Vi tråkker til igjen!

Transkript

1 Psykes opp Alle som jobber med psykisk syke i kommunen er samlet i Psykiatritjenesten. En viktig joggetur Den visjonære sjefsingeniøren Jørn Roar Moe fikk en banebrytende idé. Swing it Å jobbe som hjelpepleier på Laureng krever både helsekunnskap og dansefot! SIDE 3 SIDE 4 5 SIDE INTERNAVIS FOR TROMSØ KOMMUNE NUMMER Foto: Ronald Johansen, Bladet Tromsø Vi tråkker til igjen! Oppslutningen om årets sykle-til-jobben aksjon har vært formidabel. Her ser vi en sprek gjeng anført av Ulla Britt Rånes, Park og vei. Fine premier venter noen av de ivrige syklistene, men den største gevinsten er bedre helse, mener kommuneoverlege Anne Helen Hansen. SIDE 10 11

2 Rådmannens hjørne Samlet om psykiatri 2 LEDER Den vanskelige økonomien Penger er problematisk. Spesielt når man har for lite. Alle har vi opplevd ei tom pengebok selv om det er ei stund til lønningsdagen. Det er tungt. Tromsø kommune sliter. Vi bruker mer enn budsjettert. De fleste har sikkert fått med seg at vi ligger an til et underskudd i 50-millionersklassen i år. Det er mye penger. At vi ikke kommer noe dårligere ut enn kommuner det er naturlig å sammenligne oss med, er en mager trøst. Vi får det ikke noe bedre av at andre også har det vanskelig. Da kan vi heller trøste oss med at tiltakene som er iverksatt innenfor flere områder virker. I årets tre første måneder brukte vi to prosent mindre av budsjettet i forhold til samme tid i fjor. Vi hadde håpet å komme enda lengre ned, men tallet viser at vi i alle fall er på rett kurs. Dette takket være en fantastisk innsats fra alle som jobber i kommunen, og en vilje til å spare penger. John Pedersen skriver i et debattinnlegg litt lengre bak i bladet om hva som er gjort innenfor pleie og omsorg. Nå må vi brette opp ermene og forsøke å snu på enda flere steiner for å spare penger. Rådmannen er hele tiden interessert i innspill fra ansatte, og gode ideer mottas med takk. Det er en tung og vanskelig prosess å snu ei så stor skute som Tromsø kommune er, men vi er på riktig vei. Med felles innsats skal vi klare å komme i mål. Øystein Barth-Heyerdahl, redaktør En ambisjon med OL-ringvirkninger De siste ukers store samtaleemne har uten tvil vært ideen om vinter-ol i Tromsø. Ildsjeler har medvirket til å få fram en «forstudie» og et grunnlag for å overbevise om at dette er noe langt mer enn en forsinket aprilspøk. Tvert imot jobbes det nå for fullt med en søknad for å få vinter- OL 2014 lagt til Tromsø. Avisene har allerede vært fulle av «OLstoff», både på redaksjonell plass og som leserbrev. Intensjonen om et OL i Tromsø er en ambisjon med enorme ringvirkninger. I motsetning til hvordan det en gang var på Lillehammer, er de aller fleste positive til et OL i Tromsø. Men vi kan ikke stikke under en stol at det også finnes kritiske røster og det er som regel bra for ethvert prosjekt. En skal alltid lytte nøye til motforestillinger. Det at noen stiller spørsmål må anses som viktige innspill i debatten. OL er noe langt mer enn et skøytestevne, et skirenn og en folkefest i 14 dager. OL handler ikke om å ha eller ikke ha anlegg. Å vurdere et OL opp mot «andre kommunale behov» blir ganske så patetisk. Det er viktig å ha ambisjoner og vi må våge å tenke stort! La følgende være klart: Det er ikke Tromsø kommune som skal stå som arrangør. OL-organisasjonen skal ikke inngå i de kommunale budsjetter. Et OL i Tromsø vil gå med overskudd, til fordel for kommunen, regionen og landsdelen. Et OL i Tromsø vil ikke gå ut over verken skoler, sykehjem eller andre kommunale tjenester. Snarere tvert imot! Inntektene til Ansvarlig redaktør: Øystein Barth-Heyerdahl. Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS. Trykk: Lundblad Media AS. Neste utgivelse er planlagt til 5. september. OL i Salt Lake City var på om lag 16 milliarder kroner og lekene gikk med stort overskudd. Hvis vi skulle være så heldige å få et OL lagt til Tromsø vil det bety svært mye for hele samfunnet vårt. Ikke bare under de to ukene lekene varer, men i hele oppbyggingsfasen frem til 2014 og i tida etterpå. Et slikt prosjekt vil generere enorm aktivitet på alle områder. Vi vil få bygd nye og topp moderne idrettsanlegg, som også vil komme alle innbyggerne til gode. Det vil bli bygd en rekke andre bygninger, som i ettertid for eksempel kan brukes til skoler, sykehjem eller dekke andre behov langt raskere enn uten et OL. Infrastrukturen vil bli kraftig rustet opp. Et OL vil kort og godt løfte oss enormt. Det er viktig å stå sammen om denne typen ambisjoner. Hvorfor i all verden skulle ikke Tromsø klare det når Lillehammer klarte det? Når formannskapet har bedt rådmannen om å inngå i styringsgruppa er det blant annet for å få tilgang til og dra nytte av all den kompetansen som finnes blant de ansatte i Tromsø kommune. Jeg forventer derfor entusiasme og oppslutning om dette arbeidet. Tromsø kommune er en viktig brikke i spillet om OL. Et OL hele nasjonen, landsdelen, regionen og ikke minst Tromsø - vil tjene på! Stein Rudaa rådmann Tips må være inne før 25. august. Kontakt oss på e-post: sidsel.figenschow@tromso.kommune.no marit.espenes@krysspress.no Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til Intranett eller Internett. Det psykiatriske personalet fra hjemmetjenestene har slått seg sammen, og dannet den nye resultatenheten Psykiatritjenesten. Ved at vi nå er slått sammen, håper vi å få det fokuset på psykiatrien som vi mener er nødvendig. Psykiatriske pasienter er en gruppe som normalt ikke får så mye fokus på seg, mener enhetsleder Torbjørn Lahti. Totalt 35 årsverk er samlet innenfor den nye resultatenheten, som er delt inn i fire avdelinger. De utøvende enhetene Sentrum og Håpet, samt den administrative ledelsen og et dagsenter i Grønnegata skal til sammen gi et tilbud til hele kommunen. Tilbudet deres retter seg mot personer med psykiske lidelser som er hjemmeboende. Den utøvende enheten på Håpet ledes av Unn Sissel Mikalsen, og dekker et stort område. Avdelingen på Håpet har ansvaret for pasientene som bor på Kvaløya, i Hamna, Mortensnes og på fastlandet. Sentrumstjenesten dekker resten, sier Unn Sissel. Totalt sett er det i underkant av 180 pasienter som får et tilbud fra Psykiatritjenesten. HELHETLIG FORSTÅELSE Å samordne Psykiatritjenesten har vært en krevende prosess. Å bygge opp en ny enhet er krevende. Vi har startet på bar bakke, uten noe å bygge på, mener Unn Sissel. Torbjørn er enig, Det er en krevende prosess å skulle samordne de ulike tjenestene, og mange ting skal gå opp for å få en god organisasjon. Vi er samlet fra ulike arbeidskulturer og har ulike måter å forstå ting på. Det vi nå prøver, er å få en helhetlig forståelse for hva Psykiatritjenesten skal være. Torbjørn Lahti, Birgit Eilertsen, Mervi Salo og Unn Sissel Mikalsen. Stående bak er Skjalg Holm og Nils Ivar Sætermo Men målet til resultatenheten er likt for alle, å lage et best mulig tilbud til brukerne av tjenesten. De har fortsatt mange utfordringer fremover, ikke bare innenfor direktekontakt med brukerne. Nils Ivar Sætermo er prosjektleder for utbyggingen av boliger til psykisk syke. De skal stå klare i løpet av 2006, og allerede i år forventes 26 leiligheter å være innflytningsklare. Sammenslåingen handler om ressurser og økonomi. Før var det psykiatriske tilbudet nærmest pulverisert, og det var vanskelig å holde oversikten over det kommunale tilbudet. Nå er vi samlet og kan dra veksler på hverandres erfaringer, sier Torbjørn Lahti. Kommunen samarbeider med høgskolen. Her er det første kullet som har gjennomført etterutdanning i klinisk sykepleie i Nord- Norge. 1. rekke f.v.: Hilde Flyberg Eilertsen, Beatrice Steninge, Camilla Børresen 2.rekke f.v.: Helen Theodorsen, Tone Figenschau Seppola, Marit Munkvold 3. rekke f.v.: Elisabeth Seljelid (Høgskolen), Wenche Solli, Eva Eriksen, Solveig Vorren (Høgskolen), Tone Granberg. Silje Viken var ikke til stede da bildet ble tatt. TVERRFAGLIG SAMARBEID Den nye resultatenheten samarbeider tett med andre fagområder. Både UNNs psykiatriske avdeling på Åsgård og Rustjenesten er nære samarbeidspartnere. Vi jobber med å få et godt tverrfaglig samarbeid for å skape et bedre tilbud til pasienter med sammensatte lidelser, som rus og psykiatri. En annen naturlig samarbeidspartner er SLT-koordinator Skjalg Holm, som arbeider med barn og unge på skråplanet, sier Torbjørn. Per i dag gis det ikke et døgntilbud til brukerne, men det jobbes med å finne praktiske og ressursøkonomiske løsninger for å få det til.

3 Joggeturen som forandret våre liv Olympisk gull til alle Til høyre: Jørn Roar Moe er mannen bak OLideen. Under: Næringslivet i Tromsø er begeistret: Hans Olav Karde (f.v.), Dag Eivind Opstad, Tor Lægreid, Sven- Roald Nystø, Arne Trængereid, Torvall Lind. Lunheim barnehage arrangerte sitt lokale OL den 3. juni. Alle de femti ungene fikk gullmedalje og diplom etter å ha konkurrert i sykkelløp, lengdehopp, balansegang, kaste-på-ringer m.m. Meningen var å arrangere vinter-ol i april, men da var det dessverre for lite snø så det ble sommer-ol i stedet, sier OL direktør og barnehagestyrer Annalena Pedersen. Barnehagen har lang tradisjon med å lage OL. Første gang var under Lillehammer-OL i Ungene synes en slik aktivitetsdag er helt topp. Nå blir vi å stå på helt frem til OL er på plass i Tromsø, sier Annalena. På sykkel ble det konkurrert i to klasser på tre hjul og på to hjul. Det var stort for de største ungene å få ta med seg sin egen sykkel i barnehagen, sier pedagogisk leder, Ann Kristin Eggen. Dette betyr OLsøknaden i praksis 4 Om det var den forlatte hoppbakken eller den flotte naturen på toppen av øya som førte tankene til OL, vet han ikke. Men idéen har tent OL-ilden i tusener av tromsøværinger. Jørn Roar Moe har gått fra å være sjefsingeniør for Byutvikling til å bli opphavsmannen bak den ville, men realistiske idéen om å gjøre Tromsø til vertsby for de Olympiske Leker i Idéen ble unnfanget på en joggetur. Akkurat hva det var som gjorde at jeg kom på ideen om at Tromsø skulle arrangere de olympiske lekene, vet jeg ikke helt. Det kan ha vært den forlatte hoppbakken eller den fantastiske naturen på toppen av øya. Kanskje i sammenheng med at jeg gjennom jobben kjenner til de utfordringene som byen står ovenfor i årene fremover. Men ideen virket god, sier Jørn Roar entusiastisk. TOK TENNING Der de fleste ville nøyd seg med å la drømmen forbli en drøm, bestemte Jørn Roar seg for å gjøre research for å finne ut om ideen var liv laga. Med erfaring fra deltakelse under OL på Lillehammer som frivillig visste han litt om stemninga og entusiasmen som ligger bak et slikt arrangement. Under studietiden var han også engasjert i frivillige verv, og han ser opp til idealister som trør til for fellesskapets beste. Etter at idéen ble unnfanget, sjekket jeg opp noen praktiske ting som for eksempel søknadsfrister. Slik fant jeg ut at planene var realistiske, og tok kontakt med andre som kunne være med å utvikle planen videre. Samlet fikk vi ekspertise innen markedsføring, pressearbeid, reiseliv kultur, arkitektur og byutvikling. Da også de tok tenning på ideen, begynte snøballen å rulle for fullt. Som de fleste har fått med seg, har joggeturen hittil Foran til venstre Hilde Johnsen. Bak: Rune Larsen, Tor Zachariassen, Nagina Malla, Pia Svensgaard, Jørn Roar Moe, Kim Nordlie, Herman Kristoffersen. resultert i store oppslag i alle landets aviser. Ordføreren har blitt sitert i utenlandske aviser etter at han personlig garanterte for en snørik marsmåned i 2014, og kjente politikere og idrettsutøvere har stilt seg positive til planene. All ståheien forårsaket av en mann som anser seg selv for å være middels sportsinteressert, men som elsker å se Rosenborg herje villmann med utenlandske fotballag i Mesterligaen. ENORMT FOLKELIV Selv om mottakelsen av de ambisiøse planene har vært jevnt over gode fra stort og smått som har fått uttale seg, fins det selvsagt skeptikere. Jørn Roar har merket seg kritikken, men tar den med knusende ro. Det er interessant å legge merke til hvordan prislappen på arrangementet øker fra dag til dag i avisene, vel å merke. Snart er vi vel oppe i kostnaden av et statsbudsjett til tross for at de fleste andre klarer å gjennomføre et OL til rundt 10 milliarder, forteller han. Dere er ikke bekymret over at Lillehammer har planlagt en ny søknad? At Lillehammer er en konkurrent, er bare spennende. Det ansporer oss til å jobbe hardere med vår søknad, mener han. Jørn Roar blir stadig mer overbevist om at den olympiske ilden vil bli tent i Tromsø i Tromsø har nærheten til kysten som er unik i vinterolympisk sammenheng, i tillegg til en spektakulær natur. Mulighetene for næringslivet i hele regionen blir store. Nå gjelder det bare å overbevise de norske politikerne om det samme for å lansere Tromsø som den norske kandidaten. Etter som vi har satt oss inn i saken, tyder alle ting på at et OL er det rette for Nord-Norge og Tromsø. Begivenheten er en sosial «happening» uten sidestykke! Det folkelivet man får når så mange mennesker trekker mot det samme, er enormt, sier han. OL i Salt Lake City har også bidratt til optimismen rundt en avvikling av et arrangement av denne størrelsen i Nord-Norge. Amerikanerne viste i Salt Lake City at det er mulig å tjene penger på et slikt arrangement, og han er overbevist om at landsdelen vil tjene penger på det. Innsatsen til Tromsø kommune vil bli «peanuts» i forhold til hva de kommer til å tjene, sier Jørn Roar Moe smilende. Om det viser seg at han får rett, får vi oppfordre ham til å dra på joggetur litt oftere Inntil Tromsø lanseres som Norges kandidat, er det ikke så mye tromsøborgerne vil merke av søknaden. Det eneste er at OL-kandidaturet vil få medieomtale, sier Tor Zachariassen. Fremtil da er det tre godkjenningsinstanser søknaden skal gjennom: Tromsø kommune, Idrettsforbundet, og til slutt Stortinget. Når Tromsø har blitt Norges offisielle OL-kandidat, starter arbeidet for å utrede omkring fasiliteter, kvalitetssikring av arrangementet og lignende. Prosessen, som ender i en søknad til IOCs, betales av staten. Den virkelige endringen for nordlendingene skjer når IOC i 2007 sier de magiske ordene «And the decision is Tromso!». Da vil folket her merke at det bygges og planlegges. Det vil innebære en voldsom sysselsetting i hele landsdelen, sier Tor Zachariassen, som også regner bieffektene som spennende. Nordlendingene vil fylles av mange små visjoner og kreative idéer som vil iverksatt som følger av OL. De olympiske lekene brukes som et middel for å skape aktivitet i det nord-norske landskapet, sier Zachariassen. 5

4 Det er travle dager på Tvibit. Forberedelsene til Nordisk Ungdomsfilmfestival (NUFF) har startet for fullt. Filminteresserte ungdommer fra hele Norden forventes å fylle gatene i august. Snurr film! Fra venstre: Joachim Lyng, Hermann Greuel, Jorg Hauan, Andreas Eriksen og Jakop Hauan er noen av bakmennene til Nordisk Ungdomsfilmfestival som arrangeres i August. Filmmiljøet på Tvibit er i vekst. I fjor ble det laget hele 144 filmer på huset, og stadig kommer det nye ungdommer innom for å lære mer om filmskaping. Tre av de mest aktive i filmmiljøet, er Andreas Eriksen, Jakop Hauan og Jorg Hauan. De er nå med i utvalgkomiteen i NUFF. Ungdomsfilmfestivalen skal lære ungdom å lage film, fra idéutvikling til produksjon av manus, foto og regi. Festivalen vil også ha tilbud til øvrige tromsøværinger. NUFF vil hver dag i løpet av festivalen vise filmer på Verdensteateret. Både profesjonelle spillefilmer, skolefilmer og amatørfilmer skal settes opp. Komiteens tøffe oppgave er å plukke ut innsendte filmer som skal delta i et kortfilmprogram. Allerede har 57 bidrag fra hele Norden blitt sendt inn, og flere er ventet å komme. FOLKEIDRETT Miljøet på Tvibit er i ferd med å få en anselig størrelse, og mange har lurt på hvordan andre ungdomsfilmmiljøer i Norden fungerer. Hittil har det ikke eksistert et nordisk samlingssted der filmungdommer kan møtes. Vi lurte på hva andre unge filmskapere drev på med. Det var ingen andre festivaler der man kunne møte andre, derfor kom ideen med at vi skulle lage en festival her, sier Andreas. I løpet av fem hektiske dager skal ungdommene lære om film og lage film i grupper. Den første påmeldingen har allerede kommet, fra USA! Vi vil samle ungdommer fra hele Norden for å lage et miljø det vi kan utveksle erfaring og kunnskap, mener Jorg. Han forteller at filmmiljøet i byen er godt. Kommunikasjonen mellom de profesjonelle filmskaperne og amatørene er veldig bra. Film er den nye folkeidretten i Tromsø - spesielt nå som vi har fått DVkamera, flirer han. SYNLIG I BYEN Gjengen på Tvibit lover at Tromsø vil bli merket av Nordisk Ungdomsfilfestival. Visuelt sett vil de henge opp plakater og bannere, men har også andre planer. Å se et og annet filmteam i gatene vil sikkert ikke være umulig, mener de. Men den aller største visuelle, og for deltakerne opplevelsesmessige, markeringen har enda ikke blitt hundre prosent avklart. Om Tromsø kommune og Thormod Giswold er snille, håper vi å få lov til å sette opp en lavvo-camp i Kongsparken der deltakerne skal bo. KOSTER PENGER Hermann Greuel er ansatt på Tvibit som prosjektleder for NUFF, og holder blant annet et øye med økonomien. NUFF samarbeider med Tromsø Filmfestival, som har ordnet visninger på Verdensteateret i tillegg til å låne ut sivilarbeideren Jorg. Ellers så er Nordisk kulturfond, Troms fylkeskommune og selvsagt Tromsø kommune noen av de viktigste bidragsyterne for å gjøre denne festivalen mulig. Festivalen vil koste rundt kr å få i stand. Ved hjelp av våre gode kontakter, har vi hentet inn dyktige filmarbeidere fra USA og Norden som skal undervise kursdeltakerne, smiler Hermann. Han håper at festivalen blir en årlig foreteelse. Jorg og Jakop har ambisjonene klare. NUFF skal bli like stort som Tromsø Filmfestival, sier de håpefullt, og legger til, Filmfestivalen var jo heller ikke så stor da den startet Styreleder i Tromsø Røde Kors, Alvhild Yttergård gleder seg stort over det Ingrid Sivertsen på Byutvikling i to år har bidratt med som frivillig flyktningeguide. LUNDBLADMEDIAAS - mye mer enn et tradisjonelt trykkeri! Dyktige designere som KOMMUNISERER med omverdenen! Fototjenester - de dyktigste fotografene nord for Sinsenkrysset? Profesjonell bildebehandling - det blir så mye bedre! Nord-Norges største og mest moderne 4-farge trykkmaskin - den står hos oss! Digitaltrykk - produksjon av bøker, rapporter, kompendier, adressering, startnumre mm. Superrask levering! Webløsning med e-handel se 6 Mor Alvhild søker flyktningeguider Ingrid Sivertsen på Byutvikling ble vervet som flyktningeguide i Ingrid ble flyktningeguide i oktober 2001 og har siden da hatt et kjempegodt forhold til firebarnsmoren Violette fra Rwanda. Etter at mine egne barn ble voksne, fikk jeg bedre tid og jeg fikk lyst til å gjøre noe for andre mennesker. Violette og jeg har møttes hjemme hos hverandre, på kafé og i byen. Vi har vært sammen ombord på hurtigruta, på museum, handlet på loppemarked m.m. Jeg har også vist henne arbeidsplassen min og fortalt om «teknisk etat», sier Ingrid. Som flyktningeguide blir man et bindeledd til lokalmiljøet og kommunesamfunnet. Ingrid snakket blant annet med Violette om jobbsøking. Gleden var stor da Violette i 2002 fikk sommerjobb på Fagrent og senere på høsten fast ansettelse i kommunen, forteller Ingrid. Å ha et nettverk betyr mye i arbeidet med å lære et nytt språk og ta seg frem steg for steg. Som flyktningeguide lærer man også om flyktningens egen bakgrunn og kultur. Ta kontakt Tromsø Røde Kors har en kampanje for å finne nye flyktningeguider. I dag er det ca 40 guider i kommunen. Det må jo være et flott tiltak når nesten alle de gamle guidene vil fortsette å være til hjelp og støtte for «sine flyktninger». Men vi trenger nye guider hele tiden. Vi forventer at de som er interessert kan sette av to timer i uka i ni måneder, sier Alvhild Yttergård. Alfhild Yttergård, telefon eller e-post Tizita Girma,Tromsø Røde Kors, telefon eller e-post: troms-ro@online.no BEDRIFTSBESØK HOS OSS? TA KONTAKT, VI GLEDER OSS! HÅNDVERKERVEIEN 1 POSTBOKS TROMSØ TELEFON FAKS LUNDBLAD@LUNDBLAD.NO FORSKJELLIGE MEDIER ETT RESULTAT... 7

5 Fjær i muligheter hatten Elevene i Adferdsprosjektet fikk sjansen til å vise sine ferdigheter da de var lokalt vertskap for ICT league. Meieriet Internett-kafé med åpningstid mellom den perfekte arena for både frokost og lunsj. Åpen bar Fjellheisen Tromsøs høyeste restaurant, med verdens vakreste utsikt! Matservering og sterke inntrykk enten du er alene eller er vertskap for hyggelige gjester. Markens Grøde Elevene er utplassert hos datafirmaet Ibis IKT 1-2 dager i uken. De får være med å kvalitetssikre et opplæringsprogram i data og lage fiktiv nettbutikk som er en del av dette programmet. I tillegg til dette får de opplæring i filmproduksjon. Kunnskapen sin fikk de vist fram for ICT League, som er et samarbeid mellom departementsrådgivere i Canada, Nederland og de nordiske landene. Gruppa driver et internasjonalt samarbeid for å se på utviklingen av høyteknologi og bruk av data i skolen. Vi filmet gjestene og produserte en kortfilm på Tvibit, som besøket fikk med seg som et minne fra Tromsø. Tanken var å la gjestene delta aktivt og få innblikk i hvordan elevene jobber, sier prosjektleder Randi Ovesen og filminstruktør Håkon Rundberg i Adferdsprosjektet. BEDRE SELVBILDE Ungdomsskoleelevene i Adferdsprosjektet har gjennom partnerskapsavtalen med Ibis IKT deltatt på korte kurs som tar for seg hele prosessen bak skapelsen av filmer fra idé til ferdig film. Ofte tar de utgangspunkt i emner som de egentlig skulle ha jobbet med på skolen til samme tid. Elevene læres opp slik at de siden kan hjelpe klassen sin i filmprosjekter. Dette for å endre status og selvbilde på elever, sier Turid Aspenes på Ibis. Robin Andre Olsen (t.v.) er elev i Adferdsprosjektet og har vært med å utvikle den fiktive nettbutikken på Ibis IKT. Her sammen med lærling og veileder Stian Falck, som utdanner seg til barne- og ungdomsarbeider. VET HVOR SKOEN TRYKKER Elevene fra Adferdsprosjektet er involvert i prosjektet «IKT-i-fag» og har vært med å utvikle en fiktiv nettbutikk, som i dag brukes av 150 skoler. Det er topp å ha med disse elevene i produktutviklingen. De vet hvor skoen trykker og de gjør virkelig nytte for seg. De er en integrert del av vår bedrift, har funnet seg vel til rette i arbeidsmiljøet og gjør en god jobb innenfor IKT, sier Trygve Rønning i Ibis IKT. FJÆR I HATTEN FOR PROSJEKTET I tillegg til at elevene har vært involvert i utviklinga av nettbutikken i innhold og form, så har de hatt elever fra barneskolen på besøk og deltatt i prosjekter på Høgskolen, laget reklamefilm m.m. Vi er veldig fornøyd med den partnerskapsavtalen og det samarbeidet vi har med Ibis IKT. Det er stort å tenke på at en millionbedrift kan dra nytte av elevenes arbeidskraft og kreativitet og attpåtil får elevene vist seg frem for høytstående departementsfolk fra sju land som gjester Tromsø og som Ibis IKT og Adferdsprosjektet er lokalt vertskap for. Dette er virkelig en fjær i hatten for Adferdsprosjektet, sier prosjektleder Randi Ovesen. Tapasrestaurant og møtested den perfekte «startstrek» for en kveld på byen. Peppermøllen Tradisjonsrikt restauranthus. Gourmetmeny og Tromsøs største utvalg i baren. Blå rock café Tromsøs største utvalg av ølmerker til Tromsøs beste hamburger. ett telefonnummer: Vilt- og fiskerestaurant med det beste Nord-Norge har å by på. Strøket Tromsøs største diskotek. Et pulserende møtested med eget VIProm perfekt for både små og store selskaper og arrangementer. Park-plan er på plass i nye kontorer Park-plan er flyttet til Kirkegata 2 i det hvite trebygget ved bussholdeplassen på Prostneset. Kontoret har ansvaret for å ivareta og planlegge kommunale friområder, lekeplasser, byrom samt friluftsområder. F.v. Erik A. Haagensen, Therese Sigurdsen, Erika Klein, og Are Mellem. (Ikke til stede under fotograferingen: Jostein Sandvik). For øyeblikket jobbes det med en forplass i Muséparken, en aktivitetspark til ungdom (Elvebakken), lekeplasser på Storelva, samt bru ved Prestvannet. Videre hjelper kontoret de mange skolene og velforeningene å etablere nærmiljøanlegg. Are Mellem, , Erika Klein, , Erik Haagensen, , Therese Sigurdsen, Ønsker du hjelp til å gjøre opplevelsen i utelivsbyen Tromsø uforglemmelig for deg og dine venner? Ring meg på bookingtelefonen, så skal jeg gi deg tips og råd. Hilsen Elin Lian Losvik, RGH 9

6 Spreke ansatte gir gevinst Kommunen som arbeidsgiver har stor gevinst av at de ansatte er så spreke. Sykling er forebyggende helsearbeid, sier kommuneoverlege Anne Helen Hansen, som selv sykler eller går til jobben året rundt. 10 Det er stor oppslutning om årets sykle-tiljobben aksjon i Tromsø kommune som startet 5. mai og går frem til 30. juni. I tillegg til de som deltar i den organiserte aksjonen har man de som uavhengig av vær og vind og andre forhold sykler eller går hele året. INSPIRATORER De ansatte i Odd-Bergbygget har sluttet helhjertet opp om sykkelaksjonen. Allerede første dag hadde mer en 50 personer skrevet seg på lista. Til sammen deltar sytti prosent av de som har sin arbeidsplass på huset. Sykkelverksted har vært arrangert, folk kan dusje på SATS, det er tilrettelagt for god sykkelparkering og det er servert forfriskninger til syklistene på morgenen. Som avslutning på aksjonen arrangerer vi fest for alle som har deltatt, og vi har fine premier på lur, forteller initiativtakerne Kristine Røiri, Jørn Roar Moe og Ole Vidar Furnes på Byutvikling, som tok med seg to syklende støyutredningskonsulenter fra Oslo på den store billedtakingen. BRENNER FOR AKSJONEN Brann og redning har større oppslutning på huset enn noen gang på årets sykkelaksjon. Omtrent halvparten av hele gjengen deltar. Vi er jo avhengig av å være i god form. Dette er topp, sier Nils Ove Sollid. SAMMENSVEISET GJENG På Slottet er det også full rulle med tretti prosent oppslutning på sykkelaksjonen. Der er det også bedre deltagelse enn noen gang før. Det ligger an til fine premier sykler og diverse utstyr til deltagerne. Vi avslutter aksjonen med å samles på Skarven en ettermiddag etter jobb og oppfordrer andre ivrige syklister og gående til også å møte opp, sier Nicolai Sebergsen og Ulla Britt Rånes. HELSEFORBYGGENDE Kommuneoverlege Anne Helen Hansen følte seg nesten programforpliktet til å delta på fellesbilde. Hun er full av godord for aksjonen. Selv krysser hun Tromsøbrua hver dag hele året på sykkel eller til fots. Sykling er forebyggende helsearbeid, men på mine sykkelturer har jeg registrert at voksne generelt har et stort forbedringspotensiale når det gjelder å bruke hjelm, sier Anne Helen. BEDRE FORHOLD I VENTE Også Vigdis Garfjell Kantola, lærer på Grønnåsen, har lagt milevis bak seg på sykkel i løpet av sine turer til og fra jobb. Hver dag hele året sykler eller går jeg over Sandnessundsbrua. Jeg starter hjemmefra kl og er på jobb kl , sier Vigids, som nå gleder seg til at gang- og sykkelfeltet over Sandnessundbrua er nærmere enn noen gang. Kommuneoverlege Anne Helen Hansen sykler eller går til jobben hele året. Hun mener voksne generelt har et stort forbedringspotensiale når det gjelder å bruke hjelm når de sykler. Brann og redning deltar i aksjonen med 40 prosent av staben. Fra venstre: Arnt Are Johansen, Nils Ove Sollid og Jørn Kristiansen. Ansatte på Slottet sluttet stort opp om sykkelaksjonen. Her representert ved Daniel Sebergsen (fv), Nicolai Sebergsen, Alf Olsen, Magne Pedersen, Ulla Britt Rånes og Knut Ingebrigtsen. Forsidebildet: Foran Ulla Britt Rånes, Park og vei. 1.rekke fra venstre: Ole Vidar Furnes, Byutvikling, Karin Rendahl (skjult), Byggforvaltninga, Ketil Flagstad, Oslo, A. Kabir Nilje, Byutvikling. 2. rekke fra venstre: Heiki Fretheim, Byutvikling, Kristine Røiri, Byutvikling, Sigrid Rasmussen, Byutvikling, Silje Romedal, Byutvikling, Vigdis Garfjell Kantola, Grønnåsen skole, Alf Olsen, Renovasjonen. 3. rekke fra venstre: Hanne Skeltved, Byutvikling, Magne Pedersen, Renovasjonen, Arnt Are Johansen, Brann og redning, Nils Ove Sollid, Brann og redning, Halvard Thon, Byutvikling. 4. rekke fra venstre: Jørn Roar Moe, Byutvikling, Anne Helen Hansen, Utviklingsstøtte helse og omsorg, Jøran Syversen, Byutvikling, Daniel Sebergsen, Renovasjonen, Janne Jacobsen, Fellessekretariatet, Knut Ingebrigtsen, Renovasjonen, Henny Greta Schjærven, Byggforvaltninga, Arne Sundheim, Personal og organisasjon, Nicolai Sebergsen, Renovasjonen, Jørn Kristiansen, Brann og redning, Sveinung Aarthun Ims, Plan og næring. Foto: Ronald Johansen, Bladet Tromsø Sykle-til- jobben- aksjonen varer til 30. juni. Arne Sundheim (fv), Henny Gretha Schjærven og Karin Rendahl forsikrer at de som sykler til jobb i Fokuskvartalet i fremtiden skal få parkert sykkelen på anstendig vis. 11

7 Kaffe og gammeldans Når B-gjengen møtes hver tirsdag, rykker det i dansefoten. Da bærer det av sted på gammeldans! FINT STED Å BO Etter at B-gjengen har tatt kursen hjemover, er det beboerne på bo- og servicesenteret som får besøk av Else Marie. Ella Akerholt har bodd der i to år, og har det fint med situasjonen. Frem til hun flyttet til Laureng, har hun bodd hjemme hele livet. Det var en overgang å flytte hit i begynnelsen, men stort sett trives jeg bra. Det hender jeg har dager der jeg er deppete, men det har man vel overalt, sier hun ettertenksomt. Leiligheten til Ella er stor og romslig, med vakker utsikt over sundet. Herfra ser hun på Hurtigruten når den kommer hver ettermiddag. Ellers er hun å finne i en av krokene på huset, alltid i prat med beboere og ansatte. Else Marie synes det er hyggelig å besøke beboerne. Jeg har jobbet her på huset i 12 år. Trivselen har vært stor hele tiden, ikke minst fordi jeg har fått noen goder underveis. Blant annet har jeg fått videreutdanning innen kreftsykepleie, sier hun fornøyd. Men nå har klokka blitt mange, og Else Marie skal avgi rapport før hun går av vakt. Der vil hun sikkert si at det har vært en flott og positiv dag der B-gjengen har hatt det flott. For det mener de selv at de har! Over: Arvid trives godt med å være eneste mann blant jentene i B-gjengen. Etter en lang dag, synes B-gjengen det er godt å komme hjem til seg selv Polkamelodien strømmer ut av trekkspillet, og dansegulvet på Heracleum fylles til randen av danselystne pensjonister. Blant dem som har en liten pause fra dansen, er Else Marie Jensen. Hun er hjelpepleier på Laureng bo- og servicesenter, og gleder seg sammen med brukerne sine til tirsdagene. Da arrangeres det gammeldans på Heracleum, der de mest gangføre får svinget seg i valsen og resten synger med til kjente og kjære melodier. Hver tirsdag drar vi i buss fra Laureng og henter brukerne av tirsdagstilbudet. De er hjemmeværende enslige, og kaller seg selv B-gjengen. Alle er med når det er dans, smiler Else Marie. Det er en sprek gruppe hun har med å gjøre, og enkelte av brukerne er habile danseløver. Noen av damene i gruppa er kjempeflinke å danse! Spesielt en av dem, hun har så fin takt. Etter en dans så hun på meg og anbefalte meg å starte på danseskole, ler Else Marie. på grunn av begrenset kapasitet kan ikke flere enn seks være med. Denne gruppa står i en særstilling. Brukerne er for friske til å bo på pleiehjem, men er for dårlige til å komme seg rundt selv. Rådhuskvartalet har fått navn 5. juni fikk Tromsøs nye storstue TRAVEL DAG Fra dagen starter klokka åtte, går det i ett endelig et navn: Barnet skal hete for Else Marie og den hun jobber sammen Fokuskvartalet. KOMMER SEG UT med for dagen. Først planlegger de Det er ikke bare pleie hun er nødt til å dagen, så bærer det av sted for å besøke kunne. Blant tilbudene som gis brukerne en bruker som trenger ekstra stell hjemme. av Laureng, er bingo, andakt, fellesfrokost Vel tilbake på Laureng rekker de så og turer rundt om kring. Men tirsdagsdansen vidt å komme innafor døra før de igjen er mest populær. drar av sted. Dansen på Heracleum starter En av dem som alltid er med, er en time etterpå, og i mellomtiden skal alle Arvid. Han er eneste mann i B- brukerne hentes hjemme. Etter dansen gjengen, noe han synes er helt fint! bærer det tilbake til Laureng. Der får de Jeg trives godt med å være middag og kaffe, og leser litt i avisen. eneste mann blant damene, smiler Når dagen er ferdig, er de fleste av han. Arvid har vært med på gammeldansen brukerne glade for å komme seg hjem. Vi i noen år. Han er ikke har også et rom, «hybelen, som brukerne så stø til beins, men nyter å lytte til kan benytte seg av om de vil slappe av. Mange navn ble foreslått i den offentlige musikken. Der står det en sofa, radio og kassettspiller. konkurransen. Ett av kravene navnekomi- Musikken her er fin, mener Så lenge de oppfører seg ordentlig teen stilte, var at navnet skulle gjenspeile Arvid. Han treffer ofte en og annen der, vil rommet være tilgjengelig for dem, byens funksjon og særpreg, like mye som han kjenner, og synes det er trivelig flirer Else Marie og skotter bort mot B- de tiltenkte funksjonene og den arkitekto- å komme seg ut en gang i blant. gjengen. niske utforminga av bygningskomplekset. Blinklys underholdt i pausen på TIL-kampen Det å komme seg ut hjemmefra Vi er bortskjemte her, mener en av Noen av forstavelsene som ofte dukket den 4. mai til stor begeistring for publikum. betyr mye for brukerne av dag- damene. opp blant innbyggernes forslag, var Ishav, Musikantene var strålende fornøyd med tilbudet på Laureng. Da slipper de Vi som har fått plass på gruppa, biter Tromsø, Rådhus, Fokus og Møte. Navnet oppdraget. Det kan bli aktuelt å gjenta å sitte alene hjemme, sier Else oss fast, mener en av de andre. Latteren Fokuskvartalet ble enstemmig vedtatt, og suksessen, røper Lillian Sørem på Alfheim Marie. Pågangen av eldre som er sitter løst rundt bordet, og det levnes liten vil fremover bli brukt om bygget som skal Allaktivitetshus. interesserte i å delta er stor, men tvil om at de trives på Laureng. romme bibliotek, kino og rådhus

8 Med rett til å verne! Når gjennomførte din bedrift sist en vernerunde? Førte vernerunden til endringer på arbeidsplassen? 14 Den siste tiden har leder for fellessekretariatet Atle Olaisen gått vernerunde sammen med verneombud Anita Johansen på Rådhuset. Hovedkonklusjonen er at de fleste medarbeiderne har det bra, sier Atle Olaisen fornøyd. I løpet av våren har 66 medarbeidere på Rådhuset fått besøk av duoen Johansen og Olaisen. De har fått spørsmål om alt mulig, fra hvordan de trives i kantina til hvordan de synes sjefen fungerer. Vernerunden fungerer som en slags temperaturmåler for hvordan folk har det på jobben, både fysisk og sosialt, mener Olaisen. Utgangspunktet for vernerunden ligger i krav nedtegnet i arbeidsmiljøloven, som pålegger arbeidsgiver å innrette arbeidsplassen «slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd». Tromsø kommune har ut fra dette utarbeidet sin egen HMS-plan, som ligger til grunn for vernerunden. Rådhuset har fått nedsatt en egen HMSgruppe som skal ivareta arbeidsmiljøet på Pass på nakken og skuldrene Femti ansatte fra hele kommunen som har stillesittende terminalarbeid, fikk 5. juni opplæring i ergonomisk tilrettelegging av egen arbeidsplass for å forebygge problemer med nakke og skuldre. Stakkevollan bedriftshelsetjeneste leverte et utmerket kurs med praktiske øvelser og full rulle i gymsalen på brannstasjonen, forteller HMS-duoen Tore H. Hansen og Kari Rasdahl Vollan. Hensikten med halvdagskurset var å gi deltagerne hjelp til selvhjelp og innføring Inger Thomassen synes det er hyggelig å få besøk av Atle Olaisen på vernerunde. Rådhuset. Den består av Atle Olaisen, Anita Johansen, Wenche Bergmo og Kirsti Haavold. SPESIELL «SETTING» Vi er i en spesiell «setting» på Rådhuset. Vi er mange som sitter pakket i ett hus, som vi skal flytte ut av om ett år. Derfor har vi spesialtilpasset vernerunden litt, slik at uaktuelle problemstillinger som utearealer ble luket bort, mener Atle. i øvelser som kan forhindre eller redusere muskelplager på grunn av stillesittende arbeid. Dette var et godt tiltak og mange stalltips å hente for oss som jobber så mye på skjerm. En del unødige plager kan unngås ved hjelp av enkle grep og justeringer av sittestilling, kontormøbler, lys m.m., sier arkivarene Sylvi Mortensen og Ann Britt Bertheussen i Fellessekretariatet på rådhuset. Fysioterapeut Lone Larsen ledet deltagerne gjennom en humørfylt seanse som fikk deltagerne til å senke skuldrene, Etter å ha gått rundt til 66 av de totalt 130 medarbeiderne som har kontorer på Rådhuset, har de kommet fram til noen konklusjoner. Heldigvis er mange av kommentarene positive. De fleste gir uttrykk for at de trives godt i sin hverdag. Men noen tilbakemeldinger tyder på at omleggingen i kommunen også har medført en viss usikkerhet angående enhetens rolle i det nye systemet. Andre er usikre på sin egen fremtidige situasjon og posisjon i kommunen, sier Atle. Noen bemerker at de etter omleggingen har fått mer ensidig arbeid, og mindre muligheter for tverrfaglig samarbeid mellom enhetene. SIGNALEFFEKT Vi har laget en rapport som avspeiler tilbakemeldingene fra medarbeiderne. Her er alle kommentarene som angår flere enn intervjuobjektet selv tatt med. Helt personlige bemerkninger vil bli tatt opp med den enkelte SEleder, forklarer Atle. Han synes det har vært veldig positivt å gå rundt og gjennomføre vernerunden, og har ikke opplevd å bli avvist av noen når han banker på døren. Å gå en vernerunde gir en viss signaleffekt til medarbeiderne. Det er viktig å spørre folk om hvordan de har det på jobb, og la dem gi uttrykk for positive og negative sider med arbeidsplassen, fra stoler som ikke fungerer til dårlig kommunikasjon mellom kollegaene. Mange unngår å si ifra om ting fordi de ikke tror problemet vil bli gjort noe med uansett. Derfor er det viktig å snakke med folk øye til øye, under taushetsplikt, avslutter Atle. svinge med armene, svikte med hoftene, stramme rumpeballene osv. Øvelsene passer godt som pausegymnastikk. Muskulaturen mellom skuldrene er et forsømt område. Det gjelder å gjøre øvelser som er godt for slitne underarmsmuskler og kjenne at blodet strømmer ut i fingertuppene, sier Larsen. Fysioterapeuten påpeker at det viktig å ta hensyn til egne begrensinger eller smerter når man bruker øvelsene. Lars Tore Norberg, Enhetsleder, Flyktningetjenesten Det er rundt halvannet år siden den forrige vernerunden ble gjennomført, etter at vi fikk et nytt verneombud. Vernerunden førte ikke til drastiske endringer, fordi verneombudet vårt er svært oppegående. Han følger kontinuerlig opp arbeidet med å sikre at miljøet på arbeidsplassen er bra. Kjell Are Myrnes, Enhetsleder, Skittenelv skole Vi gikk en vernerunde i januar Det var lite å påpeke da. Vi hadde noen malingsrester som måtte fjernes. Ellers har vi et resirkuleringsanlegg for luft som skulle vært skiftet for lenge siden. Den saken er sendt videre til Tromsø kommune, og beror til de tar tak i den. Øystein Lund, Enhetsleder, pedagogisk-psykologisk tjeneste Vernerunde står på prioriteringslista nå. Det er lenge siden vi gikk sist, men når vi nå flytter inn i lokaler skal vernerunden prioriteres. På bakgrunn av den forrige vernerunden, har vi endret inneklimaet. Vi har skiftet gulvbelegg, tatt opp med huseier å forbedre ventilasjonen og satt opp termometer for å regulere innevarmen. Walborg Fossan, Enhetsleder, Lakselvbukt skole Sist vernerunde ble arrangert nå i april Innendørs var det lite å klage på, og det har derfor ikke blitt satt i gang større utbedringer. Men utendørs var det noen lekeapparater som ikke var helt i stand. Disse har nå blitt reparert. Annalena N. Pedersen, Enhetsleder, Lunheim barnehage Det er i hvert fall ett år siden sist.. Nå har vi tatt kontakt med byggforvaltningen, så de kan gå en ny sammen med oss i juni. Vi fant noen få småfeil, som ble rapportert til vaktmester og byggforvaltningen. Barnehagen er gammel og trenger derfor vedlikehold, noe som lenge har blitt påpekt. Men man må følge arbeidet opp om det skal bli gjennomført. Nå skal vi lage tiltaksplan for akutte forbedringer. 15

9 ...lukter det svidd på Fv. Herulf Skogheim, Reidun Moen og Gunn Saunes. Hold deg orientert om IT-nytt Ansatte ved IT-senteret har jobbet på en ny tjeneste som vil lette datahverdagen for de fleste. Siste datanytt innen driftsmeldinger, støtte, kursing og mer legges nå ut på intranett. Her er noen tips til hvor du kan finne nyttig informasjon. DRIFTING De siste driftsmeldingene er høyaktuelle for ansatte når man skal planlegge arbeidsdagen, og derfor blir du anbefalt å titte på linken Driftsmeldinger i hovedmenyen. En dato i parentes indikerer at det foreligger en eller flere nye meldinger. Blåtur Over tretti ansatte fra Byutvikling, Servicetorget og Eiendom og utbygging, som alle har tilhold i Odd Berg bygget, la ut på blåtur 22. mai. Turen gikk til Gamnes i Karlsøy kommune, hvor det var dekket opp med rekebord på grendehuset. Fiskekonkurranse og andre aktiviteter holdt forsamlingen i ånde utover kvelden og ettermiddagen. Fra venstre: Erika Klein (fv), Erik Hågensen og Jenny Mikalsen. Fra høyre: Ole Jørgenen Eliassen, Are Mellem, Heiki Fretheim, Kristine Røiri og Ole Vidar Furnes. BRUKERSTØTTE Klikk på linken Brukerstøtte for ytterligere informasjon om hvordan du kan hjelpe deg selv i forbindelse med Agresso, Kontor2000, Word, Outlook, osv. Tilganger kan bestilles her, og enhetslederen din kan selv melde fra når du bytter arbeidsplass internt i kommunen. Nyhetsspalten inneholder ofte artikler med tips og veiledning som gagner de fleste. Disse websidene er beregnet på alle som har spørsmål om driftingen og bruk av kommunens datanettverk. Ta dem i bruk. Disse vil du ha glede av! DATAKURS Har du lyst til å lære mer om Outlook, Excel eller Powerpoint? Da skal du la deg kurse av vår dyktige IT-instruktør Gunn Saunes som har lettet arbeidet med å finne fram i mange forskjellige kurstilbud. Hun anbefaler brukere å klikke på linken Datakurs for siste nytt innen kommunale datakurs. Her kan man også fylle ut søknadsskjemaet for å melde seg på : Craig Whitson demonstrerer grilling på Fjellheisen. Inkludert heisbillett og grillmat : Standup, Åsleik Engmark på Strøket: «Mer! Mer!» Gruppepris: kr 250,- pr person. Bestilling: Bookingtelefon Forbinder du grillmat med brente fedre, glorete joggedresser og koteletter marinert i tennvæske? Det er håp om at denne grillsesongen kan bli annerledes! Fjellheisen har invitert grilleksperten Craig Whitson til Tromsø. Den fargerike amerikaneren er et kjent ansikt i restaurantbransjen i Stavanger, der han i en årrekke har gjort seg bemerket i oljebyen med egen mat- og vinfilosofi, innbitt forsvar for grill og grillmat, egen matspalte i Rogalands avis og diverse festivaler og ablegøyer knyttet til mat og vin. Whitson er også forfatter og redaktør for boken «Far lukter svidd». Fra klokken fyrer Whitson opp både grillen og snakketøyet. Gå ikke glipp av denne muligheten til å bli servert god grillmat og gode tips om grilling! Lær fra en mester og gjør grillsesongen 2003 til den beste noensinne! 16 17

10 18 Verdsatt kompetanse Den 16. mai var det, tradisjonen tro, utdeling av erkjentlighetsgaver til over 90 ansatte som har jobbet 25 år eller mer i Tromsø kommune. Ordfører Herman Kristoffersen takket på vegne av tusenvis av brukere og roste de ansatte for å være bærere av nesten utdøende verdier i dagens moderne samfunn nemlig idealisme og lojalitet. I tillegg til de på bildet fikk følgende utdelt priser: 25 år: Geir Wang, Anne Marie Tøllefsen, Liv Norum, John Selfors, Bente Solgaard Gebhardt, Harriet Pettersen, Frank Lyng, Marianne Moe, Rannveig F. Kullstad, Eva Sann Evensen, Peder Hindberg, Anne Lise Nilsen, Solfrid Røst, Jan Arne Karlsen, Randi Bakkevold, Marit Antonsen, Ronald Fredheim,Elsa Rindahl Endresen, Evelyn Andreassen, Lars Tore Olsen, Sigfrid Westerås, Sigleiv Isaken, Guri Woll, Malvin Nilsen, Tor Egil Johnsen, Johnny Under: Kommunalsjef Irene Valstad Simonsen takker Bjørn Willumsen for 25 års innsats i kommunen. Bjørn fylte 50 år tidligere i 2003! Rognmo, Elling Øien, Tore Hagerup, Hilma Ilvær, Berte Kanck, Kirsten Melhus Olsen, Karin Brenn, Knut Arne Johansen, Arvid Ingebrigtsen, Sigrid Åse Lekve, Ingrid Fredriksen, Irene L.A. Richardsen,Randi Lind,Birgit Elise Jørgensen, Eilen Moen, Karen Skagen,Anne Grete Bakke, Rønnaug Myre Sandvik, Oddbjørn Jensen, Bjørn Willumsen, Henning Augdal, Jon Hager Johansen, Tore Jevningen, Marit Salvesen, Pål Figenschou, Hugo Andreassen, Solveig Elvegård, Inger Sandbukt, Liv Kronstad, Anna Eline 35 år: Alvhild Yttergård har arbeidet på sju skoler. I tillegg har hun fire år i ordførerstolen, fire år som varaordfører, to år på Pedagogisk utviklingsstøtte og ett år så langt på Servicetorget. Under: Aldri før har så mange mottatt erkjentlighetsgaver fra kommunen. Denne gjengen har 35 år på samvittigheten: Første rekke fra venstre: Kåre Nilsen, Vikran skole, Beate Berger Sørensen, Kultur og idrett, Reidun J. Kristoffersen, Kemneren, Kjellaug Vollen, Borgtun skole, Berit Andreassen, Sommerlyst skole, Randi Wik, Grønnåsen skole, Gerd Irene Solberg, Bjerkaker skole, Alvhild Yttergård, Servicetorget, Liss Hermansen, ReHabiliteringstjenesten, Hanna Berg Hanssen, ReHabiliteringstjenesten, Antone Kaspersen, Sentrum helsestasjon, Karin Klæbo, Fagrent, Jorunn Rafter, Sommerlyst skole. Andre rekke fra venstre: Einar Stenersen, Sommerlyst skole, Rolf Helland, Renovasjonen, Rigmor Talvik, Sommerlyst skole, Alf Heimland, Borgtun skole, Svein Olaf Pettersen, Bydrift, Rigmor Jacobsen, Legevakta, Britt M. Dahl, Tromsdalen skole. Anshus, Per Mikkelsen, Marianne Møller Pettersen, Nelly Larsen og Torgunn Bendiksen 35 år: Anne Kirsti Solvik Sluttet etter 25 år eller mer: Oddvar Indahl, Jorun Bjørkmo, Berit Gregersen, Per Vangberg, Kirsten Lund,Randi Bakkevold, Arne Hals, Anders Leithe, Ingjerd Heitmann, Pårørende til Anne Kristiansen, Britt Dyrstad Pettersen, Kåre Hilbert Hansen, Adolf Salvesen, Bjørnar Isaksen, Per Pettersen, Roald Jensen og Kjell R. Kristiansen. Karen Skagen på Personal og organisasjon mottok heder for 25 år i kommunen. DEBATT Omstilling i pleie- og omsorg Pleie- og omsorgssektoren i Tromsø kommune har igjen vært gjennom en større endringsprosess som blant annet har medført at en har redusert med 9 resultatenheter. Pleie- og omsorg hadde før omorganiseringen 23 resultatenheter. I dag er vi nede i 14 enheter. Resultatenhetene har som følge av dette blitt større og enhetene har fått en jevnere størrelse. Intensjonen bak endringsprosessen var å kutte hele 23 millioner kroner, der en reduksjon av antall årsverk var en nødvendighet, uten å berøre den utøvende tjenesten. Rådmannen satte høsten 2002 ned en gruppe innen for pleie- og omsorg som skulle se på mulige effektiviserings- og innsparingstiltak. Gruppa la frem ti tiltak som skulle bidra til at driften av pleie- og omsorg skulle reduseres med 23 millioner. Imidlertid er det i etterkant blitt klart at ikke alle tiltakene har vært mulig å gjennomføre, men det har faktisk blitt satt i gang tiltak tilsvarende 15 millioner i redusert drift. Kort fortalt er tiltakene som pleieog omsorg har fått effekt på følgende: - reduksjon i antall resultatenheter - ny bilavtale der vi har kjøpt nye biler mot tidligere leasing avtale - økt drift av sykehjemsplasser på Seminaret - turnusendringer - generell effektivisering i tjenesten - økt betaling av sykehjemsplasser Gruppa har nå avviklet sitt arbeid. For år 2003 er det slik at pleie- og omsorg ytterligere må styre ned med 24 millioner så utfordringene framover står i kø. Pleie- og omsorg står overfor noen store veivalg, og det kan bli spennende å se hva utfallet blir. Til slutt vil jeg bare minne om at Tromsø kommune har en svært høy standard på de tjenestene vi yter i pleie og omsorg. Tilbakemeldingene fra brukerne av tjenesten er svært positive. John Pedersen, Omsorgstjenesten Nansenvegen OPPSLAGSTAVLA Test av Jupiter på intranett Det er nå klart for utprøving av kommunens nye system for innsyn i offentlige postjournaler og møtedokumenter. Jupiter er en enklere måte å få tilgang til dataene i Kontor Via Internett/intranett kan vi nå søke på og få tilgang til postlister, brev og møtepapirer. I en tid fremover vil vi nå teste dette KUN på Intranett. Når vi har høstet erfaringer, og føler oss sikre på systemet, vil gjøre møtedokumentene tilgjengelig for alle på Internett, og gi journalister tilgang til postjournalene via en lukket, passordbeskyttet tjeneste. Ris, ros, problemstillinger og tips til forbedringer kan sendes til kirsti.haavold@ tromso.kommune.no Flyttet Norsk Helse og Sosialforbund er nå flyttet i TKTF sine kontorer i Veitasentret, plan 6 Nye adresser: Rådhuset, 9299 Tromsø torgunn.bendiksen@tromso.kommune.no Tlf.nr Dette er HTV Sissel Skoghaug sin telefon. som blir benyttet midlertidig. mvh Torgunn Bendiksen, Hovedtillitsvalgt i NHS Ledige lokaler Etter at barneverntjenesten har samlokalisert er det ledig ca 250 m 2 kontorlokaler i Tromsøysundvegen 16/18. Lokalene ligger i 2. etasje og er inndelt i 10 cellekontorer. For øvrig har lokalene de fasiliteter som trengs til ordinær kontordrift bl.a. tilgang på stort møterom. Ved interesse ta kontakt med undertegnede eller enhetsleder barnevern Birgitta Hartvigsen. Bjørn Jenssen, Fellessekretariatet Reguleringsplaner på Internett Kommunen legger for første gang ut reguleringsplaner til offentlig ettersyn på Internett. Dette gjør det lettere for byens befolkning å sette seg inn i utviklingen av Tromsø by, og komme med innspill i planarbeidet. Den første planen som nå legges ut er reguleringsplan for en helt ny bydel på Tomasjordnesset. Senior i arbeidslivet Arbeidstilsynet har utarbeidet en temaside som redegjør for hva arbeidsmiljøloven og ferieloven sier om eldre arbeidstakere. Siden tar opp spørsmål om ansettelse, tilrettelegging, oppsigelse, ferie, permisjon og pensjonering. www. arbeidstilsynet.no/info/tema/senior.html Sommerkurs for funksjonshemmede I perioden 23. juni til 1. august arrangeres det sommerkurs for psykisk utviklingshemmede/fysisk funksjonshemmede. Ta kontakt med Espen eller Lillian ved Alfheim aktivitetshus, Alfheimvn. 23, tlf eller Arbeidsgiverpolitisk dokument Dokumentet er nå lagt ut på intranett håndbøker og skjemaer/ personal. Dette kan også fås i papirform. ved henvendelse til det kommunale trykkereriet på Strandveien. Med vennlig hilsen Rune Birkelid SE-Personal og Organisasjon Sommersvøm Kanon sommertilbud på 3-måneders sesongkort på Alfheim svømmehall. Kom og svøm så mye du vil i 3 mndr. for kun: Voksne: kr. 300,- Barn: kr. 175,- Stud./pensjonister: kr. 225,- Tilbudet gjelder tom Inkluderende arbeidsliv: E-post:arbeidslivssenteret@tromso.kommune.no, Kontaktpersoner: Torstein Pedersen, Majbrit Krag, Eva M. Johannessen og Tove Ottem Lindquister. Postboks 521, 9255 Tromsø Tlf Hilsen Siv Jenssen, personalveileder Øystein Barth Heyerdal ble drukket ut av gode venner og kolleger 2. mai, og giftet seg 16. mai. Oppslagstavla er til for dere! Send inn kortfattet stoff om møter, samlinger, beslutninger, nye ansatte, tidsfrister osv. til sidsel. figenschow@tromso.kommune.no 19

11 Tenk at du tar av røret og noen sier Hallo...det er jeg som kjøpte leiligheten din. Da er det godt å ikke ha noe å skjule. Det mange ikke tenker over, er at du har ansvaret for boligen du har solgt i 5 år etter overtagelsen. Derfor er det viktig at alle fakta kommer for en dag med en gang. Vi i EiendomsMegler 1 tar oss tid til å være grundige, fordi det er avgjørende for å oppnå en god pris. Når du har solgt en bolig er du klar for å leve videre på et nytt sted. De gode minnene er verdt å ta med seg, i motsetning til en misfornøyd kjøper. EN HANDEL DU SKAL LEVE MED