Del 1 Tilstandsrapport. Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9

Transkript

1 Del 1 Tilstandsrapport Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen

2 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 1 av 23 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater enkel vurdering Rapport fra særskilte kartlegginger Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 Vedlegg Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

3 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 2 av 23 TILSTANDSRAPPORT RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Gamle Hovedbrannstasjon har ingen ansatte eller brukere i dag. Kapasiteten er noe usikker ettersom bygget har et visst oppgraderingsbehov. Eiendommen fremstår i stor grad slik den gjorde da den ble fraflyttet i 2007, og inneholder i 2. og 3. etasje en del mannskapsrom og oppholdsrom med kjøkken. 1. etasje består av lagre og parkeringsgarasje. Bergen Brannhistoriske Stiftelse lagrer en del materiell i bygget i påvente av permanente lokaler. Gamle Hovedbrannstasjon består av ett bygg. Det er en del av Rådhuskvartalet og har to felles yttervegger med Hagerupsgården og fasaden mot øst er en del av luftegården til det gamle kretsfengselet. Bygget er oppført i 1888 og har i levetiden vært gjennom noen ombygginger, sist på 1970tallet da det ble utført store innvendige oppgraderinger. Bygget og gårdsrommet er i fredningssak og behandles som fredet. Oppgitt BTA er m². Dette tallet inkluderer sannsynligvis også Hagerupsgården. Oppgitt BRA fra matrikkelen er m² og det er derfor i denne rapporten brukt BRA med et 10 % påslag som BTA i forbindelse med kostnadstabeller. Beregnet BTA er m². Bygningsmessig er det en del slitasje og skader i overflatene utvendig og innvendig, men det er ikke registrert omfattende skader på bæresystem. Det er registrert noe løs takstein, utbedring av dette må gis prioritet. Innen VVS har store deler av installasjonene nådd sin tekniske levetid og anbefales utskiftet. Hovedføringer for vann og sanitær og nytt ventilasjonsanlegg nevnes spesielt. Det anbefales også å legge om til vannbåren oppvarming, dette som et utviklingstiltak. Elkraftinstallasjoner har samme tilstand som VVS og det anbefales store utskiftinger av fordelinger, lavspent forsyning, belysning og oppvarming. Spesielt nevnes at bygget ikke bør brukes før det er utført service på nødlysutstyr. Det bør installeres komplett nytt spredenett for kommunikasjon og brannalarmanlegget er modent for utskifting. Multiconsult har energimerket bygget i 2015 og resultatet ble energimerke rød G. Det er registrert et stort energisparepotensiale i utskifting av ventilasjonsanlegget og noe mindre potensiale i installering av varevinduer og isolering mot kaldt loft. Det anbefales at det tas stilling til fremtidige bruksformål før innvendige oppgraderinger og eventuelle ombygginger tar til. Dette gjelder også forbedring av inneklima, universell utforming, funksjonalitet, planløsning og brannteknisk. Det antas at det lar seg gjøre innenfor fredningssaken å tilrettelegge bygget til andre bruksformål. Dette bør starte med en mulighetsstudie som involverer arkitekt, tverrfaglig rådgivning og vernemyndigheter. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 40,2 mill kr. inkl. mva, hvor 69,6 % er vedlikeholdskostnader og 30,4 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Gamle Hovedbrannstasjon med normalt vedlikehold vurderes være utgått. Estimert kostnad i kommende 10års periode utgjør kr/m 2. Basert på en samlet vurdering av risiko og anbefalte tiltak faller, etter Multiconsult ASA sin vurdering, Gamle Hovedbrannstasjon inn i kategorien Overordnet tiltaksklasse: TK 3= Store inngrep basert på diagnose. Bygget må i neste 10års periode gjennom en fasaderehabilitering og oppgradering av innvendige overflater. Det må også gjennomføres en større oppgradering innen de tekniske fagene. Det første som må prioriteres er omlegging av takstein ettersom dagens tilstand representerer en fare for liv og helse. Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

4 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 3 av Formål Denne rapporten tar for seg tilstandskartlegging av bygningsmassen inklusiv enkel enøkvurdering med anbefalinger om tiltak og kostnader. Rapporten skal danne basis for videre vedlikeholdsplanlegging og er en del av Etat for bygg og eiendom sin strategi for overordnet HMSforvaltning i kommunale bygg. Tilstandsrapporteringen er videre et ledd i pålegg fra Arbeidstilsynet i 2011 som var rettet mot skolebygg om bl.a å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner. Det tas sikte på at tilstandsrapportene vil revideres hvert 4. år og fortrinnsvis med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Vurderingene er gjort utfra befaringer foretatt av Multiconsult ASA inklusive samtaler med driftspersonell og brukere understøttet av aktuelle målinger og fremlagt dokumentasjon. Aktuelle kartlegginger som er utført av leietaker, leietakers byrådsavdeling, bedriftshelsetjenesten, tilsynsrapporter, fagrapporter o.l. som relaterer seg til bruk av bygget er vurdert og integrert i rapporten dersom slik dokumentasjon er fremlagt. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rune Nilsen Tjenestestedsleder Verneombud 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 166/647 Adresse: Rådstuplassen 9 Postnr/Sted: 5017 Bergen Byggeår: 1888 BTA: m 2 Antall bygninger 1 Vernestatus: Fredningssak pågår Antall etasjer: 3 LokalitetsID: (SEFRAKregister) Etasjer under terrengnivå: 0 Reguleringsforhold: Offentlig bygning Bygningstype: Kontorbygg Tomtestørrelse: m² Bygningen brukes i dag til: Ingenting Tomteopparbeidelse: 100 % Bygningens tidligere bruk: Brannstasjon Ant. Pplasser: 0 Større påkostninger: Ingen Vei/adkomst: Christies gate Ferdigattest: Ukjent Vannforsyning: Offentlig Bygningsnummer: Avløp: Offentlig Bygningsbrannklasse: BKL2 Åpent for publikum: Nei Antall brukere/ kapasitet 0 Antall ansatte 0 Andre bruksformål antall pers. 0 Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

5 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: Tilstandsrapport: Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Tilstandsrapport Runar W. Hjønnevåg Tilstandsrapporten er kontrollert Olav Aga Tilstandsrapporten er et resyme som anbefaler aktuelle tiltak basert på vedlagte delrapporter: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Multiconsult ASA RIB Siv.ing. Runar W. Hjønnevåg RIE Ing. Torstein B. Riise RIV Siv.ing. Martin Berntsen Andre (ARK, RIBR etc.) RIEn Siv.ing. Olav Aga Oppsummering fra vernerunde Ingen Oppsummering fra kartlegging av helseplager Ingen Kartlegging og vurdering av ansattes dusj og toalettforhold Ingen samt arbeidsplasser Brannteknisk tilstandsanalyse Asplan Viak AS v/stine LangRee Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling Multiconsult ASA 2015 Inneklimalogging (CO2, temp, Relativ luftfukt) Ingen Belysning/ støy utført ved behov Multiconsult ASA 2015 Utlegging/innhenting av sporfilmer Radon Bergen kommune EBE Analyse av sporfilmer MRM Consult 2014 Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av Byggforvalter EBE Rune Nilsen, Brannkonsulent EBE Frode Synnevåg og Vedlikeholdstekniker EBE Øyvind Skare. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument Fukt Protimeter Belysning TES 1335 Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

6 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 5 av 23 Annen informasjon: Annen informasjon Værforhold ved befaring Manglende tilgang Pålitelighet for innsamlede data Tid medgått til inspeksjon på stedet Konstruksjoner som er åpnet opp i Behov for tilleggsundersøkelser Beskrivelse Overskyet Ingen Ufullstendig 8 t Ingen Innfesting av takstein Ventilasjon Ifm tilstandskartleggingen vil aktuelle innreguleringsprotokoller legges ved der dette foreligger. Vurdering av tilstand er basert på resultater av fremlagt informasjon og ventilasjonsanleggets alder. Eventuell logging av CO2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte vil foretas dersom dette er hensiktsmessig. Logging vil normalt skje i et representativt utvalg av rom (37 stk) som er beregnet for permanent opphold for flere personer. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanlegg sin funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan fungere godt teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er, jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for bygg og eiendom vil for de tilfeller støtte seg på anleggets alder og tilført informasjon og vurdere tilstand deretter, subsidiært foreta inneklimalogging etter behov. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er tjenestestedsleder kontaktet og bedt om å involvere byggets øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder plukke ut aktuelle rom og arealer for eventuelle nærmere målinger, samt kunne gi uttale til arbeidsutkast til tilstandsrapport. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode Tilstandsrapporten angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet. Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger i utgangspunktet på «NS3424Tilstandsanalyse av byggverk» og «NS3451 Bygningsdelstabellen». Disse er så langt praktisk mulig tilpasset «NSEN 16096:2012. Bevaring av kulturminner. Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk». Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring baserer seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå vurderes utfra personlig fagbedømmelse. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMSforvaltning i kommunale byggvedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a FDVsystemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca 21+ år frem i tid. I tilstandsrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 15år, 610år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

7 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 6 av 23 Akutt (DV) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare eller varig tap av kulturminne. 01 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (DVU) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Registreringsnivå 2 iht «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er lagt til grunn ifm kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Annet enn nevnt i foregående tabell er det ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (03) x Sannsynlighetsgrad (13) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(03) x Konsekvenstype (Vekttall 19) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrader 03 (TG) Konsekvenstyper 19 (KT) (Vekttall 19 i parantes) Nærmere om konsekvenstyper finnes nederst på summeringsark registreringsskjema Risiko 09 Risiko R = KG x S KG = Konsekvensgrad 03 S = Sannsynlighet 13 0 = Ingen symptomer 1=Fare for liv og helse/ Tap av kulturminne (9) 1 2,5 = Liten risiko 1 = Svake symptomer 2=Pålegg foreligger (8) 2,5 5 = Middels risiko 2 = Vesentlige symptomer 3=Sikkerhet (7) 5 9 = Stor risiko 3 = Kraftige eller alvorlige symptomer 4=Pålegg påregnelig/ Tap av verneverdi (6) 5=Helse og Miljø/ Mulig tap av opprinnelige materialer (5) 6=Driftsavbrudd/ Reparasjon (4) 7=Vedlikehold/ Forebyggende konservering (3) 8=Funksjonalitet (2) 9=Estetikk (1) Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

8 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 7 av 23 Overordnet tiltaksklasse, jfr. NSEN 16096:2012 En overordnet tiltaksklasse for byggverket som helhet angis som en samlet vurdering av risiko og anbefalte tiltak for alle bygningsdeler. Tiltaksklassen kommer som et resultat av en vurdering av hver enkelt bygningsdel, dens tilstand og konsekvensgrad. Tiltaksklasse (TK) TK 0 TK 1 TK 2 TK 3 Mulige tiltak Ingen tiltak Vedlikehold/ forebyggende konservering Moderate reparasjoner og/ eller ytterligere undersøkelser Store inngrep basert på diagnose Kritiske bygningsdeler, som bærende konstruksjoner, tak, bygningsdeler med særlig betydning eller verdi og evt spesielle skadetyper som ekte hussopp eller pågående setninger tillegges høyre vekt i vurderingen av TK. Definisjoner, jfr. «NSEN 16096Bevaring av kulturminner. Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk» Kulturarv: Materielle og immaterielle uttrykk av betydning for nålevende og fremtidige generasjoner. Skade: Diagnose: Undersøkelse: Vedlikehold: Objekt: Forebyggende Konservering: Reparasjon: Symptom: Endring som reduserer betydning eller stabilitet. Prosess for å identifisere et objekts nåværende tilstand og å bestemme type endring i tilstand og årsak til mulige endringer, så vel som å trekke konklusjoner. Innsamling av all informasjon som trengs i beslutningsprosessen for en konservering. Forebyggende konservering utført som regelmessige aktiviteter i den hensikt å beholde et objekt i en tilstand som er nødvendig for at dets betydning opprettholdes. Kulturell eiendom, lokalitet, bygning eller konstruksjon (eller manifestasjon av materiell kulturarv). Tiltak og aktiviteter for å unngå eller begrense framtidig skade, nedbrytning og tap, og følgelig behovet for direkte inngrep. Tiltak som utføres på et objekt eller en del av det for å gjenopprette dets funksjoner og/ eller dets utseende. Indikator på endring av tilstand. Andre definisjoner Metodebeskrivelse: En nærmere anvisning av fremgangsmåte for vedlikehold, forebyggende konservering og reparasjon av en eller flere bygningsdeler. Benyttes som utdypende supplement til tilstandsanalysen og inngår som vedlegg til rapporten når dette er en del av oppdraget. (Egendefinert) Rehabilitering: Restaurering: Oppgradering: Sette i stand uten å endre, hvor det tas sikte på å bevare mest mulig av antikvarisk verdi eller arkitektonisk kvalitet. Tilbakeføre til en bestemt tidsepoke. Ikke nødvendigvis den opprinnelige. Modernisere. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

9 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 8 av 23 Om kildedata og Det er meget viktig å peke på at ikke alle automatisk fredete kulturminner er registrert. I de aller fleste tilfeller vil mangelen på kulturminner i et område være en indikasjon på manglende registreringer. Det betyr at selv om Askeladden viser at det ikke er registrert kulturminner i et område, er det ingen garanti for at det ikke finnes kulturminner i det området. Videre er det viktig å være klar over at mange kulturminner ble registrert for lenge siden, da kartfestingsmetoder og standarder ikke var like gode som de er i dag. Dette innebærer at det kan forekomme feil i kartplassering av enkelte objekter, og disse data bør derfor ikke brukes som grunnlag for detaljplanlegging uten at regional kulturminneforvaltning kontaktes. Informasjon og data fra Askeladden er enerettslig beskyttet etter Åndsverkloven 43 første ledd. Ved sitering fra basen skal Askeladden alltid oppgis som kilde. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

10 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 9 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av et bygg oppført i Nedenforstående tabell angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. Vurdert restlevetid er utgått, men ettersom bygget behandles som fredet er rivning ikke aktuelt. Gamle Hovedbrannstasjon TOTALT Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 15 år Tiltak 610 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (010 år) Andel Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon V rapporter HMS U 0 Sum Drift eks. mva D 0 Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Investeringsplaner: Det er ikke kjent om det er øremerket midler til bygget. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

11 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 10 av 23 Gamle Hovedbrannstasjon, ble oppført i 1888 og består av tre etasjer inneholdende mannskapsrom, oppholdsrom med kjøkken, garasje og lager. Byggets hovedkonstruksjon er bærende yttervegger av massivtegl, etasjeskillere av tre og yttertak av tre. Bygget har BRA på m² og ligger i Rådhuskvartalet med adresse Rådstuplassen 9. BTA er oppgitt som m², men dette tallet inkluderer sannsynligvis Hagerupsgården. BTA i kostnadstabell er gitt som BRA pluss 10 %, m². Det er ikke investert i bygget de siste ti årene og bygget har stått tomt i åtte av disse. Det er ikke kjent om det er avsatt penger til bygget, men det må gjøres store investeringer før det kan tas i bruk som kontorer. Bygget fremstår i dag med følgende kvaliteter: Bygningsmessig er det en del slitasje og skader i overflatene utvendig og innvendig, men det er ikke registrert omfattende skader på bæresystemet. Det er registrert noe løs takstein, fallende takstein kan skape farlige situasjoner. Innen VVS og elektro har store deler av installasjonene nådd sin tekniske levetid og anbefales utskiftet. Hovedføringer for vann og sanitær og nytt ventilasjonsanlegg nevnes spesielt innen VVS. Det anbefales også å legge om til vannbåren oppvarming, dette som et utviklingstiltak. Innen elektro nevnes fordelinger, lavspent forsyning, belysning og oppvarming. Bygget bør ikke brukes før det er utført service på nødlysutstyr. Det bør installeres komplett nytt spredenett for kommunikasjon og brannalarmanlegget er modent for utskifting. Bygget har energimerke rød G og det er registrert et stort energisparepotensiale i utskifting av ventilasjonsanlegget og noe mindre potensiale i installering av varevinduer og isolering mot kaldt loft. Det anbefales at det tas stilling til fremtidige bruksformål før innvendige oppgraderinger og eventuelle ombygginger tar til. Dette gjelder også forbedring av inneklima, universell utforming, funksjonalitet, planløsning og brannteknisk. Det antas at det lar seg gjøre innenfor fredningssaken å tilrettelegge bygget til andre bruksformål. Dette bør starte med en mulighetsstudie som involverer arkitekt, tverrfaglig rådgivning og vernemyndigheter. På opplyses at det pågår fredningssak på bygningen og på gårdsrommet. Rådhuskvartalet har et eget vern i kategorien «Bebyggelseinfrastruktur» og har lokalitets ID: Hos Riksantikvarens tjeneste «Askeladden» vises samme vern innen «Bebyggelseinfrastruktur» samt at bygget ligger innenfor sonen «middelaldergrunn». Iht «NSEN 16096:2012Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk» er det Multiconsult ASA sin samlede vurdering av risiko og anbefalte tiltak at bygget faller inn i overordnet tiltaksklasse: TK 3= Store inngrep basert på diagnose Sammendrag og anbefalinger kommende 10 årgamle Hovedbrannstasjon Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (01år): Omlegging av tak for å hindre farlige situasjoner med fallende takstein Gjennomgang av, og service på, brannalarmanlegg og ledesystem. Videre anbefaling (110år): Bygget er i dag ikke egnet for bruk. Det må utføres en mulighetsstudie for videre bruk av bygget. Dette arbeidet må inkludere arkitekt, rådgiver verneverdige bygg, RIV, RIE, fagmyndighet kulturminner og brannrådgiver. Hovedfokuset i mulighetsstudiet må være ivaretakelse av kulturminnet og å gjøre bygget egnet for bruk innenfor det vernet bygget har. De tekniske systemene i bygget må for en stor del skiftes ut. Dette inkluderer i hovedsak vann og sanitæranlegg, ventilasjon, oppvarming, elektriske føringer og fordelinger og IKT. I tillegg må utvendige og innvendige overflater rehabiliteres. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

12 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 11 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Bygget er oppført med bærende yttervegger av massivtegl på grunnmur av naturstein. Etasjeskillere er av trebjelkelag og taket består av en trekonstruksjon med såkalte A takstoler. Yttervegger er med unntak av fasaden mot fengselet, upusset og malt. Taket er tekket med skifer. Innvendige overflater består av pusset og malt tegl og en stor del trekledning, linoleumsbelegg på gulv og himlinger av trefiberplater. Tilstand: TG2 Det er store utfordringer med overflater både utvendig og innvendig. Takstein løsner og faller ned. Tiltak: Omlegging av tak og rehabilitering av overflater. 210 Grunn og fundamenter Grunnmur er natursteinsmur med en krone av tilhogd granitt. Naturstein er delvis pusset, og delvis overflatebehandlet. Grunnmur mot sør er tilsmusset og mangler stedvis puss slik at en ser inn på natursteinsmuren. Den delen av pusset grunnmur som vender mot sør har en del malingsavskalling. Tilstand: TG2 Overflater Tiltak: Mekanisk reparasjon av skader 220 Bæresystemer Bygget er oppført i bærende teglvegger, trebjelker i dekkene og yttertak av bærende trekonstruksjon. Tilstand: TG1 Det er ikke registrert forhold som tyder på utfordringer med bæresystemet. Tiltak: Ingen 230 Yttervegger Yttervegger er av massivtegl med avtrappende veggtykkelse oppover i etasjene. Utvendig har det opprinnelig vært ubehandlet teglstein, men denne har på et tidspunkt blitt påført overflatebehandling. Det er uvisst om fasaden er blitt slemmet før overflatebehandlingen, men visuelle undersøkelser tyder på at det er malt direkte på teglsteinen. På bygårder som ikke skulle pusses ble det på slutten av 1800tallet brukt hardere brent tegl som tåler å stå uten puss uten å få frostskader. Dette er sannsynligvis riktig for brannstasjonen ettersom det er registrert lite nedbryting av steinene. Det er generelt mye detaljer rundt vinduer og ved gesims og båndgesimser. Dette er tilfellet både på gatefasadene og på fasader mot gårdsrommet og er med på å fremheve den nygotiske arkitekturen. Fasaden mot fengselet er imidlertid uten ornamenter og er pusset og umalt. Der det er skader på pussen i forbindelse med detaljene må dette utføres med kalkmørtel. Eventuelle gamle reparasjoner utført med sementmørtel må skiftes ut med kalkpuss. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

13 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 12 av 23 I dag fremstår fasaden med store mengder avflassende maling i mange lag. Dette kan tyde på at det har blitt benyttet malingstyper som ikke har passet sammen eller at det har blitt benyttet en uegnet maling i utgangspunktet. For eksempel vil organiske malinger ofte fungere dårlig på kalkpuss og fuger. Det bør vurderes sammen med antikvariske myndigheter om fasaden skal tilbakeføres til den opprinnelige frilagte teglstein eller om fasaden skal ha den rødfargen bygget har hatt i mange år. Eksisterende overflatebehandling må uansett fjernes i så stor grad som mulig før bygningen males på nytt. Det må planlegges nøye hvilken metode som egner seg best til å fjerne malingen. Teglsteinen som er benyttet er robust og vil sannsynligvis kunne tåle høytrykksspyling eller sandblåsing. Pussdetaljene og fugene er av kalkpuss og må behandles mer varsomt. Det bør gjøres prøvefelt før metode velges. Tilstand: TG2 Fasaden fremstår med store mengder avflassende maling Tiltak: Mekanisk reparasjon av skader, overflatebehandling. 240 Innervegger Bygget bærer innvendig preg av at det har blitt foretatt store utskiftinger av innvendige overflater på midten av 70tallet. Dette er naturligvis også en del av byggets historie og det må gjøres en vurdering av om bygget skal rehabiliteres eller restaureres. Dagens tilstand tilsier at det uansett må utføres en større oppgradering av alle overflater. Det er mulig at deler av de originale byggematerialene finnes under dagens overflater. Tilstand: TG2 Slitasje Tiltak: Oppgradering av innvendige overflater 250 Dekker Dekker er av trebjelkelag lagt opp på yttervegger og enkelte bærende innervegger. Det er ikke registrert forhold som tyder på problemer med bæresystemet i dekkene. Gulvoverflater er hovedsakelig belegg. Det er ikke registrert skader i form av svanker og buling i utstrakt grad, men beleggene er slitt og bør skiftes. Generelt er det faste himlinger av trefiberplater i bygget, himlingene er tilsmusset og må rengjøres og males. Himling i vakten er akustisk systemhimling. Himlingsplatene er meget tilsmussede og det mangler plater. Tilstand: TG2 Slitasje Tiltak: Utskifting av gulvbelegg og himlinger 260 Yttertak Yttertak av trekonstruksjon med skifertekning. Det er registrert løse steiner og det er rapportert om at det er funnet stein som har falt ned i gårdsrommet. Takstein av skifer er generelt meget holdbart og selve steinen er tilsynelatende i god stand. Innfestingene til steinen og underliggende lekter og rekker har imidlertid en begrenset levetid. De potensielle skadene som kan oppstå av at en skiferhelle som faller ned fra taket er meget alvorlige og dette arbeidet må prioriteres høyt. Tiltaket er ikke avhengig av eventuelle andre arbeider. Tilstand: TG2 Slitasje Tiltak: Sannsynligvis er tekningen moden for en komplett omlegging. Dette innebærer å forsiktig ta ned all takstein, lekter og rekker, legge ny undertaksbelegg/vindsperre og så legge på igjen tekningen. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

14 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 13 av Fast inventar Det er et kjøkken i midtfløyen i andre etasje. Innredningen er fra oppgraderingen på slutten av 70tallet, har nådd sin tekniske levetid og bør skiftes. Tilstand: TG2 Slitasje Tiltak: Utskifting av kjøkken 280 Trapper, balkonger mm Det er tre innvendige trapper i bygget. Trapp i slangetårn er en spiraltrapp med trinn og vanger av tre. Selve trappen er i tilfredsstillende stand. De to andre trappene er vinkeltrapper med trinn og vanger av tre. Disse er også i tilfredsstillende stand. Tak over tilbygg til garasje. Taket er en stålkonstruksjon med en tekking av korrugerte stålplater. Taket har en del deformasjoner, men det er tilsynelatende tett. Dersom det skal utføres fasadearbeider er det naturlig å ta med dette taket også. Tilstand: TG1 Fungerende stand Tiltak: Oppgradering av overflater VVS (NS3451 3) 310 Sanitærinstallasjon De sanitærtekniske anleggene i bygget er oppgradert og skiftet etter byggeår. Synlig brukerutstyr og ledningsnett på romnivå fremstår i hovedsak vedlikeholdt og i tilfredsstillende stand. Utskiftinger skjer ved behov. Store deler av ledningsnett, skjulte rørføringer og stigeledninger i hovedbygget har passert forventet levetid. Sluk i rom 114 går tett og det oppstår oppsamling av avløpsvann på gulvet i rommet. Årsak til problemet med tett sluk ikke kjent. Mulige årsaker til tett sluk kan være tett bunnledning eller tett/skadet avløpsrør tilknyttet sluk. Varmtvannsbereder i plan 1 har passert sin tekniske levetid. Det er ingen rutiner for å forhindre legionella på varmtvannsanlegget. I korridor (315), dusj (322) og på WC (108, 323) er det installert 2greps armaturer, noe som medfører skoldefare og høyere energiforbruk. Tilstand: TG2 Store deler av skjulte rørføringer og stigeledninger har passert forventet levetid. Tiltak: Det bør foretas en videoinspeksjon av bunnledningene. 2grepsarmaturer i korridor (315), dusj (322) og på WC (108, 323) byttes til 1greps armatur. Varmtvannsbereder er over teknisk levetid og anbefales byttet. Skjulte rørføringer og stigeledninger er over teknisk levetid og bør byttes. Etablere komplette rutiner for legionella iht. forskriftskrav. Øvrige installasjoner vedlikeholdes og oppgraderes etter behov. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

15 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 14 av Varmeinstallasjon Bygget er elektrisk oppvarmet. Fjernvarme er nært tilgjengelig, og tilknytning til dette og konvertering til vannbåren oppvarming bør vurderes i forbindelse med en evt. framtidig rehabilitering/ombygging. En luftluft varmepumpe betjener Møte/Sal (206). VPinnedel er plassert på vegg og VPutedel er plassert på yttervegg mot bakgården. Varmepumpe er i tilfredsstillende stand. For øvrige varmeinstallasjoner, se "450 Elvarme". Tilstand: TG2 Eldre, funksjonelt men utdatert elektrisk varmeanlegg. Tiltak: Det anbefales tilknytting til fjernvarme med vannbåren varmefordeling. Etablering av varmesentral i plan 1, vertikale stigeledninger og føringsveier langs yttervegg mot radiatorer. Varmepumpe i Møte/Sal (206) med inne og utedel kan demonteres etter endt levetid. 330 Brannslokking Bygningen har ikke sprinkleranlegg. Bygget har håndslokkere fordelt på alle etasjene. Der det er krav om brannslange eller håndslokkeapparat må antall og dekningsområde være slik at hele bygningen dekkes. Enkelte steder er gjennomføringer i brannskiller ikke utført med branntetting, og det er ikke merking av branntetting. Det foreligger ikke brannrapport/gjennomgang vedr. branntetting. Tilstand: TG2 Det foreligger ikke brannrapport/gjennomgang vedr. branntetting. Tiltak: Årlig kontroll i henhold til myndighetskrav. Det bør gjennomføres en kontroll av branntettinger, branngjennomføringer generelt i bygningsmassen og dekningsområdet til manuelt slokkeutstyr, ref. brannteknisk rapport fra Asplan Viak Prosesskjøling Det er en kjølemaskin som betjener kjølerom. Kjølemaskin er ikke i drift. Kjølemaskin med inne og utedel har oppnådd sin tekniske levetid. Tilstand: TG2 Kjølemaskin med inne og utedel har oppnådd sin tekniske levetid. Tiltak: Kjølemaskin til kjølerom med inne og utedel demonteres og fjernes. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

16 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 15 av Luftbehandling Luftbehandlingsaggregat type LUBI fra 1984 er plassert i tårnet. Ventilasjonsanlegget betjener hele bygget og har kapasitet på ca m³/h. Aggregatet er over teknisk levetid, og bør byttes. Nytt aggregat vil ha mer energieffektive vifter og varmegjenvinner. Bygget ventileres etter omrøringsprinsippet. Luftfordelingsutstyr og kanalnett er gammelt og modent for utskifting. I plan 1 er det separate avtrekksvifter i vegg. Tilstanden på viftene er varierende. Avtrekksanlegg i røykerom består av kanalvifte plassert i kanalnettet, og er i tilfredsstillende stand. Tilstand: TG2 Ventilasjonsaggregatet har passert sin tekniske levetid. Tiltak: Det anbefales å bytte ut hele kanalnettet og luftbehandlingsaggregat i forbindelse med en eventuell rehabilitering av bygget. Enkeltstående vifter i kanalnett i plan 1 byttes etter endt levetid (ca. 20 år). Enkeltstående avtrekksvifte som betjener røykerom kan demonteres og fjernes. Øvrige installasjoner vedlikeholdes og oppgraderes etter behov. 370 Komfortkjøling Bygget har stor varmekapasitet og er uten utvendig solavskjerming. Tilstand: TG2 Bygget har stor varmekapasitet og er uten utvendig solavskjerming. Tiltak: Det anbefales ventilasjonskjøling i bygget for å unngå for høye innetemperaturer. Innblåst luft ved hjelp av kjølebatterier sørger for ventilasjonskjøling. Ventilasjonskjøling besørges av luftkjølte isvannsmaskiner Elektro/automasjon (NS og 5) Bygget er ubenyttet, og er ikke endret siden det var i drift som brannstasjon. De elektriske anleggene er fra 80tallet eller eldre, og ikke vedlikeholdt de senere år. Elektroanleggene bærer preg av dette, men er likevel funksjonelle. 410 Basisinstallasjoner for elkraft Bygget er ikke tilrettelagt med hovedføringsveier som kabelbroer og vertikale sjakter. Stigekabler, samt kursopplegg i plan 1 er i all hovedsak utført som utenpåliggende kabling, mens kursopplegg i plan 2 og 3 hovedsakelig er utført som skjult røranlegg. Tilstand: TG2 mangelfulle føringsveier. Tiltak: I forbindelse med annen oppgradering må det etableres hovedføringsveier horisontalt i planene, samt vertikale forbindelser. 430 Lavspent forsyning Fordelinger og kursopplegg har varierende alder og kvaliteter. Hovedtavle er felles for Gamle brannstasjon og Hagerupsgården, og er medtatt i rapport for Hagerupsgården. Underfordelinger og kursopplegg er av varierende stand og alder, men har i sin helhet utløpt sin forventede levetid. Tilstand: TG2 flere dårlige tavler, og kursopplegg som er 30 år eller eldre. Tiltak: Totalrenovering av tavler og kursopplegg før bygget tas i bruk igjen. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

17 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 16 av Belysningsanlegg Belysning er i hovedsak 2030 år (og eldre) lysrør/kompaktlysrørarmaturer. Funksjonelle, men bærer preg av alder og en del lyser ikke. Drift av belysningsanlegget vanskeliggjøres også av forskjellige lyskildetyper. Nødlysanlegg av svært varierende alder og tilstand. Markeringslys i mange forskjellige merker, og med varierende alder og tilstand. Ledelys som eldre type. Ikke testet. Flere armaturer med selvtest viste feil. Tilstand: TG2 Funksjonelt, men utdatert lysanlegg. Nødlysanlegg har flere feil/mangler. Tiltak: Behov for total utskifting av både belysnings og nødlysanlegg før bygget tas i bruk igjen. 450 Elvarme Bygget er elektrisk oppvarmet med en kombinasjon av gjennomstrømnings panel og strålevarmeovner. Varierende tilstand, alder og utførelse. Mange ovner er koblet fra, men anlegget virker å fungere. Varmluftsvifter over to dører. Varmekabler i gulv i enkelte garderober/wc. Alder og tilstand ukjent. Tilstand: TG2 eldre, funksjonelt men utdatert varmeanlegg Tiltak: Medregner utskifting av elvarme til vannbåren varme tilknyttet fjernvarmenettet, når/hvis bygget tas i bruk igjen. Kfr. post Reservekraft Ingen reservekraftanlegg 520 Integrert kommunikasjon I praksis ikke strukturert spredenett i bygget. Fiber inn til bygget, men ingen datarack registrert. Eldre kursopplegg for tele/data. Tilstand: TG2 ikke strukturert spredenett med tilfredsstillende kategori. Tiltak: Komplett nytt spredenett når/hvis bygget tas i bruk. 530 Telefoni og personsøking Eldre teleanlegg. Ikke i bruk og usikkert om det virker. Det er også et eldre Stentofon (hustelefon) anlegg som ikke lenger er i bruk. Sentral står i kjeller i Hagerupsgården. Tilstand: TG2 utdaterte/utfasede anlegg. Tiltak: Utfasede anlegg bør demonteres i sin helhet. Erstattes av strukturert spredenett, kfr. post 520. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

18 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 17 av Alarm og signalsystemer Fulldekkende adresserbar brannalarm av type Autronica BS100 Dyfi. Eldre anlegg som også betjener Hagerupsgården. For Hagerupsgården er det medtatt ny egen brannalarm. Registrert feilmeldinger pga. tilsmussing, og anlegget har nådd forventet levetid. Tilstand: TG2 eldre men funksjonelt anlegg. Ingen feil/mangler avdekket. Tiltak: Komplett utskifting når/hvis bygget tas i bruk. Medregnes å etablere egen sentral adskilt fra Hagerupsgården. 550 Lyd og bildesystemer Ikke aktuelt 550 Automatisering Ikke installert pr. i dag. Tilstand: Ikke aktuelt Tiltak: Dersom en installerer fjernvarme/vannbårent varmeanlegg og/eller nye ventilasjonsanlegg bør SDanlegg også etableres Heis/andre installasjoner (NS3451 6) 620 Person og varetransport Ikke aktuelt Utendørs (NS3451 7) Bygget dekker i praksis hele tomten. Gårdsplassen er asfaltert. Det nevnes også at det er en egen fredningssak pågående for gårdsplassen. 730 Utendørs røranlegg Bygget er tilknyttet offentlig vann og avløp. Sluk i rom 114 går tett og det oppstår oppsamling av vann på gulvet i rommet. Årsak til problemet med tett sluk er ikke kjent. Tilstand: TG3 Sluk i rom 114 er tett. Tiltak: Bunnledning bør videoinspiseres for å finne årsak til fortetning, se post 310. Skadet eller tett avløpsrør tilknyttet sluk i rom 114 inspiseres og repareres. 780 Utendørs infrastruktur Det er ikke meldt om problemer med lekkasjer på VA ledning eller lignende. Fjernvarme er nært tilgjengelig, og tilknytning til dette bør vurderes i forbindelse med en evt. framtidig rehabilitering/ombygging. Tilstand: TG1 Ikke meldt om problemer med VA ledning eller lignende. Tiltak: Tilknytning til fjernvarmenettet og montering av varmeveksler/kundesentral. Kundesentral er tenkt plassert i plan 1. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

19 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 18 av DokumentasjonrapporterHMS (9) Generelt Generelt FDVdokumentasjon er meget mangelfull. Driften av bygget her frem til 2007 vært utført av brannvesenet og utførte arbeider på bygget er i liten grad dokumentert. Det anbefales at det blir igangsatt et arbeid med innsamling og digitalisering av dokumentasjon. Det foreligger ingen FDVdokumentasjon på VVStekniske installasjoner. Det foreligger ingen sertifisering av bygget eller driften av det. Kulturminne Det er oppstartet en fredningsprosess i 2002 som omfatter Gamle Hovedbrannstasjon, gamle kretsfengsel og gamle tinghus. Saken har lokalitets ID: i Riksantikvarens register. Saken er ikke ferdigbehandlet, men status er at byggene skal behandles som om de var fredet. Byrådet vedtok sommeren 2013 at det skal utarbeides et program for bruk og tilrettelegging av bygningene vest for Rådhusgaten i Rådhuskvartalet. Dette arbeidet omfatter avklaring av kulturminnestatus, men er ikke ferdigstilt. Universell utforming, Funksjonalitet, planløsninger og utforming Bygget står i dag som da det ble fraflyttet i Det medfører at det ikke er egnet for noen bruk med tanke på universell utforming, funksjonalitet, planløsning og utforming. Før det kan tas i bruk som kontorer må det gjennomføres en del innvendige ombygginger med tanke på planløsning og brannsikkerhet, ventilasjon må oppgraderes og elektriske og ITspredenett må oppgraderes. For universell utforming av bygget bør det søkes å oppnå terskelfrihet, snusirkler, bruk av kontrastfarger og ledelinjer så langt det er praktisk mulig. Tilkomst for brukere med bevegelsesnedsettelser er vanskelig å oppnå, men det foreligger blant annet et forslag om et nytt bygg i passasjen mellom de fredede byggene. Fleksibilitet, Arealbruk Det er dekker av trebjelkelag og bærende innervegger av tegl i bygget. Dette medfører en begrenset fleksibilitet innvendig. Bygget skal i tillegg behandles som fredet, noe som også setter sterke begrensninger på fleksibiliteten. Bygget er bygd som brannstasjon og fungerte frem til 2007 som dette. Da den ble fraflyttet var det på grunn av at bygget lenger ikke var egnet som hovedbrannstasjon for byen. Store deler av bygget er mannskapsrom og oppholdsrom og det antas at disse rommene kan gjøres om til kontorer dersom de tekniske installasjonene som kreves for denne bruksendringen kommer på plass. Enøk Gamle Hovedbrannstasjon har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 456 kwh/m²år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt varming av tappevann. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Tiltakene utskifting av utskifting av ventilasjonsanlegg, utskifting av vinduer, etterisolering mot kaldt loft og fjernvarme vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 170 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke lysegrønn D. Andre tiltak, der det er vanskelig å tallfeste sparepotensialet, er installasjon av energimålere, termografering og tetthetsprøving. Energivurdering av tekniske anlegg GK har utført energivurdering av tekniske anlegg og har følgende konklusjon: Anlegg er plassert oppe i tårnet på brannstasjonen. Det var nesten umulig å ta noen riktige målinger på dette anlegget, men anlegget er veldig gammelt og modent for utskifting. Videre burde det installeres styring over driftstider, siden det pr i dag går 24 timer i døgnet. Det bør skiftes ut til et nytt anlegg med direktedrevne vifter og roterende gjenvinner og kobles opp til et sdanlegg. Det anbefales også å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri for å sikre en mer energieffektiv drift. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

20 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 19 av Helse Bygget er ikke i bruk i dag og helsemessige forhold er dermed ikke relevante. Dagens ventilasjon med lave luftmengder er uansett ikke tilstrekkelig for å opprettholde god luftkvalitet i bruksrom. Svømme/ badeanlegg Ingen svømme eller badeanlegg. Separat vannforsyning Bygget har offentlig vannforsyning Miljø Aktsomhetsrapport angir høy sannsynlighet for forurensing i grunnen. Bygget inneholder garasje og verksted som underbygger denne sannsynligheten. Det er ikke rapportert om nedgravde oljetanker eller fettutskillere. Ved eventuelle tiltak i grunnen må det tas hensyn til dette forholdet. Det er ikke PCB i glass eller lysarmaturer i bygget Sikkerhet Brann Asplan Viak har laget en brannteknisk rapport for bygget i Rapporten omhandler Hagerupsgården og Gamle Hovedbrannstasjon. Det er foreslått bygningstekniske tiltak for at det skal oppnås: Akseptabel brannsikkerhet for personer som oppholder seg i bygningen Akseptabel verdisikring for bygning som er fredet Tiltakene går ut på å: Utbedre brannceller i den grad det er mulig Utstyre bygningen med automatisk slokkeanlegg hvis flere av tiltakene som er foreslått i denne rapporten ikke lar seg gjennomføre på grunn av fredningen Oppgradere brannalarmanlegget til kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er ikke tilfluktsrom i bygget Arealer Opplyst totalt bruttoareal (BTA) fra Etat for eiendom er m 2. Bruksareal (BRA) hentet fra matrikkelen/ offentlig eiendomsinformasjon er m 2. Differansen er m 2 som utgjør 46,5 %. Normal differanse mellom BRA og BTA ligger mellom 510%. Arealdifferansen vurderes være utenfor normalområde. Sannsynligvis inneholder oppgitt BTA også Hagerupsgården. I forbindelse med kostnadstabeller er det benyttet BRA pluss 10 % som BTA. Dette er m². Rubrikker i rapporten inneholdende BTA arealinformasjon er hentet fra Etat for eiendom sitt FDVsystem/ Eiendomsregister. Vurdering av arealdifferanse er ment som kvalitetssjekk av arealer for eventuell viderehåndtering og pålitelighetsvurdering av eiendomsregister og rundt kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 basert på BTA. I kalkylesammenheng bl.a for innvendige gulvflater er BRA fra matrikkelen lagt til grunn da dette antas være mest korrekt. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

21 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 20 av Byggspesifikke målinger og resultater enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Radon Sporfilmnr. Bygg/fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI Hovedbygg Ikke boligrom <20 NEI Hovedbygg Ikke boligrom NEI Hovedbygg Ikke boligrom NEI Hovedbygg Ikke boligrom <20 NEI Hovedbygg Ikke boligrom NEI Hovedbygg Ikke boligrom NEI Hovedbygg Ikke boligrom NEI Strålevernets anbefalinger for radon ( Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Alle målinger er under tiltaksgrense Lysmålinger Lysmålinger ikke medtatt på grunn av at dagens belysning ikke kan sammenlignes med det som kreves i et kontorbygg. Tilstanden til belysningsanlegget tilsier også full utskiftning. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

22 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 21 av Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Kartlegging av asbest Sammendrag av kartleggingsrapport utført av Walter C. Wedberg i perioden , lister bygget opp under bygg med asbest, det er ikke beskrevet i den foreliggende dokumentasjonen hvor det finnes asbest. Det er registrert asbest i et lager i 1. etasje nord i østfløyen på befaring. Det kan imidlertid også være asbest i kanalsystemet for ventilasjon og i forbindelse med elektriske fordelinger Mugg/sopprapporter Ikke forelagt rapport PCB Tidligere prosjektleder for PCB bekrefter at alle byggene til Bergen kommune er fri for PCB i lysarmaturer. Kontroll av PCB i vinduer utført av Hole Glass i 2008 oppfører bygget med null merker. Status er at det ikke er PCB i glass eller lysarmaturer bygget. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

23 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 22 av Rapport fra særskilte kartlegginger Ingen særskilte kartleggingsrapporter er lagt frem utover hva som er omtalt i foregående kapitler. Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

24 Etat for bygg og eiendom RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJONEN Tilstandsrapport Dato: Side 23 av Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan. Fremgår på neste side. 4.0 Del 2 Vedlegg 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energiattest og energimerkingsnotat, Multiconsult Energivurdering av tekniske anlegg, GK Andre aktuelle vedlegg: o Aktsomhetsrapport o Radonmålinger, Landauer Nordic AB Brannteknisk tilstandsrapport, Asplan Viak Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 Bygger på NSEN 16096: 2012 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

25 Gamle Hovedbrannstasjon Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert Gamle Hovedbrannstasjon Objektnr: Risiko 09 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 03 S=Sannsynlighet 03 HMS=15 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 12,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,55=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 59=Stor risiko KALKYLER PERIODISERING NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score TOTALT < 1 år 1 5 år 6 10år år 1620år 21+ år off. tilskudd (010år) (010år) 2 Bygning V #DIV/0! U #DIV/0! 3 VVS V #DIV/0! U #DIV/0! 4 Elkraft V #DIV/0! U #DIV/0! 5 Tele og automatisering V #DIV/0! U #DIV/0! 6 Andre installasjoner V #DIV/0! U #DIV/0! 7 Utendørs V #DIV/0! U #DIV/0! 9 Dokumentasjon rapporter HMS V #DIV/0! U 0 #DIV/0! 1,8 2,1 2,4 2,0 2,0 1,7 1,8 6,6 6,5 5,9 7,0 6,5 7,3 5,9 2,52 4,41 3,38 2,00 2,50 2,67 2, Total vedlikeholdskostnad eks. mva (29) V #DIV/0! Total utviklingskostnad eks. mva (19) U #DIV/0! Hovedbygg Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva Kostnadstype 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk V+U #DIV/0! 20 % #DIV/0! 25 % #DIV/0! 25 % #DIV/0! #DIV/0! 1,9 6,3 2, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse/ Tap av kulturminne Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 1=Tap av kulturminne Fare for tap av byggverkets historiske verdi eller betydning, fare for tap av hele kulturminnet. VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (NS3454) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring/ Vedlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 4=Tap av verneverdi Fare for tap av flere viktige bygningsdeler og sammenhengen/ relasjonene mellom disse. byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc/ Original bygningsdel vurderes tapt og kan ikke repareres det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 5=Mulig tap av opprinnelig materiale Fare for tap av enkelte opprinnelige/ vernede materialer i bygningsdeler. gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc installasjoner med kortere levetid enn resten av 6=Reparasjon Behov for tiltak på bygningsdel eller en del av denne for å gjenopprette dens funksjon eller dets utseende, uten tap av opprinnelige/ vernede materialer byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc 7=Vedlikehold/ Forebyggende konservering Behov for tiltak utført som regelmessig aktivitet i den hensikt å beholde en bygningsdel i en tilstand som er nødvendig for at dets betydning opprettholdes (Preventivt) Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc marked og myndigheter.(ns3454) Tilstandsgrad 03 (TG) Konsekvenstype 19 (KT) Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Bygger på NSEN 16096:2012 Side 1 av 13

26 Gamle Hovedbrannstasjon RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING ETAT FOR BYGG OG EIENDOM Gamle Hovedbrannstasjon HMSkonsekvens/ Verneutsatt = = Liten/ ubetydelig risiko Hovedbygg Drifts, reparasjons og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Kulturbygg Objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): Antall brukere: 0 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og endringer Byggeår: 1881 Overordnet tiltaksklasse: TK 3 Bygningsnummer: Registreringsdato: Utført av: Multiconsult v/runar W. Hjønnevåg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann og eksplosjonsvernloven 11. Diskr. og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVUdok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen symptomer 1=Svake symptomer 2=Vesentlige symptomer 3=Kraftige eller alvorlige symptomer Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 03 Konsekvenstype Konsekvensgrad 03 Sannsynlighet 03 Risiko=KGXS TG KT KG S R Score År Sum eks. mva: = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse/ Tap av kulturminne(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig/ Tap av verneverdi(6) 5=Helse og Miljø/ Mulig tap av opprinnelige materialer(5) 6=Driftsavbrudd/ Reparasjon(4) 7=Vedlikeh./ Forebygg konserv.(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Kalkyle netto TOTALT (V+U) Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(2050%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (110) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) ENØK Andel off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Det er ikke registrert skader på bygget som tyder på utfordringer med setninger. 210 Grunn og fundamenter Det er fuktskader på innsiden av grunnmur i første etasje. Slike skader har som regel bakgrunn i utilstrekkelige dreneringsforhold eller manglende fall ut fra vegg på utsiden. 210 Grunn og fundamenter Grunnmur er natursteinsmur med en krone av tilhogd granitt. Naturstein er delvis pusset, og delvis overflatebehandlet. Grunnmur mot sør er tilsmusset og mangler stedvis puss slik at en ser inn på natursteinsmur. Den delen av pusset grunnmur som vender mot sør har en del malingsavskalling. 220 Bæresystemer Bygget er oppført i bærende teglvegger, trebjelker i dekkene og yttertak av bærende trekonstruksjon. Det er ikke registrert forhold som tyder på utfordringer med bæresystemet. 225 Brannbeskyttelse bærende konstruksjon Bærende vegger i underetasjen består av mur/betong. Disse yter opp mot ytelseskravet. Etasjeskillere og vegger fra 1.etasje består av trekonstruksjoner. Disse oppfyller ikke kravet B60. Antatt ytelse er B30 B40. Takkonstruksjonen består av sperrer/takstol. Taket er beskyttet med bjelkelag mot 2.etasje. Antatt brannmotstand er B35B40. Innvendige trapper består av tre. Antatt ytelse er B15. Utvendige trapper består av betong og tilfredsstiller kravet. Ingen Mekanisk reparasjon av pusskader på innsiden av yttervegger. Rund sum medtatt. Skader på grunnmur utbedres sammen med fasade. Kostnad og beskrivelse medtatt i post 230. Ingen Bærekonstruksjonene er det vanskelig å gjøre noe med i et fredet bygg. Dette må om nødvendig kompenseres ved andre tiltak Bygger på NSEN 16096:2012 Side 2 av 13

27 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 230 Yttervegger Yttervegger er av massivtegl med avtrappende veggtykkelse oppover i etasjene. Utvendig har det opprinnelig vært ubehandlet teglstein, men denne har på et tidspunkt blitt påført overflatebehandling. Det er uvisst om fasaden er blitt slemmet før overflatebehandlingen, men visuelle undersøkelser tyder på at det er malt direkte på teglsteinen. På bygårder som ikke skulle pusses ble det på slutten av 1800tallet brukt hardere brent tegl som tåler å stå uten puss uten å få frostskader. Dette er sannsynligvis riktig for brannstasjonen ettersom det er registrert lite nedbryting av steinene. Det er generelt mye detaljer rundt vinduer og ved gesims og båndgesimser. Dette er tilfellet både på gatefasadene og på fasader mot gårdsrommet og er med på å fremheve den nygotiske arkitekturen. Fasaden mot fengselet er imidlertid uten ornamenter og er pusset og umalt. Der det er skader på pussen i forbindelse med detaljene må dette utføres med kalkmørtel. Eventuelle gamle reparasjoner utført med sementmørtel må skiftes ut med kalkpuss. I dag fremstår fasaden med store mengder avflassende maling i mange lag. Dette kan tyde på at det har blitt benyttet malingstyper som ikke har passet sammen eller at det har blitt benyttet en uegnet maling i utgangspunktet. For eksempel vil organiske malinger ofte fungere dårlig på kalkpuss og fuger. Det bør vurderes sammen med antikvariske myndigheter om fasaden skal tilbakeføres til den opprinnelige frilagte teglstein eller om fasaden skal ha den rødfargen bygget har hatt i mange år. Eksisterende overflatebehandling må uansett fjernes i stå stor grad som mulig før bygningen males på nytt. Det må planlegges nøye hvilken metode som egner seg best til å fjerne malingen. Teglsteinen som er benyttet er robust og vil sannsynligvis kunne tåle høytrykksspyling eller sandblåsing. Pussdetaljene og fugene er av kalkpuss og må behandles mer varsomt. Det bør gjøres prøvefelt før metode velges. Tiltak er beskrevet i påfølgende poster. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) 230 Yttervegger Det er benyttet en uegnet maling på fasaden mot gaten og mot gårdsplass. Eksisterende maling må fjernes. Fjerning av maling på fasadene mot gate og gårdsplass. Det bør benyttes mekanisk fjerning i form av sandblåsing, høytrykkspyling eller børsting. Prisen vil variere mye med valgt løsning, høytrykksspyling er priset. Ca 900 m Yttervegger Skader på puss eller fuger på fasader mot gate eller gårdsplass. Skader på puss og fuger mot gate eller gårdsplass utbedres med kalkpuss. Gamle reparasjoner utført med sementpuss må fjernes og bygges opp igjen med kalkpuss. Omfanget er usikkert, det er antatt en rund sum. 230 Yttervegger Overflatebehandling av fasader mot gate og gårdsplass. Det er forutsatt at bygget skal videreføres med den kjente rødfargen. Det er to veier å gå. Historisk sett bør det benyttes en kalkmaling, denne er helt diffusjonsåpen og samvirker best med kalkpuss og fuger. Deler av brannstasjonen er imidlertid svært slagregnsutsatt. På innsiden av slangetårnet er det mulig å se resultatet av dette i form av store felt med kalkutslag og blæring av maling, dette problemet vil vedvare ved bruk av kalkmaling. Spesielt dersom trapperommet og ventilasjonsrommet over ikke skal holdes varmt. Alternativet til å benytte en diffusjonsåpen maling er å benytte en helt tett tykkfilmsmaling. Denne malingen har med hell blitt benyttet på teglsteinsbygg i Bergen. Med tanke på at det ventes mer ekstremvær i årene fremover bør det vurderes om hele eller deler av bygget skal få en bedre beskyttelse enn det en kalkmaling kan gi. Dersom denne løsningen velges må det utføres med streng kontroll av heft og fullstendighet. Dersom det kommer inn vann bak malingen kommer den ikke ut igjen. Fasader mot gate og gårdsplass bør i utgangspunktet males med kalkmaling. Dersom det er vanskelig å oppnå ønsket farge og struktur med kalkmaling kan det vurderes såkalt tokomponent silikatmaling. Det må vurderes om slangetårnet og fasaden mot Christies gate skal få en tykkfilmsmaling som beskytter bedre mot slagregn Yttervegger Yttervegg mot sørøst vender mot luftegården på det gamle fengselet. Den synlige delen er pusset, men ikke malt. Det er synlige riss og sprekker i pussen. Fasaden bør også ses i sammenheng med eventuell fremtidig bruk av fengselet. Skader på puss på yttervegg mot fengselet utbedres med kalkpuss. Dersom det tidligere er utført reparasjoner med sementpuss bør denne fjernes og erstattes med kalkpuss Bygger på NSEN 16096:2012 Side 3 av 13

28 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 230 Yttervegger Yttervegger som vender mot gårdsplassen har samme tilstand og utfordringer som yttervegger som vender mot gaten. Det er på et tidspunkt laget en forlenging av garasjen i første etasje. Formodentlig for å akkommodere større brannbiler. Tilbygget er laget av teglstein og pusset. Det er en del skader i pussen i form av mekaniske skader, bom og riss. Det må vurderes om tilbygget skal videreføres eller om fasaden skal tilbakeføres til det opprinnelige nivået. 234 Utv. vinduer, dører, porter Det er et bredt spekter av vindustyper i bygget. Alt fra originale håndblåste glass i de originale karmene til isolerruter i nye trekarmer. Tilstanden til vinduer og karmer varierer også mye. Vinduskarmene må skrapes og males. Det er gjort forskjellige tiltak i forbindelse med varmetap fra de ettlags vinduene. Noen steder er det satt inn isolerglass, noen steder er de beholdt og enkelte vinduer har fått innvendige varevinduer. Ettlags vinduer er ikke egnet dersom det søkes å oppnå et tilfredsstillende innemiljø, og det bør søkes å finne løsninger med varevinduer der det fortsatt er kun ettlag i dag. Videre bør det vurderes å skifte ut de eksisterende løsningene, inkludert nyere karmer uten profiler, for å oppnå et helhetlig uttrykk. Utvendige vindusomramminger er medtatt under yttervegger. Tilbygget ved garasjen rehabiliteres på samme måte som resten av fasadene og kostnad er medtatt i de relevante postene. Tiltak på vinduer er beskrevet i påfølgende poster. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) 234 Utv. vinduer, dører, porter Skraping og maling av eksisterende vinduskarmer. Profilerte originale vinduskarmer av tre skrapes, pusses og males. Dårlige 2.33 tettelister og eventuell kitt skiftes ut. Omfanget er usikkert og antatt rund sum medtas Utv. vinduer, dører, porter Varevinduer monteres på eksisterende ettlags vinduer. Varevinduer monteres på eksisterende ettlags vinduer. ca 12 vinduer Utv. vinduer, dører, porter Eldre vinduer som er skiftet ut med uegnede nye vinduer, for eksempel husmorvinduer, bør erstattes med bedre kopier av originalvinduene. Dette gjelder spesielt fem vinduer i andre etasje i midtfløy mot gårdsrommet, et vindu mellom stasjonsmester og gårdsrom i første etasje, to vinduer i takopplettene i østfløyen mot gårdsplass og vinduene i 2. etasje mot Christies gate. De originale arkitekttegningene fra Andreas Blix finnes på byarkivet og det bør settes inn igjen vinduer som korresponderer bedre med disse. Det er i tillegg satt inn nye vinduer i deler av fasaden mot smauet mellom brannstasjonen og Gulating. Disse er imidlertid bedre kopier og vurderes ikke for utskifting. Utskifting av vinduer som tidligere er skiftet og som ikke er tilpasset bygningens arkitektur. Ca 8 vinduer Utv. vinduer, dører, porter Det er gjennomgående mye fuktskader innvendig i vindussmygene. Dette kan komme av at det har vært lite lufting og varme i bygget de siste årene. Det er varierende utførelser av innvendige foringer i vindusmygene. Delvis er det brukt kryssfiner som er malt eller lakkert, og delvis er det brukt heltre som er malt. Det må vurderes sammen med byantikvaren om kryssfinerforingene skal skiftes ut for å få et mer autentisk uttrykk eller om kun de skadede karmene skal skiftes. Skraping, pussing og maling av vindustilsetninger. Antatt rund sum Utv. vinduer, dører, porter Utgangsdører av tre er slitt i overflaten og trenger justering. Restaurering av ytterdører av tre restaureres. 6 dører Utv. vinduer, dører, porter Ståldør inn til batterirom på sørsiden av bygget har malingsavflassing og Restaurering av ytterdører av stål restaureres. 1 dør. er tilgriset med tagging. Omramming til døren har store pusskader og malingsavflassing. Det er også knuste ruter i glassfeltet over døren Solavskjerming Solavskjermingen består i dag av innvendige gardiner. Ingen Bygget er ikke utsatt for utilsiktet varme fra solen. Mot sør ligger Gulating tett opp mot bygget, mot vest skygger et kjøpesenter og mot sydøst ligger rådhuset. 240 Innervegger Bærende innervegger er av teglstein. Veggene er pusset og malt. Det er ikke registrert skader på veggene ut over normal slitasje. 240 Innervegger Ikke bærende innervegger. Bygget bærer innvendig preg av at det har blitt foretatt store utskiftinger av innvendige overflater på midten av 70 tallet. Dette er naturligvis også en del av byggets historie og det må gjøres en vurdering av om bygget skal rehabiliteres eller restaureres. Dagens tilstand tilsier at det uansett må utføres en større oppgradering av alle overflater. Det er mulig at deler av de originale byggematerialene finnes under dagens overflater. Forbehandling og maling av bærende innervegger og innsiden av yttervegger. Ca 1800 m Utskifting av innvendige overflater, ikke priset Bygger på NSEN 16096:2012 Side 4 av 13

29 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 240 Innervegger Innsiden av yttervegger mot fengselet har en del skader som tyder på at det trenger vann inn gjennom veggen. Skadene er i form av avflassende maling, delaminering av puss og kalkutslag. Det er uvisst når skadene har oppstått, men det kan ha sammenheng med at bygget kun har vert delvis oppvarmet de siste årene. Skadene er også av en art som kan oppstå dersom det brukes maling som ikke er tilstrekkelig diffusjonsåpen. Den beste utberingsmetoden innebærer å fjerne all løs maling og puss før det bygges opp nytt pusslag og males. Årsaken til skadene på innsiden av yttervegger mot fengselet må utredes og skader i puss på innsiden av yttervegger mot fengselet utbedres. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) 244 Innv vinduer, dører, foldevegger Innvendige dører er hovedsakelig slette finérdører fra 70tallet. Det er enkelte malte fyllingsdører. Det anbefales i Asplan Viaks rapport fra 2009 at en stor mengde dører oppgraderes til branncellebegrensende. Vernehensyn må uansett tas, dette gjelder spesielt fyllingsdørene. 249 Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Det er i rapport utarbeidet av Asplan Viak ( ) pekt på en del utfordringer innen brancellebegrensende bygningsdeler og branntetting. 250 Dekker Dekker er av trebjelkelag lagt opp på yttervegger og enkelte bærende innervegger. Det er ikke registrert forhold som tyder på problemer med dekkene. 255 Gulvoverflater Gulvoverflater er hovedsakelig belegg. Det er ikke registrert skader i form av svanker og buling i ustrakt grad, men beleggene er slitt og bør skiftes. 256 Himlinger Generelt er det faste himlinger av trefiberplater i bygget, himlingene er tilsmusset og må rengjøres og males. Himling i vakten er akustisk systemhimling. Himlingsplatene er meget tilsmussede og det mangler plater. 260 Yttertak Yttertak av trekonstruksjon med skifertekning. Det er registrert løse stener og det er rapportert om at det er funnet stein som har falt ned i gårdsrommet. Takstein av skifer er generelt meget holdbart og selve steinen er tilsynelatende i god stand. Innfestingene til steinen og underliggende lekter og rekker har imidlertid en begrenset levetid. Sannsynligvis er tekningen moden for en komplett omlegging. Dette innebærer å forsiktig ta ned all takstein, lekter og rekker, legge nytt undertaksbelegg og så legge på igjen tekningen. De potensielle skadene som kan oppstå av at en skiferhelle som faller ned fra taket er meget alvorlige og dette arbeidet må prioriteres høyt. Omlegging av tak er ikke avhengig av eventuelle arbeider innendørs. Finerdører skiftes til nye dører med brannmotstand EI30. Trefyllingsdører oppgraderes til EI30. Se for øvrig brannrappord for beskrivelse av tiltak. Rund sum Tiltak beskrevet i brannrapport utføres. Tiltak og kostnader medtatt under post Ingen Alle gulvbelegg skiftes i bygget. Ca 1000 m². Himlinger bør skiftes i sin helhet. Nedtak, sortering og vasking av stein. Rivning av rekker, lekter og papp. Reparasjon av skader i undertak. Ny papp, lekter og rekker. Omlegging av skifertekning. Ca 1000 m Gesimser, takrenner og nedløp Takrenner og nedløp har nådd sin tekniske levetid og bør skiftes Utskifting av takrenner og nedløp sammen med omlegging av taktekningen Fast inventar Ikke relevant 271 Murte piper og ildsteder Ikke relevant 273 Kjøkkeninnredning Det er et kjøkken i midtfløyen i andre etasje. Innredningen er fra oppgraderingen på slutten av 70tallet, har nådd sin tekniske levetid og bør skiftes. Utskifting av kjøkkeninnredning på et kjøkken Skap og reoler Ikke relevant 276 Sittebenker, stolrader, bord Ikke relevant 277 Skilt og tavler Ikke relevant 2771 Merking og etterlysende ledesystem Bygget har delvis lysende og delvis etterlysende ledesystem. Tiltak og beskrivelse i post 443. Tiltak i post Bygger på NSEN 16096:2012 Side 5 av 13

30 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 280 Trapper, balkonger mm Det er tre innvendige trapper i bygget. Trapp i slangetårn er en spiraltrapp med trinn og vanger av tre. Selve trappen er i tilfredsstillende stand. De to andre trappene er vinkeltrapper av med trinn og vanger av tre. Disse har noe slitt overflatebehandling. Pussing og maling av to trapper. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT Tribuner og amfier Ikke relevant Ingen 286 Baldakiner og skjermtak Tak over påbygg til garasje. Taket er en stålkonstruksjon med en tekking av korrugerte stålplater. Taket har en del deformasjoner, men det er tilsynelatende tett. Dersom det skal utføres fasadearbeider er det naturlig å ta med dette taket også. Utskifting av tekning på baldakin over påbygg til garasje utføres i forbindelse med fasadearbeider Andre bygningsdeler Ikke relevant Ingen Snittverdi pr registrering 1,8 6,6 2, SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVSinstallasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Sluk i rom 114 går tett og det oppstår oppsamling av avløpsvann på gulvet i rommet. Årsak til problem med tett sluk ikke kjent. Bunnledning er ikke videokontrollert. Bunnledning eller avløpsrør tilknyttet sluk mulig tett. 310 Sanitærinstallasjoner Ulik grad av oppgradering og utskiftning av ledningsnett for sanitærinstallasjoner etter byggeår. Varierende tilstand. Teknisk levetid ca. 50 år. Utskiftinger skjer ved behov. 310 Sanitærinstallasjoner Hovedrørføringer for kaldtvann, varmtvann og avløpsrør har passert sin tekniske levetid. Teknisk levetid ca. 50 år. 310 Sanitærinstallasjoner Armaturer for sanitærinnstallasjon er skiftet og oppgradert etter byggeår. Varierende tilstand. Teknisk levetid ca. 20 år. Kan forlenges med kontinuerlig vedlikehold. 310 Sanitærinstallasjoner I korridor (315), dusj (322) og på WC (108, 323) er det installert 2greps armaturer. Skoldefare og høyere energiforbruk. 310 Sanitærinstallasjoner Utstyr for sanitærinstallasjoner er oppgradert og skiftet etter byggeår. I tilfredsstillende stand. Teknisk levetid ca. 20 år. Kan forlenges med kontinuerlig vedlikehold. 310 Sanitærinstallasjoner Varmtvannsbereder er plassert i plan 1 rom 122 og er over teknisk levetid. VVB i Hagerupsgården forsyner i tillegg bygget med varmtvann. Teknisk levetid ca. 20 år. 320 Varmeinstallasjoner Bygget er elektrisk oppvarmet. Fjernvarme er nært tilgjengelig, og tilknytning til dette og konvertering til vannbåren oppvarming bør vurderes i forbindelse med en evt. framtidig rehabilitering/ombygging. 320 Varmeinstallasjoner 1 luftluft varmepumpe betjener Møte/Sal (206). VPinnedel er plassert på vegg og VPutedel er plassert på yttervegg mot bakgården. Varmepumpe er i tilfredsstillende stand. Teknisk levetid ca. 10 år. For øvrige varmeinstallasjoner, se post Brannslokking Bygningen har ikke sprinkleranlegg. Bygget har håndslokkere fordelt på alle etasjene. Der det er krav om brannslange eller håndslokkeapparat må antall og dekningsområde være slik at hele bygningen dekkes. Enkelte steder er gjennomføringer i brannskiller ikke utført med branntetting, og det er ikke merking av branntetting. Det foreligger ikke brannrapport/gjennomgang vedr. branntetting. Bunnledning bør videoinspiseres for å finne årsak til fortetning. Medtatt kostnad gjelder kun videoinspeksjon. Kostnader for reparasjon er medtatt i post 730. Periodisk vedlikehold og utskiftning av ledningsnett for sanitærinstallasjoner i løpet av levetiden (ca. 50 år) Oppgradering og utskiftinger av hovedføringer for kaldtvann, varmtvann og avløpsrør. Periodisk vedlikehold og utskifting av armaturer for sanitærinstallasjoner i løpet av levetiden (ca 20 år). 2grepsarmaturer i korridor (315), dusj (322) og på WC (108, 323) byttes til 1 greps armatur. Periodisk vedlikehold og utskifting av utstyr for sanitærinstallasjoner i løpet av levetiden (ca. 20 år) (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) Varmtvannsbereder i plan 1 rom 122 er over teknisk levetid og bør byttes Det anbefales tilknytting til fjernvarme med vannbåren varmefordeling. Etablering av varmesentral i 1 etg, vertikale stigeledninger og føringsveier langs yttervegg mot radiatorer. For tilknytning til fjernvarmenettet, se post Varmepumpe i Møte/Sal (206) med inne og utedel kan demonteres etter endt levetid Årlig kontroll i henhold til myndighetskrav. Det bør gjennomføres en kontroll av branntettinger, branngjennomføringer generelt i bygningsmassen og dekningsområdet til manuelt slokkeutstyr, ref. brannteknisk rapport fra Asplan Viak Kostnader medtatt i pkt Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Det er en kjølemaskin som betjener kjølerom. Kjølemaskin er ikke i drift. Kjølemaskin til kjølerom med inne og utedel demonteres og fjernes. Kjølemaskin med inne og utedel har oppnådd sin tekniske levetid Luftbehandling Det er ikke registrert avvik på kanalnettet. Gammelt og delvis modernisert. Teknisk levetid ca. 50 år. Det anbefales å bytte ut kanalnettet i forbindelse med en eventuell rehabilitering av bygget. Se post for etablering av nytt komplett ventilasjonsanlegg Bygger på NSEN 16096:2012 Side 6 av 13

31 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 360 Luftbehandling Bygget ventileres etter omrøringsprinsippet, med tilhørende tilluftsventiler i himling og avtrekk i våtrom og korridor. Tillufts og avtrekksventiler er gamle og modne for utskiftning. Det anbefales å bytte ut samtlige tillufts og avtrekksventiler i forbindelse med en eventuell rehabilitering av bygget. Se post for etablering av nytt komplett ventilasjonsanlegg. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Luftbehandling Luftbehandlingsaggregat type LUBI fra 1984 er plassert i tårnet. Tilhørende system betjener hele bygget og har kapasitet på ca Det anbefales å bytte ut hele kanalnettet og luftbehandlingsaggregat i forbindelse med en eventuell rehabilitering av bygget. Nytt komplett balansert m³/h. Teknisk levetid ca. 25 år. Aggregatet er over teknisk levetid, og bør ventilasjonsanlegg etableres byttes. Nytt aggregat vil ha mer energieffektive vifter og varmegjenvinner. 360 Luftbehandling Avtrekksanlegg i røykerom består av kanalvifte plassert i kanalnettet. Avtrekksviften er ikke i bruk. Teknisk levetid er ca. 20 år. Kan forlenges med kontinuerlig vedlikehold. 360 Luftbehandling Separate avtrekksvifter plassert i vegg i plan 1. Varierende tilstand. Teknisk levetid er ca. 20 år. Kan forlenges med periodisk vedlikehold. 370 Komfortkjøling Bygget har stor varmekapasitet og er uten utvendig solavskjerming. I enkelte arealer oppstår det høye innetemperaturer. Enkeltstående avtrekksvifte som betjener røykerom kan demonteres og fjernes. Enkeltstående vifter i kanalnett i plan 1 byttes etter endt levetid (ca. 20 år). Det anbefales ventilasjonskjøling i bygget for å unngå for høye innetemperaturer. Innblåst luft ved hjelp av kjølebatterier sørger for ventilasjonskjøling. Ventilasjonskjøling besørges av luftkjølte isvannsmaskiner Kalkyle netto TOTALT (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant Snittverdi pr registrering 2,1 6,5 4, SUM VVS NETTO Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft Lite hovedføringsveier som kabelbroer eller stiger. Kabling er hovedsakelig utført som utenpåliggende, eller som skjult rørinstallasjon. Jording er ført frem i stigekabel. Ved øvrige oppgraderinger bør det tilstrebes å få etablert noen hovedføringsveier, horisontalt og vertikalt mellom etasjene Høyspent forsyning Ikke relevant 430 Lavspent forsyning Fordelinger og kursopplegg har varierende alder og kvaliteter. Hovedtavle er felles for Gamle brannstasjon og Hagerupsgården, og er medtatt i rapport for Hagerupsgården. Underfordelinger og kursopplegg er av varierende stand og alder, men har i sin helhet utløpt sin forventede levetid. 430 Lavspent forsyning Kursopplegg for lavspent forsyning har varierende kvaliteter, og noen steder er kursopplegget ikke i forskriftsmessig stand, som at kabel henger med åpne ender ned fra tak, åpne koblingsbokser, løse stikkontakter o.l. Komplett renovering av tavler og kursopplegg før bygget tas i bruk. Gå gjennom anlegget og fjerne løse / ikke forskriftsmessig avsluttede kabler, reparere ødelagte koblingsbokser og feste løst materiell. Medregner elektriker i en uke. 440 Lys Belysning i hovedsak 2030 år eller eldre. Hovedsakelig funksjonelt, men preget av alder. Komplett oppgradering/utskifting av belysningsanlegg før bygget tas i bruk igjen Lys Noen løse eller defekte armaturer registrert. Feste løse armaturer og demontere defekte armaturer Nødlysutstyr Nødlysanlegg av svært varierende alder og tilstand. Markeringslys i mange forskjellige merker, og med varierende alder og tilstand. Ledelys som eldre type. Ikke testet. Flere armaturer med selvtest viste feil, og enkelte lyste ikke Komplett utskifting av nødlysanlegg før bygget tas i bruk. Må ses i sammenheng med risikoklassen til og bruken av bygget Nødlysutstyr Defekte nødlys og manglende service på nødlysanlegg. Med mindre all bruk av bygget opphører, må det tas service på nødlysanlegget og defekt utstyr rettes. 450 Elvarme Bygget er elektrisk oppvarmet med gjennomstrømnings/ panel /strålevarmeovner. Varierende alder, tilstand og utførelse. Mange er koblet fra, men anlegget virker å fungere. Varmekabler på noen bad/wc. Ukjent tilstand og alder. To eldre varmluftsvifter over dører. Generelt utdatert anlegg Medregner utskifting av elvarme til vannbåren varme tilknyttet fjernvarmenettet, når/hvis bygget tas i bruk igjen. Kfr. post Reservekraft Ikke relevant Snittverdi pr registrering 2,4 5,9 3, Bygger på NSEN 16096:2012 Side 7 av 13

32 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak TG KT KG S R Score År Andel Andel Andel Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings off. tilskudd Kalkyle netto TOTALT (V+U) (V) (U) (av U) SUM ELEKTRO NETTO Bilde nr Hjemmel 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Basisinstallasjoner medtatt i post 410 Ingen 520 Integrert kommunikasjon Det er i praksis ikke strukturert spredenett i bygget. Fiber inn til bygget. Ingen datarack registrert. Eldre kursopplegg for tele/data. 530 Telefoni og personsøking Eldre teleanlegg. Ikke i bruk og usikkert om det virker. Det er også et eldre Stentofon (hustelefon) anlegg som ikke lenger er i bruk. Sentral står i kjeller i Hagerupsgården. Komplett nytt spredenett når/hvis bygget tas i bruk. Utfasede anlegg bør demonteres i sin helhet. Erstattes av strukturert spredenett, kfr. post Alarm og signalsystemer Se poster under. 542 Brannalarm Fulldekkende adresserbar brannalarm av type Autronica BS100 Dyfi. Eldre anlegg som også betjener Hagerupgården. For Hagerupgården er det medtatt ny egen brannalarm. Registrert feilmeldinger pga tilsmussing, og anlegget har nådd forventet levetid. Komplett utskifting når/hvis bygget tas i bruk. Medregnes å etablere fulldekkende anlegg med egen sentral adskilt fra Hagerupgården Adgangskontroll, innbrudds og overfallsalarm Ikke relevant 544 Pasientsignal Ikke relevant 545 Uranlegg og tidsregistrering Ikke relevant 549 Andre deler for alarm og signal Ikke relevant 550 Lyd og bildesystemer Ikke relevant 560 Automatisering Ikke SDanlegg i dag SDanlegg bør medtas dersom fjernvarme/ny ventilasjon installeres. Medregner 45 soner og ventilasjonsaggregat med integrert automatikk Instrumentering Ikke relevant Snittverdi pr registrering 2,0 7,0 2,00 48 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport Ikke heis i bygget Bør vurdere muligheten for heis dersom bygget skal ha en offentlig funksjon Enkel heis priset Transportanlegg for småvarer Ikke relevant 640 Sceneteknisk utstyr Ikke relevant 650 Avfall og støvsuging Avfallsbehandling er ikke noen stor utfordring ettersom det ikke er drift i bygget. Det er muligheter for å sette av arealer i første etasje til avfallsrom. Rommet bør har himlingshøyde minst på 2,2 m, være på samme plan som utendørs terreng og det bør være god tilkomst for tømming. Bygningen kommer inn under den grønne sonen i bossnettet som er under bygging. Trase er på nåværende tidspunkt ikke vedtatt, men det antas at rådhuskvartalet ses under ett når dette skal vedtas. Tilrettelegging av avfallsrom i første etasje. Utforming og utstyr må prosjekteres, men ting som må vurderes er: Egnet avtrekk og sluk, komprimator og ballpresse, kildesortering, størrelser på beholdere, adgangskontroll og fremtidig pneumatisk anlegg. Rund som medtas Fastmontert spesialutrustning for Ikke relevant 0 0 virksomhet(storkjøkken) 670 Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant 690 Andre tekniske installasjoner Ikke relevant Bygger på NSEN 16096:2012 Side 8 av 13

33 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) Snittverdi pr registrering 2,0 6,5 2,50 38 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO Utendørs 700 Utendørs generelt Bygget dekker i praksis hele tomten. Gårdsplassen er asfaltert. Det nevnes også at det er en egen fredningssak pågående for gårdsplassen. Info Bearbeidet terreng Ikke relevant Ingen 720 Utendørs konstruksjoner Ikke relevant Ingen 721 Støttemurer og andre murer Ikke relevant Ingen 722 Trapper og ramper i terreng Ikke relevant Ingen 723 Frittstående skjermtak, leskur mv Ikke relevant Ingen 725 Gjerder, porter og bommer Port inn mot gårdsplass og garasjeporter er medtatt i kapittel 2. Ingen Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Ikke relevant Ingen 727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner Ikke relevant Ingen 730 Utendørs røranlegg Bygget er tilknyttet offentlig vann og avløp. Sluk i rom 114 går tett og det oppstår oppsamling av vann på gulvet i rommet. Årsak til problem med tett sluk ikke kjent. Bunnledning bør videoinspiseres for å finne årsak til fortetning, se post 310. Skadet eller tett avløpsrør tilknyttet sluk i rom 114 inspiseres og repareres. Medtatt kostnad gjelder oppgraving og reparasjon Utendørs elkraft Ikke relevant Ingen 750 Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Ikke relevant Ingen Veier og plasser Gårdsrom er asfaltert. Asfalt er i tilfredsstillende stand. Legging av nytt slitelag. Retting av fallforhold. Ca 200 m² Parker og hager Ikke relevant Ingen 780 Utendørs infrastruktur Det er ikke meldt om problemer med lekkasjer på VA ledning eller lignende. Fjernvarme er nært tilgjengelig og tilknytning til dette bør vurderes i forbindelse med en evt. framtidig rehabilitering/ombygging. 9 Dokumentasjon rapporter HMS Her gis en oppsummert beskrivelse av foreliggende dokumentasjon og/ eller beskriv tilstand/ registeringer og anbefalinger utfra befaring/ intervju. Skjønnsmessig fagvurdering med mindre ikke annet er nevnt under. Aktuelle rapporter skal vedlegges sluttrapport. Tilknytning til fjernvarmenettet og montering av varmeveksler/kundesentral. Kundesentral er tenkt plassert i plan Snittverdi pr registrering 1,7 7,3 2,67 76 SUM UTENDØRS NETTO FDVdokumentasjon FDVdokumentasjon er meget mangelfull. Driften av bygget her frem til 2007 vært utført av brannvesenet og utførte arbeider på bygget er i liten grad dokumentert. Det anbefales at det blir igangsatt et arbeid med innsamling og digitalisering av dokumentasjon. 901 FDVdokumentasjon Det foreligger ingen FDVdokumentasjon på VVStekniske installasjoner. 902 Fagrapport bygningsvern kulturminne Det er oppstartet en fredningsprosess i 2002 som omfatter gamle hovedbrannstasjon, gamle kretsfengsel og gamle tinghus. Saken er ikke ferdigbehandlet, men status er at byggene skal behandles som om de var fredet. Saken har lokalitets ID: i Riksantikvarens register. Byrådet vedtok sommeren 2013 at det skal utarbeides et program for bruk og tilrettelegging av bygningene vest for Rådhusgaten i Rådhuskvartalet. Dette arbeidet omfatter avklaring av kulturminnestatus, men er ikke ferdigstilt. Innsamling og digitalisering av FDVdokumentasjon. Kommunen har et prosjekt gående med dette. Det foreligger ingen FDVdokumentasjon på VVStekniske installasjoner. Utarbeiding av FDV medtas under 310, 320 etc. Fremtidig bruk må avklares og et forprosjekt med fokus på bevaring av kulturminnet og tilrettelegging for bruk innenfor rammene av vernet utføres Bygger på NSEN 16096:2012 Side 9 av 13

34 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 903 Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Bygget står i dag som da det ble fraflyttet i Det medfører at det ikke er egnet for noen bruk med tanke på universell utforming, funksjonalitet, planløsning og utforming. Før det kan tas i bruk som kontorer må det gjennomføres en del innvendige ombygginger med tanke på planløsning og brannsikkerhet, ventilasjon må oppgraderes og elektriske og ITspredenett må oppgraderes. For universell utforming av bygget bør det søkes å oppnå terskelfrihet, snusirkler, bruk av kontrastfarger og ledelinjer så langt det er praktisk mulig. Tilkomst for brukere med bevegelsesnedsettelser er vanskelig å oppnå, men det foreligger blant annet et forslag om et nytt bygg i passasjen mellom de fredede byggene. 904 Fleksibilitet Det er dekker av trebjelkelag og bærende innervegger av tegl i bygget. Dette medfører en begrenset fleksibilitet innvendig. Bygget skal i tillegg behandles som fredet, noe som også setter sterke begrensninger på fleksibiliteten. Ominnredning av hele bygget til ny bruk. Kostnader medtas til dette gjennom hele rapporten fordelt på de respektive poster. 905 Arealbruk Bygget er bygd som brannstasjon og fungerte frem til 2007 som dette. Da den ble fraflyttet var det på grunn av at bygget lenger ikke var egnet som hovedbrannstasjon for byen. Store deler av bygget er mannskapsrom og oppholdsrom og det antas at disse rommene kan gjøres om til kontorer dersom de tekniske installasjonene som kreves for denne bruksendringen kommer på plass. Ominnredning av hele bygget til ny bruk. Kostnader medtas til dette gjennom hele rapporten. Ingen Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) 906 Sertifiseringer Ingen sertifiseringer Enøkrapport Det er foreslått fire tiltak, hvorav tre vil bedre byggets energieffektivitet. Tre av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. 912 Energiattest/ Energimerking Gamle Hovedbrannstasjon har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 456 kwh/m²år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt varming av tappevann. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Tiltakene utskifting av utskifting av ventilasjonsanlegg, utskifting av vinduer, etterisolering mot kaldt loft og fjernvarme vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 223 kwh/m2år. Dette gir energimerke rød E. Andre tiltak, der det er vanskelig å tallfeste sparepotensialet, er installasjon av energimålere, termografering og tetthetsprøving. Aktuelle tiltak er lagt inn under relevante bygningsdeler som vedlikeholdstiltak på grunn av dagens tilstand. Aktuelle tiltak er lagt inn under relevante bygningsdeler som vedlikeholdstiltak på grunn av dagens tilstand Energivurdering av tekniske anlegg GK har utført energivurdering av tekniske anlegg og har følgende konklusjon: Anlegg er plassert oppe i tårnet på brannstasjonen. Det var nesten umulig å ta noen riktige målinger på dette anlegget, men anlegget er veldig gammelt og modent for utskifting. Videre burde det installeres styring over driftstider, siden det pr i dag går 24 timer i døgnet. Det bør skiftes ut til et nytt anlegg med direktedrevne vifter og roterende gjenvinner og kobles opp til et sdanlegg. Det anbefales også å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri for å sikre en mer energieffektiv drift. Aktuelle tiltak er lagt inn under relevante bygningsdeler som vedlikeholdstiltak på grunn av dagens tilstand. 920 Helsemessige forholdgenerelt Bygget er ikke i bruk i dag og helsemessige forhold er dermed ikke relevante. 921 Arbeidsmiljø Bygget er ikke i bruk i dag og helsemessige forhold er dermed ikke relevante. Ingen Ingen Bygger på NSEN 16096:2012 Side 10 av 13

35 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 922 Renholdsplan/ kvalitetsnorm Bygget er ikke i bruk i dag og helsemessige forhold er dermed ikke relevante. 927 Atmosfærisk miljø Dagens ventilasjon med lave luftmengder er ikke tilstrekkelig for å opprettholde god luftkvalitet i bruksrom. Ingen Det anbefales installering av nytt komplett ventilasjonsanlegg, se post 360. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Andel Andel Andel Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings off. tilskudd Kalkyle netto TOTALT (V+U) (V) (U) (av U) Atmosfærisk miljø Bygget er ikke i bruk i dag og helsemessige forhold er dermed ikke relevante. Ingen Mugg/sopp/råte/ fukt Det er ikke lagt frem fagrapporter innen fuktskader. Det er imidlertid registrert en del fuktskader. Generelt er det en del skader i vinduskarmer. Dette kommer sannsynligvis av fuktig inneluft som kondenserer på innsiden av vinduene og renner ned på karmene. Det er også registrert en del fuktgjennomslag gjennom yttervegg i slangetårnet. Tiltak og kostnader er registrert under de respektive bygningsdeler Skadedyr Det er ikke registrert eller meldt om spesielle skadedyrproblemer. Ettersom bygget ligger i sentrum antas det imidlertid at rotter kan bli en utfordring dersom det ikke tas forhåndsregler mot dette. Tiltak er beskrevet i kapittel 2 der dette er en utfordring Legionella Det er ikke lagt fram kontrollrutiner eller resultater innen legionella. Det må etableres kontrollrutiner for legionella dersom bygget skal tas i bruk Asbest Sammendrag av kartleggingsrapport lister bygget opp under bygg med asbest, det er ikke beskrevet i den foreliggende dokumentasjonen hvor det finnes asbest. Det er registrert asbest i et lager i 1. etasje nord i østfløyen på befaring. Det kan imidlertid også være asbest i kanalsystemet for ventilasjon og i forbindelse med elektriske fordelinger. 928 Termisk miljø Ettersom bygget ikke er i bruk er det heller ikke fullt oppvarmet befaringsdag. Dagens oppvarmingsløsning er basert på elektriske ovner med lokal styring og elektrisk forvarming av ventilasjonsluften. Installert effekt virker å være tilstrekkelig, men anlegget har utgått teknisk levetid og anbefales utskiftet. Det anbefales videre å gå over til en vannbåren oppvarmingsløsning for å kunne utnytte fjernvarme i området. Bygget har en klimaskjerm med moderat til lav varmemotstand, stor termisk treghet og ingen utvendig solavskjerming. Bygget er skjermet mot sørvest av Gulating og sørøst av rådhuset, men det antas at det er et visst kjølebehov i bygget. Energimerkingen viser et moderat kjølebehov på 3000 kwh i året. Rapporter vedrørende termografering av klimaskjerm eller tavler foreligger ikke. Ingen Asbestsanering foretas på anbefalt vis dersom det skal utføres tiltak som berører asbesten. Ellers ingen tiltak. Kjølebehovet lar seg best adressere gjennom kjøling av luft i nytt komplett ventilasjonsanlegg, se post 237 og 370. Utvendig solavskjerming er ikke aktuelt og solskjerming i varevinduene er ikke optimalt. Vannbåren oppvarming er medtatt i kapittel Aktinisk miljø Det er tilgang på dagslys i de aller fleste rommene i bygget. Ingen Belysning Belysningsanlegget er foreslått utskiftet på grunn av alder. Dagens Utskifting av belysningsanlegg er medtatt i kapittel 4. belysning er ikke tilfredsstillende til bruk som kontorer Radon Det er utført radonmålinger i Resultatene viser at det ikke er behov Ingen for tiltak Elektriske og magnetiske felt Ikke relevant. 930 Akustisk miljø Det akustiske miljøet i bygget må hensyntas i planleggingen av den videre bruken. Slik bygget er i dag er det delt opp i relativt små rom, men med harde overflater. Det antas at etterklangstid kan ivaretas med riktig møblering. Lydsmitte mellom rom og etasjer er vanskelig å vurdere, men det antas at dette kan være en utfordring. Det foreslås i brannrapporten å oppgradere en del branncellebegrensende konstruksjoner, blant annet branncellebegrensende dører, dette vil også redusere lydsmitten. Det antas også at trinnlyd vil være en utfordring i bygget. Det akustiske miljøet i bygget må hensyntas i planleggingen av den videre bruken Bygger på NSEN 16096:2012 Side 11 av 13

36 Gamle Hovedbrannstasjon TG KT KG S R Score År Andel Andel Andel Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings off. tilskudd Kalkyle netto TOTALT (V+U) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (V) (U) (av U) 931 Mekanisk miljø Bygget må ominnredes før bruk og det mekaniske miljøet må hensyntas Ingen i forbindelse med dette. For øvrig er det i 3. etasje delvis skråtak og i korridorene er det noen nivåforskjeller Støvdeponi Det er ikke registrert store utfordringer med støvdeponi. Ingen Inngangsparti Ettersom bygget ikke er i bruk er det vanskelig å si noe om Ingen personbelastningen. Bygningsmessige tiltak vanskeliggjøres av vernehensynet. Hovedinngangen går gjennom den gamle vakten og her vil det la seg gjøre å legge til rette med absorberende matter. Det er ytterligere tre innganger til bygget fra gårdsplass. Det bør også her legges opp til absorberende matter Fallsikring De eldste vinduene i bygget har ikke barnesikring. Brannmannsstangen mellom 2. og 3. etasje er bak en dør, men det er ikke gjort andre tiltak innen fallsikring enn dette Skoldefare I korridor (315), dusj (322) og på WC (108, 323) er det installert 2greps armaturer. Skoldefare og høyere energiforbruk. 940 Miljømessige forholdgenerelt Aktsomhetsrapport angir høy sannsynlighet for forurensing i grunnen. Bygget inneholder garasje og verksted som underbygger denne sannsynligheten. Det er ikke rapportert om nedgravde oljetanker eller fettutskillere. Ved eventuelle tiltak i grunnen må det tas hensyn til dette forholdet. Det er ikke PCB i bygget. Bilde nr Hjemmel Der det installeres varevinduer må disse ha barnesikring. Det installeres barnesikring på døren inn til stangen grepsarmaturer i korridor (315), dusj (322) og på WC (108, 323) byttes til 1 greps armatur, se post Ingen Sikkerhetsmessige forholdgenerelt 961 Branntekniske forhold Asplan Viak har laget en brannteknisk rapport for bygget Rapporten omhandler Hagerupsgården og Gamle hovedbrannstasjon. Det er foreslått bygningstekniske tiltak for at det skal oppnås: Akseptabel brannsikkerhet for personer som oppholder seg i bygningen Akseptabel verdisikring for bygning som er fredet Branntekniske forhold må tas i betraktning i planleggingen av videre bruk av bygningen Branntekniske forhold Det er en del branncellebegrensende konstruksjoner i bygget som ikke tilfredsstiller referansenivået. Dette inkluderer dører, etasjeskillere, vegger og overflater. 961 Branntekniske forhold Dersom tiltakene som er foreslått i denne rapporten ikke lar seg gjennomføre på grunn av fredningen må det som kompenserende tiltak installeres automatisk slokkeanlegg. 961 Branntekniske forhold Det er ikke krav om brannalarmanlegg i risikoklasse 2, d.v.s. for 1. og 2. etasje. Likevel er det i dette tilfelle et nødvendig kompenserende tiltak. Bygningen er gammel og bryter flere krav i VTEK som gjør at både personsikkerheten og materialsikkerheten ikke er ivaretatt. For å sikre tidlig deteksjon og dermed også reaksjon, skal det installeres brannalarmanlegg i kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet. 961 Branntekniske forhold Bygninger i risikoklasse 2 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. 961 Branntekniske forhold Det er behov for gjennomgang av brannteknisk gjennomgang av eksisterende ventilasjonsaggregat, kanalnett for ventilasjon og føringsveier for elektro og IKT. Utbedre brannceller i den grad det er mulig innenfor vernestatus. Kostnader medtatt fra 2009rapport, indeksjustert Utstyre bygningen med automatisk slokkeanlegg. Kostnad fra 2009rapport medtatt, indeksjustert Oppgradere brannalarmanlegget til kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet. Kostnad fra 2009rapport medtatt, indeksjustert. Komplementering av manuelt slukkeutstyr. Kostnader fra 200rapport medtatt, indeksjustert. Brannteknisk gjennomgang og utbedring av gjennomføringer og ventilasjonsaggregat. Kostnader fra 2009rapport medtatt, indeksjustert Branntekniske forhold Ettersom bygning er et særskilt brannobjekt, skal det utarbeides branndokumentasjon (brannperm og branntegninger). Eksisterende branndokumentasjon kontrolleres og komplementeres. Kostnader fra 2009rapport medtatt, indeksjustert Bygger på NSEN 16096:2012 Side 12 av 13

37 Gamle Hovedbrannstasjon BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT 962 Elektrotekniske forhold Det er ikke fremlagt rapporter innen elektrotekniske forhold. Det Det henvises til de relevante kapitlene i denne rapporten henvises til de relevante kapitlene i denne rapporten. 963 Tilfluktsrom Ikke relevant 964 Løfteutstyr og løfteinnretninger Ikke relevant 967 Ras og flomsikring Byggets plassering tilsier at ras og flomsikring ikke er en utfordring. Ingen (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) Snittverdi pr registrering 1,8 5,9 2, SUM RAPPORTERDOKUMENTASJONHMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,9 6,3 2, Bygger på NSEN 16096:2012 Side 13 av 13

38 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 1 av 26 Bilde nr. Skråfoto.01 Fra vest Bilde nr. Skråfoto.02 Fra øst Bilde nr. Skråfoto.03 Fra nord Bilde nr. Skråfoto.04 Fra sør Bilde nr. Fasade.01 Fasade mot Christies gate Bilde nr. Fasade.02 Fasade mot Rådstusmauet

39 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 2 av 26 Bilde nr Pusskader innervegg Bilde nr Pusskader innervegg Bilde nr Pusskader innervegg Bilde nr Pusskader innervegg Bilde nr Pusskader innervegg Bilde nr Grunnmur mot sør

40 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 3 av 26 Bilde nr Grunnmur mot sør Bilde nr Grunnmur mot sør Bilde nr Yttervegg mot Christies gate Bilde nr Slangetårn Bilde nr Slangetårn Bilde nr Avflassende maling

41 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 4 av 26 Bilde nr Slangetårn Bilde nr Yttervegg mot smau ved Gulating Bilde nr Ark mot gårdsplass Bilde nr Yttervegg mot smau ved Gulating Bilde nr Avflassende maling Bilde nr Slangetårn

42 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 5 av 26 Bilde nr Skade på telgstein Bilde nr Ark mot gårdsplass Bilde nr Slangetårn Bilde nr Slangetårn innvendig Bilde nr Slangetårn innvendig Bilde nr Slangetårn innvendig

43 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 6 av 26 Bilde nr Fasade mot fengsel Bilde nr Fasade mot fengsel Bilde nr Fasade mot gårdsplass Bilde nr Fasade mot gårdsplass Bilde nr Slangetårn innvendig Bilde nr Stue 1.etg

44 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 7 av 26 Bilde nr Vindu i 1.etg Bilde nr Fasade mot gårdsplass Bilde nr Takvindu Bilde nr Takvindu Bilde nr Vinduskarm østfløy mot gårdsplass Bilde nr Vinduskarm østfløy mot gårdsplass

45 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 8 av 26 Bilde nr Vinduskarm østfløy mot gårdsplass Bilde nr Vinduskarm østfløy mot gårdsplass Bilde nr Vinduskarm østfløy mot gårdsplass Bilde nr Vinduskarm sørfløy mot gårdsplass Bilde nr Vindu møterom vestfløy Bilde nr Innervegg mannskapsrom

46 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 9 av 26 Bilde nr Innervegg mannskapsrom Bilde nr Innervegg mannskapsrom Bilde nr Innervegg korridor Bilde nr Innervegg mannskapsrom Bilde nr Innervegg mannskapsrom Bilde nr Innervegg mannskapsrom

47 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 10 av 26 Bilde nr Innervegg 2.etg Bilde nr Innervegg 2.etg Bilde nr Innervegg 2.etg Bilde nr Innervegg 2.etg Bilde nr Innervegg vakt Bilde nr Innsiden av yttervegg østfløy

48 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 11 av 26 Bilde nr Dør mannskapsrom Bilde nr Dør mannskapsrom Bilde nr Dør mannskapsrom Bilde nr Dør mannskapsrom Bilde nr Dør mannskapsrom Bilde nr Dør 2.etg

49 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 12 av 26 Bilde nr Korridor mannskapsrom Bilde nr Korridor mannskapsrom Bilde nr Bad mannskapsrom Bilde nr Nivåforskjell korridor Bilde nr Bad mannskapsrom Bilde nr Bad mannskapsrom

50 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 13 av 26 Bilde nr Bad mannskapsrom Bilde nr Stue 2.etg Bilde nr Korridor Bilde nr Korridor Bilde nr Korridor Bilde nr Himling mannskapsrom østfløy

51 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 14 av 26 Bilde nr Himling mannskapsrom vestfløy Bilde nr Himling mannskapsrom vestfløy Bilde nr Himling mannskapsrom vestfløy Bilde nr Himling bad vestfløy Bilde nr Himling mannskapsrom sørfløy Bilde nr Himling mannskapsrom sørfløy

52 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 15 av 26 Bilde nr Himling mannskapsrom vestfløy Bilde nr Himling mannskapsrom vestfløy Bilde nr Hiling bad Bilde nr Himling stue 2.etg Bilde nr Himling møterom vestfløy Bilde nr Himling korridor

53 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 16 av 26 Bilde nr Himling vakt 1.etg Bilde nr Himling vakt 1.etg Bilde nr Tak sørfløy Bilde nr Tak vestfløy Bilde nr Tak vestfløy Bilde nr Takkonstruksjon

54 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 17 av 26 Bilde nr Kjøkken 2.etg Bilde nr Kjøkken 2.etg Bilde nr Trapp slangetårn Bilde nr Nivåforskjell korridor Bilde nr Trapp østfløy Bilde nr Trapp østfløy

55 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 18 av 26 Bilde nr Trapp vestfløy Bilde nr Tak over garasje Bilde nr Tak over garasje Bilde nr Tak over garasje Bilde nr Tak over garasje Bilde nr Tak over garasje

56 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 19 av 26 Bilde nr Personalkjøkken (209) Bilde nr Avløp under vask, personalkjøkken (209) Bilde nr Eldre soilrør i plan 1 (114) Bilde nr Eldre rørføring i plan 1 (116) Bilde nr Eldre soilrør i plan 1 (108) Bilde nr Tett sluk i rom 114 (114)

57 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 20 av 26 Bilde nr Toalett og dusj plan 3 (305) Bilde nr Toalett og vask (323) Bilde nr Toalett i plan 1 (222) Bilde nr Typisk toalett (126) Bilde nr greps armatur i plan 3 (315) Bilde nr.3.12 Eldre VVB (122)

58 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 21 av 26 Bilde nr.3.13 Varmepumpe, innedel i salen (206) Bilde nr.3.14 Varmepumpe, utedel i bakgård Bilde nr.3.15 Kjøleaggregat i kjølerom (211) Bilde nr.3.16 Kanalnett på loft Bilde nr.3.17 Luftbehandlingsaggregat i tårn (401) Bilde nr.3.18 Avtrekksventil i røykerom (226)

59 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 22 av 26 Bilde nr.3.19 Avtrekksventil uten deksel (114) Bilde nr.3.20 Avtrekksventil uten deksel (203) Bilde nr.3.21 Tilluftsventil på enmannsrom (306) Bilde nr.3.22 Avtrekksventil på toalett (333) Bilde nr.3.23 Avtrekksvifte i vegg (121) Bilde nr.3.24 Separat avtrekksvifte i vegg (121)

60 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 23 av 26 Bilde nr Eksempel på kabelføring Bilde nr Eksempel på rørføring Bilde nr Hovedtavle (i Hagerupgården) Bilde nr Eldre underfordeling Bilde nr Eksempel på installasjon Bilde nr Løs stikkontakt på kjøkken

61 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 24 av 26 Bilde nr Åpne ledninger ut av takboks Bilde nr Lys og installasjoner i stue Bilde nr Speilarmatur bad Bilde nr.4.10 Belysning soverom, korridor mm Bilde nr Belysning i garasje Bilde nr Løs armatur over kjøkkenbenk

62 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 25 av 26 Bilde nr Eldre/ødelagte armatur Bilde nr Nyere markeringslys, men viser feil på testlampe Bilde nr Eldre markeringslys som ikke virker Bilde nr Eldre type ledelys Bilde nr Typisk eksempel på varmeovn Bilde nr Eldre strålevarmeovn

63 Bergen kommune Etat for bygg og eiendom Gamle Hovedbrannstasjon Rådstuplassen 9 Side 26 av 26 Bilde nr Eldre ovn med støvbrenning Bilde nr Eldre varmluftsvifte Bilde nr.5.01 Teleplint i skap Bilde nr.5.02 Teleplint i en røys på gulvet Bilde nr.5.03 Brannalarmsentral Bilde nr.5.04 Røykdetektor

64 trandgaten 166/ /622 Rådhusgaten / / Olav Kyrres gate 3 RÅDSTUPLASSEN 9 GAMLE HOVEDBRANNSTASJON Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Etat for bygg og eiendom Målestokk 1:1000 Gnr/Bnr/Fnr: 166/647/0 Dato: Adresse: Rådstuplassen 9 166/ / / / Christies gate 166/575 Vågsallmenningen ø ø 166/647 9 Skostredet 166/ / /640 2 Allehelgens gate /641 1 Rådstuplassen 166/ /612 ø 166/ / /642 6 Vestre Skostredet 166/ / /619 4 ø / A Østre Skostredet a /643 ø / / Allehelg 166/639 ø 4/1160 yparken st aten / A 166/651 Gulatings plass Rådstusmauet 166/ /1779 /638 1 Bergen rådhus 166/640 Rådhusgaten 164/ /658 ø 166/ / /652 Peter Motzfeldts ga