HAUGLEGDA OG. barnehager

Transkript

1 ÅRSPLAN for HAUGLEGDA OG ØVRE BERGMO barnehager

2 FORORD Å rsplanen er et arbeidsredskap for personalet, samtidig som den beskriver og dokumenterer arbeidet vårt i hverdagen for foreldre, barnehagens eier og andre samarbeidspartnere. Årsplanen er godkjent av samarbeidsutvalget for barnehagen. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. (Rammeplanen s. 5) Vår visjon er Gode relasjoner skaper gode hverdager. Våre satsningsområder er voksenrollen, lek og vennskap. Dette er egne kapitler i årsplanen. Områdene er omfattende og dere vil se at de kommer til syne i flere av de andre kapitlene. Hvordan vi konkret arbeider med satsningsområdene, blir formidlet i situasjonsrapporter fra den enkelte avdeling gjennom året. I situasjonsrapportene formidles det også om tema-arbeider og prosjektarbeider som den enkelte avdeling arbeider med. Vi håper dere foreldre tar dere tid til å lese årsplanen. Ha den gjerne liggende og kikk i den med jevne mellomrom. Den sier mye om hvordan vi tenker og arbeider. Kom gjerne med reaksjoner, spørsmål, refleksjoner, tanker og ideer. Vi ønsker et godt og konstruktivt samarbeid med dere. Vi samarbeider tross alt om det viktigste av alt deres barn - vår neste generasjon! 2

3 INNHOLD PRESENTASJON 4 VÅR VISJON 5 Satsningsområder 5 Molde kommunes ROSE-filosofi og LEAN 9 LOV OG RAMMEVERK 10 Rammeplan for barnehagen 10 DANNING 11 OMSORG, LEK OG LÆRING 12 SOSIAL KOMPETANSE OG VENNSKAP 16 BARNS MEDVIRKNING 17 SPRÅK OG SPRÅKUTVIKLING 18 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON 20 FORELDRESAMARBEID 21 DE 7 FAGOMRÅDENE 22 LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV 31 Overgang barnehage skole 32 GROVPLAN FOR LITTERATUR VI STØTTER OSS PÅ, OG BRUKER 35 3

4 PRESENTASJON Vår barnehageenhet består av to barnehager: Hauglegda barnehage i Nordbyen med 5 avdelinger og Øvre Bergmo barnehage på Bergmo med 1 avdeling. Barnehageenheten kalles HØBB, og har ca. 110 barnehageplasser. Furutoppen har 19 plasser for barn i alderen 2 5 år. Telefon nr Røsslyngen har 19 plasser for barn i alderen 2 5 år. Telefon nr Tyrirota har 19 plasser for barn i alderen 2 5 år. Telefon nr Torvmyra har 19 plasser for barn i alderen 2 5 år. Telefon nr Maurtua har 14 plasser for barn i alderen 1 3 år. Telefon nr Øvre Bergmo har 21 plasser for barn i alderen 1 5 år. Telefon nr Enhetsleder: Greta Kristensen. Telefon greta.kristensen@molde.kommune.no Assisterende styrer: Hilde Anne Kjørsvik hilde.anne.kjorsvik@molde.kommune.no Hauglegda barnehage har fasttelefon nr / 81 Øvre Bergmo barnehage har fasttelefon nr

5 VÅR VISJON ER: Gode relasjoner skaper gode hverdager. V i ønsker å skape gode relasjoner til det enkelte barn, mellom barn, ansatte og i forholdet til foreldre. Relasjoner utvikles i møte mellom mennesker og har stor betydning i utviklingsprosessen hos det enkelte barn. Barn lærer om sin sosiale verden gjennom relasjoner til andre mennesker. Likeledes lærer barn om seg selv i møte med andre. Relasjoner hviler på samhandling som skaper trygghet, tillit, opplevelse av troverdighet og tilknytning. Gode relasjoner fremmer utvikling og er en forutsetning for medvirkning, danning og vennskap (Jf. Lov om barnehager). Gode relasjoner i barnehagen kan ses på som en selvfølge, men krever bevisstgjøring og faglig utvikling for å optimaliseres. En må være kritisk til egen praksis og se på muligheter for forbedring. SATSNINGSOMRÅDER: Voksenrollen, lek og vennskap. Mens en visjon er som en ledetråd som en kan strekke seg etter over lang tid, er et satsningsområde et område som det blir satt fokus på i en bestemt periode. De siste årene har vi bl.a. hatt sosial kompetanse, språklig kompetanse, natur og pedagogisk dokumentasjon som satsningsområder. Siden har vi hatt voksenrollen og lek som satsningsområder. Vi fortsetter fokuset på disse områdene samtidig som vi forsterker fokuset på vennskap. 5

6 Voksenrollen: Målet er å bevisstgjøre og styrke utvikling av personalets relasjonskompetanse. Det vil bl.a. si at vi arbeider med å styrke vår kompetanse i møte med barn, foreldre og hverandre. Vi startet fokuset på voksenrollen ved å arbeide med kommunikasjon og forståelse. Vi valgte å ta utgangspunkt i Gregory Batesons kommunikasjonsteori og Hans Georg Gadamers tilnærming til forståelse og forforståelse. Forforståelse vil si den antagelsen vi har om f.eks. en person, en sak, situasjon, hendelse el. l. Vi har tatt for oss deler av teoriene for så å reflektere over og drøfte disse i tilknytning til praksis. Det handler bl.a. om at vi skal forsøke å forstå den andres opplevelse og hva som skjer i møte og i samspillet mellom oss. Dette innebærer bevissthet om våre verdier og holdninger, samt bevissthet omkring hvilken betydning personlig væremåte og egne erfaringer har for måten vi går inn i en samhandling på. Ansvaret for å utvikle og forsterke gode relasjoner mellom personale og barn, ligger alltid hos oss voksne. Vi skal vise omsorg og varme, være sensitive overfor barnets signaler, anerkjenne og støtte barnets mestring, læring og utforskning. Vi skal være nysgjerrig på barnet og søke å forstå det, samt være bevisst på, og kritisk til vår egen forforståelse. I hverdagen vår er humor på barns premisser viktig. Humor forsterker bl.a. fellesskapsfølelsen og trivselen, samtidig som den gir glede og frigjør energi. 6

7 Gode relasjoner mellom oss voksne og det enkelte barn, samt mellom barn, er også en forutsetning for et godt og stimulerende lekemiljø. Lek: Målet er å skape et stimulerende lekemiljø, med tid og rom til lek og med et engasjert personale. Lek er barnets spontane og dominerende virksomhet. Setter vi leken i sentrum, setter vi barnet i sentrum. Lek er verdifull i seg selv, samtidig som lek en kulturform som utvikler barnets kunnskaper, ferdigheter og kompetanse på mange områder. Blant annet stimuleres barnets språkutvikling, tenkning, kreativitet, evne til forståelse, empati, mm. Leken er viktig for å etablere en god selvfølelse og en følelse av mestring. Leken trenger næring og barna trenger noen som er følelsesmessig og lekent nærværende og som oppmuntrer til lek. Vi må inspirere til lek ut fra det som interesserer barna her og nå, samt bidra til videreutvikling av eksisterende lek. Framover vil vi ha et spesielt fokus på utvikling av vennskap og vi vil støtte det enkelte barns relasjoner til andre barn. (Mer om lek s. 13 og 14). Vennskap: I barnehagen dannes ofte det første vennskapet. Vennskap kan oppstå spontant eller det kan bygges opp over tid. Vennskap handler om at noen ser 7

8 meg og liker meg. Gjennom vennskap dannes forståelsen av hvem jeg er og hvordan jeg oppfatter meg selv. Selvbildet dannes og styrkes når barn deltar og er sammen i gode samspill. Samtlige barnehager i Molde er med i utviklingsprosjektet «Vennskap på ramme alvor» - et samarbeidsprosjekt mellom Molde kommune og Høyskolen i Volda. Mål for prosjektet er kompetente voksne som er gode tilretteleggere for vennskap. Personalets holdninger, kunnskaper og kompetanse om relasjoner mellom barn er sentralt. Grunnlaget for vennskap blant barn, legges i leken. Vi har voksenrollen og lek som innfallsvinkel til utvikling og opprettholdelse av vennskap mellom barna. Høbb er vennskapsbarnehager med Øverland barnehage og Sekken oppvekstsenter i prosjektet «Vennskap på ramme alvor». Det betyr at vi skal samarbeide, utveksle erfaringer og lære av hverandre underveis i arbeidet med prosjektet. Vi arbeider med satsningsområdene ved bruk av aktuell faglitteratur, bl.a. «Et levende blikk samspillsobservasjon som metode for læring» av Gerd Abrahamsen, «Liten i barnehagen forskning, teori og praksis» av May Britt Drugli, «Blikk for lek i barnehagen starte verne - videreutvikle» og «Kampen om leken- ansvar og muligheter i barnehagen» av Terje Melaas og «Det viktigste er å få leke» av Margaretha Øhman. Videre bruker vi pedagogisk dokumentasjon, det vil si observasjon, dokumentasjon, refleksjon, tolkning og endring av praksis. 8

9 MOLDE KOMMUNES ROSEFILOSOFI I VÅR ENHET Molde kommune sitt felles verdigrunnlag er ROSE og gjennom de grunnleggende verdiene Respekt, Omsorg og Samarbeid skal vi være med på å drive en Effektiv organisasjon. Gjennom vårt arbeid med visjon og satsningsområder, arbeider vi for at innholdet i ROSE-filosofien virkeliggjøres i vår enhet. Mer om ROSE-filosofien: LEAN Molde kommune har vedtatt at LEAN som bl.a. handler om å arbeide smartere og mer effektivt, skal tas i bruk som kontinuerlig forbedring av arbeidsmåter i hele organisasjonen. Målet med kontinuerlig forbedring er å utvikle en kultur for forbedring, der vi bevisst og aktivt går inn for å finne bedre løsninger. Vi er i gang med implementering av LEAN og ser for oss at dess smartere vi arbeider, og dess mindre tid vi kan bruke på en del praktiske arbeidsoppgaver, dess mer tid kan den enkelte av oss engasjere seg i lek, samspill og aktiviteter med barna. Mer om LEAN: 9

10 LOV OG RAMMEVERK Lov om barnehager B arnehagen arbeider etter Lov om barnehager med forskrifter. Sammen med FN`S barnekonvensjon som ble integrert i Norsk lov i 2003, danner disse grunnlaget for innholdet i barnehagen. 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for barnehagen R ammeplanen bygger på barnehageloven og er et viktig dokument for å sikre barn et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet og tilpasset opplæring. Den gir mål som barnehagen skal arbeide mot i hverdagen og i arbeidet med fagområdene. Rammeplanen er forpliktende for barnehagens personale, eier og tilsynsmyndighet, samtidig som den gir informasjon til foreldrene om hva de kan forvente av et godt barnehagetilbud. Den retter seg mot barnehagens personale og er et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene. 10

11 DANNING Gjennom gode dannelsesprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap (Rammeplanen s. 15) D anning handler om at barnet skaper seg selv i samspill med andre mennesker og med omgivelsene. Barna påvirker og blir påvirket av det miljøet de er i. Det handler om et gjensidig samspill. I følge Rammeplanen er danning en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. En kan si at dannelsesprosessen hviler på to søyler. Den ene representerer det individuelle, den andre det sosiale. Danning handler da om å finne balansen mellom disse to. Barn har rett til å bli sett, hørt og verdsatt, men må samtidig forholde seg til andres rett til det samme. Dette er viktig også med tanke på forebygging av mobbing. Danning representerer et syn på barn hvor barnet blir sett på som likeverdig. Anerkjennende voksne som gir barn mulighet for medvirkning og deltagelse er en forutsetning for danning. Danning er videre en forutsetning for meningsdanning, kritisk tenkning og demokrati. Vår filosofi og vårt arbeid knyttet til området danning, vil blant annet gjenspeile seg i arbeidet med satsningsområdet voksenrollen. 11

12 OMSORG, LEK OG LÆRING B arnehagen skal gi barnet troen på seg selv og andre. Den representerer en omsorgs- og læringsarena der barnet lærer gjennom omsorg og lek i nært samspill med andre barn og voksne. Omsorg Barn har rett til omsorg og nærhet. For barnehagen er det en primæroppgave å gi omsorg og nærhet og sørge for at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill. Barnehagen skal gi rom for barns utøvelse av empati og omsorg i hverdagen. (Rammeplanen s. 17) O msorg i våre barnehager handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og barnas omsorg for hverandre. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Hver enkelt skal bli sett, hørt og bekreftet hver dag. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og bl.a. komme til uttrykk når barna leker og lærer, i stell, i måltider og ved påkledning. Omsorgen som gis skal være preget av nærhet, innlevelse, lydhørhet og samspill. Omsorg handler også om hjelp, støtte og veiledning til å kunne bli selvstendig slik at en kan ta ansvar for egne handlinger. Vi vil vise barnet ærlighet, åpenhet, interesse og respekt fremme og ivareta de gode relasjonene være fysisk og mentalt til stede der barnet/barna er gi hvert barn oppmerksomhet hver dag bekrefte barnet uavhengig av prestasjoner oppmuntre til og styrke barns omsorg for hverandre at barnet skal oppøve egen selvstendighet 12

13 Lek Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplanen s. 32) L ek er barnets viktigste aktivitet. Lek fremmer utvikling på alle områder, bl.a. intellektuelt, språklig, motorisk, emosjonelt og sosialt. Leken gir mulighet for vennskap på tvers av alder, språklig eller kulturell ulikhet. Vi vil at dagene hos oss skal preges av gode følelsesmessige opplevelser. Videre vil vi at leken skal romme mye latter, glede og humor. Forskning viser at barn ønsker de voksne med i leken, når de deltar på barnas premisser. Dette vil vi ta på alvor i vår enhet. Leken bidrar til at barna får prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelser og utvikle tanker og forståelse. I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, kreativitet, nysgjerrighet og skapertrang. Venner og lekekamerater er vesentlig for barnas trivsel og meningsskaping i barnehagen, samtidig som det av og til kan være godt å få lov til å trekke seg litt tilbake og leke for seg selv. Lek er et av våre satsningsområder (Se s.7). 13

14 Vi vil: gi barna god tid til lek, være nærværende og støtte barn som trenger hjelp for å komme med i leken delta i barns humoristiske innspill samt selv bidra til å ivareta humor, latter og glede bidra med passende innspill ved behov, og avverge mobbing være gode rollemodeller og delta i barns lek på barns premisser ta vare på barnas egne initiativ og motivere til rollelek og drama anerkjenne og gi rom for barn som av og til ønsker å leke litt alene 14

15 Læring Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. (Rammeplanen s. 33) L æring hos oss skal bære preg av glede og mestring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker, med miljøet og er nært knyttet til lek, danning og omsorg. Barn lærer gjennom alt de erfarer og opplever på alle områder. Hvordan vi møter barns uttrykk gjennom kroppsspråk, språk, følelser og relasjoner, har betydning for det enkelte barns læring. Læring for den enkelte skjer ved å bli møtt som den en er, med sine behov og sine forutsetninger. Barnas egne interesser og spørsmål skal være med på å danne grunnlaget for temaer og læringsprosesser i barnehagene våre (Jf. Barns medvirkning s 14). Vi vil: ta barnas nysgjerrighet på alvor og støtte dem i deres vitebegjær gi barna utfordringer gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer som kan fremme læring gi barna muligheter til å bearbeide det de har lært/erfart gjennom nære voksne, slik at de kan få økt sin kunnskap ytterligere at barna skal oppleve glede og mestring ved læring 15

16 SOSIAL KOMPETANSE, DELTAGELSE OG VENNSKAP «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills ferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap». (Rammeplanen s 34) B arn er sosiale, og har stor glede av å være sammen. Samtidig trenger de å øve seg i å samhandle i ulike situasjoner. Å samhandle er ikke bare enkelt, det må øves og læres. Det handler både om å kunne hevde seg selv og kontrollere seg selv. Det handler om å kunne leve seg inn i andres følelser, samt å forstå andres perspektiver og tanker. Likeledes handler det om å kunne formidle egne tanker, meninger og følelser. Positive sosiale handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre er viktige fellesskapsverdier som vi vektlegger hos oss. Vi vil også stimulere barna til engasjement og deltagelse, slik at de vil la seg rive med i lek, glede og humor. Sosial kompetanse, deltagelse og vennskap går hånd i hånd. Lek og vennskap gir barna en sosialiseringsarena hvor de sammen med andre barn kan praktisere sosiale ferdigheter og utvikle sin sosiale kompetanse på relativt likeverdige premisser. Vi vil: bekrefte positive handlinger og ha tid og rom for gode samtaler hjelpe, støtte og veilede i sosiale samspill ved behov sette ord på, og arbeide med følelser og følelsesuttrykk hjelpe barna til å forstå seg selv og andre hjelpe barna til å se seg selv som en del av en større sammenheng og dermed stimulere til deltagelse i sosiale samspill bruke aktuelle bøker, sanger, rim, regler og fortellinger med påfølgende refleksjoner, samt bruke rollespill som illustrerer ulike sosiale utfordringer legge til rette for utvikling av vennskap verdsette og stimulere barns glede og humor 16

17 BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning). I HØBB skal barna ha mulighet til å ytre sine meninger, medvirke og påvirke sin hverdag. De skal bli sett, hørt og ha innflytelse over eget liv. Aktiviteter og tema som barna er opptatt av og interessert i skal være utgangspunkt for planlegging. Barna skal kunne komme med ønsker og meninger, bli hørt og tatt på alvor. Vi vil: være tilstedeværende voksne som lytter, tolker og er oppmerksom på barns uttrykk og kroppsspråk anerkjenne og ta barns ulike ytringer på alvor gi rom for barns ulike perspektiv respektere barns intensjoner og opplevelser legge til rette for gode samtaler mellom barn og voksne arbeide for god kommunikasjon mellom barn og voksne og mellom personalet og foreldrene 17

18 SPRÅK OG SPRÅKUTVIKLING Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. (Rammeplanen s.35) S måbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Språket er i sterk utvikling, og i begynnelsen forstår barnet mye mer enn det kan uttrykke. De minste barna uttrykker seg gjennom kroppsspråk, gester og lyder. Noen ganger er kommunikasjonen bare kroppslig, andre ganger følger kropp og ord hverandre. Dette kan ha sammenheng med alder, relasjon og situasjon. Språket stimuleres og utvikles gjennom alle aktiviteter i hverdagen, og etter hvert kommer ordene. Vi må se på alle møter med barn som en mulighet for utvikling og læring også når det gjelder språkutvikling. De gode samtalene oppstår gjerne i hverdagssituasjoner som måltid og i garderoben når personalet er lyttende og observante. Barn bruker ofte en mer kreativ og fantasifull kommunikasjon seg imellom enn sammen med oss voksne. Når barn leker sammen kan vi observere språkutvikling som for eksempel uttale, språkforståelse, hvordan språket brukes osv. Vi vil blant annet bruke et materiell som heter «Lær meg norsk før skolestart» av Margareth Sandvik og Marit Spurkeland. Dette er utarbeidet med tanke på språkstimulering hos minoritetsspråklige og flerspråklige barn. Materiellet bygger på bruk av litteratur og fortellinger som 18

19 konkretiseres ved hjelp av figurer, bilder, dramatisering osv. Det legges vekt på et bevisst valg av litteratur, samt bevissthet rundt ulike sjangre som sakprosa og f.eks. skjønnlitteratur. Sentralt står samtalen. Materiellet er velegnet for støtte til språkutvikling for samtlige barn. Andre metodiske verktøy som Språksprell, Snakkepakken og Språkkista er i bruk ved avdelingene fra før av. Språksprell er metodiske språkleker og språkutviklingsverktøy. Gjennom språklig og fonologisk bevissthet økes forståelsen som er en forutsetning for å lese og skrive. Barna får utvikle sin språklige bevissthet gjennom morsomme aktiviteter i samling eller i grupper. Snakkepakken og språkkista er begge en samling med språkstimulerende materiell til bruk i små grupper. Språkkista er spesielt utarbeidet for minoritetsspråklige barn og barn som ellers kan ha behov for litt ekstra støtte i sin språkutvikling. I enheten bruker vi også TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) ved behov. Det er et observasjonsmateriell som kan brukes som et ledd i kartlegging av språkutvikling. Dette brukes kun når vi ser at et barn kan ha vansker knyttet til språkutvikling. Vi vil: sette ord på det barnet gjør og det barnet er opptatt av snakke med barnet, og gi barnet tid til å komme med respons være oppmerksom på forskjellen mellom å snakke til og snakke med lese bøker, synge sanger, rim og regler i mindre grupper ha et bevisst forhold til hvilken litteratur som brukes f. eks bruk av: o tekster barn kjenner eller bør kjenne til o ulike sjangere og kategorier o bøker og litteratur som representerer et kulturelt mangfold hjelpe, støtte og veilede barn over i den nærmeste utviklingssone ved å være som et stillas for barnet i språkutviklingen bruke konkreter som hjelp til formidling av tekst, fortellinger, sanger osv stimulere fantasi og kreativitet gjennom diktning og tekstskaping ikke rette på barnet, men gjenta og være gode språkmodeller samtaler rundt refleksjoner knyttet til pedagogisk dokumentasjon, samt bruke Språksprell, Snakkepakken og Språkkista. 19

20 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. (Rammeplan s.53 og 55) P edagogisk dokumentasjon er med på å utvikle vår praksis, og kan ses som en planleggings- og evalueringsspiral som omfatter: observasjon å rette blikket mot noe man ønsker å finne ut av og lære mer om en problemstilling, et spørsmål i hverdagen, el. l dokumentasjon å samle inn informasjon om problemstillingen/spørsmålet gjennom f. eks foto, tekst, fortelling, tegninger osv. tolkning og refleksjon dele tanker med andre, hva forteller f.eks. bildet eller fortellingen oss? Prøve å finne nye måter å tenke på som kan utvikle vår praksis nye tanker og tolkninger som f.eks. kan føre til nye bilder eller fortellinger ny dokumentasjon, nye prosjekter, ny praksis osv Å være i utvikling er å stille spørsmål ved arbeidet vårt: Hva er barn opptatt av? Hvordan kan de medvirke og hvordan lærer barn? Hensikten med pedagogisk dokumentasjon er at det skal føre til ny innsikt, bekreftelser eller endring av egen praksis hos personalet.vi bruker pedagogisk dokumentasjon, med stor vekt på refleksjon, som et redskap for faglig utvikling i enheten. 20

21 FORELDRESAMARBEID Rammeplanen trekker spesielt fram to begreper som skal dekke ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene: forståelse og samarbeid. Forståelse handler om respekt og anerkjennelse for hverandres oppgaver og ansvar i forhold til barnet. Samarbeid handler om regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Den viktigste samarbeidsformen er den daglige kontakten med foreldre/foresatte når de følger og henter barna i barnehagen. Gjensidig forståelse og et godt samarbeid er avhengig av god kommunikasjon og en åpen og god dialog. Sentralt i samarbeidet står det enkelte barns trivsel og utvikling, samt drøfting av barnehagens pedagogiske virksomhet. Det er viktig at foreldrene / foresatte føler at de kan ta opp det de måtte ønske med oss. Vi ønsker både positive og negative tilbakemeldinger! Skal vi ha en god, åpen og ærlig dialog, er vi avhengig av at tilbakemeldinger kommer direkte til oss. Vi ønsker å imøtekomme familiers individuelle ønsker og behov, men gjør oppmerksom på at det noen ganger kan oppstå dilemmaer når det skal tas hensyn til det enkelte barn opp imot hensynet til hele barnegruppa. For at vi skal kunne møte det enkelte barn på en god måte og forstå det, er det viktig at vi informeres om hendelser i barnets liv, også utenfor barnehagen som vil kunne ha innvirkning på barnet. Dette kan handle om alt fra sykdom og død i familien, til en krangel på morgenkvisten eller f.eks. en leke på avveier. Vi vil: Arbeide for utvikling av en god relasjon til den enkelte familie ved å søke å oppnå en god dialog i det daglige og i foreldresamtaler og møter Gi god informasjon om barnets liv i barnehagen og informere om episoder som vil kunne ha innvirkning på barnet også utenom barnehagen Holde foreldre/foresatte informert om livet på den enkelte avdeling gjennom situasjonsrapporter og foreldremøter 1-2 ganger pr. år. Innkalle til foreldresamtaler minst to ganger pr. år hvor det enkelte barnet trivsel og utvikling er det sentrale Være åpen for ekstra samtaler når foreldre ønsker det, samt innkalle til ekstra samtale når vi mener at det er behov for det Bidra med hjelp og veiledning i forhold til samspill med barnet el. l. ved behov. Informere om, og søke ekstern hjelp i samråd med foreldre ved behov 21

22 DE 7 FAGOMRÅDENE «Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et tema, opplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger» (Rammeplanen s. 39) Rammeplanen framhever følgende 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst. 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form 22

23 1. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er viktig. Kommunikasjon handler om både verbale og ikke-verbale uttrykk. Språket er identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Tekst omfatter muntlige og skriftlige fortellinger, dikt, rim/regler, sanger osv. Vi vil bidra til at barna: deltar i samtaler rundt felles opplevelser øver på å lytte til andre skal få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser blir kjent med tall og bokstaver, samt stimuleres til å lytte til lyder og rytme i språket utvikler positive relasjoner i lek og annet samvær gjennom fokus på kommunikasjon 23

24 2. Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Et godt kosthold, samt passende veksling mellom aktivitet og hvile er viktig for å utvikle en god helse. Vi vil bidra til at barna: tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold får styrket en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring skal få videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet opplever bevegelsesglede, for eksempel ved bruk av Mini-røris som er lystbetont treningsaktivitet til musikk utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp, og at vi er forskjellige får gode opplevelser og erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider 24

25 3. Kunst, kultur og kreativitet Under dette tema kommer barnas fantasi, kreativitet og skaperglede frem. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Fagområdet omhandler uttrykksformer som bl.a. billedkunst og håndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur film, arkitektur og design. Vi vil bidra til at barna: får opplevelser som kan inspirere til kreativ utfoldelse får erfaringer med, og uttrykke seg estetisk i musikk, sang, dans og drama tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede får kjennskap til norsk kultur og til andre kulturer 25

26 4. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider. Naturen gir skjønnhetsopplevelser og inspirerer til estetiske uttrykk. Dette fagområdet skal bidra til at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Her inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Vi vil bidra til at barna: stimuleres til undring over erfaringer og opplevelser i naturen stimuleres til eksperimentering og systematisering skal få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen skal få erfaringer med hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagen 26

27 5. Etikk, religion og filosofi Dette fagområdet er med på å forme hvordan man oppfatter verden og mennesker, og det påvirker våre verdier og holdninger. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som måtte være representert i den enkelte barnegruppe, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Vi vil bidra til at barna: erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlig, ved at det gis ro og anledning til undring, refleksjon, tenkning og den gode samtalen tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier utvikler toleranse og interesse for hverandre, samt respekt for hverandres bakgrunn får kjennskap til norske tradisjoner gjennom faste arrangement i forbindelse med høytider og merkedager får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen 27

28 6. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i barnehagens indre liv, kan være starten på barnets gryende innsikt i, og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen har i oppgave å bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Vi vil bidra til at barna: utvikler tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet opplever seg selv som verdifull og viktig for fellesskapet opplever at det tas like mye hensyn til jenter og gutter erfarer at alle mennesker uansett alder og forutsetninger er viktige for barnehagens fellesskap blir kjent med det norske samfunn, med byen vår, og lokalmiljøet rundt barnehagen 28

29 7. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker rom og form, og jakter på sammenhenger. Matematisk kompetanse utvikles gjennom lek, eksperimentering og i hverdagsaktiviteter. Personalet må være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. Vi skal bidra til at barna: gjøres kjent med gode og anvendbare matematiske begreper oppmuntres til utforsking erfarer, utforsker og leker med form og mønster kan sammenligne og sortere former, mønstre, størrelser og mål erfarer plassering og orientering som utvikler evne til lokalisering 29

30 Fagområdene opptrer sjelden isolert, og flere fagområder er representert samtidig både i hverdagssituasjoner og temaarbeid. Solmodellen under viser hvordan fagområdene kan representeres med en tur i skogen 30

31 LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV D et skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Ser vi nærmere på fagområdene i barnehagen og fagene i skolen, ser vi tydelige paralleller. Men mens fagene i skolen er mer selvstendige og atskilte, flyter de i barnehagen mer over i hverandre og opptrer sjelden isolert. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN, FAGOMRÅDENE 1. Kommunikasjon, språk, tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form KUNNSKAPSLØFTET FOR SKOLEN 1. Norsk, engelsk og fremmedspråk 2. Mat, helse og kroppsøving 3. Kunst, håndverk og musikk 4. Naturfag 5. Religion, livssyn og etikk 6. Samfunnsfag 7. Matematikk 31

32 Overgang barnehage skole Molde kommune utarbeidet i 2009 retningslinjer for samarbeid mellom barnehage og skole. F ormålet er helhet i opplæringsforløpet og å skape gode rammer for vekst, utvikling og trygghet for det enkelte barn. Barnet skal få mulighet til å ta med seg og bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen og over i det videre skoleløpet. Vi vil: i samarbeid med nærskolene skape møteplasser for pedagogiske ledere og lærere på første trinn, hvor en drøfter barnehagens og skolens faglige planer tilby foresatte møter med pedagogiske ledere i barnehage og skole for informasjonsutveksling være med i samordningsmøter for barn med særskilte behov om overgang fra barnehage til skole, der foreldrene samtykker til dette. besøke nærskolen sammen med de eldste barna noen ganger i løpet av våren invitere barn som har begynt på skolen, til besøk i barnehagen utpå høsten I HØBB gis det ut et eget hefte til skolestarternes foreldre / foresatte. Her kommer det fram hvordan vi arbeider det siste året i barnehagen med tanke på skolestart. Foreldre kan velge barnehage fram til skolestart, eller de kan velge å begynne i SFO fra 1. august. Mer informasjon kommer når det nærmer seg for ditt barn. 32

33 GROVPLAN FOR August Den 15. og 18. var det planleggingsdager for personalet. Den 19. ønsket vi nye barn og foreldre velkommen til våre barnehager. For nye barn handler det om å bli godt kjent, og opparbeide trygghet i den nye verdenen som barnehagen utgjør. Våre gamle barn skal finne sin plass i en ny sammensatt barnegruppe. Dette tar den tiden det tar for det enkelte barn. September / Avdelingsvise foreldremøter oktober Oktober Den 6. oktober er det planleggings/kursdag og barnehagen er stengt. Pedagogiske ledere innkaller til foreldresamtaler. November Foreldresamtaler fortsetter. Desember Det er adventsstund rundt om på avdelingene. Luciadagen 13. desember. Opptog i tilknytning til Luciadagen. Vi inviterer på førjulsfrokost eller ettermiddagskaffe en dag i desember. Nissefest torsdag den 18. desember, GODT NYTTÅR! Januar Februar Den 2. januar har vi planleggingsdag og barnehagen er stengt. Årets happening KARNEVALET går av stabelen torsdag den 12. februar! Ski og akedag med startnummer og det som hører med, en 33

34 dag i februar eller mars. Mars Foreldremøter med utgangspunkt i barnehageenhetens satsningsområder. Det er tid for vårens foreldresamtaler. Det blir påskefrokost, foreldrekaffe, basar eller lignende ved den enkelte avdeling. April Mai Foreldresamtaler fortsetter. Onsdag 1. april stenger barnehagen kl.12. Forberedelser og øving til 17. mai Avslutning for skolestartere. Den 15 er barnehagen stengt pga. planleggings- /evalueringsdag. Juni Sommerfest. Juli Så er dette barnehageåret snart omme. Avdelinger slås sammen og nye vennskap kan utvikles. Dere får oversikt over hvem av det faste personalet og vikarer som er tilstede utover sommeren. 34

35 LITTERATUR VI STØTTER OSS PÅ OG BRUKER: Abrahamsen, Gerd Et levende blikk: samspillsobservasjon som metode for læring. Oslo. Universitetsforlaget. Barnehageloven Lov av 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager. Oslo: Cappelen Bateson, Gregory, og Bjørn Nake, Mentale systemers økologi: skridt i en udvikling. København: Akademisk forlag. Drugli, May Britt Liten i barnehagen: forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm. Gadamer, Hans-Georg Sannhet og metode: Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Oslo: Pax. Kunnskapsdepartementet Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Melaas, Terje Blikk for lek i barnehagen: starte, verne, videreutvikle. Oslo. Kommuneforlaget. Melaas, Terje Kampen om leken: ansvar og muligheter i barnehagen. Oslo. Kommuneforlaget. Sandvik, Margareth og Marit Spurkland Lær meg norsk før skolestart: Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Cappelen, Damm akademisk. Öhman, Margaretha Det viktigste er å få leke. Pedagogisk forum, Oslo. 35