Forsyningssikkerhet for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsyningssikkerhet for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst"

Transkript

1 Forsyningssikkerhet for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst - ROS- og beredskapsanalyse - Metode for beregning av beredskapslager

2 1 Sammendrag med anbefalinger Innledning Mål Omfang Grunnlagsdokumentasjon Begrep og uttrykk Dagens situasjon Prinsipper og lovkrav til beredskap Aktørbildet i forsyningsberedskap Forsyning av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst Forsyningsberedskap i dagens planverk Gjennomføring og metodikk Prosjektorganisering Metodikk Gjennomføring Resultater ROS-analyse Beredskapsanalysen Hendelser forsyningsberedskapen bør understøtte Sammenfallende tiltak identifisert i Forslag til metode for vurdering og beregning av beredskapslager Beredskapslager ved ekstraordinær økning i behov Beredskapslager for mulig forsyningssvikt Beredskapslager ved ekstraordinære forsyningsavbrudd og behovssituasjoner Konklusjon VEDLEGG 1. Vedlegg 1 Bidragsytere til prosjektet 2. Vedlegg 2 Avdekkede farer/trusler i forsyningskjeden med risikogradering 3. Vedlegg 3 Utfordringer knyttet til ulike dimensjonerende hendelser 4. Vedlegg 4 Beredskapsanalyse knyttet til dimensjonerende hendelser Side 2 av 52

3 1 Sammendrag med anbefalinger I denne rapporten gis en oversikt over nåsituasjonen mht forsyningssikkerhet og - beredskap for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst. Videre presenteres et oppdatert risikobilde for, og en oversikt over særskilte sårbarheter knyttet til, dagens forsyningskjede og beredskapsorganisering/ - planverk. Det gis anbefalinger om risikoreduserende tiltak som vil øke forsyningssikkerheten av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst både ved normaldrift og ved større hendelser. Det gis anbefalinger til videreutvikling av beredskapsorganisering- og planverk knyttet til forsyningsberedskap. Videre presenteres forslag til metoder for å avgjøre hvilke produkter som bør beredskapssikres, samt hvordan et beredskapslager skal beregnes. Nedenfor gis en oversikt over hovedfunnene i den gjennomførte analysen. I rapportens resultatdel og i vedlagte analyseskjemaer gis det en mer utfyllende vurdering av mulige årsaker og tilhørende anbefalte tiltak. Tabell 1.1 Hovedfunn og -tiltak Farer det er knyttet høy risiko til mht forsyningskjedens yteevne Forsyningssvikt knyttet til feil dimensjonering av prognoser / Ikke god nok styring av sikkerhetslager Sentrale tiltak - Prognosekvaliteten kan bedres ved å opprette en kanal for kommunikasjon av behovsendringer (fra HF og bakover i kjeden til HSØ nivå) - Hyppigere avstemming med HF ved differanse mellom forbruk og behovsprognose - Øke kompetansen innen lagerstyring. - Bedre kommunikasjon om endringer i bruksmønstre Forsyningssvikt grunnet ulike årsaker hos leverandør/ produsent Sentrale tiltak - Gjennomgang av dagens avtaler, inkludert definering av erstatningsforhold ved svikt i leveranse. Vurdere om leverandører skal ha tydeligere ansvar for å tilby erstatningsprodukter ved leveransesvikt der dette mangler i avtalene - Sikre at det er gode rutiner etablert mht å definere kriterier for og dimensjonering av sikkerhetslager for ulike produkter: Avklare behov for sikkerhetslager/bufferlager i tilfelle leveringssvikt fra leverandør både hvilke produkter, dimensjonering og plassering - Tydeliggjøre prosess og hvem som er ansvarlig for rasjonering internt på HF og ansvarlig for rasjonering mellom HF. - Tydeliggjøre ansvar og prosess fremskaffing av erstatningsprodukter. Benytte produktråd i diskusjon ang. erstatningsvarer. - Sørge for god kommunikasjon mht oppståtte avvik/ forberede en mulig mangelsituasjon. Etablere rutiner for varsling av feil som oppdages, og læring av oppståtte hendelser. Feilbestillinger Sentrale tiltak - Vurdere om det er tilstrekkelig personell med nøkkelkompetanse - Økt bruk av aktiv forsyningsløsninger ved HFene - Trenger et enhetlig artikkelregister og kontroll på masterdata. Side 3 av 52

4 - Vurdere om innkjøpssystemet eller prosesser for bestilling bør endres/styrkes - Aktiv bestilling, bestillerlister, fullmaktsstyring, opplæring - Konsolidering av systemer Feilleveranser fra Forsyningssenteret Sentrale tiltak - Opplæring og mer standardisering av prosesser. - Gjennomgang av rutiner rundt tilbakekalling, rutinefeil og løsning for hasteleveranser. - Vurdere om det er tilstrekkelig personell med nøkkelkompetanse - Oppfølging og prognosestyring Brann/ eksplosjon ved Forsyningssenteret Sentrale tiltak - Gjennomføre regelmessig risikovurdering rundt stoffkartoteket. - Avklare hvem som koordinerer bestillingene til leverandørene. - Trenger prioriteringsregler slik at sykehus uten lager får leveranser først. - Bring må etablere plan for å fremskaffe kapasitet ved et alternativt lager, og få opp leveransene igjen. Det må tas særskilt hensyn til behovet for etablering av sterilromløsning i en avvikssituasjon. - Oppbygging av lager tar tid, men det må legges plan for alternativ sourcing fra midlertidige og fast lagerløsning Særskilte sårbarheter Mange varer samlet på ett sted (HSØ FS) HSØ FSs beredskapsrolle er ikke tydelig definert Monopolsituasjon på vareleveranse; nasjonale avtaler med kun en leverandør på produkter som er unike for spesialisthelsetjenesten Uklart grensesnitt mellom regional helseberedskapsplan, HFs planverk og beredskap for forsyning av medisinsk utstyr Særskilt sårbarhet knyttet til de sykehus som ikke har sentrallager ved en hendelse som innebærer bortfall av HSØ FS Forsyningssenteret eller lengre nedetid i bestillingssystem Anbefalte tiltak -Vurdere å opprette alternativt lager, spesielt for sentrale produkter der risikoen knyttet til mangel er høy. -Oppdatere beredskapsplanverk mht hvordan bortfall av/svikt i/ nedetid ved HSØ FS skal håndteres, herunder rutine for hvem som skal overta lagerhold av varer som krever håndtering på sterillager ved bortfall av sterillager ved Forsyningssenteret Oppdatere beredskapsplanverk på grunnlag av anbefalinger i denne rapporten. HINAS gjennomfører anskaffelser med parallelle rammeavtaler eller geografisk tildeling. Oppdatere beredskapsplanverk på grunnlag av anbefalinger i denne rapporten. Sikre at planverket beskriver håndtering av slike situasjoner, vurdere lokalt beredskapslager av sentrale produkter Side 4 av 52

5 Det vises til rapporten og vedlegg for detaljer angående risikoer, sårbarheter og anbefalte tiltak. Ved arbeid med handlingsplaner mht risikoreduksjon og videreutvikling av beredskapsplanverk som følge av denne rapport bør hele rapporten og dennes vedlegg ses på samlet før tiltak prioriteres og besluttes. Rapporten er utarbeidet av PA Consulting Group AS (PA) og Safetec Nordic AS (Safetec) i samarbeid med Helse Sør-Øst RHF. Side 5 av 52

6 2 Innledning Lov om Helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 (Helseberedskapsloven) og dertil hørende Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, stiller krav til de regionale og lokale helseforetakene (HF) om å utarbeide beredskapsplaner for virksomheten. Videre stilles det krav til at virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell og utstyr. Helse Sør-Øst RHF gjennomførte i 2006 en beredskapsanalyse som blant annet omfattet forsyningsberedskap av helsemateriell. Denne beredskapsanalysen ble gjennomført ved oppstarten av felles forsyningssenter (HSØ FS) i Helse Sør-Øst. Det ble i analyserapporten fremmet en del tiltak som skulle øke forsyningssikkerheten av helsemateriell i regionen. HSØ FS har nå vært i drift i underkant av sju år og det er behov for å gjennomføre en ny analyse av forsyningsberedskapen for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst. Gjennom HSØ FS er forsyningen av medisinsk utstyr i ferd med å sentraliseres og det legges i kommende strategiperiode for helseregionen opp til en ytterligere økning i volum levert via HSØ FS. På grunnlag av ovennevnte utlyste Helse Sør-Øst høsten 2013 konkurranse om bistand til å gjennomføre ROS- og beredskapsanalyse innen forsyningsberedskap helsemateriell. Konkurransen ble gjennomført som avrop på gjeldende rammeavtaler med leverandører innen innkjøp/ logistikk. PA ble tildelt oppdraget og har samarbeidet med Safetec i både planlegging, gjennomføring og rapportering. Safetec har vært underleverandør til PA, og har hatt ansvaret for faglig gjennomføring av ROS- og beredskapsanalysen, samt utarbeiding av forslag til metode for klassifisering av produkter mht kritikalitet. Hovedmål for oppdraget presenteres i rapportens kapittel 2. Kapittel 3 gir en bakgrunn for rapporten ved en beskrivelse av nå-situasjonen mht gjeldende lovverk, aktører og status for planverk i Helse Sør-Øst når det gjelder forsyningsberedskap for medisinsk utstyr. Kapittel 4 presenterer metodikk og gjennomføring av de ulike prosjektaktivitetene. Resultater fra ROS- og beredskapsanalysen presenteres i kapittel 0 med detaljer tilgjengelig i vedleggene 2, 3 og 4, til anvendelse ved gjennomføring av tiltak. Forslag til metode for klassifisering av produkter iht kritikalitet, samt metode for beregning av beredskapslager er gitt i kapittel 6. En kortfattet konklusjon gis i kapittel 7. En samlet oversikt over involvering av ulike aktører og deltakere i løpet av prosjektet er gitt i vedlegg 1 til rapporten. Vedleggene 2, 3 og 4 detaljerer resultatene av ROS- og beredskapsanalysen. 2.1 Mål Overordnet mål med oppdraget har vært å utarbeide et grunnlag for bedre forsyningssikkerhet for medisinsk utstyr i helseregionen, gjennom: å etablere et oppdatert risikobilde for forsyningen i Helse Sør-Øst, med tanke på: Side 6 av 52

7 o robusthet i varekjeden for å unngå forsyningssvikt ved normaldrift o utfordringer ulike typer hendelser venter å representere å definere tiltak som skal øke robustheten i forsyningskjeden i normaldrift å definere tiltak som skal gjøre forsyningskjeden mer forberedt på uønskede hendelser å bidra til risikoerkjennelse hos involverte aktører å gi en økt forståelse for risiko og sårbarheter i forsyningskjeden og for gjensidig avhengighet mellom aktørene i forsyningsberedskap økt samfunnssikkerhet og beredskap Denne rapporten beskriver anbefalinger som følger av gjennomførte analyser, og skal kunne benyttes som grunnlag for videre utvikling av forsyningssikkerheten for medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst. Videre gis det i rapporten forslag til metode for henholdsvis klassifisering av ulike produkter mht kritikalitet og for beregning av beredskapslager. 2.2 Omfang Denne rapporten omfatter forsyningssikkerheten av medisinsk utstyr i Helse Sør- Øst. Med forsyningssikkerhet menes i denne sammenheng de risikoreduserende tiltak og den beredskap som skal legge til rette for at det ikke oppstår en mangelsituasjon i forsyningskjeden fra direkte leverandør til HSØ FS og/eller HF frem til mottak på HF. Rapporten omtaler på generelt grunnlag forhold som ligger i forsyningskjeden frem til og med leverandør på generelt grunnlag, men har ikke grunnlag til å påberope dybde eller fullstendighet på denne delen. Tilsvarende er internforsyningen fra mottak til sluttbruker i HFene omtalt på generelt grunnlag og detaljerer i all hovedsak ikke ulikheter mellom HFene. Iht utlyst konkurranse ble opprinnelig begrepet «helsemateriell» benyttet. Gjennom prosessen har begrepet blitt endret til «medisinsk utstyr». Årsaken til dette er at helsemateriell (ref. beredskapsanalyse utført i 2006) ikke er et begrep som er definert i gjeldende lovverk, i helsetjenesten generelt, eller i Helse Sør-Øst. Helsedirektoratet anbefaler å ta utgangspunkt i Forskrift for medisinsk utstyr mht. begrepsbruk og avgrensninger. Med medisinsk utstyr menes (jfr. Forskrift om medisinsk utstyr): «ethvert instrument, apparat, hjelpemiddel, materiale eller enhver annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder nødvendig programvare, og som av produsenten er ment å skulle brukes på mennesker i den hensikt å: a) diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, b) diagnostisere, overvåke, behandle, lindre eller kompensere for skade eller uførhet, c) undersøke, erstatte eller endre anatomien eller en fysiologisk prosess, d) forebygge svangerskap.» Som medisinsk utstyr regnes også et produkt som er tilbehør til, eller på annen måte inngår i bruken av medisinsk utstyr. Begrepet medisinsk utstyr er i denne rapporten primært ment tolket som medisinsk forbruksmateriell, dvs materiell som forbrukes i forbindelse med Side 7 av 52

8 pasientbehandling, inkludert materiell som forbrukes ved anvendelse av medisinsk teknisk utstyr. Det har medført at vi for denne rapportens formål har spisset begrepsbruken for medisinsk utstyr til å omfatte de punkter som følger av Tabell 2.1 Omfang og avgrensning av rapporten: Tabell 2.1 Omfang og avgrensning av rapporten Fokus for denne rapporten Hovedfokus for arbeidet Delvis inkludert* Ikke fokus for denne analysen Materiell og utstyr som benyttes ved sykehusene Medisinsk forbruksmateriell / helsemateriell Materiell som inngår i en etablert og kontinuerlig forsyningskjede og forbrukes i forbindelse med pasientbehandling, inkludert materiell som forbrukes ved anvendelse av medisinsk teknisk utstyr Gasser, ernæring og væsker Flytende væsker og gasser som anvendes i forbindelse med pasientbehandling Medisiner og medikamenter Medisiner og medikamenter som forbrukes i forbindelse med pasientbehandlingen Medisinsk teknisk utstyr Ethvert medisinsk utstyr som for å fungere er avhengig av en energikilde (strøm, lys, gass- eller væsketrykk) samt nødvendig tilbehør til slikt utstyr. Infrastruktur og drift Innsatsfaktorer som energi, drivstoff, bygninger, samt IT hardware og software Andre varer som ikke direkte inngår i behandlingen Mat og kantinedrift, innsatsfaktorer for vaskeri, blomster, etc. *De delene av dette sortimentet som leveres og administreres i regi av Sykehusapotekene er ikke vurdert i denne analysen da de håndteres gjennom Sykehusapotekenes egen beredskapsplan. Der det i løpet av analysen har fremkommet vesentlige risikoer/sårbarheter knyttet til annet enn medisinsk forbruksmateriell/helsemateriell er dette nevnt i rapporten. Det understrekes at denne rapporten ikke omfatter forsyningssikkerhet for alt materiell i Helse Sør-Øst, og at dette bør dekkes av en helhetlig vurdering av beredskap knyttet til kritisk infrastruktur (herunder tilgang på drivstoff, vann, strøm etc.). Kapittel 3.2 Aktørbildet i forsyningsberedskap omtaler hvilke aktører som har beredskapsansvaret for de mest kritiske eksterne innsatsfaktorene. Rapporten omhandler imidlertid hvordan hendelser knyttet til mangel på kritisk infrastruktur vil virke inn på forsyningskjeden for medisinsk utstyr, da beredskapen må dimensjoneres med hensyn til risikoen knyttet til slike hendelser. 2.3 Grunnlagsdokumentasjon Formalgrunnlaget for oppdraget finnes blant annet i: LOV Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) LOV Lov om medisinsk utstyr LOV Lov om helseforetak med mer (helseforetaksloven) LOV Spesialisthelsetjenesteloven Side 8 av 52

9 LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) FOR Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan, HOD, v.1.0 fastsatt (Denne planen er under revidering) Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, HOD, v.3.0 fastsatt (Denne planen er under revidering) St. meld 16 ( ) Beredskap mot pandemisk influensa Nasjonal legemiddelberedskap, strategi og plan, Helsedirektoratet, 05/2012 Gjeldende beredskapsplaner i Helse Sør Øst Kartlegging og evaluering av logistikkfunksjonen ved HFene i Helse Sør- Øst Helse Sør-Øst RHF, (Prosjekt Logistikk Helse Sør-Øst RHF, mai 2010) Legemiddelberedskap, veileder utarbeidet av Sykehusapotekene HF etter oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, v 1.0, Beredskapsanalyse innen helse, Helse Øst RHF (Safetec), Forsyningsberedskap helsemateriell Delrapport Rev 01, oktober Begrep og uttrykk Tabell 2.2 Sentrale uttrykk og begrep benyttet i rapporten, eller viktige for å forstå rammer for beredskapsarbeid Tabell 2.2 Sentrale uttrykk og begrep Begrep Forklaring Beredskap Med beredskap forstås tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere kriser og andre uønskede hendelser (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn ). Beredskapslager Brukes i denne analysen som definisjon for lager som er rettet mot å gjøre virksomheten mer robust dersom en større sviktsituasjon eller alvorlig uønsket hendelse inntreffer Beredskapsplan En beredskapsplan er en beskrivelse av ansvar, myndighet, ledelses- og kommunikasjonslinjer, samt en samling av forberedte tiltak som kan settes i verk i en ekstraordinær situasjon. Beredskapsprinsippene I Norge legges beredskapsprinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke til grunn for beredskapsforberedelser og krisehåndtering (St. meld nr 29 ( )): Ansvarsprinsippet: Den som har det daglige ansvaret har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser. Likhetsprinsippet: Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Nærhetsprinsippet: Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet: Virksomheten har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. CBRNe-senteret Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin. CBRNe-medisin Side 9 av 52

10 DSB FOR Forsyningsberedskap Forsyningssenteret (HSØ FS) Forsyningssikkerhet HDir HINAS HF omfatter særlig farlige kjemiske stoffer (Chemical), biologiske agens (Biological), radioaktiv stråling (Radiation), kjernefysisk stråling (Nuclear) og deres helseskadelige effekter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forskrift Planlagte og forberedte tiltak for å sikre at det er tilstrekkelig forsyningssikkerhet Helse Sør-Øst Forsyningssenter Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler (jfr. 8 i forskrift til helseberedskapsloven) Helsedirektoratet. Helseforetakenes innkjøpsservice Helseforetak. Organisatorisk enhet bestående av et eller flere sykehus, psykiatriske enheter og rusbehandlingstilbud. HOD Helse- og omsorgsdepartementet Kontinuitetsplanlegging Et strategisk og operasjonelt rammeverk som med vekt på proaktiv handling etablerer og implementerer økt robusthet i for eksempel en virksomhet, en verdikjede, en prosess etc. slik at oppgavene i større grad kan opprettholdes selv om den blir utsatt for ekstraordinære påkjenninger (ytre og indre). Krise og katastrofe Kritisk infrastruktur Kritisk samfunnsfunksjon Medisinsk utstyr Krise er en situasjon eller hendelse som går utover det en virksomhet normalt er i stand til å håndtere og som krever flere ressurser enn det som normalt er tilgjengelig i daglig drift, men som man har (beredskaps/krise-) planer og ressurser for hvordan takle. En katastrofe er en forverring av en krisesituasjon og vil medføre at det må foretas andre prioriteringer enn hva som normalt anses som forsvarlig.. De anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Eksempler er: elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon, vann og avløp transport, olje og gass, satellittbasert infrastruktur. De funksjoner som dekker samfunnets og befolkningens grunnleggende behov. Eksempler er: bank og finans, matforsyning, helse-, sosial- og trygdetjenester, politi, nød- og redningstjeneste, kriseledelse, Storting og Regjering, domstolene, forsvar, miljøovervåkning, renovasjon. Med medisinsk utstyr menes (jfr. lov om medisinsk utstyr) ethvert instrument, apparat, hjelpemiddel, materiale eller enhver annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder nødvendig programvare, og som av produsenten er ment å skulle brukes på mennesker i den hensikt å: a) diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, b) diagnostisere, overvåke, behandle, lindre eller kompensere for skade eller uførhet, c) undersøke, erstatte eller endre anatomien eller en fysiologisk prosess, d) forebygge svangerskap. Som medisinsk utstyr regnes også et produkt som er tilbehør til, eller på annen måte inngår i bruken av medisinsk utstyr. For avgrensning i dette prosjektet, se kap.2.2 Omfang Side 10 av 52

11 NRB Risiko Robusthet ROS-analyse Sanering Saneringsenheter Samfunnssikkerhet Sikkerhetslager Scenario Sårbarhet Nasjonalt risikobilde, utarbeides hvert år av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). NRB beskriver alvorlige og komplekse risikoforhold for det norske samfunnet og går på tvers av ansvarsområder og forvaltningsnivåer i samfunnet. For 2013 beskrives scenarioer innenfor 17 ulike risikoområder fordelt på følgende tre hovedkategorier; naturhendelser, store ulykker og tilsiktede handlinger. Nasjonalt risikobilde 2013 er benyttet som underlag for utarbeidelse av scenarioer for Helse Sør-Øst. Risiko er et uttrykk for den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. (Norsk Standard, NS 5814). Robusthet er det motsatte av sårbarhet. Robusthet er evnen til å fortsette å fungere som tiltenkt når et system/samfunn utsettes for ekstraordinære påkjenninger. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Metode for systematisk gjennomgang av potensielle trusler med tanke på å avdekke virksomhetens risikoer og sårbarhet. Rensing av personer/pasienter som er utsatt for CBRNe-hendelser (farlige kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktiv stråling, kjernefysisk stråling), før medisinsk behandling eventuelt gis. Rensestasjon beregnet for pasienter utsatt for CBRNe-skade. Samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike påkjenninger (St.meld.nr. nr 17 ( )). Lager som er etablert i virksomhetene for å fungere som en buffer ved normal variasjon i forbruk og leveranser av utstyr og materiell. Beskrivelser av tenkte uønskede hendelser/ tilstander. Benyttes som grunnlag for å utarbeide overordnede ROS-analyser, beredskapsplanverk og beredskapsøvelser. Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Side 11 av 52

12 3 Dagens situasjon Dagens situasjon er beskrevet ut ifra tilgjengelig informasjon under prosjektets arbeid, dvs tidlig Prinsipper og lovkrav til beredskap Beredskapsprinsippene Som ramme for gjennomgang av status for forsyningssikkerhet og -beredskap, legges beredskapsprinsippene som beskrevet i Tabell 2.2 Sentrale uttrykk og begrep til grunn: Ansvar Likhet Nærhet Samvirke Beredskapsprinsippene er helt sentrale i all beredskapsplanlegging og forberedelser for norske offentlige aktører og virksomheter, herunder de regionale helseforetakene (RHF) og helseforetakene (HF). Prinsippene innebærer at det er virksomhetene selv som må ta ansvar for egne beredskapsforberedelser og gjennomføring av tiltak for sin del av tjenesteytelsen Lover, forskrifter og standarder Gjennom lov og forskrift stilles det krav til hvilken beredskap som skal etableres ved bl.a. RHF og HF. For å gi en oversikt over sentrale rammer gis i dette kapitlet en nærmere omtale av noen lover og forskrifter: Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) Loven pålegger regionale helseforetak å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for tilbud av eller er ansvarlige for. Sykehus har en selvstendig planplikt. Plikten til å utarbeide beredskapsplan er også slått fast i spesialisthelsetjenesteloven. I lovene fastslås samtidig plikten til å samordne egen beredskapsplan med andre samarbeidende aktører. Helseberedskapslovens 2-1 og 2-2 angir virksomhetens plikt til lagring av nødvendig materiell og utstyr, jfr. forskriftenes 8. I lovens 2-1 lovfestes ansvarsprinsippet som prinsipp for beredskapsansvar og beredskapsarbeidet i helsetjenesten. Dette innebærer at de tjenester RHF og HF er pålagt gjennom lov å levere har de også ansvaret for å tilby i en beredskapssituasjon. Hvordan dette ansvaret ivaretas, skal fremgå av beredskapsplanverket. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid Forskriften pålegger virksomheter med planplikt etter helseberedskapsloven å ha prosedyrer for å sikre nødvendig tjenesteytelse ved: Side 12 av 52

13 Interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens yteevne Eksterne hendelser som innebærer en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av ordinær drift for å kunne øke kapasiteten. Beredskapsplanen skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser. Virksomheten skal ha prosedyrer for operativ ledelse, informasjonsberedskap og samordning av planer. Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig sikkerhetsutstyr og kompetanse. Det fremgår av merknader til forskrift om krav til beredskaplanlegging og beredskapsarbeid mv. 8 at Virksomheten må vurdere hva slags materiell og utstyr som vil være viktig ved en beredskapssituasjon. Virksomhetens ROS-analyse og kravet om å sørge for forsvarlige helsetjenester må ligge til grunn for vurderingen. Virksomheten må opparbeide en viss robusthet og bufferkapasitet når det gjelder forsyninger av helt nødvendige utstyr, materiell og legemidler, slik at de er i stand til å håndtere de krisesituasjoner som ROS-analysen viser kan inntreffe ( ) Det er viktig at virksomhetene legger inn beredskapsmessige betingelser i de avtaler de inngår om levering av slike og lignende tjenester (vår understrekning). Infusjons- og skyllevæsker, ernæring Krav til beredskapslager av væsker er gitt i rundskriv fra Statens Helsetilsyn ( ). Her fremgår det at kravet om 6 måneders stedlig lager av væsker kan reduseres fra 6 måneder til 2 måneder i de tre nordligste fylkene og 1 måned i øvrige fylker dersom det inngås forpliktende avtaler mellom HF og leverandør av ferdigvarer eller innsatsfaktorer i Norge. Beredskapskravet gjelder elektrolytter og karbohydrater i ATC-kode B05 plasmasubstitutter, infusjonsoppløsninger o.l. Det er ikke stilt krav til beredskapslagring av ernæring og dette er heller ikke regulert i leverandøravtalene. Ernæring distribueres i en rekke kanaler og i store volum til primærhelsetjenesten. Dette innebærer at tilgangen på varene generelt anses som god. Det anbefales derfor at helseforetakene vurderer denne typen produkter sammen med et eventuelt behov for beredskapsplaner for tilgang på øvrige næringsmidler. Rapporten drøfter ikke denne problemstillingen nærmere. 3.2 Aktørbildet i forsyningsberedskap Ansvar og roller som legger føringer for og påvirker forsyningsberedskapen i Helse Sør-Øst spenner over flere nivåer, organisasjoner og aktører. Figur 3.1 Overordnet aktørbilde i beredskapen gir en skjematisk oversikt over aktører som har en rolle eller et ansvar i den generelle beredskapen, mens Figur 3.2 Detaljering av aktører relevante for forsyning av medisinsk utstyr detaljerer aktørene som har en spesiell tilknytning til forsyning av medisinsk utstyr. Videre gis det en beskrivelse av sentrale aktører og deres roller. Side 13 av 52

14 Figur 3.1 Overordnet aktørbilde i beredskapen Figur 3.2 Detaljering av aktører relevante for forsyning av medisinsk utstyr Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for hele helsesektoren, herunder: ansvar for å gi utfyllende forskrifter for å sikre helseberedskapen ansvar for samordning av helseberedskapstiltak med andre land overordnet nasjonalt ansvar HOD kan styre nasjonale ressurser i kritiske mangelsituasjoner. HOD kan også detaljstyre hvem som har ansvar for å gi ulike typer informasjon i nasjonale beredskapssituasjoner. Side 14 av 52

15 3.2.2 Helsedirektoratet Helsedirektoratet har en særskilt rolle ved kriser. Ansvar og oppgaver fremgår av Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan. Helsedirektoratet (HDir) skal i all beredskapsvirksomhet overfor den samlede helse- og sosialtjeneste og forvaltning bidra til å sikre at samhandlingsbehovet blir ivaretatt, både i beredskapsplanlegging og i en krisesituasjon. HOD har ansvaret for gjennomføring av statlige beredskapstiltak knyttet til legemidler og medisinsk utstyr. Forvalter Smittevernloven med fullmakt til å beslutte at bl.a. RHF/HF skal utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide eller følge nærmere bestemte retningslinjer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å etablere et nasjonalt risikobilde som kan være et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorene. Forsyningsberedskap for medisinsk utstyr må hensynta dette risikobildet Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har ansvar for: Etablering av Nasjonal beredskapsplan for influensaepidemier og andre smittsomme sykdommer Overvåking av den nasjonal epidemiologiske situasjonen Gi råd og veiledning til kommuner og HF ved håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer Varslingsberedskap ved pandemier Statens helsetilsyn Fører tilsyn med at helsetjenesten oppfyller kravene som er fastsatt i lover og forskrifter, bl.a. kravene i helseberedskapsloven Regionale helseforetak I tråd med ansvarsprinsippet og øvrige bestemmelser i helselovgivningen, legger Helse Sør-Øst RHF til grunn at de som regionalt helseforetak har det overordnede ansvar for spesialisthelsetjenestens beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid. Tjenestene ytes gjennom helseforetakene (HF) og av private aktører med avtale. RHFene er ansvarlige for operativ krisehåndtering innenfor sitt område. Avdeling for innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst RHF er ansvarlig for styring av felles regional forsyningslogistikk. Helseforetakene har selv ansvar for forsyningslogistikken internt Helseforetakene i Helse Sør-Øst Foretaksgruppen Helse Sør-Øst består av 10 helseforetak organisert innenfor 7 sykehusområder. Helseforetakene er selvstendige pliktsubjekt. Foretaksstyrene og ledelsen har dermed selvstendig ansvar for å følge opp alle lovkrav, etablere god virksomhetsstyring og foreta lukking av avvik. Side 15 av 52

16 Det enkelte HF har det daglige og operative ansvaret for at befolkningen har tilgang på nødvendige tjenester fra spesialisthelsetjenesten. HF som omfatter mer enn en institusjon har i tillegg: Overordnet ansvar for at den enkelte institusjon har gjort de nødvendige beredskapsforberedelser, herunder etablert planverk både for eksterne og interne kriser/katastrofer, og gitt tilstrekkelig øving og opplæring til sitt personell Overordnet ansvar for at institusjoner i samme HF har samordnet sine planverk Ansvar for etablering av en overgripende beredskapsplan som beskriver rollefordeling, varslingslinjer etc. innenfor det aktuelle helseforetaket Det forutsettes at beredskapsarbeidet samordnes og koordineres innenfor hvert sykehusområde. Samordning med de private sykehusene med driftsavtale skal inngå i beredskapsplanene for de respektive sykehusområdene. De private sykehusene er ikke omfattet av denne rapportens arbeid, men med unntak av forhold knyttet til HSØ FS, har de samme utfordringsbilde som HF Sykehuspartner Sykehuspartner utfører ikke-medisinske fellestjenester for foretakene innen Helse Sør-Øst. Samarbeidsform og grensesnitt i IKT krisesituasjoner mellom sykehuspartner og foretakene er beskrevet i regional IKT beredskapsplan Det er også utarbeidet en veileder for IKT-beredskap og kontinuitet i Helse Sør-Øst. Planen og veilederen er tilgjengelig på Sykehuspartner vil også kunne bistå HF i krise/beredskap ved at HFet anmoder Sykehuspartner om å iverksette beredskap. Innen området innkjøp og logistikk betjener Sykehuspartner følgende områder: Innkjøp anskaffelser -gjennomfører regionale konkurranser for anskaffelse av varer, tjenester og IKT. Innkjøp drift -utvikling av Innkjøpsportalen, drifting av varekatalogen Norkat, innhenting og distribusjon av leverandørstatistikk. Avtaleforvaltning -oppfølging og forvaltning av regionale avtaler i Helse Sør-Øst. Logistikk -forvaltningsansvaret for kontrakten om forsyningstjenester i Helse Sør-Øst samt ansvar for kontinuerlig forbedring av HSØ FS Helse Sør-Øst Forsyningssenter Helse Sør-Øst valgte i 2008 å regionalisere forsyningen av forbruksmateriell til Helse Sør-Øst forsyningssenter (HSØ FS). Helse Sør-Øst har i dag avtale med Posten Norge Bring om leveranse av forsyningstjenester. Avtalen mellom Helse Sør-Øst og Posten Norge Bring ble etablert i 2009 og løper frem til mars 2016 med ett års oppsigelsestid. Sykehuspartner er ansvarlig for forvaltning av kontrakten samt ansvar for kontinuerlig forbedring av Helse Sør-Øst Forsyningssenter. Tjenestene fra Bring inneholder: innkjøp av varer til lager lagerdrift, inkludert sterillager og kjølelager Side 16 av 52

17 håndtering og ekspedering av ordre fra helseforetakene transport av varer ut til helseforetakene regnskapsføring knyttet til drift og tjenesteproduksjon Målsettingen med forsyningssenteret er å sikre effektiv drift i stordriftskala, god økonomi og leveranser som møter HFenes forventninger og behov. God dialog mellom medisinsk faglig kompetanse og innkjøp og logistikk-kompetanse skal bidra til at HF og Helse Sør-Øst som helhet er godt forberedt beredskapsmessig. HSØ FS har beredskapstelefon 24 timer, 365 dager i året, og har garanterte leveringstider og en aktiv oppfølging av leveringskvalitet. HSØ FS holder sikkerhetslager for å opprettholde leveransekvalitet ved normale avvik i leveranser inn til HSØ FS fra leverandører/produsenter. Det er ikke etablert beredskapslager ved HSØ FS 1. Forslag til justering av HSØ FS sin rolle og ansvar i forhold til forsyningssikkerhet beskrives i eget kapittel, Forsyningssenterets beredskapsrolle. Helse Sør-Øst RHF eier alle kontraktsforhold med leverandørmarkedet og har stilt kapital til rådighet for tjenesten. Dette innebærer at foretaksgruppen eier lagerbeholdningen HINAS (Helseforetakenes innkjøpsservice AS) HINAS er ansvarlig for inngåelse og koordinering av nasjonale innkjøpsavtaler for alle HF. HINAS eies av de fire regionale helseforetakene og er organisert som et aksjeselskap. HINAS påvirker forsyningssikkerheten gjennom hvilke avtalevilkår de legger til grunn i nasjonale avtaler, og også gjennom hvordan de vektlegger leveransesikkerhet i vurderingen av leverandører/samlet leverandørbase Sykehusapotekene HF Sykehusapotekene har ansvaret for beredskap av legemidler og antidoter i Helse Sør-Øst. Sykehusapotekene har også ansvar for beredskap av infusjons- og skyllevæsker, Regionalt beredskapsutvalg Regionalt beredskapsutvalg (RBU) består av en representant fra hvert av sykehusområdene samt Sunnaas sykehus HF, Sykehusapotekene HF, Sykehuspartner og Helse Sør-Øst RHF. Utvalget har følgende mandat: Være et forum for erfaringsutveksling, samhandling og kompetanseutvikling Være et rådgivende utvalg for Helse Sør-Øst RHF innenfor beredskapsområdet Gi innspill før rullering av overordnet planverk (hovedberedskapsplan og delplaner) Bidra til øving av regionalt planverk 1 I forbindelse med varsling om en pandemi i 2009 ble det etablert et midlertidig beredskapslager ved HSØ FS for produkter anbefalt fra helsedirektoratet. Dette beredskapslageret ble i 2013 av fagdirektørmøtet i Helse Sør-Øst besluttet avviklet. Side 17 av 52

18 Bidra til samordning av planverk (mot HF/sykehus, fylkesmann, politi og brann) Arrangere regional beredskapskonferanse minimum 1 gang pr. år (med fokus på erfaringsutveksling, samordning og kompetanseutvikling) Ha oversikt og dialog med relevante nettverk og samarbeidsutvalg Utpeke arbeidsgrupper til spesielle tema eller prosjekter Utarbeide årlig melding og handlingsplan til Helse Sør-Øst RHF innen 1. februar Leverandører Leverandører kan ha ansvar for å sikre kontinuitet i forsyning av materiell, og kan ha ansvar for å holde eget beredskapslager hvis dette er spesifisert i innkjøpsavtalene. Begge disse punktene er kun unntaksvis del av innkjøpsavtalene direkte mot HF, og det er generelt ikke rom for sanksjoner mot leverandører som har dårlig leveransekvalitet. I logistikkbetingelsene for leverandører til HSØ FS kan det sanksjoneres mot leverandører som ikke har tilfredsstillende leveransekvalitet Produktrådene Helse Sør-Øst RHF har etablert ulike regionale produktråd, som skal gi faglige råd i forbindelse med planlegging og gjennomføring av innkjøpsprosesser. Rådene har gjennom sine samlede faglige anbefalinger en svært viktig funksjon. De regionale produktrådene skal bidra til å sikre standardisering av varer på tvers av foretaksgruppen og ivareta krav til bruksegenskaper og kvalitet. Rådene består i hovedsak av spesialsykepleiere og ledere på ulike fagområder, oppnevnt av HFene. Det er ikke etablert regionale produktråd innen alle varekategorier. - De regionale produktrådene har heller ikke per i dag en definert rolle eller ansvar for beredskap, men har en ekspertise som kan være relevant i forhold til å håndtere avbrudd i leveranser, behov for å finne alternativt produkt mv Eksterne forvaltere av infrastruktur Beredskap for ekstern kritisk infrastruktur er ikke en del av denne rapportens analyser. Ettersom bortfall av denne type infrastruktur er kritisk for HF, nevner vi likevel i dette kapittel kort de relevante ansvarsforhold. Det generelle ansvaret for sikkerheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner beskrives på følgende måte i St.meld. nr. 22 ( ): «Ansvar for beskyttelse av kritisk infrastruktur ligger til eier eller operatør av infrastrukturen og følger sektoransvaret (ansvars- og nærhetsprinsippet)» «Alle offentlige myndigheter skal stille tydelige krav, føre effektive tilsyn og sikre god beredskap. Samtidig må den enkelte bedrift være bevisst sitt ansvar for sikkerheten. Den enkelte av oss har også et ansvar for å være forberedt på avbrudd i forsyningen av viktige tjenester og varer» Vann Vannforsyningen skjer i kommunal regi. Den offentlige myndigheten mht vannforsyning er fastlagt i flere lover og forskrifter. Drikkevannsforskriften (Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm. fra 1. januar 1995), gitt av Sosial- Side 18 av 52

19 og helsedepartementet i medhold av kommunehelsetjenesteloven, næringsmiddelloven og lov om helsemessig beredskap presiserer myndighetsforholdene og kvalitetskravene innen vannforsyning. Kommunene er pålagt å føre tilsyn med vannverk og vannforsyningsanlegg, mens det er vannverkseier som er ansvarlig for forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Elektrisitet Statnett SF har systemansvar for strømforsyning i Norge, mens strømleverandør har ansvar for leveransen av elektrisitet til sluttbruker. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fører tilsyn med kraftforsyningssektoren. Beredskapsansvaret til kraftselskapene er gitt i beredskapsforskriften. Formålet med denne er å sikre at energiforsyningen opprettholdes, og at normal forsyning gjenopprettes på en effektiv og sikker måte etter ekstraordinære situasjoner. Drivstoff Norske myndigheter har gjennom lov og forskrift om beredskapslagring av petroleum pålagt produsenter og importører av petroleumsprodukter å holde beredskapslager tilsvarende 20 dagers normalforbruk i Norge. 3.3 Forsyning av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst HFene i Helse Sør-Øst er til dels ulikt organisert mht hvordan de får forsyning av varer til pasientbehandlingen ved sykehusene. Figur 3.3 Illustrativ fremstilling av forsyning av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst er en forenklet fremstilling av forsyningslinjer og lagerhold av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst. Den illustrerer hvordan helseforetakene får leveranser via Helse Sør-Øst Forsyningssenter og direkte fra leverandører. På sykehusene vil enkelte sykehus ha alle leveranser via et sentralt varemottak, mens andre sykehus har en blanding av leveranser via sentrale varemottak og leveranser direkte til avdelinger. Figur 3.3 Illustrativ fremstilling av forsyning av medisinsk utstyr i Helse Sør-Øst Side 19 av 52

20 3.3.1 Logistikkfunksjonen ved HF i Helse Sør-Øst Oppsummering fra Kartlegging og evaluering av logistikkfunksjonen ved HFene i Helse Sør- Øst RHF (Prosjekt Logistikk Helse Sør-Øst RHF, mai 2010). Prosess og driftsmodell Helseforetakene løser relativt like utfordringer i vareforsyningen på svært forskjellige måter. Internforsyningen ved HF arbeider ikke etter noen fast standard. Dette medfører stor variasjon i prosess og driftsmodell mellom ulike lokasjoner innenfor samme HF og mellom HF. Det er ingen åpenbare årsaker til manglende standardisering av håndtering av relativt like utfordringer. Mulighetene til å ta kontroll over verdikjeden er ikke utelukkende avhengig av infrastruktur og system. Klar og tydelig ledelse, med kompetanse og fokus på brukernes behov og kapasitet til å følge opp brukerne, er kanskje det viktigste for å oppnå kontroll over verdikjeden. System og infrastruktur Internforsyningens støttesystemer og infrastruktur er svært forskjellig. Det benyttes ulike innkjøps- og lagersystemer i Helse Sør-Øst, også internt i det enkelte HF. Det er stor variasjon i funksjonaliteten i de aktuelle systemene. Flere systemer vurderes som utdaterte av HF selv. Varekatalogene ved de ulike HF vedlikeholdes jevnlig, men det foretas sjelden gjennomgang av samtlige artikler. Fritekstbestillinger blir i liten grad fulgt opp systematisk. Med unntak av Akershus universitetssykehus HF, og planen for Sykehuset Østfold HF, opereres det med sentrallager til alle større lokasjoner. Organisering, rapportering og ledelse i HFene Ingen standard for organisering, rapportering og ledelse i internforsyningen. Helhetlig fokus på distribusjon fra bestilling til leveranse på avdeling er viktig for å oppnå kontroll over verdikjeden. Behov for økt ledelsesinvolvering og prioritering i internforsyningen. Lavt fokus på rapportering fra internforsyningen. Medfører store vanskeligheter med å få datauttrekk fra de ulike systemene. Strukturert forbedringsarbeid er lite utbredt Ulikheter i intern logistikk og organisering Intern organisering, roller og ansvarsfordeling ved hvert HF: Det er stor variasjon i hvordan innkjøp, logistikk, lagerstyring, bestilling og vareflyt er organisert internt ved hvert HF og sykehus. Dette gir forskjeller i ansvar, oppgaver og roller som for eksempel variasjon i: Hvem som har kompetanse og ansvar for å håndtere leveransesvikt, tilbakekall mm. Hvem som kan endre artikkel i bestillingssystemene dersom man opplever tilbakekall av en artikkel, eller endring i sortiment. Hvem som styrer lagernivåer og legger bestillinger. Hvem som beslutter om man skal ha beredskapslager (lagerhold ut over det som er nødvendig for å håndtere normalvariasjonen). Side 20 av 52

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Logistikk, innkjøp og forsyning status forsyningssikkerhet medisinsk utstyr Regionalt beredskapsseminar 11.-12. mars 2015

Logistikk, innkjøp og forsyning status forsyningssikkerhet medisinsk utstyr Regionalt beredskapsseminar 11.-12. mars 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Logistikk, innkjøp og forsyning status

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1.0 TILTAK BESKRIVELSE HSØ Styringsmål: oppnå 80 % bruk av avtaler. 1.1 1.2 Planlegging prioritering og gjennomføring av

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser

Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser Dokumentets formål: Betingelser og veiledning for produkt/sortiment, grunndata, implementering, bestilling og vareflyt til Helseforetakene og Helse Sør-Øst Forsyningssenter

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1.0 TILTAK BESKRIVELSE HSØ Styringsmål: oppnå 80 % bruk av avtaler. 1.1 1.2 Planlegging prioritering og gjennomføring av

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF. ST OLAVSHOSPITAL *UNIVE RSITETSSYKEHU SET I TRO ND HEIM -Fra bord til bell Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Krav til håndtering av sterilt medisinsk utstyr

Krav til håndtering av sterilt medisinsk utstyr Krav til håndtering av sterilt medisinsk utstyr ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR STERILFORSYNING 22. Mars 2012 Mona Stainsby Spesialrådgiver, avdeling for innkjøp og logistikk Helse Sør-Øst R Helse Sør-Øst R

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Risikovurdering og Beredskap Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Hva er beredskap? Hverdagsberedskap vs. kriseberedskap Håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995 Flom og drikkevann Hva lærte vi av storflommen i 1995 og hvordan ser HOD på problemene som brudd i vannforsyningen kan medføre? Forening for Vassdragspleie og Vannhygiene, 17. oktober 2007, Kjetil Tveitan

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Regional IKT-beredskapsplan

Regional IKT-beredskapsplan Regional IKT-beredskapsplan Dette dokumentet erstatter etter at det er godkjent nåværende vedlegg 4 i Regional beredskapsplan for Helse Sør-Øst, og inngår således som en delplan til den regionale beredskapsplanen

Detaljer

Regional IKT beredskapsplan

Regional IKT beredskapsplan Regional IKT beredskapsplan Dette dokumentet erstatter etter at det er godkjent nåværende vedlegg 4 i Regional beredskapsplan for Helse Sør Øst, og inngår således som en delplan til den regionale beredskapsplanen

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering

Detaljer

VEDLEGG 1: HSØ Sortiment og produktstyring

VEDLEGG 1: HSØ Sortiment og produktstyring VEDLEGG 1: HSØ Sortiment og produktstyring Vedlegg 1 til Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser. Dokumentets formål: Dokumentet gir informasjon om Helse Sør-Østs sortiment- og forsyningsstrategi, samt produkterstatninger

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Hendelser og utfordringer innen legemiddelforsyning

Hendelser og utfordringer innen legemiddelforsyning Hendelser og utfordringer innen legemiddelforsyning Sykehusapotekenes rolle, beredskapsplaner og vaktordninger Sykehusapotekenes rolle Sykehusapotekene HF utarbeidelse og revisjon av veileder for legemiddelberedskap

Detaljer

«Godt lager for utfordrende dager»

«Godt lager for utfordrende dager» GGooddttllaager f ger foorr uuttffoorrddrende rendeddaaggeerr Risikostyrin g og bered forsyningss skap i forho ld til ikkerhet av helsematerie ll «Godt lager for utfordrende dager» 0 Prosjektoppgave i

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

VEDLEGG 4: HSØ Implementeringsplan

VEDLEGG 4: HSØ Implementeringsplan VEDLEGG 4: HSØ Implementeringsplan Vedlegg 4 til Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser. Dokumentets formål: Dokumentet gir informasjon om krav og standard metode i forbindelse med implementering av avtale.

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS

Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS Forslag til vedtak: Styret tar administrerende

Detaljer

Felles innsats for forbedrede ROS-analyser og - metodikk, innen teknisk, bygg og eiendom

Felles innsats for forbedrede ROS-analyser og - metodikk, innen teknisk, bygg og eiendom Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Felles innsats for forbedrede ROS-analyser

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2012

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2012 Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2012 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1 1.0 TILTAK BESKRIVELSE TID /FREKVENS ANSVAR Avtaledekning 1.1 Lokale anskaffelser Det skal gjennomføres halvårlig evaluering

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Innspill til tiltak i Nasjonal ROS for helsesektoren fra Helse Vest RHF

Innspill til tiltak i Nasjonal ROS for helsesektoren fra Helse Vest RHF 1 Vedlegg Innspill til tiltak fra Helse Vest RHF. FORELØPIG UTKAST. Hendelse: Alle hendelser : Lokale og nasjonale øvelser: både fullskalaøvelser, varslingsøvelser og mindre øvelser som tabletop, spill-

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Rammeplan - beredskap

Rammeplan - beredskap 1 PLANVERKETS FORMÅL... 2 1.1 INNLEDNING... 2 1.2 GRUNNLAG... 2 1.2.1 Fire hovedprinsipper... 2 1.3 DEFINISJONER... 3 1.3.1 Beredskapsnivå... 3 1.4 UTLEVERING AV TAUSHETSBELAGTE OPPLYSNINGER TIL POLITIET

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Nasjonal og regional helseberedskapsplan

Nasjonal og regional helseberedskapsplan 1 Nasjonal og regional helseberedskapsplan Nasjonal helseberedskapsplan 2 Behov for beredskapsplaner: Aktører beskrevet i planen skal ta utgangspunkt i denne planen når de lager egne beredskapsplaner.

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst»

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst» Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny strategi for utvikling av innkjøp og

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer