hilsen Årets første dag i elgjakta Sparing i fond Side 8 Min jobb Side 11 Raus lokalbank. Side 7 På kundetur i 19 år.

Transkript

1 Kundemagasin for Åfjord Sparebank. Nummer 2/2009. Årgang 1 Hjertelig hilsen Årets første dag i elgjakta Side 4 Sparing i fond Side 8 Min jobb Side 11 Raus lokalbank. Side 7 På kundetur i 19 år. Side 9 Åfjord Sparebank n Hjertelig hilsen 2/2009 1

2 n Bilde fra Åfjord Ellen Stjern fra Stordalen i Åfjord er ivrig sopplukker, og vet om mange gode kantarellsteder i nærområdet. Jeg bruker kantarell til veldig mye, forveller den og har i fryseren gjennom hele vinteren. Det er veldig godt på pizza, og vanlig soppstuing er godt på både brødskive og til middag med viltkjøtt. Hva ville du brukt kr til? Raymond Larsen (17): kroner! Det er mye for meg som er 17 år. Hvis jeg fikk bruke pengene som jeg ville hadde jeg spart pengene til hus og satt det meste inn på BSU. Jeg ville brukt noe på meg selv, til klær, bil og førerkort. n Hjertelig Hilsen Utgis av Åfjord Sparebank. Ansvarlig redaktør: Jostein Stjern n Redaktør: Sølvi Murvold Elstad Redaksjonsmedarbeidere: Gunnveig Murvold Stjern, Tove Børmark By og Torunn Alseth Ide, design og produksjon: Aurora Design & Media, Åfjord Redaksjonen avsluttet 30. september 2009 n Opplag: Trykk: Fosen Trykkeri, Brekstad Sølvi Murvold Elstad murvold@auroradm.no Tlf Gunnveig Murvold Stjern gms@afjord-sparebank.no Tlf Tove Børmark By tove.by@ afjord-sparebank.no Tlf Torunn Alseth torunn.alseth@ afjord-sparebank.no Tlf Hjertelig hilsen 2/2009 n Åfjord Sparebank

3 n På lederplass Kontaktinformasjon Adresser: ÅFJORD SPAREBANK Stordalsvegen ÅFJORD Telefon Faks Avd. Trondheim Søndre gt. 7 Postboks 112, Sentrum 7400 TRONDHEIM Telefon Faks Hjemmeside: afjord-sparebank.no E-post: firmapost@afjord-sparebank.no Åpningstider Man, tirs, ons, fredag kl Torsdag kl Sommertid (15. mai -31. august) Man, tirs, ons, fredag kl Torsdag kl Hjertelig hilsen Kundemagasin for Åfjord Sparebank. Nummer 2/2009. Årgang 1 Sparing i fond Side 9 Min jobb Side 11 Raus lokalbank. Side 7 På kundetur i 19 år. Side 9 Årets første dag i elgjakta Side 4 Åfjord Sparebank Hjertelig hilsen 2/ Forsida: Tore Nesheim fra Mælan jaktlag har vært elgjeger i 25 år. Bildet et tatt på Fjøsdalsmyra på årets første dag i elgjakta. Foto: Sølvi Murvold Elstad Dette er kundemagasin nummer to. Responsen på det første magasinet var utelukkende positiv. De fleste kommentarene gikk på at magasinet var lettlest og informativt. Slike tilbakemeldinger er fine å få, men skaper også høye forventninger til kommende utgivelser. Når denne lederen skrives er vi nettopp ferdig med plansmia for Landsbyen mellom elvene. Åfjord Sparebank er deleier av Trafikklagstomta, og dermed også aktør i plansmia. En hektisk uke der mange innspill og problemstillinger fra engasjerte privatpersoner og næringsdrivende ga fagfolkene store utfordringer. Resultatet ble ei utviklingsplan for sentrum som fikk stor støtte i det avsluttende folkemøtet. Et sterkt sentrum med urbane trekk, og som har gode og mange tilbud for boende og tilreisende er, etter min mening, et av flere mottrekk til utflytting og befolkningsnedgang. En slik demokratisk plansmieprosess er det ikke mange, verken nasjonalt eller internasjonalt, som har gjort. Og det er god Åfjords-reklame når plansmien i disse dager presenteres på en stor arkitektkongress i Bologna i Italia. Er finanskrisen over? Økonomiske eksperter er uenige, men vi registrer vel at verdensøkonomien sakte beveger seg over i en mer positiv trend. Videre at Norge har kommet lettere ut av krisen enn andre land. Det kan konstateres at myndighetenes «pakker» har virket i den forstand at bankene fortsatt gir lån og kreditter til både privatpersoner og ikke minst til næringslivet for å holde sysselsetting og aktivitet oppe. De aller fleste privatkundene kommer godt ut av finanskrisen. Ikke minst fordi rentenivået har sunket mye det siste året og er nå meget lavt. Innskuddskundene våre er nok ikke særlig fornøyd med dette, men lånekundene registrer at de har mer å rutte med etter at alle utgifter er betalt inklusive renter og avdrag. Da er det lett å bli vel optimistiske for så å tenke lånefinansierte investeringer som man i høyrentetider ikke hadde hatt økonomi til. Når du kommer til banken for å få rådgivning om dette vurderer vi hver enkelts økonomi, og tar høyde for en adskillig høyere rente enn det som er i dag. Da kan det være at vi må anbefale at du ikke foretar opplåning eller i verste fall ikke får nye lån. Vi ønsker ikke å være en hindring for å få realisert drømmer og behov, men gjør det vi anser å være god faglig og etisk rådgivning. I skrivende stund meldes det at Norges Bank i denne omgang ikke setter opp renten. Begrunnelsen er fortsatt få positive tegn i den internasjonale økonomien og hensynet til eksportindustrien. Så får vi se hva som skjer de nærmeste månedene, men en ting er sikkert: Renten skal opp, men når? Nok om kriser og rente! Hovedtema i dette magasinet er jakt. I skrivende stund meget tidsaktuelt i og med oppstart av, og for mange årets høydepunkt; nemlig elgjakta. Håper magasinets artikler om jakt og foredling av jaktutbytte både er til opplysning og underholdning. Ønsker alle våre kunder og lesere en fin høst og spesielt god jakt for de som skal utøve dette. Jostein Stjern, Banksjef Åfjord Sparebank n Hjertelig hilsen 2/2009 3

4 Det er 25. september 2009, og i garasjen hos Hallgeir Stjern har ti staute menn samlet seg. Alle er kledd i grønt og virker litt yre. Latteren sitter løst og stemningen er spent. Det er i dag elgjakta starter. Enda vet de ikke at de får skutt en elg i dag, det er det som er den store spenningen. De vet ikke hvordan dagens jakt ender. Den første dagen i elgjakta Leder for Mælan jaktlag, Per Ove Hårstad, tar ordet og undersøker først om alle har papirene i orden. Jaktprøven skal være bestått, og stempel på at du har betalt jegeravgift må være i orden. Her er det ingen ting som overlates til tilfeldighetene. De fleste har jaktet sammen i flere år, og kjenner terrenget de skal gå i som sin egen bukselomme. Stedsnavn som Litjbenken, Fjøsdalsmyra, Prekestolen, Frisørstolen, Mælanseteren høres kjent ut for alle når fordeling av poster og hvem som skal være jegere starter. Noen sier bestemt; «Jeg skal være jager», mens andre er mer avventende med å få utdelt sin posisjon på dagens jakt. Formannen unnskylder seg litt, det er mange som prater i munnen på hverandre. Det er mye å ha oversikt over, og alt må gå riktig for seg, sier Per Ove. Ut i felten Møtet i garasjen er fort over, mennene er ivrige etter å komme i gang. Per Ovehadde fått melding om en stor elgokse som hadde blitt sett i morgentimene i Svalan. Hvor er den nå? Laget har fått tildelt en kvote på fire dyr i år, ett valgfritt vetledyr, en kalv, ei vetleku og en okse. De som skal sitte på post kjører innover seterveien fra Arnvika for å finne plassene sine. Fremme ved Mælanseteren blir jaktradioene sjekket om de virker som de skal. Et stolt Mælan jaktlag. Bak fra venstre: Vemund Stjern, Per Ove Hårstad, Hallgeir Stjern, Kristian Hårstad, Nils Erik Hårstad, Petter Jørgen Hårstad, Knut Mælan og Tore Nesheim. Foran fra venstre: Johan Ludvik Frønes, Edmund Hårstad, Livar Grøtting og Oddgeir Hårstad. Hallo, hallo, Edmund her. Kan dere høre meg? Test, test, sier en annen. Jo, karene er klare. Stille Tore Nesheim skal sitte på Fjøsdalsmyra og går med lette steg oppover. Han har vært med på elgjakt i 25 år, og er en erfaren jeger. Til alt hell er det oppholdsvær når det første kastet starter. Tore tar likevel på seg oljehyre, og gjør børsa klar. Myra ligger fint til, det er oversiktelig med glissen furuskog i utkanten hvor han finner plassen sin. Venter, med børsa klar. Skulle elgen dukke opp her, vil den nok ikke komme lengre. Alt ligger til rette for et perfekt skudd. Men det er så stille, så stille. Etter hvert begynner meldinger på jaktradioen å komme inn. Har noen sett spor av elg? Nei, rapporter en annen. Tja, sier en annen. Her er det muligens et elgspor, men det er neppe dagfersk, rapporterer Vemund Stjern. Jeg er på gråten, kommer det plutselig inn på øret. Hva skjer? Nei, en av karene er lettere opprørt over hvor lite spor av elg det er. Hunden hans har ikke fått teft av noe dyr i det hele tatt. Kaffepause Etter hvert som jagerene kommer nærmere de som sitter på post, flytter 4 Hjertelig hilsen 2/2009 n Åfjord Sparebank

5 hele jaktlaget seg. Det har begynt å regne, og så langt har ikke årets første dag i elgjakta vært noen suksess. Til slutt har alle samlet seg inne på Mælanseteren. Det er godt å komme under tak og få av seg det våte yttertøyet. Mens de yngre på jaktlaget allerede har funnet fram niste og pulverkakao til varmtvann fra termosen, må «gammelkaran» ta seg av bål og kaffekoking. Men det er ingen som sier noe om skjev arbeidsfordeling. Det er kanskje slik de har gjort det før også, laget fra Mælan. Meningsutvekslinger Latteren sitter løst, og selv om det har vært lite å sett til elgen, er det stor optimisme foran det andre kastet. Riktignok er det flere som mener det blir brukt for lang tid på første kastet. Nå burde vi vært i gang med andre kastet, blir det ymtet frampå om. Slik var det ikke før, sier en annen. Vi bruker lengre tid med jaktradio, er det også noen som mener. Andre kastet Det er klart for andre kastet, og mennene fordeler på nytt posisjonene mellom seg. Noen er skråsikre på at det blir elg i dag, men de fleste sier ikke så mye. Hallgeir Stjern og Knut Mæland skal sitte på post like ved Frisørstolen. De har ikke før kommet til posten Hallgeir skal sitte på da de plutselig ser en stor elg ca 200 meter unna, i perfekt skuddhold. Begge to inntar posisjon for å skyte, men ser fort at det er ei voksen elgku, som ikke er en del av kvoten de har fått. Likevel sikter de på kua ei stund, som står helt rolig og ser på jegerene. I over to minutter står hun der, før hun går rolig inn i skogen og i motsatt retning fra hvor Knut og Hallgeir har post. Kanskje hun har kalv, hvisker Hallgeir, og rapporterer til resten av laget over jaktradioen om det flotte dyret de akkurat har sett. Knut forsvinner til sin post høyere oppe, og igjen er det bare å vente. Tre skudd Plutselig kommer det tre skudd etter Kvote 2009 Felte dyr i 2008 Osen Formann for Mælan Jaktlag, Per Ove Hårstad. Tid for kafferast. Børsene får stå utenfor. Elghund hører med når det er elgjakt. Elgkua fikk gå i fred. Roan Åfjord Hallgeir Stjern og Knut Mælan. Hallgeir rapporterer tilbake til resten av laget om elgkua som de nettopp har sett. En stolt jeger, Livar Grøtting, har akkurat skutt ungoksen. Foto: Vemund Stjern hverandre. Er det noen som har skutt feil dyr, har elgkua blitt skutt likevel? Det tar litt tid før det kommer beskjed; Livar Grøtting har skutt en vetleokse. Men enda er ikke jakta over for i dag. Det er fortsatt jagere som ikke har kommet fram til de på post enda, og elghunden Rex får følge sporet av vetleoksen et stykke til. Vi hadde vært på sporet av den en stund, sier Oddgeir Hårstad. Fornøyde karer Så fikk de rett da, de som var sikre på at det ble elg i dag. Nå er spørsmålet om hvordan de skal få den ned. Skal alle gå opp og dra den ned til traktoren som står klar, eller skal de få Inge Hårstad til å komme med firhjulingen? Etter litt frem og tilbake ser de fleste lettet ut da firhjulingen dukker opp. Flere er våte og kalde, og det begynner å bli sent på ettermiddagen. Det tar ikke lang tid å få ned elgen, og kjørt bort til garasjen hos Tore Nesheim. Et fornøyd jaktlag stiller opp til fotografering før de starter på dagens siste økt, å få elgen flådd før den henges opp til mørning. Så ble det en god jaktdag, den første dagen i elgjakta, på laget fra Mælan. Tekst og foto: Sølvi Murvold Elstad Fakta: Åfjord, Osen og Roan kommune Grafikk: Sølvi Murvold Elstad Åfjord Sparebank n Hjertelig hilsen 2/2009 5

6 Fra venstre: Slakter Steinar Susegg fra Inderøya Slakteri, leder for Åfjord ettersøksring Oddgeir Hårstad, Hans Åge Finseth og Terje Fjellheim. Erfaren ettersøksring Åfjord ettersøksring består av 13 medlemmer spredt over hele kommunen, klar til å rykke ut enten ved beskjed om påkjørsel av vilt eller skadde dyr som ikke blir funnet. Oddgeir Hårstad fra Stordalen i Åfjord, er leder for ringen og vet hva som skal gjøres når politiet tar kontakt. Det du må gjøre hvis du er så uheldig å kjøre på ett dyr er å ringe 112, sier Hårstad. Vi opererer på beskjed fra lensmannskontoret, og fordeler oppgaven i mellom oss, alt etter hvor i Åfjord det er, eller hvor stort omfang ulykken er i, sier han. Observerer du et skadd dyr eller finner et dødt dyr er det enten kommune, lensmann eller ettersøksringen du skal ta kontakt med, sier Oddgeir Hårstad. Kurs for hund og fører For deg som ønsker å bli med i en godkjent ettersøkring må du ha hund som har bestått en blod- og fersksporprøve før du selv kan ta kurs, sier Tore Tårnesvik, godkjent instruktør og leder for viltutvalget i Åfjord. Kurset er på nitten timer, hvor gjeldende lovverk Ring 112 om du er uheldig og kjører på et dyr for de oppgavene du kommer ut for blir gjennomgått, samt åstedsbefaring hvor du skal kunne lære å lese av åstedet om for eksempel hvilken skade dyret har, sier Tore Tårnesvik. Nye medlemmer I år har vi fått tre nye unge medlemmer, sier Oddgeir Hårstad. Det er viktig med rekruttering, samtidig som balansen mellom de mer erfarne og nye er viktig å opprettholde. Når vi får beskjed fra politiet om for eksempel en påkjørsel drar vi ut med en gang, sier Hårstad. Gjennomsnittet de siste årene for vårt distrikt er på ca 50 dyr. Vi har også en avtale med Mesta om å fjerne døde dyr, men det er kommunen som er vår oppdragsgiver, sier Hårstad. 6 Hjertelig hilsen 2/2009 n Åfjord Sparebank

7 Slaktehuset i Kroken I begynnelsen av september ble det påkjørt en stor elgokse ved Momyr i Åfjord. Ettersøksringen ble varslet, og dyret ble avlivet på stedet for så å bli fraktet til slaktehuset i Kroken. Der har utmarkslaget i Kroken satt opp et kjempeflott og praktisk slaktehus med kjølerom, fryser, maskin for å vakumpakke kjøtt og slaktebenk. Huset stod klart til bruk i Åfjord ettersøksring har avtale med Kroken utmarkslag om leie av huset til å dele opp vilt som kan brukes til mat etter for eksempel påkjørsler. Ettersøkringen inviterte sine medlemmer på slaktekurs med slakter Steinar Susegg fra Inderøy Slakteri for å lære hvordan fagfolk deler opp viltet. Før Susegg gikk løs på slaktet fikk medlemmene en gjennomgang i bruk av riktig utstyr, slipemaskiner samt en gjennomgang av utstyret som huset i Kroken har. Det er ikke første gang medlemmene i ettersøksringen har vært med og gjort opp elg, men flere av de fremmøtte ble ganske imponert etter hvert som slakteren delte, skar opp og informerte om riktig behandling av kjøttet. Det er viktig med en god og skarp kniv, sier Steinar Susegg. Temperatur på mørning er en annen ting. Den bør ligge på 3,8 grader og ikke over åtte grader, fortalte Susegg. Når det er 15 grader i oktober når elgen blir felt, bør den komme fort på kjøling, sier slakteren. Selv ville han hatt betenkeligheter med å spise elgkjøtt som har vært ute i varm temperatur for mange timer. Etter fire effektive timer var elgen delt opp til indrefileter, kjøtt til kverning og småsteik. Det er nyttig for oss med et slikt kurs, og vi er veldig glade for å ha et hus som slaktehuset i Kroken til disposisjon, avslutter Oddgeir Hårstad. Tekst og foto: Sølvi Murvold Elstad Visste du... Prosjektleder Dag Terje Røen er veldig fornøyd med kulturhuset Bakeriet, og gleder seg til det er i full drift fra nyttår. Raus lokalbank Den 8. mai i år ble kultur- og ungdomshuset Bakeriet åpnet. Styreleder i Åfjord Sparebank, Torunn Butli Rømma fikk æren av å klippe snora sammen med Kjell Inge Skaldebø, rådmann i Åfjord. Vi har fått et hus som vi kan være stolt over, sier prosjektleder for kultur i Åfjord kommune, Dag Terje Røen. Bakeriet er et hus som skal kunne brukes av alle, men med hovedvekt på aktiviteter for ungdom. Frivillighetssentralen har flyttet hit, vi har kafe, lydisolert øvingsrom, biljard, du kan låne data, og etter hvert vil vi også arrangere konserter, teater og andre forestillinger i Bakerisalen. at kjølerommet på slaktehuset i Kroken var en gave fra Åfjord Sparebank til Kroken utmarkslag. Kjølerommet sto tidligere på Bakeriet, hvor det hadde blant annet vært brukt til en fiskeforedlngsbedrift som holdt til der. Lang vei Bakeriet ble første gang tatt i bruk i 1996, opprinnelig som bakeri, men har også vært brukt til fiskeforedling. De siste årene har huset stått tomt, helt til ideen om å og gjøre det om til et hus for kultur og ungdom kom opp kroner For et hus som har blitt brukt til så mye forskjellig sier det seg at en del ombygging og oppussing var nødvendig. Vi har mye å takke Åfjord Sparebank for, sier Dag Terje Røen. Uten den støtten som vi fikk fra de vet jeg ikke om Bakeriprosjektet hadde vært slik som det er i dag. Mesteparten av de kronene har gått direkte til rehabilitering og oppussing av huset. Rent konkret har vi brukt pengene på datarommet hvor vi har kjøpt to mac er, programvare og et fotoapparat. Du kan trygt si at vår lokalbank har vært med å støtte den moderne teknologi, avslutter Røen. Tekst og foto: Sølvi Murvold Elstad Hva ville du brukt kr til? Hilde Valleraunet (17): Kjøpt bil! Jeg burde vel spart litt, men brukt litt på klær og meg selv kroner er mye penger, så jeg ville rådført meg med mamma og pappa. Åfjord Sparebank n Hjertelig hilsen 2/2009 7

8 Langsiktig sparing i fond løn > Høy Avkastningsmulighet Lav Terra Total/ Terra Pengemarked BANK Terra Spar Terra Europa, Terra Nord-Amerika Terra Global Terra Japan Terra Asia Terra Norden Terra Alpha Terra Norden Risiko/sparehorisont Terra Norge Terra Japan Terra Asia ENKELTAKSJER Terra Vekst Høy < Grafen viser en oversikt over de forskjellige fond og høy/lav risiko i forhold til avkastningsmulighet. < Terra Vekst Terra Norge Det er mange måter å spare på, og det enkleste er en sparekonto. Et annet godt alternativ er å spare i fond. Det er mange forskjellige fond å velge imellom. For begge spareformene kan du tegne månedlige spareavtaler. Enkelt og greit for kunden, og beløpet på bank- eller fondskontoen vokser jevnt og trutt. Hvis økonomien tillater det, anbefaler banken at kundene sparer både i bank og fond. Åfjord Sparebank er en del av Terra- Gruppen, som tilbyr mange forskjellige fond fra Terra og Warren Wicklund. Noen med lav/moderat risiko, og noen med høy risiko. Høyere risiko gir muligheter for høyere avkastning. Hvis vi ser tilbake i tid og sammenligner banksparing og sparing i fond over 10-årsperioder, har man oppnådd høyere avkastning på fond. Man skal likevel være oppmerksom på at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning. Et fond er kollektiv sparing. Du kjøper andeler i fondet, som blir investert sammen med de andre andelseiernes penger. For å sikre at den enkelte sparers midler forvaltes forsvarlig, er aksjefondets forvatningsselskap underlagt streng kontroll. Fondet forvaltes og administreres av forvaltningsselskapet, mens det eies at sparerne har vært et godt år for Norske og Nordiske fond. Terra Norge har for eksempel hatt en økning på over 60 prosent hittil i år, mens Terra Norden har økt med ca 40 prosent. Terra Asia (opp 26 prosent) viser at aksjemarkedet også globalt er på vei opp etter det dårlige fjoråret. Terra Alpha Terra Europa, Terra Nord-Amerika Terra Global Terra Spar Terra Total/ Terra Pengemarked Fond eller tradisjonell sparing? Begge deler er gunstige måter å spare på, sier Roar Tårnesvik i Åfjord Sparebank. Grafen øverst på sida gir deg en pekepinn på hvor du har størst avkastning, men med mest risiko og omvendt. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale, sier Tårnesvik. 8 Hjertelig hilsen 2/2009 n Åfjord Sparebank

9 ner seg Fremgangsmåte Roar Tårnesvik i Åfjord Sparebank er en av de som jobber med fond til daglig, og som kan hjelpe deg å komme i gang med sparingen. Å spare i fond er en god måte å spare på, sier Tårnesvik. De fleste har råd til å sette av noen kroner hver måned. Ønsker du å spare for barna dine, sikre pensjonisttilværelsen eller legge deg opp litt ekstra penger? Uansett har du nytte av en fast spareavtale. Og opprette en spareavtale er enkelt. Du kan signere en tegningsblankett hos oss i banken. De fleste fondene våre har et minstebeløp på kr 300,- per måned. Du kan selvsagt også sette inn engangsbeløp på fondskontoen din. Tegningsblankett finner du på vår hjemmeside under «Sparing og Plassering». Her ligger også generell fondsinformasjon, fondsoversikt og informasjon om kursutvikling. Velg selv Kundene har ulike forutsetninger for valg av fond. Det viktigste du må tenke over er hvilken risiko du er villig til å ta, og hvor lenge pengene skal stå i fondet. Fondssparing er langsiktig sparing. Fordi kurser og avkasting svinger over tid, er vi nøye med å informere kundene om at sparing i fond er en langsiktig spareform. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum 5-6 år. Det betyr at du ikke bør sette alle sparepengene dine i fond, men alltid ha en tilgjengelig sparekonto i banken hvis uforutsette behov skulle dukke opp. Gode råd Vi som jobber i banken gir deg gjerne gode råd om sparing. Ta en tur innom oss for å få gode råd og veiledning før du tar ditt valg, avslutter Roar Tårnesvik. Tekst: Redaksjonen foto/illustrasjon: Sølvi Murvold Elstad På tavla Fornøyde deltagere Edna og Peder Grøtting (bilde over) fra Åfjord reiste for nittende gang på kundetur med Åfjord Sparebank. Turen er et samarbeid med Bjugn og Stadsbygd sparebank, og gikk i år til Moseldalen med Rhindalen og Luxembourg. Bildet til høyre viser vinmarker i Tyskland, Rüdesheimer Rottland. På topp i DN I Dagens Næringsliv 17. september kommer Åfjord Sparebank best ut i en oversikt over det beste sparetilbudet sammenlignet med andre banker i Norge. Ved et innskudd på kroner får du en rente på Ungsparkonto på hele 3,05 prosent. Det som ikke kommer frem i artikkelen, er at du får 3,05 prosent rente fra du har kroner på kontoen. Du kan spare på Ungsparkonto til du er 30 år. Faksimilie fra Dagens Næringsliv 17. september i år. To nye laksekonsesjoner til Refsnes Laks AS Datterselskapet til Refsnes Fiskeindustri AS, Refsnes Laks AS, fikk tidligere i år utdelt to nye laksekonsesjoner av Fiskeridirektoratet. Av åtte nye konsesjoner som ble utdelt i Sør-Trøndelag ble to tildelt Refsnes Laks AS, og en til Krifo Fisk AS i Roan. Dette er selvsagt gledelig for oss, sier Olaf Refsnes, en av eierene av Refsnes Laks AS. Foto: Kirsti Johansen Åfjord Sparebank n Hjertelig hilsen 2/2009 9

10 På tavla Forsikring Har du flere forsikringer i forskjellige selskap? Ta kontakt med oss i banken for en gjennomgang av forsikringene som du trenger. Vi hjelper deg å finne en god løsning. Husk BSU før årsskiftet For deg som er under 34 år lønner det seg å spare i BSU. På den måten oppnår du flere fordeler; du sparer til egen bolig med en rente på 3,8 prosent fra første krone (per ), og du kan også trekke 20 prosent av sparebeløpet fra på skatten hvis du oppretter BSUavtale før årskiftet. Ansatte i Åfjord Sparebank Navn, e-post: navn.etternavn@afjord-sparebank.no og telefonnummer Torunn Alseth torunn.alseth@ Odd Arnevik odd.arnevik@ Gerd By gerd.by@ Tove Børmark By tove.by@ Unngå at kortet ditt blir svindlet Margareth Frønes Haugsnes mfh@ Kirsti Johansen kirsti.johansen@ Øivind Kne oivind.kne@ Morten Lehn morten.lehn@ Ved å ta noen enkle forhåndsregler ved bruk av bankkortet ditt, minsker faren for å bli svindlet. Lær pin-koden din utenat, skriv den aldri ned. Oppbevar aldri pin-koden sammen med kortet Pass på så ingen ser når du taster pin-koden din i butikken. Hold over med den ene hånden når du taster hvis betalingsterminalen er dårlig skjermet. Oppgi aldri pin-koden din til noen Oppbevar kortet forsvarlig. Vi anbefaler våre kunder at de bør prøve å bruke chipen først. Bruker du chip istedet for magnetstripe, kan ikke kortet skimmes. Skriv ned en oversikt over alle kortnumrene dine og de telefonnummerene du må ringe hvis kortet blir stjålet eller om du mister det. På den måten får du gitt beskjed raskere hvis kortet er borte og du unngår fortere at kortet blir misbrukt. Ingunn Moan ingunn.moan@ Liv Solveig Stavnesli liv.stavnesli@ Roar Tårnesvik roar.tarnesvik@ Alf Morten Monstad alf.morten.monstad@ Gunnveig Murvold Stjern gms@ Ingar Valleraunet ingar.valleraunet@ May Hege Tøsdal Morkemo mtm@ Jostein Stjern jostein.stjern@ Torunn Venæs torunn.venaes@ Haldis Nerdal haldis.nerdal@ Solfrid Storsve solfrid.storsve@ Telefon Hjertelig hilsen 2/2009 n Åfjord Sparebank

11 n Min jobb: dyrlege n Navn: Hilde Nordløkken n Arbeidsplass: Fosen Dyreklinikk, Bessaker n Ansatt siden 2004 Dyrlege med pågangsmot Jeg var ferdigutdannet dyrlege i 1986 og begynte hos Jon Singsaas i Åfjord hvor jeg hadde ei fin «læretid». Som fersk dyrlege i Åfjord ble jeg en gang tilkalt til kalving sent en lørdagskveld. Det snødde tett, og jeg syntes vegen til Sørdalen var lang. Da jeg kom fram, sto det tre voksne karer i fjøset, de hadde dratt og dratt uten å ha fått ut kalven. De kunne ikke skjule skepsisen sin til at ei «ungjente» skulle klare jobben, og jeg må innrømme at jeg ikke var så høy i hatten selv heller. Lettelsen var stor da det denne gangen var ren teknikk som skulle til: En liten vridning og forflytning av kalven gjorde at den nærmest «ploppet» ut! Etter noen år flyttet jeg til Trondheim der det ble mest diagnostikk og forvaltning i en periode. I 1998 flyttet jeg til Bessaker hvor jeg har praktisert som dyrlege siden. I 2004 ble jeg med på oppstarten av Fosen Dyreklinikk. Å starte en dyreklinikk i «utkant-norge», er et «Kjerringa mot strømmen»-prosjekt, men vi var heldige og fikk med oss Åfjord Sparebank som den eneste banken med tro på at dette var noe, og torde å satse sammen med oss. Nå har det snart gått seks år og vi har ikke tenkt å gi oss med det første. Hverdagen som dyrlege kan bestå av så mangt. Osen og Roan er tradisjonelle landbrukskommuner, så selv om antall gårdsbruk går ned, er fortsatt inseminering av kyr en viktig del av jobben min, samt behandling av jurbetennelse og avhorning av kalver. Det er mange som tror at avhorning gjør vondt for kalven, men den får lokalbedøvelse under selve inngrepet, og smertestillende som varer to til tre dager etterpå. Nå har det kommet en ny teknikk hvor vi bruker varmluftspistol som er mer skånsomt enn den gamle metoden. Selv kyr med jurbetennelse får «paracet på sprøyte». Etter at det ble mer samdriftsfjøs rundt omkring har det blitt mer klauvog fotproblemer hos kyr. Årsakene til det er litt forskjellig, blant annet at underlaget blir fuktigere og at de sklir og mister fotfestet lettere. Litt knuffing og tråkking mellom dyrene er vel ikke til å unngå. Også vi som er dyrleger må tenke nytt og finne nye veier å utvide markedet på. Jeg har vært med og arrangert forskjellige kurs, og tilbud til jegere om helsesjekk av hund før jakta starter, er noe av det som klinikken har tilbudt. Nå har vi utvidet virksomheten med klauvskjæring. Det har vært god etterspørsel, normalt trenger klauver å skjæres to ganger i året, høst og vår. Her på klinikken går det mest i hund og katt. I dag kommer det en valp som skal operere bort ei ekstra tå på begge bakbena. Ellers er det en del kastreringer. For ikke så lenge siden skulle jeg kastrere en katt som klarte å stikke av fra eieren på veg inn til klinikken. Den ante nok hva som var i gjære! Hele lokalsamfunnet engasjerte seg i forsvinningen, men den kom til rette og er ikke særlig reproduserbar i dag. Selv har jeg en katt, Truls, som er 12 år. Jeg er på utkikk etter en ny hund, da den forrige døde i fjor. De fleste som kommer for å avlive dyret sitt, Dyrlege Hilde Nordløkken med valpen Varg (Jämtlandshund), som var på klinikken for å operere bort en ekstra tå på begge bakbeina. ser nødvendigheten med at dyret skal slippe å lide lenger. Det er trist likevel, og da må jeg gi noen trøstende ord og kanskje et klapp på skulderen. Men det er kanskje godt for dyreeieren med en fagperson som ser at det er best for dyret, og som kan støtte opp om avgjørelsen. I sommer hadde vi en kaninunge på klinikken som nesten ble hundemat. Den slapp imidlertid unna med et brukket bakbein. Men var det verdt å «fikse» det? Ei lita jenta hadde fått kaninen i bursdagsgave, og det var et sterkt ønske om å forsøke. Vi fikk spjelket beinet med Q-tips og ved kontroll etter et par uker så det veldig bra ut! Kaninen var i fin form og taklet veldig godt å ha en «gipset» fot! Tekst og foto: Sølvi Murvold Elstad Åfjord Sparebank n Hjertelig hilsen 2/

12 Returadresse: Åfjord Sparebank Stordalsvegen Åfjord Sikkerhet: Passordet til nettbanken bør bestå av både bokstaver og tall, gjerne en kombinasjon som du forbinder med noe. Det er da lettere å huske passordet og ikke behov for å skrive det opp noe sted. Unngå imidlertid å bruke fødselsdatoer i passordet. Roar Olsen er en fornøyd bruker av Her har jeg alt jeg trenger til daglig bruk. Det er lett og enkelt å holde oversikt over regninger, overføringer og jeg finner også annen informasjon som jeg har bruk for, for eksempel om forsikringer, sier Roar Olsen. Foto: Sølvi Murvold Elstad Tips til våre Koder: Du logger deg inn med personnummeret ditt, kode fra sikkerhetsbrikken og ditt personlige passord. nettbankbrukere Å bruke nettbank er enkelt, sikkert og raskt. Du får effektivt utført dagligbanktjenester hvilken som helst tid på døgnet. Regningsbetaling tekst til egen kontoutskrift Regningsbetaling(girobildet) i feltet «tekst til egen kontoutskrift» kan du selv legge inn utfyllende tekst, for eksempel navn på mottaker. Maks lengde på feltet er 30 tegn. Teksten som her legges inn, får du mulighet til å gjøre søk på i menyvalget kontobevegelser. Denne teksten vil komme fram på din kontoutskrift. Regningsbetaling fra fast konto Ønsker du å benytte en fast konto hvor alle regninger skal trekkes fra, går du inn på «kundeoppsett», og så «betalingsoppsett». Velg deretter riktig konto, marker at denne skal brukes og lagre oppsettet. Regningsbetaling Dagens dato Ved bruk av dagens dato forsvinner beløpet fra konto med en gang beløpet er godkjent med BankID. Bruk heller neste dag eller en annen dato frem i tid som forfallsdato. Da kan man evt. få stoppet eller endre feil betaling. Endring kan utføres i forfallsregisteret. Betale en eller flere regninger Du kan velge mellom to former når du skal betale regninger: En giro Godkjenn denne betalingen. Flere giroer Legg betaling til samlet godkjenning. Har du flere betalinger som skal legges opp, kan du benytte knappen «legg betaling til samlet godkjenning». Husk da at de må signeres med BankID i menyvalget «godkjenn betaling». Du kommer også til dette valget fra linken i betalingsbildet som heter «vis betaling til godkjenning». Oversikt over utførte oppgaver i nettbanken I nettbankens logg finner du oversikt over alle godkjente og avviste handlinger utført i nettbanken. Tekst: Redaksjonen og Sølvi Murvold Elstad Bli ny nettbankbruker eller komme i gang med nettbank? Ta kontakt med oss for opplæring!