PINGVINEN. Først, gjør ikke skade

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PINGVINEN. Først, gjør ikke skade"

Transkript

1 PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr årg. 9 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Først, gjør ikke skade Legekunstens far, Hippokrates, formulerte dette prinsippet for over 2000 år siden. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I Trygge hender har fokus på dette. Helseekspressen er på vei Revymoro i Narvik Olympieren Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

2 LEDER God tur til Australia Når UNN-direktør Tor Ingebrigtsen i mellomjula setter seg på flyet til Australia, er det med et tydelig mål om at ny kunnskap skal erverves. Etter snart seks år som direktør i UNN føler han behov for å spe på med mer kompetanse om ledelse og ta et dypdykk innenfor helsetjenesteforskning. Jeg ønsker å tilegne meg kompetanse som vi kan bruke i den videre utvikling av UNN ved å lære mer om ledelse og forskningsbasert kunnskap om drift av sykehus, sier Tor Ingebrigtsen. Han skal det neste halve året være gjesteprofessor ved Institute for Health Innovation ved University of New South Wales i Sydney, som driver med helsetjenesteforskning. Han skal også hospitere i ledelsen ved store sykehus i Sydney, og særlig se hvordan det arbeides med ledelse av IKT-utvikling. Utdanning Coachin kommu UNN står foran utfordrende oppgaver med innføring av nye datasystemer gjennom FIKS-prosjektet. Som lokomotiv for mye av det som skjer av IKT-utvikling i nord, ser Ingebrigtsen behov for at han som UNNs øverste leder setter seg mer inn i den delen av sykehusets utviklingsmuligheter. Som nevrokirurg har direktøren tidligere erfart at det både er nyttig og inspirerende å søke kunnskap utenfor egen organisasjon. Han har tidligere hatt opphold ved Rikshospitalet ett år og han har vært i Helse Nord som fagdirektør en periode, nettopp for å kunne ta med seg kunnskap tilbake til UNN. I Tor Ingebrigtsens permisjonstid fra 1. januar til 1. juli i 2013 blir viseadministrerende direktør, Marit Lind konstituert som administrerende direktør i UNN. Marit Lind ledet det langsiktige utviklings- og omstillingsprosjektet som ble gjennomført i UNN i perioden og har siden 2008 innehatt stillingen som viseadministrerende direktør. Jeg ønsker vår øverste sjef god tur til Australia og håper han kommer tilbake full av kunnskap og lyst til å videreutvikle UNN sammen med alle oss 6300 UNN-ansatte. Jeg ønsker de som skal være på jobb i jule- og nyttårshelgen god vakt. Til alle gode kolleger i UNN, riktig god jul og vel møtt til et nytt, spennende år i Hilde Pettersen, Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Thomas Schanche Fotografer Marius Fiskum karl Inge Punsvik stian Klaussen Annonser: Tips: Jan Fredrik Frantzen Russisk helsevesen er i utvikling og holder høy faglig standard på flere områder. Når russiske sykepleierledere fikk tilbud om faglig påfyll fra UNN, var det ferdigheter i kommunikasjon de helst ville lære mer om. Thomas Schanche Tekst Forbedringene i helsesektoren i Russland gjelder ikke bare bygningsmasse og medisinsk utstyr. Man opplever også et behov for fornying av lederutdanningen. Siden 1994 har det vært et samarbeid med sykepleietjenesten i Arkhangelsk og kolleger fra UNN. Over tid har det blitt bygd relasjoner og tillit. Dette førte til at man så til Tromsø for bidrag til den nye ledelsesutdanningen for sykepleiere fra 12 sykehus og poliklinikker i Arkhangelsk fylke. Prosjektleder Trine Utkilen Sørensen og fagrådgiver Inger Gadgil fra Fag- og forskningssenteret ved UNN, ble i 2008 kontaktet for å bidra i prosjektet. Gadgil forteller at de ble bedt om å lage en moderne utdanning med nye læringsog undervisningsmetoder. Modul- og samlingsbasert Sammen med våre russiske partnere utviklet vi en modul og samlingsbasert Fakta: Helse- og omsorgs - departementet har støttet programmet økonomisk Sykehusene og sykepleieforbundet i Arkhangelsk har lagt til rette for at utdanningen kunne gjennomføres UNN har bidratt med kompetanse ved å frigi tid til prosjektleder og faglig leder Programmet har pågått fra 2008 til november ledere har deltatt på utdanningen og 18 prosjekter er utviklet i 12 helseinstitusjoner i Arkhangelsk fylke utdanning i tre deler. Første modul var en introduksjon til organisasjon og ledelse. Andre modul var ledelse gjennom coaching. Tredje modul handlet om endringsledelse, der deltakerne skulle identifisere og gjennomføre endringsprosjekt i egen avdeling. Utkilen Sørensen er ikke i tvil om hvilken modul representantene fra UNN hadde mest å bidra med. Coaching og kommunikasjon var tema de russiske sykepleierlederne var mest opptatt av. Tidligere har organiseringen på russiske sykehus vært veldig hierarkisk og sykepleierlederne har forholdsvis stor makt. De som har gjennomført utdanningen og som har satt teorien ut i praksis kan fortelle om en helt annen dialog og samspill med de ansatte. At de ansatte faktisk er veldig dyktige og har gode innspill på organiseringen av daglig drift. Det å lære seg metoder for å lytte og kommunisere har satt lederne i bedre stand til å treffe gode avgjørelser. Enkelte har også brukt kommunikasjonsmetoden på sine egne familiemedlemmer med hell. Dette er noen av tilbakemeldingene vi har fått, smiler Utkilen Sørensen. God stemning Gadgil opplevde at de nye måtene å lære på ikke kom helt av seg selv. I begynnelsen var stemningen litt knytt. Folk var tause og så ned eller på hverandre. Men når russerne først tør opp, så blir de veldig åpne. Spesielt når vi reiste bort på seminar ble stemningen veldig hjertelig og fri. Det førte til at det ble knyttet vennskap og nettverk mellom de ulike sykehusene, noe lederne vil ha god nytte av i fremtiden. Utkilen Sørensen påpeker at de også lærer mye av kontakten med kollegene i Arkhangelsk fylke. Vi har fått mange gode venner som vet hvordan de skal få ting til. De russiske lederne er veldig målbeviste, systematiske og nøyaktige i det de gjør. Som oss har de et høyt arbeidspress og er faglig dyktige og stolte. Ikke minst er de løsnings- og pasientorienterte. Når de først har funnet en god sak å slåss for, så kjemper de den helt i mål. Gadgil sier de følger spent med på prosjektene som de russiske sykepleie-

3 PINGVINEN desember g og nikasjon Bildet er fra i november hvor Gadgil og Utkilen Sørensen også besøkte et psykiatrisk sykehus i Arkhangelsk. Fylkesleder og nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Troms var invitert med, både for å være med på den avsluttende konferansen og for å knytte kontakt med sykepleierforbundet i Arkhangelsk. Fra venstre: Lill Sverresdatter Larsen (nestleder NSF), Oxana Gmyrina (psykiatrisk sykehus), Anna Eremeva (faglig leder russisk side), Oxana Guzenko (psykiatrisk sykehus), Inger Gadgil, Anna Andreva (leder for sykepleieforbunder i Arkhangelsk), Hanne Marit Bergland (fylkesleder NSF), Trine Utkilen Sørensen. Privat foto. lederne nå kjemper helt i mål. Ett av sykehusene har akuttmottak og venteværelse i samme rom. De har fått sykehusdirektøren med på å organisere dette bedre. Det er satt i gang informasjonsprosjekt rettet mot foreldre med funksjonshemmede barn. Andre ser på kvalitets- og prosedyrearbeid. Prosjektene er mange, 18 til sammen, uttaler Gadgil. Utkilen Sørensen skal gå av med pensjon om ikke lenge. Hun håper det sykepleiefaglige samarbeidet med Arkhangelsk fortsetter etter henne. Faglig har vi stor nytte av å samarbeide på denne måten. I forbindelse med nordområdesatsningen er arbeidet også viktig. Ved en større katastrofe er det avgjørende at helsepersonell i våre to land kan samarbeide, konkluderer Utkilen Sørensen.

4 4 PINGVINEN desember 2012 Aktuelt Olympieren som rørte alle Under jubileumskonferansen til Læringsog mestringssenteret ved UNN Tromsø, fortalte Liv Tone Lind åpenhjertig om sin oppturer og nedturer. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Onsdag 7. november feiret LMS Tromsø 10-årsjubileum med konferanse for fagfolk, pasienter og pårørende. En av flere foredragsholderne var Liv Tone Lind som er kjent fra seersuksessen Ingen grenser. Lind er født med dysmeli, og har bare én arm og tre fingre. Foredraget Beinløs men ikke rådløs handlet om livet hennes på godt og vondt. Hun fortalte om en rekke type utfordringer som matlaging, flytte for seg selv, være kjæreste og stemor, bilkjøring og snømåking. Det har vært utfordringer fra dag én, og jeg er sikkert ikke ferdig med dem ennå. I 14 år måtte jeg jevnlig klatre ned fra rullestolen min og skuffe vekk snø for egenhånd, hvis jeg skulle komme meg ut med bilen min. Nå har jeg kjøpt meg leilighet på Harstad brygge hvor det er garasje i kjelleren. Det er veldig, veldig deilig å slippe å tenke på snøen mer. Kamp mot toppen For Lind var det selve klatringen opp Snøhetta som ble den tøffeste oppgaven under Ingen grenser. Hun måtte klatre opp en stigning fra 1600 til 2200 meter over havet. Da Lars Monsen første dagen sa at målet var toppen av Snøhetta ropte alle: Jippi! Mens jeg sa bare hæ? Jeg Liv Tone Lind (38) Født uten bein, venstre arm og har en avstivet albue i høyre arm Sterkt rammet av dysmeli To gull fra Paralympics i Barcelona i 1992 Utdannet innen reiseliv og data Jobber som datainstruktør ved Folkeuniversitet i Harstad Læringsog mestringsenteret (LMS Tromsø) Oppstart i november 2002 Lokalisert i Tromsø, Harstad og Narvik Seks rådgivere ansatt i fem årsverk Hovedaktivitet er gruppebasert opplæring for pasienter og pårørende i alle aldre Jobber for å øke mestring for pasienter og pårørende med langvarige sykdommer og/eller funksjonsnedsettelse Ingen grenser-deltaker Liv Tone Lind er født uten bein, venstre arm og har en avstivet albue i høyre arm. Men først og fremst beskriver hun seg selv som en som har vært utrolig heldig. visste nesten ikke hva Snøhetta var og i hvert fall ikke hvor høyt det var opp dit. Hvordan skulle jeg komme meg opp? Svaret ble beinhard klatring i tre dager. Hun måtte strekke seg til det ytterste og sette seg mange delmål for å komme seg helt opp. Uten grunntreningen min som svømmer hadde jeg aldri klart å bestige toppen, fortalte hun og viste en rørt forsamling video fra slutten av ekspedisjonen. Selv om Lind har to gull fra Paralympics, kunne hun fortelle at også svømmingen hadde vært en kamp for henne. I utgangspunktet svømte hun med hjelpemidler, men etter å ha blitt disket i en konkurranse i USA bestemte hun seg for å lære å svømme helt på egenhånd. I starten var redd for at hun bare ville svømme rundt og rundt. Det var en utrolig følelse å klare å svømme rett fremover alene, sa Lind. Noen år senere nådde hun målet om delta OL med hjelp av snørr, tårer og hard trening, kombinert med glede og solid støtte fra trenere og foreldre. Da jeg endelig var i OL så persa jeg så det sang, for det var da eller aldri. Spør om hjelp Ungdomstida var både sår og tøff for harstadjenta. For første gang merket Lind at hun var annerledes og ble usikker på seg selv. Jeg kontaktet Sophies Minde i Oslo og fikk hjelp av en nøytral fagperson. For meg var det helt nødvendig å prate med noen andre enn familie og venner. Hun fikk blåst ut på Sophies Minde: Alt kom ut der; gråt, sinne og vanskelige spørsmål. Men så ble jeg ferdig med det og da kunne jeg fortsette med livet mitt. Jeg skjønte at jeg egentlig er en glad person, som ikke trengte å sitte hjemme og sture, fortalte Lind og Da Lars Monsen første dagen sa at målet var toppen av Snøhetta, ropte alle: Jippi! Mens jeg sa bare hæ? understrekte viktigheten av å spørre andre om hjelp. Finn en metode, vær løsningsorientert. Jeg prøver alltid ting først selv, og hvis det ikke går så spør jeg om hjelp. Det er greit å være sta, men man bør være bevisst på hva man bruker kreftene sine på. Riktig retning Klinikksjef på Rehabiliteringsklinikken, Kari Holthe, hadde mange lovord om LMS under åpningen av jubileumskonferansen, som fant sted i store auditorium i MH-bygget. Mye er oppnådd på ti år. Vi er på vei i riktig retning, og vi skal fortsett å lage gode tilbud som gjør det lettere å leve med fysiske funksjonshemminger. Fremover skal vi ha enda mer fokus på brukermedvirkning. Medisinsk behandling kan ikke erstatte alt. Pasientene er kanskje dem som har mest kunnskap om sin sykdom, men de ansatte har masse kunnskap også. Sett disse perspektivene sammen og vi får noe mer. Holthe fortalte videre om mer bruk av telemedisin, sosiale medier og tettere samarbeid med de kommunale LMSene. I forbindelse med samhandlingsreformen må vi finne ut hvilke oppgaver skal være kommunale og hvilke som skal være på sykehuset? Vi ønsker også å samarbeide mer med Vardesenteret, likemannstjenesten og andre arenaer hvor brukerne møtes. I framtiden skal LMS i enda større grad være en møteplass for læring og mestring. Kari Holthe, klinikksjef på Rehabiliteringsklinikken og Tone Nøren, senterleder i LMS feiret at LMS har eksistert i hele ti år allerede.

5 PINGVINEN desember STUDENTEN Som sosionom må man arbeide med seg selv, noe som er en livslang prosess, sier Eva Sæterdal. Moden sosionomstudent Eva Sæterdal tar en utdannelse hvor målet er å se mennesket bak problemene. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Som sosionom må man ha evne til å lytte og se mennesket bakom problemene. Alle mennesker skal bli møtt med respekt, uansett årsak til at de trenger hjelp. Man må være nysgjerrig og spørre seg: Hvem er det her, og hva er det som har skjedd? Hvor langt er du kommet i studiet? Jeg går på tredje året i det som er en fire års desentralisert ordning gjennom Høgskolen i Finnmark. Studiet er samlingsbasert med fem samlinger i året. Hver samling varer en uke om gangen. Fra august til desember i tredje året har vi en 17 ukers praksisuke. Hvorfor ville du bli sosionom? Det gir meg muligheten til å hjelpe enkeltmennesker, samtidig får jeg innsikt i samfunnsmessige forhold som bidrar til sosiale problemer. Jeg syns det er spennende å jobbe med mennesker i kraft av personlige egenskaper og faglig kunnskap. Hva har du gjort tidligere? Jeg har vært lektor på videregående skole, og er altså en gammel student. Jeg må innrømme at det er litt spesielt å ha en lang utdannelse fra universitetet fra før av. Men hvorfor begynte du på et nytt studium? Jeg hadde lyst til å jobbe mer med mennesker enn det jeg fikk anledning til som lærer. Og det er alltid artig å lære noe helt nytt. Hvor har du lyst å jobbe etter studiet? På sosionomtjenesten her på sykehuset i Tromsø hvor jeg har hatt praksisperioden min i høst. Damene i fjerde etasje er fantastisk åpne og gjør en uvurderlig jobb for dem som trenger det. Hva gjør sosionomtjenesten? De har et vidt felt av oppgaver. De bistår både innlagte og polikliniske pasienter med søknader til ulike velferdsordinger og tilbyr dem støttesamtaler. En annen oppgave er å gi råd i forhold til å takle egen sykdom eller sykdom i nær familie. Eller informere om oppfølging og kommunale tiltak etter utskrivelse. Blir dere godt kjent med pasientene? Det varierer. Noen pasienter møter vi hver gang de er inne til poliklinikken og dem blir vi godt kjent med. Andre pasienter møter vi bare én gang for å hjelpe dem med papirer til NAV. Største utfordring som sosionom? Man kan komme i mellomposisjoner, siden vi både skal hjelpe pasienten og representere systemet og lovverket. Det kan være utfordrende hvis man selv ser og mener at en person trenger hjelp, men ikke har rett til det. Vi er ikke bare på én side; vi skal være på begge sider samtidig. Coop-medlemmer får penger tilbake! Navn: Eva Sæterdal Alder: 41 Bor: I Tromsø Studerer: Bachelor i sosialt arbeid gjennom Høgskolen i Finnmark Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem!

6 Alltid skje 6 PINGVINEN desember 2012 Hovedsak Pasientsikkerhet

7 PINGVINEN desember En del av prosedyren ved bruk av sentralt venekateter er å legge en gjennomsiktig og sterilt plastikkduk over pasienten. Dette for å dempe infeksjonsfaren mest mulig når kateteret blir ført i en vene som går rett inn i hjertet. For anledningen er det sykepleier Ola Jørgen Bøckmann Lie som spiller pasient, intensivsykepleier Hilde Iren Liland har tatt rollen som lege, mens Marit Nyhus Christoffersen gjør det hun pleier som intensivsykepleier, nemlig å assistere legen. 50 prosent av alle pasientskader og uønskede hendelser kan unngås med de rette tiltakene. Pasientsikkerhetskampanjen I Trygge hender hjelper UNN med å finne disse tiltakene. Roy-Morten Østerbøl Tekst Marius Fiskum Foto rpet I trygge hender er en treårig nasjonal kampanje med tre hovedmål: Redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Vi prøver alltid å unngå uheldige hendelser i helsevesenet. Likevel er vi kjent med at det av og til skjer. Det har blitt en slags aksept for at det har blitt slik. Hvor skal grensa gå for dette? I verste fall kan det danne seg en kultur hvor folk ikke er skikkelig skjerpet på jobb. Med denne kampanjen håper vi å finne de tiltakene som reduserer sjansene for alle typer pasientskader. Det sier Hans-Petter Bergseth, rådgiver på fag- og forskningssenteret ved UNN. Radikale endringer Bergseth mener at det er to hovedgrunner til at I trygge hender kommer nå. s

8 s 8 PINGVINEN desember 2012 Hovedsak Pasientsikkerhet For det første er det internasjonal enighet om at avansert medisin har en viss risiko. Utviklingen innen medisin de siste årene har vært enorm; medisiner og medikamenter har blitt mye mer effektive. I tillegg er kirurgien endret radikalt. Generelt har det blitt mye sikrere og tryggere, men konsekvensene av feil har blitt mer fatale. Man må være ekstra skjerpet i helsevesenet i dag. Den andre grunnen går på at de fleste sykehuskulturer har blitt store og komplekse. Samtidig har pasientprosessene blitt lengre og involverer flere personer. Teknologi og pasientsikkerhet henger litt etter i dette bildet. Vi må alltid være sikre på at alt er på plass. Dårlig planlegging og organiseringen i seg selv, kan være en risiko for pasientene, mener Bergseth. Innsatsområder Under kampanjeperioden er det valgt ut ni innsatsområder (se egen faktaboks), som alle blir testet ut i pilotprosjekt på ulike sykehus i Norge. Alle gjennomført pilotprosjekter blir etterfulgt av tre nettverkskonferanser. Under disse konferansene blir prosjektene og resultatene presentert og diskutert. Til slutt blir man enige om beste praksis og hvilke nye prosedyrer som skal følges. Under pilotprosjektene stilles spørsmål som: Hva er hindringene, hva er det som ikke fungerer hos oss? Hva er lurt å gjøre, hva er ikke lurt å gjøre? Eller hva er praktisk? Pilotprosjektene skal finne svar på denne type spørsmål og vi skal gjøre nødvendige korrigerer underveis, forteller Bergseth. UNN har allerede gjennomført et pilotprosjekt som handler om forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter. Et annet prosjekt som er i gang heter Trygg kirurgi, det handler om sjekklister før, under og etter operasjon. Utfordring med dette prosjektet er utsagn som: Må vi gå gjennom hele sjekklista? Vi vet jo hva vi skal gjøre. På 50-tallet var det vanskelig å få innført sjekklister for flypiloter, for de visste hva de skulle gjøre uansett. Likefullt hendte det at fly landet uten at landingshjulene var nede Vi vet kanskje alt ut og inn, men en dag glemmer vi noe og da kan det få alvorlige konsekvenser for en pasient. Poenget med kampanjen er nettopp å unngå de få kjedelige unntakene. UNN har også igangsatt pilotprosjekter i forhold til geriatriske fall, trykksår, hjerneslag og urinveisinfeksjoner. To måleinstrumenter To måleinstrumenter brukes for å måle om kampanjen har hatt noe effekt over Vi er forpliktet til å bruke de beste metodene vi har, og de skal være basert på minst mulig tilfeldigheter, sier Hans-Petter Bergseth. Han har en overordnet rolle i UNN med pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Foto: Roy-Morten Østerbøl. På 50-tallet var det vanskelig å få innført sjekklister for flypiloter, for de visste hva de skulle gjøre uansett. Likefullt hendte det at fly landet uten at landingshjulene var nede tid. Ett av dem er måleparameteret GTT (Global Trigger Toole) som måler uheldige hendelser. Hver fjortende dag bli et visst antall journaler systematisk gjennomgått av en lege og to sykepleiere. Det blir sett etter uønskete hendelser ut fra en forhåndsdefinert liste. Disse funnene gir oss en indikasjon på hvordan ting er akkurat nå. Med GTT sjekker vi for eksempel om pasienten har fått infeksjon ved behandling. Har det forekommet ekstra liggedøgn? Å gi blod i forbindelse med en operasjon er ganske vanlig, men i denne sammenhengen blir det definert som et uønsket tilfelle, forteller Bergseth. GTT operer altså med veldige vide definisjoner på uønskede hendelser. Sjekklista inneholder momenter som man må regne med som en følge av sykehusinnleggelse. I dette perspektivet har prosent av alle innlagte pasienter opplevd uønskede hendelser. Men det er sjeldent snakk om store skader eller alvorlige konsekvenser for pasientene. Man regner med at halvparten av disse hendelsene kan unngås. Vi er spent på om dette tallet kommer til å bevege seg når vi får implementert de ulike tiltakene fra kampanjen, sier Bergseth. Etter planen skal alle GTT-tall etter hvert bli offentliggjort. Dette gjelder for alle sykehus i Norge. Det andre måleinstrumentet er en spørreundersøkelse som går på atferd til alle som jobber i avdelinger som behandler pasienter. Dette er en undersøkelse som går på selve kulturen i sykehuset. Er det stor nok åpenhet for å rapportere inn uønskede hendelser som pasienter har vært utsatt for? Reagerer ledelsen? Har vi god nok kultur til å håndtere uønskede hendelser? 3500 ansatte har svart på disse spørsmålene. Resultatene er sendt ut til alle avdelinger. Hver avdeling har fått sin egen rapport, og alle bør diskutere internt om de er fornøyd med resultatet. Tenke likt Innen utgangen av 2013 er det mål om å få redusert pasientskader med 20 prosent, og med 50 prosent i løpet av fem år. Alt i alt er tiltakene i innsatsområdene fornuftige og mye av dette gjør vi allerede på sykehuset. De endrer ikke på det vi gjør i vesentlig grad, men detaljer kan være med på å forhindre unødvendige komplikasjoner for pasientene. Et sykehus er i drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det er utfordrende å få alle som er på vakt til å følge dokumenterte gode prosedyrer noenlunde likt. De ansatte er forskjellige i forhold til blant annet alder og erfaring. Dette kan være med på å gi ulike utslag for pasientene. Har dere fått noen reaksjoner fra de ansatte? Noen av tiltakene kan fort oppleves som pirkete. Forskningen kan være litt sånn: På den ene siden, og på den andre siden. Vi kan bli beskyldt for at alt skal telles og måles. Flere mener at tiden heller skal brukes på pasienten. Samtidig må vi huske på at vi trenger dokumentasjon for å vite at vi bruker de beste metodene, sier Bergseth og understreker: Hvorfor skal ikke alle bli behandlet etter beste praksis, og ikke etter tilfeldigheter og individuelle ferdigheter til leger og sykepleiere. Vi er forpliktet til å bruke våre beste metoder. Fakta om I trygge hender Gjennomføres i spesialistog primærhelsetjenesten i perioden , på oppdrag fra Helseog omsorgsministeren En bredt sammensatt styringsgruppe, ledet av helsedirektøren, har ansvaret for alle sentrale beslutninger i kampanjen Kampanjen drives av et sekretariat i Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Alle regionale og lokale helseforetak har kampanjeledere som bistår og veileder iverksettingen av kampanjen lokalt Les mer på I trygge hender har ni utvalgte innsatsområder: Trygg kirurgi, med særlig oppmerksomhet på infeksjoner Samstemming av legemiddellister Riktig legemiddelbruk i sykehjem Behandling av hjerneslag Forebebygging av selvmord og overdose Infeksjon ved sentralt venekateter Trykksår Fall Urinveisinfeksjoner

9 PINGVINEN desember Elin Steffenak har vært leder for pilotprosjektet Forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter, som er gjennomført på intensiven, UNN Tromsø. Foto: Roy-Morten Østerbøl. Kritiske spørsmål ga gode diskusjoner Pilotprosjektet Forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter er gjennomført på intensiv og nyfødt intensiv ved UNN Tromsø. Resultatet ble flere diskusjoner og bevisstgjøring rundt sentrale rutiner. Roy-Morten Østerbøl Tekst Marius Fiskum Foto Pasienter som legges inn på intensiv og nyfødt intensiv er i utgangspunktet alvorlige syke, og bruken av sentralt venekateter øker infeksjonsfaren ved at naturlige infeksjonsbarrierer blir brutt. Formålet med pilotprosjektet er å finne tiltak som redusere forekomsten av infeksjoner. Prosjektet startet i mai og var ferdig knappe fem måneder senere. Vi har benyttet oss av relativt enkle tiltak i denne perioden. Det dreier seg om en fem punkts tiltaksplan og målinger med spørreundersøkelser, fortalte Elin Steffenak, som er spesialsykepleier på intensiven og leder av pilotprosjektet. Hun delte erfaringene fra intensiven i en nettverkskonferanse i Tromsø i begynnelsen av november. Deltakerne på konferansen fikk vite betydningen av å ha prosedyrer gjennomarbeidet og klare. Men den viktigste erfaringen Under en nettverkskonferanse i Tromsø i begynnelsen av november, delte Elin Steffenak (til høyre) erfaringene fra pilotprosjekt med helsearbeidere fra flere helseforetak i Norge. Foto: Roy-Morten Østerbøl. s

10 10 PINGVINEN desember 2012 Hovedsak Pasientsikkerhet Steffenak kunne dele gikk på interne diskusjoner: Personalet oppdaget at de trengte å oppdatere seg, og begynte å stille seg spørsmål om hvordan prosedyrene egentlig var. Vi fikk mange nyttige diskusjoner, noe jeg personlig syns var det aller beste. Vi oppnådde altså større fokus rundt prosedyrer og rutiner. Bevisstgjøring Intensiv hadde et eget tiltak i forbindelse med prosjektet, de lagde seg et eget lite spørsmålskort. På dette kortet kunne personalet på en enkel måte evaluere seg selv under arbeidet med sentralt venekateter. Kortet hadde to spørsmål: Et ja/nei-spørsmål, og et med fem svaralternativ. Kortene ble delt ut til de ansatte som var på jobb på dagtid. Vi fikk kanskje inn 200 svar i en periode på fire uker. Vi ville se om personalet evaluerte seg bedre etter hvert, håpet var at de ble litt flinkere med tida, forteller Steffenak. Det beste spørsmålet viste seg å være ja/nei-spørsmålet: Har dere fulgt prosedyren for håndtering av SVK i dag? Dette var best fordi det skapte så mange nyttige diskusjoner. Først svarte alle at de var veldig flinke til å følge rutinene. Men da vi begynte å stille kritiske spørsmål i etterkant, så endret dette seg. Vi fant blant annet ut at noen av de nyansatte ikke hadde hatt tilgang på rutinene våre. Dette fortalt oss at selv om rutinene er godt innarbeidet, er det viktig å sjekke at rutinene faktisk blir fulgt. Dette var en god bevisstgjøring for oss, forteller Steffenak. Hun får støtte av sin kollega og intensivsykepleier Marit Nyhus Christoffersen. På nettverkskonferansen fikk vi mye skryt for dette lille kortet. Vi vil derfor fortsette med det fremover. Viktig håndtering Nyhus Christoffersen gir en forklaring på hvorfor det er så stor infeksjonsfare med bruk av sentralt venekateter. Kateteret legges inn i en stor vene som ender i hjertet. Den daglige håndteringen av dette utstyret er derfor svært viktig med tanke på infeksjonsforebygging. Når koblingene åpnes for å gi medisiner er det viktig å desinfisere koblingene. Gode rutiner for stell, og innstikksted og skifte av intravenøsslanger er også nødvendig. Hun forteller videre at de benytter seg av en egen spesiallagd venkateter-pakke for alle pasienter. Denne pakken er bygd opp slik at vi jobber oss nedover i pakken. Vi følger en fastlagt prosedyre for at det hele skal bli sterilt. Tidligere plukket vi fram utstyret fra forskjellige plasser, da kunne det for eksempel være lett å glemme å ta på seg en steril frakk. Nå har vi alt tilgjengelig i SVK-pakken. s s Intensivsykepleier Marit Nyhus Christoffersen mener at intensiven har blitt mer bevisst sine egne rutiner og kunnskap med pilotprosjektet som har hatt fokus på SVK. Sentralt venekateter klart til montering Hvorfor forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter (SVK) Formålet er å redusere blodbaneinfeksjoner ved bruk av sentralt venekater Bruken av sentralt venekateter øker infeksjonsfaren for pasienter som i utgangspunktet er alvorlige syke, og har svake infeksjonsbarrierer Blodbaneinfeksjoner er en alvorlig komplikasjon med store konsekvenser for pasienten Dødeligheten av blodbaneinfeksjoner varierer i ulike pasientgrupper Fem punkts tiltaksplan ved bruk av SVK: Valg av optimalt innstikksted Innstikkstedet og området rundt desinfiseres Benyttelse av maksimal barriere og aseptisk teknikk ved innleggelse av sentralt venekater Håndhygiene, desinfisering av koblinger og bruk av sterilt utstyr Daglig vurdering av behov for og rask fjerning av unødig kateter Med en grønn svamp blir klorheksidin (et kjemisk antiseptisk stoff) med gul farge penslet over brystet til pasienten, slik at man ser hvor det har blitt vasket. Dette er viktig i forbindelse med SVK, for det må være helt rent når man stikker inn kateteret i pasienten. Sterile hansker er en selvfølge når man skal sette sentralt venekateter på intensiven.

11 PINGVINEN desember Aktuelt Trine Greve jobber som ammeveileder og studieveileder på Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus. Under seminartet «Hvit oktober» satte hun blant annet fokus på nyfødte barns naturlige behov for hud. Hud mot hud Av mange årsaker fødes mange barn «unaturlig». Men barns naturlige behov for hudkontakt er alltid det samme. Thomas Schanche Tekst og foto Det var neppe nyfødte barns behov Povel Ramel sang om når oppfordret oss til å ta av oss skoene og finne vår indre ape. Harry Belafontes låt «Skin to skin» handlet vel heller ikke om kontakten mellom mor og det nyfødte barnet. Men hud mot hud ammeutfordringer og erfaringer fra apene var hovedtema hos jordmor og foreleser Tine Greve under seminaret «Hvit oktober» i Tromsø 8. og 9. november. 75 jordmødre og helsesøstre fra Tromsø, Narvik, Harstad, Nordreisa og Finnsnes fikk med seg foredraget til Greve. Ammeutfordringer Utfordringer i forbindelser med amming er utbredt. Spesielt dersom barnet blir født «unaturlig», for eksempel med keisersnitt, ved hjelp av sugekopp eller når mor har hatt behov for lokalbedøvelsen epidural. Men hos aper ser man ikke slike utfordringer, forteller Tine Greve. Mor og barn har behov for tett kontakt etter fødselen. Aper bygger ikke to reder et til seg selv og et til barnet. Apebabyene sover ikke lenge etter fødselen. Det er ikke biologisk riktig. Dessuten bærer apemor ungen med seg absolutt hele tiden. Her har vi noe å lære av våre nærmeste slektninger, forklarer hun videre. Vi er aper vi også, men tar ikke alltid konsekvensen av vår biologi. Ved en unaturlig fødsel blir barnet ofte lagt for seg selv mens mor hviler ut. Innpakket og beskyttet som en liten «baby-burrito». Denne praksisen øker sjansen for at det blir problemer med ammingen. Både mor og barn er i utgangspunktet «programmert» til at ammingen skal foregå slik naturen hadde tenkt. I magen til mor har barnet fått jevnlig tilførsel av næring. Barnet har nyfødtreflekser som skal sikre at inntaket av næring fortsetter. Nyfødtrefleksene Grunnlaget legges gjennom kontakten de har hud mot hud arter seg blant annet som krafsing på mors bryst og hakking med hodet. Disse refleksene risikerer man at blir hemmet dersom barnet blir liggende for seg selv i sin lille «burrito». Ammepress Også mors naturlige instinkter kan hemmes av delt sengeløsning. Mor og barn er oftest utmattede etter en fødsel. Begge har naturlig nok behov for søvn i tiden etter fødselen. Men en annen nyfødtrefleks er at barnet smatter i søvne. Det betyr at ungen er sulten. Når barnet ligger i sengen til mor, vil mor naturlig våkne av smattelyden og starte ammingen. Om barnet ligger på for seg selv, blir ikke mors medfødte instinkter utløst på en naturlig måte, påpeker Greve. Alle eksperter er enige om at amming er best for barnet. Men Greve liker ikke at nybakte mødre blir utsatt for ammepress og urealistiske forventninger til den hektiske tiden etter en fødsel. Spesielt dårlig liker jeg artikler i magasiner på glanset papir med lykkelige mødre og spedbarn oppstylet i fikse klær i perfekte hjem. De blir gjerne lest av mødre med melkespreng og frisyrer som ikke ser ut, og som sitter i rotete hjem med hybelkaniner i hjørnene. Greve vil gjerne bidra til mer realistisk opplysning. I utgangskpunktet har utfordringer i forbindelse med amming sjelden medisinske årsaker. De fleste utfordringene med amming kan forebygges gjennom god informasjon fra helsepersonell til mødrene. Det første døgnet er veldig viktig når det gjelder kontakten mellom mor og barn. Grunnlaget legges gjennom kontakten de har hud mot hud, konkluderer jordmor Greve. Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt over stillingsannonser og lenke til elektronisk søknadsskjema finnes på Interne søkere finner oversikt over alle ledige stillinger i Personalportalen.

12 GODE TILBUD PÅ GODE TILBUD PÅ FOLKETS GODE TILBUD FAVORITTER PÅ FOLKETS FAVORITTER FOLKETS Vi har leverings-favoritter Vi klare har leveringsklare har biler til Vi 3 års fastrente leveringsklare års fra fastrente 1,95%! biler til 3 biler til 3 års fra fastrente 1,95%! fra 1,95%! Auris Hybrid fra: ,- * Auris Hybrid fra: ,- * 1,95% fastrente i 3 år Auris Hybrid fra: ,- * Kampanjetilbud: 1,95% fastrente i Vinterhjul 3 år på alu.felger inkludert i prisen. 1 Kampanjetilbud: 1,95% fastrente i Vinterhjul 3 år på alu.felger inkludert i prisen. 1 Kampanjetilbud: Vinterhjul på alu.felger inkludert i prisen. 1 Yaris Yaris Yaris fra: ,- * fra: Kampanjetilbud: ,- * fra: Kampanjetilbud: Vinterhjul ,- på alu.felger * Kampanjetilbud: Vinterhjul inkludert i på prisen. alu.felger 2 Vinterhjul inkludert i på prisen. alu.felger 2 inkludert i prisen. 2 Auris Hybrid Auris Touch Hybrid & Go Auris Touch Hybrid & Go Touch & Go Verdi 9 600,- Verdi 9 600,- Verdi 9 600,- Multimediaskjerm, ryggekamera og navigasjon uten tillegg i prisen Multimediaskjerm, ryggekamera og navigasjon uten tillegg i prisen Multimediaskjerm, ryggekamera og navigasjon uten tillegg i prisen Avensis Avensis Avensis fra: ,- * fra: ,- * 3.95% fastrente i 3 år fra: ,- * 3.95% Avensis fastrente Advance i 3 år Touch 3.95% Avensis & fastrente Advance Go i 3 år Touch Avensis & Advance Go navigasjon uten tillegg i prisen Touch & Go navigasjon Verdi 9 600,- uten tillegg i prisen navigasjon Verdi 9 600,- uten tillegg i prisen Verdi 9 600,- Multimediaskjerm, ryggekamera og Multimediaskjerm, ryggekamera og Multimediaskjerm, ryggekamera og *Inkl. frakt, lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Tillegg for tingl./etableringsgebyr kr 3 990,- Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 6 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km, fra 9,7 mg/km. Yaris 1.0 VVT-i: fra 0,48 l/mil, fra 111 g/km, fra 20 mg/km. 1: Begrenset antall. 2: Gjelder ikke Yaris Hybrid. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. *Inkl. frakt, lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Tillegg for tingl./etableringsgebyr kr 3 990,- Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 6 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km, fra 9,7 mg/km. Yaris 1.0 VVT-i: fra 0,48 l/mil, fra 111 g/km, fra 20 mg/km. 1: Begrenset antall. 2: Gjelder ikke Yaris Hybrid. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. *Inkl. frakt, lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Tillegg for tingl./etableringsgebyr kr 3 990,- Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 6 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km, fra 9,7 mg/km. Yaris 1.0 VVT-i: fra 0,48 l/mil, fra 111 g/km, fra 20 mg/km. 1: Begrenset antall. 2: Gjelder ikke Yaris Hybrid. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Åpent: Harila man-ons Tromsø , AS, Karosseriavd., tors , Hansjordnesgata fred , 1, 9009 Tromsø lør Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Åpent: Harila man-ons Tromsø , AS, Karosseriavd., tors , Hansjordnesgata fred , 1, 9009 Tromsø lør Åpent: man-ons , tors , fred , lør

13 LHL - et bedre liv Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Omtanke i hver gave! Nå starter sykehusapotekenes julekampanje! LHL er der for deg og dine nærmeste. Vi setter fokus på et bedre liv for hjerte- og lungesyke, for pårørende og for alle som vil ta vare på helsa. LHL finnes der du bor. Vi har 280 lokallag fordelt over hele landet. Vi tilbyr informasjon, likemannsarbeid, aktiviteter, trenings-og turgrupper. Vi tilbyr undersøkelser, behandling og rehabilitering på egne klinikker og rehabiliteringsinstitusjoner. Våre tradisjonelle julevarer og mange spennende gavesett er på plass i apotekene våre. Velkommen innom! Ta kontakt: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf: Faks: Postadresse: Pb 8768 Youngstorget, 0028 Oslo TA DEG TID TIL Å SI FARVEL, ELLER ØNSKE VELKOMMEN uten å bekymre deg for bilen Kjør innenfor bommen og parkér bilen din enkelt på Tromsø Lufthavn Langnes. Du betaler kun for tiden du bruker, og mottar ingen «overraskelser» på frontruta. Om oppholdet er kortere en 10 min, betaler du ingenting. Gjelder parkering på P1, P2 og P3, les mer på

14 14 PINGVINEN desember 2012 Aktuelt Nytt verktøy i kreftkampen I fjor fikk UNN en gave på hele 50 millioner fra forretningsmannen Trond Mohn. Nå er en ny PET-skanner på plass i Breivika. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Endelig har vi fått en egen PETskanner som vi drifter selv. Tidligere måtte vi leie inn en ekstern skanner fra et utenlandsk firma, som kom tre-fire ganger i året med en stor trailer. Selve utstyret og bildekvaliteten har også blitt bedre. PET-skanneren skal primært brukes til kreftdiagnostikk og oppfølgning av kreftbehandling. Det er i tillegg mulig å utføre spesielle undersøkelser på hjerne og hjerte, forteller Thuy Lu, overlege på nukleærmedisinsk seksjon ved Diagnostikk klinikk. Den nye skanneren er den sjette av sitt slag i Norge, og skal dekke hele Nord-Norge. I starten skal den brukes tre dager i måneden. Seks til åtte pasienter kan bli undersøkt per skanningsdag. Standardundersøkelse Pasienter som kommer til oss har ofte fått påvist en kreftdiagnose. Med en PET-undersøkelse kan vi få oversikt over sykdommen, samtidig kan vi se omfanget av en eventuell spredning. Vi kan også sammenligne med andre undersøkelser og se effekten av tidligere behandling, forteller Ronn- Helge Pettersen, overbioingeniør på nukleærmedisinsk seksjon. Han er med i et team på personer som er knyttet til den nye skanneren. De består av leger, bioingeniører og fysikere som alle jobber med nukleærmedisin. Pettersen forklarer hvordan en standardundersøkelse med den nye PET-skanneren foregår: Umiddelbart syns jeg det ser veldig bra ut etter første undersøkelse. Alle bildene med den nye PET-skanneren er bedre enn dem vi fikk tidligere, sier en glad overlege Thuy Lu. Vi tar i mot pasienten som har fastet på forhånd og sjekker blodsukkernivået til vedkommende. Hvis blodsukkernivået er lavt nok får pasienten en injeksjon med et radioaktivt sukkerstoff. Kreftceller har høy omsetning av sukker og vil dermed ha høyere opptak av sukkerstoffet enn vanlige celler. Pasienten venter cirka en time fra injeksjon til avbildning, som tar i overkant av 20 minutter. Ved skanning vil stråling fra det radioaktive sukkeret registreres og vi vil kunne se hvor det er kreftceller. Første pasient Onsdag 7. november kvart på tolv var det klart for PET-skannerens første pasient: Asle Magnus Høgmo, pensjonist og tidligere professor i samfunnsvitenskap og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Han skulle få undersøkt om alt var i orden etter en operasjon av et sår i tunga som ikke ville gro skikkelig. Jeg var to ganger hos forskjellige leger, og de sa alt var bra med meg. Men jeg kontaktet tannlegen min og ble sendt til øre-, nese-, og halsavdelingen. En dag senere ble jeg operert i tunga, prøver ble sendt inn og det ble konstatert kreftceller i såret. Jeg syns det er urovekkende at de to første legene ikke slo alarm med en gang. Hva tenker du om at UNN har fått egen PET-skanner? Det er alltid fint med nytt, moderne utstyr. Men hvorfor skal ikke UNN få en slik maskin i et land som flyter over med penger? Maskinen er en ting, resultatet er noe annet. Hvordan syns du det har vært å være den første pasienten? Jeg håper at denne undersøkelsen bekrefter at jeg er frisk. Noen må uansett være først! Fakta om PET-CT Positronemisjons - tomografi (PET) er en medisinsk bildediagnostisk metode som benyttes sammen med computeromografi (CT) for blant annet å avdekke kreftsvulster Det vanligste radioaktive stoffet som brukes er F-18 FDG som er radioaktivt sukker. Dette preparatet tas opp i vev med høyt sukkerforbruk, som for eksempel kreftsvulster Måle effekten av behandling på et gitt tidspunkt Planlegge strålebehandling mer nøyaktig, slik at strålingen rettes mot kreftcellene og i minst mulig grad mot normalt vev På nordsida av sykehuset i Breivika, mellom B- og C-fløya, står en hvit, avlang container. Dette er det midlertidige oppholdsstedet til UNNs nye PET-skanner. Med tiden skal det etter planen komme et eget PET-senter på oversiden av sykehuset. Containeren inneholder, foruten selve skanneren, to pasientrom, toalett, maskinrom og et kontroll- og manøverrom. Asle Magnus Høgmo var den første pasienten som ble undersøkt med den nye PETskanneren.

15 PINGVINEN desember Kultur Nye BYGG I UNN Når starter egentlig byggingen? Deltakerne i utbyggingsprosjektene sitter i disse dager og planlegger utbygging og nybygg. Noe av det viktigste som skal på plass er en plan over byggingen, samt hvordan de nye byggene skal knyttes til dagens eksisterende bygninger. I A-fløya vil nybygget knyttes til eksisterende bygg på alle plan, og vil derfor påvirke driften direkte i mer eller mindre grad. For pasienthotellet sin del skal hotellets nye inngang komme i vestibylen, og dermed komme tett innpå alle ansatte og brukere av sykehuset. Utenfor sykehuset kommer store byggekraner og lastebiler til å dominere. Revymoro i peisestua Denne glade gjengen ønsker å leke med deg. Øverst fra venstre Jorun Bringsli, Lena Ivarjord, Kari Fagermo og Hanne Malme. Nederst fra venstre: Loreta Rystad, Sickan Andersson, Randi Dalbu, Elisabeth Dahl Karlsen og Maria Arnøy Dahl. Aller fremst ligger Jon Inge Lund. Jobber du på Narvik sykehus og liker å flire? Da er du hjertelig velkommen til peisestua i Søsterveien bak sykehuset. Roy-Morten Østerbøl Tekst Karl Inge Punsvik Foto Etter oppfordring fra UNNs kultursjef Råger Ellingsen planlegges det en egen sykehusrevy i Narvik. Bedriftssykepleier Hanne Malme har startet arbeidet. Hun vil ikke kalles revysjef, men har en del erfaring fra lokalrevy. Vi har ikke kommet så veldig langt ennå, vi er enda på idémyldrestadiet. Det er bare å møte opp her i peisestua! Vi skriver på sketsjer hele tiden, noen har til og med fått nye ideer i drømmer om natta. Malme forsikrer at det blir tatt hensyn til hvor mye folk kan og har lyst til å bidra med i revyen. Først og fremst ønsker hun seg en revygruppe som har det artig i lag. En revy kan være med på å utvikle arbeidsmiljøet på tvers av de ulike avdelingene og fagområdene. Vi kan ved å bruke humor formidle bruddstykker fra hverdagen i et lokalsykehus, forteller Malme som til vanlig jobber på UNNs nye bedriftshelsetjeneste. Et annet viktig poeng for Malme er at det er plass til alle i en revy. For alle trenger nødvendigvis ikke å stå på scenen. Noen må også sette opp kulliser, sminke aktørene og passe på lys og lyd. Og dette kan forandre seg etter hvert. Jeg har flere ganger møtt personer som i utgangspunktet bare ville selge billetter, men til slutt sto de fremst på scenen. Å stå på en scene for aller første gang er en utrolig deilig følelse! Interessert i revy? Møt opp i peisestua i Søsterveien, annenhver tirsdag i partallsukene, klokka 1930 Ta kontakt med Prosjektledelsen ser at det å drive informasjonsarbeid til pasienter, pårørende, ansatte, studenter og alle andre brukere av sykehuset blir en særdeles viktig oppgave. Spørsmål som stilles er «hvor skal jeg parkere?», «hvor er inngangen til?», «er det trygt å ferdes rundt sykehuset?», «hvordan må vi drifte?». Disse og andre spørsmål må være besvart, før pasienten møter opp til sin time på poliklinikken. Vi legger derfor stor vekt på å detaljplanlegge byggefaser, undersøke hvordan dette vil innvirke på driften og hvordan vi skal få ut tilstrekkelig informasjon. Informasjon på internett, intranett, aviser og andre media må tas i bruk. Direkte møter med informasjon i klinikker, avdelinger, seksjoner og driftsenheter kommer til å bli gjennomført sammen med god skriftlig informasjon. Dette blir en oppgave prosjektet må lykkes med. Tor-Arne Hanssen, utbyggingssjef

16 16 PINGVINEN desember 2012 Portrettet Sjongløren Arve Kristiansen sjonglerer mellom stillinger på spesialistpoliklinikken og habiliteringsavdelingen. Det samme gjør han med humor og alvor, diplomati og direkte meldinger. Thomas Schanche Tekst Stian Klaussen Foto Kristiansen er øyeoverlege i 50 prosent stilling på spesialistpoliklinikken UNN Harstad. Når man spør ham om hva som er det beste med stillingen, svarer han: Pasientene. Mye forskjellige folk. Mange barn og eldre. Han er også avdelingsoverlege og seksjonsleder ved habiliteringsavdelingen i samme stillingsprosent og samme organisasjon. Om man spør samme spørsmålet om jobben i habiliteringsavdelingen, svarer han: Pasientene; hovedsakelig psykisk utviklingshemmede. Tverrfaglige samarbeid mellom forskjellige fagfolk er givende. Det er mulig den menneskevennlige innstillingen kom fra atmosfæren i den uvanlig sosiale byen, Vardø, der han er født. Men han regner seg som: Andørjaværing! Ånstad var en flott plass å vokse opp. Egentlig heter han Jonas Arve. Han ble kalt opp etter en bestefar som lå for døden da han ble født, men som kvikna til og levde i mange år til. Familien ville formodentlig ikke ha en «lille Jonas» og en «store Jonas», så han ble bare kalt Arve. Arve måtte ut i verden for å nå sine mål. Han nevner ikke et negativ ord om noen av plassene han har vært innom. En uvanlig egenskap. Jeg gikk realskole på Ibestad og gymnas i Finnfjordbotn, der jeg bodde på internat. Første avdeling medisin Navn: Jonas Arve Kristiansen Stilling: Øyeoverlege i 50 prosent stilling på spesialistpoliklinikken til UNN Harstad. Han er også avdelingsoverlege og seksjonsleder ved habiliteringsavdelingen i samme stillingsprosent. Fra: Ånstad på Andørja Sivil Status: Gift, to voksne barn og barnebarn i Oslo og Harstad tok jeg tok jeg i Bergen i Fin by! Resten av medisinerstudiet tok jeg i Trondheim. Flott miljø! Noen av studieplassene du vil fremheve? Trondheim hadde det beste studentmiljøet. Vi var bare 23 studenter i kullet, som ble kalt «speiderkullet» fordi vi var så sosiale. Det ble en del spillopper, for å si det sånn. Fortsatt møtes vi hvert femte år for sosialt og faglig samvær. Da er det som om vi bare har vært borte fra hverandre en sommerferie. Hvor gikk veien videre etter å ha blitt uteksaminert fra «speiderkullet» i 1979? Til Harstad og turnus på kirurgisk og medisinsk avdeling. Deretter distriktsturnus i Salangen. I 1981 skulle jeg i siviltjeneste, så jeg søkte meg til Harstad-området, der jeg hadde famile og venner og trivdes godt. Jeg fikk tjeneste på Trastad Gård i Kvæfjord. Og der likte du deg? Ja. Det er ikke uten grunn at Kvæfjord er den plassen der jeg har bodd lengst i mitt liv. Hvordan var selve siviltjenesten? Siviltjenesten var så bra at jeg fortsatte å arbeide på institusjonen i 10 år. Trastad Gård var en institusjon for psykisk utviklingshemmede, der jeg fungerte som «fastlege». Det var en differensiert pasientgruppe som ga meg mye både faglig og menneskelig. Sykdomsbildene og problemstillingene var ofte sammensatte. Vi måtte derfor jobbe tverrfaglig, også med fagfolk som ikke var helseutdannet noe jeg hadde stort utbytte av. Så kom HVPU-reformen i 1991 og Trastad Gård ble nedlagt. Hva gjorde du da? Jeg jobbet som helse- og sosialsjef i Kvæfjord. En ren administrativ stilling som jeg trivdes godt i. Men jeg måtte gjøre noen valg: Skulle jeg slutte å være lege? Siden jeg ikke hadde ambisjoner om å bli helsedirektør eller fylkeslege, søkte jeg og fikk stilling på øyeavdelingen ved UNN i Tromsø i Fin by? Flott by. Fantastisk natur. Gode og flinke kollegaer og et godt miljø på avdelinga. Men hvorfor tok du overgang til et nytt fagfelt? Jeg likte faget allerede på medisinerstudiet. Et, bokstavelig talt, visuelt fag der man bruker det man ser i diagnose og behandling. Dessuten er det mye spennende som skjer med fagfeltet; sykdommer man tidligere ikke kunne gjøre noe med, kan nå behandles. På den tekniske siden skjer det også mye. Det er også mulig at en pen universitetslektor i studiet åpnet øynene mine for faget. Men så satte hjemlengselen inn? Ja, kanskje bortsett fra en sønn på 17, ville familien tilbake til Kvæfjord da jeg var ferdig spesialist i Da fikk jeg de to halve stillingene jeg har nå. Jeg ønsket også å jobbe innen habilitering siden jeg kjente fagfeltet. Jeg ønsket også å treffe igjen pasientene fra tiden på Trastad. I forhold til innbyggertallet er Kvæfjord den kommunen i Norge med flest psykisk utviklingshemmede, fordi mange slo seg ned i kommunen da Trastad ble nedlagt. Foreldrene deres var kanskje gått bort og det eneste nettverket de hadde var i Kvæfjord. Men nå ser vi en nasjonal trend der man igjen bosetter mange psykisk utviklingshemmede sammen på et sted. Kommunene tror de sparer penger på dette, men jeg vil påstå det motsatte Synes du HVPU var en god reform? Ja, reformen var nødvendig, men prosessen var veldig tung for mange. Det hadde nok vært mulig å stoppe inntaket av pasienter, og latt de som var mest knyttet til institusjonen få bo der resten av livet. Organiseringen av slike institusjoner var, imidlertid, grunnleggende feil. På store avdelinger hadde man ikke muligheter for privatliv, man bodde sammen med folk man ikke nødvendigvis likte eller hadde noe til felles med og noen kunne man være redde for. Nå ser vi en nasjonal trend der man igjen bosetter mange psykisk utviklingshemmede sammen. Kommunene tror de sparer penger på dette, men jeg vil påstå det motsatte. Gruppen har ofte sammensatte problemer og enkelte har utfordrende adferd som kan utløse mistrivsel, utrygghet og angst hos andre. Vi risikerer å havne der vi var før HVPU-reformen. Hvordan løser man da utfordringene med integrering av psykisk utviklingshemmede? Integrering er vanskelig, men man må ikke svekke deres rettigheter. Retten til egen bolig er sentral og ei forutsetning for privatliv og et selvstendig og verdig liv. Skal vi få til integrering er et bredt samarbeid nødvendig. Man må få på plass god samhandling mellom ulike etater, sektorer og profesjoner. I habiliteringsavdelingen har vi fordelen av å være bredt tverrfaglig sammensatt. Vi ser at det er flere som sitter med gode løsninger. Hvordan er overgangen fra det tverrfaglige arbeidet i habiliteringsavdelingen, til arbeidet alene med øyepasienter på poliklinikken? Det er en annen måte å jobbe på, men fint med variasjon. Som del av spesialistpoliklinikken med ulike faggrupper er det også tverrfaglig samarbeide der. Det er noen fordeler med et lite sykehus der alle kjenner alle. Det er enkelt å ta kontakt med andre spesialister. Det kommer pasientene til gode. Det er et godt miljø og høy faglig standard på sykehuset. Jeg hører rykter om at du er med på gjøre miljøet enda bedre gjennom revyarbeid. Ja, det er jo bare uskyldig moro, men neppe høyverdig kunst. Siden revyen i 2000, som var en del av Harstad sykehus sitt 100 års jubileum, har jeg vært en del av revymiljøet. Sammen med revykollega Frank Nordlund som spiller karakteren «Per Olai», har jeg utviklet karakteren «Kent Bjarne». Han er en enkel sjel som for øvrig jobber på telemedisinsk avdeling. Vi opptrådte nylig i på julebordet til NST i Tromsø med figurene våre. Er det andre ting du får tid til på fritiden? Jeg er tenor i Kvæfjord Blainnakor. Det er et stort kormiljø i regionen. Vi er ikke blant de beste, men med vår eminente dirigent, Wolfgang Schmidt, har vi hevet oss noen hakk. Dessuten trives jeg med hyttelivet på Storvann syd, som ligger 25 minutter med bil hjemmefra og like kort tid fra jobb. Vi kan gå i det fantastiske turterrenget i timevis der ute. Så avslutningsvis vil du vel si at alt står bare bra til med UNN? Nei. Som resten av helsevesenet er UNN en svært kostbar og tungrodd organisasjon med ineffektive beslutningsprosesser. Det blir vel for omfattende til å gå mer inn på, men løsninga er i alle fall ikke en lokal sykehusdirektør i Harstad som noen foreslår. Dette er blant annet trukket fram som løsning for å få til samarbeid mellom avdelingene her. Dersom man ikke får til å samarbeide uten en direktør som pålegger oss det, får vi heller finne oss en annen jobb. Løsninga ligger nok mer på å strømlinjeforme klinikkorganiseringa.

17 PINGVINEN desember

18 Tromsø Kåret til årets vekstbedrift i Nord Norge i 2011 Telefon: Faks: E-post: TOTALLEVERANDØR AV FISK OG SKALLDYR AVENSIS. Kompromissløs kvalitet Avensis stasjonsvogn 5-d 1.8 VVT-i elektronisk trinnløs automatgirkasse Advance in Business: ,- * PrivatLeie: 2 692,- ** pr. mnd. inkl. mva. Fastrente 3,95% i 3 år TILBUD: ,- i rabatt på leveringsklare Avensis *Inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger. Årsavg. kommer i tillegg. **Startleie: ,-. Total leiekostnad: ,-. Periode/kjørelengde 36 mnd/ km. Tillegg for tingl./etabl.gebyr kr 3 990,-. Årsavg. kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Avensis 2.0 D-4D: fra 0,45 l/mil, fra 119 g/km, fra 164 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km, fra 9,7 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. - din Toyota-forhandler Skattøravn. i nord 44, 9291 Tromsø. ÅpningSTider: Man-ons , tors , fre , lør

19 N % X W LN W LO E X G Vi ønsker alle våre kunder og forbindelser en10riktig års Alle priser inkl. mva Tromsø kommune Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! 59,- God Jul garan ti! Oppbevaringsbokser C 4 0 C og et Godt Nytt År! Diverse størrelser Hammarplast Consumer Mange bruksområder; matoppbevaring, vaskemidler, kluter, tøy, papirinnsamling, kontorrekvisita, lys og servietter. Glass-/gaffelmerket. Vnr SSC 31 l u1 j d o G3 249,pr sekk Katrin Plus Toilet ruller, 50 m pr rull. Veldig mykt 2-lags papir. 100% hvit nyfiber. Vnr Duk Essential 1,25x30m Hvit - Vnr ,- 4 pk Vi takker for tilliten og ønsker dere alle God jul God Jul & Godt Nytt År Blenda Hvitt vaskepulver 4x675g Vnr ,- Hilsen oss i Medinor AS leverandør av: og godt nytt år! Blenda Sensitiv vaskepulver 4,5 kg Anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund. Svanemerket Ortopediske produkter Laboratorieutstyr Forbruk innen Anestesi/Intensiv Vnr ,- Norengros Markedshuset XWLNN butikk % X GRema) OE(ved Strandveien W L106 Tlf: / Faks: Hverdager: 9-17 Å pe nt ku n to rs da g l u j d o G ytt år og godt n Alle priser inkl. mva God Jul og Godt Nyttår Helse Nord RHF (regionalt helseforetak) har ansvar for spesialisthelsetjenesten til befolkningen i Nord-Norge, og på Svalbard. Vår visjon er «Helse i Nord der vi bor». Vi skal yte helsetjenester basert på verdiene kvalitet, trygghet og respekt. Hovedoppgaven er å planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten i regionen. Den tjenesteytende virksomheten er organisert i fem helseforetak eid av Helse Nord RHF. Helseforetaksgruppen har over årsverk. Helse Nord RHF har også avtaler med private aktører. Helse Nord RHFs administrasjon med om lag 55 medarbeidere er lokalisert i Bodø. 59,Vi ønsker alle våre kunder og forbindelser 10 års en riktig god jul og et godt nyttår gara nti! Oppbevaringsbokser C 4 0 C Diverse størrelser Hammarplast Consumer Mange bruksområder; matoppbevaring, vaskemidler, kluter, tøy, papirinnsamling, kontorrekvisita, lys og servietter. Glass-/gaffelmerket. Vnr SSC 31 Rådgiver Hilsen kontoret på Fritt sykehusvalg 249,Aktiv Ortopedi pr sekk Alkeveien 14, 9015 Tromsø Katrin Plus Toilet 360 frantz.no Helse Nord RHF har ledig fast stilling som rådgiver. Stillingen er plassert i Eieravdelingen, og har hovedarbeidsområde innen pasientreiser og kjøp av private helsetjenester. Vi søker etter person med relevant høyere utdanning. Ønsket erfaring innen logistikk, forbedringsarbeid, prosjektledelse og/eller avtaleforvaltning. Vi søker etter en person med strategisk fokus som tar initiativ til forbedringer, har god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og god samhandlingskompetanse. Du må like å arbeide selvstendig å ta ansvar på ditt område, og ha evne til å få alle til å arbeide mot felles mål. Spørsmål om stillingen kan rettes til Irene Skiri, tlf / Søknadsfrist 12. oktober Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema finner dere på: - ID.nr ruller, 50 m pr rull. Veldig mykt 2-lags papir. 100% hvit nyfiber. Tel: , Fax: , Vnr Avd. Harstad Tel: , Fax: , E-post: Duk Essential 1,25x30m Hvit - Vnr ,- 4 pk ÅRETS JULEGAVE! Blenda Hvitt vaskepulver Vi ønsker våre 79,- kunder ei riktig god jul! 4x675g Vnr JULEKURV FRA TROMSØ ASVO Blenda Sensitiv vaskepulver 4,5 kg Fylt med fersk frukt, peppernøtter og godter 3 Kg - Kr. 269,5 Kg - Kr. 389,7 Kg - Kr. 477,- Alle priser er inkl.15% mva. For mer info og bestilling: Tlf: Anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund. Svanemerket Vnr ,Norengros Markedshuset butikk Strandveien 106 (ved Rema) Tlf: / Faks: Hverdager: 9-17 Å pe nt ku n to rs da g God jul og godt nyttår

20 20 PINGVINEN desember 2012 Aktuelt Helse i ekspressfart Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Fra nyttår blir det pasientreiser mellom Narvik og Tromsø med den nye Helseekspressen. Thomas Schanche Tekst Roy Morten Østerbøl Foto Helsebussen mellom Tromsø og Narvik som ble lagt ned i desember 2011 har vært savnet av mange, selv om det bare var en vanlig rutebuss med helse vertinne ombord. Fra 2. januar 2013 blir det et nytt og bedre tilbud til pasientene, lover rådgiver Thomas Johansen og leder for pasientreiser ved UNN, Marit Gonsholt. Høy standard Helseekspressen går til faste tider, og pasientene slipper fortsatt å betale for reisen med unntak av egenandel. Reisen må bestilles på forhånd senest innen kl dagen før reisen skal foretas. Samtidig får man bestilt hjemmefra og til bussruta. Bussjåføren vet derfor hvor hun skal plukke opp og si farvel til passasjerene. Johansen har testet den nye bussen i Vestre Viken. Han kan med hånden på hjertet bekrefte at bussene holder høy klasse. Bussen har 30 seter om bord, hvorav åtte komfortseter med fothviler og en rullestolplass. Den har også heis for de som trenger det. Og handikapptoalett. Bussen har dessuten trådløst nett, strømuttak på hvert sete, tepper og puter, samt skjermer for TV og video. De åtte komfortsetene er tilrettelagt for pasienter med særskilte behov, forklarer Johansen. De er i bakre del av bussen. Her kan man ligge nærmest flatt ut. Standarden er bedre enn i forsetet på de beste drosjene. Det vil til og med bli satt opp skjermer som viser veien, live fra et kamera forrest i bussen. Dette for å hindre bilsyke hos dem som ligger, uttaler Johansen. Rikt utstyrt Helseekspressen er ikke en ambulanse, men om bord har den bærestol, hjertestarter, oksygen og førstehjelpsutstyr. Det vil også være kvalifisert helsepersonell om bord, som en ekstra trygghet. Pasienter med spesielle behov vil fortsatt bli fraktet fra dør til dør. Men Gonsholt tror mange vil oppleve en trygg reise ved at det er helsepersonell om bord som kan bistå pasienten ved behov Pasienter som ikke kan sitte under hele transporten blir i dag kjørt i ambulanse. I samarbeid med AMK vil nå noen pasienter få tilbud om å reise med Helseekspress i komfortstolene. For mange pasienter vil det oppleves bedre å ta drosje til og fra Helseekspressen med plass i komfortsete, fremfor å ligge hele veien bak i en ambulanse. Gonsholt tror også Helseekspressen blir en økonomisk suksess. Vi forventer en besparelse på mellom en og to millioner kroner i året med denne måten å organisere pasienttransport på. Dessuten slipper ambulansetjenesten å bruke mye av tiden på såkalte grønne turer, som er rene transportoppdrag. Beredskapen for ambulansene blir styrket ved at noen kjøreoppdrag ivaretas av Helseekspressen, sier Gonsholt. Info: Pasientreiser.no eller ring Thomas Johansen og Marit Gonsholt lover komfortable pasientreiser på strekningen mellom Narvik og Tromsø. Helseekspressen har åtte spesiallagde komfortseter med fothvilere. Privat foto. Den nye Helseekspressen er klar for sine første tur 2. januar Privat foto.

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF Møtedato: 28.11.2013 kl. 09:00-14:00 Møtested: Tilstede: Administrasjonens møterom, D1-707, UNN Tromsø Medlemmer: Cathrin Carlyle, Britt-Sofie Illguth, Tone Tobiassen,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern motunødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim Pasientsikkerhetskultur i UNN KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim Nasjonale mål -Redusere antall pasientskader -Etablere varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet

Detaljer

Styresak 146-2013 Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender informasjon

Styresak 146-2013 Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender informasjon Møtedato: 18. desember 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hanne H. Haukland, 75 51 29 00 Bodø, 6.12.2013 Styresak 146-2013 Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender informasjon Bakgrunn Den nasjonale

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

Detaljer

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1 Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Trond Boye Hansen Paramedic / Ulykkesgransker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ass. Havariinspektør Statens Havarikommisjon for Transport Barn ble skadet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Målområder Ikke startet 1. Virkningsfulle tjenester Skal starte senere enn opprinnelig planlagt 2. Trygge og sikre tjenester

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Ved Vibeke Bostrøm Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 2 Sykehjemsleger i Østfold varsler fylkeslegen

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer