NæringsRapport. Tone leder offensiv satsing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NæringsRapport. Tone leder offensiv satsing"

Transkript

1 Tone leder offensiv satsing Side 17 NæringsRapport Nr Større planmakt til Nord Norge Johan Petter Barlindhaug har gitt stemme til en sikkert utbredt oppfatning i Nord- Norge om at diskusjonen om åpning av nye leteområder for olje og gass foregår for mye på premisser som legges av aktører i Sør- Norge. Les oljeeksperten Hans Henrik Ramms kommentar om emnet. Side 9 og 10 Ny giv for havnene Havnefogd Roll Harto Stiansen i Hammer fest arbeider hardt for å markedsføre Hammer - fest havn som Porten til Barents havet, både nasjonalt og internasjonalt. De store utbyggingene innen olje og gass som kommer på russisk side åpner for helt nye muligheter for nordnorske havner noe som blant annet en egen mulighetsstudie for Kirke nes havn peker på. Side 28 Satsing i Ibestad Entreprenør Ednar Nord - haug inve - sterer betydelig i hjembygda Ibestad. Målet er å etablere landsdelens første offshore-verksted i bygda innen få år. Side 38 Nord-norges næringsblad ISSN Denne utgave i NæringsRapport: Nærgående fokus på Nordområdene og oljenæringa Sentrale russiske myndigheter har tatt initiativ til å oppruse og utvide Murmansk havn for 100 milliarder kroner. Stadig flere ressurspersoner nordfra krever nå at også sentrale norske myndigheter bevilger penger til viktig infrastruktur i Nord Norge; spesielt i Finnmark. Side 3

2 2 FJERNVARME Unikt i Indre Troms: Forsvaret er miljøvennlig Da de gamle og forurensende oljekjelene i militærleirene på Setermoen og Bardufoss/Heggelia ble byttet ut, ble de erstattet av to nye fjernvarmesentraler ett biobrensel- og ett spilloljeanlegg. Gevinstene er effektiv energibruk, færre utslipp og renere miljø. Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir forsyner fra oppstart om lag 45 bygninger av ulik størrelse med varme. Biobrenselanlegget dekker opptil 60 prosent av det årlige energibehovet i leiren. Det øvrige forbruket dekkes av propangass eller olje, forteller prosjektleder Torfinn Nilssen i Forsvarsbygg Utvikling (bildet). Anlegget på Setermoen er et av Nord-Norges største fyringsanlegg og har erstattet om lag tretti små fyr ingsanlegg i leiren. De tidligere oljefyringsanleggene var over tretti år gamle, var forurensende og utnyttet energien i oljen dårlig. Systembygger av aluminiums profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Varmesentralen består av to hovedelementer; en tradisjonell varmesentral med olje- og gassfyrte kjeler og et biobrenselanlegg. Samlet har anleggene en effekt på ca. 16 MW ( kw), der biobrenselanlegget vil yte ca. 4 MW. Først og fremst brennes skogsflis og briketter- av trevirke. Miljø Biobrensel er en fornybar energikilde og bidr ar ikke til økt CO2-utslipp. På Seter moen hvor biobr ensel er statter for - brenning av olje, er utslippene av CO2 reduser t med ca. 700 tonn per år. Den nye varmesentralen har erstattet 30 små og forurensende varme-sentraler i Setermoen leir. Den tydelig merkbare røyken fra de gamle små sentralene er historie. Spillolje som energikilde Det nye fjernvarmeanlegget på Bardufoss forsyner i dag Bardufoss flystasjon samt militærleirene Heggelia og Rusta med varme. Var mesentr alen på Bar dufoss br uker spillolje som hovedenergikilde, noe som gjør var mesentralen unik i Norge. I tillegg til spillolje, suppleres det med lett fyringsolje og strøm etter behov. Miljøgevinst: Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir har erstattet tretti små og forurensende varmesentraler. Den tydelig merkbare røyken fra de gamle anleggene er nå historie. Spillolje er olje som tidligere har vært i bruk og anses som avfall. Spilloljen som brukes på Bardufoss kommer blant annet fra industri, verksteder, bensinstasjoner, skipsfart og husholdninger. Tankbiler Spilloljen tappes fra tankbiler inn i to store lagertanker, hver på liter, der oljen varmes opp. Spilloljen føres deretter inn i fyrkjelen til forbrenning. Røykgassen, som oppstår fra forbrenningen, blir renset i to ulike rensesystemer. Det ene rensesystemet trekker ut fuktigheten av røykgassen ved hjelp av en dosering med kalk, samt filtrering av støv. Det andre rensesystemet setter i gang en prosess der gassen vaskes i et vasketårn kalt scrubber. Her tilføres det flytende natronlut for å nøytralisere svovel. Varmen fra røykgassen gjenvinnes ved bruk av economicer. Ivar A. Berge Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: - e n r e n i n v e s t e r i n g Industrirenhold: reke, hvitfisk, sild, lodde, lakse/-fabrikker. Daglig renhold: kontorer, butikker, kjøpesenter, skoler, barnehager, sykehjem. Temporære-oppdrag: hovedrengjøring, vinduspuss, gulvvedlikehold, oppskuring /boning, teppe/møbelrens, byggrenhold. Engros: Salg av renholdsmidler, papir og rekvisita. Vikartjenester: Utleie av vikarer for renhold. Vaskeri / Systue: Vask av arbeidstøy, sengklær, matter, mopper etc. Også utleie av matter, sengklær, mopper. Reparasjon av arbeidstøy. Hovedkontor Skjervøy: Strandveien 88 M 9189 SKJERVØY Tlf: Fax: Avdeling Hammerfest: Fuglenesv. 87 Boks 555, 9615 Hammerfest Tlf: Fax: Avdeling Tromsø: Ringv. 200 Boks Tromsø Tlf: Fax: Avdeling Finnsnes: Renholdsservice AS Strandveien 88 M 9180 Skjervøy Telefon: Sentralbord: Unikt: Spilloljetankene på 2 x liter ruver i tankrommet. Bruk av spillolje som hovedenergikilde gjør varmesentralen på Bardufoss unik i Norge. Prestisje pris til Ullsfjording Trond Berg (bildet); født og oppvokst i Svensby i Ullsfjord i Lyngen, har fått Fritjof Nansens pris for fremdragende forskning for Berg fikk prisen for sin langvarige og omfattende forskning innen cellefysiologi. Han har produsert rundt 200 originalartikler om emnet, og blitt sitert over 6000 ganger i norske og internasjonale fagtidsskrifter. Trond Berg er til daglig professor emeritus ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Nansenprisen er den mest prestisjetunge av norske forskningspriser. Foruten kroner, så består prisen av Nansenmedaljen, som er offisiell norsk dekorasjon. Prisen gis til norske forskere, eller forskere som er fast bosatt i Norge, som leverer vitenskapelige bidrag av internasjonal betydning på meget høyt nivå. Trond Berg er en blant svært få nordlendinger som har fått denne prisen. Trond Berg er forøvrig bror av vår redaktør i NæringsRapport, Leiv Berg. Interiør fra varmesentralen på Setermoen som viser røropplegg og olje/gasskjeler. 2 - NæringsRapport Nr

3 LEDERSIDEN 3 Fine ord, visjoner og penger I Nordlys 30. juni i år uttalte Johan Petter Barlindhaug at et skrikende behov i Finnmark for utbygging av veier, havner og annen nødvendig infrastruktur ikke kan løses gjennom Nasjonal Transportplan. Det har han helt rett i. Selskapet Eimskip CTG på Sortland er i dag det eneste norske selskap som bedriver fast rutebåtfrakt fra kontinentet og fra Storbritannia, oppover langs norskekysten, og inn til de russiske havnene i Murmansk og Arkangelsk. I dette nummeret av Næringsrapport fastslår administrerende direktør i Eimskip CTG, Hans Martin Iversen, at godsmengden har hatt stabil jevn økning de siste årene på disse båtrutene. I årene som kommer vil nok Sortland-selskapet få betydelig konkurranse. Med de store utbyggingene av olje og gass som vil komme; på norsk side i Barentshavet og ikke minst på den russiske siden, vil behovet for frakt av varer og utstyr øke i en grad som vel få i dag kan forestille seg. I dag pågår mesteparten av frakt til Nord-Vest Russland via de baltiske landene, inn til havna i St. Petersburg, og videre nordover med trailere. Det haster imidlertid med å finne fram til andre transportveier ut fra to hovedårsaker: For det første er allerede St. Petersburg en flaskehals, fordi godsmengdene her har blitt så store. For det andre, så blir det en stadig mer erklært politisk målsetting, både her i landet og i EU, at stadig mer av transport skal overføres fra vei til båt og bane, ut fra miljøhensyn. Det EU-finansierte prosjektet Northern Maritim Nå må det satses: Dersom ikke nordområdesatsingen følges opp med statlige bevilgninger og penger, vil Nord Norge komme ut som en taper når olje og gassaktiviteten for alvor kommer i gang, på norsk og russisk side. Bildet viser Murmansk havn. FOTO: TORGRIM RATH OLSEN Corridor har nettopp utredet muligheten av å få til ei transportrute med jernbane og båt fra store havner på kontinentet og i Storbritannia, oppover langs norskekysten, og inn til havnene i Murmansk og Arkangelsk. Alt tyder på at dette i stor grad vil bli framtidens viktige transportalternativ i forbindelse med sterkt økende aktivitet innen olje og gass i nord. I tillegg til økt godsmengde, så vil det bli frakt av olje og gass nedover langs norskekysten. Om få år vil transport langs kysten ha et helt annet omfang enn i dag. Men dette fordrer at havnene; ikke minst i Nord- Norge, opprustes og utvides i betydelig grad. Lederen for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen, påpeker i denne utgaven av Næringsrapport at man snarest bør begynne planleggingen av ei stor containerhavn på aksen Tromsø- Kirkenes. Rafaelsen har grundig kjennskap til det som skjer på russisk side, og han ser den utviklingen som vil komme. I Murmansk skal havn, og infrastruktur knyttet til havna, nå opprustes og utvides for svimlende 100 milliarder kroner. Til nå har de sentrale norske myndigheters erklærte nordområdesatsing for en stor del bestått av mange fine ord og vakre visjoner. Nå er det på høy tid at de sentrale myndigheter også viser vilje til å bevilge penger. Sentrale bevilgninger til utbygging av viktig infrastruktur i nord bør snarest legges på bordet. Dette vil gi nordområdesatsingen ny vitalitet og tyngde. I Nordlys 30. juni i år uttalte Johan Petter Barlindhaug at et skrikende behov i Finnmark for utbygging av veier, havner og annen nødvendig infrastruktur ikke kan løses gjennom Nasjonal Transport - plan. Det har han helt rett i. Nordområdesatsingen er et eget segment som også må følges opp med egne bevilgninger. Dersom ikke nordområdesatsingen følges opp av statlige bevilgninger, så vil landsdelen komme ut som taper når olje- og gassaktiviteten for alvor kommer i gang, på norsk og russisk side. Landsdelen har i dag langt, langt ifra en infrastruktur som holder. Russerne bruker nå store ressurser på å bygge ut infrastruktur i Nord-Vest Russland. I Nord- Norge har minimalt skjedd, og fra flere hold reageres det nå på norske myndigheters manglende vilje til å bevilge penger til bedre infrastruktur i nord. Oslo har fått sin nye opera. Det er på høy tid at de statlige pengene også brukes nordpå. INNHOLD NR : Forsvaret er miljøvennlig Under 50% egenkapital Kostbar husfred i SKS Investeringslystne nordlenninga ble selskapets beste år noensinne Marked for sju milliarder Større planmakt til Nord-Norge /11 Kraftedderkoppen i Lødingen Torghatten TS satser offshore Småkraft som svarteper Dører er åpnet Tone leder offensiv satsing Midt Troms bedrifter i kompaniskap Samarbeid mellom nord og vest merete leder Miras oljesatsing Olje, fisk og folk Kontrastenes by Goliat krevet kraft produsert i Finnmark Sentralnettet hememr utvikling Behov for ny stpr containerhavn Økt frakt til Murmansk Porten til barentshavet Transport fra vei til sjø Bodø forbereder oljehavn Enormt nye muligheter Usikkerhet om Arctic Arena Nest størst på norsk sokkel Total akter å bli Klarsignal for Kirkenes Base Offshore i Ibestad Offshorespiss i nord Nykommer med pangstart Hammerfest på turnéruta /45/46 Vil ha nordnorske fyrtårn Tett på inneliv, uteliv og byliv ,49,50 Tønsnes blir Tromsøs oljehavn Endelig produksjon av betongelementer i Troms ,53,54,55 Gled deg til Hamn i senja ,57,58 Kraftsuuger oljesøl millioner fordelt i Troms Invanor - positive vedtak ,63 NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, Erling Antonsen, Dag Danielsen Journalister: Geir Johansen, Hans Henrik Ramm, Arnt Ryvold, Ane Mette Heggedal Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 KRAFT OG ENERGI For første gang siden Troms Kraft ble AS: Under 50% egenkapital Dårlig inntjening på leveranser til sluttbrukere og tap på aksjene i Hurtigruten Group ASA var de viktigste grunnene til at Troms Kraft AS fikk 47 millioner kroner svakere resultat i 2007 i forhold til forrige år. Når eierne tok ut hele 120 millioner kroner i utbytte, 20 millioner kroner mer enn etter 2006, blir det noe spinklere muskler Troms Kraft stiller opp med i det nye markedsselskapet Ishavskraft AS, stiftet i juni i år. I 2007 ble egenkapitalen redusert med 40 millioner kroner, til tross for et årsresultat på mer enn 77 millioner kroner. Det sier det meste om eiernes holdning til selskapet. For politikerne som føler et eierforhold til selskapet, er Troms Kraft blitt ei Sareptas krukke som de kan hente reserver fra til sine slunkne kasser i Tromsø by og i Troms fylkeskommune. Selskapet er fremdeles solid, med en bokført egenkapital på nær 2,4 milliard kroner, av en forvaltningskapital på nesten 4,9 milliarder kroner. Men for første gang siden Troms Kraft ble gjort til aksjeselskap, er konsernets egenkapital mindre enn 50 prosent (49 prosent) av forvaltningskapitalen, det er en sjelden lav andel i kraftbransjen. Utfordring: For første gang siden Tromskraft ble gjort om til aksjeselskap, er konsernets egenkapital mindre enn 50 prosent av forvaltningskapitalen. Dette er nok den nye sjefen, Oddbjørn Schei, oppmerksom på. FOTO: BJØRN-IVAR OLSEN Skaprydding av Schei? Troms Kraft tjente om lag like mye nominelt på energisalg og formidling i 2007 som i Netto inntekt på disse postene var begge år ca. 700 millioner kroner. Sekke - posten «Andre dr iftskostnader» økte imidlertid med 51 millioner kroner, og dermed ble driftsresultatet 64,7 millioner kr oner dårligere i 2007 enn i Bredbåndsalget i selskapet Bynett hadde et underskudd på 25 millioner kroner. Virksomheten er flyttet over i selskapet Pronea der Troms Kraft har bare 49 prosent av aksjene, og dermed ikke konsernansvar. Administrerende direktør Oddbjørn Schei, ansatt i 2007, har kanskje foretatt en rydding i skapene, som kom til syne på dette området. Samme Schei har varslet at kraftselskapene i nord må samarbeide, et utsagn som kan oppfattes som signal om at den tidligere giganten Troms Kraft ikke føler seg sterk nok alene i det åpne markedet, med hard konkurranse om kundene og med grådige eiere. Troms Kraft ble i 2005 tvunget til å overta en betydelig aksjepost i i Hurtigruten Group ASA fra Troms fylkeskommune. Tapene har hittil samlet seg opp til nær 50 millioner kroner på denne tvilsomme investeringen. Det er små utsikter til at aksjeposten skal gi avkastning i overskuelig framtid. Forsiktig med olje I årsberetningen heter det at selskapet tidlig tok en beslutning om å formidle og levere kun hundre prosent ren og fornybar energi. Egenproduksjonen skal være basert på energikilder som bidrar til reduksjon av utslipp av CO2. Konsernet blåser seg opp i årsberetningen ved å fortelle om sine planer om elleve vindmølleprosjekter som skal kunne levere 4,6 Twh per år. Da kan det være viktig for omdømme og troverdighet at ingen i familien skitner til hendene Troms Kraft Invest AS, 100 prosent datter av Troms Kr aft, hadde i 2007 et engasjement i oljeselskapet Discover på 9,6 millioner kroner, som utgjor de 3,3 prosent av Discover s aksjekapital. Tidlig i år hadde Discover en emisjon, og i juni hadde Troms Kraft Invest plassert 15 millioner kroner i oljeselskapet, og en eierandel nå på om lag 3,6 prosent. Dette er en oppfølging av et initiativ fra 2004, og kanskje mest en finansiell investering. Det kan godt hende at vi selger denne aksjeposten, sier Børge Sørvold, ansvarlig for Troms Kraft Invest i Troms Kraft-konsernet. Han forteller at konsernledelsen er oppmerksom på problemer som kan oppstå utad for et selskap som produserer «grønn» energi ved å engasjere seg i miljømessig kontroversiell produksjon, som olje og gassvirksomhet. Dette er en av grunnene til at Troms Kraft ikke har gått inn i North Energy AS, der en rekke andre nordnorske kraftselskap har betydelige aksjeposter. Arne Eriksen 4 - NæringsRapport Nr

5 KRAFT OG ENERGI 5 Eierne tok ut en halv milliard: Kostbar husfred i SKS Vindenergi: Bildet er fra Sleneset og Ulvøya mot Tomma på Helgeland. Dette har med selskapet Nord-Norsk Vindkraft å gjøre, som arbeider med utvikling og tilrettelegging for utbygging av vindkraftverk i NN, primært i Nordland. Selskapet eies av SKS Eiendom AS, Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, Meløy Energi AS og Troms Kraft Produksjon AS.Innfelt: Leif Finsveen er konsernsjef i SKS Etter betydelig bråk på eiersida for få år siden, er situasjonen nå rolig i Salten Kraftsamband AS (SKS). Husfreden kostet nær en halv milliard kroner. Pengene renner inn i kommunekassene til Bodø og Fauske, og til de andre mindre eierne. Etter 2007 tok eierne til sammen 500 millioner kroner i utbytte, mot 90 millioner kroner etter Konsernet skulle betale ut 76 millioner kroner i ordinært utbytte, men samtidig hentet eierne ut 199 millioner kroner fra fonds i ekstraordinært utbytte, tok opp et ekstraordinært lån, og ga 60 millioner kroner til minoritetseiere. Dermed ble konser nets egenkapital r e- dusert fra 2,4 til 2,0 milliarder kroner, eller fra 84 prosent til 79 prosent egenkapital av forvaltningskapitalen etter Etter eiernes blodtapping er konsernet fremdeles gr unnsolid. Kommuner ga og tok for kontroll Før november 2007 hadde SKS vedtekter som skulle sikre at de mindre eierne ikke skulle kunne overkjøres. Alle eierne hadde like mange stemmer i generalforsamlingen, uansett innskutt egenkapital. Så kom danske Energi E2 og N o r d k r a f t (Nar vik) inn med betydelige eier poster, og Salten-området hadde ikke lenger full kontroll med konsernet. Endringen ble kostbar for konsernet, og kommunene måtte gi noe for å få større innflytelse. Energi E2 og Nordkraft fikk kjøpe aksjer billig fra kommunene, som på forhånd til sammen hadde 60 prosent av aksjene. Sjøfossen Energi AS fikk så stor aksjepost at selskapet ikke kan tvangsutløses. Bodø kommune fikk 200 millioner kroner fra konsernet, pluss mer enn 142 millioner for solgte aksjer, mens Fauske kommune fikk vel 56 millioner kroner i utbytte, og omtrent like stor sum for avgitte aksjer. Normaliserte vedtekter I november 2007 ble vedtektene normalisert, slik at Bodø og Fauske kommuner, med flertall av aksjer, fikk flertall av stemmene i generalforsamlingen. Denne endringen har vært en konsekvens av at flere mindre energiprodusenter og selgere i Salten har solgt unna sine aksjer og trukket seg ut. Situasjonen synes nå å være stabil på eiersiden i selskapet. Bodø kommune eier nå 40 prosent av SKS AS, mens Fauske kommune etter en kontrakt med Bodø, er nede på 11,3 prosent av aksjene i gullklumpen. Nordkraft AS er oppe i 15 prosent, og danskdominerte Energi E2 AS har hele 23,7 prosent av aksjene i SKS AS. De resterende 10 prosent eies av Sørfossen Energi AS. Mindre skatt berget resultatet Resultatet ble i ,3 millioner kroner, mot 85,4 millioner kroner etter Netto inntekter av energisalg og formidling sank fra 468,7 millioner kroner etter 2006, til 433,7 millioner kroner etter Driftsresultatet for konsernet ble dermed 32,7 millioner kroner lavere i Finansregnskapet ga tre millioner kroner mer i overskudd enn forrige år. Etter redusert grunnrenteskatt, (minus 31 millioner kroner) og redusert skatt av overskudd (minus 18,2 millioner kroner), ble årsresultatet etter skatt for konsernet SKS AS 1,9 millioner kroner bedre enn forrige år. Med i oljeselskap Datterselskapet SKS Eiendom AS har 13,8 prosent av aksjene i det nye «myggselskapet» North Energy AS, som ble etablert høsten Ifølge oljeselskapet har aksjonærene forpliktet seg til å betale inn inntil 200 millioner kroner over to kalenderår, mens North Energy forsøker å oppnå pre-kvalifisering til å delta på eiersiden i et leteområde i Norskehavet. I så fall har SKS en forpliktelse til å betale 27,6 millioner kroner over to år i egenkapital til oljeselskapet. Ifølge årsberetningen for SKS hadde konsernet betalt inn kroner i 2007, og posten er bokført til en verdi av kroner. Arne Eriksen OVER 20 ÅR I BRANSJEN Graving Sprenging Planering Snørydding LEVERING AV: Matjord, singel, sand, grus, pukk, m.m. GRUNNARBEIDER Tomter, veier, vann/avløp NæringsRapport Nr

6 6 KRAFT OG ENERGI Narvik Energi med tung utenlands eier: Investeringslystne«nordlenninga» Narvik Energi er et av få norske selskap med en tung utlandsk eier. Selskapet har stor gjeld, men resultatene er over gjennomsnittet. Tidlig i det nye årtusenet kom det danske energiselskapet Energi E2 A/S inn på eiersiden i Narvik Energi. Energi E2 er 100 prosent eid av den danske kraftgiganten Dong Energy. Nordlandsselskapet har med andre ord en tung internasjonal aktør i ryggen. Danskene slår til På begynnelsen av det nye årtusen hadde Narvik Energi store planer om oppkjøp og utbygging. I denne prosessen trengte selskapet finansiering utenfra, for eksempel gjennom en partner som kunne gå inn på eiersiden. Vi ønsket en eier som både hadde finansielle muskler og kompetanse, samtidig som det var ønskelig med et selskap som passet i forhold til industrielt ståsted, forteller Olaf Larsen, administrerende direktør i Narvik Energi. Av de alternativene som låg på bor det var det danske Energi E2 som kom med det beste tilbudet, for teller han. Energi E2 kom inn på eiersiden i Narvik Energi i hovedsak gjennom en rettet emisjon. Investerer mye: Olaf Larsen er administrerende direktør i Narvik Energi Vind i Nord Det danske eierskapet reflekteres i Narvik Energis satsing på vindkraft. I januar kunngjorde Narvik Energi at de sammen med Troms Kraft og Salten Kraftsamband har stiftet selskapet NordNorsk Havkraft AS. Selskapet skal bistå utviklingen av havbasert kraftproduksjon i norsk økonomisk sone utenfor Nord- Norge og arbeide for å utvikle konkrete utbyggingsprosjekt med sikte på eierskap og drift. Milliardinvesteringer - Vi skal investere mellom 1 og 1,5 milliarder kroner i småkraft og vind de neste 10 årene, forteller Larsen. Dette viser at vi ønsker å videreutvikle selskapet gjennom 6 - NæringsRapport Nr Ønsker LNG-anlegg: Narvik Energi jobber også med muligheten for utbygging av et LNG-anlegg i Narvik, men vind- og vannkraft skal fortsette å være hovedfokus i selskapet. FOTO: LUTO øking i produksjonskapasiteten, fortsetter Larsen. Narvik Energi var et lite kraftselskap. Etter emisjonen har selskapet vokst, men ambisjonen om å bli større er ikke borte. Kraftproduksjonen skal økes og dette først og fremst gjennom utbygging av småkraft. Selskapet har mellom 25 og 30 utbyggingsprosjekter på gang. Progresjonen i de ulike prosjektene spenner fra forhåndsmeldte prosjekter til igangsatte prosjekter. Til sammen har de per i dag 100 prosent eierandel i sju kraftstasjoner der total installer t effekt er 177 MW og midlere år sproduksjon er på 650 GWh. I tillegg har Narvik Energi uttaksrettigheter i Kobbelv kraftstasjon tilsvarende 45 MW og eierskap på 15 prosent i kraftselskapet Salten Kraftsamband. Narvik Energi er dessuten inne i tre utviklingsselskap for vindkraft. Mens målsetningen for småkraft er 250 GWh innen 5-10 år er målsetningen for vindkraft på 150 GWh i samme periode. På spørsmål om hvorfor Narvik Energi satser stort på vindkraft svarer Larsen at selskapet har ambisjoner om å ta del i utbygginga av vindkraft. Vi tror at man en gang i fremtiden vil kunne være i stand til å dra nytte av vindressursene langs kysten, og da skal vi være beredt, forteller han. Narvik Energi jobber også med muligheten for utbygging av et LNG-anlegg i Narvik, men vind- og vannkraft skal fortsette å være hovedfokuset i selskapet. Danskene eier vind Nordkraft Vind AS eies 50 prosent av Nordkraft AS og 50 prosent av danske Energi E2. Nordkraft AS eies med 100 prosent av Narvik Energi, som igjen eies med 33 prosent av Energi E2. Gjennom dette eierskapet har dermed danskene blåst seg solid inn i det nordnorske fornybare markedet. Gjennom Nordkraft Vind AS driver konsernet Nygårdsfjell Vindmøllepark. Den har tre møller med en samlet effekt på 7 MW. De produserer 25 GWh årlig. Nordkraft Vind AS har også fått konsesjon på Nygårdsfjell 2. Det dreier seg om 8-11 nye vindmøller med en produksjon på vel 120 GWh årlig. Konsesjonen ble klagd inn for Miljøvern- og Ole- og enerigdepartementet. Depar te - mentene har sagt at alle 11 klagesakene de har på sitt bord skal avgjøres i år. 500 millioner kroner til danskene Narvik Energi har inngått leieavtale med Narvik kommune om kjøp av konsesjonskraften kommunen har krav på. Dette forholdet var oppe til tema i Dagens Næringsliv i februar. Her blir det fremsatt påstand om at Narvik kommune kan oppnå inntektstap på opptil 1,5 milliarder kroner over 50 år, gitt en høy prisutvikling. Dette forholdet må riktignok sees i sammenheng med prisprognosene som fantes da avtalen ble inngått, men la oss se bort fra det for nå. Overskuddet i Narvik Energi kommer eierne til gode. Narvik kommune eier 50,01 prosent av selskapet, så 50,01 prosent av årlig utbytte går til Narvik Energi. Dermed får de tilbakebetalt deler av inntektene de går glipp av gjennom konsesjonskraften. Samtidig går 33,33 prosent av utbytte til Energi E2 og 16,66 prosent til Hålogaland kraft. Det blir dermed disse selskapene som er tjent med konsesjonskraftoppkjøpet fra Narvik kommune. Sett at de 1,5 milliarder kronene Narvik kommune går glipp av blir utbetalt som utbytte går dermed 500 millioner kroner til våre naboer i sør. - Denne avtalen må sees i lys av tiden den ble inngått i, sier Larsen. Dette var et tidspunkt med lavere prisprognoser enn det vi har i dag, samtidig som eieren (Narvik Kommune) ønsket å investere i selskapet. Direktøren i Narvik Energi mener det ikke finnes belegg for størrelsesordenen på det angivelige tapet til Narvik kommune slik det var fremstilt i Dagens Næringsliv, samtidig som det gjenstår over 40 år på avtalen. Hvordan prisutviklingen vil være de neste 40 årene er det ingen som vet. Avtalen var og er god, for begge parter, poengterer Larsen. Narvik Energi Godt utbytte I 2007 hadde Narvik Energi driftsinntekter på 370,1 millioner kroner, ned 43,6 millioner kroner sammenlignet med året før. Driftsresultatet endte på 151,5 millioner kroner mens årsresultatet endte på 122,1 millioner kroner, ned 13,7 millioner kroner sammenlignet med Resultatet i selskapet ble med andre ord godt, men noe lavere enn året før. Total kraftproduksjon summerte seg til 888 GWh i 2007, mot 886 GWh i Høye kraftpriser og lav rente har bidradd til lønnsomheten i Narvik Energi. Samtidig har vi bygd opp kompetansen i selskapet forteller Larsen. Vi har blant annet vært heldige med vår markedshandtering, samtidig som vi har fokus på optimalisering av brukstid og effektkapasitet, fortsetter han. Utbyttet til eierne endte på 30,6 millioner kroner, til sammenligning med 34 millioner kroner i I motsetning til overskuddet fra de fleste norske kraftselskap går deler av dette utbytte ut av Norges landegrenser. Gjeld disiplinerer? Narvik Energi hadde i 2007 en egenkapitalprosent på 39 prosent, opp to prosentpoeng fra året før. Dette er bra for et selskap, men sammenlignet med resten av kraftbransjen, er det ikke spesielt høyt. Gjennom - snittlig egenkapital for norske selvstendige (ikke døtre) kraftselskaper var i 2006 på 54 prosent. Salten Kraftsamband og Troms Kraft hadde egenkapitalprosent på henholdsvis 84 og 51 prosent i samme periode. Ser man på resultatmarginen (årsresultat / driftsinntekter) derimot, ligger Narvik Energi godt an. Det samme utvalget selskap hadde i 2006 en gjennomsnittlig resultatmargin på 13 prosent mens Narvik Energi hadde en resultatmargin på 32 prosent i 2006 og 33 prosent i Salten Kraftsamband og Troms Kraft hadde i 2006 en resultatmargin på henholdsvis 13 og 5 prosent. Kan det tenkes at det ligger noe i uttrykket gjeld disiplinerer? Ane Marte Heggedal Ane Marte Heggedal er stipendiat ved NTNU, institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Narvik Energi eies av: Narvik kommune: 50,01 % Energi E2 A/S: 33,33 % Hålogaland Kraft AS: 16,66 % Eierskap: Nordkraft AS: 100 %, Narvik Energinett AS: 51 % Kraftinor AS: 50 % Salten Kraftsamband AS: 15 % Nordnorsk havkraft: 33 % Generelt: Produksjon 2007: 888,2 GWh. Antall nettkunder: Omsetning 2007: 370 mill. kr Årsresultat 2007: 122 mill. kr Utbytte 2007: 30,6 mill. kr Energi E2 er eid 100 prosent av danske Dong Energy.

7 NæringsRapport Nr

8 8 KRAFT OG ENERGI Helgelandskraft har 62,1 prosent i egenkapital: 2007 ble selskapets beste år noen sinne HelgelandsKraft AS HelgelandsKraft AS er et relativt duksjonen ble 1202 GWh i 2007, lite selskap, nøkternt drevet med mot beregnet middelproduksjon hadde i 2007 sitt beste år noen sinne, med til store samarbeidspartnere. Sel - formidlet HelgelandsKraft nesten god økonomi, og uten bindinger for anleggene på 1007 GWh. Totalt skapets bokførte forvaltningskapital, inklusive nett og kraftanlegg, lokalt i regionen. Overskuddet i 2500 GWh i 2007, derav 934 GWh et resultat etter skatt på 171,9 millioner utgjør bare 2,4 milliarder kroner. regionen burde være komfortabelt kroner. Eierne, fjorten Statkraft og andre større aktør er har tidliger e meldt sin Nettoinntektene av salg og for HelgelandsKraft AS. nordlandskommuner, interesse for selskapet, men de formidling av energi ble 588 millioner kroner, mot 536 millioner tok ut moderate 87 mange små kommunene som eier selskapet har hittil ikke vært kr oner for r ige år. Dr ifts - millioner kroner på interessert i å gi fra seg styringen over den lokale ener gilevelioner kroner lavere i 2007, ho- kostnadene ble mer enn 90 mil- deling i utbytte. r andøren. Selskapet har sannsynligvis en markedsverdi rundt str ømpr iser på grossistmar kevedsakelig på grunn av lavere Selskapet er meget solid, egenkapitalen seks milliar der kroner. det enn i utgjør hele Men etter første kvartal i 2008 Kraftoverskudd har selskapet kommet ned på jorda igjen. I mai kunne administre- 62,1 prosent av totalkapitalenanlegg i regionen, og egenprorende direktør Ove A. Selskapet eier flere mindre kraft- Brattbakk Kirkenes - et sted for utvikling Gullklump: HelgelandsKraft AS hadde i 2007 sitt beste år noen sinne, med et resultat etter skatt på 171,9 millioner kroner. På bildet Ove A. Brattbakk, administrerende direktør. melde at HelgelandsKraft lå 20 millioner kroner etter 2007 i resultat, på grunn av høyere strømpriser og lavere egenproduksjon i forhold til første kvartal i Selger i Sverige HelgelandsKraft eier halvparten av aksjene i Storuman AB, og er via dette selskapet involvert i kraftomsetning i Sverige. I 2007 solgte Storuman 467 GWh til om lag kunder på andre siden av Kjølen. Dette selskapet hadde et resultat på 1,1 millioner svenske kroner etter skatt. Et samfunn i utvikling og vekst Spennende arbeidsmarked Omfattende byggeog annleggsvirksomhet Arena for internasjonalt samarbeid. Unik infrastruktur og beliggenhet Grenser mot Finland og Russland Internasjonal flyplass Isfri dypvannshavn hele året. Konkurransedyktig næringsliv Utviklingsorienterte bedrifter Høyt servicenivå Variert fagkompetanse Grensesprengende! Foto: Fantastiske boforhold Både urbant og familievennlig Regionens kulturhovedstad Engasjert befolkning. Solid markedsandel HelgelandsKraft er leverandør av nesten 80 prosent av elektrisk kraft i regionen, og derav 90 prosent av energi til husholdningskunder. Salget på bedriftsmarkedet har gått litt ned. Andre leverandører leverte 241 GWh i regionen. Mens selskapet i 2007 i gjennomsnitt betalte 22,4 øre per kw/h, mot 39,1 øre, mener styret ifølge årsberetningen at man uten store problemer kan tåle en innkjøpspris på 40 øre per kw/h. Arne Eriksen Sør-Varanger Kommune Abonnér på NæringsRapport 8 - NæringsRapport Nr

9 TOVEIS KOMMUNIKASJON 9 Innføring av automatisk fjernavlesning: Marked for sju milliarder kroner Siv.ing. Roar Eriksen, Hålogaland Kraft AS. Prosjektleder for innføring av fjernmåling i Hålogaland Kraft. Leder for FSN og KS Bedrifts fellesutvalg for Bredbånd, AMS/TVK,har skrevet artikkelen om toveis kommunikasjon. Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) arbeider nå med en ny forskrift for innføring av automatisert fjernavlesning av alle strømmålere i Norge. Forskriften vil sette krav til at dette skal være innført i løpet av ,6 millioner strømmålere skal skiftes til en kostnad av mellom 5 og 7 milliarder kroner. Norge er imidlertid ingen pioner på området. Sverige startet innføring av fjernavleste målere for noen år siden og skal ha byttet ut hele sin målerpark innen 2009 og i Italia er 25 millioner fjernavleste målere allerede montert. Nå er heller ikke fjernavlesning av kwh målere noe nytt i Norge. Allerede fr a begynnelsen av 1990-tallet fikk store nær ingskunder innfør t fjernavlesning og i dag er alt forbruk over kwh fjernavlest. Det er imidlertid en stor forskjell mellom å fjernavlese dagens kunder og en total kundemasse på 2,6 millioner. Store forventninger Innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS) i Norge er i stor grad et politisk ønske. Olje og Energidepartementet (OED) ga NVE pålegg om å utrede dette. OEDs begrunnelse var at strømkundene på kort sikt ikke responderte på endringer i pris og at dagens rutiner for strømmåling og avregning til en viss grad kunne være til hinder for respons på endringer i kraftbalansen. Med andre or d håper OED på at folk skal bli flinkere til å spare strøm og skifte strømleverandør når de får vite sitt reelle str ømfor br uk til enhver tid istedenfor et prognoser t for br uk som de nå får. OED mente også at Nytteverdiene er fordelt på flere aktører: Strømkundene, nettselskapene og kraftleverandørene. Flere utredninger NVE fikk utført i 2004 viste imidlertid at innføring av fjernavleste strømmålere ikke var bedriftsøkonomisk lønnsomt for nettselskapene og dermed antagelig heller ikke for nettkundene siden nettvirksomhet er en monopolaktivitet hvor investeringskostnader videreføres til nettkundene. NVE har selv beregnet at vanlige husholdningskunder kan få en årlig økning i nettar iffen på 40 til 50 kroner målt i dagens kroneverdi. En ny utredning i 2007, igjen utført etter ønske fra OED, kom til samme bedriftsøkonomiske konklusjon. Imidlertid ble det nå også dratt inn en del samfunnsøkonomiske kriterier i vurderingen som medførte følgende anbefaling til OED: NVEs konklusjon er at det fra et samfunnsmessig synspunkt vil være riktig å sette i gang en fullskala utbygging av nytt og moder ne måler- og kommunikasjonsutstyr. Fordelene ved AMS NVE mener at ikke bare kraftleverandører og nettselskaper, men også husholdningene og mindre næringskunder vil ha glede av slike målerløsninger. Det muliggjør en effektiv informasjonsutveksling mellom kundene, nettselskapene og kraftleverandørene. For kundene vil det bli enklere å skifte kraftleverandør. De vil få bedre oversikt over energibruken sin og kan dermed lettere kontrollere effekten av energisparetiltak. Samtidig slipper de å lese av måleren og sende inn målerverdiene til nettselskapet hver andre eller tredje måned. Der som det skulle bli langvarige strømbrudd, vil kundene letter e kunne kr eve økonomisk kompensasjon fr a nettselskapet. Faktureringen baseres på sanntidsmåling og estimering er ikke nødvendig. Nettselskaper og kraftleverandører kan foreta direkte avlesninger som en del av sin kundeservice. Man har en hurtigere reaksjonstid ved unormale situasjoner og kan overvåke forbruket mer nøye. Det gjør også håndteringen av kundeklager lettere. Anbefaling til OED: NVEs konklusjon er at det fra et samfunnsmessig synspunkt vil være riktig å sette i gang en fullskala utbygging av nytt og moderne måler- og kommunikasjonsutstyr. Avlesninger i for bindelse med fr aflytninger gjøres lettere og hur tigere og kan gjøres tilbakevirkende, om en kunde skulle ha glemt å melde flytting i tide. Nettselskapene vil kunne oppnå flere fordeler, blant annet effektiviseringsgevinster ved mer rasjonell innhenting og bearbeiding av målerdata. De får langt større sikkerhet for hjemhenting av data og unngår feilavlesninger og manglende innberetninger. Når data avleses automatisk, er sikker heten omkr ing dataflyten mellom systemet og diver se applikasjoner større. De vil også få bedre kunnskap om energi- og effektflyt i nettet og dermed kunne planlegge vedlikehold og invester inger bedre enn i dag. Et omfattende arbeide Innføring av avanserte måle- og styringssystemer kan inndeles i tre områder. Det er innkjøp og montering av timeregistrerende kwhmålere, utstyr for fjernoverføring av måleverdiene og datasystemer for behandling, videreforedling og presentasjon av disse verdiene. Forskrifter med funksjonskrav til målerne skal være klare til neste år. NVE har uttalt at de ikke vil komme med noen særnorske krav som vil gjøre målerne uforholdsmessige dyre i forhold til det internasjonale markedet. Tross alt så er hele Norges målerpark på 2,6 millioner målere ikke mer enn det et middelstort europeisk energiverk har. Deretter kommer planlegging og utbytting av målerparken. Det er de færreste norske nettselskaper som har tenkt å gjøre dette selv. Det betyr at det blir kamp om installatørresursene i Norge fra 2010 og tre år fremover. Svenske utbyggere som da vil være ferdig med arbeidet i Sverige driver allerede nå å posisjonere seg for å komme inn på det norske markedet. Et særnorsk problem i forbindelse med bytte av målere er at vi har montert målerne i sikringsskapet inne i bygningene istedenfor i et eget skap lett tilgjengelig utenfor huset som er det vanlige i de fleste andre land. Dette medfører selvfølgelig store logistikkproblemer for oss. Spesielt for skifte av målere på hytter hvor folk må reise langt for å låse opp hytta for montørene. Fjernoverføring av måledataene kan også bli vanskelig og kostbart i et så vidt grisgrendt og langstrakt land som Norge. De vanligste overføringsmetodene som brukes er enten overføring via strømnettet, laveffekt radiooverføring, bredbåndstilkobling eller GPRS over mobiltelefonnettet. Bruk av strømnettet og radio krever et forholdsvis tett bebygget område. Bredbåndsoverføring er i de fleste tilfelle lite aktuelt. Det betyr at mobiltelefonnettet i mange tilfelle er eneste og dessverre også den dyreste muligheten. I Sver ige har noen av de største nettselskapene tatt den holdningen at selve fjernoverføringen er utenfor deres kjerneområde slik at de har satt den oppgaven ut til utenfor stående bedr ifter. En annen utfordring er databehandling av måledataene. Vi skal gå over fra å behandle en måleverdi fra hver kunde pr. andre måned til en måleverdi pr. time. Datamengden øker med %. Det er de færreste energiverk i Norge som kan takle dette uten en omfattende investering i nye datamaskiner og ny pr ogr amvar e. Det er faktisk mange som anser dette som et større problem en skifte av målere. Et anslag viser at 15% -20% av kostnadene med innfør ing av fjernavleste målere ligger på datasiden, noe som gjør dette til et av de stør ste IT satsingene i Norge på flere år. Erfaringer fra utlandet samt de nettselskapene i Norge som allerede har innført avanserte måle- og styringssystemer tilsier en investeringskost på ca. kr. 2000,- pr. måler. De årlige driftskostnadene ligger i området kroner pr. år pr. måler. Så får vi se hva IT kostnadene blir. NæringsRapport Nr

10 10 GJESTESKRIBENTEN Større planmakt til Nord-Norge Av Hans Henrik Ramm, petroleumsstrategisk rådgiver i Ramm kommunikasjon. FOTO: OLAV HEGGØ Johan Petter Barlindhaug har gitt stemme til en sikkert utbredt oppfatning i Nord- Norge om at diskusjonen om åpning av nye leteområder for olje og gass foregår for mye på premisser som legges av aktører i Sør-Norge. Tvil både om kystberedskapen mot oljesøl er god nok og om det gjøres nok for å sikre positive ringvirkninger av oljevirksomheten har ført til at også andre nordnorske aktører vil holde tilbake sin tilslutning til særlig åpning utenfor Lofoten og Vesterålen inntil de får bedre svar. Vi har ikke makt til å si ja, men vi har makt til å si nei. Når selv folk i nord som har en ster kt positiv gr unnholdning til petroleum som et lovende næringsgrunnlag for Nord-Norge føler at deres eneste virkemiddel er å si nei, og at de kan komme til å måtte bruke det, har vi stelt oss for dumt. Sentraliserte og vridde beslutningsprosesser Vi kommer ikke unna at åpningsbeslutningene må tas av nasjonale myndigheter. Men det er likevel ikke nødvendig at disse beslutningene må forberedes så sentralisert som i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten/ Vester ålen og den tilsvarende kommende planen for Norskehavet. Disse prosessene kontrolleres fullstendig av etater under Miljøvern departe mentet som bare bruker andre som høringsinstanser. Fokus er, som Barlindhaug påpeker, sterkt vridd mot miljøvern og meget lite mot mennesker og lokalsamfunn. Også den bredere diskusjonen er preget av den nasjonale elitens problemstillinger. Alle snakker om fisk og nordnorske interesser, men i praksis løper både miljøvernere og oljeindustrien mest nordover for å skaffe seg allierte i et større, nasjonalt slag. For eksempel sa SVs fremste energi- og miljøtalsperson i Stor tinget, Inga Mar te Thorkildsen, til Dagsavisen 1. juni at hun reiser til Lofoten for å bygge allianser mot planene om oljeutvinning der - ikke for å lytte til lokale meninger. Hun vil nok som alle andre protestere mot at hun ikke lytter, men noen ganger snakker man sannere når man ikke tenker seg om først NæringsRapport Nr Ulike problemstillinger i nord og sør For den nasjonale eliten handler det på ja-siden om makroøkonomisk verdiskapning, skatteinntekter, den store oljeklyngens fremtid, arbeidsplasser over hele landet, avansert teknologiutvikling, nasjonal suverenitet i nordområdene osv. Alt dette er enormt viktig, men for lokalsamfunnene i nor d oppleves det meste som temmelig fjer nt. Der handler det ganske visst om skatteinntekter, næringsutvikling og arbeidsplasser, men på et langt mer beskjedent plan, som det likevel er stor usikkerhet omkring. På nei-siden handler det nå mer og mer om miljøideologi knyttet til klimapolitikk, ved siden av et milelangt register av miljøverdier som ganske visst omfatter fisk, men som i langt større grad handler om allehånde organismer fra børsteorm og korallrev til måker, samt kulturverdier som skipsvrak og rent estetiske forhold. Slikt finnes overalt og det er mulig å bruke hundre år på å utrede alle mulige mikroskopiske påvirkninger fra mulige mikroskopiske utslipp fra oljevirksomheten. I Nor d-norge handler det aller mest om fisk, og fr ykten for en svær svart bølge som slår ut yngel og skyller inn over land fordi vi ikke har god nok beskyttelse av kysten. På begge sider er temaene og dimensjonene altså helt annerledes. Men mens myndigheter og oljeselskaper bruker enorme ressurser på å tilfredsstille krav og bekymringer fra den nasjonale grønne eliten, er det ikke mye mer enn prat om hva som kan gjøres for å styrke lokale ringvirkninger, og kystberedskapen mot oljesøl lider under lav oppmer ksomhet, små ressur ser, gammel teknologi og ineffektiv organisasjon. Den store og den lille ligningen Vi søringer som sier ja kan så mye vi vil mene at den store nasjonale avveiningen er brennsikker: Selv et verst mulig utslipp på verst mulig tidspunkt, som er uhyre lite sannsynlig, vil ikke ødelegge verdier for mer enn en brøkdel av de verdier som kan skapes, og ingen skade vil være uopprettelig. Nærmest uansett hva slags sosiale verdier man måtte sette på børsteorm og måker og annet som ikke omsettes i markedet, vil det ikke endre regnestykket. Men det betyr ikke at den lille ligningen går opp på samme måte. Det meste av pengene går til staten, og de fleste bedriftene som vil få oppdrag er i sør. Man hører om voksende teknologiske muligheter for fjernstyring. Skremme - bildet er rigger og skip i horisonten, rørledninger på havbunnen og usynlige elektroniske signaler i luften, mens fiskerne sitter i båtene sine og lurer på når ulykken skal inntreffe, og lokalbefolkningen høyden får levere fiskeboller og bryte stein. Selv meget lav risiko er fortsatt risiko, og risiko er aldri noe man tar hvis den ikke hører sammen med positive muligheter. Det vet selvsagt enhver for retningsmann. Lokale forhandlingsarenaer under forvaltningsplanene Barlindhaug foreslår at selve planleggingen under forvaltningsplanene bør desentraliseres slik at Nord- Norge får større makt. Det er et godt forslag som vil føre til at alle må bry seg langt mer om den lille ligningen. Jeg er ikke tilhenger av at lokalsamfunn skal få alle slags maktmidler til disposisjon for detaljreguler ing, ilandfør ing osv., men absolutt av at første runde av beslutningsprosessen under for valtningsplanbehandlingen skjer på lokale og regionale nivåer med muligheter for dir ekte samtaler og forhandlinger mellom lokale inter esser og industr ien. Samlede anbefalinger fr a slike prosesser vil det bli vrient for rikseliten å se bort fra. Gjør den lille ligningen representativ for den store Men jeg har et enda bedre forslag å legge til: La oss se om den lille ligningen kan tilpasses slik at den blir mer representativ også for den store, dvs at regionale interesser, fordeler og ulemper kan oppfattes som mer representative også for nasjonale interesser. Det vil gjøre det mye lettere å desentr alisere beslutningsprosessen og mye vanskeligere å se bor t fr a anbefalingene der fr a. De delene av den store ligningen som handler om miljøet for fisken og kysten er allerede vel ivaretatt i den lille. For klimaet er vi alle like under atmosfæren, så det er også ivaretatt. Det er særlig tre biter som mangler eller er skjeve: Miljø verdier som ikke bestemmes av markedet, fordeling av inntekter og risiko, og industrielle ringvirkninger. Hva er prisen på børsteorm og måker? Det interessante er at den første delen egentlig mangler allerede i den store ligningen, eller rettere: Aktørene setter vanvittig ulike verdier. Egentlig er det dette som gjør saken til politikk. Noen mener at børsteorm og måker har uendelig verdi, andre blåser av dem. Ingen Større planmakt: Johan Petter Barlindhaug har gitt stemme til en sikkert utbredt oppfatning i Nord-Norge om at diskusjonen om åpning av nye leteområder for olje og gass foregår for mye på premisser som legges av aktører i Sør-Norge. vet hva verdien egentlig er. Det er håpløst. Uendelige verdier betyr at vi må krype tilbake til hulene, nullverdier at vi kan ture frem fullstendig tankeløst. Derfor har vi ikke annet å gjøre enn å krangle og stemme. Men det kan gjøres smartere. Å sette slike sosiale verdier er et interessant teoretisk problem som har vært gjenstand for mye for skning. Pr insippet er at ver diene bør bestemmes av den befolkningen som bryr seg om dem - avhengig av i hvilken grad de vir kelig gjør det. Myndighetene i Alaska møtte dette problemet da de skulle formulere sine erstatningskrav etter Exxon Valdez-ulykken. Problemet var at kommersielle verdier praktisk talt ikke var berørt. I den grad det var slike virkninger, var de positive, fordi folk kom strømmende fra nær og fjern for å delta i opprydningen eller bare for å se på, så det var svært gode tider for hoteller, restauranter og bensinstasjoner. Men det var gått tapt mange måker og otere, noen havørner osv. Først prøvde de å sette verdier ved å bestemme hva det ville koste å anskaffe nye dyr og fugler gjennom oppdrett. Det ble flere tusen kroner pr. måke og flere hundre tusen kroner pr. oter eller ørn. Slikt møtte selvsagt bare latter, og myndighetene forsto at også dommerne bare ville ledd av dem. Isteden utviklet de en metode for å finne ut hva Alaskas borgere ville vært villige til å betale for å unngå en ny ulykke. Det ble utviklet avanserte metoder for å gjennomføre intervjuer på en måte som sikret at svarerne var godt informert og virkelig svarte som om de selv måtte betale - og de fikk ganske fornuftige svar. Slikt kunne vi også gjort, men det er kanskje vanskelig å få den norske eliten til å gi fra seg makt direkte til folket. Men vi kan komme mye nær mere svaret ved å bruke lokaldemokratiet i nordnorske samfunn. Her finner vi de menneskene som vir kelig lever tett sammen med havet og har tusenår ige tr adisjoner for det. De vet at både børsteorm og måker har verdi, men slett ikke uendelig. Jeg tror derfor de lokale avveiningene vil legge mye riktigere vekt på verdiene som ikke kan måles med markedsverdier enn noen sentrale aktører kan. De bør derfor godtas nokså direkte av sentrale myndigheter. Fordeling av skatteinntekter For inntektsfordelingen kan det hevdes at folk i Nord-Norge har samme nytte av statens oljeskatteinntekter som folk i alle andre deler av landet, men det hjelper lite siden det ikke er noen direkte sammenheng mellom ny aktivitet og lønn eller skatt for noen av oss, uansett hvor vi bor. I mange tiår vil det være handlingsregelen (eller andre lignende regler) som vil sette slike grenser, ikke om nye områder åpnes for oljevirksomhet. Den lange sikten er svært viktig for Finansdepartementet, Regjeringen og Stortinget, men kommunestyrer og fylkesting i Nord-Norge må tenke på kortere sikt. Skal vi ha noe lokalt og regionalt insentiv som tilsvarer de nasjonaløkonomiske interessene, må vi tilpasse det til sikten. Jeg tror vi uansett ikke kommer unna en ordning som gir en form for ekstr ainntekter til Nor d-norge som er direkte knyttet til ny aktivitet. I USA er det innført ordninger som deler de føderale skatteinntekter fra virksomheten i Mexico-golfen med delstatene omkring, og det samme vil trolig komme for Alaska.

11 GJESTESKRIBENTEN 11 Men det kan være vanskelig å bruke samme metode i Norge, fordi alle fylkene langs kysten vil kunne kreve det samme, og selv innlandsfylkene kan påberope seg bidr ag fr a viktige industr ier. Korrigere for skjev fordeling av risiko Men det gjelder å tenke kreativt. Det vi snakker om er egentlig at den nasjonale risikoen er ujevnt fordelt. Storsamfunnet får veldig godt betalt for å ta en risiko som ikke har det minste å gjøre med oss som bor i Oslo - eller i Hedmark. Selv om totalrisikoen er liten, vil størsteparten av den være knyttet til Nord- Norge, med synkende andeler nedover kysten. Regner vi risiko pr. per son, er for delingen enda skjevere. Det er denne skjevheten det er faglig riktig å korrigere. Da blir det ikke vanskelig å lage en fordelingsnøkkel. Den kan rett og slett bygge på produksjonsverdien fra fiske, fangst og havbruk hjemmehørende i ulike fylker og kommuner, veid mot forventet eller virkelig produksjonsverdi fra olje og gass i de tilhørende offshoreregionene. Samlet risikopremie kan fastsettes mer skjønnsmessig. Dette er uansett et mye bedre pr insipp enn for eksempel å gi konsesjonskr aft til ver tskommuner for kraftverk, som ofte gir helt ur imelige utslag - men det gjør vi altså. Man kan også se på dette som storsamfunnets betaling for å la oljeselskapene få adgang til områder som fiskerne har historisk hevd på. Miljøvern og samfunnsutvikling: For eksempel sa SVs fremste energi- og miljøtalsperson i Stortinget, Inga Marte Thorkildsen, til Dagsavisen 1. juni at hun reiser til Lofoten for å bygge allianser mot planene om oljeutvinning der - ikke for å lytte til lokale meninger. Parallellen er oljeselskapet som boret på jordet til en bonde i Texas. Bonden har eiendomsrett og kan forhandle om å få betalt. Fiskerne har ingen formell eiendomsrett, men en hevd og en moralsk rett som bør anerkjennes av staten som en slags virtuell eiendomsrett. Flytt makt nordover Det eneste som da gjenstår, er verdien av industrielle ringvirkninger. Ved å innføre lokale beslutningsarenaer som får stor tyngde for de nasjonale avgjørelsene, får lokale aktører en for handlingsarena som også kan brukes i forhold til oljeselskaper og industri, som derved får et ekstr a insentiv. Det er viktig at man gjør det på denne måten, og ikke ved at det kommer en strøm av krav om f. eks. ilandføring, baseanlegg eller kraftforsyning som blir sendt sørover for å stemmes over i politiske organer. Både Nord-Norge og petroleumsklyngen har store ressur ser som kan gi betydelig synergi hvis partene blir bragt sammen på en arena som også har gjennomføringsmakt, og hvis industrien selv får finne frem til de beste mulighetene ut fra kommersielle vurder inger. Utvide klyngen Det bør handle om å utvide den norske petroleumsklyngen nordover slik at man får med seg de verdifulle kunnskapstunge oppstrømsdelene og ikke bare lavteknologiske muligheter som ofte dominerer for landanlegg. Det vil komme av seg selv ettersom aktiviteten vokser, men vi har et problem her med hesten og kjerra: Beslutningene må komme først. Da må vi også dra mange underbyggende strategier frem i tid. Det kan skje ved at de største aktørene er tidlig ute med å flytte opp visse ressurser, slik f. eks. StatoilHydro når gjør med sine innkjøpsprosesser, og slik Eni gjør i forbindelse med Goliat. Det kan også handle om å bygge langt kraftigere industrielle nettverk som også knyttes til sterke bedrifter i sør, f. eks. gjennom programmer for utveksling av personell, felles FoUaktiviteter etc. Slikt innebærer både kostnader og muligheter for bedriftene i sør, og en felles forhandlingsarena vil kunne bidr a til at mulighetene oppfattes som stør re enn kostnadene. Kartlegge kompetanser En svært viktig forutsetning er at Nord-Norge selv kartlegger sine industrielle ressurser og kompetanser. Norge er generelt en sinke i å innføre systemer for å måle og presentere kunnskapskapital i bedriftene. Alle vil fortelle om hvor grønne de er, men få tenker på å fortelle om hvor smarte de er! Likevel gjøres det aktivt i mange andre land, og ofte oppmuntret av myndighetene. De nordnorske fylkene burde gå sammen om å utvikle et felles standar diser t system som bedriftene kunne bruke uten egne utviklingsutgifter. Det er velkjent fr a innovasjonsfor skning at de stør ste bidr agene til innovasjon kommer fra samarbeid mellom bedrifter, og at en av de største hindr ingene er mangel på bedr iftenes kunnskap om hver andres kunnskap. Kystberedskap Kystberedskapen er et statlig ansvar, til forskjell fra feltberedskapen som er godt ivaretatt av oljeindustrien. Det gjøres utrolig lite for å styrke kystberedskapen både strukturelt og ressursmessig, og igjen kunne et langt tettere samarbeid mellom lokale myndigheter og industrien gi nye bidrag. Deres felles kompetanse kunne ført frem til vel underbyggende forslag om omfattende systemreform, der man også fikk overført langt mer operasjonelt ansvar til kommersiell sektor. Dette er noe det ikke nytter å drive med store innslag av amatør skap og fr ivillighet, det må for retningsmessig og teknologisk drive inn i bildet. Makt til å si hva Tilsammen vil dette kunne gi Nord- Norge ikke bare makt til å si ja eller nei, men også til å si hva som bør gjøres. Ikke endelig makt, men makt i betydningen innflytelse basert på den legitimitet man allerede har, pluss en plass i beslutningsprosessen man ikke har, og et partnerskap med industrien som idag er for dårlig. NæringsRapport Nr

12 12 KRAFTPOLITIKK OG DISTRIKTSUTBYGGING Eilif Amundsen etablerte Forum for Strategisk Nettutvikling: Kraftedderkoppen i Lødingen I snart sju år har senter og kontorsted for en av Norges viktigste organisasjoner innenfor distribusjon av elektrisk kraft hatt tilholdssted i Lødingen i Nordland. Senteret heter Eilif Amundsen og organisasjonen heter Forum for Strategisk Nettutvikling, FSN. Eilif Amundsen er fast tilknyttet Hålogaland Kraft AS i Harstad hvor han sitter i en stabsfunksjon. Men selskapet har fristilt ham til arbeidet som styreleder og daglig leder av FSN, som han helt siden etableringen har ledet fra sin bopel i Lødingen. Turene til Oslo for møter og forhandlinger har vært mange og døgnets sene timer er ofte utnyttet, men Eilif har holdt ut med en urokkelig tro på distriktsenergiverkenes betydning for Utkant-Norge NæringsRapport Nr Hjørnesteiner De mindre og mellomstore energiverkene i distriktene er viktige næringsutviklere med utgangspunkt i den kapitalen og den kompetansen de råder over. De er gjerne hjørnesteiner i små lokalsamfunn. En sikker og effektiv kr aftdistr ibusjon sammen med en rimelig nettleie er også helt avgjørende for at det for tsatt skal satses på nær ingsutvikling i Distr ikts-norge, sier Eilif Amundsen. I dag organiserer FSN om lag 65 av landets 150 nettselskaper. Medlemsverkene er mindre og mellomstore distriktsenergiverk, og de er spredt ut over hele landet. Men, opprøret som la grunnlaget for dannelsen av FSN startet i nord, og stiftelsen skjedde på Sandtorg - holmen Hotell ved Tjeldsundet den Begrensning av sentralnettet Midt på 90-tallet oppsto en åpen konflikt om utstrekning og kostnadsfordeling i sentralnettet. Flere tunge aktører i bransjen gikk inn for å innskrenke det felles spleiselaget som var etablert gjennom sentralnettsordningen, forteller Eilif Amundsen. Forslaget gikk ut på å begrense sentralnettet til nett med spenninger over 200 kv. Dette ville avskjære store deler av landet fra sentralnettstilknytning og videre omdefinere til regionalnett det nettet på 132 kv-nivå som i sin tid var utbygd som en del av sentralnettet et spenningsnivå passende til fremføring av strøm til de grisgrendte strøk av landet. Interessekonflikt Betydelige ressurser ble satt inn fra distriktene for å hindre at store deler av landet ble fratatt sentralnettstilknytningen. Etter en kraftig dragkamp besluttet daværende olje- og energiminister Mar it Arnstad i 1998 en omgjøring av vedtak fra Norges vassdrags- og energidirektorat om innskrenking av sentralnettet. Interesse konflikten om kostnadsfordelingen i sentralnettet fortsatte imidlertid gjennom vedvarende strid om valg av tariffmodell og tariffstruktur. En interessekonflikt som fortsatt pågår både i form av kamp om kostnadsfordeling mellom distrikter og sentrale strøk, og mellom produsenter og forbrukere. Statnetts rolle i disse interessekonfliktene har opp gjennom årene vært kontroversiell. Et distriktsopprør Under kampen om Sentralnettets utstrekning og kostnadsfordeling i sentralnettet, ble det klart at en uorganisert gruppe av nettselskap i Utkant-Norge ville ha små muligheter til å få gjennomslag for sine synspunkt og interesser hos myndighetene, sier Eilif Amundsen. Konklusjonen ble derfor at man anså det nødvendig å samordne synspunkter og holdninger gjennom etablering av en ny organisasjon. Den 12. desember 2001 møtte 23 nettselskap i hovedsak fra Nord- Norge og Møre, på Sandtorg holmen Hotell ved Tjeldsundet og stiftet Forum for Strategisk Nettutvikling, FSN. Gjennombruddet St.prp. nr. 1 om Statnetts oppgaver og organisering som ble behandlet av Stortinget 19.februar 2002, ble et Initiativfyr: Eilif Amundsen har ledet den landsomfattende organisasjonen FSN fra sin bopel i Lødingen helt fra starten i FOTO: BJARNE LANGSETH Nytt knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet Akvaplan-niva har etablert datterselskap i Russland Akvaplan-niva har sine hovedkontorer og laboratorier i Polarmiljøsenteret i Tromsø. Selskapet har også kontorer i Oslo, Bergen og Reykjavik, samt representasjon i Spania, Frankrike og Russland. Etter 20-års fokus på Russland og Barentshavet, ble det i 2006 opprettet et helheid datterselskap i Murmansk, Akvaplan-niva Barents. Etablert i 1984 Akvaplan-niva AS ble etablert i 1984 for å drive forskning og utvikling innen akvakultur, marinbiologi og ferskvannbiologi. I 1991 ble Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA) hovedeier (90%) og strategisk partner, mens øvrige aksjer eies av de ansatte. Selskapet representerer NIVA i de fleste prosjekt i Nord-Norge og i nordområdene, og er idag en av de største deltakere i Polarmiljøsenteret i Tromsø. Høyere utdanning De fleste av de 45 ansatte har høyere utdanning fra universitet innen marinbiologi, akvakultur, økologi, fysiologi, økotoksikologi, kjemi og økonomi. Omsetningen på ca kr 45 millioner kroner, skriver seg i hovedsak fra prosjektarbeid oppnådd på et kommersielt marked. Akvaplan-niva tilbyr forsknings og Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø Tel Fax Web: rådgivningstjenester til oljeindustrien, myndigheter, forskningsråd og næringsaktører over hele verden. FAKTA Tjenester som tilbys er blant annet Miljøovervåking Konsekvensutredninger og risikoanalyser Arktisk miljøforskning Planlegging, design og tekniske inspeksjoner av oppdrettsanlegg FoU marine akvakultur Akkrediterte laboratorietjenester grunnleggende gjennombrudd for FSN. Et enstemmig Storting tildelte FSN under denne behandlingen en rekke unike posisjoner: FSN fikk fast plass i Statnetts Brukerråd, statnetttyrets rådgivende fagorgan. FSN fikk for handlings-/dr øftingsrett med Statnett i alle spørsmål som ber ører medlemmene økonomisk. For maliser t samar beidsavtale med Statnett ble etablert. FSN ble høringsinstans for relevante saker fra NVE med deltakelse i relevante prosesser. FSN ble høringsinstans for relevante saker fra OED med deltakelse i relevante prosesser. FSN ble også fast medlem i Kontaktutvalget for energisektoren (EU/EØS) i Olje- og energidepartementet Mye av ressursene i 2002 og 2003 ble brukt til å befeste organisasjonen og etablere nødvendig nettverk. IDÉ-gruppen inn i FSN Mot slutten av 2002 ble det inngått samarbeidsavtale med Informa sjons - tjenesten for Distrikts energiverkene (IDÉ-gruppen), som organiserte rundt 25 mindre og mellomstore nettselskap, vesentlig lokalisert til Sør-Norge. IDÉ-gruppen ble stiftet i 1994 med bakgrunn i de samme endringsstrukturer som FSN reagerte mot. Det ble raskt etablert en felles plattform for de to organisasjonene, og våren 2003 ble det samling til én organisasjon ved at IDÉ-gruppen ble innfusjonert i FSN. Variert engasjement I dag har FSN et stort og variert engasjement. De viktigste er arbeidet med reguler ing av nettvir ksomheten, nettar iffer og sikker het/beredskap. Men i det siste har organisasjonen også engasjert seg mye i utbygging av bredbånd, toveiskommunikasjon og spesielle nor domr ådepr oblemstillinger. Arbeidsområdene er blitt så omfattende at FSN fra høsten av får en egen fast ansatt daglig leder på heltid.da overtar Knut Lockert fra Statnett. Eilif i Lødingen får en stor avlastning og et noe roligere liv, men fortsatt vil han nok holde et godt øye med sitt hjertebarn, som vokste ut fra Nordland og spredte seg over det ganske land med hjertet i distriktene. Bjarne Langset

13 NæringsRapport Nr

14 14 OFFSHORE Bygger to nye stand-by-fartøyer ved russisk verft: Torghatten TS satser offshore Neste sommer vil et topp moderne standby beredskapsfartøy bli levert fra et russisk verft til selskapet KS North Sea Safety; med kontoradresse Brønnøysund. Det innebærer at en ny æra innledes for særs tradisjonsrike Torghatten Trafikk selskap ASA som nå også satser sterkt innen offshorevirksomhet. Sterkt maritimt miljø Store sjøarealer God havne infrastruktur med dyp isfri havn Åpen seilingsled Ship to ship operasjoner Kystnær arktisk oljevernberedskap CRM, oljespillsimulator Nordkapp kommune FAGTRYKK IDÉ AS - ALTA Ny offshoresatsing: Anført av administrerende direktør Brynjar Forbergskog i Torghatten Trafikkselskap ASA satser nå det tradisjonsrike Brønnøysund selskapet også på offshorevirksomhet. Neste år leveres to nye moderne stand-by-fartøyer til Brønnøysund, og dersom markedet viser seg å være bra, så vil TTS, i samarbeid med Simon Møkster Shipping, få bygd flere båter. Torghatten Trafikkselskap ASA eier 50 prosent av aksjene i KS North Sea Safety, mens Simon Møkster Shipping AS i Stavanger eier de resterende 50 prosent. Brønnøysund-selskapet har også 30 prosent av aksjene i selskapet Team Beredskap SPF; et selskap som driver tre supply-båter, og som er registrert på Færøyene. Simon Møkster Shipping har 50 prosent av aksjene i dette selskapet. -Nordnorsk kompetanse -Vi har i de to siste årene innledet nært samarbeid med Simon Møkster Shipping AS som har solid erfaring med bygging og drift av supplybåter og stand-by-fartøyer som har operert i Nordsjøen. Vi akter nå; som et selskap med lang er far ing innen shipping i nord og med den spesielle kompetanse som det gir, å ta del i den utviklingen som skjer i nor d- omr ådene innen olje og gass, påpeker admini - str er ende dir ektør Br ynjar For ber gskog i Tor hatten Trafikk selskap ASA. Russisk verft Ved det russiske verftet Yaroslavsky Ship Building ved Volga, noen få mil fra Moskva, har KS North Sea Safety to beredskapsfartøyer av type IMT-955 under bygging. Båtene har en lengde på 55,2 meter og en bredde på 12,7 meter. Den første båten leveres til Brønnøysund neste sommer, mens den andre leveres senere i Torghatten TS AS Det er et særs tradisjonsrikt nordnorsk selskap som nå også satser innen offshore-virksomhet i nord. I 1878 ble Dampskibet Torghatten Aktieselskab stiftet. I 1917 ble hovedkontoret for selskapet flyttet fra Kvaløen til Brønnøysund. I 1926 gikk man over fra damp til motor, og i 1930 hadde selskapet de første bussene på veien. Første ferje drevet i regi av selskapet kom i I dag driver selskapet sju hurtigbåtruter med 12 båter. Brønnøysund-selskapet er et av landets største buss-selskaper, med 100 prosents eierskap i Norgesbuss, Trønder Bilene og TTS ASA. Selskapet driver 16 ferger, fordelt på 11 samband. Konsernet har også investeringer i reisebyråer, verksteder, eiendom, investeringsselskaper og vaktselskap. Omsetningen i konsernet har økt meget sterkt i løpet av de siste ti årene. Mens omsetningen i 1998 var på vel 600 millioner kroner, så var omsetningen i fjor på vel 1,9 milliarder kroner. Drifts - overskuddet i fjor var på 123 millioner kroner, mens egenkapitalen i konsernet var på 730 millioner kroner. - Høy kvalitet -Gjennomsnittsalderen på norske stand-by-fartøyer er i dag meget høy. Vi bygger topp moderne båter ; både med hensyn til bekvemmelighet og alt av teknisk utstyr båter som vi tr or vil vær e attr aktive for oljeselskapene. Vi har selvsagt vært i kontakt med selskapene, og fått positive tilbakemeldinger. Vi akter ikke å påberope oss kontrakter fordi vi er et nordnorsk selskap. Men når vi leverer høy kvalitet på alle nivåer, så bør det jo ikke være noen ulempe at vi er nordnorske; ut fra de politiske signaler som er gitt om at olje og gassaktivitet i nord også bør medføre positive r ingvir kninger for lokalsamfunnene nor dpå, sier Br ynjar For bergskog. Noen eksakt investeringssum for de nye farøyene vil han ikke ut med, men han sier at det er snakk om investeringer for flere hundre millioner kroner. Fire nye fartøyer KS North Sea Safety har opsjon på bygging av ytterligere fire nye supplyskip ved det russiske verftet. - Eventuell bygging av disse avhenger selvsagt av den respons vi får i markedet, men jeg er ganske sikker på at økt offshore-aktivitet vil bli en realitet også for vårt selskap i tiden som kommer, sier Forbergskog. Tankskip De siste årene har Torghatten Trafikkselskap også engasjert seg i tankskipfrakt. Man eier 50 prosent av aksjene i et selskap som siden 2004 har drevet en råoljetaker på 105, 4 dvt som går i oljefrakt i Japan. I fjor ble produkttankeren Torm Marina på 110 dvt levert fra verftet. I selskapet som driver denne båten eier Torghatten Trafikkselskap ASA 50 prosent av aksjene, mens det danske Dampskibselskapet Torm eier de resterende 50 prosent. Geir Johansen 14 - NæringsRapport Nr

15 SMÅKRAFT 15 Småkraft som svarteper Av Bjørn Lauritzen, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftpotensialet i Nord-Norge er stort, og det er særlig Nordland som har store småkraftressurser. I følge Norges Vassdrags- og energidirektorat, NVE, er småkraftpotensialet i Nordland alene på hele 4 TWh. Dermed er det kun Sogn og Fjordane som har et høyere potensial fylkesvis, med drøyt 5 TWh. Også Troms har et betydelig småkraftpotensial med om lag 2 TWh (potensialet er beregnet med maks 3 kr/kwh investeringskostnad). Til sammenligning er hele den norske årsproduksjonen i et normalår på om lag 120 TWh. Det er imidlertid flere barrierer som må overvinnes for å utløse dette potensialet. Og det er også et spørsmål om hvem som skal få lov til å bygge ut ressursene. Mangel på nett Mangel på nett eller nett der kapasiteten er sprengt er den største flaskehalsen for å utløse ny produksjon i dag. Årsakene er fler e, men nettselskaper over hele landet ble nok tatt på senga av småkr aftboomen som kom for fullt i 2004, og som bare øker på for tsatt. Imidlertid har nettselskapene nå vært klar over situasjonen i noen år. Situasjonen er også ganske fastlåst noe som skyldes energilovens bestemmelser. Det er slik at alle har rett til å knytte seg opp på nettet dersom det er ledig kapasitet. Mange steder er det jo ikke det, og da må siste ankomne småkr aftprodusent selv bygge ut ny kapasitet. Nettselskapene har ingen plikt til å bygge ut ny kapasitet. Småkraftforeninga Situasjonen er fastlåst, og det pågår mange steder i realiteten et svarteperspill, som ender med at alle sitter på gjerdet og venter på hver andre. Småkraftforeninga har utviklet en ny modell for fordeling av nettkostnadene, og som vil bli presentert Olje- og energiministeren med det første. Kort oppsummert går vår modell ut på å etablere en sentr alnettsor dning der hele landet er med på å ta kostnadene. I tillegg skal Energifondet (Enova) nyttes til å for skuttere småkr aftpr odusentenes anleggsbidrag. NVEs konsesjonskø NVEs konsessjonskø skiller ikke mellom fylkene, og situasjonen er den samme for en søknad fra Vestlandet som fra Nord-Norge. Med over 400 søknader i kø, og en saksbehandlingskapasitet på om lag 70 saker i året (2007), sier det seg selv at det vil ta tid å få sin søknad behandlet. Avgått Olje- og Småkraftforeninga er Norges største interesseorganisasjon innen energibransjen med om lag 620 kraftverk/planlagte mikro-, mini- eller småkraftverk som medlemmer over hele landet. Småkraftforeninga arbeider for å ivareta småskala vannkraftprodusenters interesser ved å bedrive en aktiv næringspolitikk. I tillegg til å bedrive næringspolitikk tilbyr foreninga en rekke medlemsfordeler: 10% rabatt på forsikring av kraftverk gjennom Gjensidige. En av markedets beste kraftomsetningsavtale gjennom NEAS. Omsetning av grønne verdier gjennom Greenstream Network. Gratis/rabatterte juridiske tjenester. Rabattert adgang til Norges største småkraftmesse/ seminar (18. og 19. mars 2009, Ålesund) og kommende småkraftverksmesser. Avtaleverk. Kurs. Småkraft-Nytt Norges eneste rene bransjeblad for småkraftprodusenter. Rådgivning/veiledning. Nordnorsk småkraftekspert: Øyvind Brattland leder Minikraft på Storforshei i Mo i Rana. Ideologien er at eiendomsrett og verdiskaping skal forbli på lokale hender. energiminister Åslaug Haga tok grep og hun varslet i Revidert nasjonalbudsjett at NVEs konsesjonsavdeling vil bli styrket med 10 nye stillinger. Haga ville også bevilge ytterligere midler i neste års statsbudsjett. Mangel på støtteordninger Norge står, som et av ytterst få land i Europa, uten støtteordninger for ny fornybar kraftproduksjon. Dette til tross for at vi ble lovet en sertifikatordning allerede i 2003 av daværende Olje- og energiminister Einar Stensnes. Mangelen på støtteor dninger i kombinasjon med lave kr aftpr iser de siste årene (hvis en ser bor t fr a vinteren 2003 og 2006) og sterkt økte byggekostnader, gjør at mange småkr aftprosjekter ikke blir realisert men ligger på vent. Småkraftforeninga mener at vi må få en norsk sertifikatordning gjeldende fra og at Hagas ønske om en felles sertifikatordning med Sverige dessverre er et tidsmessig blindspor. Svenskene avventer diskusjonen med Norge fordi de vil se hvordan implementeringen av EUs siste fornybart direktiv går. Trolig vil ikke dette direktivet bli implementer t før i 2012 og så lenge kan ikke småkraftnæringen vente på sertifikater som altså ble lovet så lenge siden som i Hvem bør bygge ut småkraften? Kampen om småkraftressursene hardner til. De store energikonsernene fikk et skudd for baugen i 2001 da statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale satte en stopper for nye magasinprosjekter. Nå skal det sies at det uansett ikke var så mange store prosjekter igjen å bygge ut. De som er igjen er stort sett vernet (vi har vernet om lag 45 TWh). Dermed er den politisk aksepter te småkraften det eneste som kan bygges ut fremover, og det har gjor t at de store energikonsernene prøver å tilegne seg småkraftfall på ulike måter. Vi fikk Hemnes-saken for noen år siden hvor Statkraft klarte å tilegne seg et fall hvor det fantes et grunneralternativ som var minst like bra som Statkraft sine planer. Den samme historien kan dessverre gjenta seg på Vestlandet hvor Lyse Energi (Rogaland) ønsker å utnytte et vassdrag som innebærer at grunneiernes egne planer ikke vil la seg gjennomføre. Når du som fallrettighetseier skal vurdere utbygging av et fall, kan du velge mellom å bygge det ut selv eller å leie ut fallet. Hva du velger avhenger av en rekke faktorer så som egen kompetanse og interesse. Utbyggingsselskapene kan være rene underbruk av store energikonsern, for eksempel Småkraft AS som eies av statkraftalliansen, eller en rekke private aktører som Fjellkraft AS og Norsk Grønnkraft AS for å nevne de to største. Utbyggingsselskapene tilbyr ulike løsninger for hvordan driftsselskapets eierstruktur kan se ut. Småkraft AS modellen er slik at de ønsker å eie kraftverket 100% og kun tilby fall-leie til grunneierne. Andre utbyggingsselskaper vil eie driftsselskapet sammen med grunneierne. Å inngå et par tnerskap med et utbyggingsselskap kan som nevnt være fornuftig for dem som av en eller annen grunn ikke ønsker å bygge ut fallet selv. Alternativet til å leie ut fallet helt eller delvis, er å bygge det ut selv. Det vil alltid gi den største avkastningen. På Vestlandet finnes det etter hvert mange eksempler på kraftverk som er 100% eiet av grunneierne, gjerne naboer. I Nor d-norge der imot er situasjonen en annen. Her er det relativt få som har bygget ut egne fall, og mange har leid ut fallet til et utbyggingsselskap. Så kan en spørre seg hvorfor det er så få fallrettighetseiere som har bygget egne småkraftverk i Nord-Norge. Trolig er hovedforklaringen mangel på kompetanse hos grunneierne. Småkraft - utbygging er teknisk avansert og komplisert, og mange fallrettighetseiere har jo naturlig nok ikke en slik elektroteknisk eller hydrologisk bakgrunn, i forhold til utbyggings selskapene som tilbyr en nøkkelferdig og risikofri løsning. Dette i kombinasjon med up front betaling gjør at mange i Nord-Norge har valgt å leie bort fallet sitt, og som dermed går glipp av en stor del av verdiskapningen. Småkraftforeninga har tatt tak i problemet med en generell lav kompetanse blant fall - rettighetseierne og har utviklet kurset: Fra grunneier til e-verkssjef lokal verdiskapning og ressurs utnyttelse. Mer om informasjon om kurset finnes på Småkraftforeningas hjemmeside: Troms Offshore har gjennom mer enn 25 år opparbeidet gode maritime tradisjoner og et godt renomè nasjonal og internasjonalt. Selskapet har sitt hovedkontor i Tromsø og er engasjert i offshorevirksomhet over hele verden. Hovedgrunnlaget for vår drift er basert på HMS og Kvalitetssikring og selskapet er sertifisert etter ISM koden, samt ISO 9001:2000. Inkludert våre tre nybygg er Troms Offshore ansvarlig for driften av 20 skip innen ankerhåndtering, plattform supply, spesialskip og forskning. Postboks 6155, 9291 Tromsø Telefon: (+47) , NæringsRapport Nr

16 16 SAMSPILL MED RUSSLAND Dmytro Yakovenko ved Nordområdesenteret for næringslivet i Bodø: Dører er åpnet - Det er av største viktighet at man nyttiggjør seg de erfaringer som norske bedrifter og institusjoner allerede har gjort, når det gjelder samarbeid med Russland. Svært mye positivt har nemlig skjedd de siste årene og det åpner opp viktige dører for norske bedrifter som vil bli leverandører til russisk utbygging innen olje og gass. Dette sier Dmytro Yakovenko, som er ansatt som prosjektleder/rådgiver ved Nordområde-senteret for næringslivet ved Høgskolen i Bodø. Senteret ble formelt åpnet 15. mars i fjor. Yakovenko, som er fra Ukraina, kom til Bodø for fem år siden. Han har Bachelor grad i internasjonalisering fra universitet i Kiev og Master i Bedrifts-økonomi fra Høgskolen i Bodø. Leverandørkonferanse 29. april i år sto senteret som arrangør av en egen leverandørkonferanse, i nært samarbeid med Petro Arctic. Dmytro Yakovenko hadde koordineringsansvaret for konferansen. - Konfer ansen ble en stor suksess. Vi hadde over 60 bedr ifter og institusjoner som deltaker e, og til sammen deltok rundt 130 personer. Vi vil også arrangere leverandørkonferanse i 2009, og legger opp til at dette skal bli et årlig arrangement, sier Yakovenko. - Ikke bare et gassfelt Flere russiske bedriftsledere deltok på konferansen. De fortalte om russiske forhold, og om hva som er viktig for å kunne bli leverandører til de store utbyggingene i Russland. Det er viktig å vite at utbyggingen av Shtokman ikke kun dreier seg om utbygging av selve gassfeltet. LNG-anlegget skal plasseres i et lite fiskevær som ligger langt fra etablert infrastruktur. Det blir nødvendig å bygge veier, bruer, helt nye rørledninger og annet. Alt tyder på at russerne vil ha behov for vestlig kompetanse over et vidt spekter. Her kan også mange norske bedrifter komme inn, påpeker Yakovenko. Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge FORHANDLERE: Tromsø: Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf ToolsTromsø Industrivarer AS Tlf Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Tlf Tools Hanssen Maskinforr. AS Tlf Harstad: Industributikken AS Tlf Svolvær: Axel Jacobsen Tlf Bodø: Norvag A/S Tlf Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf SAMARBEIDSPARTNERE: Kirkenes: Tools Byens Byggsenter AS Tlf Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf SERVICETEKNIKERE: Tromsø: Vidar Jensen Mob: Narvik: Kjell Arne Berge Mob: Lars Erik Berge Mob: Mo i Rana: Kåre Rødfjell Mob: Dører er åpnet: Dmytro Yakovenko som er prosjektleder/rådgiver ved Nordområdesenteret for næringslivet i Bodø påpeker at mange viktige dører for økt næringssamarbeid mellom Norge og Russland er blitt åpnet de siste årene. Det gjør det enklere for andre norske bedrifter som vil inngå samarbeid med russerne. - Mye er gjort Dmytro Yakovenko viser til at norske bedrifter som vil bli leverandører slett ikke stiller med blanke ark i dag. De siste årene har det skjedd svært mye positivt med hensyn til næringssamarbeid mellom Norge og Russland. Mange norske bedrifter er allerede etablert i Murmansk. Man har en egen næringsforening der, Norwegian Business Association, som kan bistå nye bedrifter som vil inn i samarbeid med russerne. Gjennom selskapet Norum er det bygd opp betydelige egenkapitalfond i Russland. Høgskolen i Bodø har 17 år s er far ing med utdanningssamar beid med r ussiske universiteter og dette er erfaringer som også næringslivet kan nyttiggjøre seg, påpeker Dmytro Yakovenko. - Aktiv støttespiller - Alt dette viser at en del norske bedrifter allerede har tilegnet seg viktige kunnskaper om russiske forhold, og de har vist at det meget vel går an å samarbeide konstruktivt med russerne. Dette åpner dører for at også andre bedrifter fra hele landet skal kunne ta del i de store utbyggingene som vil komme i Russland. Vår siste leverandørkonferanse viste at interessen for å delta blant norske bedrifter er meget stor. Ved Nordområdesenteret for næringslivet vil vi fortsette arbeidet med å være en aktiv nasjonal støttespiller for norsk næringsliv. Og vi oppfordrer folk innen næringslivet om å ta kontakt med oss fordi vi har en god del å bidra med, sier Dmytro Yakovenko. Kontakt info: Geir Johansen Kontaktinformasjon Nordområdesenteret for næringslivet et nettverkssenter for næringsliv med fokus på Nord-områdene og Russland Web: E-post: Tlf: Faks: Adresse: Nordområdesenteret for næringslivet, Handelshøgskolen i Bodø, 8049 Bodø Atlas Copco Kompressorteknikk AS NæringsRapport Nr

17 MEKANISK INDUSTRI 17 Natech NSV AS leverer stadig mer til offshore- og forsvarsindustrien: Tone leder offensiv satsing Etter at Narvik Sentralverksted AS kjøpte opp konkursboet, og startet opp på ny frisk med bedriften Natech NSV AS så har utviklingen vært meget god. Leveranser til offshoreindustrien og til forsvarsindustrien har sørget for jevn omsetningsøkning. Innen fem år har vi som mål å nå ei omsetning på 150 millioner kroner, sier Tone Lindberg; som siden i april i år har vært administrerende direktør for Narvik-bedriften. Tone Lindberg styrer en bedrift med særs sterke tradisjoner og lang opparbeidet kompetanse innen maskinering og elektronikk; da bedriften har røtter tilbake til Kongsberg Våpenfabrikks etablering i Narvik i Tone Lindberg har selv ti års fartstid innen Natech. Før hun overtok som daglig leder var hun markedssjef for bedriften. Ny start Våren 2005 gikk daværende Natech; eid av Narvik Sparebank, Sparebanken Nord-Norge, OVDS og flere mindre lokale aksjonærer, konkurs. Det positive var at bostyret tillot at produksjonen fikk fortsette i påvente av nytt eierskap. Det ble kun et opphold i tre uker om sommeren, tilsvarende en sommer fer ie. I juli over tok Narvik Sentr alver ksted AS konkursboet, og Natech NSV AS kunne legge et helt nytt løp. Det ble et helt annet driv innen bedriften da vi fikk eiere som var fast bestemt på å satse, påpeker Tone Lindberg. Ny direktør: Tone Lindberg har siden 1. april i år vært administrerende direktør for Narvik-bedriften Natech NSV AS, og hun har ambisjoner om sterk vekst i maskinerings- og teknologiselskapet i årene som kommer. Målet er ei omsetning på 150 millioner kroner innen fem år. Ny satsing Den første tiden ble brukt til å foreta betydelige ny-investeringer. 30 millioner ble brukt for å kjøpe og pusse opp SIVA-bygget, hvor man har produksjonslokaler. Det ble investert for rundt 45 millioner kroner i nye maskiner og øvrig produksjonsutstyr, og rundt tre millioner kroner ble brukt til kompetanseheving. Det ble overskudd på dr ift både i 2006 og 2007, og i år budsjetterer man med en omsetning på rundt 55 millioner kroner ei økning på vel 15 millioner kroner i for hold til fjor året. Mer til offshore De siste årene har leveranse av maskinering og elektronikk til offshore-industrien blitt stadig viktigere, og i fjor utgjorde slike leveranser rundt 60 prosent av den samlede omsetningen. Samtidig har man oppnådd økte leveranser til forsvarsindustrien, og Tone Lindberg regner med at 2008 vil innebære omtrent lik andel av leveranser til forsvars- og til offshore-indsutrien. Vi er opptatt av å ha en fin balanse mellom disse to store markedene, slik at vi legger opp til en 60/40 for delingsnøkkel mellom disse i tiden som kommer, sier Tone Lindberg. Når det gjelder offshore-industrien, så har Natech NSV kontrakter for levering av maskinerte deler og egenutviklede elektronikkløsninger til store leverandører av produksjonsutstyr til oljeindustrien, som FMC Kongsberg; tidligere Kongsberg Offshore AS, samt Bennex, med hovedkontor i Bergen, og andre. Man leverer også til Narvik-bedriften Extreme Invent, som har spesialisert seg på verktøy og testutstyr for oljebrønner. Kabler til Saab Saab-konsernet har den siste tiden engasjert seg i nordområdesatsingen, og inngått flere samarbeidsavtaler med nordnorske bedrifter. Natech er en av bedriftene som har lengst erfaring med samarbeid med storkonsernet, noe som blant annet har resultert i konkrete avtaler om levering av deler til jagerfly, samt samarbeid om mekanisk arbeid i Stockholm og Jönkøping. I samarbeid med Saab vil bedriften i løpet av dette året komme i gang med produksjon av spesialkabler til jagerfly i Narvik en produksjon som Tone Lindberg regner med vil kunne sysselsette personer. Læring med lønn Natech NSV har også innført et eget opplæringsprogram for maskinoperatører: Personer som tidligere har tatt grunnkurs i mekaniske fag og avsluttet skolen eller valgt andre fagretninger, får opplæring innen faget med lønn i regi av bedriften samtidig som de følger undervisning på Natechs egen skole. Natech har ansatt to faglærere og en IKT lærer som er faglig ansvarlig for skoletilbudet. En ordning som har vist seg meget positiv, og som også skal videreføres neste år, sier Tone Lindberg. Ambisjon Hun sier seg godt fornøyd med utviklingen innen bedriften siden ny oppstart i Da hadde vi en ambisjon om å bli en av de ledende industribedriftene innen vårt område i Nord-Norge. Det så vi fort at vi var. Vår lange internasjonale erfaring med leveranser til forsvarsindustrien, samt vårt gode samarbeid med Saab, gjør at vi nå har som ambisjon å bli en av Nordens beste industribedrifter innen maskinering og elektronikk, Natech NSV AS I 1977 etablerte Kongsberg Våpenfabrikk avdeling i Narvik, og dette ble starten for utvikling av et maskinerings- og elektronikkmiljø rettet mot industrien. Fra 1987 til 1995 overtok Norsk Forsvars-teknologi bedriften, og drev den som ei egen Narvik-avdeling. Dette opphørte, og fra 1995 til 1997 ble bedriften som da het Narvik Technology drevet med Narvik kommune som eier. I perioden fra 1997 til 1999 kom også Narvik Sparebank og Ankenes Sparebank, samt daværende SND inn på eiersiden. I 1999 skiftet bedriften navn til Natech AS, og med de to sparebankene, kommunen, Innovasjon Norge og daværende OVDS som eiere ble bedriften drevet fram til konkurs våren Narvik Sentralverksted kjøpte opp samtlige aksjer i juli 2005, og startet opp Natech NSV AS. Dag Zachariassen og Trond Olsen har hver 50 prosent av aksjene i bilfirmaet Narvik Sentralverksted AS. Trond Olsen er også styreleder i Natech NSV AS. Nøkkeltall for Natech NSV AS Dr.innt.r: 39,6 31,5 Dr.kostn. 35,8 29,4 Driftsres. 3,77 2,09 Årsres. 3,77 2,09 Sum eiend. 10,7 8,3 Sum EK 9,9 6,1 Sum gjeld 36, 23,0 Tall i millioner kr. sier hun. På sikt er målet å nå en omsetning på 150 millioner kroner innen fem år. Nordområdesatsing Tone Lindberg mener at regjeringens erklærte nordområdesatsing har hatt stor positiv betydning for næringslivet i landsdelen: - Den har før t til at nær ingslivet i Nord-Norge er blitt langt mer synlig; vi har fått mulighet til å vise fram de mange kvaliteter vi har. Dette har resulter t i endrede holdninger til nær ingslivet i landsdelen blant folk sørpå. Det er da også på høy tid at vi får mulighet til å vise hva vi egentlig kan her oppe! sier Tone Lindberg. Geir Johansen Petroleumsindustrien vokser i nord Vår oppgave er å få næringslivet til å vokse med NæringsRapport Nr

18 18 SAMSPILL FOR UTVIKLING For posisjonering mot olje og gass: Midt-Troms-bedrifter i kompaniskap Fire bedrifter fra Midt-Troms har valgt å inngå i et klyngesamarbeid med henblikk på å oppnå framtidige kontrakter med arbeid for olje- og gassindustrien i nord. Bedriftene vil også inngå samarbeid med Vestlandsbedrifter med offshore-erfaring. Samlet står vi langt sterkere, fastslår daglig leder for elektro-bedriften Kolbjørn Olsen AS på Bardufoss, Ingvard Brekke. Samarbeid i Midt-Troms: Fire bedrifter i Midt-Troms har valgt å inngå samarbeid for å stå bedre rustet for å ta oppdrag for olje- og gassindustrien i nord. Gjennom samarbeid kan vi tilby mer helhetlige tekniske løsninger, sier daglig leder for Kolbjørn Olsen AS, Ingvart Brekke. Hans bedrift er en av fire bedrifter som har valgt å inngå i klyngesamarbeid. De øvrige bedriftene er Klimaservice AS i Bardu, Bardufoss Rør AS, samt Midt-Troms Kjøles - ervice AS på Finnsnes. De fire bedriftene deltar i det to-årige prosjektet Strategisk nettverksprogram for leverandørindustrien i Nord- Norge og på Vestlandet (Omtalt i egen artikkel i dette nummer av Næringsrapport, side 19). - Helhetlig løsning -Ingen av de fire bedriftene i Midt- Troms har tidligere hatt arbeidsoppdrag av større omfang mot olje og gass. Vi har derimot samarbeidet i andre industriprosjekter hvor vi har fått antatt anbud. Gjennom å inngå i klyngesamarbeid, så kan vi tilby en mer helhetlig løsning for tekniske tjenester; nemlig både innen elektro, innen rør, ventilasjon og innen kjøleanlegg, påpeker Ingvard Brekke. - Små bedrifter -Olje og gassindustrien framstår som stadig mer interessant også for oss; etter hvert som det ser ut til at det vil bli økende aktivitet innen segmentet i Nord-Norge. I landsdelen er det mange små bedrifter, som dekker hver sine fagfelt. Vi har tro på at nærmere samarbeid bedr iftene imellom vil gjøre oss langt bedre rustet til framtidige oppdrag innen olje og gass, sier Brekke. Samarbeid med Vestlandet Brekke opplyser at man har hatt noen møter bedriftene imellom. Vi kjenner jo godt til hverandre fra før. Nå ser vi fram til å delta i prosjektet som forhåpentlig vil skaffe oss samarbeidspartnere fra Vestlandet med erfaring fra olje og gassindustrien. Dette er noe de fleste bedrifter i Nord-Norge mangler, og gjennom samarbeid med Vestlands-bedrifter kan vi få tilført verdifull kompetanse, sier han. Første fase Brekke understreker at man er inne i en aller første fase av en prosess, og at man ennå ikke har diskutert et eventuelt mer formalisert samarbeid de fire Midt-Troms-bedriftene imellom. Dette kan bli en aktualitet på sikt, men i første omgang velger vi å inngå i klyngesamarbeid i forbindelse med det prosjektet vil nå skal delta i, sier han. Geir Johansen 18 - NæringsRapport Nr

19 17 nordnorske bedrifter deltar i to-årig prosjekt: Samarbeid mellom nord og vest NETTVERK FOR PARTNERSKAP 19 Statistikk viser at det i Rogaland fins rundt 700 bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeog gassindustrien. I Hordaland fins det rundt 500 slike bedrifter. I hele Nord-Norge er det rundt 80 bedrifter som står for slike leveranser. Nå skal et to-årig prosjekt for økt samarbeid mellom bedrifter fra Vestlandet og nordnorske bedrifter sørge for å styrke landsdelens leverandørindustri. Prosjektet, som kom i gang i februar, har tittelen Strategisk nettverksprogram for leverandørindustrien i Nord-Norge og på Vestlandet. Prosjektet skal motivere til økt samarbeid mellom nordnorske bedrifter og bedrifter på Vestlandet. Kontaktforum for olje og gass, fylkeskommunene i Finnmark, Troms, Rogaland og Hordaland, samt Innovasjon Norge står bak prosjektet. Olga Goldfain i Bedriftskompetanse AS er prosjektleder. - Stor interesse Hun er meget fornøyd med responsen fra næringslivet. Det har vær t stor interesse for å delta i prosjektet. 10 bedr ifter fra Troms og sju fra Finnmark er med. I løpet av tidlig høst vil vi avklare hvilke bedr ifter fr a Vestlandet som skal med, og dette vil være klart i september /oktober. Spesielt gledelig er det at nor dnor ske bedr ifter har valgt å bli med i konstellasjoner eller klynger. I Midt- Troms er det fem bedr ifter i en klynge, mens tre bedr ifter fra Furuflaten også har gått sammen i en klynge, sier Olga Goldfain. Gjensidig nytte Hun viser til at det ligger i egeninteressen til bedrifter både fra Vestlandet og fra Nord-Norge å inngå samarbeid. Bedr ifter på Vestlandet mangler fotfeste i Nor d-nor ge, og man mangler kompetanse på viktige områder, som ar ktisk klima. Nor dnor ske bedr ifter mangler kunnskaper om, og erfaring med, olje og gassindustr ien. Samar beid mellom bedr iftene kan være nøkkelen som gjør dem sterkere rustet til å bli lever andører for fr amtidige utbyggings prosjekter og dr iftsoppdr ag for olje- og gassindustrien i nordområdene, påpeker Olga Goldfain. - Nye muligheter Programmet strekker seg over to år, med flere samlinger. Samarbeid mellom vest og nord: Olga Goldfain (bildet) leder, på vegne av Bedriftskompetanse AS, et prosjekt som skal styrke samarbeid mellom leverandørbedrifter i Nord-Norge og på Vestlandet. Det har vært stor interesse blant bedrifter i Finnmark og Troms for å delta i prosjektet, fastslår hun. Bedriftene får rådgivning og oppfølging av regionale rådgivere innen hvert av fylkene som deltar i prosjektet. I prosjektbeskrivelsen vises det til at man anslår at rundt 25 prosent av verdens uoppdagede olje- og gassressurser befinner seg i Arktis/Barentshavet og at dette åpner helt nye mulig - heter for leverandørindustren, og for de områdene hvor aktivi teten kommer i årene framover. - Prosjektet vil bidra til å styrke bedrifter både i Nord-Norge og på Vestlandet, og det er selvsagt et mål å få langt flere nordnorske bedrifter til å bli leverandører i området som de ligger nærmest opp til. Vi har altså kommet konstruktivt i gang, og jeg ser fram til å lede prosjektet videre framover, sier Olga Goldfain. Geir Johansen Tenk deg en partner som tar personlig ansvar for pengene dine KrediNor er ingen fjern forbindelse du aldri hører fra. Vi tilstreber optimal løsningsgrad på inkassosakene dine og gir deg ON LINE innsyn i vår saksbehandling. Du får hele tiden oversikt over andel løste saker og hva dette betyr av penger på konto. KrediNor Oslo Postboks 782 Sentrum Oslo Tlf.: Fax: e-post: KrediNor Tromsø Tlf: e-post: KrediNor Bodø Tlf: e-post: KrediNor Narvik Tlf: e-post: KrediNor Harstad Tlf: e-post: INKASSO FAKTURASERVICE OVERVÅKING ADVOKATBISTAND KURS NETTKONTOR NæringsRapport Nr

20 20 MIRAS I MO Flere bedrifter slått sammen til Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS: Merete leder Miras oljesatsing En unik flerfaglighet i nordnorsk sammenheng, 60 års bransjeerfaring, samt en entusiastisk og faglig dyktig arbeidsstokk. Dette er kvaliteter som skal sikre det nye selskapet Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS mange nye arbeidsoppdrag også for olje- og gassindustrien, mener adm.dir direktør Merete Karlsen. Det nye selskapet Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS er et klart uttrykk for at Miras-konsernet nå også vil satse sterkt på å ta del innen det som skjer innen olje og gass i nord. Selskapene som ble slått sammen ved årsskiftet er Miras Elektro, Miras Industrirør, Miras Industriservice, samt vedlikeholdsavdelingen til Miras Multimaskin. - Flerfaglighet -Sammenslåingen fører til at vi får en bedrift med unik flerfaglighet i nordnorsk sammenheng. Dette medfører igjen at vi kan synliggjøre oss med atskillig større styrke overfor oljeselskaper og oljeindustri. Arbeid innen olje og gass er preget av en helt annen form for langsiktighet enn hva som er tilfelle innenfor våre tradisjonelle markeder, som har vært prosessindustri og kraftindustri, påpeker Merete Karlsen. Hun understreker at arbeid innen disse markedene vil fortsette som før; også i regi av det nye selskapet. Kvinnelig leder Merete Karlsen (38) skal som en av ytterst få kvinnelige industriledere i landsdelen lede det nye selskapet. Ja, jeg stiller på møter hvor det omtrent bare er menn, og det synes jeg er litt trist. Jeg synes selv at det var på tide at det for før ste gang ble en kvinnelig administrerende direktør innen Mo Industr ipark. I det rekrutteringsarbeidet som vi nå skal i gang med vil jeg legge vekt på at bedriften skal framstå som like attraktiv for kvinner som for menn, sier Merete Karlsen. Leder Miras oljesatsing: Merete Karlsen skal lede Miras-konsernets satsing på å få inngått vedlikeholdskontrakter for olje- og gassindustrien gjennom det nye selskapet Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS. - Stor slagkraft Hun mener at selskapet har stor slagkraft for å kunne bli en viktig aktør på vedlikeholdssiden innen olje og gass i nord. Vi har god og konstruktiv kontakt med oljeselskaper og oljeindustri. Både fra politisk hold og fra oljeselskapenes side er det blitt framholdt at aktivitet i nord også skal skape regionale ringvirkninger. Vi mener vi innehar de kvaliteter som skal til for å ta på oss vedlikeholdsoppdrag over en bred skala, sier Merete Karlsen. Artig på jobb Hun sier at en viktig del av hennes lederfilosofi består i at folk rett og slett skal ha det artig på jobb. Før hun overtok stillingen som administrerende direktør i Miras Vedlikehold og Modifikasjon var hun leder for Miras Elektro. Jeg har vært leder siden 1999, og jeg har sett hvor viktig det er at alle som arbeider hos oss føler at deres innsats blir sett og verdsatt; at vi er et samlet team, som i nært fellesskap står på med glød og entusiasme. Vi har en stabil og godt fornøyd arbeidsstokk, og dette utgjør etter mitt syn en styrke i seg selv, sier Merete Karlsen. Miras Vedlikehold og Modifi - kasjon sysselsetter rundt 100 personer. For 2008 budsjetterer man med ei omsetning på i underkant av 120 millioner kroner. Grupperingen rundt Geir Nordahl Pedersen, og Ability Holding, Fjell i Hordaland, eier ca 70% av Miras Invest som eier Miraskonsernet. Geir Johansen Lastebiltransport Krantjenester Hjullastertjenester - brøyting, lossing mm. Industrirenovasjon/containerutleie - åpne og lukkede Riggmontering - lossing av båt, transport og montering Forhandler av Aga as - industri- og medisingasser Utleie av lager - ute/inne - varmt/kaldt Utleie av telehendlere, traktor med henger Forhandler for Orica Vi har følgende utstyr: Mobilkraner: 30, 50, 60, 70 og 220 tonns kraner Lastebiler: kran -32/44 og 72 tm m/jibb vekselplan (kroklift) - skap - full sideåpning, frys og lift suge og blåseutstyr utskyvbare plan - lengde & bredde Semitrailere: sidelaster opp til 40 fots konteinere lastebilkran jumbotralle frysesemi Hjullastere: Volvo 90E, 90E, 70D og Case 521D Traktorer: hengere opp til 7m lengde gafler, med grus og snøskuff Telehendlerer/teleskoptrucker: 14,5-21 m gafler sandskuff, snøskuff arbeidsplattform kranarm og med vinsj Vår leverandør av mobilkraner: Vår leverandør av lastebiler: Nordvik Last og Buss A/S DET ER VI SOM KAN INDUSTRIRENOVASJON Vi disponerer ca. 170 containere i ulike dimensjoner og størrelser for utleieformål. Utleien kan være på dag-, måneds-, kvartals eller årsbasis. Vi har fokus på HMS-arbeid, både hos oss selv og våre samarbeidspartnere. Vi er registrert som miljøfyrtårnbedrift Vi er registrert i Achilles database Besøksadresse: Brenneriv. 10 Postadresse: Boks 1040, 9616 Hammerfest Telefon Telefaks nett: h-sjogren.no 20 - NæringsRapport Nr

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS)

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) Kraftkonsernet SKS SKS-konsernet er Nord-Norges største kraftprodusent med 17 kraftstasjoner i Salten-regionen og på Nord-Helgeland.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i hele Nord-Trøndelag og Trondheim

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS Mo Industripark AS Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase Sundsfjord Smolt AS Org. nr. 939 150 234 www.helgelandinvest.no VIRKSOMHETENS ART Helgeland Invest AS er et regionalt investeringsselskap

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Energi Norge, Bodø 27.9.2012 Kristian A. Johansen Vilje til vekst? Ja Nordkraft har vokst kraftig siden midten av 90-årene Har ambisjoner

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene Infrastrukturutfordringer i Nordområdene EBL Vinterkonferansen 2008 Adm.dir. Åge Andresen Disposisjon Litt om Varanger Kraft-konsernet 1. Utgangspunktet Regjeringens Nordområdestrategi Mulighetene 2. Realitetene

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Kort om vårt forretningside Nor Kraftkapital tilbyr rådgivning til aktører

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritim verdiskapning i nord Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritimt Forum Maritimt Forum Nord medlemmer Alstadhaug Havnevesen Hurtigruten ASA Akvaplan-niva AS Høgskolen i Narvik

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Markedsmuligheter Statkraft

Markedsmuligheter Statkraft LeverandørUtvikling til Energisatsing i Nord LUEN Markedsmuligheter Statkraft PROSJEKTEIERE: Markedsmuligheter Statkraft Investeringer omlag 6 mrd kroner 2020 Drift i region nord omlag 3 mrd kroner - 2020

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Resultater 2. kvartal 2002

Resultater 2. kvartal 2002 Resultater 2. kvartal 2002 Presentasjon for analytikere Konsernsjef Rune Bjerke Mandag 19. august 2002 Konsernets resultat 2. kvartal 2002 Forbedringer i driften innen Kraftomsetning: reduserte kostnader,

Detaljer