Samarbeidets kunst SIDE 25. Budsjett-rullett SIDE 4 Tapt i en tango SIDE 35 Elektronika ettersøkes SIDE 45

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeidets kunst SIDE 25. Budsjett-rullett SIDE 4 Tapt i en tango SIDE 35 Elektronika ettersøkes SIDE 45"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 25. JANUAR - 8. FEBRUAR Samarbeidets kunst SIDE 25 Budsjett-rullett SIDE 4 Tapt i en tango SIDE 35 Elektronika ettersøkes SIDE 45

2 LEDER KOMMENTAR Fruktbar prosess Planene for en samling av NTNU i «Kunnskapsbyen» sør for Elgeseter bro vekker til live et engasjement Under Dusken lenge har savnet. En eventuell samlokalisering er i seg selv et forsøk på å rette opp et av 1960-tallets visjonære feilsteg i Trondheim: Beslutningen om å plassere den ene halvdelen av byens universitet langt vekk fra resten av byens kunnskapsmiljø. NTNUs fakulteter publiserte nettopp sine høringsuttalelser om samlokaliseringssaken. Et ventet gjennomgangstema er den sterke skepsisen til en flytting av Dragvollmiljøene ned mot byen. En kjapp gjennomgang viser at kun Det medisinske fakultet (DMF) er udelt positive, resten er alt fra tvilende til direkte negative. Som alternativ til en fysisk samlokalisering foreslår fakultetene blant annet oppgraderte nettløsninger, gratis skyttelbusser, tverrfaglige hus og omlegging av rigide studieprogrammer. Slik skal flere kunne ta fag på tvers av egen studieretning. Forslagene kan løse noen av NTNUs problemer, men ikke alle. Det samme gjelder en eventuell samlokalisering. Den vil løse noen problemer, og sannsynligvis skape nye. Duster i Stim? Illustrasjon: Alejandra Barahona Vi kan uansett utfall i saken trygt konstatere at selve debatten er fruktbar for hele NTNU. Vi kan takke samlokaliseringsprosessen for at fakultetene nå i det hele tatt foreslår «alternative forslag til samlokalisering». For at kommunen setter universitetet høyest på prioriteringslista. For at Studentsamskipnaden vil bygge flere sentralt beliggende studentboliger. For at alle involverte tar tak i de store, langsiktige spørsmålene universitetet og byen har til felles, på en helt annen måte enn for bare få måneder siden. Ballen ligger ikke lenger død, den sparkes ustanselig rundt i en løkkekamp full av temperament. Under Dusken hilser visjonene om framtidas universitet hjertelig velkommen. Måtte engasjementet fortsette med full styrke. Vi krever samtidig at studentenes forhold ved lærestedene må få en helt annen prioritet enn det ledelsen har vist de siste årene. Ta Dragvoll. Lærestedet har siden kvalitetsreformens inntog hatt en netto tilvekst på studenter og et netto tap av studentarbeidsplasser på 300. NTNU-ledelsen har lovet litt, og holdt lite. IDA MARIE HAUGEN Det hadde vært deilig å være student hele livet og pludre rundt innen faget man interesserer seg for. Dessverre kan ikke alle bli forskere. Kunnskapen skal dekke et behov i samfunnet. Dette handler ikke bare om å ha teorien på plass, men også forståelse for sammenhengen fagkunnskapen inngår i. I tråd med de humboldtske universitetsidealer, er Eksperter i Team en måte å oppnå innsikt utover hvert enkelt fagfelt. Hva kan for eksempel de etiske konsekvensene av genmanipulering bli? Dette er aspekter som dekkes snevert i selve fagutdanningen til bioteknologi. Her skal man jo utvikle genteknologien, ikke tvile på dens etiske gyldighet. Plutselig plasseres man i et Team hvor filosofen sitter der med alpelue og penn med fjær på og revurderer hele grunnlaget for alt man har lært. Og den hornbebrillede litteraturstudenten siterer Aldous Huxleys Brave New World og profeterer om verdens undergang som en følge av sitt høyt elskede fagfelt. Er det rart man ryker i tottene på NYHET SIDE 7 hverandre under første omgang av samarbeidet? Full av hevnlyst henter man i lunsjen neste team-møte fram en kylling på størrelse med en kalkun, genmanipulert inntil ytterste sidelår. Man gafler den slafsende i seg foran veggis-filosofen med sin usle soyapølse mens man når nye høyder av kulinarisk nytelse live foran hulkende team-medlemmer som griner for verden. Neste gang medbringer filmstudenten en visuell hevn, i form av deformerte kyllinger med tre hoder og åtte baller. Gråten din runger så hjerteskjærende i perleporten på Gløs at hele universitetet tror dommens time er kommet, og St.Peter står i porten og nekter syndere adgang. Så skjønner man endelig hvordan man skal møtes på middelveien. Gjennom et samarbeid. Gjennom en tverrfaglig berikelse. Det er godt. Det er nyttig. Og man er klare for å møte utfordringene samfunnet byr på den dagen man skal ut i arbeid. Fagidiotene forenes i en helhetlig forståelse. REPORTASJE SIDE 38 Les mer om Eksperter i Team på side 25. KULTUR SIDE 45 Som IME-fakultetet påpeker i sin høringsuttalelse om samlokaliseringen: Det er ofte den som handler ut fra den nåværende situasjonen som lykkes, ikke den som alltid tenker ti til femten år fram i tid. For studentenes del holder det ikke med to stoler og en skarve bibliotekhylle. Heller ikke for NTNU-ledelsen all den tid folk flytter til Bergen og Oslo av ren misnøye. 2

3 SAMLOKALISERING NYHET STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 Statsbygg vil bygge ansvarlig redaktør AMUND AUNE NILSEN nyhetsredaktør CHRISTIAN SKARE STENDAL reportasjeredaktør ALF TORE BERGSLI kulturredaktør CAMILLA KILNES fotoansvarlig CHRISTIAN NØRSTEBØ debattansvarlig RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN grafisk ansvarlig ARE HÅVARD HØIEN gjengsjef BIRGITTE BERGGREEN økonomiansvarlig EIVIND HJERTHOLM FISKERUD annonseansvarlig INGVE LØKKEN maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA web-ansvarlig JAN ROALD HAUGLAND JOURNALISTER Ane Teksum Isbrekken, Arve Rosland, Birgitte Berggreen, Bjørn Romestrand, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Jan Are Hansen, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Merete Jentoft Sirnes, Petter Haugen, Roald Elvegård, Sian Constance O'Hara, Steinar Sommerset, Tone Njølstad Slotsvik FOTOGRAFER Nils Christian Roscher-Nielsen, Christian Nørstebø, Eirin Cathrine Lade, Mathias Fossum, Anne-Stine Johnsbråten, Audun Reinaas og Birger Jensen GRAFISKE MEDARBEIDERE Nina Bull Eide (nyhet), Are Håvard Høien (reportasje), Silje Grytli Tveten (kultur), Erich Vasconcelos, Ingunn Kristin Forfang og Markus Ackermann TEGNERE Kristian Endresen og Alejandra Barahona ETTERTRAKTET: Prosjektdirektør Inge Fottland ved NTNU bekrefter at samlokaliseringspro sjektet er ettertraktet blant entreprenører og eiendomsselskaper. ANNONSE OG MARKEDSFØRING John Marius Solli og Eirik Naalsund DATA Jan Roald Haugland, Andreas D. Landmark, Ronnie Nessa, Ingar Saltvik og Erlend Hamnaberg OMSLAG Birger Jensen (foto) Nina Bull Eide (grafisk utforming) KORREKTUR Karen Moe Møllerop, Erlend Engh Brekke, Håvard Hamnaberg og Ingvill Naterstad telefon telefaks e-post nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Utskjelte Statsbygg er interesserte i samlokaliseringsprosjektet, men så langt er de ikke blitt forespurt. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: BIRGER JENSEN NTNU har i den senere tiden lett etter aktuelle aktører for å gjennomføre prosjektet, men har altså ennå ikke snakket med Statsbygg. Dette er et av de største og mest interessante oppdragene vi kunne fått, sier regiondirektør Kjetil Lehn i Statsbygg Midt-Norge. Lehn hevder at Statsbygg ikke har vært i samtaler med NTNU om prosjektet, men bekrefter at de er svært ivrige på oppgaven. Det er ingenting vi heller vil, og om vi blir kontaktet er Statsbygg helt klart interessert. Kommunen legger til rette Dermed har NTNU fått en helt ny aktør på banen. Statsbygg er absolutt en av dem vi bør snakke med, sier prosjektdirektør Inge Fottland ved NTNU. I et eventuelt samlokaliseringsprosjekt ser NTNU for seg en modell der én eller flere aktører overtar NTNUs arealer på Dragvoll, mot at de samme selskapene står ansvarlige for utbyggingene av de arealene NTNU vil trenge i Gløshaugen-området. Det er foreløpig antatt at kostnadene til et slikt prosjekt vil ligge like i underkant av to milliarder kroner. Når vi skal utvikle prosjektet over tid, må vi redusere risikoen, forklarer Fottland. Rådmann Inge Nordeide i Trondheim kommune kom tirsdag 18. januar med en innstilling til Formannskapet. Han går inn for at kommunen legger alt til rette for at samlokaliseringen skal kunne bli et faktum. Om innstillingens hovedpunkter blir resultatet etter kommunens saksbehandling, vil verdien på NTNUs eiendom på Dragvoll øke drastisk. De store utbyggingsselskapene har lagt en slik innblanding fra kommunens side som en forutsetning, bekrefter Fottland. Tidligere har NTNU anslått at en slik tilrettelegging fra kommunens side vil bety en reell verdi av Dragvoll på rundt 1,75 milliarder kroner. Nå skal man gjøre nye utregninger. Vi regner ikke med de store forskjellene, sier Fottland. Flere interessenter Fottland utelukker ikke at oppdraget blir et én-aktørs-show, men per i dag virker det sannsynlig at flere aktører går sammen om prosjektet. Etter det Under Dusken erfarer er det minst tre selskaper som ser for seg en slik løsning. Det er helt klart flere aktører på banen, sier Fottland. Regionleder Rune Forbord i Veidekke Eiendom bekrefter at de er blant interessentene, men utelukker at selskapet kunne tenke seg hele prosjektet alene. Til dét er det altfor stort, hevder han. Jeg tror oppdraget må splittes opp. Selv for Veidekke er dette et gedigent prosjekt. Det å finne en aktør som evner å gjennomføre prosjektet på egen hånd tror jeg kan være vanskelig, men det kan være andre som vurderer det annerledes, sier han. UD Vorrei une birra, per favore! UNDER DUSKEN NR 2,

4 NYHET NTNU-BUDSJETTET 2005-budsjettet: NTNU endrer kurs? Dragvollfakultetene får mer å rutte med i år. Teknologifagene går trangere tider i møte. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN FOTO: BIRGER JENSEN OG ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN På budsjettmøtet 6. desember i fjor vedtok styret et budsjett som faller langt heldigere ut for Dragvoll enn for Gløshaugen. Historisk-filosofisk fakultet (HF) og fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) er de store budsjettvinnerne, med en økning i overføringer på henholdsvis 8,2 og 12,3 millioner kroner. Administrasjonen ved NTNU ønsket enda større vekst på Dragvoll: 15 millioner kroner mer til HF-fakultetet sammenlignet med fjorårets budsjett, og 14 millioner til SVT-fakultetet. Taperne er å finne i korridorene på Gløshaugen: Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME) vil i år få 2,4 millioner kroner mindre å rutte med, mens reduksjonen er 2,2 millioner kroner ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT). Samsvar med hovedstrategien? Professor Rigmor Austgulen ved Det medisinske fakultet har tidligere stilt spørsmål ved om årets budsjett drenerer midler fra Gløshaugen til Dragvoll. En prioritering av Dragvoll på bekostning av Gløshaugen står i konflikt til NTNUs hovedstrategi, og det nasjonale ansvaret universitetet har for teknologifagene. I protokollen fra møtet sier styret selv at de var «usikre på om budsjettkonsekvensene som følger av Inntektsfordelingsmodellen (IFM) er i samsvar med de strategiske hovedmål for NTNU». Uferdig fordelingsmodell Rektor Eivind Hiis Hauge svarer unnvikende på om årets budsjett HODEBRY: Rektor Eivind Hiis Hauge vil ikke svare direkte på om Dragvolls budsjettvekst på 20,5 millioner kroner bryter med NTNUs hovedstrategi. bryter med dette hovedmålet. Han føler modellen universitetet bruker for å fordele midlene mellom fakultetene, må ta noe av skylden for utfallet. Modellen er ikke ferdigutviklet ennå. Vi har ikke klart å koble sammen hva de ulike fakultetene trenger til forskning og undervisning, og hva de skal ha utfra strategiske hensyn. Hiis Hauge ber om tålmodighet fra de fakultetene som føler de ikke har til salt i grøten i denne omgang. De stadige utbedringene av modellen svekker dessverre forutsigbarheten fra år til år. Fakultetene må være åpne for å tilpasse seg de økonomiske rammene de faktisk får. Et politisk virkemiddel Brudd på hovedstrategien eller ikke: IVT-fakultetet kommer til å merke millionkuttet på kroppen. Etter at faste utgifter er dekket, sitter vi igjen med rundt én tredel av det vi hadde i fjor, sier dekan Torbjørn Digernes ved IVT-fakultetet. Spådommen han feller over fakultetets videre skjebne er dårlige nyheter for studentene. Hvis det fortsetter på dette lave nivået må vi fjerne stillinger. Dette kan få konsekvenser for studietilbudet, og muligheten for spesialisering. Digernes oppfordrer styret til å tenke seg nøye om i budsjettvurderingene framover. Fordelingsmodellen mellom fakultetene er det viktigste politiske virkemiddelet ledelsen har for å prioritere fagområder, mener dekanen. Økning på sin plass Professor og nestleder ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Ann Rudinow Sætnan, synes det er på sin plass at fakultetene på Dragvoll får flere penger i kassa. Hun mener dragvollmiljøene trenger sårt større midler for å dekke de økte kravene til undervisningen som følger med kvalitetsreformen. Sætnan har liten forståelse for gløshaugernes misnøye. Det virker som om de klager på ethvert forsøk på å jevne ut skjevhetene som tradisjonelt har vært mellom Dragvoll og Gløshaugen. Men til tross for økningen i år frykter vi at det også for oss vil bli trangere kår, legger hun til. UD FAKTA NTNU-BUDSJETTET NTNU fordeler budsjettmidlene etter en inntektsfordelingsmodell (IFM). Denne setter maksimal vekst og nedgang i midler til det enkelte fakultet til seks prosent og tre prosent. Under budsjettmøtet i desember i fjor vedtok styret å senke disse grensene til fem og to prosent, grunnet usikkerhet rundt konsekvensene av budsjettforslaget. Et forslag om å operere med fire og én prosent falt da det fikk fire stemmer, én stemme mindre enn forslaget som til slutt ble vedtatt. 4

5 NTNU-BUDSJETTET NYHET Vi vedtok budsjettet i blinde Styret stilte spørsmål om hva som lå bak tallene i budsjettforslaget. Gode svar uteble. Vi satt der og visste ikke helt hva vi snakket om noen av oss, sier Bjørn Utgård. Han er en av to studentrepresentanter i styret ved NTNU, og reagerer på vedtaksiveren som preget budsjettmøtet 6. desember i fjor. Vi stilte administrasjonen mange spørsmål om budsjettfordelingene og konsekvensene av disse. Ingen kunne gi oss klare svar, utdyper Utgård. De to studentene følte det eneste fornuftige var å utsette hele saken til et ekstraordinært styremøte rett oppunder jul. Dette møtte de liten forståelse for. Det er veldig ubehagelig å ikke vite hvilke konsekvenser avgjørelsene dine får, understreker Utgård. Heiser rødt flagg Bjørn Utgård og dekan Torbjørn Digernes ved IVT-fakultetet mener styret med fordel kunne ventet med å ta en avgjørelse inntil flere fakta lå på bordet. Slike fakta var fullt mulig å oppdrive med litt innsats. Det viste Digernes da han selv satte seg ned og regnet på hva budsjettkuttet på om lag 2,5 millioner kroner ville bety for hans fakultet. Jeg fant noen utslag og avvik fra tidligere år som jeg syns var så viktige at jeg så behovet for å heise et rødt flagg, forteller Digernes.UD IKKE FORNØYD: Studentrepresentant Bjørn Utgård i NTNU-styret reagerer kraftig på budsjettbehandlingen. BUDSJETTET I TALL IVT IME NT DMF AB SVT HF VM ,0 269,2 204,9 180,6 54,8 246,6 163,3 37, ,8 266,8 213,0 177,0 54,4 258,9 171,5 36,7 IVT: Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi IME: Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk NT: Fakultet for naturvitenskap og teknologi DMF: Det medisinske fakultet AB: Fakultet for arkitektur og billedkunst SVT: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse HF: Historisk-filosofisk fakultet VM: Vitenskapsmuseet % -0,9% -0,9% +4,0% -2,0% -0,7% +5,0% +5,0% -2,0% Tøyde egne valgregler Studentene kunne blitt den avgjørende tungen på vektskåla under den svært jevne stemmerunden om NTNUs budsjett. Det fikk de ikke anledning til. Møteledelsen under budsjettmøtet i desember er ingenting å skrive hjem om: De to studentrepresentantene i styret fikk ikke sagt sin mening på en ryddig og rettmessig måte. Under møtet ble det lagt totalt tre forslag på bordet: studentenes forslag om å utsette vedtaket og to forslag med ulike fordelingsmønstre. Rektor avgjorde at styret skulle stemme over alle forslagene i én omgang. I gråsonen I styrets retningslinjer står det at «det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg». Da studentene stemte for forslaget om utsettelse, ble de samtidig frarøvet muligheten til å si sin mening om de andre alternativene. Studentene har dermed ikke stemt for annet enn å ikke stemme i det hele tatt. Det vil si at stemmene i praksis var avholdende. De andre budsjettforslagene fikk henholdsvis fem og fire stemmer. Dermed kunne stemmene til studentene vært tua som veltet lasset. Resultatet er at man ikke med sikkerhet kan si at et flertall av styret stiller seg bak budsjettet slik det ble vedtatt. Rektor beklager Hvis jeg har fulgt feil prosedyre vil jeg beklage på det sterkeste, sier rektor Eivind Hiis Hauge. Han understreker samtidig at han var i god tro da han gjennomførte avstemningene, og at han trodde det var enighet i styret om hvordan de skulle gjøre det. UD UNDER DUSKEN NR 2,

6

7 ARBEIDSMILJØ NYHET Studentutval: Håplause tilhøve på Dragvoll Kapasiteten på leseog datasalsplassane på Dragvoll er sprengt, viser ei ny studentundersøking. TEKST: BJØRN ROMESTRAND FOTO: BIRGER JENSEN Slik stoda er no, får ikkje studentane arbeide på lærestaden, seier Marius Blanke. Han er vararepresentant i Studentutvalet for humaniora og samfunnsvitskap (SU-HSV), som har gjort undersøkinga. Studentutvalet har telt ledige lesesalsplassar på Dragvoll i haust. Frå midten av november var meir enn 95 prosent av plassane opptekne. Det fantst ledige plassar sjølv i den verste perioden, men det kjem av at det tek nokre minutt frå nokon forlét ein lesesalsplass til han vert oppteken att. Han trur også at mange vel å bli heime for å lese, fordi dei veit at det er håplaust å få ein plass på lesesalen. STUDENTARBEIDSPLASSER PÅ DRAGVOLL OPPTEKNE LESESALSPLASSAR 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 04. okt. 12. okt. 14. okt. 26. okt. 02. nov. 15. nov. Når 95% av lesesalsplassane er opptekne, reknar SU-HSV kapasiteten for sprengt For få datasalsplassar Dragvoll har også altfor få datasalsplassar, meiner vararepresentanten. Mellom midten av oktober og midten av november, når studentane skal levere inn semesteroppgåver, er kapasiteten på datasalane sprengt. Dermed må studentane investere i eigne datamaskiner, ei utgift dei fleste merker godt, hevdar Blanke. I dag er det 300 opne lesesalsplassar og studentar på Dragvoll. Blanke meiner dekninga er altfor dårleg. Vi treng eit nytt bygg så raskt som mogleg. Dette bygget må i stor grad innehalde studentarbeidsplassar i form av lesesalsplassar, grupperom og datasalar. For få grupperom Studentrepresentant Ragnhild Slettebø i NTNU-styret håper at den nye undersøkinga fører til fortgang i arbeidet med utbetringar på Dragvoll. Dekningsgraden til datasalane er altfor liten, og lesesalen er full i november, seier ho. Ho trur talet på grupperom på campusen er altfor lågt også. 17. nov. 23. nov. OPPTEKNE DATASALSPLASSAR 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 04. okt. 12. okt. LEI AV Å VENTE: - Vi treng fleire studentarbeidsplassar på Dragvoll, og vi treng dei no. meiner Marius Blanke i Studentutvalet for humaniora og samfunnsvitskap. 14. okt. 26. okt. 02. nov. 15. nov. Når 90% av datasalsplassane er opptekne, reknar SU-HSV kapasiteten for sprengt Behovet for grupperom er størst i starten av semesteret, medan pågangen på lesesalane er størst mot slutten. Viss vi får fleire grupperom, kan studentane bruke dei som leseplassar når eksamen nærmar seg. Slettebø meiner NTNU har dårleg tid på seg til å finne løysingar som Dragvoll-studentane kan leve med. Universitetsdirektøren lova 17. nov. 23. nov. Kilde: Studentutvalet for humaniora og samfunnsvitsakp brakker til semesterstarten hausten Han braut denne lovnaden. No må vi finne midlertidige eller permanente løysingar så fort som råd, seier Slettebø. Gjer alt i vår makt Universitetsdirektør Per Ivar Maudal vedkjenner seg lovnadsbrotet. Diverre var det ikkje så lett å få til brakker på Dragvoll som vi trudde. Men det er for få studentarbeidsplassar der oppe, og det må vi gjere noko med, seier han. Han peiker på at det vart gjort grep for å betre situasjonen i haust, men vedgår at dette ikkje var nok. Eg ønskjer sterkt å bidra til at vi får fleire studentarbeidsplassar på Dragvoll, og Teknisk avdeling arbeider no med to konkrete prosjekt, seier Maudal. Begge prosjekta er permanente bygg og ikkje brakker. Maudal kan ikkje love at situasjonen blir betre før neste eksamensperiode. Problemet er at departementet ikkje gir pengar til dette. Vi må finne pengar til dette i våre eigne midlar. Det ekkje enkelt, men vi leiter med lys og lykter.ud Les også kronikken av Vegard Austmo på side 22. UNDER DUSKEN NR 2,

8 NYHET NYNORSK Fnyser av nynorsk - igjen Ved juleeksamen for ett år siden fortalte it-student Jens Morten Nilsen om en nynorsk oppgavetekst med over 100 skrivefeil. Ved siste eksamen var tallet mer enn doblet. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN I UD nummer 3, 2004 kunne Under Dusken meddele at IT grunnkurs var nynorsk-verstingene ved NTNU under juleeksamen Nå har «Teknologiledelse 1» overtatt hegemoniet. Det var enda verre i år, proklamerer Nilsen, som begynner å irritere seg over de fagansvarliges manglende interesse for å ta nynorskbrukerne på alvor. Jeg synes det var en skandale i 2003, men denne gangen sluttet jeg å telle feil ved 200, sier han før han kommenterer tørt: De skal jo ha for forsøket. Grenser til utdriting Nilsen forteller Under Dusken om noen av de smått artige ordene NTNU har prøvd å innføre under juleeksamenene. Det var endel håpløse forsøk som for eksempel «teknologiledning». Kanskje er de ikke så flinke i nynorsk, eller mangler interesse for det, men dette grenser nesten til utdriting. Jeg følte det som om de gjorde narr av meg, sier han. Leder Arild Torvund Olsen i Studentmållaget i Nidaros er skuffet over NTNUs holdning til nynorskstudentene. Det er ingenting som tyder på at de ansatte tar nynorskbrukerne på alvor, hevder han. Manglende kunnskaper Fagkoordinator Tim Kristian Torvatn for «Teknologiledelse 1» forteller at den eneste formen for oversettelse Under Dusken nr. 3, av den aktuelle eksamensteksten foregikk ved bruk av et databasert oversettelsesprogram. Et program han selv ikke er imponert over. Programmet er langt fra godt nok, mener han, og innrømmer videre at selv om de universitetsansatte skal beherske nynorsk på et visst nivå, kommer ikke dette fram i virkeligheten. Ingen av oss som jobbet med denne eksamensteksten har nynorsk som hovedmål. Vi er ikke gode nok. Da kan man si at selvfølgelig skulle vi vært det, men nå er det en gang sånn, sier han. Instituttenes ansvar Torvatn etterlyser en sentral oversettelsesenhet. Det må være bedre med noen som er virkelig gode på dette, enn at instituttene skal måtte bruke tid og penger på oversettelsene, hevder han. En slik enhet kan Torvatn se langt etter, skal vi tro studiedirektør Hilde Skeie. Det kommer ikke til å skje. Det vil være veldig ressurskrevende, og som regel er eksamenstekstene klare kun én dag før eksamen, sier hun. Skeie forteller at ansvaret ligger på instituttnivå, og slik må det også være. Likevel lover hun å ta affære. Jeg skal ta det opp med fakultetsdirektørene, og fortelle dem at de må gå ut med en oppfordring til hvert institutt om å kvalitetssikre eksamensoppgavene.ud OPPGITT: -NTNU tar ikke nynorskbrukerne seriøst. hevder Jens Morten Nilsen. VT: FRIVILLIGHETEN SKAL BERØMMES Velferdstinget gjorde 20. januar et prinsippvedtak om at studentenes frivillige verdiskapning skal beskyttes i studiebyen Trondheim. Vedtaket retter seg først og fremst mot Studentsamskpinaden i Trondheim (SiT), og er en oppfordring om å la studenter jobbe frivillig der de ønsker det - framfor å betale andre for den samme jobben. Velferdstinget mener å beskytte frivillighetskulturen i for eksempel NTNUI og på kjellerne. Studentfrivilligheten er en viktig del av studentmiljøet, og er noe SiT bør ta i mot med takk, sier initiativtaker og nestleder i VT, Michael Johansen. I tillegg inneholder vedtaket en oppfordring om å ansette studenter deltidsjobber der dette er mulig. Meningen er å gi studenter flere muligheter til ekstrajobber, og å øke kontaktflaten mellom SiT og studentene. 8

9 PENSUM NYHET Eldgamalt pensum GAMALT, MEN GODT: -Etter mitt skjønn finst det ikkje nyare litteratur som tek føre seg stoffet føre seg stoffet på ein betre måte, seier professor Terje. K. Lien. Delar av pensum i faget Produksjonssystemer er frå Ikke noe problem, hevder professor Terje K. Lien. TEKST: BJØRN ROMESTRAND ILLUSTRASJON: KRISTIAN ENDRESEN Pensumet er henta frå boka «Bedriftslære», som vart gitt ut for over førti år sidan. Fagansvarleg Terje K. Lien forsvarer bruken av det gamle fagstoffet. Etter mitt skjønn finst det ikkje nyare littaratur som tek føre seg stoffet på ein betre måte, seier professoren. Timelønn: fire kroner I boka kan studentane lese om timeløner på fire kroner, men Lien meiner ikkje det er eit stort problem. Alle forstår at ei timeløn på fire kroner ikkje er realistisk i dag. Men sjølve analysen i kapitlet er ikkje utdatert, seier han. Lien vedgår at det ikkje er ideelt å bruke gamalt lærestoff. Metodane som er omtalt, er aktuelle i dag, men dei tekniske forklaringene i boka er gamaldagse. Vi skulle helst hatt ei meir moderne handsaming av fagstoffet. Diverre har vi ikkje hatt høve til å lage det, seier han. Det håper han imidlertid det blir ei endring på. Når neste revisjon av fagplanen kjem, vert det vonaleg frigitt tid og ressursar til å lage eit nytt læreverk. Udramatisk Sjølv om somme studentar reagerer på det gamle pensumet, ser Lien på saka som udramatisk. Kapitlet handlar om manuelle arbeidsprosessar i industrien. Sjølv om vi sjølvsagt har meir moderne verktøy i dag enn i 1962, har det faktisk ikkje skjedd noko revolusjonerande innan metodikken dei siste hundre åra, seier han. Lien meiner også at omfanget av det gamle pensumet er lite. Det dekkjer ei av fjorten undervisningsveker i faget. Resten av pensum er samansett av nyare litteratur.ud To kopier, ingen tabber Hva om NTNU mistet eksamensbesvarelsen din? Ta to kopier, oppfordrer kjemiprofessor Torbjørn Ljones. TEKST: TONE NJØLSTAD SLOTSVIK FOTO: EIRIN CATHRINE LADE I høst skrev Under Dusken om student Ann-Kristin Håkonsen, som fikk beskjed om at instituttet hadde mistet eksamenen hennes. En slik feil kunne kanskje vært unngått dersom NTNU hadde benyttet to kopier i eksamensbesvarelsen, på samme måte som blant annet Universitetet i Bergen (UiB). Jeg har tatt opp forslaget om å gjøre som i Bergen flere ganger, sier professor Torbjørn Ljones. Der får studenten, fakultetet og den eksterne sensoren en kopi hver. Han har selv erfaring med to kopier som sensor for et emne med cirka 200 studenter ved UiB siden Det er veldig sjelden jeg må be om en ekstra kopi fordi besvarelsen ikke er tydelig nok på det tredje arket. Dette er et lite problem i forhold til hvor tidkrevende det er å skulle ta en ekstra kopi til den eksterne sensoren, mener Ljones. Dessuten hevder han at sikkerheten blir bedre, og at tabber som den Under Dusken beskrev i oktober dermed kunne vært unngått. For døve ører Når disse argumentene har blitt brukt overfor NTNU har Ljones snakket for døve ører. Jeg har forsøkt å argumentere for forslaget så godt jeg kan, men har ikke møtt noen særlig velvilje, sier Torbjørn Ljones. Det er mange meninger om hvordan dette burde gjøres, svarer studiedirektør Hilde Skeie. Studenttinget positive Studenttingsleder Ronny Sødahl Furunes støtter Torbjørn Ljones i at det er en god idé å innføre to kopier av eksamensbesvarelser. Det er ikke løsningen på alt, men det er én av tingene vi mener bør gjennomføres. Studenttinget har tatt initiativ til dette overfor studieadministrasjonen, men uten resultat så langt. Har dere konkrete planer om å jobbe videre med dette? Ikke konkrete, men vi har tenkt å følge det opp.ud TID FOR TO: Professor Torbjørn Ljones vil ha et ekstra kopiark i eksamensbesvarelsen. Tryggere for studentene og lett for universitetet, mener kjemiprofessor Torbjørn Ljones. UNDER DUSKEN NR 2,

10 Magedanskurs - Majken Wærdahl Majken er en av Norges ledende utøvere i Orientalsk dans. Hun har, som landets eneste, vært profesjonell danser i Egypt, og har i en årrekke jobbet som instruktør og koreograf. Nybegynnerkurs starter 10. februar på Lademoen Bydelshus (ved Solsiden). 10 uker. Kr Informasjon/påmelding til eller tlf Se www. majken.no for informasjon om øvrige kurs. Helgekurs for nybegynnere januar. 6 timer. Kr

11 ENØK NYHET Slik sparer du penger på strømmen Med enkle triks kan du få flere kroner å rutte med. TEKST: LENE BERTHEUSSEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Anders Ettestøl og Christer Heen Skotland var to av elevene ved energiog miljølinja på Gløshaugen som i fjor kom med ideen: Firmaet Entro ble leid inn for å holde foredrag og forklare prinsipper for hvordan en best mulig får redusert energiforbruket. Vi har hatt to kurs, og til sammen har rundt 100 studenter møtt opp, forklarer Ettestøl. Hensikten er at de som vil skal få muligheten til å dra hjem til folk, for å gi dem tips og råd for hvordan de kan redusere strømforbruket sitt. Studentene blir sendt ut to og to, og det er flere husstander som har dratt nytte av tiltaket. I fjor vinter var de første studentene hjemme hos folk, og nå er det snart klart for en ny runde. Til sammen har omtrent førti studenter hatt lyst til å være med, forteller Heel Skotland. Store syndere Så langt er tilbakemeldingene fra dem som har vært ute gode. De vi har pratet med, føler at de har hatt en god del råd å gi, informerer Ettestøl. Heen Skotland og Ettestøl er selv bevisst på energiforbruket og forteller at det går mest strøm til oppvarming og vannforbruk. Det er mulig å spare flere hundre kroner i året ved å gjennomføre noen forandringer, mener Ettestøl. En kan skru ned varmtvannsberederen til omtrent 65 grader, og i tillegg sette inn termostat eller tidsstyring på varmeovner, forteller Heen Skotland og legger til at tørketrommelen bruker store mengder energi. Ved å skru ned temperaturen en grad kan man spare store deler av kostnadene ved oppvarming. I tillegg blir innemiljøet bedre, fortsetter Ettestøl. Hussjekk Under Dusken ble med studentene ut på en strømsjekk i en studentbolig i Batterigata. Studenter kan ikke alltid sette i gang de store tiltakene, fordi det ofte ikke er de som eier boligen de bor i. Isolering er derfor ikke et alternativ. Likevel er det mye man kan gjøre for å spare. Allerede rett etter å ha kommet innenfor døra er det noe å plukke på. Det lønner seg å lukke døra ut til gangen. Her er det ofte kaldt og det vil trekke inn i huset, forteller Heen Skotland. Avis fryseren De rusler rundt i huset og forhører seg litt om vanene til beboerne. At ovnene står under vinduene får de pluss for. Det hjelper til å utjevne kald luft fra vinduene. Da blir det ikke så kaldt på gulvet og det har mye å si for vårt inntrykk av hvor varmt det er inne, forklarer Ettestøl, før strømspare-ekspertene beveger seg inn på kjøkkenet. Når fryseren i kjøleskapet er full av is brukes det mer strøm, sier Ettestøl. En kan spare ved å tine matvarer i kjøleskapet fordi det da brukes mindre strøm for å holde temperaturen. Etter å ha laget mat kan en også sette en kjele med vann på platen. Innen den er kald er vannet kanskje varmt nok til å vaske opp med, skyter Heen Skotland inn.ud ENØK-TIPS: Studenter kan med små forandringer spare mange penger på strøm, informerer energi- og miljøstudentene Christer Heen Skotland og Anders Ettestøl (t.h.). FAKTA GODE RÅD FOR Å SPARE PENGER PÅ STRØM: Luft kort og effektivt slik at rommet ikke blir helt avkjølt. Vannet i varmtvannsberederen kan senkes ned til rundt 65 grader. Installer sparedusj. Da bruker du mindre vann. Tidsstyring eller termostat kan med fordel benyttes på varmeovnene. Montere tettelister rundt dører og vinduer. Etterisolér dersom dette er dårlig utført. Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk. Lukk dører til kaldere rom, som for eksempel gangen. Sett ovnen ved vinduet. Unngå tørketrommel hvis du kan. VISSTE DU AT: Ladere som står i stikkontakten bruker strøm også når de ikke er i bruk. Det samme gjelder for radio og tv som står på stand by. En datamaskin bruker ganske mye strøm. For å sjekke om det trekker fra vinduene kan du holde et stearinlys inntil og se om det blafrer. Ved å la oppvaskvannet stå etter bruk gir du mer varme til omgivelsene. Innemiljøet blir bedre dersom temperaturen ikke er for høy. UNDER DUSKEN NR 2,

12 Irritert? Engasjert? Eller bare lyst til å se navnet ditt i eksemplarer? Send ditt leserinnlegg til innen 3. februar, eller send DUSKEN <din mening> til 1933, for Tommeltrykk. Skriv også din mening på

13 KRIMINALITET NYHET Vær på vakt ADVARER: Vi ønsker å advare andre studenter mot tyver, sier Nina Irén Øverberg og Marit Bolsø (i bakgrunnen). Tidlig i høst sendte Teknisk avdeling ved NTNU ut et skriv hvor det ble gjordt rede for undersøkelser av lokaler med dårlig inneklima. På Dragvoll var ett av tiltakene som ble utført å bytte ut glødelampene som avga mye varme. I stedet ble det installert sparepærer med lav varmeavgivelse. Denne typen pærer er imidlertid attraktive, og har rett og slett blitt stjålet av studentene. Konsekvensen av dette har blitt at man har sett seg tvunget til å montere tilbake de gamle glødelampene med påfølgende tempraturøkning. Dermed kan studentene i stor grad takke seg selv for den dårlige luften som har sirkulert i lesesalene. Skuffende Vi sitter ikke på så store lager med sparepærer, så dette prosjektet måtte vi rett og slett gi opp, sier en lettere oppgitt ingeniør Gunnar Winther ved Teknisk avdeling. Også utendørs røyking på forbudte områder er med på å skape dårlig TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL OG PÅL VIKESLAND FOTO: EIRIN CATHRINE LADE Mens Øverberg satt og spiste lunsj og Bolsø var på toalettet, forsvant de bærbare pc-ene deres fra den adgangsbegrensede lesesalen kun ti meter unna på idrettsbygget på Dragvoll. Jeg var borte i maks fem minutter, sier Bolsø. Lesesalen har 15 plasser, og alle som bruker den kjenner i utgangspunktet hverandres ansikter. Likevel var det ingen som la merke Studenter stjeler den gode luften Av og til har studentene kun seg selv å takke for dårlig inneklima. TEKST: PÅL VIKESLAND Folk stjeler som ravner. Det har masterstudentene Nina Irén Øverberg og Marit Bolsø fått erfare. inneklima på Dragvoll. Ved bygg 5 er det satt opp røyking forbudt-skilt ved luftinntakene, men dette forbudet blir ikke overholdt. Nei, det er vanskelig å få folk til å røyke andre plasser, selv om skiltene viser klart og tydelig at det faktisk er forbudt å røyke der, sier driftsleder Ivar Hovdal ved Teknisk avdeling. Nyvalgt nestleder for Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap, Roger Matberg, synes det er synd at studentene gjør seg selv en slik bjørnetjeneste. Når det gjøres tiltak for å forbedre inneklimaet, er det skuffende at studentene ødelegger for seg selv ved å stjele sparepærene.ud til de uønskede gjestene. Det er så utrolig frekt, sier Øverberg, som mistet en to måneder gammel laptop i tyveriet. Hun hadde ennå ikke rukket å forsikre maskinen, og de to ønsker nå å advare andre studenter mot skruppelløse tjuvradder. Det er blitt et problem på idrettsbygget, og vi ønsker å gjøre andre oppmerksomme på at man må være forsiktig med eiendelene sine, sier Bolsø. Ta forhåndsregler Lesesalen har ingen kortleser, noe som gjør at i prinsippet kan alle gå inn og ut som de vil. Dette gjør situasjonen upraktisk, mener Øverberg. Det blir litt for dumt å måtte ta pc-en med seg på do. Driftstekniker Tommy Braseth ved Teknisk avdeling er klar over tyveriproblemene, men mener også studentene til en viss grad kan skylde seg selv når de ikke låser. Alle studentene har egen nøkkel til den aktuelle lesesalen, og den bør benyttes når de forlater rommet, sier han. Vaktmesterkontoret på Dragvoll har nå iverksatt tiltak for å få bukt med tyveriene som har forekommet. En ny type låskasser er bestilt. Når de blir installert, vil man få smekklås på dørene ved lesesalene, og dette håper man nå kan ha en preventiv virkning mot framtidige røverstreker. Vær forsiktig Selv om det gjøres forsøk på å komme tyveriene til livs, ber Braseth studentene om å være forsiktige når de forlater mer eller mindre verdifullt utstyr ved lesesalsplassene sine. Man bør være litt forsiktig. Ikke la dyrt utstyr stå ubevoktet, selv om det bare er for en kort stund. Ofte er det forholdsvis små grep som skal til for å unngå at utstyr for store verdier går tapt, oppfordrer han. UD UNDER DUSKEN NR 2,

14 NYHET T-KORTET Ikke t-kort dette semesteret MÅ VENTE: Om du venter på Team Trafikks nye elektroniske billettsystem må du smøre deg med tålmodighet. Team Trafikks elektroniske billettsystem lar fortsatt vente på seg. TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN I desember 2002 fikk 2300 trøndere ta i bruk Team Trafikks (TT) nye t- kort. Et elektronisk billettsystem for Etter at Team Trafikk satte ned prisen, har bruken av bussorakelet på SMS hatt en eksplosiv økning. Det har vært en dramatisk økning. Jeg har ikke nøyaktige tall på SMS-tjenesten alene, men det ligger på mellom 7000 og treff per måned. alle busselskapene i Nord- og Sør- Trøndelag skulle testes ut i en utvalgt gruppe, og deretter bli tilgjengelig for hele det trønderske markedet. Nå, over to år etter, er det fortsatt bare pilotgruppen som har tilgang til kortene, og TT kan ikke garantere at det blir fortgang i sakene i 2005 heller. Prosjektet med t-kort blir forsinket igjen fordi vi har for mange teknologiske problemer. Blant annet venter vi på nye betalingsløsninger. Derfor blir også vårsemesteret prøveperiode, forklarer markedssjef Tor Anders Gulbrandsen i Team Trafikk. Verdens mest moderne Det ideelle hadde vært å få systemet på fote innen studentene kommer tilbake til byen i august, men selv ikke TT har troen på at det vil gå. Det er kjedelig med så stor utsettelse, men systemet må testes minst et halvår til før de kortene slippes. Det er vanskelig å samkjøre alle busselskapene i SMS-tjenesten har eksplodert Studenter vil heller sende en SMS enn å lese bussruter. SMS-tjenesten og internet-orakelet har tilsammen økt fra 5000 til treff per måned, forteller markedssjef Tor Anders Gulbrandsen. TT i førersetet Studenter både fra HiST og NTNU har vært med på å utvikle disse tjenestene, som nå fungerer både på engelsk og på SMS-språk. Team Trafikk sitter i førersetet på dette området. Vi har tilpasset oss ungdommens språk, og vi har nå laget et varslingssystem der du kan bestille varsling før bussen kommer. Dette kan være praktisk hvis du er på byen og skal rekke nattbussen hjem, tipser Gulbrandsen. Tjenesten vil komme i drift ved påsketider. Med overraskende selvinnsikt opplyser TT at det i 2006 vil være en GPS koblet til systemet, så mobilen vil varsle deg om når bussen faktisk kommer. UD Trøndelag, så vi kan bare håpe på å ha alt klart i løpet av høsten Men Gulbrandsen lover at når billettsystemet først kommer i drift, vil det bli blant verdens mest moderne. De elektroniske kortene blir registrert og kundene får e-faktura i slutten av måneden. Man kan selvfølgelig også fylle på kortet på forhånd, og man kan bestemme hvor lang periode man vil betale for. Slik slipper studentene å betale for ferier de ikke er i byen, forklarer Gulbrandsen. Med det nye systemet kan vi også lese av folks reisevaner. Slik kan vi hele tiden se hvor vi skal sette inn ekstrabusser, og opprette nye ruter. Passasjervekst Gulbrandsen er veldig glad for den økte satsingen på kollektivtransport fra politikernes side. Vi opplevde faktisk en liten økning i antall reisende etter at prisen på enkeltbilletter ble satt ned. Vi skulle gjerne satt ned prisen på studentkortene også, men denne gangen var det enkeltreisenes tur. Totalt hadde TT passasjervekst i 2004, konstaterer markedssjefen. UD 14

15

16 NYHET UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN INNOVASJON Start HiST starter opp «En bonde fra landet med sekspenslue bommet en kveld to bymenn med filthatter for en fyrstikk til sin cigarett. De nektet ham dette, da de efter sigende ingen fyrstikker hadde; ikke desto mindre røkte de på en pipe! Bonden blev meget indignert og beklaget sig til en forbipasserende, som tilfeldigvis var Duskens sekretær. Efter en lengere samtale lovet sekretæren å skrive om denne bymennenes uhøflige opptreden i Dusken som det viste sig at denne bonde fra landet interesserte sig for. Han tilbød sig endog å bli korrespondent på Stjørdalen, hvilket dog med takk blev avslått; hadde det enda vært Værdalen, men der er jo tross alt en korrespondent engasjert!» 25 ÅR SIDEN «Under betegnelsen Lørdagsuniversitetet lanseres den 2.februar en nyskapning fra Lærerhøgskolens side. Dette er et forsøk på å nå ut til et bredere publikum med forskningsresultater, og å få aktuelle emner belyst på en faglig kvalitativ måte. Lørdagsuniversitet er resultatet av et samarbeid mellom avdeling for filologiske fag, Avdeling for realfag og Avdeling for samfunnsfag ved Norges Lærerhøgskole. En komité bestående av en representant for hver avdeling og en studentrepresentant har utarbeidet et program for vårsemesteret, og er også i full gang med planleggingen av høstsemesteret.» 10 ÅR SIDEN «Siden slutten av 80-tallet er universitetene blitt overfylte av studenter. Trengselen er stor, både i køen for å komme seg inn og blant de lykkelig utvalgte som fyller opp læreinstitusjonene. Men nå sprer denne trengselen seg også til arbeidsmarkedet. Prognoser fra Statistisk Sentralbyrå viser at vi om fem år vil ha arbeidsledige akademikere. Mange begynner å studere ved universitetet fordi «alle andre gjør det». Når studieveiledningen omtrent er fraværende, opplever mange studenter frustrasjon over at utdanninga ikke er spesielt målretta. Sjansen for at studentene får en jobb som er relevant i forhold til utdanninga er heller dårlig.» BRA FOR INNOVASJONSMILJØET: Gründerstudentene Ola Solem og Brynjar Helgetun som vant HiST sitt Gründerstipend med sin «eksplosjonssveising», synes Start HiST er et flott tiltak. Også studentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er oppfinnsomme og kreative. TEKST: ROALD LØKKE ELVEGÅRD FOTO: BIRGER JENSEN Start Norge er en studentorganisasjon som arbeider for innovasjon og nyskaping i Norge. I september 2004 ble også Start HiST offisielt innlemmet i organisasjonen. Opprettelsen av Start HiST innebærer at det blir enklere for HiST-studentene å komme i kontakt med andre gründere og gründerstudenter, sier leder for Start HiST, Kristoffer Tessem. Vi skal jobbe for at nyskaping blir en integrert del av studiene for alle retninger, fremme nyskapning og backe opp studentene. Økonomisk støtte til dette får vi fra Forskningsrådet og Høgskolen. I startgropa Tessem er veldig optimistisk. Det er mye som skjer fremover, blant annet «Start Opp» som er Start HiST sitt første arrangement. Det går av stabelen 17.februar og skal gjøre innovasjonsmiljøet bedre kjent blant HiST-studentene. Generelt håper vi å være med på å gi regionen et løft når det gjelder nyskapning. Samtidig er vi fortsatt bare i startgropa. Leder Astrid Helland i Start NTNU er optimistisk på vegne av Start HiST. Vi er svært positive og synes det er et flott tiltak. Vi har samarbeidet og hjulpet dem i gang. Tidligere har vi prøvd å få med flere studenter fra Dragvoll og HiST. Nå blir det enda bedre med et eget lokallag på HiST som vil bidra med bredde i miljøet. Eksplosjonssveising Start HiST har allerede i høst vært med på å arrangere HiST Gründerstipend sammen med Høgskolen. Vi var meget fornøyde med oppfinnerkonkurransen, og satser på å gjenta suksessen, sier Tessem. Vinnerne av gründerkonkurransen Ola Solem og Brynjar Helgetun synes det er flott at det satses mer på innovasjon på HiST. Tidligere har det vært litt dødt på den fronten. Det er viktig å skape blest om det som skjer på Høgskolen og ikke bare på NTNU. Studentene vant førstepremien på solide kroner med sitt forslag om eksplosjonssveising. Det går kort fortalt ut på å bruke eksplosiv ladning til å sveise sammen to metaller. Premien blir brukt til videre forskning, blant annet en forskningstur til London, sier Solem og Helgetun.UD BACKPACKERE FÅR IKKE REISEFORSIKRING De som ønsker å reise til kystområdene ved Det indiske hav kan ikke automatisk regne med å få reiseforsikring. Reiseforsikringen vil sannsynligvis ha forbehold mot å reise til katastrofeområder eller områder UD har advart mot å reise til. Advarselen kom på grunn av dårlig kapasitet på sykehusene, manglende infrastruktur og risiko for spredning av sykdommer. Reiseselskapene aksepterer nå full refusjon eller ombooking til andre reisemål, ifølge Forbrukerrådet. 16

17 NTNUI Gløshaugen sikter mot medalje HIST IL PÅ TRAPPENE SPORT Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) går inn for et samlet idrettslag for HiST. Målet er at det skal være på plass til høsten 2005, sier Lennart Krohn- Hansen, leder for arbeidsgruppen med ansvaret for samlingen. I dag består HiST av fire eksisterende idrettslag. Krohn-Hansen tror HiST-studentene vil stille sterkere ved å samle disse. Vi vil være lettere å forholde seg til og få større innflytelse i forhold til kommunen og andre samarbeidspartnere. Dette vil gi studentene et bedre og bredere tilbud. NYHET TOK SATS: Solid forsvarsspill var med på å senke Bergensstudentenes idrettslag (BSI). Men vi er særlig fornøyde med uttellingen i angrep, sier NTNUI Gløshaugens Borghild Sand. SIGER FOR VOLLEYGUTTA (NTNUI Dragvoll - Oslo Volley 3-0) NTNUI Dragvoll tok ein overtydande siger over Oslo Volley på Dragvoll idrettssenter laurdag 22. januar. Trenar Bård Hogne Kjosås var spesielt nøgd med angrepsspelet. Vi har lagt opp treningane litt annleis no i januar. Innsatsviljen blant spelarane har vore god, og det såg vi effekten av no. Laget har no spelt ni kampar og ligg på tredje siste plass, men viss volleyballspelarane held fram som mot NTNU Volley, kan dei klatre på tabellen, trur Kjosås. Neste kamp er mot Randaberg søndag 30. januar i idrettsbygget på Dragvoll. (NTNUI Gløshaugen-BSI 3-0) Volleyballdamene i NTNUI klatret opp på tredjeplass på tabellen i kvinnenes eliteserie etter helgens kamp mot BSI. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN Med vafler, kaffe og i overkant av femti tilskuere på tribunen svingte det i Dragvollhallen lørdag 22. januar. NTNUI Gløshaugens damelag møtte studentrivalen Bergensstudentenes idrettslag (BSI). Med seier 3-0, og settsifrene 25-20, og 25-18, klatret trondheimslaget opp på tredjeplass på tabellen. Før helgens kamp lå BSI kun to poeng foran gløshaugendamene i knivingen om den prestisjefylte medaljeplassen. Stor uttelling i angrep Vi fungerte veldig bra som et lag i dag, sier Arnhild Myhr. Hun storspilte i angrep med nådeløse smasher ute av rekkevidde for motstanderne. Både Myhr og lagvenninnen Borghild Sand skryter av den gode stemningen som hersker i laget for tiden. I dag hadde vi dessuten kjempegod uttelling i angrep, en av de beste hele sesongen, mener Sand. Ved siden av Myhr pekte landslagsspiller Ellen Mari Berg seg ut som et sterkt kort i angrepsspillet. Til og med den rutinerte landslagsspilleren Susanne Glesnes hos BSI hadde problemer med å demme opp for de harde ballene som kom susende fra trondheimsstudentene. Men det var ikke bare angrepet som satt som et skudd. Solide blokker gjorde at NTNUI Gløshaugen plukket mange lettjente poeng. Målet er medalje Men volleyballspill i eliteserien er ikke bare en dans på roser for trondheimsstudentene. I likhet med de andre lagene i NTNUI som satser på elitenivå, kan all reisingen i vårt langstrakte land kan fort bli en dyr affære. Vi sliter med å få tak i sponsorer, forteller Sand, som spekulerer i at Rosenborg og Byåsen stikker av med de fleste sponsormidlene i idretten i Trondheim. Dårlig økonomi til tross: Med fire kamper igjen å spille tar NTNUI Gløshaugen sikte på å gjenta bedriften fra i fjor. Målet er medalje også i år, sier Sand. UD UJAMN HANDBALLHELG (Kjelsås - NTNUI Gløshaugen 22-26, Follo - NTNUI Gløshaugen 34-23) Utruleg godt forsvarsspel av handballaget til NTNUI Gløshaugen sørga for ein overtydande siger mot krigarane frå Kjelsås laurdag 29. januar. Forsvarsspelet fungerte også godt mot Follo dagen etter, men laget kasta vekk ballen gang på gang i angrep og fekk kontringar imot. Trenar Atle Oliver Johansen er nøgd med innsatsen mot Kjelsås. Ekstra gledeleg var å sjå debutant Jan Reidar Andenes storspele i forsvar, men mot Follo gjorde vi for mange tekniske feil, seier han. Neste kamp er heime mot Alta søndag 30. januar kl Alta har mange dyktige einskildspelarar, men med godt forsvarsspel kan vi klarer å frustrere dei, trur Johansen. UNDER DUSKEN NR 2,

18 NYHET TRANSIT Utdanning i et internasjonalt perspektiv. Abort eller fattigdom? I Storbritannia må du ha en rik familie i bakhånd hvis du velger å få barn i løpet av studietiden. TEKST: SIAN CONSTANCE O HARA FOTO: SCANPIX Vi vet at en del studenter føler seg presset til å velge abort på grunn av manglende økonomisk støtte, sier Kate Byron ved den britiske studentunionens lokallag ved Universitetet i Manchester. Hun presiserer likevel at Studentunionen aldri anbefaler studenter å gjennomgå en abort for å berge økonomien. I Storbritannia betraktes barneoppdragelse som en privatsak, og ikke som et offentlig anliggende. Blant annet debatteres ikke foreldres rett til å utøve fysisk avstraffelse overfor barn som et ledd i barneoppdragelsen. I stedet går det en heftig diskusjon om i hvilken grad myndighetene bør blande seg inn i borgernes private liv. Forholdene er noe annerledes i Skottland, men i planiglobe 2004 Belfast Glasgow Cardiff Manchester London de tre øvige nasjonene; England, Wales og Nord-Irland, gjelder samme regelverk for fødselspermisjon. I Nord-Irland er abort forbudt. Det finnes heller ingen nasjonal statistikk over antall studenter som får barn. Umulig å studere For å få fødselspermisjon må mor ha arbeidet i 26 av de siste 66 ukene før fødselen og må i gjennomsnitt ha tjent rundt 350 kroner uken. Først da har man rett til å ta ut 26 ukers fødselspermisjon, forklarer pressetalskvinne Madeleine Jamieson ved det britiske arbeid- og velferdsdepartement. Fulltidsstudenter faller utenfor regelverket og har ingen etablerte ordninger som tilrettelegger forholdene spesielt for dem. Det er ikke alltid sikkert at studenter som føder barn forlater FAKTA STORBRITANNIA studiene, men i realiteten er det svært vanskelig å fortsette å studere dersom man har fått barn. Spesielt dersom mor ikke har en velstående partner eller familie. Vi har likevel noen studenter som fortsetter, sier Byron i studentunionen. Om man ikke fyller kriteriene for fødselspermisjon, må man henvende seg til sitt lokale trygdekontor og motta støtte på lik linje med andre arbeidsløse. Støttesatsene varierer likevel med alder og arbeidserfaring. I Storbritannia begynner man oftest med universitetsstudiene ved årsalderen, og får man barn før man er fylt nitten, blir barnetrygden eneste inntekt. Dette tilsvarer rundt 1500 kroner i uken for ett barn, og knapt 2500 kroner for to eller flere barn. Hvis man har mottatt lån og stipend for samme periode, reduseres trygden tilsvarende, opplyser arbeidsog velferdsdepartementet om. Den offentlige støtten til studenter som får barn dekker ikke utgiftene, og den nybakte mor eller far er som regel avhengig av en bemidlet bakgrunn, for å kunne forsørge seg selv og barnet. Klasseskillene i Storbritannia er i revers, men sammenlignet med Skandinavia befinner de seg fremdeles flere hakk bak i utviklingen på f.eks. likestilling og fattigdom. Høyresiden i Storbritannia er utpreget konservativ, ikke nødvendigvis markedsliberalistisk. Blair-regjeringen har utspring i det politiske partiet Labour, men selv om partiets navn henspiller på arbeiderklassen, ligger likevel partiet lenger ut til høyresiden i det politiske rom enn det norske Arbeiderpartiet. Staten Storbritannia består av fire nasjoner: England, Wales, Skottland og Nord- Irland. Regionene har sine egne lover i tillegg til de som vedtas sentralt. Vi arbeider med et prosjekt rettet mot myndighetene, hvor akkurat disse temaene er foreslått diskutert. I tillegg krever vi også et sikkerhetsnett som garanterer en minsteinntekt for dem som må ta pause fra studiene som følge av sykdom eller graviditet, sier Liz Hutchinson ved den britiske studentunionen. Universitetet avgjør Et pauseår fra studiene er heller ikke en selvfølge i Storbritannia. Det er den enkelte utdanningsinstitusjon som behandler og eventuelt innvilger en søknad om permisjon hvis man er skolelei, syk eller gravid. Ikke alle er like nådige, og det er ikke sjelden britiske universiteter nekter studenter å ta seg fri fra forelesninger og seminarer for å ta seg av barnet. Heldigvis forholder Universitetet i Manchester seg ganske fleksibelt til sine studenter dersom de ønsker en pause. Man får stort sett innvilget permisjon om man gjenopptar studiene innen ett år, sier Kate Byron. Derimot kan universitetene bistå rent økonomisk overfor enkelte studenter i pengeknipe, for eksempel ved fødsel. Men disse ordningene varierer fra institusjon til institusjon. Hvem som får støtte eller ikke vurderes også individuelt. Kø i barnehagen Selv om Blair-regjeringen har satset på flere barnehageplasser, er disse først og fremst myntet på barn i førskolealder. Barnehageplasser for barn under tre år finnes nesten ikke, og står heller ikke på den politiske 18

19 TRANSIT NYHET NYHET dagsorden. Man har tradisjonelt fryktet en såkalt «maternity deprivation», der barnet blir psykisk skadet hvis det holdes adskilt fra mor. Dette basert på en psykiatrisk rapport fra årene, men er enda aktuell på de konservative øyene i vest. Tilstanden for studentbarnehager er rett og slett nitriste. Her ved Universitetet i Manchester har vi studenter, men kun femti barnehageplasser. Ventetiden er som regel lenger enn mors utdanning, hevder Byron. Løsningen blir dermed private barnehager, eller som regel dagmamma. Det er beregnet at utgiftene til dagmamma spiser opp omtrent tretti prosent av et gjennomsnittlig britisk familiebudsjett. Barnetrygden dekker dessuten ikke hele barnehageavgiften på universitetet. Privat barnepass varierer i pris, og ofte er det vanskelig å finne en dagmamma i nærheten av studiestedet, sier hun, og understreker at studentunionen driver lobbyvirksomhet opp mot universitetet for å forbedre og utvide barnehagetilbudet til studentforeldre. Hvordan man kombinerer barn og studier avhenger helt av mors eller partners økonomiske utgangspunkt, eventuelt familiens økonomiske bakgrunn og velvilje, avslutter Byron.UD GAMMELDAGS: I Storbritannia kan også økonomisk bakgrunn eller klassetilhørighet være en viktig motivfaktor for å avbryte svangerskap. 19

20 NYHET BETENKNINGSTID I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi med søvnforsker Eli Sørensen ved Universitetet i Bergen. Den sovende student Dersom du er trøtt når du leser dette, er det kanskje fordi du ikke sov 9,25 timer i natt. TEKST: PÅL VIKESLAND ILLUSTRASJON: KRISTIAN ENDRESEN En tysk undersøkelse viste nylig at ungdom er genetisk betinget til å sove lengre enn andre. Hvorfor er du i utgangspunktet skeptisk? Funnene er interessante. Undersøkelsen viste at ungdom sover stadig mer fram mot tyveårene, til trenden plutselig når et vendepunkt. Umiddelbart vil jeg anta at det er mange faktorer som spiller inn på en slik helomvending i søvnmønsteret. De trenger ikke nødvendingvis være medfødt. I tyveårene forandres ofte ʻʻ Ungdom sover stadig mer fram mot tyveårene livssituasjonen, slik at man kan bli tvunget til å sove mindre. Ungdommer begynner i jobber som krever en tidlig start på dagen, eller de blir foreldre og vekkes ved morgengry. Jeg vet enda ikke om forskerne tok høyde for disse tingene. Derfor stiller jeg meg foreløpig noe avventende. Men det er faktisk slik at ungdom trenger mer søvn enn både barn og voksne? Ja, det ser sånn ut. Og vi har harde data som viser dette. Jeg har akkurat vært i USA hos verdens ledende forsker på søvn og døgnrytme hos ungdommer, professor Mary A. Carskadon ved Brown University School of Medicine. Hun har gjennomført og publisert en rekke studier som alle viser at unge mennesker trenger mye søvn. Blant annet gjorde de undersøkelser hvor studenter ble plassert i søvnlaboratorier uten vinduer, og uten mobiltelefoner og klokker. Forskerne fant ut at unge i og etter puberteten trenger 9,25 timers søvn. Carskadons gruppe har funn som tyder på at dette er biologisk bestemt. I flere rapporter fra WHO ligger norske barn og ungdommer på verdenstoppen i morgentretthet. Har du fått noen indikasjoner på hvorfor det er slik, og hvorvidt det er gjort noe med det? Vi strever fortsatt med å finne ut hvilke faktorer som ligger grunn for den store graden av morgentretthet hos norske barn og ungdommer. Vi har funnet at norsk ungdom har en stor forskjell i døgnrytme i helga og på hverdagene. Dersom man sover lenge i helgen, styrkes trøtthetsfølelsen når man plutselig må begynne å stå tidlig opp på hverdagene. Det blir som å stå opp midt på natta. Dermed kan det ta flere dager før man kommer inn i normalt gjenge igjen i ukedagene, og det er ikke heldig. Hva med faktorer som geografiske og klimatiske forhold? Det er jo utvilsomt mørkt og bikkjekaldt her i landet store deler av året, noe som ikke akkurat gjør det fristende å stå opp. En skulle i utgangspunktet tro at slike forhold du nevner der hadde betydning for menneskers søvnmønster. Men Israel for eks empel, er et av de landene som ligger helt i toppen sammen med Norge, og der er det jo utvilsomt et annet klima enn her hjemme. Det var også interessant å registrere at de landene som endte langt nede på lista var blant andre landene i Baltikum. Også Grønland var med i undersøkelsen og endte langt nede. De landene som endte høyt oppe på lista, og hvor morgentretthet dermed inntreffer i høy grad var mange av de landene vi kaller høyt industrialiserte. Det kan være verdt å merke seg at dette er samfunn hvor effektiviteten settes i høysetet. Undervurderer vi viktigheten av en god natts søvn? Ja, det kan du si. Folk har ofte så mange gjøremål at søvn blir noe de rett og slett prioriterer bort. Men det er viktig å huske på at betydningen av å ha et regelmessig søvnmønster er svært høy. Man blir klarere og skarpere i hjernen, og klarer å fungere mer optimalt. Det kan jo være nyttig å huske på for dere studenter når eksamensperioden kommer. Har søvnvanene våre noe med hvilket tidspunkt på døgnet vi er født, for 20

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet 0 Forkortelser SL: Studentrådets ledergruppe FTR: Fakultetstillitsrepresentant ITR: Instituttillitsrepresentant SPR: Studieprogramtillitsvalgt KTR:

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Tverrbakken, 20.02.14. Styret informerer

Tverrbakken, 20.02.14. Styret informerer Tverrbakken, 20.02.14 Styret informerer 1. Refinansiering av lån 2. Trappevask 3. Bom på gjesteparkeringsplassen 4. Ledig parkeringsplass 5. Sykkelrommene 6. Betaling for trimrom 2014 7. Status ringeklokkesystem

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Eksamen 27.11.2013. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.11.2013. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.11.2013 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15 Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Vedtak: Vedtatt. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vedtak: Vedtatt. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1 Borettslaget 4 Blocks Protokoll fra ordinær generalforsamling i Borettslaget 4 Blocks ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

ÅRSMØTE OCTOPUS DYKKERKLUBB 27.02.2009 KL: 1930 SAKSLISTE: 2. Valg av ordstyrer og referent. 3. Godkjenning av fullmakter

ÅRSMØTE OCTOPUS DYKKERKLUBB 27.02.2009 KL: 1930 SAKSLISTE: 2. Valg av ordstyrer og referent. 3. Godkjenning av fullmakter ÅRSMØTE OCTOPUS DYKKERKLUBB 27.02.2009 KL: 1930 1. Velkommen SAKSLISTE: 2. Valg av ordstyrer og referent 3. Godkjenning av fullmakter 4. Godkjenning av innkalling 5. Årsmeldinger 6. Regnskap 7. Saker til

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Kontaktpersoner sesongen 2014-15 Ansvarlig Kjelsåshallen Anders Holand Pettersen 928 84 842 Hall ansvarlig i styret Åge Alman-Kaas

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

DERA Det Eneste Reelle Alternativ

DERA Det Eneste Reelle Alternativ DERA Det Eneste Reelle Alternativ «Fordi trivsel er viktigst!» Valgplattform 2015/2015 Universitetet i Bergen 1 Dette kommer DERA til å kjempe for neste studieår: 1.0 - Våre 10 hovedsaker 1.1 Eksamensfri

Detaljer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Tilrettelegging av kombinasjonen toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Toppidrettsseminar, Bergen, 12.april 2011 Olympiatoppen/Erling Rimeslåtten ...Noe å forholde seg til nr. 1 STATENS ANSVAR ER

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

NYTT FRA VIDREK GRENDELAG 2012 Nytt fra grendelaget Årsmelding Valg 2012

NYTT FRA VIDREK GRENDELAG 2012 Nytt fra grendelaget Årsmelding Valg 2012 NYTT FRA VIDREK GRENDELAG 2012 Nytt fra grendelaget Årsmelding Valg 2012 Vaskedugnad Lørdag 21. april kl. 10.00 inviterer vi til vaskedugnad på grendehuset. Her skal vi se over kjøkkenet, toaletter, stoler

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer