Sprøytebetong til bergsikring

Transkript

1 Publikasjon nr. 7 Sprøytebetong til bergsikring August 2011 (Vedlegg 1, september 2015)

2 Norsk Betongforenings publikasjoner er utarbeidet av fagpersoner utnevnt av Norsk Betongforenings styre. Det er gjort det ytterste for å sikre at innholdet er i samsvar med kjent viten på det tidspunktet redaksjonen ble avsluttet. Feil eller mangler kan likevel forekomme. Norsk Betongforening, forfattere eller fagkomiteen har intet ansvar for feil eller mangler i publikasjonen og mulige konsekvenser av disse. Det forutsettes av publikasjonen benyttes av kompetente, fagkyndige ingeniører med forståelse for begrensningene og forutsetningene som legges til grunn.

3 FORORD Denne utgaven av Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7 Sprøytebetong til bergsikring avløser utgaven av Siden forrige revisjon er det utgitt felleseuropeiske FORORD standarder som omhandler sprøytebetong. Disse standardene dekker både tørr- og Denne utgaven av Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7 Sprøytebetong til bergsikring avløser utgaven av Siden forrige revisjon er det utgitt felleseuropeiske våtmetoden benyttet til alle formål: Sikring og forsterkning av berg- og løsmasser, selvstendige konstruksjoner, samt reparasjon og oppgradering av eksisterende standarder som omhandler sprøytebetong. Disse standardene dekker både tørr- og konstruksjoner. Standardene inneholder følgelig kompromisser og regler som ikke våtmetoden benyttet til alle formål: Sikring og forsterkning av berg- og løsmasser, gjelder bergsikring. De som kun er interessert i bergsikring (som med stor rett kan selvstendige karakteriseres konstruksjoner, som et eget fagområde), samt reparasjon vil måtte og vurdere oppgradering og filtrere av ut eksisterende det som er konstruksjoner. relevant. Til tross Standardene for standardene inneholder er det derfor følgelig ansett kompromisser som ønskelig og regler med en som revidert ikke gjelder Publikasjon bergsikring. nr. 7 av De samme som karakter kun er interessert som de tidligere i bergsikring utgavene. (som med stor rett kan karakteriseres som et eget fagområde), vil måtte vurdere og filtrere ut det som er relevant. Til tross for standardene er det derfor ansett som ønskelig med en revidert Publikasjonen er et støttedokument for standardene, se kap , og bør leses Publikasjon nr. 7 av samme karakter som de tidligere utgavene. sammen med disse. Publikasjonen omhandler kun det som er aktuelt for bergsikring i disse standardene, og utdyper, presiserer og forklarer standardenes bestemmelser. I Publikasjonen er et støttedokument for standardene, se kap , og bør leses forhold til standardenes formuleringer er det i denne publikasjonen: sammen med disse. Publikasjonen omhandler kun det som er aktuelt for bergsikring i begrensninger av valgmuligheter der dette er ønskelig ut fra utførelsesmetode disse standardene, og utdyper, presiserer og forklarer standardenes bestemmelser. I og/eller bruksområde, forhold til standardenes formuleringer er det i denne publikasjonen: presiseringer og forklaringer for tilpasning til norske tradisjoner og praksis. I begrensninger av valgmuligheter der dette er ønskelig ut fra utførelsesmetode enkelte tilfeller kan presiseringer være i form av tillegg/supplement, og/eller bruksområde, andre regler enn i NS-EN. I hovedsak gjelder dette prøvingsmetoder samt presiseringer og forklaringer for tilpasning til norske tradisjoner og praksis. I totrinns prinsippet for kontrollhyppighet. enkelte tilfeller kan presiseringer være i form av tillegg/supplement, andre regler enn i NS-EN. I hovedsak gjelder dette prøvingsmetoder samt Publikasjonen er et tilbud til de som fortsatt ønsker en samlet framstilling av kravene totrinns prinsippet for kontrollhyppighet. som gjelder til våtsprøytebetong benyttet til bergsikring, - med forklarende tekst og illustrasjoner. Publikasjonen er inndelt i kap. 1 Produktspesifikasjon, kap. 2 Publikasjonen er et tilbud til de som fortsatt ønsker en samlet framstilling av kravene Prøvingsmetoder og evaluering, og kap. 3 Veiledning. Kap. 1 og 2 kan også henvises som gjelder til våtsprøytebetong benyttet til bergsikring, - med forklarende tekst og til som beskrivelse i kontraktssammenheng. illustrasjoner. Publikasjonen er inndelt i kap. 1 Produktspesifikasjon, kap. 2 Prøvingsmetoder og evaluering, og kap. 3 Veiledning. Kap. 1 og 2 kan også henvises Revisjonskomiteen har bestått av: til Eystein som beskrivelse Grimstad, NGI i kontraktssammenheng. Tom Fredvik, NorBetong AS Torbjørn Yri, Sweco AS Thomas Beck, Rescon Mapei AS Revisjonskomiteen Ola Woldmo, Woldmo har Consulting bestått av: AS Synnøve A. Myren, Vegdirektoratet Eystein Grimstad, NGI Tom Fredvik, NorBetong AS Christine Hauck, Veidekke Entreprenør AS Karen Klemetsrud, Vegdirektoratet Torbjørn Yri, Sweco AS Thomas Beck, Rescon Mapei AS Jan-Erik Hetlebakke Entreprenørservice AS Øyvind Bjøntegaard,Vegdirektoratet Ola Woldmo, Woldmo Consulting AS Synnøve A. Myren, Vegdirektoratet Petter Brandtzæg, AF-Gruppen AS Reidar Kompen, Vegdirektoratet Christine Hauck, Veidekke Entreprenør AS Karen Klemetsrud, Vegdirektoratet Tom Farstad, AF-Gruppen AS Jan-Erik Hetlebakke Entreprenørservice AS Øyvind Bjøntegaard,Vegdirektoratet Petter Brandtzæg, AF-Gruppen AS Reidar Kompen, Vegdirektoratet Tom Farstad, AF-Gruppen AS Oslo, juni 2011 Oslo, juni 2011 September 2015: I september 2015 ble Publikasjonen supplert med et VEDLEGG 1, som er et informasjonsskriv fra Sprøytebetongkomiteen. Skrivet gir noen presiseringer og anbefalinger, spesielt gjelder dette temaene ansvar og dokumentasjon av energiabsorpsjonskapasitet i prøveplater. Skrivet angir ingen endringer i forhold til anbefalingene i Publikasjonen. Oslo, september 2015

4 INNHOLD BAKGRUNNEN FOR REVISJONEN PRODUKTSPESIFIKASJON, VÅTSPRØYTEBETONG TIL BERGSIKRING GENERELT Henvisninger Spesifikasjon av sprøytebetong MATERIALEGENSKAPER Bestandighetsklasser, masseforhold Kloridklasse Alkalireaktivitet Luftinnhold Fasthetsklasser Energiabsorpsjon, effekt av fiberarmering Oppstart av arbeidene Gjennomføring av arbeidene Tidligfasthet Heftfasthet Øvrige materialegenskaper Bøyestrekkfasthet Densitet E-modul DELMATERIALER Sement Silikastøv og andre tilsetningsmaterialer Tilslag Vann Tilsetningsstoffer Fiber PRODUKSJON AV BASISBETONG Blanding Fiberinnhold og fiberfordeling Transport av basisbetong Temperatur for basisbetong og akselerator Konsistens UTFØRELSE AV SPRØYTEBETONG Bestilling av sprøyteutførelse, forberedende arbeider Rensk Geologisk kartlegging Drenering av underlaget Rengjøring av underlaget Tildekking Underlagets temperatur Sprøyteutførelse Oppstart av sprøyting Innstilling og justering av strålen Føring av sprøytemunnstykket Tykkelse, ujevnhetsfaktor og nødvendig volum Herdetiltak Temperatur under herding Tiltak mot uttørking Sprøyterapport... 23

5 1.5.5 Etterfølgende arbeider KVALITETSKONTROLL OG DOKUMENTASJON Utførelsesklasse Utførelsesklasse Utførelsesklasse Utførelsesklasse Kontrollomfang Produksjonskontroll Betongprodusentens kontroll Entreprenørens kontroll og produktdokumentasjon TILTAK I TILFELLE AVVIK GRUNNLAG FOR OPPGJØR, MÅLEREGEL Volum Prelletap PRØVINGSMETODER OG EVALUERING BETONGEGENSKAPER Masseforhold Kloridinnhold Alkalireaktivitet Trykkfasthet Trykkfasthet av basisbetong Kjerneprøver av herdnet sprøytebetong KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV UTFØRELSE Heftfasthet Tykkelse Prelletap FIBERINNHOLD OG FIBERFORDELING Prøvetaking Målemetode Evaluering ENERGIABSORPSJON, FRAMSTILLING AV PLATEPRØVER OG PRØVING I LABORATORIET Måleprinsipp Prøveformer Framstilling av plateprøver Etterbehandling og lagring Prøvingsutstyr og prøvingsoppsett Gjennomføring av plateprøvingen Beregning av energiabsorpsjon Rapportens innhold Eksempel på beregning av energiabsorpsjon Alternativ plategeometri: Kvadratiske plateprøver Referanser til kapittel VEILEDNING DIMENSJONERING AV BERGSIKRING Innledning Sikringsfilosofi Bestemmelse av bergmassens kvalitet for valg av sikring Virkemåte og bruddmekanismer Virkemåte... 51

6 Stålfiber- og plastfiberarmert sprøytebetong Bruddmekanismer Beregningsmetoder Generelt Estimering og måling av ujevnhet i tunneloverflaten Heftfasthet mellom sprøytebetong og underlaget Beregningsgrunnlag Beregningsmodeller Sikring under spesielle forhold Sprøyting i svakhetssoner Sprøyting under høye bergtrykk Sprøyting omkring vannlekkasjer Referanser til kapittel UTSTYR Generelt Betongpumpe Betongslange Munnstykke Trykkluft Akseleratordosering Utstyr til tørrsprøyting BETONG Generelt Materialegenskaper Bestandighetsklasser, materialsammensetning Fasthet Fasthet ved normert herdetid Tidligfasthet Heftfasthet Bøyestrekkfasthet Tykkelse Bestandighet Delmaterialer Sement Silikastøv Tilslag Tilsetningsstoffer Superplastiserende tilsetningsstoff (SP-stoff) Luftinnførende tilsetningsstoff (L-stoff) Sprøytebetongretarder Internherdner Pumpeforbedrende tilsetningsstoff Akselerator Fiber Betongproduksjon Blandeanlegg Blanding Transport Praktisk kvalitetssikring Kvalitetsdokumentasjon Sjekkliste UTFØRELSE Forberedelser Rengjøring av underlag Drenering av underlaget Tildekking Sjekk av utstyr Sprøyting... 91

7 Sprøyting mot armering Armering Herdetiltak ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET (HMS) FEILSØKING VED PROBLEMER Innledning Problemløsing Sjekkliste Produksjon av basisbetong for sprøyting Kjemi og reaksjon mellom sement og akselerator Sprøyteutstyr Omgivelsenes innvirkning Kommunikasjon Vedlegg 1 (sept. 2015) Informasjonsskriv vedrørende praktisering og tolkning av retningslinjer angitt i NB7 103

8 BAKGRUNNEN FOR REVISJONEN De største endringene ved denne revisjonen er: 1. Beskrivelse av metode for prøving av energiabsorpsjon og tilhørende resultatanalyse. 2. Krav til fiberfordeling i betonglass før sprøyting. 3. Endrede regler for kontroll og kvalitetsdokumentasjon. Summen av disse endringene vil bli at fibermengden i sprøytebetong vil måtte øke i forhold til det som har vært benyttet de foregående år. Revisjonsarbeidet startet med formål å ajourføre publikasjonen til samsvar med de felleseuropeiske standardene for sprøytebetong og fiber, NS-EN del 1-2, NS-EN del 1-7 og NS-EN del 1-2. Samtidig ønsket man å forbedre publikasjonen på de punktene hvor erfaringene tilsa det. De viktigste forbedringspunktene gjaldt fiber: 1. Metoden for måling av energiabsorpsjon var for lite detaljert beskrevet. Mange viktige parametere var det aktuelle laboratoriet nødt til å ta stilling til selv. Dette kunne være kilde til stor spredning i prøvingsresultater 2. Tidligere var det tilstrekkelig å ha en enkelt prøve som viste energiabsorpsjon 700 Joule. Denne prøven kunne benyttes som dokumentasjon for energiabsorpsjonsklasse E700 uten at det var nødvendig å utføre nye prøvinger 3. Med få unntak ble det kun spesifisert energiabsorpsjonsklasse E700. I praksis medførte dette at prøving av energiabsorpsjon, som kunne ha påvist om man lå på riktig fiberdoseringsnivå, svært sjelden ble utført 4. Som resultat av pkt. 2 og 3 ovenfor ble fiberdoseringene redusert til et nivå hvor man var svært sårbar overfor variasjon i fiberfordeling. Partier av sprøytebetongen kunne inneholde så små mengder fiber at det var usikkert om det var noen fibereffekt 5. Praktiske observasjoner og enkelte stikkprøver kunne tyde på at fiberfordelingen gjennom lasset til tider var svært ujevn For første gang hadde revisjonskomiteen standarder å forholde seg til. Komiteen hadde forhåpninger til at standardene skulle ha regler som besørget orden i forholdene nevnt ovenfor. Dessverre viste det seg at: 1. Metoden for prøving av energiabsorpsjon var, også her, ufullstendig og uklar. Valgfriheten mht. opplagringsbetingelsene kunne medføre stor usikkerhet ved prøvingsresultatet. 2. Den beskrevne metoden for framstilling av prøvestykker for måling av energiabsorpsjon var, om ikke ugjennomførbar, så i alle fall meget vanskelig å utføre i praksis. Revisjonskomiteen måtte gjøre et større utredningsarbeide for å velge prøvingsparametere ved prøvingsmetoden. Målsetningen var bedre repeterbarhet (mindre spredning i resultater), og at den var praktisk gjennomførbar i felt og laboratorium. 6

9 Det viste seg at en betydelig del av den registrerte energiabsorpsjonen skyldtes friksjon mellom prøvestykke og opplegg, ikke det fiberarmerte materialets egenskaper. Friksjonen kan mer eller mindre elimineres, men dette kompliserer laboratorieprøvingen i høy grad. Det er derfor valgt å beholde prøvingsmetoden med relativt høy friksjon, men slik at repeterbarheten for metoden er god, og korrigere prøvingsresultatet for friksjonsandelen. Det understrekes at formålet med utredning av prøvingsmetoden ikke var å komme fram til en vitenskapelig perfekt metode, men en metode som hadde best mulig repeterbarhet. Det er lett å pålegge sprøytebetong så mye prøving og kvalitetskontroll at prisen også økes. Kontroll må en imidlertid ha, og komiteen har vært bevisst på såvel priskonsekvenser som ivaretakelse av den viktigste hensikten med kontroll: Å få beskjed om behov for korrigering av produksjonen mens det er tid til å gjøre noe. Kontroll av fiberfordeling i fersk betong i stedet for i herdnet betong er et eksempel på ivaretakelse av kostnads- og tidsaspektet. Kontroll av fibermengde i herdnet betong er svært arbeidskrevende med de prøvestørrelsene som ville vært nødvendige for å oppnå representative resultater, og er derfor ikke beskrevet. Reglene for totrinns prøvingsfrekvens bør premiere å starte opp og fortsette med trygg kvalitetsmargin framfor å legge seg for nær grensene. Sprøytebetong til bergsikring er et spesielt fagområde. Det er et betongfag, mens mange av brukerne av produktet har større tilknytning til anleggsteknikk og ingeniørgeologi. Erfaringen med NB 7 er at brukerne ønsker enkle, klare og oversiktlige regler. Med hensikten å presisere betydningen av å klarlegge ansvarsforhold er krav også foreslått tillagt navngitte aktører, slik organiseringen normalt er i enhetspriskontrakter. Dette må anses som veiledning i tilfelle ikke annet avtales. Oppgaveog ansvarsfordeling er alltid opptil partene selv å avtale. 7

10 1 PRODUKTSPESIFIKASJON, VÅTSPRØYTEBETONG TIL BERGSIKRING 1.1 GENERELT Denne publikasjonen omhandler sprøytebetong utført etter våtmetoden for sikring og forsterkning av berg, primært med robotrigger slik det er normalt i Norge. Ved bygging av tunneler og bergrom kan sprøytebetong benyttes til et spekter av ulike sikringsmetoder med høyst ulike dimensjoner og geometri, alene eller i kombinasjon med andre sikringsmidler. Det er sprøytebetongens fleksibilitet og mulighet for tilpasning til ulike bergmassekvaliteter som gjør den så velegnet til så vel arbeidssikring som permanent sikring Henvisninger Sprøytebetong generelt, etter så vel tørrmetoden som våtmetoden, og til alle formål som sikring og forsterkning av berg- og løsmasser selvstendige konstruksjoner reparasjon og oppgradering av eksisterende konstruksjoner, er dekket av NS-EN del -1 og del -2 med underliggende standarder. Følgende standarder gjelder for materiale og utførelse av sprøytebetong: NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner NS-EN Betong Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar NS-EN Sprøytebetong Del 1: Definisjoner, spesifikasjoner og samsvar NS-EN Sprøytebetong Del 2: Utførelse NS-EN Prøving av sprøytebetong Del 1: Prøvetaking av fersk og herdnet betong NS-EN Prøving av sprøytebetong Del 2: Trykkfasthet ved ung sprøytebetong NS-EN Prøving av sprøytebetong Del 3: Bøyestrekkfasthet (rissfasthet, bruddfasthet og restfasthet) av fiberarmerte prøvebjelker NS-EN Prøving av sprøytebetong Del 4: Heftfasthet av kjerner ved direkte strekk NS-EN Prøving av sprøytebetong Del 5: Bestemmelse av energiabsorpsjonsevnen til fiberarmerte plateprøver NS-EN Prøving av sprøytebetong Del 6: Tykkelsesmåling av sprøytebetong NS-EN Prøving av sprøytebetong Del 7: Fiberinnhold i fiberarmert betong 8

11 NS-EN Fibere for betong Del 1: Stålfibere. Definisjoner, krav og samsvar NS-EN Fibere for betong Del 2: Polymerfibere. Definisjoner, krav og samsvar I denne publikasjonen refereres det forøvrig til: Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 21: Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 26: Materialgjenvinning av betong og murverk for betongproduksjon Denne produktspesifikasjonen angir presiseringer og tillegg til ovennevnte standarder, samt enkelte avvik. Når produksjonsunderlaget spesifiserer sprøytebetong ved henvisning til denne publikasjonen, gjelder: de angitte norske standardene med de endringer som er angitt i publikasjonen, samt de tillegg og endringer til standarder og denne publikasjonen som eventuelt måtte være angitt i produksjonsunderlaget Spesifikasjon av sprøytebetong etter denne publikasjonen angis som beskrevet i kap Spesifikasjon av sprøytebetong Fersk betong, med den sammensetningen den har ved levering til sprøyteutstyret, kalles basisbetong eller betong basisblanding. Sprøytebetong til bergsikring spesifiseres som egenskapsdefinert betong iht. NS- EN og NS-EN Dvs. det spesifiseres krav til betongens egenskaper, og det er leverandørens ansvar å utarbeide betongsammensetning slik at spesifiserte krav til basisbetongen overholdes. Spesifikasjonen bygges opp suksessivt med krav gitt av byggherren (v/prosjekterende), hovedentreprenøren og sprøyteentreprenøren. Spesifikasjonen skal minst omfatte: Fasthetsklasse; B30, B35 eller B45 Bestandighetsklasse; M40, M45 eller M60 Seighetsegenskaper; energiabsorpsjonsklasse E500, E700 eller E1000, eller uten fiber med effekt på seighet Utførelsesklasse Tykkelse, evt. annen geometri- eller mengdeangivelse Forøvrig kan det spesifiseres krav til: Fibertype; stålfiber, polymerfiber, brannsikringsfiber etc. Største nominelle kornstørrelse mindre enn 8 mm (aktuelt for selvstendige konstruksjoner og forøvrig hvor det kreves en glattere overflate.) Sementtype, evt. andre krav til bindemidlet Tidligfasthetsklasse J1, J2 eller J3 jfr. kap Andre parametere 9

12 Dersom ikke noe annet angis spesielt, gjelder følgende som del av spesifikasjonen: All sprøytebetong skal tilfredsstille spesifikasjonen slik at den kan inngå i den permanente sikringen Kloridklasse jfr. kap Alkalireaktivitet jfr. kap Største nominelle kornstørrelse 8 mm iht. kap Øvrige krav til utførelse og den herdnede betongen angitt i denne publikasjonen Bestiller av basisbetong skal spesifisere krav til: Betongens masseforhold ved levering, margin for vann i akselerator og evt. tilsetningsstoff tilsatt på sprøytestedet Den ferske betongens temperatur ved levering Betongens konsistens ved levering Optimale valg av delmaterialer og sammensetning for basisbetong bør behandles av bestiller og leverandør i fellesskap. Veiledning om hvilke spesifikasjoner som vanligvis benyttes er gitt i kap

13 1.2 MATERIALEGENSKAPER Hvor ikke annet er angitt, gjelder alle spesifikasjoner for sprøytebetongmaterialet den ferdig utsprøytede og herdnede betongen. Basisbetong forutsettes framstilt i samsvar med NS-EN av produsent sertifisert i henhold til denne standarden Bestandighetsklasser, masseforhold Bestandighetsklasse for betong bestemmes normalt på basis av eksponeringsklassene angitt i NS-EN og NS-EN For sprøytebetong benyttes vanligvis bestandighetsklasse M45 og M40, av hensyn til bestandighet og selve produksjonsprosessen. Tabell 1 Aktuelle bestandighetsklasser Bestandighetsklasse Øvre grenseverdi for masseforhold m M40 0,40 M45 0,45 M60 0,60 Masseforholdet m beregnes som m v / c k p hvor v = effektivt vanninnhold i basisblandingen, pluss vann i akselerator og evt. tilsetningsstoffer tilsatt på sprøytestedet c k p = sement pluss summen av pozzolane eller latent hydrauliske materialer multiplisert med sin virkningsfaktor i forhold til sement i følge NS-EN For silikastøv benyttes virkningsfaktor k = 2,0 for silikamengder opp til 11 % av sementvekt ved spesifisert masseforhold 0,45, k = 1,0 ved masseforhold > 0,45 Effektivt vanninnhold i basisblandingen regnes i følge NS-EN som total vannmengde inklusiv spedevann, fukt i tilslag, vannandel i tilsetningsstoffer i væskeform, væskedel av silikaslurry m.m., med unntak av absorbert vann i tilslag. Effektivt vanninnhold i basisbetongen må ikke være høyere enn at det er margin for vannandelen i den tilsetningsstoffmengden som evt. forutsettes tilsatt i tillegg før sprøyting, og vannandelen i den akseleratormengde som forutsettes tilsatt ved sprøyteutførelsen. Basisblandingen må følgelig ha lavere masseforhold enn den spesifiserte grenseverdien for masseforhold, og marginen for vannholdige tilsetninger benyttet på sprøytestedet må avtales mellom sprøyteentreprenør og betongprodusent Kloridklasse Sprøytebetong som: inneholder stålfiber, eller skal brukes til innsprøyting av armeringsstål eller andre ståldetaljer, eller benyttes hvor den kan bli utsatt for gjentatt frysing/tining i fuktig tilstand (som f.eks. påhuggsoner), skal tilfredsstille kloridklasse Cl 0,10 i NS-EN

14 Sprøytebetong som er uarmert eller som er armert med fiber av ikke-korrosivt materiale, og som ikke utsettes for gjentatt frysing/tining i fuktig tilstand, skal tilfredsstille kloridklasse Cl 0, Alkalireaktivitet Sprøytebetongens sammensetning skal være ikke-reaktiv etter reglene i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 21. Dvs. at minst en av følgende betingelser må være oppfylt: 1. Tilslaget må være dokumentert å være ikke-alkalireaktivt i henhold til NB Bindemidlets alkaliinnhold, inklusiv bidrag fra akselerator, må være under de grenseverdier som er angitt i NB 21 Vedlegg C Luftinnhold For sprøytebetong stilles det ikke spesifiserte krav til luftinnhold for å sikre frostbestandighet. Bestandighetsklassene MF45 og MF40 er derfor uaktuelle. Frostbestandighet av sprøytebetong er omtalt i kap Ved volumberegning jfr. kap , antas det 4 % luftinnhold i basisbetong Fasthetsklasser Fasthetsklasser defineres som i NS-EN (og NS-EN 206-1), og gjelder ferdig sprøytet betong. Anbefalte fasthetsklasser for sprøytebetong er B30, B35 eller B45. Vurdering av om spesifisert fasthetsklasse for sprøytebetong er oppnådd, skal skje på grunnlag av både karakteristisk 28-døgns fasthet for utstøpte terninger av basisbetong, og kjerneprøver boret ut av sprøytet og herdnet betong. Kjerneprøvene skal ved prøving ha en alder på minimum 28 døgn, maksimum 56 døgn. Prøvingen bør tilstrebes utført ved 28 døgn alder, eller så snart som praktisk mulig etter 28 døgn alder. Kravet til trykkfasthet for utborede kjerneprøver omregnet til sylindere H/D=2,0 er i følge NS-EN 13791, 85 % av krevd karakteristisk fasthet. Samsvarsvurdering av trykkfasthet for sprøytebetong gjøres på grunnlag av kjerneprøver utboret fra bergsikringen, eller fra sprøytede paneler. Tabell 2 Krav til prøvefasthet Fasthetsklasse B30 B35 B45 Min. karakteristisk TERNINGfasthet (MPa), utstøpte prøver av basisbetong Min. trykkfasthet (MPa), SYLINDERE, H/D=2,0, min. 3 prøvestykker pr. prøve. Prøvestykker utboret fra bergsikringen, eller fra sprøytede paneler. 25,5 29,8 38,3 Dersom fasthetskontrollen ønskes basert på tidligere prøvingsalder enn 28 døgn, må det i hvert enkelt tilfelle etableres en erfaringsmessig korrelasjon. På grunn av reglene i kap , vil det være hovedregelen at utstøpte terninger av basisbetongen vil vise høyere fasthet enn det som svarer til spesifisert fasthetsklasse 12

15 for ferdig, herdnet sprøytebetong. Dersom basisbetongen framstilles med bruk av luftinnførende tilsetningsstoff, vil fastheten av basisbetongprøver være redusert, evt. til under kravet til den spesifiserte fasthetsklassen. Det samme gjelder for andre tilsetningsstoffer som medfører økt luftinnhold (eksempelvis internherdner). Dersom fastheten i basisbetongen ikke tilfredsstiller kravet til spesifisert fasthetsklasse, skal omfanget av kontrollen med utborede kjerneprøver fordobles i forhold til det som er angitt i Tabell 7 i kap Se også kap Trykkfasthet for utstøpte terninger skal uansett kontrolleres, jfr. Tabell 6 og Tabell Energiabsorpsjon, effekt av fiberarmering Effekten av fiberarmering måles som energiabsorpsjon for plateprøver, se metode kap Fibertype og fiberdosering skal velges slik at spesifisert energiabsorpsjonsklasse tilfredsstilles. All prøving av energiabsorpsjon skal være utført og rapportert av sertifisert laboratorium Oppstart av arbeidene Ved oppstart av sprøytebetongarbeidene skal fiberdosering velges på grunnlag av enten: A. prøvingsresultater oppnådd som del av produktdokumentasjonen (jfr. Tabell 7 i kap ) ved tidligere utførte arbeider med tilsvarende sprøytebetonganvendelse, og/eller ved eget dokumentasjonsprogram i regi av fiberleverandøren. Prøvingsresultatene som legges til grunn skal være oppnådd med den fasthets- og bestandighetsklasse som er spesifisert for arbeidene, eksempelvis B35 M45 eller B35 M40. Prøvingsresultatene skal ikke være eldre enn 3 år. Sist utførte prøving skal være utført i løpet av de foregående 12 måneder. Gjennomsnittlig oppnådd energiabsorpsjon skal overstige spesifisert energiabsorpsjon med en margin som avhenger av hvor mange relevante prøvinger som inngår i dokumentasjonen, se Tabell 3. Ved dokumentasjonsprogrammer med flere doseringsnivåer for samme fiber tillates interpolering (men ikke ekstrapolering) med hensyn til sammenhengen fiberinnhold/energiabsorpsjon. eller B. forprøving med de materialer som skal benyttes, samt utstyr og personell tilsvarende det som skal benyttes i prosjektet (jfr. NS-EN ). Krav til energiabsorpsjon er gitt i Tabell 4. Tabell 3 Krav til minimum gjennomsnittlig energiabsorpsjon ved tidligere plateprøving Antall Energiabsorpsjonsklasse dokumenterte prøvingsresultater E500 E700 E1000 Margin, %

16 Tabell 4 Krav til minimum energiabsorpsjon ved forprøving og ved løpende kontroll Energiabsorpsjonsklasse Minimum energiabsorpsjon E Joule E Joule E Joule Gjennomføring av arbeidene Videre under gjennomføringen av sprøytebetongarbeidene skal spesifisert energiabsorpsjonsklasse dokumenteres oppfylt i henhold til Tabell 7 i kap , med betongsammensetning, utstyr, personell og utførelse som benyttes i det aktuelle prosjektet. Prøveplater skal produseres der sprøytebetong utføres, under utførelsen av ordinær produksjonssprøyting. Oppfyllelse av spesifisert krav under gjennomføring av arbeidene konstateres dersom den enkelte prøveserie oppfyller kravet, jfr. Tabell 4. (Eksempelvis 700 Joule for E700.) Ved avvik må fiberdoseringen økes slik at spesifiserte krav oppfylles. De korrigerende tiltakene skal verifiseres ved kontroll tilsvarende den innledende prøvingen, jfr. kap Tidligfasthet Krav til sprøytebetongens tidligfasthet, dvs. i tiden fra 10 minutter til 24 timer etter sprøyting, kan angis som tidligfasthetsklasse J1, J2 eller J3 i samsvar med NS-EN punkt 4.3. Bemerk at klassifiseringen er basert på gjennomsnittsverdiene for typisk fasthetsutvikling, slik at det under spesielle forhold, eksempelvis lavere temperatur eller vannlekkasjer, kan være risiko for seinere fasthetsutvikling. En god regel er derfor uansett å sjekke fastheten for nylig sprøytet betong før man starter å arbeide eller oppholde seg under denne. Se også kap Tidligfasthet måles med nålepenetrasjonsmetoden (0-1 MPa) eller spikerpistolmetoden (2-16 MPa) i samsvar med NS-EN , avhengig av hvilket fasthetsnivå som forventes. Påvisning av at spesifisert tidligfasthetsklasse er oppnådd, krever minst 3 sett målinger spredd over en periode på 24 timer etter sprøyting. Tidligfasthetsklasse spesifiseres normalt av utførende hovedentreprenør. Når det spesifiseres tidligfasthetsklasse, forutsettes det at det også angis/avtales krav til prøvingshyppighet, hvilket tidsrom som er mest kritisk mht. fasthet, og at det foreligger rutiner for justering av arbeidsopplegget og ivaretakelse av HMS dersom den spesifiserte tidligfasthet ikke skulle være oppnådd Heftfasthet Sprøytebetong skal utføres slik at den får best mulig heftfasthet til underlaget. Viktige momenter er: rensk av sprengt bergoverflate, at alt som er mer eller mindre løst er rensket bort, jfr. kap

17 rengjøring av underlaget før sprøyting, jfr kap egnet betongsammensetning, jfr kap bruk av fiberarmering, jfr. kap riktig sprøyteteknikk, jfr. kap egnede herdetiltak, jfr. kap Hvor sprøytebetongsikringen er basert helt eller delvis på heft til underlaget, skal heften til underlaget kontrolleres ved banking med spett eller hammer, jfr. kap Kontroll av heftfasthet ved avtrekksprøving iht. NS-EN er ikke forutsatt utført Øvrige materialegenskaper Bøyestrekkfasthet Bøyestrekkfasthet (rissfasthet i NS-EN ) spesifiseres eventuelt i tilknytning til spesifikasjon av Restfasthetsklasse iht. samme standard Densitet I forbindelse med trykkfasthetsprøving skal også densitet dokumenteres iht. NS-EN Avvik i densitet kan være en indikasjon på feil ved materialsammensetning eller komprimering E-modul Ved dimensjonering av selvstendige konstruksjoner, kan det stilles krav til betongens elastisitetsmodul (E-modul). E-modul dokumenteres iht. NS Kjerneprøvene må være så lange at de kan endekappes og planslipes før prøving. 15

18 1.3 DELMATERIALER Delmaterialer skal generelt tilfredsstille NS-EN 206-1, med tillegg som angitt i denne publikasjonen Sement Sement som tillates brukt iht. NS-EN kan også brukes til sprøytebetong. Ulike sementer tillatt brukt iht. NS-EN tillates blandet for å oppnå tilsiktede egenskaper. Se for øvrig kap Ved sprøyting på alunskifer og under andre forhold der sprøytebetong kan bli utsatt for sulfatangrep, anbefales ikke sulfatresistent sement (SR-sement, jrf. kap ) men andre tiltak med tilsvarende effekt. (Bruk av membran eller andre tiltak for å hindre andre skader enn på betongmaterialet, omhandles ikke i denne publikasjonen.) Silikastøv og andre tilsetningsmaterialer Silikastøv og andre pozzolane eller latent hydrauliske tilsetninger kan brukes etter reglene i NS-EN Silikastøv iht. NS-EN skal brukes i all sprøytebetong, minimumsdosering 4 vekt-% av sementmengden. I følge NS-EN kan inntil 11 vekt-% av sementmengden medregnes i masseforholdet. Ved bruk av flygeaske, slagg eller andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer, samt ved bruk av fillere, pigmenter etc., skal tilsetningenes innvirkning på basisbetongen, sprøyteprosessen og utvikling av tidligfasthet dokumenteres på forhånd Tilslag Om ikke annet er spesifisert, skal tilslaget tilfredsstille NS-EN og være velgradert sand med største nominelle kornstørrelse (D) 8 mm, maks 10 vekt-% større enn 8 mm. Tilslagets korngradering bør være innenfor grensene angitt i kap Mht. bruk av resirkulert tilslag, vises det til Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 26. Mht. alkalireaktivitet, vises det til kap Vann Blandevann skal tilfredsstille NS-EN Sjøvann eller brakkvann tillates ikke benyttet som blandevann eller til herdetiltak. Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes som blandevann, forutsatt at det ikke medfører raskere konsistenstap eller påvirker sprøytbarheten negativt. 16

19 1.3.5 Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer og bruken av disse skal være i samsvar med NS-EN 206-1, NS-EN og/eller NS-EN Ved innsprøyting av armering (armeringsnett og/eller -stenger), skal det velges akseleratortype og -dosering som i størst mulig grad reduserer skyggeeffekten og sikrer full innsprøyting. Gunstigste valg kan avhenge av flere faktorer, se veiledningen kap Fiber Fiber skal generelt være iht.: NS-EN Fibere for betong Del 1: Stålfibere. Definisjoner, krav og samsvar, eller NS-EN Fibere for betong Del 2: Polymerfibere. Definisjoner, krav og samsvar Når det er spesifisert bruk av fiberarmering for å oppnå en spesifisert Energiabsorpsjonsklasse, skal sprøytebetongen inneholde: Stålfiber i samsvar med NS-EN klasse I, og/eller Polymerfiber i samsvar med NS-EN klasse II Makrofiber Når det ikke er spesifisert om det skal brukes stålfiber eller polymerfiber, kan dette velges fritt. Fiberne skal være deklarert som produkt av fiberprodusenten i samsvar med den relevante standarden. Fiber til konstruktive formål som bergforsterkning skal være sertifisert i henhold til aktuell standard. Resultatene fra den initielle typeprøvingen og samsvarskontrollen for fiberen (ref. NS-EN og -2) skal framlegges på forespørsel. Hvis en fiberleverandør eventuelt skifter fiberprodusent, skal han gjennomføre og framlegge ny dokumentasjon av at fibertype/-dosering tilfredsstiller de spesifiserte kravene. Dersom fiberne har et overflatebelegg, skal det være dokumentert hvilken virkning dette har på betongens egenskaper, og at overflatebelegget er kompatibelt med betongens sementlim og tilsetningsstoffer. 17

20 1.4 PRODUKSJON AV BASISBETONG Reseptutvikling og produksjon av basisbetong skal være i samsvar med NS-EN og tilleggskrav i denne publikasjonen. Resepten for basisbetongen skal ta hensyn til vanninnholdet i tilsetningen av akselerator og evt. tilsetningsstoffer på sprøytestedet, jfr. kap Resepten for basisbetongen skal kontrolleres mht. volum, jfr. kap Blanding I tillegg til de krav som gjelder for annen betong, må det legges spesiell vekt på at den ferdige basisbetongen: ikke er forurenset av grovt tilslag som kan gi propp i sprøyteutstyret får homogen fiberinnblanding Oppmålingsnøyaktigheten for sement, silikastøv, vann, tilslag og tilsetningsstoffer skal være i samsvar med kravene i NS-EN (± 3 % for sement, vann, tilslag og tilsetninger større enn 5 % av sementmassen, ± 5 % for tilsetningsstoff med dosering < 5 % av sementmassen). Toleransene for fiberdosering er i følge NS-EN , ± 5 %. Blandetiden skal være så lang at massen er homogen og tilsetningsstoffene har oppnådd full effekt. Blandetiden med fiber skal være tilstrekkelig til at fiberene er jevnt fordelt iht. punkt Vedrørende temperatur for basisbetongen før sprøyting, se kap Fiberinnhold og fiberfordeling Fiberinnhold og jevn fordeling av fiberen er en hovedegenskap for fiberarmert betong, og et av de viktigste kravene som stilles til basisbetongen. Fiber skal tilsettes på en slik måte at fiberne blir homogent fordelt og fiberballing unngås. Fiberinnhold og fiberfordeling skal dokumenteres ved prøving av den som tilsetter fiberen, se kap , Tabell 6 i kap og kap Ved oppstart av arbeidene, skal den som skal tilsette fiberen legge fram sin prosedyre for tilsetting og innblanding i basisbetongen, samt dokumentasjon av at prosedyren resulterer i tilfredsstillende fiberfordeling (jfr. kap ). Dersom dokumentasjon av fiberfordeling mangler, eller det er mer enn 12 måneder siden fiberfordeling i basisbetong ble kontrollert, skal det som del av den innledende prøvingen (levering av de første 50 m 3 ) utføres kontroll av fiberfordeling av minst 3 lass. Om tilfredsstillende dokumentasjon er 6-12 måneder gammel, skal det ved oppstart av leveranse utføres minst én ny kontroll av fiberfordeling. Dersom det foreligger tilfredsstillende resultater for fiberfordeling fra kontroll utført av samme aktør/betongblanderi, med samme prosedyre og samme type/dosering av fiber de siste 6 månedene for tilnærmet samme basisbetong, anses denne akseptabel for å starte leveransen. 18

21 Foruten ved oppstart av arbeidene skal tilfredsstillende fiberfordeling kontrolleres rutinemessig iht. Tabell 6 i kap De kontrollene av fiberfordeling som utføres i forbindelse med framstilling av prøveplater for måling av energiabsorpsjon, jfr. kap , inngår i rutinekontrollene beskrevet i Tabell 6. Dersom kontroll viser avvik, må enten prosedyrene for fibertilsetting og fiberinnblanding forbedres eller fiberdoseringen økes. De korrigerende tiltakene skal verifiseres ved kontroll av fiberfordeling i minst 3 lass Transport av basisbetong Basisbetongen skal transporteres på en slik måte at egenskapene ikke forringes. For at betongen skal kunne remikses og evt. tilsetningsstoff innblandes skal automiksere ha full skovlehøyde og ikke være begrodd. Under transport fra blanderi til brukssted er det ikke tillatt å tilsette vann, uten at dette er spesifisert i prosedyrene. Prosedyre for etterdosering av tilsetningsstoff utarbeides i samarbeid mellom sprøyteentreprenør og betongprodusent Temperatur for basisbetong og akselerator Temperaturen for basisbetong, akselerator og trykkluft er viktige for at betongen skal klebe til underlaget, størkningen starte og nedfall minimeres. Med mindre sprøyteentreprenøren aksepterer lavere temperatur, skal 20 C regnes som laveste akseptable temperatur for basisbetongen ved levering. Basisbetongens temperatur skal ikke overstige 35 C, med mindre det dokumenteres at dette er tilrådelig i den aktuelle situasjonen. Temperatur for akseleratoren tilpasses avhengig av akseleratortype, utførelsesforhold og krav til tidligfasthet. Temperatur for akselerator bør ikke være lavere enn 20 C. Maksimumstemperatur for akselerator skal spesifiseres av leverandøren. Temperatur måles i materialet med kalibrert måleutstyr, målenøyaktighet ± 2,0 C Konsistens Konsistens velges avhengig av utstyr og utførelse, og skal tilstrebes så jevn som mulig fra blanding til blanding. Konsistens angis som tilsiktet synkmål med toleranser. I følge NS-EN Tabell 11, gjelder toleransene ± 30 mm for synkmål 100 mm. Disse toleransene regnes også å gjelde for basisbetong tilsatt fiber. Se også kap

22 1.5 UTFØRELSE AV SPRØYTEBETONG Utførelse av sprøytebetong skal være i samsvar med NS-EN og NS-EN , samt tilleggskravene i denne publikasjonen. Sprøytebetongarbeider skal ledes av en sprøytebetongleder, som har det overordnede ansvaret. I det daglige ledes arbeidene av en formann, og utføres av en operatør som har status som bas. Så vel sprøytebetongleder, formann og bas skal ha dokumentert kompetanse som krevd i Nasjonalt tillegg til NS-EN Bestilling av sprøyteutførelse, forberedende arbeider Nødvendige forarbeider, geologisk kartlegging og evt. tilleggsarbeider av hensyn til den totale sikringens funksjon og kvalitet utføres før bergoverflaten dekkes med sprøytebetong. Eksempelvis gjelder dette bolting ved grovblokkig berg, hvor det er viktig at bolteplasseringen blir riktig i forhold til slepper. Sprøyteoperatøren skal gis nødvendig informasjon om forarbeidene og beskrivelse for riktig utførelse av sprøytebetongarbeidet, eksempelvis ved utfylt bestillingsskjema, jfr. skjema kap. 3 side 86. Arealer hvor sprøytebetong skal påføres, beskrives med profilnummer og angivelse av hvor i profilet. For produksjonsplanlegging beregnes volum av fersk sprøytebetong ut fra areal, forutsatt gjennomsnittstykkelse, en ujevnhetsfaktor og faktor for prelletap. Volum angis i bestillingen, jfr. kap (Se for øvrig kap og ) Rensk Sprengt bergoverflate skal renskes for å fjerne løst materiale. Om ikke annet er akseptert av byggherren, skal det alltid utføres manuell rensk til slutt selv om det er utført maskinrensk. Unntak er dersom det er fare for liv og helse. Omfang av rensk må tilpasses bergmassens stabilitet Geologisk kartlegging I produksjonsunderlaget for prosjektet skal det være angitt hvem som har ansvaret for geologisk kartlegging og bergmasseklassifikasjon, samt dokumentasjonen av denne. Kartleggingen gjøres med bergoverflaten på nært hold, fra arbeidsplattform med god belysning, og med de hjelpemidler som faglige vurderinger tilsier. Bergmassens beskaffenhet skal kartlegges og dokumenteres før sprøytebetong påføres. Unntak gjelder dersom bergmassens stabilitet er så dårlig at det ikke er tilrådelig å oppholde seg under utsprengt bergmasse før det sprøytes. Den geologiske kartleggingen og bergmasseklassifiseringen benyttes umiddelbart til beslutning om hvilke sikringsmidler/metoder som skal benyttes, og i hvilken rekkefølge. 20

23 Drenering av underlaget Vannlekkasjer med omfang av betydning for kvaliteten av sprøytebetong eller risikoen for nedfall av kaker, bør dreneres før sprøyting. (F.eks. ved boring av drenshull med egnede utløp, jfr. kap ) Rengjøring av underlaget Bergoverflaten og øvrige flater som skal gi permanent samvirke med sprøytebetongen, rengjøres grundig. Særlig viktig er det å fjerne eventuelt leirbelegg på sprekkeflater. Vanlig rengjøringsmetode er kraftig spyling med vann og trykkluft med sprøyteroboten. Det benyttes samme munnstykke som til sprøytebetongen. Normale kapasiteter er: vannmengde minimum 300 l/min kompressorkapasitet min. 7 bar luftmengde minimum 10 m 3 /min Dersom overflaten er forurenset av fett/olje (eksempelvis fra dieseleksos) eller annet som reduserer heftfastheten, skal forurensningen fjernes på egnet måte. Forurensningen fjernes mekanisk og/eller kjemisk avhengig av forurensningens art og HMS-hensyn. Rengjøring utføres ovenfra og nedover. Prellemasse og nedfall som har samlet seg på hyller og utspring, fjernes omhyggelig før ny sprøyting påbegynnes. Før sprøyting starter, skal fritt vann etter spyling ha rent av slik at underlaget er fuktig men uten fritt vann. Eventuelt kan fritt vann blåses av med trykkluft. Hvor bergmassens stabilitet er svært dårlig eller kan forverres ved oppfukting, bør vann utelates som rengjøringsmiddel etter avtale i forbindelse med den geologiske kartleggingen. Dvs. at kun trykkluft benyttes ved rengjøringen. Dette gjelder for eksempel ved slepper fylt av svelleleire eller ved alunskifer Tildekking Tilstøtende konstruksjoner og installasjoner etc. i nærheten hvor sprøytebetong benyttes skal i nødvendig grad tildekkes slik at de ikke påføres eller forurenses av sprut, prellemasse eller støv Underlagets temperatur Med unntak av permafrost og frysestabiliserte soner, hvor spesielle prosedyrer forutsettes benyttet, gjelder: Der det tilstrebes varig heft til underlaget, skal sprøyting ikke foretas på flater med lavere temperatur enn +2 C, eller på flater som under arbeidet utsettes for vind eller slagregn som forringer kvaliteten. Dersom lufttemperaturen på sprøytestedet er under +5 C, skal temperaturen til flaten det skal sprøytes mot måles og dokumenteres før sprøyting kan tillates startet. 21

24 Måleutstyrets nøyaktighet skal være verifisert. Ved lav temperatur på underlaget kan det ikke forventes god tidligfasthet, og risikoen for bom øker Sprøyteutførelse Oppstart av sprøyting Etter rengjøring skal fritt vann ha rent av flaten det skal sprøytes mot. Til smøring av betongpumpe og slange/rør benyttes om nødvendig sementvelling eller fet mørtel, evt. pumpeforbedrende middel som ikke forringer betongkvaliteten. Oljeprodukter tillates ikke Innstilling og justering av strålen Ved innstilling av strålen ved oppstart og eventuelle justeringer eller driftsforstyrrelser under arbeidets gang, skal strålen vendes bort fra området som skal påføres sprøytebetong. Dosering av akselerator i sprøytemunnstykket skal ikke overskride den mengden som er forutsatt i betongsammensetningen for oppfyllelse av spesifisert masseforhold, jfr. kap Akseleratorforbruket skal måles for hvert sprøyteskift og føres i sprøyterapport, jfr. skjema s Føring av sprøytemunnstykket Sprøyting av vertikale eller skrå flater skal starte nedenfra og fortsette oppover, for å unngå innsprøyting av prellemasse. Sprøytemunnstykkets avstand til overflaten skal tilpasses utstyret, dets kapasitet, forbruk av trykkluft, akselerator etc (jfr. kap ). Munnstykket skal alltid rettes mest mulig vinkelrett mot flaten det sprøytes mot. Ved oppstart av sprøyting på sprengt bergoverflate fylles groper og sprekker først med et avjevningslag. Sprøytemunnstykket rettes mest mulig rett inn mot groper og sprekker, slik at skrens av strålen mot berget og skyggevirkninger reduseres til et minimum. Dette er vesentlig for å oppnå god heft. I praksis innebærer det at sprøyteutstyrets bevegelighet må utnyttes til å rette munnstykket nedenfra, ovenfra, forfra og bakfra. Sprøyteutstyrets maksimale pumpekapasitet kan sjelden utnyttes. Etter avjevningslaget påføres et jevntykt lag over det hele Tykkelse, ujevnhetsfaktor og nødvendig volum For produksjonsplanlegging bestemmes betongvolumet ut fra areal, forutsatt gjennomsnittstykkelse, bergoverflatens ujevnhet tallfestet ved en ujevnhetsfaktor, og en faktor for prelletapet. Jfr. kap og og skjema kap. 3 side 86. Hvilken 22

25 ujevnhetsfaktor som skal benyttes ved beregning av nødvendig volum, evalueres kontinuerlig ut fra tykkelseskontrollen. Mht. faktor for prelletap, se kap Der sprøytebetongen inngår som en del av den permanente sikringen (dette er det normale tilfellet) kan byggherren bestille et volum til fordeling i groper pluss en angitt minimumstykkelse, eller kun en gjennomsnittstykkelse. Dersom byggherren kun spesifiserer en gjennomsnittstykkelse av den permanente sikringen, skal: midlere påsprøytet tykkelse være minst lik bestilt gjennomsnittstykkelse, og målt minimumstykkelse være minst 50 % av bestilt gjennomsnittstykkelse Metoder for kontroll av tykkelse er beskrevet i kap Tykkelse regnes fra bunn av groper i overflaten til kontaktflaten mot underlaget. Dersom bestilt sprøytet volum er for lite til å oppnå den bestilte tykkelsen, skal det sprøytes til den bestilte tykkelsen der det er viktigst (som regel i heng/vederlag). For lite volum skal rapporteres i sprøyteoperatørens rapportskjema (jfr. skjema side 87), tykkelsesfordelingen måles, og nødvendig tilleggsvolum sprøytes seinere Herdetiltak Temperatur under herding Sprøytebetong skal beskyttes mot frost inntil en fasthet på minimum 5 MPa er oppnådd. Store temperatursvingninger i perioden hvor heftfastheten til underlaget utvikles bør unngås Tiltak mot uttørking Nysprøytet betong skal beskyttes mot vesentlig uttørking, minimum de første 4 døgn etter sprøyting. Spesielt når ventilasjonsanlegget blåser tørr vinterluft inn på stuff må det påses at sprøytebetongens overflate ikke tørker ut. Om nødvendig må sprøytebetongens overflate holdes fuktig ved vanning. Ved bruk av herdeforbedrende tilsetningsstoffer ("internherdner") skal dosering bestemmes ut fra leverandørens anbefalinger basert på dokumenterte prøvingsresultater. Doseringen for å oppnå tilsiktede betongegenskaper har normalt vært ca. 5 kg/m 3 av en internherdner med tørrstoffinnhold ca. 40 % Sprøyterapport For hvert sprøyteavsnitt/sprøyteskift skal det fylles ut sprøyterapport som skal arkiveres sammen med bestillingsskjema. Jfr. kap. 3 side 87. Ved evaluering av kvalitetsspørsmål skal alle parter kunne få utlevert sprøyterapporter på forespørsel. 23

26 1.5.5 Etterfølgende arbeider Ved etterfølgende arbeider må det tas hensyn til sprøytebetongens fasthetsutvikling. Bl.a. må boring for bolter og tiltrekking av bolter vente inntil sprøytebetongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet og ikke skades. 24

27 1.6 KVALITETSKONTROLL OG DOKUMENTASJON Kontroll av materialer og utførelse skal være i samsvar med NS-EN og denne publikasjonen. NS-EN krever, for Utførelsesklasse 2 og 3, at det for hvert prosjekt: utarbeides en kontrollplan for arbeidene kontrollen utføres systematisk av den organisasjonen som står for utførelsen kontrollen utføres under ledelse av en kontrolleder for prosjektet kontrollen dokumenteres sprøytebetongleder, kontrolleder, formann og bas har dokumentert kompetanse iht. Nasjonalt tillegg til NS-EN (Sprøyteoperatør defineres som bas) Dersom det i produksjonsunderlaget er krevd kvalitetsplan for arbeidene, inngår punktene ovenfor i kvalitetsplanen. Sprøytebetongleder skal være til stede i nødvendig grad og tilgjengelig på kort varsel. Produsent av betong skal være sertifisert for betongproduksjon iht. NS-EN Sertifiseringen er basert på tilsvarende krav som i NS-EN Basisbetongen skal leveres til sprøyteentreprenøren med følgeseddel som angir relevante data. Basisbetong for betongsprøyting skal ikke inngå i betongfamilie (jfr. NS-EN 206-1) sammen med betonger med nominell kornstørrelse D større enn 8 mm. I Tabell 5, 6 og 7 er kontrollansvar angitt for de enkelte aktørene på utførende/ leverandørsiden, slik anleggsprosjekter normalt organiseres. Annen fordeling av kontrollansvar kan avtales. Dette skal ikke misforståes til å rokke ved det generelle prinsippet at hovedentreprenøren alltid har ansvaret for all kontroll og dokumentasjon av kontroll som er krevd i kontrakten. Byggherren skal varsles for å kunne være til stede ved forprøving og prøvesprøyting, ved sprøyting av plateprøver for energiabsorpsjon samt ved gjennomføring av kontroll av fiberinnhold og -fordeling Utførelsesklasse Sprøytebetong skal utføres i en av Utførelsesklassene 1, 2 eller 3. Utførelsesklasse skal være angitt i produksjonsunderlaget. For underjordsarbeider spesifiseres normalt Utførelsesklasse 2. Utførelsesklasse 3 benyttes vanligvis bare der drifts- og sikringsforholdene er spesielt vanskelige. Omfanget av minimum produksjons- og materialkontroll, avhengig av Utførelsesklasse, er angitt i Tabell 5, Tabell 6 og Tabell 7. Før oppstart av arbeidene skal følgende forelegges byggherren: sammensetning av basisbetongen (blanderesept) inkl. sementtype og alle andre produktnavn/kilder produktsertifikat for fiberen (for fiber til konstruktive formål kreves sertifisering) 25