Årsrapport Hammerfest Eiendom KF 2013

Transkript

1 Årsmelding 2013

2 2

3 Innhold Hammerfest Eiendom KF... 4 Styret... 4 Antall møter og saker... 4 Daglig leder kommenterer... 4 Organisasjon... 6 Formål... 6 Økonomi... 7 Regnskap... 7 Investering... 9 Likviditet Soliditet Gjeldsgrad Inntekter Faste utgifter Netto driftsresultat Medarbeidere Sykefravær Likestilling Etikk Verdier Diskriminering Boliger Utleieboliger Formålsbygg Drift Vedlikehold Renhold

4 Hammerfest Eiendom KF Stiftet den I desember 2008 ble det vedtatt at eiendomsforvaltningen skulle organiseres i et kommunalt foretak med ansvar for total forvaltning av FDVU for kommunens bygg og anlegg. Organisasjonsendringene ble gjennomført fra , og vedlikehold, renhold og byggeprosjektsavdelingen ble flyttet til foretaket. Overdragelse av eiendomsmassen ble iverksatt Den ble det foretatt en evaluering av KF ene i Hammerfest kommunestyre. Det ble besluttet at investeringsprosjektene og prosjektavdelingen flyttes over i kommunens organisasjon med rådmannen som øverste ansvarlig pr Eiendom skal ha en representant med i byggeprosjektene da de skal overta forvaltning- og driftsansvaret når bygget er ferdigstilt. Kommunen gis også en styrerepresentant med fulle rettigheter i styret, nytt styre ble valgt i samme møte og trer i funksjon fra 21. oktober Styret Medlemmer i styret pr Sølvi Løkke Jarle Edvardsen Bjørg Alvestad Espen Hansen Trude Klaussen (Kommunens representant) Roy Karlsen (ansattes representant) Personlig vara Gunnhild Engstad Svein Tore Jakobsen Guri Bjørkli Bjørn Oluf Holmgren Trond Berg Roar Johansen Antall møter og saker Antall møter Antall saker Daglig leder kommenterer Året 2013 har vært et år med store utfordringer. Årsregnskapet for 2012 viste et underskudd på 2,8 mill kr. For høye ambisjoner innen vedlikehold medførte et overforbruk i forhold til budsjett. Ikke utførte, men allerede bestilte oppdrag, medførte et etterslep i 2013 på mellom 1-1,5 mill kr. Dette ga en ekstra økonomisk utfordring. Siste halvår måtte det strammes kraftig inn på utgifter. Nødvendig drift ble gjennomført, mens bygningsmessig vedlikehold stort sett ble foretatt på boliger i forbindelse med bytte av leietakere, og akutte vedlikeholdsbehov på formålsbygg. Alle innkjøp ble vurdert nøye. Det ble ikke benyttet vikarer, selv om langtidsfraværet var forholdsvis høyt. Resultatet ble at underskuddet fra 2012 ble dekket inn, 4 mill kr budsjetterte fondsmidler ikke ble benyttet, 860 tusen tilbakebetalte energikroner ble overført fond, med et regnskap i balanse bød også på andre utfordringer. Daglig leder sluttet i september, etter vel et år i stillingen. Dette og fravær i andre administrative funksjoner ga ringvirkninger nedover i organisasjonen. Det ble ikke ansatt ny daglig leder i 2013, men prosessen ble igangsatt og utlysningsteksten ble annonsert i desember. 4

5 2013 har også vært preget av at dette med ansvarsfordeling, rutiner og samhandling mellom foretak og kommuneadministrasjon, ikke har vært på plass. Dette fører til en del usikkerhet i det daglige, både for foretakets medarbeidere og medarbeiderne i resten av kommunen. Det har vært foretatt nødvendige utbedringer/renoveringer, bygningsmessig og teknisk på en del bygg, men aktiviteten har vært begrenset av den økonomiske situasjonen. På boligsiden har man foretatt nødvendige renoveringer ved ledighet i forbindelse med skifte av leietaker, og når mer akutte behov har oppstått. Dette har vært gjort på tross av at husleieinntektene på bolig ikke dekker faste kostnader på disse. Man har måttet bruke av driftsmidler til formålsbygg, med de ekstra utfordringene det medfører der. Foretaket hadde en husleieinntekt på boliger på ca 15 mill kr. Kravet fra kommuneadministrasjonen var at foretaket skulle betale 11 mill kr i lånekostnader 2013, på boligdelen. Dette er 5 mill kr mer enn tidligere år, og minst dobbelt så mye som det som kan relateres til lån på boliger. Det har ikke lykkes oss å få noen forklaring/dokumentasjon på hva som ligger til grunn utover at det har vært rentenedgang, men det bør ikke gjøre lånene dobbelt så dyre, heller gå i motsatt retning. Videre utgjør faste kostnader 2,2 mill til borettslag og 1,4 mill kr til kommunale avgifter. Foretaket sitter da igjen med 400 kr, som ikke dekker lønn til drift og vedlikehold en gang, og ikke noe til utskifting og reparasjoner. På noen utleieboliger er det politisk bestemt at leietakerne skal ha subsidierte boligpriser. Omsorgsboligene i Finnmarksveien 65 har subsidierte priser for beboerne, men her fakturerer vi det overskytende mot kommuneadministrasjonen. Dette fungerer bra. Belegget på hybelhuset har vært rimelig høyt i Her er det sterkt subsidierte priser for flere grupper, og dette ser ut til å være en populær ordning, da flere heller vil bo der i stedet for hos for eksempel Studentsamskibnaden. For foretaket fører subsidiene til at leieinntektene selv med tilnærmet fullt hus utgjør ca 1,1 mill kr. Foretaket har faste kostnader på lån (ca 1,6 mill kr), faste driftskostnader mot fylkeskommunen (ca 200 kr), samt andre faste driftskostnader på adgang, heis etc. Til sammen utgjør faste kostnader opp mot 2 mill kr. Her har vi ingen faktureringsavtale på vedtatte subsidier. Turistveien 72 har også justerte priser for beboerne, uten at vi har avtale for inndekning. En annen utfordring er at arealer som kommunen ikke har betalt FDV-kostnader for hittil, nå er tatt i bruk av kommunen uten at overføringen til foretaket økes. Et godt eksempel er arealer som fylkesbiblioteket har leid i bibliotekbygget, men har sagt opp. Der har foretaket mistet en inntekt på ca 1 mill kr. Kommunen har overtatt lokalene og det er viktig at overføringene justeres i henhold til det. Langtidssykefraværet er for stort, og har stor påvirkning på fraværsprosenten. I tillegg har vi en del arbeidstakere som har problemer med å utføre de fysiske arbeidsoppgavene i det daglige, av helsemessige årsaker. Dette gir driftsmessige utfordringer. I november flyttet foretaket til leide lokaler i parkgata 18, og har dermed på plass felles mønstring og samlokalisering av hele virksomheten. 5

6 Organisasjon Daglig leder Økonomileder Konsulent Drift / Vedlikehold Renhold Bygge prosjekt Hammerfest Eiendom KF har tre avdelinger. Drift består av vaktmestertjenesten og de ivaretar den daglige driften av bygningsmassen. Vedlikeholdsavdelingen vurderer den tekniske standeren på byggene og foretar vedlikehold der hvor behovet er størst. Renhold tar seg av det daglige renholdet på formålsbyggene. Byggeprosjekt er relatert til investeringsregnskapet. Det vil si at de er med i prosjekteringsfasen og følger opp all ny bygningsmasse. Fra og med vil avdeling for byggeprosjekt flyttes til kommunen. I tillegg til daglig leder er det to merkantile stillinger. Formål Selskapets virksomhet er å kjøpe, selge, leie/utleie, bygge, utvikle og forvalte eiendommer for Hammerfest kommune og annet som naturlig hører inn under forannevnte virksomhet. Forvaltnings- og driftsansvaret for 277 utleieboenheter, inklusiv innleid. Forvaltnings- og driftsansvaret for kommunens formålsbygg, m2. 6

7 Økonomi Regnskap Regnskap 2013 Reg. Budsjett 2013 Oppr. Budsjett 2013 Regnskap 2012 Regnskapsskjema - Drift Driftsinntekter: Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i foretakets tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum utgifter Brutto driftsresultat: Finansposter: Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner: Motpost avskrivninger Netto driftsresultat: Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessi Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

8 Driftsregnskapet for 2013 viser et mindreforbruk på 4,1 mill. Dette skyldes at det er budsjettert med bruk av fond, uten denne forutsetningen ville det kun vært et overskudd på 152, et års resultat i balanse. I 2012 var det et merforbruk på 2,8 mill, dette er dekket inn i 2013 ved bruk av fond. Inntekter Andre salgs- og leieinntekter er kr 1,200 lavere enn budsjett. Dette skyldes i at det var budsjettert med for høye inntekter. Overføring med krav til motytelse er ca 4,6 mill. lavere enn budsjett. Dette skyldes at det ikke har vært den aktiviteten på investeringsregnskapet som forutsatt og dermed er det kun mottatt 32,4 mill av de 40,7 mill. som er budsjettert. Driftsregnskapet viser en lavere aktivitet enn det som er budsjettert og gir dermed en mva reduksjon på 0,2 mill. Overføringene fra kommunen er i henhold til budsjett. Utgifter Lønnsutgifter er høyere enn budsjett men posten inkludere lønn til prosjektavdelingen som overføres investeringsregnskapet. Utgifter lønn som er fordelt investeringsregnskapet er på 1,9 mill, dette gir et merforbruk på lønn på 0,7 mill. Sosiale utgifter er pensjonsinnskudd som er budsjettert for høyt i 2013 og som dermed gir et positivt avvik på 0,8 mill. Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon er 0,3 mill høyere enn budsjett. I forhold til 2012 er det enn reduksjon på 11,8 mill, det har vært store innskrenkninger på drift og vedlikehold for å kunne levere et budsjett i balanse. Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjeneste produksjon gjelder renovasjonskostnader og kjøp av tjenester fra kommunen (lønn-/personal avd, økonomiavd., IT etc.). Fordelte utgifter er lønnskostnader ved prosjektledelse som er overført til investeringsregnskapet. Renter og avdrag Renteutgiftene er 3 mill lavere i 2013 enn året før. Avdrag er 3,2 mill høyere i forhold til året før. Samlet er finansutgifter 0,2 mill høyere i 2013 enn for Avsetninger Det er overført 34,2 mill til investeringsregnskapet dette er moms på investeringsprosjektene som er en del av finansieringen. Det er brukt 2,8 mill. fra disposisjonsfondet til å dekke merforbruket i Pr 1.1 byttet vi strømleverandør og avsetningen på kr 800 er avregningen fra forrige leverandør hvor forbruket ble fakturert forskuddsvis. 8

9 Investering Regnskap 2013 Reg. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2013 Regnskap 2012 Regnskapsskjema - Investering Investeringer: Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter (egenandel kommune) Sum ekstern finansiering: Overført fra driftsdelen Bruk av avsetninger Sum finansiering: Udekket/udisponert Investeringsregnskapet er fullfinansiert. Det er regnskapsført 32,4 mill moms i driftsregnskapet som gjelder investeringer, dette er i sin helhet ført tilbake til investeringsregnskapet og er en del av finansieringen av prosjektene. Utlån og forskuttering er egenkapitals innskudd til KLP. Avsetninger er inndekning av merforbruket i Det er tatt opp lån på kr 183,7 mill i 2013, i henhold til Økonomiplan og parkeringshuset som kom som en egen sak. Det er brukt 146,8 mill av lånene ved investeringsregnskapet, av dette gjenstår 36,9 mill som ubrukte lånemidler. Andre inntekter er kommunens egenandel av prosjektene. Dette gjelder fortausvarmen, Håja barnehage, Isbjørnhallen, Finnmarksveien og Breidablikkhallen. I tillegg er det overført 15 mill som er egenandelen til Hammerfest Parkering for parkeringshuset. Tilskudd til investering er inndekning av kostnader på prosjekt Gjenreisningsmuseet. Inntekt fra salg av anleggsmidler for 2012 gjelder Fjellgata 19 som ble solgt. 9

10 Oversikt over byggeprosjekt i investeringsregnskapet for 2013 vises i tabellen nedenfor. 400 Byggeprosjekt Prosjekt Regnskap 2013 Buds(end) 2013 Avvik(per.) Breilia skole Baksalen skole Elvetun barnehage Håja barnehage Kirkegata 21, kontorer 4. etasje Omsorgssenter, POS Hybelbygg på Fuglenes Omsorgsboliger Midt-byen Finnmarksveien Isbjørnhallen Breidablikkhallen Parkeringshus Gjenreisningsmuseet, Kirkegata Fortausvarme Tomtekostnader, barnehager Byggeprosjekt Beskrivelse av prosjektene. Breilia skole, voksen opplæringens lokaler. Utbedringer og bygningsmessige tilpasninger på Breilia skole i den delen VO-senteret disponerer. Arbeidene besto i etablering av nytt datarom for elevene ved Breilia skole. Tidligere har VO-senteret og ungdomsskoleelevene hatt samme datarom. De bygningssmessige tilpasninger i delen som VO-senteret disponerer besto i at det ble åpnet for tilgang til grupperom fra VO-sentert. Det ble tatt hull i betongvegg til grupperom og dør med nødvendig brannklasse ble satt inn. Prosjektet er finansiert ved overføring fra kommunen. Baksalen skole. Prosjektering og bygging av en ny skole i Baksalen. Det pågår reguleringsarbeid for området Baksalen skole og Idrettsstadion. Planarbeidet skal legge til rette for ny barneskole i trinn 1-7 år med inntil 350 elever. Det legges også til rette for SFO, ungdomsklubb og mulig etablering av ny barnehage i området. Reguleringsplanen legges ut for offentlig tilsyn våren Oppstart byggearbeider er planlagt i Det er ikke tatt stilling til hvordan og om eksisterende bygningsmasse skal utnyttes videre. Arbeider med reguleringsplanen håndteres av plan og utvikling i kommunen. 10

11 Elvetun barnehage Elvetun barnehage har et luktproblem i deler av bygget som ifølge ansatte har vært vedvarende siden I 2012 ble store deler av gulvet byttet for å utbedre dette. Resultatet ble bra bortsett fra garderobe der gulvet ble beholdt. Investeringen gjelder denne som ble byttet i 2013 med godt resultat. Prosjektet er finansiert ved overføring fra kommunen. Håja barnehage Bygging av ny barnehage ved siden av eksisterende bygg. Prosjektet ble igangsatt april 2013 og ventes ferdigstilt sommeren 2014 innenfor vedtatt budsjett på 63,5 mill. inkl mva.den gamle barnehagen har fire avdelinger med totalt 54 plasser på ca 530m2, i nye Håja blir det fem avdelinger og 120 plasser på 1600m2. På nyåret 2014 stod råbygget lukket. Etter en del utfordringer med grunnforhold og stor mengde eksisterende kabler i byggegrop var entreprenør noe etter opprinnelig fremdriftsplan. Denne er nå justert og entreprenør regner med å overlevere til avtalt tid. Eksisterende Håja barnehage skal rives i løpet av sommeren 2014 og større uteområde med lekeapparater opparbeides. Kirkegata 21, kontorer 4 etg. Prosjektet går ut på å sikre server rom ved IT-avdelingen. Prosjektet er ikke gjennomført i 2013, men videreføres til Omsorgssenter (POS) Pleie og- omsorgssenter(pos) bygges over det offentlige parkeringsanlegget. I plan 0 mot Parkgata vil hovedinngangen til pleie og- omsorgssenteret ligge. Her vil også hjemmetjenesten ha sine kontorer. I tillegg til skjermet dagsenter for demente vil etasjen bl.a. inneholde kafeteria, fysioterapeut og lege. I plan 1 og plan 2 i etasjene vil huse 20 omsorgsboliger for demente og 40 sykehjemsplasser. Plan 0, 1 og 2 utgjør 7389 m² foruten parkeringsarealet i plan 0. Når Pleie og omsorgssenteret står ferdig vil Pensjonærhjemmet avvikles og beboerne flyttes over til POS. Pleie og- omsorgssenteret har et budsjett på vel 271 millioner kroner. I løpet av 2013 er det sprengt ut fjell og fjernet løsmasser på ca m³. Fundamenteringen startet i august i 2013 og to-2 etasjer med parkeringshus ble ført opp slik at i desember 2013 var "gulvet" i 11

12 POS delvis montert. Prosjektet lå på dette tidspunktet noe etter fremdriftsplanen. Entreprenøren hevder i løpet av 2 1/2 måned vil forsinkelsen være tatt igjen. Når det gjelder avvik mellom regnskap og budsjett så har det kommet en del endringsanmodninger fra byggherren som ikke har vært budsjettert i Disse endringene er imidlertid tatt med i totalbudsjettet for prosjektet. Prosjektet ser ut bli ferdigstilt iht. kontrakt. Bildet viser Hammerfest pleie og- omsorgssenter(pos) sett fra sørvest. Den offentlige parken grenser mot Sørøygata til høyre i bildet og mot Rica til venstre. Videre ser en den utvendige sansehagen som er adskilt fra parken med en mur/gjerde. De to nederste etasjene over bakkeplan mot parken tilhører POS. Tredje etasje over bakkeplan mot parken, den fløyen som ligger mot Parkgata vil romme 15 omsorgsboliger(omsorgsboliger midtbyen) Hybelbygg på Fuglenes Det er satt av 1 mill til sluttføring av hybelbygget i Meridiangata. Prosjektet er et samarbeid med Finnmark Fylkeskommune (FFK) og er nå fullført til en kostnadsramme på 114,7 mill kr. Kostnadsfordelingen er tidligere budsjettert til kr 112,5 mill, hvor Hammerfest Eiendom KFs andel er 32,1 mill. FFK opprettholder den budsjetterte kostnadsmessige fordelingen og HE må utbetale 3,1 mill. i 2014, det er tidligere utbetalt 29 mill til FFK. Dette er en økning på kr 2,1 mill som vil bli behandlet i en egen politisk sak. Omsorgsboliger Midt-byen Utredning og prosjektering av 40 omsorgsboliger i tilknytning til sentrum av Hammerfest. Midtbyen omsorgsboliger samlokaliseres med pleie og omsorgssenteret ved at kommunen nå planlegger å kjøpe 15 omsorgsboliger I plan 3 over pleie og omsorgssenteret. Det har vært møte med Husbanken som er positiv til løsningen. Søknad om investeringstilskudd blir sendt i begynnelsen februar/mars 2014 Avvikene i budsjett skyldes at prosjektet er i startfasen og en del justeringer må gjøres. 12

13 Finnmarksveien 65 Omsorgsboliger med 8 boenheter på midlertidig tomt. Prosjektet har et merforbruk på 0,7 mill. Isbjørnhallen, idrettsdekke Utskifting av gammelt sportsdekke i idrettshall. Prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2013 innenfor vedtatt budsjett på 2 mill. Dekket er avrettet og gitt ny kombi dempet spilleflate, spesielt tilpasset lette til mellomtunge brukere (måles ut fra personvekt på brukere). Ny banemerking for badminton (7 baner), basket trening (2 baner), basket match (1 bane), håndballbane (1 bane) minihåndballbane (3 baner), volleyball trening (3 baner) og volleyball match (1 bane). Breidablikkhallen Ny trappeheis for bevegelseshemmede og bedre tilgjengelighet for denne brukergruppen. Prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2013 innenfor vedtatt budsjett. Heisen er utstyrt med adgangskontroll for å lette bruken. Illustrasjonsfoto av stolheis som er montert. Parkeringshus Parkeringsanlegg under pleie og omsorgssenteret. Anlegget er på 2 plan og rommer 200 offentlige parkeringsplasser med innkjøring fra Havnegata. Prosjektet ble igangsatt januar 2013 og ventes ferdigstilt våren 2014 innenfor vedtatt budsjett på 90 mill. Parkeringsanlegget skal leies av Hammerfest parkering hvor Eiendom vil ha forvaltningsansvaret. 13

14 Gjenreisningsmuseet Kostnadene gjelder sluttregning på fasade belysning og utredning av magasin. Prosjektkostnadene er dekket av kommunen. Fortausvarme Det er installert fortausvarme (vannbåren varme) ved Rådhuset, Storgata 3, 17 og 24, Strandgata 3, 49, 71-79, AKS og Parkgata 28. Prosjektet er fullført innenfor budsjettet. Tomtekostnader Det er ikke påløpt noen tomtekostnader i 2013 ved barnehagen. 14

15 Likviditet Diagrammet viser arbeidskapitalen korrigert for premieavviket i perioden (tall i hele tusen). Endringene i omløpsmidler skyldes høyere bankinnskudd i 2013 og økte kortsiktige fordringer bl.a. oppgjørskonto moms kr 5,4 mill, Hammerfest Parkering kr 15 mill og kommunen kr 23,7 mill i økning. Kortsiktig fordringer økte totalt med 45 mill fra 2012 til Det er ingen stor endring i kortsiktig gjeld fra 2012 til Endringen fra 2011 til 2012 skyldes økning i leverandørgjeld Arbeidskapital Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Nøkkeltallet forteller noe om foretakets evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall: Likviditetsgrad Likviditesgrad 1 4,61 1,37 2,41 0,74 2,58 Denne tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. De mest likvide midlene er bankinnskudd som kan disponeres raskt. Utviklingen viser en positiv trend hvor det i 2013 er mere omløpsmidler enn det er kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad Likviditesgrad 2 4,54 1,31 2,32 0,67 2,51 Denne tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. Omløpsmidlene er justert i forhold til utestående husleie som kan være vanskelig å innfordre raskt. Tabellen viser for 2013 en forbedring på likviditeten. Omløpsmidler er høyere enn kortsiktig gjeld, det er en bedre betalingsevne enn Soliditet Begrepet soliditet kan forklare foretakets evne til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av foretakets samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten. Egenkapitalprosenten viser en svak økning på 0,28 % i 2013, en stagnering av soliditeten i perioden. 30,00 28,00 26,00 24,00 22,00 Egenkapitalprosent Egenkapitalprosent 15

16 Gjeldsgrad Gjeldsgraden uttrykker forholdet mellom gjeld og egenkapital, hvor stor andel av totalkapitalen som er gjeld. Det er ingen endringer fra 2012 til Fortsatt er 72 % av totalkapitalen gjeld, noe som gjør at foretaket er følsom overfor rentesvingninger. 74 % 72 % 70 % 68 % 66 % Gjeldsgrad Gjeldsgrad Den langsiktige gjelden har økt i med 146 mill i Det er betalt kr 37,4 mill. i avdrag i 2013, det er god margin i forhold til minimumskravet på 30 mill. Låneopptaket for 2013 ble foretatt som sertifikat lån Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Inntekter Eiendom har inntekter fra ekstern husleie på utleieleiligheter og formålsbygg til kommunen. Diagrammet viser inntekter i perioden I 2010 ble kommunens eiendomsmasse overført til foretaket. Overføringen fra kommunen samme år var 64,7 mill. For året 2011 var denne overføringen 55,9 mill og i ,3 mill. og for 2013 var dette beløpet 62,6 mill. Beløpet som overføres fra kommunen sammen med husleieinntekten skal gå til å dekke lønn, Husleie Refusjon kommunen faste kostnader, drift og vedlikehold. I tillegg skal husleieinntektene på utleieboligene også dekke den gjenstående andelen av finansutgiftene. Faste utgifter Diagrammet viser faste kostnader. Dette gjelder strøm, fyringsolje, forsikring, kommunale avgifter, renovasjon og leiekostnader (leie av modulbygg og borettslag). Strøm kostnadene er noe lavere da det tidligere er betalt forskuddsvis mot at etter ny strøm leverandør avtale betaler vi etterskuddsvis. De øvrige faste kostnadene er vanskelig å redusere uten endring i areal Leiekostnader Renovasjon Kommunale avgifter Forsikring Fyringsolje Strøm

17 Netto driftsresultat Grafen viser inntekter og utgifter (tall i hele tusen), netto driftsresultat med fratrekk for avskrivninger. Inntekter - utgifter Det er ikke tatt med bruk av eller avsetning til fond Resultatet for 2013 er positivt med 33,4 mill. Inntektene er høyere og utgiftene er lavere i forhold til året før, finanskostnadene er på samme nivå som året før. For 2012 var resultatet negativt med 2, mill. Kurven viser at det er små marginer mellom - inntekter og utgifter, med unntak av 2011 hvor det ble bestemt å avsette midler som skulle brukes til fremtidig vedlikehold. Lånene som ble tatt opp i Inntekt Utgift forbindelse med overføringen av eiendomsmassen var avdragsfritt første år og førte til at utbetalingene på finans ble utsatt og 2009 hadde positive avvik med henholdsvis 3,5 og 4,8 mill. Grafen viser inntektene med fratrekk for Inntekter - faste utgifter finanskostnader og faste utgifter (lønn, energi, kommunale avgifter etc.). Moms og sykelønnsrefusjon er holdt utenfor beregningen Inntektene viser en nedgang fra 2011 til Dette skyldes at perioden for avdragsfrihet er over og finanskostnadene øker. Økningen på utgiftssiden har sammenheng med overføring av - eiendomsmassen i de faste kostnadene er forholdsvis stabile fra 2010 til Differansen Inntekter Faste kostnader mellom disse to linjene, inntekt og faste kostnader, er det som skal gå til å dekke avsetninger og drift/vedlikehold av både formålsbygg og utleiebygg. For 2013 utgjør dette 11,7 mill. Medarbeidere Sykefravær dager 0,8 0,8 0,9 0, dager 3,9 4,4 4,5 2, dager 2,8 3,5 3,9 1,1 >=41 dgr 4,3 3,9 0,5 7,4 Totalt kvinner 10,7 17,3 9,7 12,1 Totalt menn 12,9 6,9 9,9 10,5 Totalt 11,7 12,5 9,8 11,3 Sykefraværet for 2013 er 11,3 %, en økning i forhold til året før. Det er kvinnene som har størst andel fravær med 12,1 % mot menn på 10,5 %. Langtidsfraværet er økt i perioden og det er i hovedsak ved vedlikeholds- og renholdsavdelingen. 17

18 Ant. pers. Ant. årsverk Gj.sn.reg.lønn Ant. pers. Ant. årsverk Gj.sn.reg.lønn Ant. pers. Ant. årsverk Gj.sn.reg.lønn Årsrapport Hammerfest Eiendom KF 2013 Foretaket følger kommunens HMS-plan. Det er ikke rapportert alvorlige hendelser/avvik i Sommeren 2013 ble kjøpt inn turkort fra Turlaget og det var stort engasjement på å gå alle 10 turer. Det ble arrangert flere fellesturer for å bedre det sosiale miljøet og det ble ved personalmøtet på høsten trukket ut en liten premie blant de som hadde gått flest turer. Det gis seniortillegg til ansatte fra år, pr er det 7 ansatte som benytter seg av ordningen. Likestilling Kvinner Menn Totalt Ufaglærte 38 33, , , Faglærte Leder Fordeling mellom kjønnene blant ufaglærte og faglærte er 42 kvinner og 28 menn. Totalt i foretaket er det 76 ansatte. Gjennomsnittlig lønn for ufaglærte er høyere for kvinner enn menn, for faglærte er det motsatt. Lønnsramme i gruppe L (leder) er for liten til at den kan presenteres pr kjønn og er dermed sett på som en samlet enhet. Det er en stor andel ufaglærte og da særlig kvinner. Ved renholdsavdelingen er det fokus på dette og det er flere som pr i dag er i gang med å ta fagprøven, dette gjelder både kvinner og menn. De fleste kvinnene er ansatt i Renholdstjenesten, mens hoved tyngden av menn jobber i vaktmester og vedlikeholdsavdelingen. Vi har også 20 ansatte av utenlandsk opprinnelse, fordelt på flere nasjonaliteter, som i hovedsak er ansatt innen renhold. Det vil være et naturlig mål og øke kvinne andelen innen for vaktmester og vedlikeholdsavdelingen. Ved utlysning av stillinger er det en del ikke etnisk norske søkere og vi har som et av kravene at søkeren må kunne gi en god norsk muntlig og skriftlig framstillingsevne, da mye av kommunikasjonen går på norsk. Hammerfest Eiendom har et ønske om å være en ledende bedrift innen for likestilling og inkluderings arbeid. Likestillingsarbeidet er forankret i Hammerfest Eiendom KF sin personalpolitikk. Etikk Etikk er moralens teori og innebærer en systematisk analyse av hva som er rett og galt. Etikken bidrar med metoder og hjelp i arbeidet med å bygge tillit og god organisasjonskultur i kommunesektoren. Etikk er en viktig del av organisasjonsutviklingen og det å bygge kultur. Dette er både et virksomhetsog et personlig ansvar. På den ene siden skal foretaket bidra til at de ansatte har den nødvendige kompetansen og den faglige innsikten til å fatte beslutninger som er i tråd med de etiske retningslinjene og forventningene. På den andre siden er vi til syvende og sist personlig ansvarlige for de valgene vi tar. Vi har som mål å få retningslinjer for etikk for foretaket, men i 2013 var dette ikke mulig å gjennomføre på grunn av endringene i administrasjonen. 18

19 Verdier Vi har som mål å få verdiene på plass for foretaket, men i 2013 var dette ikke mulig å gjennomføre på grunn av endringene i administrasjonen. Foretaket følger for øvrig kommunens retningslinjer der det foreligger. Diskriminering Diskriminering er forskjellsbehandling på grunn av kjønn, nasjonal og etnisk opprinnelse, religion og livssyn, hudfarge, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og alder. Arbeidsmiljøloven regulerer forbud mot diskriminering på grunn av alder, seksuell orientering, politiske oppfatninger og medlemskap i fagforeninger eller politiske organisasjoner, deltidsansatte og midlertidig ansatte. Hammerfest Eiendom KF tar hensyn til diskriminering, - fra stillingen lyses ut, via ansettelsen og det løpende arbeidsforholdet, til avslutningen i form av oppsigelse eller pensjon. Det taes også hensyn til diskriminering ved kjøp av tjenester fra eksterne bedrifter. Boliger Utleieboliger Antall kommunale boliger Antall utleid pr Prosentvis utleie 86 % 76 % 88 % 89 % Hammerfest Eiendom disponerte 277 boliger for videre utleie i Dette er en økning på 9 boenheter i forhold til året før. Endring skyldes økning i omsorgsbolig og oppsigelse av hospits som NAV leide. Av 277 boliger er 99,6 % eid av kommunen pr Sammenlignet har tilsvarende kommuner (Kostra gruppe 16) og gjennomsnittlig kommuner i Finnmark en eierandel på henholdsvis 97 % og 62 % (tall fra SSB 2012). 16 % 12 % 12 % 1 % 19 % Fordeling pr tjeneste 40 % Trygde-/omsorgsbolig, 40% Gj.bolig, 19 % Hybelbygget, 12 % Rus/psyk.tjenesten, 16 % Innvandrertjenesten, 12 % Annet, 1 % Den største utfordringen er å ha alle boligene utleid til enhver tid. Pr var det 89 % av boligene som var utleid. Dette er en liten økning i forhold til året før som viser en dekningsgrad på 88 %. Det er kommunen som tildeler boligene hvor foretaket skriver husleiekontrakt og forvalter boligene. Det er 47 boliger som er tilknyttet borettslag, de fleste innenfor gjennomgangsboliger. Før nye beboere kan flytte inn må det søkes om godkjenning fra borettslaget. Denne prosessen kan ta tid og i perioder blir disse leilighetene stående tomme. Et annet moment er når leietaker har tidligere husleierestanser og foretaket må ta inn leietakere uten inndekning for tidligere opparbeidet gjeld. Kommunen er pålagt å tilby dem bolig på grunn av at de er vanskeligstilte og kostnadene på hospits hos private aktører går 19

20 ut over sosialbudsjettet. Derfor tildeler helse og sosialtjenesten kommunale boliger uten at det er avklart om hvordan vi skal løse husleierestansen. Konsekvensen av denne praksisen er at foretaket må tapsføre gammel husleierestanse, noe som igjen får konsekvenser for driften. Pr er det utestående huseleie for ca 1,9 mill. Standarden på boligene varierer. Leilighetene blir i stor grad total renovert ved utflytting på grunn av slitasje. Men for leilighetene med lite rotasjon er det behov for omfattende renovering. Det er 2 boliger som er i så dårlig stand at foretaket ikke har hatt råd til å ha renovering av disse. En utfordring er de leilighetene/hybler som etter kommunestyrets vedtak skal subsidieres, noe som må dekkes inn av driftsmidlene til foretaket. Dette gjelder Meridiangata og Turistveien 72. Ved Meridiangata var 63 % av hyblene utleid til studenter som har en lavere husleie enn øvrige leietakere. Stolpediagrammet viser de faste kostnadene, forsikring, kommunale avgifter, renovasjon og borettslagleie for utleie boligene. I tillegg til dette kommer den andelen av finans som utleie skal dekke inn. Foretaket har betalt inn 61,2 mill i renter og avdrag og av dette dekke kommunen 50,3 mill. Kommunens andel er redusert med 5,3 mill fra 2012 til Denne reduksjonen skyldes lavere rentenivå i markedet Finans utleieboliger Leiekostnader Renovasjon Kommunale avgifter Forsikring Grafen viser forholdet mellom husleie inntekten og de faste kostnadene. For 2011 er det ikke tatt med finanskostnader Driftsregnskapet skiller ikke mellom formålsbygg og utleiebygg. I 2011 var effekten av låneopptaket ved overtakelse av Inntekt bygningsmassen liten da det første året er avdragsfritt. Men kommunen betalte inn Faste utgift finans som om foretaket måtte betale avdrag, pengene skulle derimot avsettes på fond for fremtidig vedlikehold. Ved årets slutt var det ikke nok midler til å gjøre disse avsetningene i henhold til opprinnelig budsjett for å avslutte et regnskap i balanse. Avsetning til fond ble lavere en planlagt på grunn av høye driftsutgifter for foretaket. Formålsbygg Formålsbygg er bygg som oppført til et bestemt formål og som ikke kan brukes til andre formål uten omfattende ombygging, de har heller ikke et stort marked for utleie. Diagrammet nedenfor viser prosentvis fordelingen av areal på de ulike kommunale tjenestene Som nevnt under annet punkt i rapporten, ble det bare utført høyst nødvendig vedlikehold på formålsbygg i % 5 % 12 % 32 % 19 % 7 % 10 % 14 % Formålsbygg Skoler, 32% B.hage, 7% Kontorlokaler, 14% Institusjon, 10% Idrettsbygg, 19% Kulturbygg, 12% Kirkebygg, 1% Brann/verksted, 5% 20