Soppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse

Transkript

1 70 B. Toppe / Grønn kunnskap 9 (2) Soppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse Brita Toppe / brita.toppe@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Eustoma (Eustoma grandiflorum synonym: Lisianthus russellianus) er opprinnelig en staude som vi dyrker både som potteplante og snittblomst her i landet. Planten er svært utsatt for angrep av soppsjukdommer og virus. Artikkelen gir i hovedsak en omtale av de soppsjukdommer som er registrert i Eustoma i norsk produksjon. Gråskimmel (Botrytis cinera), fusariose (Fusarium spp.) og Pythium-råte (Pythium spp.) gjør størst skade, men også andre sjukdommer som bladskimmel (Peronospora clorae) og Phytophthora-råte (Phythophthora palmivora) er påvist i den norske produksjonen. Innledning Eustoma grandiflorum (Raf.) Shinn. (Gentianaceae, syn. Lisianthus russellianus) er en kultur som foreløpig dyrkes i begrenset omfang i norske veksthus, men som i markedet har stort potensial både som potteplante og snittblomst. Blomsten har nydelige klokker i blått, rosa eller hvitt/grønt. Den kalles nå eustoma på norsk, men den eldre betegnelsen lisianthus er fortsatt i bruk. Angrep av soppsjukdommer er en stor utfordring ved dyrking av eustoma. Det er noe variasjon mellom sorter, men generelt er arten svært mottagelig. Angrep medfører høy svinnprosent hos gartnerne og dårlig holdbarhet hos forbrukerne. En vellykket produksjon krever god hygiene og optimalisering av alle dyrkingsfaktorer som temperatur, vanning og gjødsling for å unngå soppangrep. Ved Planteforsk Plantevernet har en over en årrekke fulgt utvikling av sjukdommer i den norske produksjonen av eustoma. Nedenfor følger en oversikt over de patogener som er påvist på eustoma i Norge og deres bekjempelse.

2 B. Toppe / Grønn kunnskap 9 (2) 71 Soppsjukdommer påvist i norsk produksjon av eustoma Pythium-råte (Pythium spp.) Angrep av Pythium spp. er regnet som ett av hovedproblemene i eustoma, og sjukdommen er ofte påvist her i landet. Soppen går inn i de fine rothåra og gir en brun råte slik at vannopptaket blir redusert. Under gunstige forhold vil råten bre seg oppover i planta, og de overjordiske plantedelene kan visne på solrike dager. Under fuktige forhold vil Pythium spp. produsere bevegelige svermesporer (zoosporer) som blir spredd via næringsløsning og jordvann. I tillegg kan den produsere hvilesporer (klamydosporer og oosporer) som sørger for overlevelse av soppen under ugunstige forhold. For å redusere angrepene er det viktig å velge motstandsdyktige sorter, fjerne angrepne planter og ha generell god hygiene i kulturen. Resirkulering må bare brukes sammen med tilfredsstillende desinfeksjon. Det er viktig med jevn vanntilgang, da både tørkestress og overvanning vil skade røttene og gi soppen lettere innpass i plantene (Deughtrey et al. 1995, Utengen 1999). For kjemisk bekjempelse se Tabell 1. Tabell 1. Kjemiske og biologiske preparater som per er godkjent for bruk mot de vanligste soppsjukdommene i eustoma Preparat Pythium-råte Phytophthora-råte Bladskimmel Fusariose Gråskimmel Pythium spp. Phytophthora Peronospora Fusarium Botrytis palmivora clorae spp. cinera fosetyl-al (Aliette 80 WG) x x x propamokarb (Previcur N) x x x metalaxyl-m (Apron XL 350ES) x x x metalaxyl M (Ridomil Gold gra) x x x tolylfluanid (Euparen M) sidevirkning? sidevirkning X iprodion (Rovral 75 WG) sidevirkning X fenheksamid (Teldor) sidevirkning X prokloraz-mn (Octave) x sidevirkning tiofanatmetyl (Topsin WG) x sidevirkning Streptomyces (Mycostop) x godkjente midler per dato. Apron XL 350 ES er på generell dispensasjon til Vær oppmerksom på ulik toleranse i ulike sorter Phytophthora-råte (Phytophthora palmivora) Høsten 2000 ble Phytophthora palmivora påvist som skadegjører i norsk eustoma. Angrepet førte til brune røtter, vekststagnasjon og visning av overjordiske plantedeler. Dette er første gang Phytophthora spp. er rapportert som

3 72 B. Toppe / Grønn kunnskap 9 (2) skadegjører i eustoma (Aanonsen, 2001; Toppe et al., 2004). Phytophthoraråte er kjent som en aggressiv rot- og stengelsjukdom som spres med zoosporer i jordvann eller næringsløsning. Som for Pythium-råte representerer resirkulering og flo-fjære bord effektive spredningsveier. Bekjempelse av soppen krever godt reinhold, friske småplanter, moderat N-gjødsling og god drenering i mediet. Kjemisk bekjempelse av Phytophthora-råte krever spesialmidler mot denne soppgruppen (Tabell 1). Korrekt diagnose av organismen som forårsaker rotskaden er derfor avgjørende for effektiv bekjempelse. Bladskimmel (Peronospora clorae) Angrep av bladskimmel ble i 1998 registrert i to veksthus i Norge. Symptomer kom til syne rett etter innpotting, og smitten har trolig fulgt småplantene som kom med felles sending fra Nederland. Soppen gir redusert vekst og deformasjon av unge blad. Ved bruk av lupe kan en se sporehus (sporangier) i bladkanten. Under fuktige forhold danner soppen et hvitt pudderaktig belegg som kan forveksles med mjøldogg (derav navnet falsk mjøldogg ). Bladskimmel er aggressiv og vil føre til store utfall i eustoma under gunstige forhold for soppen. P. clorae er en eggsporesopp med snevert vertsspektrum. Den angriper kun planter i søtrotfamilien (Gentianaceae). Soppen trives best i litt kjølig klima under fuktige forhold. I veksthus er infiserte småplanter den største smittekilden, men smitte fra ugras utenfor veksthuset kan forekomme (Løschenkohl 1988). Friske småplanter og god klimastyring er nødvendige tiltak i bekjempelsen. Kjemisk vil angrep kunne forebygges ved bruk av de samme midlene som brukes mot Pythium spp. og Phytophthora spp. (Tabell 1). Fusariose (Fusarium spp.) Angrep av Fusarium har de siste årene vært blant hovedproblemene i eustoma. Tre ulike Fusarium-arter er kjent å gjøre skade i kulturen: F. oxysporum f.sp. eustomae som vokser i karstrengene og gir visnesjuke, F. solani som først og fremst angriper røttene, og F. avenaceum som gir skade både i rothals, stengler og blad (Koike et al. 1996; Peccina 1999; Wolcan et al. 2001). Sistnevnte art er jevnlig påvist i norsk eustoma og har gitt store utfall i enkeltgartneri. Symptomer på fusariose inkluderer gulning og visning av bladverk, utvendig misfarging i rothals / stengel og plantedød. Bladverket får ofte papiraktige brune flekker. Soppen kan produsere et hvitt - rosa sporelag nederst på stengelen. Ved langt framskredne angrep opptrer oransje sporehus i sporemassen. Primær spredning av Fusarium spp. skjer med småplanter. Soppene kan også følge frø, men undersøkelser så langt viser at dette skjer forholdsvis sjelden. Spredning mellom planter i samme hus skjer ofte mekanisk med redskaper

4 B. Toppe / Grønn kunnskap 9 (2) 73 eller med insekter som hærmygg. Smitten kan overleve på alternative verter som begonia uten å gi klare symptomer i denne arten. Etablerte angrep av Fusarium spp. er vanskelig å bekjempe. Det er derfor viktig å hindre primærinfeksjon av soppene i gartneriet. Småplantene bør observeres nøye, og det kreves generell god hygiene i kulturen. Det er store forkjeller i mottagelighet mellom ulike sorter av eustoma, og riktig sortsvalg er derfor viktig (Harbaugh & McGovern 2000). Kombinasjonen av kjemisk bekjempelse med tiofanatmetyl (Topsin) og iprodion (Rovral Aqua) har i utlandet vist seg å være effektivt for å redusere angrepet av F. avenaceum. Octave er et annet alternativ (Tabell 1). Midlene vil først og fremst virke forebyggende og hindre spredning fra syke til friske planter i huset. Gråskimmel (Botrytis cinera) Gråskimmel er trolig den mest vanlige og den mest ødeleggende sjukdommen i eustoma. Den fører til omfattende utfall i alle stadier av produksjonen. Soppen er vanlig forekommende i alle veksthus. Dårlig luftsirkulasjon, vått plantevev, manglende rutiner for hygiene, stress eller skade hos plantene vil være med å fremme angrepet. På vegetative plantedeler opptrer angrep som mørke og vasstrukne flekker dekket av karakteristisk grå pels under fuktige forhold. Angrep i rothals og stengel kan hindre transport av vann og næring i planten og føre til visning. Infeksjonen kan forveksles med tidlige angrep av fusarium. I eustoma har vi også observert angrep av gråskimmel i skuddspissen. Dette har gitt visning fra toppen og nedover i planta. Slik infeksjon kommer etter fuktnedslag og dermed vannfilm i plantens øverste bladfeste. Angrep av gråskimmel mot slutten av kulturtiden er spesielt problematisk fordi det gir lysebrune flekker på kronblada, og kan føre til at knopper ikke utvikles. Gråskimmel blir regnet som en sekundær parasitt som får innpass i planten via sår og svake plantedeler, men svært aggressive raser av soppen er også kjent. Noen av disse har utviklet resistens mot de vanlige kjemiske gråskimmelmidlene, og det er derfor spesielt viktig å være observant på angrep ved innkjøp av småplanter. I veksthus vil sporer av gråskimmel bli spredd med luftstrømmer, vassprut og arbeid i kulturen. For spiring er sporene avhengig av vann på bladoverflaten. Sporene kan overleve lang tid i tørt plantemateriale. Danning av sklerotier (kvileorgan) i infisert plantemateriale er viktig for langtids overleving av gråskimmel i jord. God klimakontroll er avgjørende for å begrense angrepet av gråskimmel. Avstanden mellom plantene må være tilfredstillende, luftsirkulasjonen god og

5 74 B. Toppe / Grønn kunnskap 9 (2) undervarmen brukes bevisst for å unngå fuktnedslag i planteskiktet. Gode rutiner for renhold og fjerning av angrepne planter og platedeler er nødvendig for å holde smittepresset nede. For effektiv bekjempelse av gråskimmel må klima og hygiene brukes integrert med kjemiske plantevernmidler (Tabell 1). Vær observant for sprøyteskade/flekking i ulike sorter av eustoma. For å unngå flekking av blomst som følge av gråskimmel anbefales det ikke å sette eustoma i kjølerom etter høsting (Daughtrey et al. 1995). Soppsjukdommer som hittil ikke er påvist i norsk produksjon Eustoma er mottakelig for flere soppsjukdommer som foreløpig ikke er registrert i den norske produksjonen. Spesielt viktig er angrep av mjøldogg (Leiveillula taurica) som kan gi stor avlingsreduksjon der den får innpass (Koike et al. 1995). Andre bladflekksopper er Cercospora eautomae og Phyllosticta sp.. Rot og stengelråte fremkalla av soppene Sclerophoma eustominis, Myritecium rorium, Phoma dronjacensis, Sclerotium rolfsii, Phomopsis sp., Sclerotinia sclerotiorum og Rhizoctonia sp. er også rapportert i utenlandsk produksjon (Daughtrey 2000). I tilegg til soppsykdommer kan en rekke virus gjøre skade i eustoma. Det er ikke gjennomført noen norsk kartlegging av virus i denne kulturen. Referanser Aanonsen, E Kartlegging og bekjempelse av soppsykdommer hos Eustoma grandiflorum, funnet i Norge. Hovedfagsoppgave ved Institutt for Plantefag, Planteforsk Plantevernet, Norges Landbrukshøgskole 93 s. Daughtrey, M.L., Wick, R.L. & Peterson, J.L Compendium of flowering potted plant diseases. The American Phytopathological Society, St.Paul, USA 90 pp. Daughtrey, M. L Diseases of Lisanthus (Eustoma grandiflorum (Raf.) Shinn). Common Names of Plant Diseases. APSnet The American Phytopathological Society. lisianth.htm Harbaugh, B.K. & McGovern, R.J Susceptibility of forty-six Lisainthus cultivars to fusarium crown and stem rot. HortTechnology 10(4): Koike, S.T., Gordon, T.R. & Lindow S.E Crown rot of Eustoma caused by Fusarium avenaceum in California. Plant Disease 80(12): Koike, S.T., Tjosvold S.A. & Greene I.D. (1995): Powdery mildew of Eustoma caused by Leveillula taurica in California. Plant Disease 79(4): 426. Løschenkohl B Svampesykdommer i Eustoma. Orienterende undersøkelser. Gartnertidende 104(9):

6 B. Toppe / Grønn kunnskap 9 (2) 75 Peccina, S Lisianthus crown and stem rot caused by Fusarium avenaceum in central Italy. Plant Disease 83(3): 304. Toppe, B., Aanonsen, E. & Klemsdal, S. 2004: First report of root rot and stem blight caused by Phytophthora palmivora in Eustoma grandiflorum. Plant Disease 88: 224. Utengen, O.S Eustoma grandiflorum (Raf.) Shinners Aktuelle problemstillinger for en norsk produksjon. Hovedfagsoppgave ved Institutt for plantefag, Norges landbrukshøgskole. 102 s. Wolcan, S., Lori, G. & Ronco, L First report of Fusarium solani causing stunt on Lisianthus. Plant Disease 85(4): 443.