4 velmente tips til Kristin Clemet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 velmente tips til Kristin Clemet"

Transkript

1 4 velmente tips til Kristin Clemet Kjære utdannings- og forskningsminister! Hvis du virkelig vil at norsk skole skal bli bedre, så gir jeg deg 4 gratis tips ( gratis fra meg, dyre for deg, men prisen for å la vær er enda høyere! ) 1) Kutt ut de nasjonale prøvene. De gir store ekstrakostnader for den enkelte skole, mye merarbeid for lærerne og det er ingenting å hente på dem rent faglig. Vi vet det vi trenger å vite. ( Du må gjerne sjekke meg ut på det!) 2) Puss opp skolene slik at elevene kan se at læringsarenaen betyr noe. Jeg var i Portugal i 1999, i en fattig landsby lå skolen som et velholdt slott på toppen av en haug midt i byen. På min skole påbygget i 1998 holder vinduene i den eldste delen fra 1969 på å ramle ut pga råteskader ( det er sant at det regner i Bergen!) 3) Enten må du kutte ut datasatningen ellers så må du satse mer både på lærer- og elevutstyr. Askøy har satset mye på data. En datamaskin pr fire lærere, og minst et klassesett til elevene på hver skole, nå også bærbare ( pluss en stasjonær i hvert klasserom )Hadde du lært å bruke dataverktøyet hvis du kun fikk bruke det et par ganger i uken? Vi er på vei sier noen, på vei mot hva? 4) Gjeninnfør regler for gruppe-/klassestørrelse. Det har neppe vært så lite voksentetthet i nyere tid som nå, samtidig som ungene i Markeds- og Medie-samfunnet ( mm-samfunnet: min oppfinnelse ) skriker etter medmenneskelig kontakt. Elevene eter oss, men det viser også at vi er det viktigste de har. Her kan ingen datamaskiner gjøre susen!

2 Barnehageåret vil gå inn i historien som det store barnehageåret! Takket være statlig og sterk kommunal satsning, vil vi i Askøy i år få et solid løft på barnehagesektoren. I år får vi god finansiell støtte fra staten til å bygge barnehager - og vi er kommet vel i gang. Det bygges for fullt både på Kleppestø, Erdal, Furuly og Tveit og en ny privat barnehage vil komme i Krokås-feltet. Når disse barnehagene står ferdig i løpet av året, vil vi ha 245 nye barnehageplasser. Flere private barnehager kan komme på plass i løpet av neste år slik at Askøy da vil være oppe i en barnehagedekning på 70 %. ( Rundt 50 % i dag! ) Sannsynligvis vil lavere priser på barnehageplass også øke etterspørselen etter barnehageplasser, så utbyggingen må fortsette. Vi kan ikke hvile på laurbærne! Vi som har hatt barnehagesatsing på partiprogrammet lenge, er stolte over den utviklingen som har funnet sted. I dag er alle partiene opptatt av å bygge barnehager. Barnehagene er blitt et fundament for en sunn samfunnsutvikling. De skaper trygghet, de gir barna god sosialisering og grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Dette gir småbarnforeldre frihet til både å gi barna en god oppvekst samtidig som man er i lønnet arbeid. For et Askøysamfunn i sterk vekst, med en ung befolkning, er det særlig viktig at et tilstrekkelig antall barnehageplasser er tilgjengelig. Hver nye barnehageplass gjør Askøy til et bedre sted å bo. I et samfunn i stadig endring blir barnehagenes rolle viktig. For innflyttere blir her også et treffpunkt som gir muligheter til å bygge opp sosiale nettverk, den største enkeltfaktor for at folk skal trives og finne seg til rette. Også når det tradisjonelle familiemønsteret endres, får barnehagene en stadig viktigere rolle å spille. Det er bare gode argumenter for å fortsette den gode trenden vi er inne i. For oss som danner flertallet i styringen av Askøy er det godt å se at de vedtak vi har gjort blir gjennomført raskt og effektivt. Det gode samarbeidet mellom politikere og administrasjon vil gjøre kommunen vår bedre i stand til å takle de utfordringene som kommer. Snart vil også maksimalprisen på 2750 kr være et faktum både i private og offentlige barnehager og vi er kommet nok et steg videre på veien til gode barnehager til en overkommelig pris. Askøy SV

3 Dagen etter i morgen Her en dag viste jeg filmen The Day After Tomorrow for mine elever. Filmen handler om en voldsom klimaendring som raskt fører til en ny istid. Filmen er ren fiksjon, men uheldigvis også bygget på en del fakta. Den kan derfor virke som en tankevekker i forhold til mye av det vi driver med for tiden, blant annet uhemmet privat vekst med dertil økende utslipp av klimagasser. Mange elever likte filmen, de synes den var interessant og spennende. Andre var glade for at de slapp å bli undervist og noen var tilsynelatende likegyldige. De sistnevnte brydde seg ikke om verden gikk under! Det kommer ikke til å skje i vår levetid, sa de. Men jammen fikk de passet sitt påskrevet: de måtte se til å tenke på sine barn i fremtiden! Jeg kom til å tenke på indianerhøvdingen som sa: Vi har ikke arvet jorden av våre forfedre, vi har lånt den av våre barnebarn! I disse dager jobber vi lokalpolitikere på spreng for å finne ut hvor vi skal kutte i offentlige tjenester. Vi vil gjerne bevare et velferdssamfunn med stor grad av trygghet for alle, men vi blir motarbeidet fra mange hold, særlig fra regjeringen: Jeg tenker mye på Erna Solberg og Høyre for tiden. Jeg forstår hvorfor de har valgt nettopp kommunalministeren til partileder. Ved å sultefore kommunene økonomisk, så får hun faktisk alle oss som ikke liker høyrepolitikk til å drive med ja, nettopp: høyrepolitikk! Hun får kommunepolitikere over det ganske land til å gjøre drittjobbene, ta de ubehagelige kuttene og få kjeften fra folket. Jeg tror fru Solberg har en hemmelig plan om å øke folkets mistillit til de politikerne som tror og satser på velferdssamfunnet. På Askøy har vi allerede merket skattesvikt som får stygge konsekvenser. Vi må fjerne tiltak som vi egentlig ønsker å beholde for det er nå engang slik at det går ikke an å kutte uten at noen rammes. I vår kommune har vi et godt samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Det er mulig at flere kan komme til, men uansett hvor stort flertallet blir for årets kommunebudsjett, så vil det være et budsjett som er milevis fra hva vi egentlig ønsker. Derfor håper og tror jeg at velgerne plasserer ansvaret der det hører hjemme, at de retter kritikken mot rette vedkommende når de får muligheten til det ved Stortingsvalget neste høst. I mellomtiden skal vi lokale, samarbeidende partier gjøre alt vi kan for å få til det budsjettet som gir best utbytte fra de pengene vi er nødt å klare oss med. Vi ber også om at velgerne våre gir oss konstruktive tilbakemeldinger og gjerne hjelper til hvis de ser løsninger som vi folkevalgte ikke har sett. Jo mer konkrete slike henvendelser er, jo lettere blir det å ta hensyn til dem. Jeg vil samtidig oppfordre politikerne fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre til å jobbe målrettet mot sine rikspartier for å få dem til å ta kommunenes problemer på alvor. Jeg regner med at de alle har et ønske om suksess og gjenvalg. Da må de tenke mer på dagen etter i morgen. Askøy SV

4 Den skolen vi fortjener Jeg leste nylig om en femteklasse som hadde deltatt i en Nysgjerrigper-konkurranse i regi av Norsk forskningsråd. Spørsmålet de unge forskerne hadde stilt seg var: Hvorfor går vi på skolen? Publisert: 02. jan. 2004, 06:00 Oppdatert: 01. jan. 2004, 21:00 De hadde spurt mange, både voksne og barn om dette. De fleste voksne hadde svart at barna gikk på skolen for å lære. Mens barna hadde svart at vennene og det sosiale var det viktigste. Når vi dag hører voksne og da særlig lærere snakke om skolen så er det nesten alltid fagene som nevnes først. Sies det noe om barnas sosiale liv så er dette som regel ut ifra et faglig perspektiv. Ord som ro, orden og godt læringsmiljø i klassen brukes flittig. Det er viktig at barna har det hyggelig, ikke mobber og snakker stygt, ikke driver hærverk osv. De må være sosiale og gjøre som læreren sier, for da lærer de mest. Barnas sosiale liv blir på denne måten gjort om til et middel, mens målet er at et størst mulig kvanta av fagkunnskap blir fylt inn i hodene deres. Mange lærere uttaler dertil åpenlyst at de er trøtte av å måtte forholde seg til sosiale problemstillinger og såkalte problemelever. De vil heller bruke tiden sin på å undervise. For som de sier; det er det vi kan. Jeg deler ikke dette synet. For meg er mennesket først og fremst et sosialt vesen. Kan man ikke å være sammen med andre da hjelper det lite at man har en hel verden av fagkunnskap. Grunnskolens viktigste oppgave er ikke å drive fagundervisning. Skolens viktigste oppgave er å være en samfunnsdannende og sosial arena. Barna skal her oppleve hvordan det er å leve sammen som likeverdige og demokratiske mennesker. Foreldrene kan ikke alene gjøre denne jobben, et hjem er ikke et samfunn. Samfunnet er det barna går ut i når de forlater hjemmet. En skole som alene står i fagenes og forskningens tegn vil uvilkårlig skyve intelligensen og kunnskapstilegnelsen opp som sitt høyeste ideal. Vi får da en mekanisering av skolen. Dette finnes det i dag mange tegn på: En nærmest total overvurdering av læreplanens faglige del. Jeg skal innrømme at læreplanens to deler tilsynelatende lider av noe schizofreni, men myndighetene har slått fast at den generelle delen er den overordnede. Barna deles på kunstig vis inn i klasser etter fødselsår, ut fra et misforstått hensyn til fagene og på bekostning av et naturlig sosialt liv. Liten interesse for sosialt liv generelt, med lukkethet og hemmeligholdelse av menneskelige problemstillinger og konflikter som resultat. Mange pedagoger gjemmer for eksempel bort konflikter seg imellom slik at barna ikke skal se dem. Utstrakt bruk av testing, måling og kontroll, både faglig og sosialt. Det finnes en stor tro på at man kan kontrollere seg bort fra sosiale problemer. Autoritær undervisning, en konsekvens av at barna blir undervist i ting de aldri har spurt om. Kjedelige skoletimer og skolebøker, basert på mer eller mindre tilfeldig utvalg av forskningsbaserte faktaopplysninger som barna skal huske. Liten bruk av levende fortellerkunst og undervisningsmåter som kan skape vesentlige indre bilder hos barna. Generell nedvurdering av sosiale, praktiske, estetiske, fysiske og åndelige ferdigheter, og/eller en mekanisering av disse. Kuttes det i skolen er det gjerne disse områdene som rammes først. Seminar eller universitetslignende klasserom tilpasset en skole med et stort behov av voksenkontroll. I mange klasserom står bordene på rekke og rad og barna må sitte på bestemte plasser. Læreren er ofte den eneste som får lov til å bevege seg fritt i rommet. Han er som regel også

5 den eneste som kan sitte slik at han kan se alle ansiktene. Klasserommene har ofte et kaldt, sterilt preg og kan minne om venteværelser. Fullstendig fravær av demokratisk organisering. Skolebarna lærer kun om demokrati som teori og ikke som praksis. Dette er omtrent like meningsfylt som å lære bort snekring som teori, for så å stoppe der, og forvente at barna skulle bli gode snekkere uten at de en eneste gang har fått lov til å ta i en hammer. Selvkonservering. Nye lærere møtes med sterke sanksjoner/reaksjoner om de ikke deler, tar til seg, eller i det minste innordner seg de rådende holdningene i skolen. Oppstår det konflikt mellom et barn og en lærer forventes det av de andre lærere at de skal ta parti for kollegaen, dette selv om enkelte av dem kanskje er enig med barnet. Den mekaniske skolen får et barnelag og et voksenlag. Noe som gjenspeiler seg for eksempel i lærernes opptatthet av å ha en felles holdning/strategi til fienden, unnskyld til barna. Lærerne bestemmer seg for disse felles holdningene eller reglene på et møte som er lukket for barn. Barna mister på denne måten viktige rollemodeller i spørsmål som folkeskikk, virkelighetsoppfatning, konfliktløsning og demokrati. Skolen blir i stedet en ugjennomtrengelig vegg av uforståelige og upåvirkelige regler. Dette betyr avstand og skepsis til dem som har bygd opp veggen. Lærerne murer seg selv ute fra det egentlige barnesamfunnet. Barnas sosiale liv og følelser blir på denne måten overlatt til dem selv. De blir famlende rundt i et sosialt vakuum uten andre forbilder enn jevngamle kamerater. På denne måten ofres fremveksten av samfunnsånd, solidaritet og empati på fagene og vitenskapens alter. Hovedårsaken til skolemobbing er med andre ord å finne sentralt plassert i skolen selv. Barn lærer verken samfunnsliv eller folkeskikk av å få trykt et ferdig sett med leveregler ned over hodet. De lærer gjennom konflikter og konfliktløsning og gjennom selv å få erfare hvorfor folkeskikk er en god ting. Barn lærer også av å gjøre feil, av å bestemme dumme regler, av å få erfare hvorfor de var dumme, for så å lage nye og bedre regler. Barn lærer av voksne som tør å være med dem på denne prosessen. Autoriteten i skolen må tilhøre alle, først da kan man tale om oppdragelse til samfunnsliv og demokrati. Vi trenger en skole hvor barn og voksne er likeverdige, en organisk skole. Så hadde de kanskje rett likevel femteklassingene? Følelsene og det sosiale er det viktigste, og er de i orden, hvem vet? Kanskje til og med intellektet og skolefagene ville klare seg bedre. Av Jostein Strømmen,friskolepedagog

6 Den skolen vi fortjener? Friskolepedagog Jostein Strømmen hadde et interessant debattinnlegg i BT første nyttårsdag. Jeg skulle imidlertid ønske at jeg visste mer om forfatterens bakgrunn og hans motiver. Jeg har en følelse av at han ikke kan ha ferske erfaringer fra dagens offentlige skole. Hans situasjonsbeskrivelser er stort sett av negativ karakter. Derfor lurer jeg på om han har en skjult agenda? Strømmen sier vi trenger en skole hvor barn og voksne er likeverdige. Hvis han mener selve menneskeverdet, så er det greitt. Hvis han mener at barn og voksnes vurderingsevne og erfaringsbakgrunn må tillegges like stor vekt, så er han kommet feil ut også i forhold til sine egne holdninger - at skolen er et sted for sosial vekst og oppdragelse. En tid var det god latin at man skulle skape kunstbilder av verdiløst materiale. Mye morsomt kunne vært fortalt om det, men det var i hvert fall ikke noe godt for å lære seg ferdigheter og håndverkstradisjoner. Som sløydlærer er jeg bekymret over de minimale ferdighetene elevene har mht til bruk av verktøy. Men det er ikke rart at det er slik: Det er få elever som har tilgang til eller får bruke snekkerverktøy på fritiden. Dagens elever har enorme faktakunnskaper innen sport og underholdning. De vet mye om dyreliv i Afrika og andre himmelstrøk. De kan en del geografi og de har et rimelig godt ordforråd. De vet også mer om sex enn de kan forstå og gjøre nytte av. De fleste av disse kunnskapene har de ikke fått på skolen, men det blir skolens oppgave å få kunnskapene inn i en fornuftig ramme. Dagens elever er meget intelligente, men det betyr ikke nødvendigvis at denne kapasiteten brukes konstruktivt til effektiv læring. Store krefter legges ned i forhandlinger. Friskolepedagog Strømmen føler at skolen har et teoretisk forhold til demokrati. Jeg vil si at det foregår mye misforstått demokrati. Alt skal diskuteres til enhver tid og uten å spørre om deltakerne har opparbeidet de nødvendige forutsetninger for å kunne bidra i en debatt. Det er ikke bare folk i den tredje verden som trenger opplæring i demokrati. Jeg tror at grunnen til at vi kanskje er kommet noe skeivt ut i forhold til begreper som respekt og folkeskikk er at barn har fått for mye anledning til å drive eksperimenter ut fra egne begrensede forutsetninger. Barn trenger tydelige voksne. Tydelige voksne bruker ikke tid på å diskutere hver eneste regel til enhver tid. Mange elever kjenner sine rettigheter, men de glemmer stundom at det følger med en del plikter. Det er mye som kan gjøres bedre i skolen, men vi må bygge på de konstruksjonene vi har. Det som er i orden trenger ikke å repareres! Norsk offentlig skole er unik i verdenssammenheng. Vi tar imot alle elever uansett hva de måtte ha i bagasjen sin. Det glemmer vi ofte når prestasjoner sammenlignes. Vi har verdens beste skolesystem, men vi har også et stort forbedringspotensiale. Jeg tror ikke vi har den skolen vi fortjener, men vi er stadig på vei!, barneskolepedagog, Kleppestø

7 Drikkekultur Hvis all alkoholholdig drikke var blitt tappet på plastflasker og restaurantene serverte i plastglass, så ville disse minimale tiltakene forbedret norsk drikkekultur betraktelig. Vi ville få like mye fyll, men et tryggere og mer trivelig samfunn. Kleppestø

8 En kultur for vedlikehold For ganske mange år siden, tok jeg en morken bit av Hetlevik skole med meg på kommunestyrets talerstol for å anskueliggjøre behovet for vedlikehold i Askøy kommune. På vårt siste møte hadde Roald Steinseide fra Frp med seg en Pepsiflaske med skittent Ingersvann for å vise at vannkvaliteten ikke var helt god. Begge disse eksemplene viser noe som alle partier er skjønt enige om, at vedlikeholdet av offentlig eiendom og virksomhet er for dårlig. Og vi kan vel ikke skylde på andre enn politikerne? Til tross for skiftende partier ved roret, så har en ting vært felles minimal satsing på vedlikehold. Hvordan er dette mulig? Den politiske forklaringen er like enkel som den er naiv. Det koster å drive vedlikehold, så her kan man stramme inn på budsjettene! Det er ingen Fylkesmann som underkjenner et budsjett pga manglende bevilgninger til vedlikehold selv om dette over tid medfører en enorm sløsing med våre ressurser. Det er heller ikke status i å vedlikeholde. Vil lokalavisen be ordføreren stille opp foran en gammel, men nymalt skole? Hvordan kan vi rolig se på at alt vi bygger forfaller? Her må jeg få lov til å spørre hvor mange velgere det er som velger parti ut fra partiets satsing på vedlikehold? Dessverre har vi det så godt her i landet at vi er blitt likegyldig til det vi eier fordi vi enten har gode forsikringer eller vi kan kjøpe nytt. Jeg husker fra min ungdom at det ble sagt om oljesjeikene i Arabia at de kjøpte ny bil når askebergeret var fullt. Ungdommen i dag ler av slikt for de bare tømmer askebegeret ut av vinduet. Er det også noe galt med holdningene i samfunnet? Alle som har gått i grøftekantene og plukket boss vil svare et unisont ja. Det er god grunn til å kritisere oss politikere for at vi avsetter så lite til vedlikehold. Bare i Askøy kommune har vi et etterslep på minst femti millioner kroner. Det triste er at dette ikke bare betyr tapte verdier, det betyr også tapte arbeidsplasser og ikke minst: Jo lengre det får balle på seg, jo verre blir det å gjøre med det. Vi vil ut av denne deprimerende tilstanden, men vi trenger hjelp fra mange hold. Vi trenger hjelp av opposisjonen til å komme med andre utspill enn å fortelle at de hadde mer til vedlikehold på sine budsjettforslag. Vi trenger en folkebevegelse for å ta vare på det vi skaper. Vi kan alle gi et større bidrag, ikke ved å kritisere andre, men ved å gjøre noe selv. Det er lett å se et bygg som skriker etter maling, vinduer som nesten detter ut, men hva med alt det andre: Venteskur fulle av boss og tilgrising, ugress som sprenger seg vei gjennom betong og asfalt. Det er ikke bare vær og vind som skaper behov for vedlikehold. Kanskje trenger også holdningene våre vedlikehold? Vi har alt å vinne på å ta vare på det vi lager. Det sparer oss for utgifter, det skaper arbeidsplasser og ikke minst det øker vår trivsel. Hvis vi erkjenner at godt vedlikehold er like viktig som å bygge, så er vi kommet et langt steg på veien! Askøy SV Trykket i AV

9 EN RESSURS FOR NORSK KULTUR Etter svartedauden på midten av 1300-tallet ble landet vårt et lett bytte for Danmark/Sverige. Fra ca 1400 til 1814 var det danskene som bestemte hvor skapet skulle stå, men etter fire hundre år ble vi krigsbyttet til Sverige. I 1905 rev vi oss løs fra unionen med Broderfolket. Denne løsrivelsen skal vi feire grundig til neste år. I den anledning blir det mange muligheter for å reflektere over hva det særpreget norske betyr for oss. Danskene innførte dansk tale- og skriftspråk, men de klarte aldri å få nordmenn flest til å hengi seg til dette språket. Folket brukte en målform som stod nærmere den gamle norske. Dette språket, skriftliggjort av Ivar Aasen, går under betegnelsen nynorsk og brukes fortsatt i store deler av landet vårt, særlig på vestlandet, men også på Askøy har vi kretser der nynorsken står høyt i kurs. Ved siste kommunevalg hadde disse kretsene en folkeavstemming der det ble et klart flertall for å holde på nynorsk målform. Språk har vært og vil alltid være politikk. Språket gir oss identitet og det er vårt fremste redskap for kommunikasjon. Språk er følelser og det er vår fremste kulturbærer. Det er vanskelig å sette opp en økonomisk verdi på tilhørighet, men mange setter stor pris på dialektene og ordrikdommen som ligger i dem. I dag er det norske språket utsatt for et vedvarende press, særlig fra engelsk. Vi tillater stadig flere engelske ord i rettskrivingen vår. Etter min mening blir det ufrivillig komisk når vi skriver som vi uttaler et utenlandsk ord. Det blir for mye husmannsånd over det. Hvis vi føler at vi må bruke engelske ord, hvis ikke appelsinsaft er godt nok, ja, da får vi skrive juice også. Det er mulig at engang i fremtiden vil både kineserne og askøyværingene snakke ulike engelske dialekter. Det kan hende at det vil være bra for verdensfreden, men vi har da mistet mye at det mangfoldet som skaper en spennende verden å oppholde seg i. Jeg kommer aldri til å glemme Donald Duck - historien om firkanteggene. Oppe i Andesfjellene snakket indianerne (antagelig bare i norsk utgivelse) nynorsk fordi de engang hadde hatt besøk av en professor frå Voss. Mange dialekter går tapt fordi bokmålet tar over. Da Follesekretsen på midten av 50-tallet sa nei til nynorsk, så sa de samtidig nei til dialekten sin. På Askøy har bergensdialekten tatt overhånd, det samme skjer på Sotra. Jo flere som velger bort nynorsk, jo fattigere blir den vestnorske kystkulturen. Ordet stril er etter hvert blitt en hedersbetegnelse, men uten en tydelig lokal dialekt blir det ikke særlig futt over strilen. Det ligger mer i språket vårt enn bare ord. Personlig kommer jeg til å bruke bokmål så lenge jeg skriver, men den beste kilden vi har, den største ressurs vi har for å holde det norske språket levende, ja, det er nettopp nynorsken. En av de største tabbene Kristin Clemet har gjort, er å frita unge mennesker for denne sunne språklige oppdragelsen. Vi har dessverre en tendens til å kvitte oss med det som kan kreve noe av oss. Vi burde være stolt over at vi har denne språklige kilden, ikke glede oss over at den motarbeides. Askøy SV

10 Fred i Midt-Østen? Radarparet Sharon og Bush er den sikreste garanti for varig ufred i Midt-Østen. Av dette følger også en jevn strøm av nye fanatiker på begge sider som er villig til å ofre livet for sin tro, som soldat eller som personlig bombe. Før USA får en erkjennelse av sammenhengen av undertrykkingen av det palestinske folk og de krigshandlinger som er blitt rettet mot Vesten, vil det ikke bli fred i verden. Det er ingen forskjell på den nedverdigende behandling israelerne gir palestina-araberne og den behandling Saddam Hussein har gitt kurderne.

11 Gode eller dårlige tapere? Vi liker best å vinne enten det dreier seg om idrett, jobbsammenheng, sosiale forhold eller politikk: Vi vil at partiet vårt skal gjøre det bra, at valg skal vinnes og at partiet skal få størst mulig innflytelse. Med den partiflora vi har i Norge i dag, er det lite sannsynlig at vi igjen skal få ett parti som har flertall alene. For å kunne samarbeide, må man ha et rimelig godt forhold til partnerne. På tvers av ulikheter må man bygge opp respekt og tillit for å kunne skape en felles plattform. I Askøy har vi i dag et godt samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. I denne valgperioden er det vi som er vinnere. Og jeg tillater meg å stille følgende spørsmål: Er de andre partiene gode tapere? Bruker de denne valgperioden til å være konstruktive og kreative for å kunne komme i bedre posisjon ved neste valg? Både Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre bruker mye energi på å fortelle hva vi tre ikke får til og at vi kommer til å mislykkes fordi vi ikke fører deres politikk. Jeg ville tatt det med ro, hatt litt is i magen og heller ventet til fasiten forelå før jeg uttalte meg skråsikkert. Vi har nylig fulgt sykkelrittet Tour de France på TV. Tenk hvis Tor Hushovd underveis hadde brukt intervjuene til å fortelle at alt Lance Armstrong gjorde var feil? Det hadde vært skikkelig flaut etter at amerikaneren vant for 6. gang. Heldigvis var den norske sykkelrytteren mest opptatt av egne prestasjoner og hva han kunne gjort bedre- og ikke minst: han så muligheter for fremtiden! Fremskrittspartiets fremste representanter mangler folkeskikk, evne til medfølelse og toleranse. Selv om Frp i sin politikk har elementer som gjør det vanskelig å fremme toleranse, så tror jeg det er mulig å fremføre budskapet med større respekt for motparten enn hva tilfellet er i dag. Høyre i Askøy kritiserer særlig SV for å være næringsfiendtlig, men de har lite konkret å fare med selv. Da burde man heller ligge lavt i terrenget, og bruke tid på å utarbeide mer enn ti enkle spørsmål som alle kan stille. En venstremann fortalte nylig til Askøyværingen at han ikke kunne vært medlem av SV fordi dette partiet var en hemsko for lokalpolitikken. Jeg forstår venstremannens frustrasjon: det er ikke morsomt å ha det beste programmet, de glupeste løsningene og så er det så få som ser det geniale. Jeg vil herved oppfordre opposisjonspartiene til å vise litt god gammeldags sportsånd. Jeg tror ikke de vil få flere velgere, men jeg tror klimaet i Askøypolitikken ville blitt så mye bedre. Når man kan jobbe i en positiv atmosfære, så klarer man sammen å skape mer. Vi ser det på fotballbanen, vi ser det i næringslivet: Selv om ikke alle får viljen sin hele tiden, så kan man klare store ting sammen. Et felt som det absolutt går an å samarbeide om, er nettopp næringspolitikk. Her er det mer et spørsmål om ideer og utnytte de rammene som til enhver tid finnes, enn å skape enighet om detaljer som krever systemendringer. Og mens vi venter på de store ideene, anbefaler jeg alle politikere å melde seg som vakter til Lost weekend. Der kan man oppleve et modig prosjekt som funker! Fortsatt god sommer! Askøy SV

12 Hvis Berland har rett. Jeg er glad for at Høyre er opptatt av at Askøyskolen skal være best mulig. Det er den faktisk allerede ut fra de rammebetingelsene vi jobber under. Vår grunnskole styres i stor grad av nasjonale planer, lover og forskrifter, og vi er svært avhengig av de statlige overføringene. Det betyr at Høyreregjeringen er ganske så ansvarlig for hvordan Askøyskolen utvikler seg. Vi kunne brukt mye mer på skole enn det vi gjør i dag, men vi kommunepolitikere har et totalansvar som gjør at vi ut fra tilgjengelige ressurser ikke kan bruke mer på skole enn hva vi gjør i dag. Den enorme skoleutbyggingen vi har hatt og har på gang krever mye. Det betyr at det blir

13 HVIS VI VILLE.. Vi kunne hatt verdens beste skole, men da måtte statsråd Clemet slutte å tenke på at skolen skal bli billigere i drift. At vi kanskje ikke får så mye igjen for dagens investeringer, kan forklares på mange måter. Den viktigste årsaken til en dyr skole er vår geografi og derav følgende skolestruktur. Vi kunne selvsagt valgt australske ødemark-løsninger med radioeller internettskole, men vi har vært samstemte på at det sosiale er et vesentlig moment i skolegangen. Derfor samler vi elevene i bygninger reist til slike formål. Andre årsaker til at vi får lite igjen for pengene er at vi bruker mye krefter på oppdragelse, på å lære ungene folkeskikk, noe som burde være foreldrenes oppgave. Det var ingen genistrek å få seksåringene inn i skolen. De hadde det nok best i barnehagen. Vi har tatt mye av leken fra barna og den prisen blir høy i form av tapt fysisk kompetanse og redusert motivasjon. Jeg skulle ønske at statsråden i større grad hentet sin inspirasjon fra skoleverket og ikke fra næringsliv og økonomi. Hvis vi kjører i motbakke, så vet alle sjåfører at vi må gi gass. Slik tenker man ikke i norsk politikk for tiden. Det styrende flertall tenker at bare folket får skattelette, så forsvinner motbakkene av seg selv. Og mens man venter på at underet skal skje, så øker forfallet både mentalt og bygningsmessig. Den dårligst vedlikeholdte bygningen i en hvilken som helst kommune i dette landet, er nok en skole. Kan slike forhold gjøre noe med motivasjonen og lærelysten hos elever og lærere? Vi kunne hatt verdens beste skole hvis vi virkelig ønsket det. Vi trenger ikke reise til Finland for å skape en god skole i Norge. Vi kunne brukt litt av oljemilliardene for å dyrke frem kunnskapsmilliarder. Da hadde vi hatt noen bein å stå på i framtiden også. Det blir sagt at skolen ikke kan konkurrere med mediesamfunnet. Jeg er helt uenig! Hadde vi fått tilsvarende hjelpemidler som i dag finnes på høyskolenivå, så kunne vi gitt elevene i grunnskolen et kjempeløft. Jeg har ofte lurt på om høyskolestudenter er så tungnemme siden de får så rikelig med utstyr! Læreren er den viktigste ressursen skolen har. Han kan gjøre mye med enkle midler, men hun kunne gjort mye mer hvis klasserommene var utstyrt med moderne hjelpemidler som f. eks en datamaskin med videoprosjektør. Hadde pedagogene hatt en mygg som forsterket talen, så hadde alle elevene hørt når læreren snakket. I dag må vi kjempe mot selvbevisste elever som er mer opptatt av å bli sett enn å bli undervist. Dette kunne man lett ha gjort noe med hvis vi øket trykket på undervisningen og krevde litt mer av elevene på konsentrasjonssiden. Elevene trenger ikke jobbe mer, men de må jobbe systematisk. Vel, fru Statsråd. Det er bare til å brette opp bluseermene og sette i gang. Det første som må gjøres er å fjerne de nasjonale prøvene! De krever store ressurser som skolen sårt trenger til undervisning. Det har ingen hensikt å finne ut at noen er dummere enn dem vi liker å sammenligne oss med. Stort mer enn statistikk kommer det ikke ut av det. Mennesket lærer stort sett på samme måte i dag som for 265 år siden. Kunnskapene må inn via sansene og lagres i de små grå, mer eller mindre ujevnt fordelt. Vi vet hva vi skal gjøre, det bare til å gi oss midlene og tiden! Lærer, Kleppestø

14 Høyre bidrar ikke i skolepolitikken Når det er blitt skrevet om krise i Askøyskolen, er det ingen overraskelse at Høyres Agnar Berland prøver å utnytte dette politisk. Men har han noe å fare med? Han hevder at Høyre tar initiativ hele veien. Da regner jeg med at han tenker på regjeringshold der kommunalminister Erna Solberg gjør alt hun kan for at kommunene skal få minst mulig å rutte med, der undervisningsminister Kristin Clemet gir lærerlønningene skylden for at det er litt smått med penger i skolen? Askøyskolen tar i dag imot et økende antall elever uten at tallet på lærerstillinger har økt. Dette må jo være vakker musikk for høyreører. Effektivisering og konkurranseutsetting er jo deres politiske mantra ( noe man gjentar uten stopp ). Høyre har ved flere anledninger sagt at det er kun er de som har evne til å tenke nytt. Personlig har jeg ikke sett en eneste ny tanke fra det holdet. Man spiller stort sett på gamle, utbrukte strenger. Berland er redd for at flere skal bli tapere. Er dette virkelig ærlig ment? Høyres nasjonale prøver skaper mye merarbeid for skoleverket. De gjør det ikke lettere å bruke tiden på skapende undervisning. Nasjonale prøver forutsetter likhet i pensum og undervisningsmetoder. Nasjonale prøver og utlegging av skoleresultater tvinger skoleverket inn i apekattrollen. Det er om å gjøre å gulpe opp igjen gammel kunnskap. Det er det som kan måles i dag. Kreativitet måler vi først i fremtiden. Vi trenger en skole der individet blir tatt vare på, men det krever ulike metodiske innfallsvinkler. Dette krever mer mannskap og flere profesjoner inn i skolen. Askøyskolen er i dag en god skole og vi er i ferd med å få skolebygninger som er tjenlige for alle. Dette koster penger og i en overgangsfase betyr det reduksjoner på noen områder. Vi har ikke råd til både å bygge ut og satse maksimalt på innholdet med rådende slankepolitikk fra regjeringen. Her kunne Høyre ha bidratt gjennom sine maktposisjoner på Stortinget, men de gjør det ikke. Det er høyrepolitikken som gjør at det satses så lite på undervisning. Høyre sier ofte at de vil satse på skolen, men de gjør det ikke. Det er lite troverdig å anklage sine politiske motstander for å gjøre grep som Høyre egentlig ønsker. Å satse på skolen ved først kreve mer effektivisering og så la skolen få bruke pengene de sparer, ja, det er det bare Høyre som kan kalle skolesatsing! Askøy SV Trykket i AV

15 Høyre og skolen I Askøyværingen 13. august spør Agnar Berland fra Høyre om Askøy har den beste skolen. Han venter ikke på svar, men svarer selv at det har vi ikke. Han nevner riktignok at Askøy har gode lærerkrefter, men han skriver litt senere at skolen i dag er et oppbevaringssted, et sted å være, ikke et sted for læring. Hvis Berland har rett, så kan umulig lærerne på Askøy gjøre jobben sin! Alle lover og forskrifter, alle planer har alltid understreket at skolen har læring og kunnskapsformidling som hovedmål. Jeg kan derfor berolige leserne med at Berland tar feil! Askøyskolen får så mye utav begrensede ressurser at det burde bli vått i Høyremannens øyne! I skolen skjer det utrolig mye læring. Jeg spør jevnlig mine elever hvorfor de er på skolen, og alle svarer i kor: For å lære! Det er ikke tvil hos barna om hva som er deres oppdrag, men det betyr ikke det samme som at alle blir vinnere- eller at alle er lærevillige til enhver tid. Jeg mener Askøyskolen er den beste utfra de rammene vi har. Det kan sikkert være fristende for Berland og andre å påstå at det satses for lite på skolen i Askøy i dag, men det er det samme som skjer over det ganske land. Ressurstilgangen blir redusert til alle offentlige tjenester, ikke nødvendigvis redusert i kronestørrelse, men i forhold til økningene i behov. Den private rikdommen har ikke vært et gode for skolen. I dag er det mer elektronisk utstyr i et vanlig norsk hjem enn i et klasserom. Dette er høyrepolitikkens fortjeneste. I år har det blitt solgt rekordmange båter, dyre båter. Det er en indikator på at nordmenn har god økonomi. Hva er Høyres svar? Jo skattelette og lavere alkoholavgifter. Det som er høyrefolks største problem er at de ikke klarer ikke å se sammenhengene. De ser ikke at et samfunn som er oversvømmet av goder skaper usunne holdninger. Det er ikke bare tilfeldigheter at elever blir kjørt til skolen og fritidsaktiviteter. Det er ikke bare tilfeldigheter at mange barn har et dårlig kosthold og blir urolige og umotiverte av det. Skolen i dag har helt andre elevutfordringer enn da Agnar Berland gikk på skolen. Dersom vi skal få en skole som er tilpasset dagens virkelighet, så er det på Stortinget endringene må skje. Og her sitter Høyre med ansvaret. Jeg har personlig hatt gleden av å diskutere med utdanningsminister Kristin Clemet ( H ). Jeg ble imponert over den innsikt hun faktisk har om dagens norske skolehverdag og de utfordringer skolen står overfor. Det er mye bra i stortingsmeldingen Kultur for læring, analysen er bra, men medisinen er feil. I dag brukes store ressurser på nasjonale prøver som i beste fall ikke gir oss annen kunnskap enn det vi allerede vet. Jeg har forresten ofte lurt på hvorfor ikke Høyre også vil legge skoleverket ut på anbud? Det kan da ikke være så stor forskjell på helsestell og utdanning. Eller er det en brist i Høyres logikk? Askøy SV Leder for komité for oppvekst og kultur

16 Kultur å vokse seg sterk på De siste ukene har kultur- og ikke minst kulturstøtte, blitt satt ettertrykkelig på den lokale dagsorden. Alvorstyngede ledere fra Askøy Sang og Musikksamskipnad og Idrettsrådet har stått frem og advart om katastrofer og lyn fra klar himmel. Og det er flertallet i komité for oppvekst og kultur som får skytset rettet mot seg. Kritikken går både på at vi har flyttet penger og at vi ikke har flyttet penger raskt nok. Sakens kjerne er at vi ikke har nok midler til ønsket drift. Samtidig opplever vi motstand mot å betale mer. Vi oppnår ingenting verken ved å lete etter syndebukker eller sette gode tiltak og prosjekter opp mot hverandre. Vi må bare forbedre samarbeidet mellom alle aktørene, de frivillige lag og organisasjoner, kommunen - både politikere og administrasjon, næringsliv og publikum. Sett fra mitt politiske ståsted, så er det mange viktige og interessante spørsmål som dukker opp på arenaen: Har vi glemt noen viktige debatter underveis? Har kulturlivet gjort seg for avhengig av offentlig støtte? Overser vi åpenbare muligheter til å forbedre lagenes økonomi? Kan det frivillige organisasjonslivet bli mer aktiv i arbeidet for et bedre oppvekstmiljø? Kan lag og foreninger være med på å slå flere fluer i et smekk, både vedlikeholde og skape nytt og få betalt for det? Jeg er imponert over den allsidighet som preger Askøys kulturliv og jeg har tidligere uttalt at dette kan vi vokse på- og ikke minst: - Her ligger det muligheter for nye arbeidsplasser. Ingenting av det som har skjedd i det siste har fått meg til å endre på mine synspunkter på dette punktet. Jeg skulle ønske vi hadde hatt mer penger å rutte med, ikke bare på dette feltet, men på alle områder der det offentlige har et ansvar. Men når vi ikke har disse pengene, så må vi forholde oss til de vi har - og de vi kan klare å skaffe oss på utradisjonelt vis. Hvis man er enige i at ikke noe må være uprøvd, så har vi flere muligheter uten at jeg nå vil være mer konkret her og nå. Vi er spente på hvordan det vil slå ut når vi innfører betalingsidrett i Askøy. Der har idretten valgt å ta en sjanse, vi vil snart få fasiten på om dette var rette veien å gå. Jeg er ganske sikker på at idretten på Askøy vil få en oppblomstring når Askøy Forum åpner. Flerbrukspotensialet gjør at vi kan få aktiviteter som ikke før har vært mulige på Askøy innen festivaler, messer, konferanser og store innendørs konkurranser. I kjølvannet av både Askøyfestivalen og Lost Weekend ligger det muligheter til faste, årlige foreteelser som vil ha et publikum langt utover kommunegrensene, men de må være varsomme så de ikke vokser seg for store. Vi kan bli en opplevelseskommune. Vi har så mange strenger å spille både, både på amatørog profesjonelt nivå. I tillegg har vi naturlige omgivelser som kan markedsføres mye mer offensivt enn i dag. Finner vi frem til den rette miksturen, så er Askøy definitivt på kulturkartet. Og alle askøyværinger med sansen for å gjøre noe positivt sammen med andre, kan få lov til å bli aksjonærer! Kanskje gjennom et kulturens Autopass! SV

17 Virusangrep på medmenneskeligheten Nok en gang har vi fått kjennskap til en alvorlig mobbesak. En irakisk gutt er blitt skambanket så armen brakk. Skolen gutten går på har kjent til problemet, men har ikke maktet å hindre overgrepene. Vi kan bare tenke oss til hva statsministeren vil si, var det ikke i år all mobbing skulle ta slutt? Psykologer og andre fagpersoner vil utvilsomt anklage skolen for dens hjelpesløshet. Det vil bli snakket om Olweus-programmet som skal være bra mot mobbing. Det vil bli ropt på flere holdningskampanjer, men jeg er redd for at det vil gå som i trafikken: Det er ikke mangel på kunnskaper som dreper. Det er mangel på respekt for naturlovene. Jeg tror vi kan få slutt på mobbing uten å måtte gå til innkjøp av et eneste antimobbeprogram. Det er ikke min mening å gjøre Olweus og hans menn arbeidsløse, men de får nøye seg med å observere det som skjer. Punkt 1: Mobbing er straffbart. Skolen har ikke lov til å dekke over mobbetilfeller. Skolen er ikke en arena der det meste er tillatt. Det som er straffbart ute i samfunnet er også straffbart på skolen. Alle mobbetilfeller skal meldes til politiet. Punkt 2: Denne rutineendringen vil medføre et stort ekstraarbeide for politiet, men de får heller slakke av på beltekontrollene en tid. Det må vel være det mest meningsløse politiet er satt til å gjøre. Man kurerer ikke glemsomhet med bøter. Alle som har hørt om.

18 TAFATT OG UTEN VISJONER? Partiene i Askøy, i særdeleshet SV, blir ofte kritisert på lederplass i AV for at vi ikke har noen næringslivpolitikk. Det er nok å si Rolf Olsen, Horsøy, Slettebrekka, Mjølkevikvarden, Storebotn og Hanøytangen for å tilbakevise den kritikken. Uten å vise til hvilke bragder Utviklingsselskapet stod for, så antydes det fra avisen at all utvikling stoppet opp da dette kommunale selskapet ble oppløst. I så fall forteller det mer om næringslivet enn om politikerne. Hvis ikke næringslivets folk på Askøy hadde vært så tafatte og visjonsløse, så hadde de fått bred politisk støtte til mer enn å tilrettelegge for industri- og boligbygging. I de årene jeg har vært politiker på Askøy, så har det lokale næringslivet hovedsaklig satset på bolig- og senterutbygging (med visse hederlige unntak ). De fleste grunneiere har ikke hatt større vyer enn å få arealene sine regulert til boligformål. Skal vi få til noe nytt på Askøy, så må de som har ideene sette seg sammen med de som har pengene. Uten et slikt samarbeid blir det vanskelig å få noe til. De finnes mennesker både med entusiasme og pågangsmot. Det beste eksemplet jeg kommer på er Lost Weekend, et prospekt som også kan utvikles langt utover det det er i dag. Mennesket av det 21.århundret er på jakt etter opplevelser! Det kan vi skape mer av på Askøy! I disse dager legges reguleringsplanen for Stongafjellet frem for politisk behandling og i løpet av 15 år vil et av de flotteste områdene på Askøy mht til beliggenhet og utsikt bli noe så trivielt som et stort, sannsynligvis kjedelig boligområde slik vi har sett så mange steder før. I 1991 visste vi at Askøybroen var rett rundt hjørnet og Askøy SV la frem et forslag til næringspark på Stongafjellet. Dette fordi vi mente det var nok boligareal sør på Askøy og at dette ville være et glimrende område for f. eks. et hotell og mindre bedrifter. Vi vet hvordan det gikk. Flertallet gikk inn for ja, nettopp boligområde! For de virksomhetene som bygger hus, er Askøy et eldorado, men vi burde hatt litt flere og mer varierte arbeidsplasser. Askøy har hatt en enorm vekst fordi vi har klart å tilrettelegge mer enn nok boligtomter. Dessverre har vi ikke helt klart å holde tritt med utviklingen mht til alle kommunale tjenester. Vi ser tendenser til uheldige utvikling i boligfelter som vokser for fort. Dette betyr penger for næringslivet, men dessverre store utgifter for det offentlige. Hadde næringslivet satset mer på flere hester, så hadde balansen blitt bedre. Jeg savner et næringsliv som er på hugget - og som ikke bare ser hindringene. Når en bedriftseier blir forbannet og kaller politikerne for inkompetente fordi lastebilene må kjøre noen hundre meter lenger, så har man mistet perspektivet. Jeg synes ikke at veien rundt Lyngneset er god, men jeg tror vi har mest å hente på å spare gamle Strusshamn. Askøy har store naturressurser som kan utnyttes. F.eks. i Stongafjellsområdet er det store mengder gneis og gabbro som kunne blitt til den flotteste bygningsstein. Her kunne man tatt ut stein i tunneler, bygget Norges råeste rådhus med kulturhus og hotell på toppen, og på sikt laget et helt unikt opplevelsessenter inne i fjellet. Beklager folkens at jeg drømmer meg bort, slike ting går vel bare an å få til i det store utland? Askøy SV

19 Statsbudsjettet og unionsoppløsningen Nok engang har Høyre vist at partiet ikke har evner til å styre et velferdssamfunn. Finansminister Foss sa i klartekst at det er lav rente og lav inflasjon som er hovedmålet. Da spår jeg uten å være synsk at det må kuttes enda mer på all offentlig virksomhet med de dramatiske konsekvenser dette vil få for landet. Vi har nettopp sett ligningslistene. Alt tyder på at den private velstand øker, samtidig som det fremlegges et statsbudsjett som uten tvil vil skape større klasseforskjeller i Norge. Frp ordførerne ville ikke være med på opprør mot staten. Nei, det skulle nå bare mangle. Dette budsjettforslaget må jo være vakker musikk i deres ører. Nå får vi andre som ønsker gode offentlige tjenester ha is i magen og prøve så godt vi kan å overleve frem til høstens valg. Hvis ikke Høyre ikke da får avløsning, så vil det være ganske uinteressant å drive med lokalpolitikk. Dette er et paradoks akkurat nå mens vi et på vei mot jubileumsåret for vårt folkestyre. Kommunene vil rett og slett ikke ha råd til å feire unionsoppløsningen. Kleppestø

20 Vill vest med Steinseide Når jeg leser Roald Frp Steinseides innlegg, så minnes jeg barndommens comboy-bøker. Det er liksom noe av westernånden som svever over hans synspunkter. Han skyter med skarpt, han skyter fra hoften, og han er ikke så nøye på om han treffer blinken, bare han får kjenne lukten av kruttrøyk. Særlig begeistret er Steinseide når han skyter på SV, og kan han sende noen kuler etter varaordføreren, så er det bare lekkert, da liker han seg best. I sitt innlegg om skjebnevalget neste høst plaffer han løs på SV i kjent stil, men i sin iver etter å få inn en treffer, så glemmer han hva han selv har sagt tidligere. Steinseide har flere ganger gitt inntrykk av at det er feigt å be Stortinget om mer penger, underforstått at vi har nok bare vi bruker dem rett. Men i dette innlegget skryter han av at Frp på Stortinget har sikret mer penger til kommunen! Vi er glade for hver ekstra krone vi får uansett hvem som skaffer dem til veie, men det er hardt å finne logikken i Frp gruppelederens tankegang. Så gir han SV skylden for at rederne flagger ut. Så stor innflytelse har ikke SV, men vi er en del av et flertall som jeg har forstått at også Frp til tider samarbeider med. Vi synes det er trist at redere skifter flagg fordi de ikke får høy nok fortjeneste her hjemme, men å gi de samme rammebetingelsene som de bekvemlighetsstatene vi konkurrerer med, blir vel vanskelig også for Frp. Selv om Steinseide alltid har påstått det motsatte, så er SV like opptatt av et velfungerende næringsliv som han er, men i tillegg er vi også interessert i å bevare et solidarisk samfunn der vi tar vare på hverandre. Steinseide liker også å gi SV ansvaret for at vi hadde en underdekning på rundt tredve millioner, over førti etter hans tellemåte, på rådmannens budsjettforslag. Jeg liker ikke hans lettvinte omgang med virkeligheten. Steinseide vet at dette problemet ikke oppstod over natten og at regjeringens nytenkning må ta mye av skylden for den situasjonen ganske mange av landets kommuner har havnet i. Dette er ikke bare et Askøyfenomen, det oppleves også på steder der helt andre partier er i posisjon. Hvorfor ville Frp allerede under Trontaledebatten ha kompensasjon for skattesvikt hvis ikke dette var et problem? Jeg foreslår at Steinseide stikker seksløperen tilbake i hylsteret og tar seg tid til litt rolig meditasjon før han setter seg på sin høye hest og rir inn i solnedgangen. Askøy SV

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

SFO livets treningsstudio

SFO livets treningsstudio SFO livets treningsstudio Grand hotell 21.4.2017 Nettverket! for SFO - der over 60 % av SFO -/AKS ene i Norge er med Kontakt for kurs & prosesser Ivar Haug T 474 18 647 Nettverket! for SFO basen@sfonett.no

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme Leirskole tilbudet for Tjømebarna Foreldreutvalgene Tjøme Økonomiplan 2013 2016 I rådmannens forslag til økonomiplan for 2013-2016 er det foreslått å redusere Lindhøys budsjett med 145.000 Kr per år fra

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! 7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet PREKEN Fjellhamar kirke 19. juni 2016 Matteus 18,12 18 BIBELTEKSTEN Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Sats: Dag Brekke / akzidenz as

Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Sats: Dag Brekke / akzidenz as 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Sats: Dag Brekke / akzidenz as ISBN: 978-82-7201-631-8 Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

2016 J.M. Stenersens Forlag AS

2016 J.M. Stenersens Forlag AS 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst Sats og ebok: Dag Brekke/akzidenz as ISBN: 978-82-7201-630-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond J.M. Stenersens

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer