Overvåking av radioaktivitet i omgivelsene 2010

Transkript

1 StrålevernRapport 2011:9 Overvåking av radioaktivitet i omgivelsene 2010 Resultater fra Strålevernets Radnett- og luftfilterstasjoner og fra Sivilforsvarets radiacmåletjeneste

2 Referanse: Møller B, Dyve J.E. Overvåking av radioaktivitet i omgivelsene StrålevernRapport 2011:9. Østerås: Statens strålevern, Emneord: Overvåking. Luftovervåking. Radioaktivitet i omgivelsene. Luftfilterstasjoner. Målenettverk. Radnett. Radiacmåletjeneste. Sivilforsvaret. Resymé: Rapporten omfatter beskrivelse og resultater fra Strålevernets RADNETT- og luftfilterstasjoner og fra Sivilforsvarets radiacmåletjeneste i Reference: Møller B, Dyve J.E. Monitoring of radioactivity in the environment StrålevernRapport 2011:9. Østerås: Norwegian Radiation Protection Authority, Language: Norwegian. Key words: Monitoring. Air monitoring. Airborne radioactivity. Air filter stations. Monitoring network. Radnett. "Radiacmåletjeneste". The Norwegian Civil Defence. Abstract: The Report summarizes the data from Norwegian Radiation Protection Authority and The Norwegian Civil Defence monitoring programs for radioactivity in the environment in A short description of the systems is also presented. Prosjektleder: Bredo Møller, Jan Erik Dyve. Godkjent: Per Strand, avdelingsdirektør, Avdeling beredskap og miljø 68 sider. Utgitt Cover design: LoboMedia AS. Bestilles fra: Statens strålevern, Postboks 55, No-1332 Østerås, Norge. Telefon , faks E-post: nrpa@nrpa.no ISSN (online) Rapporten finnes kun i elektronisk utgave.

3

4

5

6

7 Statens strålevern har ansvaret for et landsdekkende varslingsnettverk av 33 stasjoner som kontinuerlig måler stråling i omgivelsene. Nettverket ble etablert i årene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, og ble oppgradert til et nytt og moderne nettverk i perioden I 2010 ble nettverket utvidet med fem nye stasjoner. Disse er Runde, Hitra, Svolvær, Sørkjosen og Kautokeino. Formålet med målenettverket er å gi et tidlig varsel i tilfelle et ukjent radioaktivt utslipp rammer Norge. Videre vil målingene fra nettverket være en viktig del av beslutningsgrunnlaget til Kriseutvalget for atomberedskap i en tidlig fase etter et utslipp. Resultatene fra Radnett for 2010 viser ingen unormale verdier. Felles for de stasjonene som er plassert nær bakkenivå er at stråleintensiteten er lavere i vintermånedene sammenlignet med sommermånedene. Dette skyldes snø på bakken som demper stråling fra grunnen. Variasjonen i det totale strålenivået fra stasjon til stasjon skyldes lokale forhold som forekomster av naturlig radioaktivitet i bakken og omgivelsene [1]. Man kan ofte se en økning i stråleintensiteten over kort tid. Dette skyldtes utvasking av naturlig radon og radondøtre fra omgivelsene. Dette skjer under kraftige regnskyll der spaltningsproduktene fra radon vaskes ned til bakken og forårsaker såkalte radontopper. På grunn av den korte halveringstiden har toppene kort varighet (timer). Disse kan leses i plottene som sporadiske spisse topper. Det ble håndtert 6 alarmer i Tre av disse skyldtes teknisk feil. To alarmer skyldtes bruk av industriell radiografi ved legging av fjernvarme i Hamar og Harstad. Den siste alarmen skyldtes radonutvasking. Statens strålevern har i dag fem luftfilterstasjoner. Tre er plassert i nord og to i sør. Stasjonene er viktige for kartlegging av radioaktivitet i luft og for å vurdere størrelse og sammensetning av utslipp ved uhell og ulykker. Tilsvarende stasjoner finnes i hele Europa og samarbeid mellom landene gjør det mulig å spore eventuelle utslipp av radioaktive stoffer. Denne rapporten omfatter nuklidene cesium-137 (Cs-137), beryllium-7 (Be-7) og natrium-22 (Na-22). Cs-137 er den eneste ikke-naturlige nukliden av disse og kommer i all hovedsak fra nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 og fra det globale nedfallet fra de atmosfæriske prøvesprengingene på 50- og 60-tallet. Rapporten viser at konsentrasjonen av Cs-137 i luft ved de tre nordlige luftfilterstasjonene er lavere enn konsentrasjonene ved stasjonene som er plassert i sør. Dette skyldes at det generelt er mer igjen av nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken i sør sammenlignet med nord. Resultatene viser ingen unormale verdier som ikke kan tilskrives det vi kan kalle naturlig variasjon. Denne variasjonen innebærer tidvis oppvirvling av støv fra Tsjernobyl-nedfallsområder som fanges opp igjen av luftsugeren, dette kalles for resuspensjon og kan forklare enkelte forhøyde nivåer av Cs- 137 i luft. Det største avviket fra normalnivået ble funnet på et filter fra Svanhovd i uke (1,00 Bq/m 3 ) som tilsvarer ca. 4 ganger gjennomsnittsverdien for denne stasjonen dette året. Samme uke ble det påvist en liten økning av Cs-137 i luft også ved Viksjøfjell som tilsvarer en dobling av

8 gjennomsnittsverdien for denne stasjonen (0,54 Bq/m 3 ). Disse forhøyde verdiene fra Svanhovd og Viksjøfjell har ingen helse- eller miljømessig betydning. Utover dette viser resultatene fra 2010 ingen unormalt høye verdier. Sivilforsvaret har 123 målepatruljer spredt over hele landet. Patruljene gjennomfører målinger 3-4 ganger i året på faste målepunkter for å kartlegge bakgrunnsstrålingen i Norge og opprettholde beredskapen. Måledataene fra rundt 350 målepunkter rapporteres inn til Strålevernet. Det er resultater fra disse faste målingene som blir presentert i denne rapporten. Totalt ble det rapportert inn 681 måleresultater i 2010 (708 i 2007, 779 i 2008 og 758 i 2009). Nedgangen skyldes at verken Hordaland eller Vestfold rapporterte resultater. Ingen av resultatene anses som unormalt høye i forhold til naturlig radioaktiv bakgrunn. Høyeste rapporterte verdi var fra Fredrikstad i Østfold, men også denne er innenfor hva som kan forventes. Østfold hadde også flest rapporterte målinger. De rapporterte 98 resultater i 2010.

9 Statens strålevern har ansvaret for et landsdekkende varslingsnettverk av 33 stasjoner som kontinuerlig måler radioaktiviteten i omgivelsene. Nettverket ble etablert i årene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, og ble oppgradert til et nytt og moderne nettverk i perioden I 2010 ble nettverket utvidet med fem nye stasjoner. Disse er Runde, Hitra, Svolvær, Sørkjosen og Kautokeino. Formålet med målenettverket er å gi et tidlig varsel i tilfelle et ukjent radioaktivt utslipp rammer Norge. Videre vil målingene fra nettverket være en viktig del av beslutningsgrunnlaget til Kriseutvalget for atomberedskap i en tidlig fase etter et utslipp. En stasjon består av to utvendige detektorer og en datalogger plassert i et skap. Detektorene er enten plassert på en 3 meter høy mast som står på bakken, eller på bygninger. Den ene detektoren måler radioaktiv stråling i omgivelsene. Den andre detektoren er en nedbørssensor som registrerer hvorvidt det er nedbør eller ikke. Dette gir verdifull informasjon ved en hendelse siden konsekvensene er langt større hvis det er nedbør. Nedbørsinformasjonen er også nødvendig for å verifisere alarmer som skyldes radonutvasking. Figur 1: Kartet til venstre viser hvor målestasjonene er plassert. Bilde til høyre er målestasjonen i Longyearbyen på Svalbard (Foto: Statens strålevern). Figur 1 viser kart over lokaliteten til de 33 automatiske målestasjonene i Norge. De er fordelt med minimum en i hvert fylke og en på Svalbard. Finnmark har seks stasjoner pga. sin størrelse og nærheten til Nordvest-Russland. Tabell 1 på neste side lister opp alle stasjonene med sted, posisjon, fysisk plassering og når de ble satt i drift. Plasseringen angis med bakkenivå for stasjoner som står på

10 bakken, og bygning for stasjoner som er plassert på bygningstak el. Detaljert beskrivelse av Radnett finnes i rapporten for 2007 [2] samt i Strålevernsinfo 01:2009 [3]. Sted (fylke) Posisjon Plassering I drift Longyearbyen (Svalbard) N, Ø Bakkenivå September 2006 Mehamn (Finnmark) N, Ø Bakkenivå Oktober 2006 Hammerfest (Finnmark) N, Ø Bygning Oktober 2006 Vardø (Finnmark) N, Ø Bakkenivå Januar 2007 Sørkjosen (Troms) N, Ø Bygning April 2010 Tromsø (Troms) N, Ø Bakkenivå Oktober 2006 Karasjok (Finnmark) N, Ø Bakkenivå September 2006 Svanhovd (Finnmark) N, Ø Bakkenivå September 2006 Kautokeino (Finnmark) N, Ø Bakkenivå April 2010 Harstad (Troms) N, Ø Bakkenivå Oktober 2006 Svolvær (Nordland) N, Ø Bygning Mai 2010 Bodø (Nordland) N, Ø Bygning Januar 2007 Mo i Rana (Nordland) N, Ø Bygning Desember 2006 Brønnøysund (Nordland) N, Ø Bakkenivå November 2006 Snåsa (Nord-Trøndelag) N, Ø Bakkenivå Januar 2007 Hitra (Sør-Trøndelag) N, Ø Bakkenivå August 2010 Trondheim (Sør-Trøndelag) N, Ø Bakkenivå November 2006 Molde (Møre og Romsdal) N, Ø Bakkenivå November 2006 Runde (Møre og Romsdal) N, Ø Bakkenivå Mars 2010 Dombås (Oppland) N, Ø Bakkenivå Desember 2006 Drevsjø (Hedmark) N, Ø Bakkenivå Oktober 2006 Førde (Sogn og Fjordane) N, Ø Bakkenivå April 2007 Hamar (Hedmark) N, Ø Bakkenivå Oktober 2006 Hol (Buskerud) N, Ø Bakkenivå Januar 2007 Bergen (Hordaland) N, Ø Bygning Oktober 2006 Kjeller (Akershus) N, Ø Bakkenivå August 2007 Oslo (Oslo) N, Ø Bakkenivå August 2006 Vinje (Telemark) N, Ø Bakkenivå Oktober 2006 Halden (Østfold) N, Ø Bygning Februar 2008 Stavern (Vestfold) N, Ø Bakkenivå November 2007 Stavanger (Rogaland) N, Ø Bakkenivå Mars 2007 Kilsund (Aust-Agder) N, Ø Bakkenivå August 2006 Lista (Vest-Agder) N, Ø Bakkenivå Mai 2007 Tabell 1: Liste over alle Radnett-stasjonene med sted, posisjon, plassering og dato for når de ble satt i drift.

11 Statens strålevern har i dag fem luftfilterstasjoner. Tre er plassert i nord og to i sør. Figur 2 viser kart over lokaliteten, og tabell 2 viser posisjon og året de ble satt i drift. Stasjonene er viktige for kartlegging av radioaktivitet i luft og for å vurdere størrelse og sammensetning av utslipp ved uhell og ulykker. Tilsvarende stasjoner finnes i hele Europa og samarbeidet mellom landene gjør det mulig å spore eventuelle utslipp av radioaktive stoffer. Alle luftfilterstasjonene har samme prinsipp for prøvetaking av luft, men varierer noe i kapasitet og effektivitet. Felles for alle stasjonene er at store mengder luft pumpes gjennom et spesialfilter med høy tetthet der små partikler fanges opp. Filteret skiftes ukentlig og blir sendt til Strålevernets laboratorier for analyse. Det vises for øvrig til tidligere utgitte rapporter [4][5] som beskriver luftfilterstasjonene og analysene i detalj. Figur 2: Kartet til venstre viser hvor luftfilterstasjonene er plassert. Bildet til høyre viser den nyeste luftfilterstasjonen som befinner seg på Østerås (Foto: Statens strålevern). Sted Posisjon I drift Østerås (hovedkontor, Statens strålevern) N, Ø 1980 (ny i 2009) Stavanger (Sola flystasjon) N, Ø 2002 Skibotn (ved Lyngenfjorden) N, Ø 1975 Viksjøfjell (Forsvarets stasjon i Kirkenes) N, Ø 1995 Svanhovd (Strålevernets beredskapsenhet) N, Ø 1993 Tabell 2: Liste over alle luftfilterstasjoner med sted, posisjon og dato for når de ble satt i drift.

12 Sivilforsvarets målepatruljetjeneste, radiactjenesten, er en viktig del av norsk atomberedskapen bl.a. for å sikre gode referansemålinger (bakgrunnsmålinger) av radioaktivitet i omgivelsene. Patruljene inngår i den nasjonale måleberedskapen og utfører regelmessige bakgrunnsmålinger på rundt 350 faste målepunkter. Figur 3 viser kart over rapporterte målepunkter i Det er opprettet 123 patruljer på landsbasis fordelt på 20 distrikter. Tabell 3 viser en oversikt over antallet aktive patruljer i hvert distrikt. De er organisert med 1 patruljefører, 2 mannskaper og 1 reserve. Utover de faste regelmessige målingene aktiviseres patruljene på henvendelse fra Kriseutvalget for atomberedskap, fylkesmennene eller ved anmodning fra de lokale nødetatene i sivilforsvarsdistriktet. Figur 3: Kartet til venstre viser posisjoner hvor det ble gjennomført og rapportert referansemåling i Bildet over viser en patrulje i Karasjok på grensen mot Finland (Foto: Sivilforsvaret, oktober 2010). Distrikt Antall patruljer Distrikt Antall patruljer 2010 Aust-Agder Buskerud 37 Hedmark 68 Hordaland 80 Midtre-Hålogaland 75 Møre og Romsdal 7 Nordland 75 Nord-Trøndelag 16 Oppland 67 Oslo og Akershus 76 Totalt Rogaland Sogn og Fjordane 65 8 Sør-Trøndelag 56 8 Telemark 63 7 Troms 56 7 Vest-Agder 63 7 Vest-Finnmark 35 6 Vestfold 20 7 Øst-Finnmark 48 6 Østfold 86 Totalt 6 6 Tabell 3: Oversikt over antall aktive patruljer i distriktene som gjennomførte bakgrunnsmålinger i 2010, samt totalt antall patruljer i distriktet

13 En Radnett-stasjon måler stråling i omgivelsene. Målingene er oppgitt i enheten doserate (µsv/h). Dose er en størrelse som beskriver hvor mye skade radioaktiv stråling påfører menneskekroppen 1. Enheten til dose er sievert og forkortes Sv. Doserate angir dose per tidsenhet og angis med enheten sievert i timen som forkortes Sv/h. Målingene fra Radnett er angitt i mikrosievert i timen (µsv/h) 2. De fleste stasjonene er plassert på bakkenivå og for disse kommer årstidsvariasjon tydeligere fram enn for de som er plassert på en bygning. Dette skyldes at bakken inneholder naturlig radioaktivitet [1]. Når snøen legger seg vil den skjerme for strålingen fra bakken og stasjonen måler mindre. Derfor vil målestasjoner som står på bakken måle lavere verdier om vinteren enn om sommeren. Radontopper er et fenomen der man kan se en økning i strålenivåene over kort tid. Dette skyldes utvasking av naturlig radon og radondøtre fra omgivelsene. Dette skjer typisk under kraftige regnskyll der spaltningsproduktene fra radon vaskes ned på bakken og forårsaker radontopper. På grunn av den korte halveringstiden har disse en begrenset varighet på noen timer, og kan leses i plottene som sporadiske spisse topper. På de neste sidene følger gjennomsnittverdi pr. time gjennom året for hver stasjon sortert fra nord til sør, med en kort kommentar til måleresultatene. Radontopper går igjen i alle plottene og blir ikke kommentert nærmere utover det som er nevnt over. 1 Stasjonen er kalibrert mot størrelsen ambient dose equivalent H*(10). 2 1 Sv/h = µsv/h.

14 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 4: Timemidlet doserate for målestasjonen i Longyearbyen Stasjonen i Longyearbyen viser normal årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 5: Timemidlet doserate for målestasjonen i Mehamn Stasjonen i Mehamn viser normal årstidsvariasjon. Ingen data i perioden januar - mars på grunn av storm som blåste målestasjonen overende, detektoren ble ødelagt og måtte byttes.

15 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 6: Timemidlet doserate for målestasjonen i Hammerfest Målestasjonen i Hammerfest er plassert på et tak høyt over bakkenivå og viser derfor ingen årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 7: Timemidlet doserate for målestasjonen i Vardø Stasjonen i Vardø viser noe årstidsvariasjon.

16 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 8: Timemidlet doserate for målestasjonen i Tromsø Stasjonen i Sørkjosen ble etablert i april og viser så langt ingen årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 9: Timemidlet doserate for målestasjonen i Tromsø Stasjonen i Tromsø viser normal årstidsvariasjon.

17 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 10: Timemidlet doserate for målestasjonen i Karasjok Målestasjonen i Karasjok viser normal årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 11: Timemidlet doserate for målestasjonen på Svanhovd Målestasjonen på Svanhovd viser noe årstidsvariasjon.

18 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 12: Timemidlet doserate for målestasjonen i Kautokeino Stasjonen i Kautokeino ble etablert i april og viser noe årstidsvariasjon Tidspunkt jan. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 13: Timemidlet doserate for målestasjonen i Harstad Målestasjonen i Harstad viser normal årstidsvariasjon. Toppen i november skyldes industriell radiografi i nærheten i forbindelse med etablering av fjernvarme.

19 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 14: Timemidlet doserate for målestasjonen i Bodø Stasjonen i Svolvær ble etablert i mai og viser ingen årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 15: Timemidlet doserate for målestasjonen i Bodø Stasjonen i Bodø er plassert på en bygning og viser derfor liten årstidsvariasjon.

20 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur16: Timemidlet doserate for målestasjonen i Mo i Rana Stasjonen i Mo i Rana er plassert på en bygning høyt over bakkenivå og viser ingen årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 17: Timemidlet doserate for målestasjonen i Brønnøysund Stasjonen i Brønnøysund viser liten årstidsvariasjon.

21 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 18: Timemidlet doserate for målestasjonen på Snåsa Målestasjonen i Snåsa viser tydelig årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 19: Timemidlet doserate for målestasjonen i Trondheim Stasjonen på Hitra ble etablert i august og viser så langt ingen årstidsvariasjon.

22 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 20: Timemidlet doserate for målestasjonen i Trondheim Stasjonen i Trondheim viser normal årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 21: Timemidlet doserate for målestasjonen i Molde Stasjonen i Molde viser normal årstidsvariasjon.

23 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 22: Timemidlet doserate for målestasjonen på Runde Stasjonen i Runde ble etablert i mars og viser ingen årstidsvariasjon. Databruddet i mai skyldes teknisk feil der en komponent i målestasjonen var defekt og måtte byttes jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 23: Timemidlet doserate for målestasjonen på Dombås Stasjonen på Dombås viser normal årstidsvariasjon.

24 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 24: Timemidlet doserate for målestasjonen på Drevsjø Stasjonen på Drevsjø viser normal årstidsvariasjon. Ingen data etter midten av april skyldes problemer med strømforsyningen som ikke lenger er tilgjengelig. Det arbeides med en ny strømleverandør jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 25: Timemidlet doserate for målestasjonen i Førde Stasjonen i Førde viser en relativt tydelig årstidsvariasjon.

25 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 26: Timemidlet doserate for målestasjonen i Hamar Stasjonen i Hamar viser normal årstidsvariasjon. De to tydelige toppene i juli skyldes industriell radiografi i nærheten i forbindelse med etablering av fjernvarme jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 27: Timemidlet doserate for målestasjonen i Hol Målestasjonen i Hol viser tydelig årstidsvariasjonen. Denne har størst variasjon av alle stasjonene mellom vinter- og sommerhalvåret.

26 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 28: Timemidlet doserate for målestasjonen i Bergen Målestasjonen i Bergen er plassert på en bygning høyt over bakkenivå og viser derfor ingen årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 29: Timemidlet doserate for målestasjonen på Kjeller Målestasjonen på Kjeller viser normal årstidsvariasjon. Et kort databrudd i juli skyldes et planlagt strømstans på grunn av vedlikehold.

27 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 30: Timemidlet doserate for målestasjonen i Oslo Målestasjonen i Oslo viser normal årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 31: Timemidlet doserate for målestasjonen i Vinje Målestasjonen i Vinje viser tydelig årstidsvariasjon.

28 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 32: Timemidlet doserate for målestasjonen i Halden Målestasjonen i Halden viser normal åsrstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 33: Timemidlet doserate for målestasjonen i Stavern Målestasjonen i Stavern viser normal årstidsvariasjon.

29 Doserate (µsv/h) Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 34: Timemidlet doserate for målestasjonen i Stavanger Stasjonen i Stavanger viser normal årstidsvariasjon jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 35: Timemidlet doserate for målestasjonen i Kilsund Stasjonen i Kilsund viser normal årstidsvariasjon.

30 Doserate (µsv/h) jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Figur 36: Timemidlet doserate for målestasjonen på Lista Målestasjonen på Lista viser liten årstidsvariasjon.

31 Alle luftfilterstasjonene har samme prinsipp for prøvetaking av luft, men varierer i kapasitet og effektivitet. Felles for alle stasjonene er at store mengder luft pumpes gjennom et spesialfilter med stor tetthet der små partikler fanges opp. Filteret byttes ukentlig og blir sendt til Strålevernets laboratorier for analyse. Filteret tar oppe en rekke forskjellige nuklider og blir nøye analysert med tanke på utslipp fra potensielle kilder for radioaktiv forurensing. I tillegg tar filteret opp naturlige nuklider som er interessante av andre grunner, f.eks. kosmisk stråling og sammenhengen mellom Be-7 og Na-22. Rapporten omfatter analyser av cesium-137 (Cs-137), beryllium-7 (Be-7) og natrium-22 (Na-22). Cs- 137 er den eneste ikke-naturlige nukliden av disse og kommer i all hovedsak fra nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 og fra det globale nedfallet fra de atmosfæriske prøvesprengingene på 50- og 60-tallet. Resultatene er midlet over én uke der hvert uke-resultat er gitt en usikkerhet som er den samme gjennom hele året. Rød vertikal stiplet linje i grafene markerer et teknisk avvik, dvs. et filter ikke har kunnet blitt analysert av ulike årsaker. For Cs-137 og Na-22 er det også oppgitt en deteksjonsgrense som er markert med en blå linje i hver figur. På grunn av skogbrannene i Russland i august ble det foretatt hyppige filterskifte ved Svanhovd og på Østerås (det ble foretatt to filterskifte i uke 32 og to filterskifte i uke 33). Dette kombinert med raskere analyser enn normal resulterte i en relativt høy deteksjonsgrense i denne perioden for nuklidene Cs- 137 og Na-22. Dette kommer tydelig fram av figurene 37 og 39 (Østerås) og figurene 43 og 45 (Svanhovd). Målingene er oppgitt i enheten for radioaktivitet per egnet volumenhet. Enheten til radioaktivitet er becquerel og forkortes Bq. En becquerel er definert som én desintegrasjon (også kalt kjerneomdannelse) pr. sekund. Målingene fra luftfilterstasjonene er angitt i mikrobecquerel per kubikkmeter (µbq/m3). På de neste sidene følger årsplott fra hver luftfilterstasjon for nuklidene Cs-137, Be-7 og Na-22. En kort kommentar følger hver graf.

32 Be-7 µbq/m3 Cs-137 µbq/m3 Cs-137 i luft ved Østerås / 2 2/ 21/ 2 2/ 2 Uke Figur 37:Forekomst av Cs-137 på luftfilterstasjonen på Østerås. Cs-137 ble detektert på 85 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,94 Bq/m 3. Be-7 i luft ved Østerås / 2 2/ 21/ 2 2/ 2 Uke Figur 38: Forekomst av Be-7 på luftfilterstasjonen på Østerås. Gjennomsnittsverdi for året er 2700 Bq/m 3.

33 Cs-137 µbq/m3 Na-22 µbq/m3 Na-22 i luft ved Østerås / 2 2/ 21/ 2 2/ 2 Uke Figur 39: Forekomst av Na-22 på luftfilterstasjonen på Østerås. Na-22 detektert på 40 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,41 Bq/m 3. Cs-137 i luft ved Sola (1) (2) Uke Figur 40: Forekomst av Cs-137 på luftfilterstasjonen på Sola. Cs-137 detektert på 50 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,54 Bq/m 3.

34 Na-22 µbq/m Be-7 µbq/m3 Be-7 i luft ved Sola (1) (2) Uke Figur 41: Forekomst av Be-7 på luftfilterstasjonen på Sola. Gjennomsnittsverdi for året er 2000 Bq/m 3. Na-22 i luft ved Sola (1) (2) Uke Figur 42: Forekomst av Na-22 på luftfilterstasjonen på Sola. Na-22 detektert på 60 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,27 Bq/m 3.

35 Be-7 µbq/m3 Cs-137 µbq/m3 Cs-137 i luft ved Svanhovd / 2 2/ 21/ 2 2/ 2 Uke Figur 43: Forekomst av Cs-137 på luftfilterstasjonen på Svanhovd. Cs-137 detektert på 70 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,28 Bq/m 3. Be-7 i luft ved Svanhovd / 2 2/ 21/ 2 2/ 2 Uke Figur 44: Forekomst av Be-7 på luftfilterstasjonen på Svanhovd. Gjennomsnittsverdi for året er 2200 Bq/m 3.

36 Cs-137 µbq/m3 Na-22 µbq/m3 Na-22 i luft ved Svanhovd / 2 2/ 21/ 2 2/ 2 Uke Figur 45: Forekomst av Na-22 på luftfilterstasjonen på Svanhovd. Na-22 detektert på 80 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,24 Bq/m 3. Cs-137 i luft ved Skibotn Uke Figur 46: Forekomst av Cs-137 på luftfilterstasjonen på Skibotn. Cs-137 detektert på 40 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,17 Bq/m 3.

37 Na-22 µbq/m Be-7 µbq/m3 Be-7 i luft ved Skibotn Uke Figur 47: Forekomst av Be-7 på luftfilterstasjonen på Skibotn. Gjennomsnittsverdi for året er 2100 Bq/m 3. Na-22 i luft ved Skibotn Uke Figur 48: Forekomst av Na-22 på luftfilterstasjonen på Skibotn. Na-22 detektert på 80 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,22 Bq/m 3.

38 Be-7 µbq/m Cs-137 µbq/m3 Cs-137 i luft ved Viksjøfjell Uke Figur 49: Forekomst av Cs-137 på luftfilterstasjonen på Viksjøfjell. Cs-137 detektert på 25 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,25 Bq/m 3. Be-7 i luft ved Viksjøfjell Uke Figur 50: Forekomst av Be-7 på luftfilterstasjonen på Viksjøfjell. Gjennomsnittsverdi for året er 1500 Bq/m 3.

39 Na-22 µbq/m3 Na-22 i luft ved Viksjøfjell Uke Figur 51: Forekomst av Na-22 på luftfilterstasjonen på Viksjøfjell. Na-22 er detektert på 40 % av filtrene. For disse er gjennomsnittsverdien 0,27 Bq/m 3.

40 Sivilforsvarets målepatruljer gjennomfører regelmessige bakgrunnsmålinger på faste målepunkter. Målingene gjennomføres med et måleinstrument av typen Automess. Dette er et velprøvd, robust og anerkjent instrument som også brukes av Forsvaret og som egner seg godt til bakgrunnsmålinger. Det foreligger detaljerte instrukser for hvordan måling skal foretas [6]. Bakgrunnsmålingene rapporteres fortløpende til Statens strålevern via en dedikert nettside med informasjon om stråleintensitet, posisjon, tidspunkt, snødybde og evt. nedbør på målepunktet. Totalt ble det rapportert inn 681 måleresultater i 2010 (vedlegg 1). På de neste sidene følger kart over de forskjellige sivilforsvarsdistriktene med målepunkt og måleverdier plottet inn. En kort kommentar følger til hvert kart. Resultatene er basert på målinger som er rapport inn til Statens strålevern. I tillegg til Sivilforsvarets radiacmåletjeneste rapporterer også noen få andre etater inn måledata til Statens strålevern. Det er nylig opprettet et målepunkt ved Beredskapsenheten på Svanhovd, et målepunkt ved Generalkonsulatet i Murmansk og fem målepunkt ved Sysselmannen på Svalbard. Det ble utført totalt 10 målinger på disse punktene og verdiene er presentert i vedlegg 2. Øst-Finnmark Sivilforsvarsdistrikt har i tillegg rapportert tellinger pr. sekund (cps) fra sine målepunkter, disse finnes også i vedlegg 2. Figur 52: Oversikt over gjennomførte målinger i Aust-Agder. I 2010 ble det rapportert 26 målinger fra 0,04 til 0,26 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,07 µgy/h. Figur 53: Oversikt over gjennomførte målinger i Buskerud. I 2010 ble det rapportert 24 målinger fra 0,04 til 0,11 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,08 µgy/h.

41 Figur 54: Oversikt over gjennomførte målinger i Hedmark. I 2010 ble det rapportert 60 målinger fra 0,04 til 0,11 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,07 µgy/h. Figur 56: Oversikt over gjennomførte målinger i Møre og Romsdal. I 2010 ble det rapportert 33 målinger fra 0,04 til 0,10 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,06 µgy/h. Figur 55: Oversikt over gjennomførte målinger i Midtre-Hålogaland. I 2010 ble det rapportert 27 målinger fra 0,03 til 0,09 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,06 µgy/h. Figur 57: Oversikt over gjennomførte målinger i Nordland. I 2010 ble det rapportert 37 målinger fra 0,04 til 0,10 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,07 µgy/h.

42 Figur 58: Oversikt over gjennomførte målinger i Nord-Trøndelag. I 2010 ble det rapportert 30 målinger fra 0,04 til 0,10 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,07 µgy/h. Figur 60: Oversikt over gjennomførte målinger i Oslo og Akershus. I 2010 ble det rapportert 33 målinger fra 0,04 til 0,14 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,07 µgy/h. Figur 59: Oversikt over gjennomførte målinger i Oppland. I 2010 ble det rapportert 48 målinger fra 0,05 til 0,14 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,08 µgy/h. Figur 61: Oversikt over gjennomførte målinger i Rogaland. I 2010 ble det rapportert 30 målinger fra 0,04 til 0,12 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,07 µgy/h.

43 Figur 62: Oversikt over gjennomførte målinger i Sogn og Fjordane. I 2010 ble det rapportert 31 målinger fra 0,06 til 0,11 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,08 µgy/h. Figur 64: Oversikt over gjennomførte målinger i Telemark. I 2010 ble det rapportert 11 målinger fra 0,05 til 0,09 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,06 µgy/h. Figur 63: Oversikt over gjennomførte målinger i Sør-Trøndelag. I 2010 ble det rapportert 58 målinger fra 0,05 til 0,16 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,06 µgy/h. Figur 65: Oversikt over gjennomførte målinger i Troms. I 2010 ble det rapportert 40 målinger fra 0,04 til 0,10 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,05 µgy/h.

44 Figur 66: Oversikt over gjennomførte målinger i Vest-Agder. I 2010 ble det rapportert 24 målinger fra 0,06 til 0,11 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,09 µgy/h. Figur 68: Oversikt over gjennomførte målinger i Øst-Finnmark. I 2010 ble det rapportert 49 målinger fra 0,04 til 0,09 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,06 µgy/h. Øst-Finnmark har i tillegg rapport målinger i antall tellinger pr sekund (cps), men disse er ikke tatt med i denne rapporten. Figur 67: Oversikt over gjennomførte målinger i Vest-Finnmark. I 2010 ble det rapportert 22 målinger fra 0,04 til 0,08 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,06 µgy/h. Figur 69: Oversikt over gjennomførte målinger i Østfold. I 2010 ble det rapportert 98 målinger fra 0,01 til 0,23 µgy/h, og gjennomsnittet i perioden er 0,11 µgy/h.