Husbjørnen. Eksamenstips s.7 Kvantehealing s Politikk og foredrag i RF. s.4-5. Juni Årgang 59. Nr. 3

Transkript

1 Husbjørnen Juni Årgang 59. Nr. 3 Eksamenstips s.7 Kvantehealing s Politikk og foredrag i RF s.4-5

2 II Redaksjonen Lederartikkel Husbjørnen Redaktør Helle Rustad Design Helle Rustad Skribenter Jonathan Feinberg Peter Hoff Kristian Preben Heimdal Elina Melteig Kyrre Ness Sjøbæk Aila Aspås Emil Mogstad Isabell Johansen Sindre Punsvik Korrekturlesere Robert Bauck Hamar Lars Storjord Marianne Timby Hartvåg Sita Jacobsen Ennå et semester er nå nesten over. Ikke vet jeg hvor det ble av. Mens folk rundt meg har stresset fra forelesning til LAB til gruppetimer i hele vår, synes jeg liksom ikke jeg selv har fått gjort så mye. Det virker på meg som om jeg bare har vært på sidelinjen og fulgt med på andre, og ikke selv vært deltagende. Hva som skjedde for at jeg endte opp på sidelinjen vet jeg ikke. Jeg føler bare at jeg ble byttet ut. Som i en fotballkamp: 15 min. pause på Rustad. Eller i dette tilfellet: 6 måneder. Ikke det at jeg ikke har fått gjort noe sånn studeiprogresjonsmessig, studiepoengene er på vei de, så sant jeg står på eksamen. Det går mer på det at jeg har ikke følt meg som en student, slik jeg trodde jeg ville gjøre, da jeg satte mine bein på Blindern første gang for snart 2 år siden. Det har vært få ganger på lesesalen ut i de små nattetimer, matpakken har blitt smurt sjeldnere enn både den og jeg har godt av, og tilogmed all den harde festingen har så og si uteblitt. Men jeg trives akkurat sånn jeg har det nå. Jeg leser sånn nesten nok, spiser jevnlig og er stadig vekk med venner. Selv om det ikke er hard festing bestandig. Og så lenge jeg fortsatt tar studiepoeng, jeg liker meg der jeg bor, og har flere venner enn jeg kunne drømt om, så har jeg vel egentlig ingen ting å klage på? God sommer, alle sammen! Helle Husbjørnen takker xkcd.com som gjør det mulig for oss å ha tegneserier i avisen. Husbjørnen takker Torkil Vederhus (MNSU) og Margrete Raaum (RF 150) for artikler. Hovedstyret vår09 Formann: Peter Hoff Sekretær: Asgeir Mortensen Kjellermester: Thomas Hannestad Arrsjef: Ingunn Sandberg Blæstsjef: Aila Aspås Fagsjef: Rafael Moe Regiformann: Markus Grønstad Økonomiutvalgets leder: Halvor Kjellesvig Innhold KS-panelet s.3 Politikk og foredrag i RF s. 4-5 VB skal pusses opp s. 6 Eksamenstips s. 7 Masterprosjekt i Dubna s. 8 Sang til RF s. 9 Ingen mirakelmedisin s. 10 Brev fra MNSU s Orknøyene s. 13 Kvantehealing s

3 KS-panelet I disse tider er det stadig flere som føler tyngden av eksamen som de har hengende over seg. Noen studenter har gode studievaner, andre har ikke det. Vi spør derfor KS om de har noen gode lesetips før eksamen? Enkelt! Ved å konsumere minst ein bayer om dagen fordobler du hjernecellane i frå tirsdag til fredag. - Stian Hole Nesbø Hvordan er egentlig dobbelt så store hjerneceller ment å hjelpe deg? - Ole Ivar Eg spesifiserte ikkje om det var størrelsen eller antallet som fordobla seg. - Stian Hole Nesbø Du sa at du fordoblet hjernecellene, du sa ingenting om antallet. - Ole Ivar Men, de må jo vokse omvendt proporsjonalt av hverandre uansett, dobbelt så mange hjerneceller gir ikke dobbelt så stor skalle! Hvert fall ikke på en liten uke - Emil Mogstad Hjerneceller meg hit og hjerneceller meg dit. For den som søker finnes der mange svar, og mange veier som fører til målet. Den konservative vil nok svare deg at kaffe er hva du søker, og at den er hva som vil være ditt fyrtårn i mørket. Anarkisten vil si at eksamener er irrelevante og et middel for å legge tøyler på den frie student, og du bør derfor drikke deg fra sans og samling å glemme hele eksamenen din. Jeg vil da anbefale deg en duggfrisk pilsner fra kjelleren, en god hvitvin eller III Tekst: Elina Melteig enkelt og greit en flaske sprit av valgfri type. Den komunistiske vil nok svare deg at det er ikke så farlig hvordan du gjør det på eksamenen din for alle kommer med uansett. Så du bør følgelig drikke etter evne og betale etter behov. Den kapitalistiske vil nok svare deg at dette er et spørsmål mellom tilgang og etterspørsel. Og følgelig ønsker vi deg velkommen til oss hvor vil dekke din etterspørsel helt til vaktgruppa sier nei eller fontena må inspiseres. Så med andre ord, vi kan ikke gi deg svaret, men vi kan nok gi deg det din drikkelyst måtte begjære! - SM Kristensen, soon to be KM Man bruker tiden på å spionder på lister man «ikke» er på. - Sivert The same goes the one where you re wrestling the Green Ranger in the swimming pool full of Crisco. You guys all have that dream, right? It s not just me. Right? The Linux philosophy is Laugh in the face of danger. Oops. Wrong One. Do it yourself. Yes, that s it. - Linus Torvald

4 IV Politikk og foredrag i RF Husbjørnen Tekst: Margrete Raaum Realistforeningen var tidlig ute med å ta opp problemstillinger og har hatt inne mange tunge debattanter. Man diskuterte atomvåpen på 50-tallet og olje i Nordsjøen i 1964, man diskuterte apartheid, den nye ordningen Disse diskusjonene er man jo ikke ferdig med i dag, så vi må kunen anta at RF var relativt tidlig ute. Man hadde mandagsmøter og onsdagsmøter og en del spesialkvelder, men jevnt over var det relativt tverrfaglig. Det var forfattere som Bjørneboe som gjerne gjestet foreningen og egne krefter som Odd Wormnæs som lettbent trakk filosofi, transcendentale musikkopplevelser og idrett inn i realistenes verden. Det ble gjerne servert mat, og potetene sto sentralt. Når det så ut til å bli en større debatt sørget man for å sette over en mengde poteter til koking. Der føler vel undertegnede at maten har tatt seg opp noe. Det vil ikke være å overdrive dersom man antyder at den (student)politiske temperaturen var noe høyere i foreningen i gamle dager. Fra begynnelsen ivaretok Realistforeningen mye av funksjonen som studentutvalget senere skulle overta, og var en aktiv deltager i formingen av studiene og lærerutdanningen. Foredragene var mange og av varierende tyngde, men engasjementet var det lite å si på. Man kom med kritikk av verden rundt seg, så vel som av universitetsrelaterte saker. På et stormfullt møte uttalte Emil Fadum i raseri at av hans lærere var 3 fyllefanter og samtlige de øvrige var, da taleren var oppe til eksamen, glade. Dette var en lite subtil kritikk av dagens lærerkrefter. Det har vært noen kontroverser over hvorvidt partipolitikk (i form av de studentpolitiske grupper) skulle være viktig eller som Bjørn Kirkerud forfektet: se i eget hi! Dette ble senere realistlista sin rettesnor. med tvungen samskipnad. I 1964 var det faktisk et foredrag om problemene med for mye CO2 i lufta og mulig nedsmelting av polene. I tillegg hadde man diskusjoner rundt Tibet og kinesiske soldaters behandling av munkene og etter hvert andre konfliktsituasjoner.

5 Politikk og foredrag i RF forts. Realistforeningen gikk ikke av veien for å invitere kontroversielle skikkelser eller ta opp kontroversielle temaer. Det foreløp rolig i debatten om vulgærufologi, men det ble ris til egen bak da de inviterte Doctor Philos Vemund Skard som skulle snakke om MRA (Moral Rearmament Group, en religiøs organisasjon med sterke politiske syn, deriblant svært antikommunistisk). Den godeste Doctor Philos begynner foredraget med å kaste (ja, binner og bjørner, dere hørte riktig) KASTE Hans Kongelige Høyhet Ursus Minor under bordet fordi han minnet om Kina, og minnet om den russiske bjørn. Ro og orden ble mirakuløst nok gjenopprettet til tross for den 250- hodete realisten som var i vilt raseri. Det hele forløp vissnok dog ikke så rolig videre heller, og det var en svært kritisk studentmasse som bombarderte MRA med spørsmål. Som Husbjørnen lakonisk refererer: plasshensyn nekter å ta in debattantenes ro og orden ble mirakuløst nok gjenopprettet Tekst: Margrete Raaum navn, så gjerne vi enn ville, men vi beklager ikke at noen av dem sa det de sa. Ikke alle diskusjoner var like seriøse aller aggressive. På 60- tallet hadde men værdemonstrasjon utenfor meteorologisk etter en periode med vel mye regn, og på 90-tallet ble det arrangert demonstrasjon utenfor NRK for gjeninnføring av Donald på julaften. V Intelligence is the ability to avoid doing work, yet getting the work done. - Linus Torvald

6 VI VB skal pusses opp _*Vilhelm Bjerknes hus skal pusses opp! *_ /Men ikke før i 2011?/ BI har det, HF har det, og nå skal også vi få det: læringssenter! Det er nesten ingen som bruker bibliotekene på Mat.Nat. i dag. Vet du for eksempel hvor fellesbiblioteket for hele Mat.Nat. er? Ikke det? De har bøker om alt fra turer i marka og på vidda via alle masteroppgaver på matnat til boka «(Sporten)» av Rune Slagstad. Men det er ikke mange som bruker dem. Kanskje ikke så rart med tanke på at biblioteket ligger bortgjemt helt i østenden av første etasje i fysikkbygningen. Utenom fellesbiblioteket finnes det et eget bibliotek for hvert institutt på Mat.Nat. De er alle ganske små og varierende brukt. Så istedenfor å ha en person ansatt på hvert sted har nå biblioteket lyst til å samle en del av bibliotekene i et læringssenter på Vilhelm Bjerknes hus(vb). Slik kan en både spare penger og sørge for at flere får brukt bibliotekene. Men det er ikke bare bare å pusse opp Vilhelm Bjerknes hus. Først må en overbevise ansatte og studenter om at dette er noe som blir bra. Det er skummelt Husbjørnen Tekst: Torkil Vederhus med nye ting, og ordene læringssenter og bibliotek klinger ikke like bra i alles ører. I tillegg må en finne plass til mye av det VB allerede brukes til andre steder. Det blir nemlig ikke mer enn ett grupperom i det nye læringssenteret. Gruppeundervisning i bacheloremner i matematikk og informatikk kommer i stor grad til å forsvinne fra VB. I tillegg til dette flyttes det på kontorene til MNSU og RF, og et hvilerom skaper hodebry for regigruppa til RF. Heldigvis skal RF-kjelleren og auditoriene forbli, hvis ikke hadde nok oppussingen aldri kunne blitt gjennomført. Under oppussingen kan en dessverre ikke ha noe åpent i det hele tatt. Bare noen få år etter at RF har måttet flytte pga. oppussing kommer kjelleren igjen til å bli stengt, denne gangen for ett semester. Hvilket semester det blir vet likevel ingen. Hele prosjektet koster oppimot 60 millioner kroner hvis en skal ta med alle følgekostnader, og selv i disse krisepakketider er det vanskelig å finne frem disse pengene. Universitetet kommer ikke til å ta regningen, så det kjempes opp mot statsbygg og statsbudsjettet for Får vi ikke pengene der brister bibliotekets drøm om å ha bygget klart til 200-årsjubileumet for UiO. Noen vil kanskje si at det er greit at ting blir som de er en stund til. Endringer er skummelt, men det bør ikke stoppe folk. Selve læringssenteret blir veldig fint, med 450 fleksible arbeidsplasser for studenter og 60 helt stille lesesalsplasser. Det blir minst 13 lyddempede grupperom for kollokvier på 3-6 personer, med tavle. Og det blir nok av laptopplasser og datamaskiner til at alt du gjør når du ikke er på gruppetime eller på forelesning kan gjøres i nyoppussede lokaler på VB. Det vil også bli mye lysere. Det er ikke bare en gang at jeg har gått rett forbi venner inne på VB fordi øynene ikke klarer å tilpasse seg sterkt lys noen få steder og dunkelt mørke mange andre steder. Så vi får håpe dette blir noe av, men ikke la dere lure av alle stillasene utenfor når dere stikker innom gode gamle VB en gang i sommer. Da er det bare vinduene som skal skiftes ut, det fikk vi nemlig penger til i krisepakka.

7 Eksamenstips Panikk, nei takk! Eksamen nærmer seg, eller, når dette er ferdig trykket er du nesten ferdig. Derfor skal du få noen fantastiske og nyttige tips om hvordan man kan roe nervene i all moroa! 1.Kjøp inn pensumbøkene, så er det gjort i hvertfall! I tillegg kan det være lurt å printe ut forelesningsnotater og andre nyttige ting, sortere egne notater og få orden! Kjøp en fin perm og få kontroll. Kanskje er mye av jobben allerede gjort! 2.Sett opp en bra leseplan og legg inn tid til andre uforutsette og helt nødvendige ting som, baking, vasking og andre nye hobbyer 3.Les på trikken/bussen/banen. Du får lest litt ekstra tid og bonusen er at alle tror du er skikkelig smart 4.Valium, ingen ting er som en god natts søvn 5.Drukne dine sorger i jubelbrus. Husk at RF-kjellern ikke er langt unna og vi holder åpent alle fredagene frem til semesterslutt 12. juni:) 6.Dra til parken/barnehagen/ lekeplassen og benytt deg av alle dens morsomme og fantastiske VII Tekst: Kjersti Bækkedal fasiliteter! Huskestativet er min personlige favoritt, og de brukes flittig i min eksamenforberedelse 7.Meditering skal roe nervene 8.Trening, bonus, du blir klar for badesesongen 9.Ta solarium, det er raskere enn å ligge i sola og du slipper å føle deg dårlig fordi du ikke har hatt tid til å ligge ute 10.Hvis alt annet slår feil, lær deg wow. Hvorfor har man konteeksamen hvis det ikke skal brukes? I once got to second base with a basketball player. She was so confused.

8 VIII Masterprosjekt i Dubna Husbjørnen Tekst: Trine Wiborg Hagen Jeg begynte på master i kjernefysikk i høst og ble rett etter jul innkalt til møte med veiledere hvor jeg fikk tilbud om å gjøre masterprosjektet mitt i Dubna. Jeg visste verken hvor Dubna var eller hva som var interessant med supertunge kjerner, men nye steder er jo alltid spennende så en halvtime senere var jeg på vei hjem for å hente pass. Visum til Russland tar visst litt tid å få i orden. Dubna, med Volga som nærmeste nabo og mitt hjem for en måneds tid, viste seg å være en liten kjerne-by et par-tre timer fra Moskva. Byen ble bygget rundt JINR (joint institute for nuclear resarch) hvor jeg skulle gjøre mitt eksperiment. Fysikken JINR er kjent for er oppdagelse av supertunge elementer (SHE). Byen har fått et grunnstoff oppkalt etter seg, Dubnium(Z=105). Dette og flere av de tyngste stoffene funnet (dog forløpig flere uten verifisering og dermed uten navn som f.eks element 118) er oppdaget her. JINR var et spesielt sted med labber i hus som likner store herskapshus med flotte fasader, men nedslitt innendørs. Stedet er vaktet av væpnet militær som tidvis, i tillegg til å sjekke pass og adgangskort, kjefter på deg på russisk for å ha mp3 e.l. spiller inne på området. Kamera og alkohol var andre forbudte ting, men som alle andre steder er regler skapt til å brytes. Vodkaen hadde det med å dukket opp under lunsjer i helger. Da var kantinen stengt og vi måtte klare oss uten den i det minste interessante maten vi fikk servert der. Avsluttningsfest på labben med gravlaks er heller rett og slett ikke gjennomførbart uten en del flasker med det fantastiske alkoholholdige vannet. Dagene ble tilbrakt på labben og kveldene i baren med andre fra prosjektet, noe som er veldig hyggelig men som ikke akkurat gir jeg har opplevd russland - følelsen. Oppholdet tok en mer interessant vending da jeg fant en partner in crime i en fransk PhD som kjente noen i byen. Vi ble kjent med et par som bodde der og det var dermed var det duket for hjemmefester med chai, vannpipe(bør vel kanskje presisere at var med fukttobakk...) og alt annet som hører med, middager, guidede turer rundt i området og tur til Moskva. Det skal sies at Dubna er en meget liten by hvor det ikke er så mye å se eller gjøre. Det byen har er verdens største stående statue av Lenin ( 25 m ), et par markeder, skog, Volga og en loftet kirke. Det meste spennende med Dubna er nok at det ikke er mange timene inn til Moskva. Og Moskva er, vel Moskva. Kreml, den Røde Plass... til og med t- bane stasjonene er verdt å se!...og hva som ble gjort mens sola skinte (bak skyene et sted, det som er grått i Dubna var været). Vel, vi skrev sorteringskoder og så på data. Gabriella (detekorsystemet) var forandret siden sist. Formålet med eksperimentet er hovedsakelig å finne nivåstrukturen i 253 No. Men Russland er Russland og ingenting gikk helt som planlagt så om vi har fått nok data til å kunne bestemme dette er ennå noe usikkert. Alt i alt har tiden min i Dubna vært helt fantastisk. Jeg har lært utrolig mye og kommer hjem med opplevelser jeg kommer til å leve på lenge og et masterprosjekt jeg ikke kan vente på å ha tid til å fortsette å jobbe med. Vassilissa

9 RF 150 år IX VIDENSKABENES FÆDRE Videnskabens fædre vi vil i aften hædre Det skal ske med krus i hånd, ganske i de herrers ånd Videnskabens fædre. Filosofen Thales Hans rus kan ej udmales I en kæfert indså han Altet var det bare vand Filosofen Thales Af docent Eucleides en dejlig pære ej des kun når den med sprit ble tændt var han i sitt element O, docent Euklides Gamle Pytagores han bød sig pyt om mores planets skjulte væsen så han med et par streger på Gamle Pytagores Jævnlig drak Coppernicus træsprit med sautern i, eller havde ej han fundt Gave fra den danske realistforeningen Parentesen på, at jorden velted rundt Kæmpen Cus Copperni Gubben Gallilæi var næppe stuefähig når han fra sin udkigsplads svang mot himlen sine glas Gubben Gallilæi Astronomen Tycce Brah var lit bøs af psyke munter blev han ikke før nd han drak dus med store Bjørn Astronomen Tycce. Det blev Kaplers bane han fugtede sin gane alt for tid så han planet fik lidt excentricitet Det blev Keplers bane Hædersmanden Newton der var en vældig sprut-ånd fandt en aften ved Bordeaux en gravitetisk rotation Hædersmanden Newton Dr. H.C. Ørsted han heller ikke tørstet, daglig tog han sig en sjus af naturæ Spiritus Dr. H.C. Ørsted. Tænk, Madam Curie, en noget håndfast pige, ble så træt av spiricum at hun fandt på radium Tænk, Madam Curie. Vores alles Einstein han drikker mer end Rheinwein Han er ganske målløs når ikke Clocen hos ham står. Vores alle Einstein. Nobel-manden Niels Bohr ved vej blandt alle vildspor, thi hver gåde finder svar når han blodt sit kvantum ta r Nobel-manden Niels Bohr. Tak for jert eksempel, I mænd fra tankens tempel, tak for vink og visdomsord! Skål, vi går i jeres spor! Tak for jert eksempel. Piet Hein. If androids someday DO dream of electric sheep, don t forget to declare sheepcount as a long int. My name is Linus, and I am your God. - Linus Torvald

10 X Husbjørnen Ingen mirakelmedisin for studentdemokratiet Tekst: Sveinn S. Svendsen Dette leserinnlegget er fra Universitas den 27. mai Du kan se hele debatten på universitas.no. Kjære alle medstudenter! Her kommer et forsøk på å være konstruktiv i all den negativt orienterte debatten i Universitas de siste to ukene rundt studentdemokratiet på UiO. Forslagene hittil er: * Skyld på at studentene er late. (Kristian Gundersen syter seg til en plass i Universitetsstyret.) * Fjern studentenes mulighet til innflytelse, og la dem heller demonstrere foran rektors kontor eller Stortinget hver gang noe ubehagelig skjer. (Blindern Frigjøringsfront lengter etter gateopprør.) * Steng ute de engasjerte studentene som er i mindretall. (Universitas gidder ikke å sette seg inn i en så komplisert studentpolitikk.) Det er opplagt mange ting som ikke fungerer i studentdemokratiet. Det er stort og uoversiktlig, og det engasjerer et mindretall av studenter. Fag-, programinstitutt- og studentutvalg og studentparlament har vanvittig viktige roller som studentenes vaktbikkjer overalt på universitetet, og mange av dem gjør en sabla god jobb. Riktignok møter det ikke så mange opp på allmøtene, og det er ikke så mange som stemmer i Studentparlamentsvalget. De største sviktene kan oppsummeres på denne måten: Studentdemokratiet er for dårlig til å følge opp saker som skjer over lengre tid/på fler arenaer (deriblant i styrene på enhetene, Universitetsstyret, de uformelle møteplassene, Universitas og Uniforum, for ikke å snakke om sakene som avgjøres i administrasjonen uten at studentene noensinne ser dem) og det er for dårlig til å engasjere den jevne student i viktige saker for ham/henne. Jeg foreslår følgende løsninger: Bokføring, åpenhet og brukervennlighet: Studentdemokratiet må bli mer konsekvent på å følge med på aktuelle og tidligere saker, det meste av sakspapirer og annen informasjon bør være lett tilgjengelig på nettet, og informasjonen bør være lett å sette seg inn i for folk som ikke har satt seg inn i saken. Tilgang til informasjon er nødvendig for å bli en opplyst student. Myndiggjøring av studenter: Studenter som tør å vise meningene sine er de viktigste, og det er de vi bør ta hensyn til og ta kontakt med. Alt initiativ studenter har til å tenke selv på UiO idag bør anerkjennes, oppfordres til, omfavnes og vedlikeholdes. Den største kveleren av studentengasjement er stillhet og følelsen av å ikke bli hørt. Jeg er overbevist om at de er gode prinsipper vi kan basere et bedre studentdemokrati på, men det krever hardt, vedvarende arbeid for å vise resultater. Sveinn Sandvik Svendsen, aktiv i fag- og studentutvalg, i Studentparlamentet, samt leder av Realistlista... okay, but because you said that, we re breaking up. Microsoft isn t evil, they just make really crappy operating systems. - Linus Torvald

11

12 XII Brev fra Studentutvalget Husbjørnen Tekst: Torkil Vederhus Kjære studenter, Sommeren er her, russen har forsvunnet og eksamenene nærmer seg. Snart kan vi gå i gang med ferie og sommerjobb, er du heldig har du funnet en studierelevant sommerjobb. Kanskje har du spart opp penger med deltidsjobb i vår og har råd til en lang ferie. Med Oslos leiemarked er det uansett gode sjanser for at du trenger jobb også til høsten, og da har jeg et tips! Karrieresenteret har lansert en ny arbeidsportal på no. Lag en profil, så får du mail om relevante jobber når de dukker opp. Det beste er at det tar veldig kort tid å lage profil! Det er viktig med slik kontakt mellom arbeidslivet og universitetet. Mangelen på akkurat det var et av hovedpunktene fagutvalgene klagde på når vi sammen diskuterte forslagene til endringer på fakultetet. MATNAT21 heter prossessen, og den har nå vart i halvannet år. Poenget med den er å tilpasse seg den nye måten universitetet tjener penger. Før fikk en mesteparten av pengene i en stor pott fra staten. Nå får en penger per studiepoeng, per publikasjon og per EU-krone. Da må ting effektiviseres og endres. Og endringer skal det bli. I desember leverte syv analysegrupper sine forslag til endringer på hvert sitt område. Tilsammen fant en 55 muligheter for forbedring. Noen av tiltakene og to modeller for organisering av fakultetet ble foreslått i en modellrapport som kom i april. Hovedmålet for disse endringene og modellene er å løfte forskning og undervisning til et internasjonalt konkurransedyktig nivå. Ikke akkurat småting. De to modellforslagene er: ** Instituttmodellen :** En beholder stort sett de samme instituttene som før, og lar forskningsentrene innordne seg instituttene med klare ansvarsforhold og tilhørighet. Hvor den strategiske makten(pengefordelingen) er åpent, enten kan fakultetet få bestemme hvilke fagområder som skal satses på eller så skal instituttene få det. ** Temamodellen :** Instituttene slåes sammen til tre eller fire stor-institutter/minifakulteter. Dette åpner for mer effektiv administrasjon, istedet for å ha en økonomikonsulent på hvert institutt kan en ha tre på hvert stor-institutt. Studieadministrasjonen kan også kanskje bli mer effektiv, med bedre arbeidsfordeling(en har ansvar for gruppetimer, en annen eksamensavvikling etc.). En av mulighetene som er nevnt for sammenslåinger er: * Computing Sciences : Matte og IFI * Life sciences : BIO, IMBV, Farmasi og Kjemi * Earth and space sciences : Geofag, Fysikk, Astro og Kjemi Den andre er å i tillegg ha et eget stor-institutt for Material Sciences med en del av fysikk og en del av kjemi. Det er fordeler og ulemper ved begge modellene, og vi i studentutvalget har prøvd å finne de viktigste punktene for studentene. Men det er ikke bare valg av modell som er viktig. I tillegg til å legge frem forslag til modeller har nemlig modellgruppen fremhevet noen modelluavhengige tiltak de mener er viktige. De viktigste for studentene gjelder undervisningen: Bredde i fagsammensetningen prioriteres framfor faglig spissing på BA-nivå, men også MA-nivå. Antall emner og diversiteten i studietilbudet må reduseres. På bachelor er det foreslått å kutte alle basisemner(første og andre år) som ikke er viktige for bachelorgraden, og alle sisteårsemner som ikke er viktige for kvalifisering til et masterprogram. Hovedsaklig vil dette gå utover fag som AST1010 og ENT1000, men dette kan fort gå utover andre fag som ikke er obligatoriske i studieplanen din. I tillegg skal bachelorprogrammer som ikke har 100% søkere eller 20 vitenskapelige ansatte tilknyttet legges inn under andre programmer eller endres på.

13 Brev fra Studentutvalget forts. XIII Tekst: Torkil Vederhus Tanken bak er at dette vil frigjøre tid slik at gode undervisere kan få kompensasjon for undervisningsplanlegging(i form av mindre undervisning), og at veiledning til masteroppgaver kan få et løft. Det eneste andre tiltaket som er nevnt for å løfte undervisningen til et internasjonalt høyt nivå er å også sørge for at god undervisning også blir tatt med i lønnsvurderinger. Her mener både studentutvalget og fagutvalgene at man har oversett viktige saker. Vi vil ha fokuse på tiltak som kan bedre kvaliteten på utdanningen og rekrutteringen. Sentre for fremragende undervisning, styrket samarbeid med høyskole og arbeidslivet om mastergradsoppgaver og å sørge for at studiene er bedre tilrettelagt for utenlandsopphold er ting vi vil fremheve. I tillegg foreslår vi et turbostudie, med raskere studieprogresjon enn vanlig, som kan tiltrekke seg gode studenter og gi god pr til fakultetet. Ved å vise frem hvor god utdannelse en kan få på matnat vil det komme flere studenter! Vårt foreløpige svar til modellrapporten og mer info om MATNAT21 finner dere på Som alltid er vi åpne for spørsmål og kommentarer om hva som helst på studentutvalget@matnat.uio.no. -- Mvh, Torkil Vederhus Leder for Matematisk-Naturvitenskapelig Studentutvalg Orknøyene Vi har nettopp feiret 17. mai og vært veldig fornøyde med å være et fritt land. Det de fleste ikke vet, er at Norge ikke er fullstendig fritt ennå. La meg fortelle hvorfor... Allerede de gamle vikinger tok kontroll over Orknøyene. Øya var tidligere befolket av noen andre vikinger som plyndret i Skottland og Norge. Dette likte Harald Hårfagre dårlig, og tok kontroll over øya i 875. Øya ble gitt til Ragnvald, jarlen av Møre. Etter litt om og men endte øya opp hos Eirik Blodøks, som måtte flykte dit i 954 da han ikke hadde så mye støtte i Norge lenger. Øya forble Norges eiendom inntil Christian den første så sitt snitt. Han skulle gifte bort datteren sin Margaret, og pantsatte øya uten å så mye som si ifra til riksrådet. Dette var ikke bra. Ikke lenge etter ble også Shetland pantlagt. Heldigvis fikk han innlagt en klausul i kontrakten om at alle framtidige norske konger kunne betale panten og få landområdene tilbake, for nøyaktig fastsatt 210 kg gull, eventuelt 2310 kg sølv. Tekst: Peter Hoff Det ble forsøkt flere ganger iløpet av og 1700-tallet, uten hell. I 1472 annekterte den skotske kronen Orknøyene. Tross det lange fangenskapet under den skotske kronen, holder mange orknøyere fortsatt på sin norske arv. De har fortsatt odelsrett, og noen feirer også 17. mai. Jeg vet vi i Realistforeningen hadde nok sild på Psildefrokost, og jeg kan bare håpe at det var nok sild på Orknøyene også! Can t and shouldn t.

14 XIV Kvantehealing med Dr. Q Husbjørnen Tekst: Elina Melteig I nyere tid har det dukket opp mange nye former for healing, og som alt annet har de fulgt teknologiske trender. Dette har resultert i mange nye grener innenfor healing, blant annet kvantemedisin. Det har lykkes Husbjørnen å få tak i Dr. Q og vi har her et eksklusivt intervju med ham. Hva går kvantehealing ut på? Dr. Q: Kvantehealing er en helt ny type energimedisin der menneskets energisystem er angrepspunktet. Alle celler og organer i kroppen utstråler en elektromagnetisk frekvens som kan måles med våre spesialdesignede apparater. Våre apparater er helt unike i hele verden på dette punktet. De er faktisk så gode at man nesten skulle tro det var magi. Hva skiller kvantehealing fra annen healing? Dr. Q: Kvantehealing er et nytt og spennende felt innen forskning og medisin. Vi fokuserer på energien i cellene, og vi måler denne nøyaktig med de superkvalifiserte maskinene våre. Noen ganger finner vi celler med en litt annen frekvens og da kan det være bakterier eller virus. Noen ganger er det cellene selv som er syke. Da kan vi regenerere dem. Vi gir dem rett og slett eneregien tilbake! Da man tidligere trengte dager, ja selv uker, til å bli frisk kan man nå bestille en time hos oss og bli frisk i løpet av to til tre behandlinger. Vi er enestående på dette området! Hva slags sykdommer kan kureres med kvantemedisin? Dr. Q: Vi kurerer i utgangspunktet ikke sykdommer, men vi kan hjelpe deg med å lokalisere cellene det er noe galt med. Vi kan tilføre dem energi og dermed rette opp den ubalansen som har ført til sykdommen. Vi kan rette opp alle typer ubalanser i kroppen. Vi anbefaler våre kunder å oppsøke oss jevnlig for å få forebyggende behandling slik at ubalanser og dermed sykdommer ikke kan oppstå. Hvis dere kan lokalisere cellenes posisjon skarpt, hvordan kan dere da vite disse cellenes energi? Dr. Q: Dette er det supermaskinen vår som gjør. Den er en ener i sin klasse. Det finnes ikke noe tilsvarende på verdensbasis. Den måler frekvensen til alle cellene i kroppen og registrerer hvor frekvensene viker fra normalen. Her setter den igang en elektromagnetisk kommunikasjon med kroppens energisenter og derfra vil det sendes mer energi til de skadede cellene. Dette vil i løpet av kort tid gjenopprette balansen. En slik maskin har lenge vært ettertraktet på verdensmarkedet og det er ikke utenkelig at funnet av en slik maskin ville gitt nobelprisen. Hva er årsaken til at dere ikke har publisert dette i noe vitenskapelig tidsskrift? Dr. Q: Vi søker ikke ære og berømmelse, men kun å bruke dette til å gi folk et bedre liv. I tillegg er det få vitenskapelige tidsskrifter som vil ta imot publikasjonene våre. Vi har derfor ønsket å holde dem for oss selv til resten av verden er moden for det medisinske gjennombruddet vårt. Av hensyn til visse konkurrenter ønsker vi ikke å publisere artiklene våre i noe annet enn globale medier slik at det senere ikke kan bli noen tvil om at det var vi som var først ute med denne oppfinnelsen. På hvilket nivå går kvantemedisin over i klassisk medisin? Dr. Q: Klassisk medisin og kvantemedisin har aldri overlappet hverandre. Kvantemedisin gjenoppretter naturens balanse og er i harmoni med cellenes energinivåer. Klassisk medisin kan bare helbrede der symptomene allerede har blitt synlige og resultatet av ubalansen har gjort seg gjeldende i kroppens energisystem. Dette er høyst upresist og jeg vil derfor anbefale alle å få fastlege hos nærmeste kvantemedisinske senter. Når er klassisk medisin ikke godt nok lenger? Dr. Q: Man kan alltid bruke kvantemedisin for å bli frisk, men klassisk medisin fungerer greit nok på symtomer som også kan oppdages med stetoskoper og andre instrumenter fra steinalderen. Kan man bruke hamiltonopreatoren til å få større pupper? Dr. Q: Vår kjære Dr. Hamil Ton opererer gjerne pupper og andre skavanker du måtte ønske å oppgradere. Hva slags utdannelse trenger man for å bli kvantehealer? Dr. Q: Vi har en privatskole der vi kun tar inn de mest begavede søkerne. I tillegg til å vise ferdigheter på flere fagområder må søkeren vise seg kvalifisert for legeyrket og vise at han eller hun klarer den vanskelige oppgaven å ha fullstendig taushetsplikt. Software is like sex: it s better when it s free. - Linus Torvald

15 Kvantehealing med Dr. Q forts. Bruker dere fouriertransformasjon til å finne frekvensspekteret til celler og vev? Er det variasjoner i spekteret hos forskjellige mennesker? Dr. Q: Våre pasienter føler seg av og til som nye, eller som transformerte om du vil, etter en time hos oss. Vi har ingen Dr. Fourier hos oss. Dersom denne Fourier tar æren for transformasjonen så må jeg nok ta en prat med ham. Ulike mennesker har noe variasjon I energispekteret. Ingen er helt like! Men variasjonene er så små at de ikke påvirker vår evne til å detektere syke celler. Hvor degenerert må jeg være for at kroppen ikke skal klare å regenerere seg? Dr. Q: Vi har nesten uendelig stort potensial når det gjelder energi i kroppen. Om en person mot formodning skulle være så degenerert at han ikke har mer energi å ta av er han døden nær. Heldigvis har vi en annen maskin som kan overføre energi til kroppen. Du sier at kvantemedisin indirekte kan helbrede det meste. Hva om kroppen befant seg i en uendelig potensialbrønn, hva ville dere gjort da? Dr. Q: Vi befinner oss alle i en potensialbrønn av og til. Man kan jo ikke alltid være på topp! Men alle har potensiale til å komme opp av denne såkalte «brønnen». Vi har personlige veiledere som kan hjelpe deg å finne ditt potensial og som bokstavelig talt drar deg opp av brønnen. Selv var jeg snekker før jeg begynte på kvantehealingskolen. Det var først da jeg skjønte hva slags potensial som lå i meg. Nå bruker jeg all energien min på kvantehealing. Hva kjennetegner en degenrert tilstand? Dr. Q: Når noen er i en degenerert tilstand er de ofte reduserte fra å XV Tekst: Elina Melteig være oppegående og friske mennesker til å ha litt lavere energinivåer. Noen blir også så reduserte at de blir avhengige av tilstanden til menneskene rundt seg. Når egentilstanden er så dårlig bør man absolutt oppsøke en kvantedoktor. Dere snakker mye om energi og ulike frekvenser, men kan dere hjelpe til når forholdet ikke går som det skal og man ikke lenger er på bølgelengde? Dr. Q: Alt som skal til er å gjennopprette energibalansen. Det kan være noe vanskeligere når det er to eller flere personer det er snakk om. Vi har imidlertid restaurert flere forhold og fått kjemien til å stemme igjen. Kunne kvantemedisin hjulpet Schrødingers katt? Dr. Q: Vi hjelper alle! I august har du bedre tid fadderordningen.no/registrering

16 Program for semesterstartsuka Høst 09 Forkursgrilling Fredag 7. august, kl Åpen kjeller Mandag 10. august, kl Fadderaften Tirsdag 11. august, kl Grilling før Kranførerkurs Onsdag 12. august, kl Kranførerkurs onsdag 12. august, kl Semesterstartfest Fredag 14. august, kl Pub til Pub Mandag 17. august, kl Velkomstfest for internasjonale studenter Onsdag 19. august, kl Baffeluke Man-Fre aug, kl