller, samle empiri, samt utvikle perspektiv og problematiseringer som legger til rette for å øke aktørenes læring og sjølinnsikt. Med utgangspunkt i prosjektets hensikt og målsettinger og at følgeevalueringen har fokus på kunnskapsutvikling og læring for å bidra til optimal prosess- og resultatforbedring underveis ble det skissert et opplegg for perioden november 2010 juni 2012 der vi skulle følge et utvalg av de planlagte aktivitetene (jf. strategiene og

13 fremdriftsplan for prosjektperioden). Hvilke aktiviteter som følges prioriteres og justeres under veis, men vi vil ha et spesielt fokus på strategi 2 og hvordan de øvrige strategiene underbygger og bidrar til måloppnåelse i forhold til denne. 4

14 3. OM BIBLIOTEK Som en inngang til å forstå bibliotekenes rolle, framtidige muligheter, utfordringer og politiske føringer i forhold til dette legger jeg St.meld. nr til grunn. I meldingen sies det at verdigrunnlaget og legitimiteten til bibliotekene bygger på tanken om at kunnskap og utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Dette gjelder også folkebibliotek og skolebibliotek. Bibliotekene skal, sies det i meldingen, gi den enkelte mulighet til læring og personlig utvikling hele livet igjennom. Det pekes videre på at bibliotekene er forvaltere av viktige deler av de fysiske og digitale kunnskaps- og informasjonsressursene i samfunnet, og at de gjør dette på vegne av fellesskapet. Bibliotekene har en rolle i å skape tilgang til disse informasjonskildene og legge til rette for bruken av dem. På den eine sida skal altså bibliotekene bevare og forvalte kilder uavhengig av raskt skiftende teknologiske og andre endringer, og på den andre siden fornye tjenestene sine og utvikle seg i takt med utviklingstrekk og behov i samfunnet. Meldingen ser på folkebibliotekene som viktige, selvstendige kulturarenaer og som målbærere av grunnleggende fellesverdier. Ett av kjennetegnene ved folkebibliotek er at de spiller en spesiell rolle når det gjelder å formidle skjønnlitteratur og norsk skriftkultur, men er også en viktig samarbeidspart i arbeidet for å styrke leseopplæringa. Her omtales også folkebiblioteket som en aktør i arbeidet med Den kulturelle skulesekken, både som arena for litteraturformidling og som utvikler av ulike tilbud. Bibliotekene forventes å skulle formidle informasjon og kunnskap om kultur- og andre samfunnsforhold og på den måten medvirke til å utvikle demokrati og ytringsfrihet. De er kultur- og samfunnsinstitusjoner som ikke bare organiserer samlinger som bøker og annet materiale, men de skal også være fysiske møteplasser og læringsarenaer som tar vare på det kulturelle og demografiske mangfoldet, og som formidler kunnskap og kultur i bibliotekarealet. Dette er viktig for å legge til rette for at det kan oppstå sosiale prosesser mellom mennesker knyttet til kulturformidling, kunnskap og læring. Bibliotekaren tildeles i en slik tenking en viktig rolle som formidler, rettleier og samtalepartner. Samfunnsrollen til bibliotekene ligger i skjæringspunktet mellom kulturpolitikk, utdanningspolitikk og politikk for å styrke demokratiet. I kulturpolitikken er det viktig å sikre at alle får tilgang til kunst og kulturopplevelser og mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur, uavhengig av geografi, økonomiske og sosiale skillelinjer. I meldingen blir det sagt at bibliotekene er møtesteder og arenaer som kan medvirke til å nå slike politiske mål for kultur og kunnskapspolitikken. 5

15 6 Hovedformålet med denne meldingen er å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggerne bedre bibliotektjenester og som er robuste nok til å møte morgendagens utfordringer I meldingen blir det sagt at en ønsker å oppnå dette gjennom å: sette fart i samarbeidet mellom bibliotekene og stimulere til samordning og samdrift av bibliotektjenester lokalt og regionalt utvikle den nasjonale samordningen av arkiv-, bibliotek-, og museumssektoren opparbeide ny kompetanse i bibliotekene videreutvikle digitale fellestjenester for bibliotekene og utvikle bibliotekenes kompetanse på å yte tjenester i det digitale kunnskapssamfunnet utvikle folkebibliotekene som møtested, kulturarena og samfunnsaktør fremme folkebibliotekene som læringsarena og i særlig grad utvikle bibliotekene som arena for leselyst og leseferdighet bedre og utvikle skolebibliotekene utvikle bibliotektilbudet til spesielle grupper Når det gjelder organisering av folkebibliotekene sier en i meldingen at hovedinnretningen er at kommunene og fylkeskommunene fremdeles skal ha ansvaret for folkebibliotekene, men at kommunene i større grad bør samarbeide om bibliotektjenestene. I tillegg til å stimulere til en organisatorisk utvikling av bibliotektjenestene på lokalt og regionalt nivå, vil den statlige satsingen på bibliotekfeltet framover omfatte flere konkrete initiativ. I meldingen legges det opp til en utvidet definisjon der biblioteket skal være en institusjon som med utgangspunkt i samlinger av dokument digitale eller fysiske initierer og organiserer sosiale prosesser, først og fremst sosiale prosesser knyttet til læring og kulturformidling. Det sosiale biblioteket rommer på den måten en videre forståelse av hva et bibliotek er og fanger inn kjernen av det et bibliotek alltid har gjort, samtidig som begrepet også identifiserer en oppgave som blir stadig viktigere for biblioteka i det digitale samfunnet å styrke de sosiale funksjonene til bibliotekene, kulturperspektivet og biblioteket som et offentlig møtested for alle. Etter min vurdering er innhold, mål og praksis i Litteraturhus Nord-Trøndelag tett koblet til denne tenkingen.

16 4. OPENING THE BOOK Litteraturhus Nord-Trøndelag har fokusert på både kompetanseheving og oppfølging av metodikk og tenking omkring bibliotekutvikling knyttet til Opening The Book eller Det leservennlige bibliotek. Innledningsvis gir jeg en kort introduksjon til temaet. Seinere i rapporten, se kapittel 7.6, viser jeg noen eksempler der bibliotekansatte har besøkt hverandres bibliotek og sett på biblioteket med «Opening The Book-briller». Min vurdering, etter å ha besøkt alle bibliotekene, er at bibliotekene i stor grad har fulgt opp ja egentlig hadde de gjort mye i den samme retningen tidligere også Det leservennlige biblioteket Nasjonalbiblioteket utga i 2011 en oversettelse av boken The reader-friendly library service skrevet av Rachel Van Riel, Olive Fowler og Anne Downes. Oversettelsen heter Det leservennlige biblioteket og er oversatt av Ragnhild Engetrøen med Kristin Lande som redaktør. Jeg har benyttet boka som bakteppe for mitt evalueringsarbeid. Nedenfor presenterer jeg derfor noen av hovedpunktene fra boka. I Opening The Book handler leserutvikling om å sette leseren i sentrum. Begrepet «Leser» er brukt i stedet for «lese» for å gjøre det klart at aktiviteten handlet om personen, og ikke ferdigheten. Opening the Book har senere brukt begrepene lesersentrert og leservennlig som mer uformelle uttrykk for det samme. Leserutvikling setter altså leseren ikke boken eller produktet i sentrum, og forfatterne hevder at det er den største forskjellen fra tradisjonell litteraturformidling i bibliotek. Oppfordringen til bibliotekene er å forstå og starte med det folk bruker lesingen til og tenke gjennom hvordan lesingen passer inn i livet deres. Det handler om å innse at folk har det travelt, kjeder seg eller drukner i hverdagslivets detaljer og foreslå lesing som en avkobling fra hverdagens stress. Bibliotekene oppfordres til å arbeide for å skape et lesende publikum gjennom å begynne med å verdsette og respektere de individuelle lesepreferansene før man prøver å oppmuntre folk til å prøve noe nytt eller annerledes. Opening the Books idégrunnlag for leserutviklinger at «Verdens beste bok er den du liker best. Vi kan hjelpe deg med å finne den.» De sier at med leserutvikling kan bibliotekene aktivt bygge opp et voksende publikum som tør å bevege seg utenfor «merkevarelojaliteten» til kjente forfattere og som får selvtillit og mulighet til å prøve noe nytt. Bibliotekene inntar på denne måten en langt mer aktiv rolle enn tidligere som en institusjon som skaper et lesende publikum for hele litteraturfeltet. Det handler også om å gi leserne flere alternativer, gå ut over de mer tradisjonelle bokutstillingene og kampanjene som ofte har en boksentrert tilnærming. Rådet er at en kanskje i tillegg til mer tradisjonelle tilnærminger - bør være mer opptatt av å gi leserne flere alternativer, og å lokke leserne til å prøve alternative litterære veier.

17 8 Et hovedprinsipp i en lesersentrert litteraturformidling er å presentere lesingen som en kreativ aktivitet og utfordre gamle stereotyper om lesere. Dessuten er det viktig med positiv synliggjøring og markedsføring av biblioteket, hva det er og hva de har å tilby. Ett grep kan være å gjøre leserne synlige, sier forfatterne, for eksempel gjennom å bruke bilder av egne lånere ved å la lånerne posere med de bøkene de har lånt. Et annet viktig grep kan være å gi leserne anledninger til å dele leseopplevelser. På arrangementer kan det å flytte fokuset fra forfatteren til leseren og leseopplevelsen åpne muligheter for å fremme et bredt utvalg bøker og forfattere på i det samme arrangement. Her kan lesesirkler, spesielt de bibliotekbaserte gruppene, bidra til å planlegge og organisere arrangementer. Det er viktig å drøfte bruken av kampanjer. Det er arrangert mange vellykkede kampanjer med boksentrert tilnærming, og de er viktige for å heve lesingens status. Likevel kan de være problematiske fordi de kan styre leserne mot et lite antall titler som er utvalgt av forlag, kritikere og «litteraturdommere» og føre til at leseren følger andres valg i stedet for sine egne. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor bibliotek lar seg overtale til å delta i ulike nasjonale kampanjer. De får tilgang til ferdiglagde opplegg og muligheten til å være del av en bredere rettet markedsføring og reklamekampanje. Det kan likevel være lurt å tenke gjennom i hvilken grad kampanjen faktisk gir leserne flere alternativer. I så henseende oppfordres bibliotekene til å stole på leseren gjennom det lesersentrerte arbeidet. Sett leseren i sentrum er rådet. Det handler om å vite hva leserne ønsker og det handler om å benytte gode metoder for å finne det ut. Derfor bør bibliotekene be leserne om råd, observere brukerne og lokalet og ikke minst lytte til brukerne. Fokuset på design og interiør av biblioteket er økende og viktig. Det hevdes i boka at det ikke er spesielt overraskende at bibliotekinnredning sjelden inspirerer eller imponerer noen, spesielt ikke blant det yngre publikummet. Men det er viktig å fokusere på hvordan det visuelle inntrykket biblioteket formidler til sine brukere. Her er det viktig å unngå for mye visuell støy, eksempelvis overlessing av informasjon med brosjyrer, plakater, oppslag eller skjermer. Førsteinntrykket er viktig. I boken hevdes det at når vi kommer inn på et nytt sted, vil inntil 80 prosent av det inntrykket vi tar med oss videre, være basert på det vi ser helt umiddelbart. Forskning viser at folk har lettere for å bli værende på steder som føles lyse og luftige og når de oppleves som romslige. Det skal mer til for å få besøkende til å føle seg velkomne enn å sette opp skilt med «velkommen» på. Vertskapsrollen med øyekontakt og et smil fra de ansatte, tydelig skilting og merking, ryddige overflater og fristende hvilepunkter for blikket i form av velfylte utstillinger er med på å gjøre brukeren avslappet, trygg og komfortabel. Denne første anerkjennelsen av brukeren har også en gunstig bivirkning mener forfatterne. Det kan synes som at personer som blir klar over at tilstedeværelsen deres er registrert, er mindre tilbøyelig

18 9 til å finne på noe. Det aller minste et bibliotek kan gjøre er å sørge for at helhetsinntrykket av stedet ikke er negativt blir det sagt. Helhetsinntrykket og måten en organiserer biblioteket på er altså viktig, og det er viktig å tilpasse biblioteket til brukernes behov og ikke ensidig legge opp til at det er brukerne som må tilpasse seg biblioteket. Det kan derfor være fornuftig å omorganisere med ujevne mellomrom for å tilpasse seg ulike behov hos ulike brukergrupper. Det fokuseres også på bruken av oppslag med bibliotekets regler, hvorfor de brukes og hva bruken signaliserer. Negative oppslag, sier de, er en del av et overvåket miljø og signaliserer forhold preget av sensur og forventninger om dårlig oppførsel før den har forekommet. De slår fast at slike oppslag ikke er en effektiv måte å styre atferd på og at hvis du er typen til å gjøre ugagn, gjør du det uansett. Forfatterne mener at bibliotek må finne en bedre måte å utnytte ekspertkunnskapen på enn ved å plassere erfarne ansatte bak en skranke, ikke minst når det blir innført selvbetjente systemer for utlån og innlevering. De mener at selv om selvbetjening ofte er knyttet til kostnader og effektivitet er det en viktig del av leserutvikling og kundebehandling i biblioteket. Med selvbetjening kan lånerne dessuten holde bokvalgene for seg selv. En av fordelene med selvbetjening er at det frigjør tid som de ansatte kan bruke på mer lesersentrert arbeid. Bibliotekene blir anbefalt å organisere samlingene slik at de hjelper brukerne med å finne frem. Samtidig anbefaler de å variere utstillinger og organisering ved blant annet å bryte rekkefølgen og å bruke hurtigvalg. Hurtigvalgsutstillingene har nå blitt faste innslag i bibliotek av alle størrelser. Det er disse som best ivaretar de konkrete behovene til både femminutterslåneren og dem som ikke helt vet hva slags lesestoff de er ute etter. Hurtigvalgsutstillingene samler bøker fra alle delene av biblioteksamlingen, blander skjønnlitteratur og noe fortellende sakprosa, og presenterer dem i nærheten av inngangspartiet helst med forsidene vendt ut. Utvalget gir de besøkende fristende valgmuligheter som er lett tilgjengelige. Det gir også leserne en mulighet til å prøve noe nytt, siden de ser forfattere og sjangre som de kanskje ikke har oppdaget tidligere. I Norge er til innkjøp og medievalg i liten grad sentralisert. Valgene blir tatt lokalt, i det enkelte biblioteket, og langt sjeldnere på et overordnet nivå som kommunen eller fylkeskommunen. Skepsisen til sentrale løsninger er forklart med at det lokale biblioteket er best skikket til å sikre samlingen en lokal profil. Det kan derfor være verdt å merke seg erfaringene fra Storbritannia, der et sentralisert medievalg ikke har gjort samlingene mindre lokale eller gitt dem dårligere bredde snarere tvert imot. Innkjøpsordningen er kort fortalt en statlig støtteordning for norske bokutgivelser. Ordningen blir styrt av Norsk kulturråd som kjøper inn bøkene, mens Nasjonalbiblioteket velger ut hvilke skole- og folkebibliotek som bøkene distribueres til.

19 10 Norge har i dag fem innkjøpsordninger for litteratur: Ny norsk skjønnlitteratur for voksne (om lag 200 titler i eksemplar) Ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge (om lag 130 titler i eksemplar) Ny norsk faglitteratur for barn og unge (om lag 20 titler i eksemplar) Omsett skjønnlitteratur for barn, unge og voksne (om lag 100 titler i 500 eksemplar) Ny norsk sakprosa (om lag 65 titler i 1000 eksemplar) Disse bøkene kommer i tillegg til de titlene biblioteka selv kjøper inn over egne budsjett. Den nye metoden som ble lansert med den lesersentrerte tenkemåten, er innkjøp etter hva publikum liker. Det betyr at du må forstå og se behovene til de ulike målgruppene på forhånd. Det er viktig å forstå at dette ikke er det samme som å plassere leserne i stereotype grupper. Preferansene til leserne er gjerne konsentrerte om faktorer som ikke har med alder, kjønn eller sjanger å gjøre, for eksempel hvor tradisjonell eller eksperimentell boka er, eller hvor lettlest eller utfordrende den er. Disse preferansene blir formet, ikke bare av den stilen og sjangeren boka har, men også av de verdiene den formidler. Verdiene endrer seg gjennom generasjonene, og det virker inn på det som blir skrevet og utgitt. Å forstå hva publikum liker, gjør det lettere for bibliotekene å holde tritt med trendene, og et lesersentrert bibliotek vet hvor stor del av samlingen som er aktuell for de ulike generasjonene. Fra 2000 til 2007 ble det i England utviklet et praktisk verktøy for å sjekke balansen mellom de ulike lesealternativene i boksamlingen. Metoden i Stock quality health check («Helsesjekk av boksamlinga») kan være til nytte for alle som ønsker å vurdere kvaliteten på en biblioteksamling. Hva som er kvalitet i litteraturen strides de heftig om, akademikerne, filosofene, forfatterne og kritikerne. Det finnes ikke noe tydelig svar på hva som er «best», sier forfatterne. En lesersentrert definisjon av kvalitet unngår slike filosofiske fallgruver. Leserutvikling har alt definert den beste boka i verda som den leseren selv liker best, og rollen og oppgaven til bibliotekene som de som hjelper folk å finne den boka. Rollen til biblioteket blir da ikke å definere hva som er «best» når det vurderer hver enkelt bok, men å sørge for å ha det som alle de ulike leserne regner som best. En samling av god kvalitet har en rekke ulike bøker til en rekke ulike målgrupper. Noen vil spørre om det er etterspørsel eller mangfold som skal styre. Her svarer forfatterne at en lesersentrert tilnærming til samlingen kan hjelpe til med å beskrive og definere den konkrete kulturelle rollen bibliotekene skal ha. Uansett hva du synes er den beste metoden for å velge ut bøker, har du det samme problemet med å avgjøre om du har valgt rett. Med en lesersentrert tilnærming kan du kontrollere at innholdet i samlingen er godt fordelt, med større nyanserikdom og presisjon enn med tidligere metoder. Hovedoppgaven til folkebiblioteket er å gjøre det mulig for alle i samfunnet å få tilgang til et bredt spekter av tanker og kreative uttrykk, å velge bøker som de kan

20 11 ta med hjem, og å gjøre det gratis. En av de store fordelene til bibliotekene er at de kan levere bøker og annet materiale som ikke er i produksjon lenger, og det sammen med gratis tilgang og lån gjør dem til noe helt annet enn bokhandlerne. Også utstillingene bør være en del av de daglige rutinene. Grunnleggende utstillingsteknikker bare noe så enkelt som å snu noen bøker med forsiden frem koster ikke noe og kan ha stor innvirkning på utlånene. Dessuten frisker det opp det generelle inntrykket av biblioteket, og kampanjer og utstillinger skaper en rekke arbeidsoppgaver som de ansatte kan ta seg av i stedet for å arbeide i skranken. Nå finnes det spesialbygde utstillingsmøbler beregnet på dem som spontant stikker innom og kikker, og med dem kan bibliotekene sette sammen utstillinger av ulike titler som tar seg godt ut sammen. Dokumentasjon viser at bøker som er stilt ut i utstillingsmøbler med god utforming, lånes ut mye raskere enn bøkene i hyllene, og møblene sørger for økte utlån. Det egentlige problemet med utstillingsmøblene er ikke den plassen de tar, men det å ha mange nok bøker i god stand som kan fylle dem og ta seg godt ut. Når det gjelder plassering av utstillingen vet vi at besøkende som nærmer seg en utstilling, begynner å se på den allerede fem meter unna. Blikket sveiper da over gjenstandene for å se om det er noe som interesserer. Hvis du vinkler dem slik at de er synlige når låneren nærmer seg, i stedet for flatt mot veggen eller på enden av en hyllereol, øker du sannsynligheten for at noe fanger oppmerksomheten. Mange bibliotek benytter kortendene av hyllene som sin viktigste utstillingsplass. Forfatterne av boka anbefaler å skille mellom de ulike brukergruppene når de lager kampanjer eller utformer biblioteket. Mange bibliotek arbeider med å etablere eller støtte lesesirkler, men hvorfor bør de gjøre dette? Forfatterne av boka sier at bibliotekene er opplagte steder for å etablere og organisere lesesirkler på grunn av kontakten med et stort antall lesere. De sier det er enkelt for en god bibliotekar å bygge opp relasjoner med lånere som kommer tilbake uke etter uke. Lesevanene og lånemønstrene til de kjente ansiktene er godt kjent for de ansatte, som kanskje allerede støtter dem med uformell leserutvikling i den forstand at de snakker om hva de har lest og videreformidler anbefalinger fra én leser til en annen. Bibliotekene har dermed en vesentlig fordel som arena for lesesirkler fordi de er tilgjengelige for alle lesere som ønsker å delta. Når en lesesirkel er godt etablert, trygg på seg selv og i god gjenge, kan de ansatte som støtter sirkelen, trekke seg ut og la gruppen ta kontroll over sine egne møter. For bibliotek som ikke har anledning til å investere ferdigheter, ressurser og tid i lesesirkler, og for små bibliotek som ikke har plass til dem, kan bokringene være et verdifullt alternativ. En bokring kan enklest beskrives som en lesesirkel som ikke har møter. Endringene som kom med Internett viser at noen av de mest interessante, populære og vellykkede nettstedene både når det gjeld interesse og inntjening er rettet mot de som

Skjemainformasjon. Søknadsskjema Leseåret 2010 (bokmål) Referanse 351652 Innsendt 13.04.2010 23:17:27. Opplysninger om søker

Skjemainformasjon. Søknadsskjema Leseåret 2010 (bokmål) Referanse 351652 Innsendt 13.04.2010 23:17:27. Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema Leseåret 2010 (bokmål) Referanse 351652 Innsendt 13.04.2010 23:17:27 Opplysninger om søker Opplysninger om organisasjon Institusjonens leder Kristin Storvig på organisasjonen

Detaljer

Nord-Trøndelag leser (Ref #1136)

Nord-Trøndelag leser (Ref #1136) Nord-Trøndelag leser (Ref #1136) Søknadssum: 1000000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Den kulturelle nistepakka Leseløftet 2010-2014 Samarbeid og partnerskap Ny formidling

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366)

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) «Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) Søknadssum: 300000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek / 940155223 http://gjovikbibliotek.blogspot.com/

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9)

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Søknadssum: 120 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Levanger bibliotek

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen Hansen 233/C60 RAPPORT ETTER ENDT PROSJEKTPERIODE - MAHA BIBLIOTEKENE

SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen Hansen 233/C60 RAPPORT ETTER ENDT PROSJEKTPERIODE - MAHA BIBLIOTEKENE - Vest-Agder fylkeskommune v/ Gunn Brenden Larsen Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S I /Oz(w3 C(i) 16-fi).&)( DYKKAR REF: 12/01313-12 : 233, C60 VÅR REF: 2012/578-5 SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES

Detaljer

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Leseløftet 21-214 Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 212 Leseløftet 21-214 Bakgrunn for satsingen St.meld. nr 23 (28-29) Bibliotek St.meld.

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08. Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019 Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.2015 Innhold: Bakgrunn - Historikk - Mål - Statlige føringer - Generelt

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR KULTUR OG FRITID

ÅRSRAPPORT 2011 FOR KULTUR OG FRITID ÅRSRAPPORT FOR KULTUR OG FRITID INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Enhet for kultur og fritid Enhetsleder: Reidun Huseth Kort om tjenester og oppgaver:

Detaljer

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Innhold 1.0

Detaljer

LETTLEST PÅ NORSK. Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd. Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013

LETTLEST PÅ NORSK. Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd. Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013 LETTLEST PÅ NORSK Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013 Hva og hvem er Kulturrådet? Kulturrådet 2013 Flere ulike statlige forvaltningsoppgaver Norsk kulturfond Statens kunstnerstipend

Detaljer

Gode lesere på arbeidsplassen. (Ref #1117)

Gode lesere på arbeidsplassen. (Ref #1117) Gode lesere på arbeidsplassen. (Ref #1117) Søknadssum: 210000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sør-Trøndelag

Detaljer

Folkebibliotek som litteraturhus (Ref #5ebb0143)

Folkebibliotek som litteraturhus (Ref #5ebb0143) Folkebibliotek som litteraturhus (Ref #5ebb0143) Søknadssum: 360 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Ungdomsrevolusjonen på Gjøvik 2014 (Ref #113e23b5)

Ungdomsrevolusjonen på Gjøvik 2014 (Ref #113e23b5) Ungdomsrevolusjonen på 2014 (Ref #113e23b5) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek og litteraturhus

Detaljer

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720)

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Søknadssum: 70 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Hå folkebibliotek

Detaljer

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner Hele Gjøvik leser! Søknadssum 200 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Gjøvik bibliotek Adresse Kauffeldts plass 1, Serviceboks 2810 Gjøvik Organisasjonsnummer 940155223 Hjemmeside http://www.gjovik.kommune.no/eway/default.aspx?pid=276&trg=main

Detaljer

Froland kommune. Froland bibliotek. Bibliotek i Badedrakt. Sluttrapport 30.12.13

Froland kommune. Froland bibliotek. Bibliotek i Badedrakt. Sluttrapport 30.12.13 Froland kommune Froland bibliotek Bibliotek i Badedrakt Sluttrapport 30.12.13 Innledning Bibliotek i badedrakt var navnet på prosjektet som Froland bibliotek og Frolandia samarbeidet om i 2012 og 2013.

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Modellbibliotek "For å vidareutvikle biblioteka som offentleg møtestad og synleggjere folkebibliotek med god funksjonalitet,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Barnebokdagene i Gjøvik 2013 (Ref #1037)

Barnebokdagene i Gjøvik 2013 (Ref #1037) Barnebokdagene i 2013 (Ref #1037) Søknadssum: 200000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Leseløftet 2010-2014 Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525)

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Søknadssum: 40000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek, Unge Deichman / 992410213 Arne Garborgsplass

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Bok til alle i voksenopplæring

Bok til alle i voksenopplæring Bok til alle i voksenopplæring Søknadssum 516 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Leser søker bok Adresse LITTERATURHUSET WERGELANDSVEIEN 29 0167 OSLO Organisasjonsnummer 985160414 Hjemmeside

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Årsmelding for 2006. Vår visjon:

Årsmelding for 2006. Vår visjon: Årsmelding 2006 Faksimile fra Kulturnett Trøndelag Årsmelding for 2006 I 2006 har fylkesbiblioteket hatt rekordstor aktivitet knyttet til kurs og konferanser. Vi har holdt et spesielt fokus på sørsamisk

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014)

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014) Skolebiblioteket - arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014) innledning Skolebiblioteket arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Prosjekt X. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 172 000 kroner

Prosjekt X. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 172 000 kroner Prosjekt X Søknadssum 172 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 974574934 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no/

Detaljer

Ung 3.0. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 50 000 kroner

Ung 3.0. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 50 000 kroner Ung 3.0 Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 974574934 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no/

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Prosjektplan. Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet

Prosjektplan. Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet 1 / 9 Prosjektplan Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet 2 / 9 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 3 MILEPÆLER... 5 4 AKTIVITETSPLAN... 6 5 AVGRENSNING AV OPPGAVEN... 7 6 KRITISKE

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT Navn på prosjektet: Aktivt utadvendt Støtte fra Nasjonalbiblioteket: kr 110 000 Ansvarlig kontaktperson: Richard Madsen 33064152. richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Fra Kongsvinger til Alvdal, mandag 11.11 til tirsdag 12.11. 1. Bibliotekrom Førsteinntrykk i bibliotekrommet Området rundt skranken er ganske åpent, og man blir

Detaljer

Litteraturhus Lillehammer (Ref #2366570b)

Litteraturhus Lillehammer (Ref #2366570b) Litteraturhus (Ref #2366570b) Søknadssum: 150 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Samarbeid og partnerskap Opplysninger

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Ny formidling Olav Duun

Ny formidling Olav Duun Ny formidling Olav Duun Søknadssum 205 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Nord-Trøndelag fylkesbibliotek Adresse Postboks 2563 7735 Steinkjer Organisasjonsnummer 93896701 Hjemmeside http://fylkesbiblioteket.ntfk.no

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Merkevare Vestfoldbibliotekene (Ref #1318506495823)

Merkevare Vestfoldbibliotekene (Ref #1318506495823) Merkevare Vestfoldbibliotekene (Ref #1318506495823) Søknadssum: 322000 Kategori: Samarbeid Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Postboks 2423

Detaljer

Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kapittel 9.5 Kulturelt medlemskap og 11.7 Språk, litteratur og bibliotek Tilgjengelighet av litteratur og formidling er nødvendig for å utvikle leseinteressen

Detaljer

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012 Innledning Er det lov å lese på dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke føles rett å lese høyt? Er

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skriv ut og ta med skjema ut på vandring. Det er viktig å notere underveis. Du tar med skjema når det er du som vandrer til et bibliotek, men merk at du skal

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370)

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) Søknadssum: 300000 Kategori: Ny formidling Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Stjørdal Kommune etat oppvekst og kultur / 974766299

Detaljer

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013 Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene 23. mai 2013 Prosjektinformasjon OPPDRAGSGIVER FORMÅL DATAINNSAMLINGSMETODE Rogaland Fylkeskommune, Bibliotektjenestene Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Bibliotek i badedrakt (Ref #1318599633462)

Bibliotek i badedrakt (Ref #1318599633462) Bibliotek i badedrakt (Ref #1318599633462) Søknadssum: 100000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Froland bibliotek / 946439045 Postboks 34 4855 Froland

Detaljer

Innhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19

Innhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Veiledning_BOOK.book Page 3 Friday, November 28, 2008 9:34 AM Innhold Forord...15 Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Del I Innføring i veiledning...21 Kapittel 1 Veiledning i en lærende organisasjon

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

KOMPETANSEKALENDEREN. En oversikt over kompetansetiltak for kulturvestfold

KOMPETANSEKALENDEREN. En oversikt over kompetansetiltak for kulturvestfold 2014 KOMPETANSEKALENDEREN En oversikt over kompetansetiltak for kulturvestfold ÅR VÅR VÅR Kulturdirektøren Folkehelse www.folkehelse.vfk.no Fylkesbiblioteket www.vestfoldfylkesbibliotek.no Time Out Kulturledere

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet ABM-utvikling utlyste midler Hovedmålgruppen for Leseåret 2010: voksne som leser lite Satsingsområdene: Arbeidsplassbibliotek Familielæring Unge voksne motvirke frafall i den videregående

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015 FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID Troms 12. juni 2015 Mitt utgangspunkt Bibliotekstrategi for Buskerud Strategi ikke ønskeliste Kunnskapsbasert: SWOT, utfordringer, føringer Visjoner,

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

Flaggskip for norsk litteratur (Ref #1318588439450)

Flaggskip for norsk litteratur (Ref #1318588439450) Flaggskip for norsk litteratur (Ref #1318588439450) Søknadssum: 250000 Kategori: Forprosjekt Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Finnmark fylkesbibliotek / 974622629 Postboks

Detaljer

BIBLIOLEK (Ref #1318589583849)

BIBLIOLEK (Ref #1318589583849) BIBLIOLEK (Ref #1318589583849) Søknadssum: 300000 Kategori: Ny formidling Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Fredrikstad bibliotek / 974772671 J.N. Jacobsensgt. 1 1606 Fredrikstad

Detaljer

Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634)

Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634) Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634) Søknadssum: 450000 Kategori: Ny formidling Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til:

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til: Prosjektrapport Selvbetjent bibliotek i sør (Ref #1318593793183) Mål for prosjektet Prosjektet Selvbetjent bibliotek i sør er et forprosjekt for å utrede muligheter og modeller for selvbetjent bibliotek

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer