Omsorg i fare. Næravisa. - Jeg er redd for at pappa skal komme til Volda - side 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omsorg i fare. Næravisa. - Jeg er redd for at pappa skal komme til Volda - side 9"

Transkript

1 NA Næravisa Ny ferje i Volda Møre og Romsdal Fylkesbåtar tapte anbodskampen om sambandet Volda-Folkestad. Frå 1. januar 2006 vil ei heilt ny ferje erstatte den noverande (biletet). Den nye operatøren er HSD og Stavangerske i samarbeid. Side 5 (Foto: Keth Øren) Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 17 onsdag 20. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Omsorg i fare SKATTESVIKT: Volda kommune kan vente seg en svikt i skatteinntektene på syv millioner kroner. På mandagens formannskapsmøte ble det varslet om innstramninger som kan komme til å ramme pleie- og omsorgssektoren i form av kutt i de variable lønningene. IKKE NOE NYTT: - Dette er ikke noe nytt, sier assisterende pleie- og omsorgssjef i Volda Svein Berg-Rusten (bildet), som håper kommunen tar til fornuft. - Vi er helt avhengige av å hyre inn vikarer. Side 3 - Bedre skole Jan Vågeskar (bildet), rektor ved Volda vidaregåande skule, tror en sammenslåing av skolene i Ørsta og Volda vil gi elevene et bedre skoletilbud. Side 4 Populære hytter Utenlandske turister i Volda og Ørsta foretrekker hyttene til Arne-Johan Hustadnes (bildet) på Sæbø i stedet for hotell. Side 8 (Foto: Guro B. Haug) (Foto: Iselin S. Møller) (Foto: Ingunn Andersen) - Jeg er redd for at pappa skal komme til Volda - side 9

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 Skjulte tragediar Næravisa skriv i dette nummeret om Kari som har vore seksuelt misbrukt av far, bestefar og kameratar av far i 16 år. Ei tragisk historie, som det nok dessverre er mange fleire av. Problemet er som oftast at det aldri blir oppdaga. Kari har heldigvis fått hjelp. Ein kan kanskje seie betre seint enn aldri, men skaden har allereie skjedd. Og nokre skadar kan kanskje aldri reparerast. Hjarterom-aksjonen i helga var ei etterlengta satsing på psykiatrien i Noreg. Ei satsing som har vore neglisjert i mange år. Det har alltid vore eit hovudfokus på det fysiske innan medisinen. Og å vere psykisk sjuk har vore, og er, sett på som nedverdigande. Det er mellom anna difor at personar som Kari er redde for å stå fram. Ofte får offeret ei hardare straff enn overgriparane. For den psykiske, livslange belastninga til eit uskuldig offer kan vere mykje hardare. Vi vil rose Kari for å ha stått fram med si historie i Næravisa. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf (Illustrasjon: Kristoffer Anmarkrud) Kondomkrøll Arbeid mot abort og prevensjon har vært kampsaker for den katolske kirke lenge. For et par uker siden sendte NRK BBC-dokumentaren Sex og synd i Pavestaten. Her kom det tydelig fram hvordan standpunktene til Vatikanet påvirker hva slags verden vi kommer til å leve i i framtida. Ifattige land som for eksempel Filippinene, Kenya og Nicaragua får den katolske kirkes syn størst konsekvenser. I land som disse betyr nemlig kirkens ord mer enn de gjør for velstående katolikker. Det betyr at de katolske synspunktene på Aids, oftere blir støttet i de fattigste delene av verden. Både i rike og fattige land legger Vatikanet vekt på at trofasthet, ærbarhet og avholdenhet er de beste virkemidlene mot videre spredning av Hiv. Det er klart at avholdenhet hindrer spredningen av Hiv, men Vatikanet går i tillegg hardt ut mot kondomer både som prevensjonsmiddel og som beskyttelse mot Hiv og Aids. De hevder blant annet at alle kondomer har små hull som gjør at viruset kan passere, og at bruk av kondomer faktisk kan spre epidemien i stedet for å hindre den i å spre seg. Stikk i strid med dette, viser tall som WHO (Verdens helseorganisasjon) benytter, at kondombruk reduserer faren for smitte med 90 prosent. Hittil har 20 millioner dødd av epidemien og 42 millioner er smittet. Vi er vitne til en katastrofe, som nok en gang beviser at det er de fattigste av oss som lider mest. Religiøse grupper har begått og begår fortsatt gjerninger som ikke henger i hop med deres overordnede idealer. At en kirke som skal stå for toleranse og medmenneskelighet ikke er villig til å gjøre sitt for å bekjempe den grusomme sykdommen Aids, er hårreisende. Den katolske kirke, og spesielt Vatikanet, må ta sin del av ansvaret og bruke sine nettverk til å kjempe for at mennesker skal bruke kondom. Hvis ikke vil de kunne få livene til mange millioner mennesker på samvittigheten. Av TONE FRIDÉN Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, vaktsjef: Jørgen Røsøvåg Nesje Redaksjonen: Ingunn Andersen, Trine Andreassen, Marie G. Aubert, Borghild Berge, Tone Fridén, Johan Fredrik Getz, Guro B. Haug, Marthe Skaar, Iselin S. Møller, Birgitte W. Salomonsen, Eli Sandberg, Linda Thommesen, Ken Wasenius-Nilsen, Keth Øren, Anders Aanes. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 NYHENDE 3 Volda kommune frykter budsjettsprekk på 7 millioner: Kan ramme pleie og omsorg Volda kommunes feilberegning i forhold til skatteinntektene kan gå hardt utover pleie- og omsorgssektoren. Assisterende pleie- og omsorgssjef i kommunen Svein Berg-Rusten er ikke overraska over at kommunen vurderer å kutte i sektoren. Av INGUNN ANDERSEN De sviktende skatteinntektene ble diskutert under formannskapsmøtet i kommunen mandag. Administrasjonssjef og fungerende økonomisjef i Volda kommune, Jarle B. Krumsvik uttrykte bekymring for situasjonen. - Disse pengene må hentes et sted. Dermed foreslo han å spare penger ved å kutte i de variable lønningene i pleie og omsorgssektoren. Vil få konsekvenser - Vi er i en tjeneste der vi er avhengig av utgiftsposten variabel lønn. Dette er lønn til vikarer som jobber dersom faste ansatte blir syke. Hvis kommunen vil spare penger her, får det naturligvis konsekvenser, sier Berg-Rusten. Pleieog omsorgsektoren har i følge kommuneregnskapet allerede små prosenter å gå på før de har brukt opp sin budsjettkvote til variabel lønn for i år. - Det er viktig å huske at den summen som står der ikke er satt i forhold til refusjonene av sykelønn, men tallene er jo ikke akkurat hyggelige sier Berg-Rusten. - Dersom kommunen kutter vil vi måtte kompensere for den tapte arbeidskraften på andre måter. Folk må jobbe hardere og bli mer effektive. Han understreker at de i utgangspunktet må være lojale mot de vedtakene som er fattet i forhold til budsjettet, men at det er nødvendig med en dialog. - Vi må drive forsvarlig. Det finnes en smertegrense. Det er jo ikke akkurat sånn at vi kan legge ned heller. Ikke enighet Jarle B. Krumsvik hadde i formannskapsmøtet følgende forklaring på skattesprekken. - Feilberegninga skyldes en litt for optimistisk rådgiving fra regjeringa. Regnskapskontrollør for kommunen, Ove Bjerkvik, er ved samme oppfatning og legger til: - Det er helt umulig å hente inn dette underskuddet i løpet av årets to siste måneder, sier Bjerkvik. Krumsviks forslag om å kutte i den variable lønnsposten til pleieog omsorgssenteret ble møtt av kritikk fra enkelte av formannskapsmedlemmene. Ordfører Ragnhild Aarflot Kalland (SP) ga uttrykk for at kutting i de variable lønnsutgiftene ville være et feil signal å sende til omsorgssektoren. - Vi må ta med i betraktning at vi har fått det nye omsorgssenteret. Jeg tror situasjonen blir lettere til neste år, når vi har kun en instans å forholde oss til. Det ble likevel understreka at også pleie- og omsorgssektoren må forholde seg til budsjettgrensene. - Budsjettdisiplinen må være streng også i pleie- og omsorg, men vi må ha en minstestandard. Dette er viktigere enn budsjettet, sa Arild Iversen, formannskapsmedlem for Kristelig Folkeparti. Det er enda ikke helt sikkert hva som skal gjøres med svikten i skatteinntektene. På kommunestyremøtet 28. oktober skal administrasjonssjefen komme med et forslag til budsjettendring. SMERTEGRENSE: - Vi kan ikke bare kutte og kutte. Det må være rom for dialog, sier Svein Berg-Rusten, assisterende pleie- og omsorgssjef i Volda kommune. (Foto: Ingunn Andersen) Fortsatt uten økonomisjef Volda kommune mangler fortsatt økonomisjef etter at Olav Torset i forrige uke takket nei til stillingen. FRYKTER BUDSJETTSPREKK: Adminstrasjossjef i Volda kommune, Jarle B. Krumsvik, er bekymret for konsekvensene av sviktende skatteinntekter. Han varsler innstramminger. (Arkivfoto) Av INGUNN ANDERSEN Torset jobber for tiden i Bergen kommune. Han var i utgangspunktet interessert i jobben, men bestemte seg likevel for å takke nei. Volda kommune har i lengre tid vært uten økonmisjef. Professor i samfunnsplanlegging Roar Amdam, opplyste til Næravisa i forrige uke at det ikke er uvanlig for en kommune å stå uten økonomisjef, og at denne stillingen gjerne kuttes når kommunene skal spare penger. Han trodde imidlertid at Volda kommunes manglende økonomisjef mer var et spørsmål om manglende arbeidskraft enn økonomi. Ettersom Torset takket nei til stilling, er er det fortsatt administrasjonssjef Jarle Krumsvik som sitter som øverste økonomiske sjef i Volda. Jarle B. Krumsvik var ikke tilgjengelig for kommentar tirsdag på grunn av budsjettforhandlinger.

4 4 NYHENDE Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 Vil slå sammen skolene De videregående skolene i Volda og Ørsta kan bli slått sammen til én skole. Dette forslaget støtter jeg, sier rektor ved Volda vidaragåande skule, Jan Vågeskar. AV GURO BERNTSEN HAUG Møre og Romsdal fylke skal spare inn penger på drift av videregående skoler. I den forbindelse kan administrasjonen ved Ørsta vidaregående skule og Volda vidaregåande skule bli slått sammen. - Men her er det ikke mye å spare. Det er andre grunner til sammenslåing som er viktigere, mener Vågeskar. Allsidig tilbud I 2006 innføres en ny skolereform som omorganiserer den videregående skolen. Dagens studieretninger forsvinner, og skolene skal tilby ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammer og et studieforberedende utdanningsprogram. - Ved en sammenslåing kan vi som én stor skole tilby alle utdanningsprogrammene bortsett fra naturbruk. Elevene vil få et mer allsidig tilbud, sier Vågeskar. Toril Hovdenak, seksjonsleder i fylkets økonomiseksjon begrunner også sammenslåinga med å kunne etablere et sterkere og større fagmiljø. Ingen konkurranse I dag konkurrerer Volda vidaregåande skule og Ørsta vidaregåande skule om de samme elevene. - Dersom vi slås sammen til én skole, så forsvinner denne konkurransen, og vi kan rette fokuset mot kvalitet, sier Vågeskar. - Dessuten vil én skole med et så bredt tilbud i utdanningsprogram stå sterkere utad i forhold til andre regioner som Ålesund. Sikre og usikre arbeidsplasser kroner skal spares inn på administrasjonssida. - Vi har stilt et krav til fylket, og det er at alle de tilsatte skal være sikra jobb hvis skolene slåes sammen, sier Vågseskar. Men han innser at det på sikt må kuttes i administrative stillinger. - Da håper jeg vi kan løse dette med naturlige avganger, sier Vågeskar. Lærerstillingene blir imidlertid tryggere. - Hver vår oppretter vi og legger ned klasser etter elevenes valg av studieretning. Da kan lærere bli flyttet over til andre skoler. Når vi nå kan få en så stor skole med så bredt fagtilbud, vil svingningene bli mindre, og lærerstillingene vil bli POSITIV: Rektor ved Volda vidaregåande skule, Jan Vågeskar, vil gjerne at skolen skal slås sammen med Ørsta vidaregåande skule for å gi elevene et bedre faglig tilbud. (Foto: Guro Berntsen Haug) mer stabile ved skolen, sier Vågeskar. Ikke nytt skolebygg - Det ideelle hadde vært å fått et nytt, felles skolebygg, men vi må nok slite med den eksisterende byggningsmassen i år til. Det blir en utfordring for en ny ledelse å fordele elevmassen mellom byggene, sier Vågeskar. Navnetrøbbel Vågeskar har flere navneforslag til en ny skole. - Jeg foreslår at vi tar det alfabe- Frikjent for ulovlig besittelse av rifle En 28 år gammel mann fra Volda ble mandag enstemmig frifunnet for tiltalen om besittelse av jaktrifle uten våpenkort. AV GURO B. HAUG Mannen hadde engasjert privat forsvarer og får kroner til å dekke saksomkostningene. Godtok ikke forelegg I juni i år fikk mannen et forelegg på kroner for besittelse av jaktrifla sommeren 2003 uten våpenkort. Mannen godtok ikke forelegget, og saken ble ført for retten fredag 15. oktober. tisk. Da blir skolen hetende Volda Ørsta vidaregåande skule. Hvis ikke finnes det mange personligheter i området som vi kan kalle opp skolen etter, for eksempel Anders Vassbotn, Ivar Aasen og Anders Hovden. 9. november skal fylkets Enstemmig frifunnet Retten kom fram til at tiltalte hadde vært i besittelse av våpenet uten våpenkort, men at hans opptreden ikke kunne karakteriseres som grovt uaktsomt. Dermed ble mannen enstemmig frifunnet. Villfarelse Det viste seg at mannen i 1995 hadde tillatelse til å ha et skytevåpen med et mindre kaliber enn jaktrifla. Da mannen kjøpte jaktrifla udanningssjef, Per Hoem, legge fram forslag til tiltak for å kutte i administrative utgifter i den videregående opplæringa i Møre og Romsdal. Rektor ved Ørsta vidaregåande skule, Guttorm Sætre, vil ikke kommentere saken. samme år, søkte han om våpentillatelse til denne, men etter flere purringer fikk han det likevel ikke. Da mannen i 2002 igjen søkte om våpentillatelse for en rifle til jakt, oppdaget politiet at mannen hadde jaktrifla uten våpentillatelse. Mannen mente at han hadde tillatelse til å ha dette våpenet. Retten anser det som om han da var i villfarelse om hvilke våpentillatelser han hadde, og finner derfor ikke overtredelsen som grovt uaktsom.

5 Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 NYHENDE 5 SNART SLUTT: Frå neste år vil det ikkje lenger vere MRF som trafikkerar strekninga Volda-Folkestad. HSD og Stavangerske blir den nye ferjeoperatøren (Foto: Keth Øren) MRF tapte anbodskampen Møre og Romsdal Fylkesbåtar(MRF)tapte kampen om konsesjon på ferjesambandetvolda-folkestad. HSD Sjø og Stavangerske hadde lågast anbod på sambandet, og fekk tilslag. AV KETH ØREN - Vi har fått ei formell stadfesting frå Vegdirektoratet på at vi har fått konsesjon på sambandet Volda- Folkestad, seier assisterande direktør i Stavangerske, Olaug Sjursø. Ho uttalar seg på vegne av Stavangerske og HSD Sjø som har samarbeidd om anbodet. Møre og Romsdal Fylkesbåtar og Torghatten var dei to andre som hadde lagt inn anbod på drift av denne ferjestrekninga. MRF sitt anbod var nesten 20 millionar kroner dyrare enn anbodet til Stavangerske og HSD Sjø. Sjursø vil ikkje seie noko som korleis dei kunne leggje inn eit så lågt anbod. Vi vil ikkje gå inn på einskildelement i anbodet på noverande tidspunkt, seier Sjursø. Ny ferje Konsesjonen på sambandet gjeld frå 1. juli 2005 til 31. desember 2012, men det er lagt inn ein utsett oppstartsfrist dersom operatøren skal byggje ny ferje. Då blir oppstarten 1. januar Sjursø fortel at dei skal setje inn ei flunkande ny ferje mellom Volda og Folkestad. Kapasiteten på den nye ferja skal vere vel så god som på noverande ferje. Den nye ferja vil også kunne gje arbeidsplassar for lokalbefolkninga. Det er sannsynleg at vi har behov for arbeidskraft, og då vil det vere naturleg å lyse ut stillingar i lokalområdet. Det er heilt sikkert dyktige folk på den noverande ferja som er aktuelle for oss, seier Sjursø. Sjursø forstår at sunnmøringane som er vane med MRF er litt skeptiske til ein ny ferjeoperatør. Vi skjønar det veldig godt, men både HSD og Stavangerske har lang erfaring med ferjedrift. Dette kan vi, hevdar Sjursø. 25arbeidsplassar kan gå tapt Administrerande direktør i MRF, Anker Torleif Grøvdal, seier at tapet av konsesjonen vil føre til tap av arbeidsplassar. Det er 25 personar som mistar arbeidet i MRF. Om dei får jobb hjå den nye operatøren, det veit eg ikkje, seier Grøvdal. Han seier avgjerda til Vegdirektoratet var uventa, men MRF-direktøren tek tapet med fatning. Dette er den nye kvardagen for alle ferjeselskap. Ein tapar på eit område og vinn på eit anna, seier Grøvdal, og kan fortelje at selskapet nyss fekk konsesjon på eit mindre samband i Vest- Finnmark. Grøvdal har inga oppfatning om kva som er årsaka til spriket i anboda. Eg kjenner ikkje innhaldet i anbodet til HSD og Stavangerske, seier Grøvdal. Prisen avgjer Når alle hovudkrav er oppfylte, er det lågaste anbodspris som tel. Rådgjevar Leiv Heggstad ved Statens vegvesen kan fortelje at det er det lågaste anbodet som får tilslag dersom alle hovudkrav er oppfylte. Vi går ut med ei skildring av kva vi vil ha. Dersom desse kriteria blir tilfredsstilte, går vi for det rimelegaste anbodet, seier Heggstad. Staten set mellom anna spesielle krav til stamvegssambanda, og difor blir ferja Volda-Folkestad open ein halvtime ekstra når den nye konsesjonen trer i kraft. I følgje NRK Møre og Romsdal tidlegare i haust, la HSD og Stavangerske inn eit anbod på 29,3 millionar kroner. MRF la inn eit anbod på 49,5 millionar, medan Torghatten hadde eit anbod på 91,9 millionar. Heggstad har inga meining om kva som er årsaka til dei store sprika i anboda. Det er store tal på både inntektssida og kostnadssida. Differansen mellom inntekt og kostnader er det tilskotet operatørane meinar dei treng for å drive, seier Heggstad. Han kan ikkje seie noko om kva som ligg på inntektssida og kostnadssida for selskapa. Ønskjer eit godt tilbod Volda-ordførar Ragnhild Aarflot Kalland tykkjer det er synd at MRF tapte anbodsrunden, men håpar at folk skal få eit godt tilbod. GODT TILBOD: -Folk må få eit godt tilbod, seier Voldaordføraren. (Foto: Guro B. Haug) - Det er berre å beklage, men dette må ein akseptere, seier ordførar i Volda kommune, Ragnhild Aarflot Kalland. Ordføraren meinar vi må sjå i augene at ein er i ein konkurransesituasjon der prisen er avgjerande. Ho trur at ein del sunnmøringar vil sakne MRF-logoen, men at dei fleste vil vere meir opptekne av at tilbodet er godt enn kven som er ferjeoperatør. Eit godt tilbod også i framtida er det viktigaste. Eg håpar det vil vere like godt som no, seier Kalland. Ordføraren tykkjer det vil vere synd dersom anbodstapet går utover lokale arbeidsplassar. Det er jo ein del lokale folk som jobbar på den ruta. Det er eit stort minus dersom vi misser dei arbeidsplassane, seier Kalland. Skjøt hjort med hagle En mann i 30-årene fra Ørsta kommune kan vente seg en streng reaksjon fra påtalemakta etter at han skadeskjøt en hjort med hagle, skriver Sunnmørsposten. Hjorten ble skutt i kjeven og vil trolig dø fordi den ikke får i seg mat og drikke. TA

6 6 REPORTASJE Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 Hjerter ful ENDELIG I GANG: Par nummer to, Jon Urke (med ryggen til) og Odd Brautaset, har endelig fått spille. Den første runden tilbrakte de på tilskuerbenken, fordi par nummer sju manglet. - Bridge er kortspillets konge, mener bridgekarene fra Vold AV TRINE ANDREASSEN Odd Brautaset og Jon Urke venter på tur. Par nummer sju mangler, og dermed må to karer hele tida sitte på vent. Savner ungdommen Brautaset har spilt bridge i 70 år. - Jeg liker det fordi det er en tankesport, og jeg får truffet kamerater. Han og makker Urke husker da det var bridgeklubb i Ørsta. De var medlemmer spredt over 15 bord. I kveld sitter de fire karer rundt tre bord i Sanitetshuset. Pluss de to på vent, da. De vil gjerne bli flere, vil ha med ungdom og damer. - Lærerskolen hadde noen flinke bridgespillere for et par år siden, men i fjor var det ingen derfra, og heller ikke i år, sier Urke. Han tror ungdommen heller koser seg med databridge, men sverger selv til den opprinnelige varianten. Internett-bridge Bjarte Myklebust spiller imidlertid på Internett. - I går tok jeg et slag bridge med en fra Vartdal og to fra Oslo. På nettet er det spilling 24 timer i døgnet. Myklebust kaller seg nybegynner i bridge og er blant dem som ble lært opp da klubben i Vartdal ble startet i Vi spilte ni dager i uka i starten. Etter hvert har uka fått færre dager, men fortsatt møtes vartdalingene og voldingene to ganger i uka for å spille bridge. - Nesten som amerikaner Bridgespillerne tjener seg opp poeng og belønnes med titler og nåler. Hva med en kløvernål eller en ruternål? Eller kanskje en sparnål med krans? - Innenfor bridge er det alltid noe nytt. Du er aldri utlært, sier Håvar Weum, leder for bridgeklubben i Vartdal. - Bridge er veldig enkelt. Du tildeler kort, melder på dem og spiller på dem. Det er bare littegrann vanskeligere enn vriåtter og omtrent som amerikaner. Amerikaner heter egentlig bondebridge, veit du. Den som får flest poeng vinner spillet, sier Weum og mener selv en tiåring kan lære bridge. Det kan Jon Urke bekrefte: Han var 7-8 år gammel da han begynte å spille. - Jeg lærte bridge av en skredder hjemme og ble reservespiller før de eldre gutta engang fikk komme inn i lokalet. Vil lære bort Ved hver spiller er det festet en boks til bordet. Den inneholder meldekort. - Det finnes mange forskjellige meldingssystemer. Det er også noe som heter falske meldinger. Vitsen med å melde er å kommunisere med makkeren, sier Weum med brillene på nesetippen. - Ingen kontrakt kan spilles med mindre enn sju stikk, skyter Bjarte Myklebust inn. - Ess gir fire poeng, kongen gir tre, dronninga to og knekten ett poeng. Det er 40 poeng i kortstokken, og du må ha elleve poeng for å kunne åpne. Hvis du har flere kort i samme farge, blir de mer verdt, forklarer Weum. Iveren etter å lære bort er så stor som et ess, og agnet er en skarpere hjerne. - Unge som spiller bridge, klarer seg bedre på skolen. Og eldre holder hjernen i gang. Vi skal ha nybegynnerkurs i Vartdal både før og etter jul. Kan ikke du bli med? DREVNE BRIDGESPILLERE: Konsentrasjo KJEMPER OM POENG: Bridgespillerne fra Volda og Vartdal møtes til dyst to ganger i uka. KONSENTRERT: Jon Urke lærte å spille bridge da han var 6-7 år gammel, men mener han aldri blir utlært.

7 Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 REPORTASJE 7 le av spar a og Vartdal. De sikter mot en sparnål med krans. nen er på topp når Rolf Hoggel (fra venstre), Haldor Hofseth og Kristen Levik spiller om kretspoeng på Sanitetshuset i Volda. (Alle foto: Trine Andreassen) POENGOPPTELLING: Lederen for Vartdal bridgeklubb, Håvar Weum (til høyre), summerer opp poengene. Haldor Hofseth (til venstre) og Fridtjof Buset følger nøye med. MELDEBOKS: Makkerne kommuniserer med hverandre via meldekort.

8 8 NYHENDE Næravisa - onsdag 20. oktober Utlendingene vil ikke bo på hotell Hytteutleier og gårdbruker Arne- Johan Hustadnes på Sæbø har hatt stor økning i antall overnattingsgjester denne sommeren. Mens færre utlendinger vil overnatte på hotellene i Ørsta og Volda, går det stadig bedre for hytteutleierne og campingplassene. Av ISELIN STALHEIM MØLLER Hustadnes har leid ut hytter på Sæbø siden han bygde sin første hytte som 16-åring i Nå eier og driver han Hustadnes Utleigehytter. Sommeren i år var den beste han har hatt noensinne. Vil utvide driften - Pågangen var så stor at jeg ikke kunne ta imot alle. Nå skal jeg utvide drifta og er i gang med å bygge en helårshytte som skal stå klar til neste sommer. Jeg har allerede leid den ut i juli 2005, sier Hustadnes fornøyd. Tidsklemma Gårdbrukeren har bygd alle de fem hyttene på gården sin selv. - Det har blitt en hobby å holde på med det her, men nå har hyttene blitt så populære at jeg tror jeg må kvitte meg med melkekyrne. Tiden rekker ikke til. Omtrent 70 prosent av gjestene på Hustadnes er utlendinger som kommer til Sæbø for å fiske og gå tur på fjellet. Hovedsakelig tyskere kommer igjen og igjen til den idylliske plassen ved Hjørundfjorden. Naturglade turister Hustadnes tror turistene velger hytter framfor hotell fordi de søker det enkle og naturlige når de er på ferie. - Mine gjester er opptatt av å nyte naturen og slappe av i vakre omgivelser. De vil ikke bo på et stort og masete hotell. Samtidig vil de ha det komfortabelt, nå krever alle dusj og toalett på hyttene. Det gjorde de ikke for noen år siden, sier han. Hotellene taper På Volda Turisthotell er ikke utlendingene den største kundegruppa. Likevel har daglig leder Bjørn Skogen merket en liten nedgang, spesielt i antall tyskere. Jeg vet ikke hvorfor færre utlendinger overnatter på hotell dette året, men jeg har inntrykk av at hyttemarkedet har tatt en del av denne kundegruppa. Lønnsomme privathytter Arne-Johan Hustadnes er ikke alene om å se verdien av å satse på hytteutleie ved siden av vanlig gårdsdrift. Torbjørn Slettedal som eier og driver Hjørundfjord camping på Sæbø sier at det hovedsakelig er de private gårdsbrukerne HYTTEPARADIS: Hyttene til Arne-Johan Hustadnes er populære hos tyskerne. (Foto: Iselin Stalheim Møller) som tjener på at utlendingene ikke vil bo på hotell. - Bøndene som har privatisert hyttedrift har absolutt merket en større pågang den siste tiden. De utenlandske turistene som kommer hit er opptatt av pris, samtidig som de ønsker bekvemmelighet. Det får de på hytte- og campingplasser, sier Slettedal. FAKTA Hotellene mister utlendingene Møre og Romsdal Reiseliv har lagt fram tall på antall overnattingsdøgn i regionen hittil i år. Antallet utenlandske gjester på hotellene i Volda og Ørsta har sunket med 30 prosent fra i fjor til i år. Også fra 2002 til 2003 var det færre utlendinger som besøkte området. Hytte- og campingmarkedet i Volda og Ørsta har derimot merket en markant økning. Fra i fjor til i år har 13 prosent flere utlendinger sovet på hytter eller campingplasser. De fleste kom fra Tyskland og Nederland. Håp for Brautasvingen i november Årets store sjanse for å få penger til gang- og sykkelvei ved Brautasvingen er 22. november. Da skal fylkespolitikerne sy sammen neste års samferdselsbudsjett. Av TRINE ANDREASSEN Innbyggere på Lauvstad gikk ut i Næravisa 8. oktober og kalte Brautasvingen Skammens vei. I 40 år har Lauvstad-beboerne kjempet for å få utbedret svingen ved riksvei 652, som er skolevei for barna ved Ulvestad skule. - Skal se grundig på saken Gudny Fagerhol (Ap) er lokalpolitiker i nabokommunen Ørsta og sitter også i samferdselsutvalget i fylket. - Jeg tør ikke svare på om Brautasvingen kommer til å bli et tema under budsjettbehandlinga 22. november. Den vil bli vurdert på lik linje med alle andre saker. Det er administrasjonen som behandler sakene først og som avgjør hvilke saker som kommer videre til oss. Det er mange Brautasvinger rundt om i fylket, vil jeg tro. Fagerhol var blant de politikerne som var på befaring i Brautasvingen tidligere i år. - Det er en del tungtrafikk der, og det er klart at det er et rungende behov for gang- og sykkelvei. Vi vil vurdere saken hvis den kommer opp, og jeg er veldig interessert i å få synspunkter fra nærmiljøet i forkant av budsjettbehandlingen. Jeg lover å se grundig på dette om saken kommer opp. - Kommunens liste har noe å si Kommunestyret i Volda satte tidligere i høst opp ei liste over hvilke samferdselssaker i kommunen de mener det er viktigst å få gjort noe med. Brauta-svingen ble prioritert som nest viktigst på lista over store tiltak på riksveier som ikke er stamveier. Kun realisering av Eiksundsambandet er viktigere, ifølge kommunestyret. - Prioriteringslista har selvsagt noe å si for hvilke saker vi tar opp, sier Fagerhol. - Har dere mulighet til å ta opp saker på eget initiativ? - Ja, det har vi, men jeg skal jo representere hele fylket. FAKSIMILE: Næravisa skrev om den farlige Brautasvingen fredag 8. oktober 2004.

9 Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 NYHENDE 9 Kari (27) vil ha mer penger til psykiatrien: - Jeg vil bli frisk Kari ble seksuelt misbrukt av faren, og hun har slitt med angst og depresjoner siden hun begynte i sjette klasse. Nå håper Kari at psykiatrien får mer penger, slik at hun kan bli frisk. AV ELI SANDBERG Kari mener psykiatrien har for lite ressurser, og håper at penger fra statsbudsjettet og innsamlingsaksjonen kommer de psykiatriske institusjonene i Volda til gode. - Da jeg kom til Volda tok jeg først kontakt med psykiatrisk poliklinikk, men der var det lang venteliste. Det var på grunn av press fra fastlegen min at jeg fikk hjelp såpass tidlig, forteller hun. Hun har blitt seksuelt misbrukt av faren, farfaren og kamerater av faren fra hun var 5 år til hun var 21. Fram til hun var 15 år bar hun på den tunge hemmeligheten selv. - Da jeg var 15 år fikk en venninne meg til å søke hjelp. Jeg anbefaler å oppsøke hjelp tidlig, og ikke bære på slike ting selv. Jo lenger man går, jo vanskeligere blir det å søke hjelp. Men det forutsetter selvsagt at det er hjelp å få, sier hun. Tabubelagt Hun håper også at mer fokus på psykiske lidelser vil gjøre at temaet blir mindre tabubelagt. - Det har blitt bedre de siste årene, men det er fortsatt et tema det kun hviskes om. Jeg fikk blomster på sykehuset fra arbeidskolle- gaer en gang, og det var kjempekjekt. Kari har fire selvmordsforsøk bak seg i tillegg til innleggelser på grunn av spiseforstyrrelser. - Jeg merker også at folk fremdeles har lett for å stemple de psykisk syke. Har du en psykisk lidelse, tror folk at det er noe galt med hjernen Har du en psykisk lidelse, tror folk at det er noe galt med hjernen din, at du er dum. din, at du er dum. Det stempelet er vanskelig å bli kvitt. Redd - Tidligere skammet jeg meg over det som hadde skjedd, men i dag er jeg mest redd. Jeg er redd for at pappa skal komme til Volda. Han vet at jeg bor her. Han kom og besøkte meg en gang, men da var heldigvis venninnen min der. Jeg Det beste er å bli trodd har flyttet flere ganger etter det. Når jeg har angstanfall ser jeg pappa over alt, og hører stemmen hans, forteller hun. Ser fremover Kari går fast til psykiater og en psykiatrisk sykepleier, og føler at det har hjulpet. - Livet mitt går veldig i bølgedaler. Jeg kan ha perioder der jeg har det kjempebra. Men hadde jeg ikke fått den hjelpen jeg har fått, tror jeg nedturene hadde vært hyppigere. Jeg trenger også hjelp til å komme opp igjen etter nedturer, sier hun. Kari mener at støtteapparatet HÅPER Å BLI FRISK EN DAG: Kari (27) ser frem mot bedre tider. (Foto: Eli Sandberg) rundt henne har vært viktig for henne. - Familien min på mammas side og vennene mine har støttet meg fra dag én. Det beste er å bli trodd. Når jeg har nedturer, prøver jeg å tenke på familie og venner. Jeg er også veldig opptatt av musikk, forteller hun. Kari benytter seg også av tilbudet på Gnisten dagsenter, og mener at det gir en fin mulighet til å få positive tanker. - Jeg håper at jeg en dag kan bli helt frisk, at jeg kan gifte meg og få barn, og til og med kanskje klare å fullføre utdannelsen. Ønsker seg tilbake til hjembygda De fleste elevene ved de videregående skolene i Ørsta og Volda kan forestille seg en fremtid i hjembygda. VIL TILBAKE: Fra høyre: Øyvind Foldal, Egil Rotevatn, Reidar S. Skinnes, Jan Olav Innselset og Svein-Ivar Moltu. (Foto: Eli Sandberg) AV ELI SANDBERG Næravisas egen spørreundersøkelse av 443 elever ved de videregående skolene i Ørsta og Volda viser at de fleste ungdommene vil tilbake til hjembygda. Flere er usikre på om de ønsker å havne i Ørsta eller Volda en gang i fremtiden, men få ungdommer stiller seg negative til det. Undersøkelsen viser at det ikke er noen særlig forskjell mellom de to skolene eller mellom kjønnene. Ut for å studere - De fleste ønsker seg bort for å studere. Det er de litt mindre byene, som Bergen og Trondheim, som er mest populære, sier Egil Rotevatn (17) fra Volda. - Det ville vært moro å prøvd ut byen, men jeg tror Oslo ville blitt for travelt for meg, sier Reidar S. Skinnes (17) fra Ørsta. - Vi har ikke prøvd andre ting, da, og vi kan endre mening, sier Øyvind Foldal (18) fra Volda. Trygt - Jeg kommer til å flytte tilbake når jeg skal gifte meg og få barn. Jeg tror det er tryggere å vokse opp her, men jeg vil oppleve byen før jeg finner roen, sier Silje Solheim Bjerkevik (16) fra Ørsta. - Byene er så store og kalde, sier Silje Christensen (17) fra Volda.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Økt 1: Kvifor, lyst til å få til, utfordringar Kvifor Vil ha noke å seie lokalt Da hørtes interessant ut Påverke politikken Litt kjekt å prøve noko nytt

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Skei 1.juni 2017 Ung i Sogn og Fjordane 2017 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff Deltaking Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015 Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015 Velkommen til aktivitetsdag med fredsmarsj kl. 18.00- kl. 19.30 på torsdag 7.mai. Det vert program med korsong og dans. Etterpå er det fredsmarsj.

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Q1 Eg er : 1 / 21. Ungdom i Stordal sitt syn på kommunereforma m.m. Besvart: 44 Hoppet over: 0. Gut. Jente 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Q1 Eg er : 1 / 21. Ungdom i Stordal sitt syn på kommunereforma m.m. Besvart: 44 Hoppet over: 0. Gut. Jente 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Q Eg er : Besvart: Hoppet over: 0 Gut Jente valg Gut Jente,8% 8,8% 0 Totalt / Q Kor gamal er du? Besvart: Hoppet over: 0 år år år år år 7 år 8 år 9 år valg år år år år år 7 år 8 år 9 år 0,00% 0 9,09% 9,09%

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere BOKANBEFALINGER Lettlest for ferske lesere VENNER Henry Bronken (2013) Løveunge serien Kåre, Kari og Kurr leker sammen. De spiller i band og Kurr er trommeslager. I dag spiller Kurr for fort, kanskje fordi

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Lavrans 9 år og har Asperger

Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans har Aspergers syndrom. Det betyder at hans hjerne fungerer lidt anderledes. Han skal vide besked om ting på forhånd for ikke at blive stresset og irriteret. Målet for

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer