Forsyningssikkerhet for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsyningssikkerhet for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst"

Transkript

1 Forsyningssikkerhet for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst - ROS- og beredskapsanalyse - Metode for beregning av beredskapslager

2 1 Sammendrag med anbefalinger Innledning Mål Omfang Grunnlagsdokumentasjon Begrep og uttrykk Dagens situasjon Prinsipper og lovkrav til beredskap Aktørbildet i forsyningsberedskap Forsyning av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst Forsyningsberedskap i dagens planverk Gjennomføring og metodikk Prosjektorganisering Metodikk Gjennomføring Resultater ROS-analyse Beredskapsanalysen Hendelser forsyningsberedskapen bør understøtte Sammenfallende tiltak identifisert i Forslag til metode for vurdering og beregning av beredskapslager Beredskapslager ved ekstraordinær økning i behov Beredskapslager for mulig forsyningssvikt Beredskapslager ved ekstraordinære forsyningsavbrudd og behovssituasjoner Konklusjon VEDLEGG 1. Vedlegg 1 Bidragsytere til prosjektet 2. Vedlegg 2 Avdekkede farer/trusler i forsyningskjeden med risikogradering 3. Vedlegg 3 Utfordringer knyttet til ulike dimensjonerende hendelser 4. Vedlegg 4 Beredskapsanalyse knyttet til dimensjonerende hendelser Side 2 av 52

3 1 Sammendrag med anbefalinger I denne rapporten gis en oversikt over nåsituasjonen mht forsyningssikkerhet og - beredskap for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst. Videre presenteres et oppdatert risikobilde for, og en oversikt over særskilte sårbarheter knyttet til, dagens forsyningskjede og beredskapsorganisering/ - planverk. Det gis anbefalinger om risikoreduserende tiltak som vil øke forsyningssikkerheten av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst både ved normaldrift og ved større hendelser. Det gis anbefalinger til videreutvikling av beredskapsorganisering- og planverk knyttet til forsyningsberedskap. Videre presenteres forslag til metoder for å avgjøre hvilke produkter som bør beredskapssikres, samt hvordan et beredskapslager skal beregnes. Nedenfor gis en oversikt over hovedfunnene i den gjennomførte analysen. I rapportens resultatdel og i vedlagte analyseskjemaer gis det en mer utfyllende vurdering av mulige årsaker og tilhørende anbefalte tiltak. Tabell 1.1 Hovedfunn og -tiltak Farer det er knyttet høy risiko til mht forsyningskjedens yteevne Forsyningssvikt knyttet til feil dimensjonering av prognoser / Ikke god nok styring av sikkerhetslager Sentrale tiltak - Prognosekvaliteten kan bedres ved å opprette en kanal for kommunikasjon av behovsendringer (fra HF og bakover i kjeden til HSØ nivå) - Hyppigere avstemming med HF ved differanse mellom forbruk og behovsprognose - Øke kompetansen innen lagerstyring. - Bedre kommunikasjon om endringer i bruksmønstre Forsyningssvikt grunnet ulike årsaker hos leverandør/ produsent Sentrale tiltak - Gjennomgang av dagens avtaler, inkludert definering av erstatningsforhold ved svikt i leveranse. Vurdere om leverandører skal ha tydeligere ansvar for å tilby erstatningsprodukter ved leveransesvikt der dette mangler i avtalene - Sikre at det er gode rutiner etablert mht å definere kriterier for og dimensjonering av sikkerhetslager for ulike produkter: Avklare behov for sikkerhetslager/bufferlager i tilfelle leveringssvikt fra leverandør både hvilke produkter, dimensjonering og plassering - Tydeliggjøre prosess og hvem som er ansvarlig for rasjonering internt på HF og ansvarlig for rasjonering mellom HF. - Tydeliggjøre ansvar og prosess fremskaffing av erstatningsprodukter. Benytte produktråd i diskusjon ang. erstatningsvarer. - Sørge for god kommunikasjon mht oppståtte avvik/ forberede en mulig mangelsituasjon. Etablere rutiner for varsling av feil som oppdages, og læring av oppståtte hendelser. Feilbestillinger Sentrale tiltak - Vurdere om det er tilstrekkelig personell med nøkkelkompetanse - Økt bruk av aktiv forsyningsløsninger ved HFene - Trenger et enhetlig artikkelregister og kontroll på masterdata. Side 3 av 52

4 - Vurdere om innkjøpssystemet eller prosesser for bestilling bør endres/styrkes - Aktiv bestilling, bestillerlister, fullmaktsstyring, opplæring - Konsolidering av systemer Feilleveranser fra Forsyningssenteret Sentrale tiltak - Opplæring og mer standardisering av prosesser. - Gjennomgang av rutiner rundt tilbakekalling, rutinefeil og løsning for hasteleveranser. - Vurdere om det er tilstrekkelig personell med nøkkelkompetanse - Oppfølging og prognosestyring Brann/ eksplosjon ved Forsyningssenteret Sentrale tiltak - Gjennomføre regelmessig risikovurdering rundt stoffkartoteket. - Avklare hvem som koordinerer bestillingene til leverandørene. - Trenger prioriteringsregler slik at sykehus uten lager får leveranser først. - Bring må etablere plan for å fremskaffe kapasitet ved et alternativt lager, og få opp leveransene igjen. Det må tas særskilt hensyn til behovet for etablering av sterilromløsning i en avvikssituasjon. - Oppbygging av lager tar tid, men det må legges plan for alternativ sourcing fra midlertidige og fast lagerløsning Særskilte sårbarheter Mange varer samlet på ett sted (HSØ FS) HSØ FSs beredskapsrolle er ikke tydelig definert Monopolsituasjon på vareleveranse; nasjonale avtaler med kun en leverandør på produkter som er unike for spesialisthelsetjenesten Uklart grensesnitt mellom regional helseberedskapsplan, HFs planverk og beredskap for forsyning av medisinsk utstyr Særskilt sårbarhet knyttet til de sykehus som ikke har sentrallager ved en hendelse som innebærer bortfall av HSØ FS Forsyningssenteret eller lengre nedetid i bestillingssystem Anbefalte tiltak -Vurdere å opprette alternativt lager, spesielt for sentrale produkter der risikoen knyttet til mangel er høy. -Oppdatere beredskapsplanverk mht hvordan bortfall av/svikt i/ nedetid ved HSØ FS skal håndteres, herunder rutine for hvem som skal overta lagerhold av varer som krever håndtering på sterillager ved bortfall av sterillager ved Forsyningssenteret Oppdatere beredskapsplanverk på grunnlag av anbefalinger i denne rapporten. HINAS gjennomfører anskaffelser med parallelle rammeavtaler eller geografisk tildeling. Oppdatere beredskapsplanverk på grunnlag av anbefalinger i denne rapporten. Sikre at planverket beskriver håndtering av slike situasjoner, vurdere lokalt beredskapslager av sentrale produkter Side 4 av 52

5 Det vises til rapporten og vedlegg for detaljer angående risikoer, sårbarheter og anbefalte tiltak. Ved arbeid med handlingsplaner mht risikoreduksjon og videreutvikling av beredskapsplanverk som følge av denne rapport bør hele rapporten og dennes vedlegg ses på samlet før tiltak prioriteres og besluttes. Rapporten er utarbeidet av PA Consulting Group AS (PA) og Safetec Nordic AS (Safetec) i samarbeid med Helse Sør-Øst RHF. Side 5 av 52

6 2 Innledning Lov om Helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 (Helseberedskapsloven) og dertil hørende Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, stiller krav til de regionale og lokale helseforetakene (HF) om å utarbeide beredskapsplaner for virksomheten. Videre stilles det krav til at virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell og utstyr. Helse Sør-Øst RHF gjennomførte i 2006 en beredskapsanalyse som blant annet omfattet forsyningsberedskap av helsemateriell. Denne beredskapsanalysen ble gjennomført ved oppstarten av felles forsyningssenter (HSØ FS) i Helse Sør-Øst. Det ble i analyserapporten fremmet en del tiltak som skulle øke forsyningssikkerheten av helsemateriell i regionen. HSØ FS har nå vært i drift i underkant av sju år og det er behov for å gjennomføre en ny analyse av forsyningsberedskapen for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst. Gjennom HSØ FS er forsyningen av medisinsk utstyr i ferd med å sentraliseres og det legges i kommende strategiperiode for helseregionen opp til en ytterligere økning i volum levert via HSØ FS. På grunnlag av ovennevnte utlyste Helse Sør-Øst høsten 2013 konkurranse om bistand til å gjennomføre ROS- og beredskapsanalyse innen forsyningsberedskap helsemateriell. Konkurransen ble gjennomført som avrop på gjeldende rammeavtaler med leverandører innen innkjøp/ logistikk. PA ble tildelt oppdraget og har samarbeidet med Safetec i både planlegging, gjennomføring og rapportering. Safetec har vært underleverandør til PA, og har hatt ansvaret for faglig gjennomføring av ROS- og beredskapsanalysen, samt utarbeiding av forslag til metode for klassifisering av produkter mht kritikalitet. Hovedmål for oppdraget presenteres i rapportens kapittel 2. Kapittel 3 gir en bakgrunn for rapporten ved en beskrivelse av nå-situasjonen mht gjeldende lovverk, aktører og status for planverk i Helse Sør-Øst når det gjelder forsyningsberedskap for medisinsk utstyr. Kapittel 4 presenterer metodikk og gjennomføring av de ulike prosjektaktivitetene. Resultater fra ROS- og beredskapsanalysen presenteres i kapittel 0 med detaljer tilgjengelig i vedleggene 2, 3 og 4, til anvendelse ved gjennomføring av tiltak. Forslag til metode for klassifisering av produkter iht kritikalitet, samt metode for beregning av beredskapslager er gitt i kapittel 6. En kortfattet konklusjon gis i kapittel 7. En samlet oversikt over involvering av ulike aktører og deltakere i løpet av prosjektet er gitt i vedlegg 1 til rapporten. Vedleggene 2, 3 og 4 detaljerer resultatene av ROS- og beredskapsanalysen. 2.1 Mål Overordnet mål med oppdraget har vært å utarbeide et grunnlag for bedre forsyningssikkerhet for medisinsk utstyr i helseregionen, gjennom: å etablere et oppdatert risikobilde for forsyningen i Helse Sør-Øst, med tanke på: Side 6 av 52

7 o robusthet i varekjeden for å unngå forsyningssvikt ved normaldrift o utfordringer ulike typer hendelser venter å representere å definere tiltak som skal øke robustheten i forsyningskjeden i normaldrift å definere tiltak som skal gjøre forsyningskjeden mer forberedt på uønskede hendelser å bidra til risikoerkjennelse hos involverte aktører å gi en økt forståelse for risiko og sårbarheter i forsyningskjeden og for gjensidig avhengighet mellom aktørene i forsyningsberedskap økt samfunnssikkerhet og beredskap Denne rapporten beskriver anbefalinger som følger av gjennomførte analyser, og skal kunne benyttes som grunnlag for videre utvikling av forsyningssikkerheten for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst. Videre gis det i rapporten forslag til metode for henholdsvis klassifisering av ulike produkter mht kritikalitet og for beregning av beredskapslager. 2.2 Omfang Denne rapporten omfatter forsyningssikkerheten av medisinsk utstyr i Helse Sør- Øst. Med forsyningssikkerhet menes i denne sammenheng de risikoreduserende tiltak og den beredskap som skal legge til rette for at det ikke oppstår en mangelsituasjon i forsyningskjeden fra direkte leverandør til HSØ FS og/eller HF frem til mottak på HF. Rapporten omtaler på generelt grunnlag forhold som ligger i forsyningskjeden frem til og med leverandør på generelt grunnlag, men har ikke grunnlag til å påberope dybde eller fullstendighet på denne delen. Tilsvarende er internforsyningen fra mottak til sluttbruker i HFene omtalt på generelt grunnlag og detaljerer i all hovedsak ikke ulikheter mellom HFene. Iht utlyst konkurranse ble opprinnelig begrepet «helsemateriell» benyttet. Gjennom prosessen har begrepet blitt endret til «medisinsk utstyr». Årsaken til dette er at helsemateriell (ref. beredskapsanalyse utført i 2006) ikke er et begrep som er definert i gjeldende lovverk, i helsetjenesten generelt, eller i Helse Sør-Øst. Helsedirektoratet anbefaler å ta utgangspunkt i Forskrift for medisinsk utstyr mht. begrepsbruk og avgrensninger. Med medisinsk utstyr menes (jfr. Forskrift om medisinsk utstyr): «ethvert instrument, apparat, hjelpemiddel, materiale eller enhver annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder nødvendig programvare, og som av produsenten er ment å skulle brukes på mennesker i den hensikt å: a) diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, b) diagnostisere, overvåke, behandle, lindre eller kompensere for skade eller uførhet, c) undersøke, erstatte eller endre anatomien eller en fysiologisk prosess, d) forebygge svangerskap.» Som medisinsk utstyr regnes også et produkt som er tilbehør til, eller på annen måte inngår i bruken av medisinsk utstyr. Begrepet medisinsk utstyr er i denne rapporten primært ment tolket som medisinsk forbruksmateriell, dvs materiell som forbrukes i forbindelse med Side 7 av 52

8 pasientbehandling, inkludert materiell som forbrukes ved anvendelse av medisinsk teknisk utstyr. Det har medført at vi for denne rapportens formål har spisset begrepsbruken for medisinsk utstyr til å omfatte de punkter som følger av Tabell 2.1 Omfang og avgrensning av rapporten: Tabell 2.1 Omfang og avgrensning av rapporten Fokus for denne rapporten Hovedfokus for arbeidet Delvis inkludert* Ikke fokus for denne analysen Materiell og utstyr som benyttes ved sykehusene Medisinsk forbruksmateriell / helsemateriell Materiell som inngår i en etablert og kontinuerlig forsyningskjede og forbrukes i forbindelse med pasientbehandling, inkludert materiell som forbrukes ved anvendelse av medisinsk teknisk utstyr Gasser, ernæring og væsker Flytende væsker og gasser som anvendes i forbindelse med pasientbehandling Medisiner og medikamenter Medisiner og medikamenter som forbrukes i forbindelse med pasientbehandlingen Medisinsk teknisk utstyr Ethvert medisinsk utstyr som for å fungere er avhengig av en energikilde (strøm, lys, gass- eller væsketrykk) samt nødvendig tilbehør til slikt utstyr. Infrastruktur og drift Innsatsfaktorer som energi, drivstoff, bygninger, samt IT hardware og software Andre varer som ikke direkte inngår i behandlingen Mat og kantinedrift, innsatsfaktorer for vaskeri, blomster, etc. *De delene av dette sortimentet som leveres og administreres i regi av Sykehusapotekene er ikke vurdert i denne analysen da de håndteres gjennom Sykehusapotekenes egen beredskapsplan. Der det i løpet av analysen har fremkommet vesentlige risikoer/sårbarheter knyttet til annet enn medisinsk forbruksmateriell/helsemateriell er dette nevnt i rapporten. Det understrekes at denne rapporten ikke omfatter forsyningssikkerhet for alt materiell i Helse Sør-Øst, og at dette bør dekkes av en helhetlig vurdering av beredskap knyttet til kritisk infrastruktur (herunder tilgang på drivstoff, vann, strøm etc.). Kapittel 3.2 Aktørbildet i forsyningsberedskap omtaler hvilke aktører som har beredskapsansvaret for de mest kritiske eksterne innsatsfaktorene. Rapporten omhandler imidlertid hvordan hendelser knyttet til mangel på kritisk infrastruktur vil virke inn på forsyningskjeden for medisinsk utstyr, da beredskapen må dimensjoneres med hensyn til risikoen knyttet til slike hendelser. 2.3 Grunnlagsdokumentasjon Formalgrunnlaget for oppdraget finnes blant annet i: LOV Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) LOV Lov om medisinsk utstyr LOV Lov om helseforetak med mer (helseforetaksloven) LOV Spesialisthelsetjenesteloven Side 8 av 52

9 LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) FOR Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan, HOD, v.1.0 fastsatt (Denne planen er under revidering) Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, HOD, v.3.0 fastsatt (Denne planen er under revidering) St. meld 16 ( ) Beredskap mot pandemisk influensa Nasjonal legemiddelberedskap, strategi og plan, Helsedirektoratet, 05/2012 Gjeldende beredskapsplaner i Helse Sør Øst Kartlegging og evaluering av logistikkfunksjonen ved HFene i Helse Sør- Øst Helse Sør-Øst RHF, (Prosjekt Logistikk Helse Sør-Øst RHF, mai 2010) Legemiddelberedskap, veileder utarbeidet av Sykehusapotekene HF etter oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, v 1.0, Beredskapsanalyse innen helse, Helse Øst RHF (Safetec), Forsyningsberedskap helsemateriell Delrapport Rev 01, oktober Begrep og uttrykk Tabell 2.2 Sentrale uttrykk og begrep benyttet i rapporten, eller viktige for å forstå rammer for beredskapsarbeid Tabell 2.2 Sentrale uttrykk og begrep Begrep Forklaring Beredskap Med beredskap forstås tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere kriser og andre uønskede hendelser (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn ). Beredskapslager Brukes i denne analysen som definisjon for lager som er rettet mot å gjøre virksomheten mer robust dersom en større sviktsituasjon eller alvorlig uønsket hendelse inntreffer Beredskapsplan En beredskapsplan er en beskrivelse av ansvar, myndighet, ledelses- og kommunikasjonslinjer, samt en samling av forberedte tiltak som kan settes i verk i en ekstraordinær situasjon. Beredskapsprinsippene I Norge legges beredskapsprinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke til grunn for beredskapsforberedelser og krisehåndtering (St. meld nr 29 ( )): Ansvarsprinsippet: Den som har det daglige ansvaret har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser. Likhetsprinsippet: Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Nærhetsprinsippet: Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet: Virksomheten har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. CBRNe-senteret Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin. CBRNe-medisin Side 9 av 52

10 DSB FOR Forsyningsberedskap Forsyningssenteret (HSØ FS) Forsyningssikkerhet HDir HINAS HF omfatter særlig farlige kjemiske stoffer (Chemical), biologiske agens (Biological), radioaktiv stråling (Radiation), kjernefysisk stråling (Nuclear) og deres helseskadelige effekter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forskrift Planlagte og forberedte tiltak for å sikre at det er tilstrekkelig forsyningssikkerhet Helse Sør-Øst Forsyningssenter Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler (jfr. 8 i forskrift til helseberedskapsloven) Helsedirektoratet. Helseforetakenes innkjøpsservice Helseforetak. Organisatorisk enhet bestående av et eller flere sykehus, psykiatriske enheter og rusbehandlingstilbud. HOD Helse- og omsorgsdepartementet Kontinuitetsplanlegging Et strategisk og operasjonelt rammeverk som med vekt på proaktiv handling etablerer og implementerer økt robusthet i for eksempel en virksomhet, en verdikjede, en prosess etc. slik at oppgavene i større grad kan opprettholdes selv om den blir utsatt for ekstraordinære påkjenninger (ytre og indre). Krise og katastrofe Kritisk infrastruktur Kritisk samfunnsfunksjon Medisinsk utstyr Krise er en situasjon eller hendelse som går utover det en virksomhet normalt er i stand til å håndtere og som krever flere ressurser enn det som normalt er tilgjengelig i daglig drift, men som man har (beredskaps/krise-) planer og ressurser for hvordan takle. En katastrofe er en forverring av en krisesituasjon og vil medføre at det må foretas andre prioriteringer enn hva som normalt anses som forsvarlig.. De anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Eksempler er: elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon, vann og avløp transport, olje og gass, satellittbasert infrastruktur. De funksjoner som dekker samfunnets og befolkningens grunnleggende behov. Eksempler er: bank og finans, matforsyning, helse-, sosial- og trygdetjenester, politi, nød- og redningstjeneste, kriseledelse, Storting og Regjering, domstolene, forsvar, miljøovervåkning, renovasjon. Med medisinsk utstyr menes (jfr. lov om medisinsk utstyr) ethvert instrument, apparat, hjelpemiddel, materiale eller enhver annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder nødvendig programvare, og som av produsenten er ment å skulle brukes på mennesker i den hensikt å: a) diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, b) diagnostisere, overvåke, behandle, lindre eller kompensere for skade eller uførhet, c) undersøke, erstatte eller endre anatomien eller en fysiologisk prosess, d) forebygge svangerskap. Som medisinsk utstyr regnes også et produkt som er tilbehør til, eller på annen måte inngår i bruken av medisinsk utstyr. For avgrensning i dette prosjektet, se kap.2.2 Omfang Side 10 av 52

11 NRB Risiko Robusthet ROS-analyse Sanering Saneringsenheter Samfunnssikkerhet Sikkerhetslager Scenario Sårbarhet Nasjonalt risikobilde, utarbeides hvert år av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). NRB beskriver alvorlige og komplekse risikoforhold for det norske samfunnet og går på tvers av ansvarsområder og forvaltningsnivåer i samfunnet. For 2013 beskrives scenarioer innenfor 17 ulike risikoområder fordelt på følgende tre hovedkategorier; naturhendelser, store ulykker og tilsiktede handlinger. Nasjonalt risikobilde 2013 er benyttet som underlag for utarbeidelse av scenarioer for Helse Sør-Øst. Risiko er et uttrykk for den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. (Norsk Standard, NS 5814). Robusthet er det motsatte av sårbarhet. Robusthet er evnen til å fortsette å fungere som tiltenkt når et system/samfunn utsettes for ekstraordinære påkjenninger. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Metode for systematisk gjennomgang av potensielle trusler med tanke på å avdekke virksomhetens risikoer og sårbarhet. Rensing av personer/pasienter som er utsatt for CBRNe-hendelser (farlige kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktiv stråling, kjernefysisk stråling), før medisinsk behandling eventuelt gis. Rensestasjon beregnet for pasienter utsatt for CBRNe-skade. Samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike påkjenninger (St.meld.nr. nr 17 ( )). Lager som er etablert i virksomhetene for å fungere som en buffer ved normal variasjon i forbruk og leveranser av utstyr og materiell. Beskrivelser av tenkte uønskede hendelser/ tilstander. Benyttes som grunnlag for å utarbeide overordnede ROS-analyser, beredskapsplanverk og beredskapsøvelser. Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Side 11 av 52

12 3 Dagens situasjon Dagens situasjon er beskrevet ut ifra tilgjengelig informasjon under prosjektets arbeid, dvs tidlig Prinsipper og lovkrav til beredskap Beredskapsprinsippene Som ramme for gjennomgang av status for forsyningssikkerhet og -beredskap, legges beredskapsprinsippene som beskrevet i Tabell 2.2 Sentrale uttrykk og begrep til grunn: Ansvar Likhet Nærhet Samvirke Beredskapsprinsippene er helt sentrale i all beredskapsplanlegging og forberedelser for norske offentlige aktører og virksomheter, herunder de regionale helseforetakene (RHF) og helseforetakene (HF). Prinsippene innebærer at det er virksomhetene selv som må ta ansvar for egne beredskapsforberedelser og gjennomføring av tiltak for sin del av tjenesteytelsen Lover, forskrifter og standarder Gjennom lov og forskrift stilles det krav til hvilken beredskap som skal etableres ved bl.a. RHF og HF. For å gi en oversikt over sentrale rammer gis i dette kapitlet en nærmere omtale av noen lover og forskrifter: Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) Loven pålegger regionale helseforetak å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for tilbud av eller er ansvarlige for. Sykehus har en selvstendig planplikt. Plikten til å utarbeide beredskapsplan er også slått fast i spesialisthelsetjenesteloven. I lovene fastslås samtidig plikten til å samordne egen beredskapsplan med andre samarbeidende aktører. Helseberedskapslovens 2-1 og 2-2 angir virksomhetens plikt til lagring av nødvendig materiell og utstyr, jfr. forskriftenes 8. I lovens 2-1 lovfestes ansvarsprinsippet som prinsipp for beredskapsansvar og beredskapsarbeidet i helsetjenesten. Dette innebærer at de tjenester RHF og HF er pålagt gjennom lov å levere har de også ansvaret for å tilby i en beredskapssituasjon. Hvordan dette ansvaret ivaretas, skal fremgå av beredskapsplanverket. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid Forskriften pålegger virksomheter med planplikt etter helseberedskapsloven å ha prosedyrer for å sikre nødvendig tjenesteytelse ved: Side 12 av 52

13 Interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens yteevne Eksterne hendelser som innebærer en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av ordinær drift for å kunne øke kapasiteten. Beredskapsplanen skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser. Virksomheten skal ha prosedyrer for operativ ledelse, informasjonsberedskap og samordning av planer. Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig sikkerhetsutstyr og kompetanse. Det fremgår av merknader til forskrift om krav til beredskaplanlegging og beredskapsarbeid mv. 8 at Virksomheten må vurdere hva slags materiell og utstyr som vil være viktig ved en beredskapssituasjon. Virksomhetens ROS-analyse og kravet om å sørge for forsvarlige helsetjenester må ligge til grunn for vurderingen. Virksomheten må opparbeide en viss robusthet og bufferkapasitet når det gjelder forsyninger av helt nødvendige utstyr, materiell og legemidler, slik at de er i stand til å håndtere de krisesituasjoner som ROS-analysen viser kan inntreffe ( ) Det er viktig at virksomhetene legger inn beredskapsmessige betingelser i de avtaler de inngår om levering av slike og lignende tjenester (vår understrekning). Infusjons- og skyllevæsker, ernæring Krav til beredskapslager av væsker er gitt i rundskriv fra Statens Helsetilsyn ( ). Her fremgår det at kravet om 6 måneders stedlig lager av væsker kan reduseres fra 6 måneder til 2 måneder i de tre nordligste fylkene og 1 måned i øvrige fylker dersom det inngås forpliktende avtaler mellom HF og leverandør av ferdigvarer eller innsatsfaktorer i Norge. Beredskapskravet gjelder elektrolytter og karbohydrater i ATC-kode B05 plasmasubstitutter, infusjonsoppløsninger o.l. Det er ikke stilt krav til beredskapslagring av ernæring og dette er heller ikke regulert i leverandøravtalene. Ernæring distribueres i en rekke kanaler og i store volum til primærhelsetjenesten. Dette innebærer at tilgangen på varene generelt anses som god. Det anbefales derfor at helseforetakene vurderer denne typen produkter sammen med et eventuelt behov for beredskapsplaner for tilgang på øvrige næringsmidler. Rapporten drøfter ikke denne problemstillingen nærmere. 3.2 Aktørbildet i forsyningsberedskap Ansvar og roller som legger føringer for og påvirker forsyningsberedskapen i Helse Sør-Øst spenner over flere nivåer, organisasjoner og aktører. Figur 3.1 Overordnet aktørbilde i beredskapen gir en skjematisk oversikt over aktører som har en rolle eller et ansvar i den generelle beredskapen, mens Figur 3.2 Detaljering av aktører relevante for forsyning av medisinsk utstyr detaljerer aktørene som har en spesiell tilknytning til forsyning av medisinsk utstyr. Videre gis det en beskrivelse av sentrale aktører og deres roller. Side 13 av 52

14 Figur 3.1 Overordnet aktørbilde i beredskapen Figur 3.2 Detaljering av aktører relevante for forsyning av medisinsk utstyr Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for hele helsesektoren, herunder: ansvar for å gi utfyllende forskrifter for å sikre helseberedskapen ansvar for samordning av helseberedskapstiltak med andre land overordnet nasjonalt ansvar HOD kan styre nasjonale ressurser i kritiske mangelsituasjoner. HOD kan også detaljstyre hvem som har ansvar for å gi ulike typer informasjon i nasjonale beredskapssituasjoner. Side 14 av 52

15 3.2.2 Helsedirektoratet Helsedirektoratet har en særskilt rolle ved kriser. Ansvar og oppgaver fremgår av Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan. Helsedirektoratet (HDir) skal i all beredskapsvirksomhet overfor den samlede helse- og sosialtjeneste og forvaltning bidra til å sikre at samhandlingsbehovet blir ivaretatt, både i beredskapsplanlegging og i en krisesituasjon. HOD har ansvaret for gjennomføring av statlige beredskapstiltak knyttet til legemidler og medisinsk utstyr. Forvalter Smittevernloven med fullmakt til å beslutte at bl.a. RHF/HF skal utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide eller følge nærmere bestemte retningslinjer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å etablere et nasjonalt risikobilde som kan være et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorene. Forsyningsberedskap for medisinsk utstyr må hensynta dette risikobildet Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har ansvar for: Etablering av Nasjonal beredskapsplan for influensaepidemier og andre smittsomme sykdommer Overvåking av den nasjonal epidemiologiske situasjonen Gi råd og veiledning til kommuner og HF ved håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer Varslingsberedskap ved pandemier Statens helsetilsyn Fører tilsyn med at helsetjenesten oppfyller kravene som er fastsatt i lover og forskrifter, bl.a. kravene i helseberedskapsloven Regionale helseforetak I tråd med ansvarsprinsippet og øvrige bestemmelser i helselovgivningen, legger Helse Sør-Øst RHF til grunn at de som regionalt helseforetak har det overordnede ansvar for spesialisthelsetjenestens beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid. Tjenestene ytes gjennom helseforetakene (HF) og av private aktører med avtale. RHFene er ansvarlige for operativ krisehåndtering innenfor sitt område. Avdeling for innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst RHF er ansvarlig for styring av felles regional forsyningslogistikk. Helseforetakene har selv ansvar for forsyningslogistikken internt Helseforetakene i Helse Sør-Øst Foretaksgruppen Helse Sør-Øst består av 10 helseforetak organisert innenfor 7 sykehusområder. Helseforetakene er selvstendige pliktsubjekt. Foretaksstyrene og ledelsen har dermed selvstendig ansvar for å følge opp alle lovkrav, etablere god virksomhetsstyring og foreta lukking av avvik. Side 15 av 52

16 Det enkelte HF har det daglige og operative ansvaret for at befolkningen har tilgang på nødvendige tjenester fra spesialisthelsetjenesten. HF som omfatter mer enn en institusjon har i tillegg: Overordnet ansvar for at den enkelte institusjon har gjort de nødvendige beredskapsforberedelser, herunder etablert planverk både for eksterne og interne kriser/katastrofer, og gitt tilstrekkelig øving og opplæring til sitt personell Overordnet ansvar for at institusjoner i samme HF har samordnet sine planverk Ansvar for etablering av en overgripende beredskapsplan som beskriver rollefordeling, varslingslinjer etc. innenfor det aktuelle helseforetaket Det forutsettes at beredskapsarbeidet samordnes og koordineres innenfor hvert sykehusområde. Samordning med de private sykehusene med driftsavtale skal inngå i beredskapsplanene for de respektive sykehusområdene. De private sykehusene er ikke omfattet av denne rapportens arbeid, men med unntak av forhold knyttet til HSØ FS, har de samme utfordringsbilde som HF Sykehuspartner Sykehuspartner utfører ikke-medisinske fellestjenester for foretakene innen Helse Sør-Øst. Samarbeidsform og grensesnitt i IKT krisesituasjoner mellom sykehuspartner og foretakene er beskrevet i regional IKT beredskapsplan Det er også utarbeidet en veileder for IKT-beredskap og kontinuitet i Helse Sør-Øst. Planen og veilederen er tilgjengelig på Sykehuspartner vil også kunne bistå HF i krise/beredskap ved at HFet anmoder Sykehuspartner om å iverksette beredskap. Innen området innkjøp og logistikk betjener Sykehuspartner følgende områder: Innkjøp anskaffelser -gjennomfører regionale konkurranser for anskaffelse av varer, tjenester og IKT. Innkjøp drift -utvikling av Innkjøpsportalen, drifting av varekatalogen Norkat, innhenting og distribusjon av leverandørstatistikk. Avtaleforvaltning -oppfølging og forvaltning av regionale avtaler i Helse Sør-Øst. Logistikk -forvaltningsansvaret for kontrakten om forsyningstjenester i Helse Sør-Øst samt ansvar for kontinuerlig forbedring av HSØ FS Helse Sør-Øst Forsyningssenter Helse Sør-Øst valgte i 2008 å regionalisere forsyningen av forbruksmateriell til Helse Sør-Øst forsyningssenter (HSØ FS). Helse Sør-Øst har i dag avtale med Posten Norge Bring om leveranse av forsyningstjenester. Avtalen mellom Helse Sør-Øst og Posten Norge Bring ble etablert i 2009 og løper frem til mars 2016 med ett års oppsigelsestid. Sykehuspartner er ansvarlig for forvaltning av kontrakten samt ansvar for kontinuerlig forbedring av Helse Sør-Øst Forsyningssenter. Tjenestene fra Bring inneholder: innkjøp av varer til lager lagerdrift, inkludert sterillager og kjølelager Side 16 av 52

17 håndtering og ekspedering av ordre fra helseforetakene transport av varer ut til helseforetakene regnskapsføring knyttet til drift og tjenesteproduksjon Målsettingen med forsyningssenteret er å sikre effektiv drift i stordriftskala, god økonomi og leveranser som møter HFenes forventninger og behov. God dialog mellom medisinsk faglig kompetanse og innkjøp og logistikk-kompetanse skal bidra til at HF og Helse Sør-Øst som helhet er godt forberedt beredskapsmessig. HSØ FS har beredskapstelefon 24 timer, 365 dager i året, og har garanterte leveringstider og en aktiv oppfølging av leveringskvalitet. HSØ FS holder sikkerhetslager for å opprettholde leveransekvalitet ved normale avvik i leveranser inn til HSØ FS fra leverandører/produsenter. Det er ikke etablert beredskapslager ved HSØ FS 1. Forslag til justering av HSØ FS sin rolle og ansvar i forhold til forsyningssikkerhet beskrives i eget kapittel, Forsyningssenterets beredskapsrolle. Helse Sør-Øst RHF eier alle kontraktsforhold med leverandørmarkedet og har stilt kapital til rådighet for tjenesten. Dette innebærer at foretaksgruppen eier lagerbeholdningen HINAS (Helseforetakenes innkjøpsservice AS) HINAS er ansvarlig for inngåelse og koordinering av nasjonale innkjøpsavtaler for alle HF. HINAS eies av de fire regionale helseforetakene og er organisert som et aksjeselskap. HINAS påvirker forsyningssikkerheten gjennom hvilke avtalevilkår de legger til grunn i nasjonale avtaler, og også gjennom hvordan de vektlegger leveransesikkerhet i vurderingen av leverandører/samlet leverandørbase Sykehusapotekene HF Sykehusapotekene har ansvaret for beredskap av legemidler og antidoter i Helse Sør-Øst. Sykehusapotekene har også ansvar for beredskap av infusjons- og skyllevæsker, Regionalt beredskapsutvalg Regionalt beredskapsutvalg (RBU) består av en representant fra hvert av sykehusområdene samt Sunnaas sykehus HF, Sykehusapotekene HF, Sykehuspartner og Helse Sør-Øst RHF. Utvalget har følgende mandat: Være et forum for erfaringsutveksling, samhandling og kompetanseutvikling Være et rådgivende utvalg for Helse Sør-Øst RHF innenfor beredskapsområdet Gi innspill før rullering av overordnet planverk (hovedberedskapsplan og delplaner) Bidra til øving av regionalt planverk 1 I forbindelse med varsling om en pandemi i 2009 ble det etablert et midlertidig beredskapslager ved HSØ FS for produkter anbefalt fra helsedirektoratet. Dette beredskapslageret ble i 2013 av fagdirektørmøtet i Helse Sør-Øst besluttet avviklet. Side 17 av 52

18 Bidra til samordning av planverk (mot HF/sykehus, fylkesmann, politi og brann) Arrangere regional beredskapskonferanse minimum 1 gang pr. år (med fokus på erfaringsutveksling, samordning og kompetanseutvikling) Ha oversikt og dialog med relevante nettverk og samarbeidsutvalg Utpeke arbeidsgrupper til spesielle tema eller prosjekter Utarbeide årlig melding og handlingsplan til Helse Sør-Øst RHF innen 1. februar Leverandører Leverandører kan ha ansvar for å sikre kontinuitet i forsyning av materiell, og kan ha ansvar for å holde eget beredskapslager hvis dette er spesifisert i innkjøpsavtalene. Begge disse punktene er kun unntaksvis del av innkjøpsavtalene direkte mot HF, og det er generelt ikke rom for sanksjoner mot leverandører som har dårlig leveransekvalitet. I logistikkbetingelsene for leverandører til HSØ FS kan det sanksjoneres mot leverandører som ikke har tilfredsstillende leveransekvalitet Produktrådene Helse Sør-Øst RHF har etablert ulike regionale produktråd, som skal gi faglige råd i forbindelse med planlegging og gjennomføring av innkjøpsprosesser. Rådene har gjennom sine samlede faglige anbefalinger en svært viktig funksjon. De regionale produktrådene skal bidra til å sikre standardisering av varer på tvers av foretaksgruppen og ivareta krav til bruksegenskaper og kvalitet. Rådene består i hovedsak av spesialsykepleiere og ledere på ulike fagområder, oppnevnt av HFene. Det er ikke etablert regionale produktråd innen alle varekategorier. - De regionale produktrådene har heller ikke per i dag en definert rolle eller ansvar for beredskap, men har en ekspertise som kan være relevant i forhold til å håndtere avbrudd i leveranser, behov for å finne alternativt produkt mv Eksterne forvaltere av infrastruktur Beredskap for ekstern kritisk infrastruktur er ikke en del av denne rapportens analyser. Ettersom bortfall av denne type infrastruktur er kritisk for HF, nevner vi likevel i dette kapittel kort de relevante ansvarsforhold. Det generelle ansvaret for sikkerheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner beskrives på følgende måte i St.meld. nr. 22 ( ): «Ansvar for beskyttelse av kritisk infrastruktur ligger til eier eller operatør av infrastrukturen og følger sektoransvaret (ansvars- og nærhetsprinsippet)» «Alle offentlige myndigheter skal stille tydelige krav, føre effektive tilsyn og sikre god beredskap. Samtidig må den enkelte bedrift være bevisst sitt ansvar for sikkerheten. Den enkelte av oss har også et ansvar for å være forberedt på avbrudd i forsyningen av viktige tjenester og varer» Vann Vannforsyningen skjer i kommunal regi. Den offentlige myndigheten mht vannforsyning er fastlagt i flere lover og forskrifter. Drikkevannsforskriften (Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm. fra 1. januar 1995), gitt av Sosial- Side 18 av 52

19 og helsedepartementet i medhold av kommunehelsetjenesteloven, næringsmiddelloven og lov om helsemessig beredskap presiserer myndighetsforholdene og kvalitetskravene innen vannforsyning. Kommunene er pålagt å føre tilsyn med vannverk og vannforsyningsanlegg, mens det er vannverkseier som er ansvarlig for forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Elektrisitet Statnett SF har systemansvar for strømforsyning i Norge, mens strømleverandør har ansvar for leveransen av elektrisitet til sluttbruker. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fører tilsyn med kraftforsyningssektoren. Beredskapsansvaret til kraftselskapene er gitt i beredskapsforskriften. Formålet med denne er å sikre at energiforsyningen opprettholdes, og at normal forsyning gjenopprettes på en effektiv og sikker måte etter ekstraordinære situasjoner. Drivstoff Norske myndigheter har gjennom lov og forskrift om beredskapslagring av petroleum pålagt produsenter og importører av petroleumsprodukter å holde beredskapslager tilsvarende 20 dagers normalforbruk i Norge. 3.3 Forsyning av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst HFene i Helse Sør-Øst er til dels ulikt organisert mht hvordan de får forsyning av varer til pasientbehandlingen ved sykehusene. Figur 3.3 Illustrativ fremstilling av forsyning av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst er en forenklet fremstilling av forsyningslinjer og lagerhold av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst. Den illustrerer hvordan helseforetakene får leveranser via Helse Sør-Øst Forsyningssenter og direkte fra leverandører. På sykehusene vil enkelte sykehus ha alle leveranser via et sentralt varemottak, mens andre sykehus har en blanding av leveranser via sentrale varemottak og leveranser direkte til avdelinger. Figur 3.3 Illustrativ fremstilling av forsyning av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst Side 19 av 52

20 3.3.1 Logistikkfunksjonen ved HF i Helse Sør-Øst Oppsummering fra Kartlegging og evaluering av logistikkfunksjonen ved HFene i Helse Sør- Øst RHF (Prosjekt Logistikk Helse Sør-Øst RHF, mai 2010). Prosess og driftsmodell Helseforetakene løser relativt like utfordringer i vareforsyningen på svært forskjellige måter. Internforsyningen ved HF arbeider ikke etter noen fast standard. Dette medfører stor variasjon i prosess og driftsmodell mellom ulike lokasjoner innenfor samme HF og mellom HF. Det er ingen åpenbare årsaker til manglende standardisering av håndtering av relativt like utfordringer. Mulighetene til å ta kontroll over verdikjeden er ikke utelukkende avhengig av infrastruktur og system. Klar og tydelig ledelse, med kompetanse og fokus på brukernes behov og kapasitet til å følge opp brukerne, er kanskje det viktigste for å oppnå kontroll over verdikjeden. System og infrastruktur Internforsyningens støttesystemer og infrastruktur er svært forskjellig. Det benyttes ulike innkjøps- og lagersystemer i Helse Sør-Øst, også internt i det enkelte HF. Det er stor variasjon i funksjonaliteten i de aktuelle systemene. Flere systemer vurderes som utdaterte av HF selv. Varekatalogene ved de ulike HF vedlikeholdes jevnlig, men det foretas sjelden gjennomgang av samtlige artikler. Fritekstbestillinger blir i liten grad fulgt opp systematisk. Med unntak av Akershus universitetssykehus HF, og planen for Sykehuset Østfold HF, opereres det med sentrallager til alle større lokasjoner. Organisering, rapportering og ledelse i HFene Ingen standard for organisering, rapportering og ledelse i internforsyningen. Helhetlig fokus på distribusjon fra bestilling til leveranse på avdeling er viktig for å oppnå kontroll over verdikjeden. Behov for økt ledelsesinvolvering og prioritering i internforsyningen. Lavt fokus på rapportering fra internforsyningen. Medfører store vanskeligheter med å få datauttrekk fra de ulike systemene. Strukturert forbedringsarbeid er lite utbredt Ulikheter i intern logistikk og organisering Intern organisering, roller og ansvarsfordeling ved hvert HF: Det er stor variasjon i hvordan innkjøp, logistikk, lagerstyring, bestilling og vareflyt er organisert internt ved hvert HF og sykehus. Dette gir forskjeller i ansvar, oppgaver og roller som for eksempel variasjon i: Hvem som har kompetanse og ansvar for å håndtere leveransesvikt, tilbakekall mm. Hvem som kan endre artikkel i bestillingssystemene dersom man opplever tilbakekall av en artikkel, eller endring i sortiment. Hvem som styrer lagernivåer og legger bestillinger. Hvem som beslutter om man skal ha beredskapslager (lagerhold ut over det som er nødvendig for å håndtere normalvariasjonen). Side 20 av 52

Regional plan for forsyningsberedskap

Regional plan for forsyningsberedskap 1. Regional plan for forsyningsberedskap Versjon: 20.02.18 2. Innholdsfortegnelse 1. REGIONAL PLAN FOR FORSYNINGSBEREDSKAP... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 2. OPPGAVER OG ANSVAR... 3 2.1 HELSE SØR-ØST RHF... 3 2.2

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19.06.2008 SAK NR 068-2008 - Regional beredskapsplan Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Logistikk, innkjøp og forsyning status forsyningssikkerhet medisinsk utstyr Regionalt beredskapsseminar 11.-12. mars 2015

Logistikk, innkjøp og forsyning status forsyningssikkerhet medisinsk utstyr Regionalt beredskapsseminar 11.-12. mars 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Logistikk, innkjøp og forsyning status

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling

Detaljer

Nasjonal helseberedskap

Nasjonal helseberedskap Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helseberedskap Gry Johansen 4. mai 2018 Innhold Formål Nasjonal organisering Særskilte hendelser Lov og regelverk, planverk og ansvar Helsesektoren - en nasjonal

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Vurdering av behov for etablering av regionalt sikkerhets- og beredskapslager for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst Om rapporten (07.06.

Vurdering av behov for etablering av regionalt sikkerhets- og beredskapslager for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst Om rapporten (07.06. Vurdering av behov for etablering av regionalt sikkerhets- og beredskapslager for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst Om rapporten (07.06.2017) Rapporten er utarbeidet i forkant av etableringen av Sykehusinnkjøp

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE

STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE Avvik nr. 1 Kommunal beredskapsplikt, risiko-og sårbarhetsanalyse. Analysen tilfredsstiller ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift,

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1.0 TILTAK BESKRIVELSE HSØ Styringsmål: oppnå 80 % bruk av avtaler. 1.1 1.2 Planlegging prioritering og gjennomføring av

Detaljer

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Beredskap Kommunal beredskap ved pandemi Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Case Fra pandemien høsten 2009 Du er kommunelege i liten kommune (6000) Første del-leveranse med vaksine (500

Detaljer

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF. ST OLAVSHOSPITAL *UNIVE RSITETSSYKEHU SET I TRO ND HEIM -Fra bord til bell Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser

Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser Dokumentets formål: Betingelser og veiledning for produkt/sortiment, grunndata, implementering, bestilling og vareflyt til Helseforetakene og Helse Sør-Øst Forsyningssenter

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Kommunens ansvar for forebygging av skader Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

ROS Trøndelag. Selbu 16. oktober Henning Irvung seniorrådgiver

ROS Trøndelag. Selbu 16. oktober Henning Irvung seniorrådgiver ROS Trøndelag Selbu 16. oktober 2018 Henning Irvung seniorrådgiver https://tv.nrk.no/serie/valkyrien Styringsgruppe Dag Otto skar, Mari Mogstad, Gerd Janne Kristoffersen, Odd Inge Mjøen Prosjektleder Henning

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Vegard Nore, beredskapsavdelingen i Helsedirektoratet Regional fagdag om ROS, FM M & R, Molde, 04.10.2017 1 Bakgrunnen Instruks

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET

Detaljer

Krav til håndtering av sterilt medisinsk utstyr

Krav til håndtering av sterilt medisinsk utstyr Krav til håndtering av sterilt medisinsk utstyr ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR STERILFORSYNING 22. Mars 2012 Mona Stainsby Spesialrådgiver, avdeling for innkjøp og logistikk Helse Sør-Øst R Helse Sør-Øst R

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Rolleforståelse vertskommune samfunnskritisk funksjon

Rolleforståelse vertskommune samfunnskritisk funksjon Rolleforståelse vertskommune samfunnskritisk funksjon 26.10.2017 Pandemikonferanse i regi av Helsedirektoratet og Fylkesmannen I Oslo og Akershus Unntatt offentligheten jf 14 Tolkning av oppdraget Hvilken

Detaljer

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1.0 TILTAK BESKRIVELSE HSØ Styringsmål: oppnå 80 % bruk av avtaler. 1.1 1.2 Planlegging prioritering og gjennomføring av

Detaljer

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen. Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Risikostyring på nasjonalt nivå

Risikostyring på nasjonalt nivå Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Hva kan ramme helsetjenesten? Helseberedskapsloven revideres. konst. avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand

Hva kan ramme helsetjenesten? Helseberedskapsloven revideres. konst. avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand Hva kan ramme helsetjenesten? Helseberedskapsloven revideres konst. avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand Eksempler på hendelser 22. juli når en nasjon settes på prøve Helsetjenesten bestod prøven

Detaljer

Revisjonsrapport analyse av manglende avtalelojalitet ved kjøp av behandlingshjelpemidler

Revisjonsrapport analyse av manglende avtalelojalitet ved kjøp av behandlingshjelpemidler Sak 90-2017 Saksfremlegg til styret i Sykehusinnkjøp Revisjonsrapport analyse av manglende avtalelojalitet ved kjøp av behandlingshjelpemidler Møtedato: Tidligere behandlet i styret/saksnr. Type sak (orienteringssak,

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen Fastsatt ved kgl. res. av xx.xx.2018 med hjemmel i lov om helsemessig og sosial

Detaljer

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune ? SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune Tilsynsgruppe: rådgiver Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad rådgiver Lisbeth

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

Detaljer

«Kommunen som pådriver og. samordner»

«Kommunen som pådriver og. samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»

Detaljer

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695 Beredskapsplan overordnet del Kommunens kriseledelse Vedtatt i kommunestyret 13.12.2018 - ESA 18/1695 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Mål med beredskapsplanen... 3 1.2 Fra helhetlig ROS til en

Detaljer

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Risikovurdering og Beredskap Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Hva er beredskap? Hverdagsberedskap vs. kriseberedskap Håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta

Detaljer

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls Krise, nød og reserve - Hva mener vi? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap (Drikkevannsforskriften) Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne

Detaljer

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder

Detaljer

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Helhetlig ROS og areal-ros

Helhetlig ROS og areal-ros Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

JOD tabletter, bestilling og plan for distribuering

JOD tabletter, bestilling og plan for distribuering Fylkesmannens møte 27. september om kommunal beredskap risiko og sammenheng med planer Helse- og omsorgstjenesten Anne Herseth Barlo, prosjektdirektør avd. beredskap i Helsedirektoratet JOD tabletter,

Detaljer

Endring i forskrift om miljørettet helsevern

Endring i forskrift om miljørettet helsevern Endring i forskrift om miljørettet helsevern 5 Kommunens helseberedskap ved miljøhendelser Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne, jf. folkehelseloven

Detaljer