nyhet Kommer 7. oktober tare teksum Ingen grenser

Transkript

1 nyhet Kommer 7. oktober tare teksum Ingen grenser

2

3 Tare teksum Ingen grenser 7. januar 2010 sto Tare Teksum på scenen i Olavshallen i Trondheim. I salen satt 1200 publikummere og applauderte mens han fikk overrakt prisen som viste at folket hadde kåret ham - en nesten blind og døv gutt fra Oppdal - til Årets trønder. I blitsregnet var det få som kunne forestille seg hva som rørte seg i ham i dette øyeblikket, hvor lang og tung veien hit hadde vært. For første gang forteller Tare selv den fantastiske historien om sitt liv. Da mørket og stillheten lukket seg stadig tettere rundt ham, og legene sviktet, hadde han mot og styrke til å finne sin egen vei. I naturen fant han sjelefred og glede, og til slutt en mulighet som skulle lede ham ut av ensomheten: TV-serien «Ingen grenser» med Lars Monsen. Tare Teksum formidler sitt gripende drama med karakteristisk humor og livsvisdom, og helt uten selvmedlidenhet. Han skriver: «Vi har bare en kropp. Så har vi flust med talenter og ressurser gaver vi har fått. De skal vi bruke, ikke kaste bort. La oss bruke våre evner, framfor å sutre i savn over hva vi måtte mangle.» Dette er en bok som ikke bare vil gripe og underholde, men som også gir leseren mot og trøst i eget liv. «Tare er en fantastisk fyr å være på tur med, jeg likte ham fra første stund. Han har egenskaper til å stå på, og viste 100 prosent innsatsvilje.» Lars Monsen

4 «Den frihetsfølelsen jeg kjenner når jeg er ute i naturen, langt fra sivilisasjonens stress og mas, er helt ubeskrivelig». Tare Teksum

5 Utdrag fra oppveksten «Det er tirsdag 2. september Jeg hører stemmen til Aalbu snakke. Jeg hører den, stemmen, men får ikke tak i hva han sier. Det er som om han snakker i en maskin som forvrenger stemmen hans. Jeg undrer meg. Roter bak ørene. Stikker en finger i hvert øre, slik vi gjorde da vi var små. Tetter igjen venstre, sånn at jeg bare hører med høyre. Jeg merker lyden er svak og utydelig. Utydelig. Jeg er for liten til å tenke høyt. Jeg er 10 år. Jeg vil være som andre, en av dem. Jeg vil oppføre meg som andre unger. Handle som andre. Synshemmingen hemmer meg ikke mye i å fungere som de andre. Den gjør ikke at jeg ikke kan delta i aktiviteter sammen med andre. Og det er ikke lett å se på meg at jeg ser dårlig. Men jeg vil ikke høre dårlig, ikke i tillegg.» Bakgrunn Tare ble født med et synstap på over åtti prosent. I dag er synstapet over 95 prosent. De første leveårene fungerte han likevel rimelig godt, både i leken og på skolen. Men i tiårsalderen begynte hørselen å svikte i tillegg. Da hørselen forsvant helt, ble Tare erklært døvblind og mørket lukket seg rundt ham. Den psykiske påkjenningen ble stor, og ungdomstiden ble tung, med få lyspunkter. Tare ble ensom og innesluttet. Likevel gjennomførte han skolegangen, og gikk løs på studiene med gode resultater. I 2001 fikk han operert inn implantater som ga ham noe av hørselen tilbake, og verden begynte å åpne seg for ham igjen. Da stilte NAV seg i veien. Hva skulle vel han med høyere utdanning? Med ukuelig vilje klarte han likevel å ta hovedfag i historie, og i 2004 kunne han begynne å søke arbeid. Dessverre kom søknad etter søknad i retur med et høflig «takk for din interesse». Det var friluftslivet som til slutt skulle bli veien ut av mørket for ham. I naturen fant han en frihet som ga ham styrke og selvtillit. Det store vendepunktet kom med deltakelsen i TV-serien «Ingen grenser» på NRK, med Lars Monsen som programleder. I dag har Tare etablert sitt eget firma og reiser land og strand rundt og holder foredrag med utgangspunkt i sine erfaringer. Han planlegger spennende ekspedisjoner i nær framtid. Og nå har han skrevet bok om sitt liv.

6 Utdrag fra boka Møtet med Lars Vi går hundre meter eller noe sånt. Så kommer vi ut på ei åpen strand. Jeg ser vannet. Jeg lukter bål, brent ved. Vi stiller oss på rekke og rad. Jeg får følelsen av at vi står foran en eksekusjonspelotong. Det er stille noen sekunder. Høytidelig. Så hører jeg en stemme snakke. Jeg hører ikke hva han sier, men stemmen gir gjenlyd inni meg. Stemmen er ru og mild, som suset i en furuskog. Stemmen snakker i et lite minutt eller så. Så blir det litt uorden i rekkene, litt bevegelse, flere lyder. Kjente lyder. Og jeg hører den ru og milde stemmen nærme seg. «Nå er det snart din tur, så du kan bare stå rolig» sier Grethe oppfordrende. Så står en skikkelse foran meg, stor og bred, med rufset hår og skjegg. Han retter ut en glissen furulabb og tar et fast tak i høyrehånda mi, drar underarma oppover som om han vil bryte håndbak. Slik holder han meg lenge. Jeg kjenner at handa hans er annerledes. Den utstråler styrke, vilje, seier. Jeg blir overrumplet, i noen sekunder. «Er dette Lars? «spør jeg forundret. «Ja, det er det» sier stemmen og knegger godt. Grethe ler også. «Det va et kjøle god håndtrøkk» fortsetter jeg bryskt. Lars knegger igjen. Han gir hånda mi enda et trøkk før han slipper den og tar tak i Grethe. Hun er som ei teskjekjerring i forhold til han. Etterpå skal jeg i intervju med NRK. Håvard regissør fører meg til en campingbenk. Jeg får mikrofon og så blir kameraene rettet mot meg. «Hvordan var møtet med Lars?» spør Liza blidt. Jeg folder hendene og tenker meg lenge om før jeg svarer. «Det var stort» stammer jeg nervøst. «Han Lars æ en villmann! Dæ kunn e kjenn på håntrøkket! Han va fast i handtaket», svarer jeg dumt, og angrer i samme sekund. Jeg mener sjølsagt «klipa». Lars Monsen er ikke lett å beskrive med ord. Jeg har sånn respekt for denne villmarkskongen, som har vært tre år i Canada, i nærkamp med isbjørn og blitt skutt på av bærplukkende indianere. Jeg har forestilt meg Lars som en einstøing og en særing, og det er han kanskje òg. Men jeg merker snart han er en veldig trivelig, omgjengelig, snill og hjelpsom kar, og dessuten en spøkefugl av den typen det ikke finnes mange av her på kloden. Han snakker osloenser, slik de snakker på østkanten. Han sier han er same, men han ligner ikke på noen same. Jeg synes han ligner på Olav Tryggvason, ruvende, sterk, og med kniv i beltet. Slik måtte sagakongen ha sett ut. Om kvelden den første ekspedisjonsdagen sitter vi rundt bålet. Stemmene durer. Jeg oppfatter ikke alt som blir sagt, men jeg føler meg ikke utenfor. Jeg blir stadig trukket inn i samtalen. Jeg

7 Foto: Geir Evensen/NRK får spørsmål og orientering om hva det snakkes om. «Gidder du mekke noke food til meg» spør jeg Grethe. Kveldsmaten ligger på bakken foran oss. Hun bøyer seg straks etter en pose med knekkebrød, spruter på baconost og rekker meg knekkbrødet. «Hvor godt ser du egentlig?» spør hun interessert. «Altfor godt!» sukker jeg. Jeg retter en lang og smal pekefinger belærende mot henne. «Hvis jeg hadde vært helt blind, så hadde jeg hatt mye lettere for å få meg kjerring!» fortsetter jeg grøtet og nesten overbevisende. Hun ler. Vekkerklokka ringer lenge og vel. Møtet med Siv Ved frokosten noen timer senere møter jeg flere som skal delta i «Ingen grenser», Geir Arne, Kjell, Suzanna og Siv. De kommer langveis fra som meg. Mange faste håndtrykk. Jeg hører det durer av stemmer, klirrer i kopper og bestikk. Jeg tenker på lyden av raslingen av ringbynjer, nyslipte sverd. «Kor gammel e du?» spør Siv på innbarka inntrøndersk. Hun sitter på venstre side av meg. «Tjueni» sier jeg uttrykksløst og hever høyre øyebryn slik Harald Hardråde visstnok brukte å gjøre når han løy. Hun ser granskende på meg. «Du da?» spør jeg nysgjerrig. «Æ e nitten». Hun legger sånn trøkk på i-en idet hun oppgir oddetallet, sånn at det ikke skulle være tvil om at hun snakker sant. «Ok, e fylle min tjueniårsdag for niende gång i såmmår», sier jeg fort. Hun smiler. «Bli du førti snart, da?» «Nei, berre tretti» svarer jeg og hever øyebrynet.

8 Tre spørsmål og svar (fra påmeldingen til «Ingen grenser»): Hva er din beste egenskap? Viljestyrken eller pågangsmotet. Jeg er ikke lett å stoppe om jeg først har bestemt meg for noe. Hvilken kjent person vil du helst møte, og hvorfor? Det måtte vel bli Lars Monsen. Jeg har lest mye om ham og også bøker av ham. Jeg beundrer ham for turene han har gjennomført. Jeg deler hans interesse for natur og friluftsliv. Du holder Alladins lampe og får tre ønsker. Hva ber du om? 1) Å få bli med på «Ingen grenser». 2) Kone og barn. 3) Oppnå arbeid. «Dette er en bok som ikke bare vil gripe og underholde, men som også gir leseren mot og trøst i eget liv.» «Dette er en bok som ikke bare vil gripe og underholde, men som også gir leseren mot og trøst i eget liv.» «Dette er en bok som ikke bare vil gripe og underholde, men som også gir leseren mot og trøst i eget liv.» «Dette er en bok som ikke bare vil gripe og underholde, men som også gir leseren mot og trøst i eget liv.» Tare Teksum Ingen grenser Tare Teksum ingen grenser Her er en lite beskrivelse av innholdet: 7. januar 2010 sto Tare Teksum på scenen i Olavshallen i Trondheim. I salen satt 1200 publikummere og applauderte mens han fikk overrakt prisen som ISBN sider Kr 299,-. viste at folket hadde kåret ham en nesten blind og døv gutt fra Oppdal til Årets trønder. I blitsregnet var det få som kunne forestille seg hva som rørte seg i ham i dette øyeblikket, hvor lang og tung veien hit hadde vært. For første gang forteller Tare selv den fantastiske historien om sitt liv. Da mørket og stillheten lukket seg stadig tettere rundt ham, og legene sviktet, hadde han mot og styrke til å finne sin egen vei. I naturen fant han sjelefred og glede, og til slutt en mulighet som skulle lede ham ut av ensomheten: TVserien Uten grenser med Lars Monsen. Tare Teksum formidler sitt gripende drama med karakteristisk humor og livsvisdom, og helt I salg fra 7. oktober i bokhandelen og på uten selvmedlidenhet. Han skriver: «Vi har bare en kropp. Så har vi flust med talenter og ressurser gaver vi har fått. De skal vi bruke, ikke kaste bort. La oss bruke våre evner, framfor å sutre i savn over hva vi måtte mangle.» Dette er en bok som ikke bare vil gripe og Tare Teksum ingen grenser «Dette er en bok som ikke bare vil gripe og underholde, men som også gir leseren mot og trøst i eget liv.» «Dette er en bok som ikke bare vil gripe og underholde, men som også gir leseren mot og trøst i eget liv.» «Dette er en bok som ikke bare vil gripe og underholde, men som også underholde, men som også gir leseren mot og trøst i eget liv. gir leseren mot og trøst i eget liv.» Kontaktperson salg: Anne Kari Kvamme, tlf anne.kvamme@tunforlag.no - og informasjonskonsulent: Inger J. Stensrud Haug, tlf / inger.haug@tunforlag.no ISBN tare teksum Ingen grenser «Dette er en bok som ikke bare vil gripe og underholde, men som også gir leseren mot og trøst i eget liv.»